Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har ikke villet ta stilling til dette, fordi jeg syns hun gjorde en skikkelig dum ting ved å ljuge i starten. Nå er saken den at ved nyttår så risikerer hun å bli kastet ut. Hva som skjer med barna er uvisst. Jeg vil ikke at andre skal gjøre det samme hun gjorde og så skal Norge redde dem, men samtidig så begynner dette å bli veldig vanskelig. Konsekvensen er at to barn blir morløs og hun sitter her i Norge uten disse to barn, som faktisk kan ha en mor.
selvfølgelig var det dumt av henne!! Jeg er helt enig i det, men jeg syns norske myndigheter er smålig og urettferdig og rett og slett grusomt horrible..
Det går virkelig ann å se mellom fingrene og bruke skjønn..
Gi henne heller en slags skrekkelig bot eller noe når hun kommer hjem med ungene.. hehe.. hvis det går..
Hva?
jeg syns de skal tenke på ungene vel, og la henne få lov å adoptere dem og reise hjem. Å være barnehjemsbarn i india er jo ikke akkurat noe bra alternativ for dem..
Om det skal lempes på disse reglene, hvorfor finnes det regler da? Bare slik at hvem som helst som er uenige med reglene skal finne på dumme ting og be staten fikse reglene slik at de passer min situasjon bedre?
Problemet er jo at hvis man ser gjennom fingrene her så får man plutselig et smutthull for andre.... Eller noe i den duren. (Men det er jo helt tragisk for både ungene og mamman.)
Ta får vi vel ta med hjem de 2.300 barna på indiske barnehjem som nordmenn på ferie har fått følelser for. (Er klar over at hun er veldig knyttet til barna, men det kan da andre bli også)
Slik jeg ser det er alternativt selvsagt ike barnehjem for disse barna. Er hun så glad i dem som hun sier, så sørger hun selvsagt for å betale for en strålende god fosterfamilie resten av barndommen/ungdomstiden.
jeg har ikke peiling på loven her, men det går vel ann å gjøre et unntak.
La det få konsekvenser for henne når hun kommer hjem da. Bare ikke la de to små uskyldige barna sitte igjen alene uten et eneste menneske..
De har ikke bedt om å bli født.
Nei, man kan ikke gjøre unntak hvis loven ikke sier at man kan gjøre unntak (jeg vet ikke i denne saken hva loven sier). Og dessuten; da må man gjøre unntak nfor andre i samme situasjon også.
Jeg skjønner dette med prinsipper og signaleffekt - men når situasjonen er som den er, er det selvfølgelig ingen tvil om hva som er det beste alternativet av å ha en mor kontra et liv på barnehjem i India.
Hva som er i veien for at hun skal bosette seg i India? Relativt MYE tenker jeg?
Mangel på hele sitt nettverk (noe som er uhørt viktig som enslig forelder), jobbmulighet (og med det livsgrunnlaget for tre personer) samt det grunnleggende behover for frihet til å ta egne store livsvalg som er avgjørende for en god livskvalitet. For å nevne noen,
Hele saken er helt tragisk, men jeg kan ikke skjønne hvordan staten skal kunne gjøre et unntak, uten å samtidig tillate at folk tar seg til rette på denne måten. :sukk: Men helt fryktelig for disse barna og mammaen, helt klart.
jeg syns ikke det akkurat er det samme.
disse barna har blitt laget fordi hun har dummet seg ut. Skal det virkelig gå ut over dem?
Kan ikke norge hente dem hjem da og adoptere dem til noen andre f.eks?
Jeg er kanskje bløthjertet og kunne aldri sittet i stortinget eller noe, men jeg blir helt syk når jeg hører om slike saker.
Man kan ikke fatte vedtak ene og alene basert på føleri. Mht adopsjon finnes det strenge internasjonale konvensjoner som Norge må forholde seg til, så de kan ikke adopteres til Norge og "gis" til noen andre.
Ikke særlig fristende å hoppe etter denne dama, vel, når man har fulgt prosessen sålangt i media? Selv om hun skulle få barna med seg hjem til slutt, så har vl ikke akkurat dette vært noen form for glanset reklamekampanje?
Og hvor mange av bittelille Norges befolkning er i en situasjon hvor man kunne tenkes å gjøre det samme? Vi snakker ikke om et potensielt uhåndterlig skred av saker.
Regler er regler, og dama er dum - men jeg kjenner at to nyfødte barn ikke bør ofres på "regler er regler" alteret. Ihvertfall ikke når man tar høyde for at dette neppe blir den nye trenden uansett utfall av saken.
Norske myndigheter har tilbudt å hjelpe henne med å søke permanent oppholdstillatelse, men det vil hun ikke ha, bare turistvisum, og det utløper altså ved nyttår, hun har søkt forlengelse.
Altså, barnehjem er ikke eneste mulighet, hun kunne velge å bli der, men det vil hun ikke.
Adopsjonslovgivningen er streng, og det skal den være, nettopp for å beskytte mot kjøp og salg av barn. Her har hun forsøkt seg likevel, vel vitende om at hun ikke hadde en millimeter av en eneste lov på sin side, og jeg synes ikke det er rart hun ikke får medhold.
Jeg synes veldig synd på ungene. Ikke så mye på henne, hun har tatt en sjangse, som burde være mot bedre vitende, og løyet for å forsøke å snike seg unna reglene. Joda, jeg føler med henne, men det var hennes valg. Guttene har ikke tatt noe valg, dem har jeg langt mer sympati for.
[quote=Zoë;2576165Hva som er i veien for at hun skal bosette seg i India? Relativt MYE tenker jeg?
Mangel på hele sitt nettverk (noe som er uhørt viktig som enslig forelder), jobbmulighet (og med det livsgrunnlaget for tre personer) samt det grunnleggende behover for frihet til å ta egne store livsvalg som er avgjørende for en god livskvalitet. For å nevne noen,[/quote]
Ja? Og det samme gjelder vel for 97% av de menneskene som allerede bor i India. Uten at vi løfter en finger for å hjelpe noen av dem.
Jeg syntes saken er ille og er i utgangspunktet i mot å gjøre et unntak, men om jeg hadde vært i hennes situasjon så hadde jeg nok kunnet bli desperat nok til å ta livet av både meg selv og barna. Og reise fra barnet mitt hadde jeg aldri klart å gjøre under de omstendighetene.
Så jeg mener hun bør få ta de med seg til Norge nå. Jeg tror det at hun har bodd der nede såpass lenge nå gir en ganske grei singaleffekt på de som ønsker seg barn på denne måten. Det er ikke noe å trakte etter for de aller fleste.
Tja, kanskje ikke et skred av saker, men er det først et vedtak på at det er ok, så kommer absolutt flere til å følge etter, om ikke i hopetall, så i alle fall en håndfull i året. Det er mange barn som fødes av surrogatmødre i diverse land som vokser opp som norske. Forskjellen er at de har en biologisk far som får lov å ta dem med seg hjem. Og i en del land ordnes papirene så det ikke fremkommer noen annen mor heller, for den del, men ellers kan hun adoptere barnet. I dette tilfellet har kvinnen kjøpt egg, kjøpt sæd og leid livmor. Det gjør at hun ikke har noen knytning til disse barna.
Men hun er ikke den eneste i denne situasjonen. godtas det en gang, kommer det helt sikkert flere.
Dog er jeg ikke sikker på at det ikke allerede lever slike barn i landet, som har kommet hit via smutthull ingen oppdaget, papirer "ordnet", påstått født av norsk mor på reise...?
Det er utvilsomt denne dama som har lagd disse barna i den forstand at de hadde ikke eksistert uten at hun hadde satt det hele i gang. Det gjør saken til noe annet enn for alle de andre barnehjemsbarna. I tillegg har hun vært deres mor siden de ble født. Det var utrolig teit av henne å juge og gjøre det på dette viset, men når det nå først har blitt så galt, mener jeg at det rette er å la henne komme hjem med barna sine. Jeg kan heller ikke se for meg at noen skulle ønske å gjøre dette etter henne og er ikke redd for at dette kommer til å bli noe eksempel til etterfølgelse.
Atte hæ? Fordi hun er truendes til å ta livet av seg og barna...?
Jeg har overhodet ingen tro på å belønne folk for å bryte lover og regler med vitende og vilje. Da får man heller finne en annen løsning. Disse barna behøver jo ikke akkurat å bli gatebarn fordi om de ikke vokser opp i Norge heller. Jeg regner med hun kan få hjelp til å finne en god fosterfamilie for dem hvis det å bli der ikke er et alternativ for henne.
Jeg svarte på spørsmålet: "Hvorfor kan hun ikke bo i India".
Jeg tenker det er liten tvil om hva som er det beste alternativet for barna om man sammenligner et potensielt liv med denne damen i India kontra Norge?
Selvfølgelig er det synd på alle arbeidsløse, nettverksløse mennesker i India som ikke har reell frihet til store valg i livene sine. Men det er en helt annen diskusjon. Her er det en spesifikk sak som diskuteres.
Jeg synes absolutt ikke at myndighetene skal gi etter og la hun komme hit med barna. Dette er faktisk kjøp og salg av barn. Hun har ikke vært ærlig og forsøkt å få barna inn til Norge på illegal måte. Det er helt klart en forferdelig situasjon for to uskyldige barn og jeg håper virkelig at de kan få noen gode foreldre.
Jeg klarer ikke å synse om noe som helst i denne saken, jeg blir helt dårlig. Hun har hatt dem i ETT ÅR, da er det virkelig ikke bare å "gi dem bort" til noen andre og reise hjem. Folk her inne er foreldre selv og klarer vel å sette seg litt inn i hvordan det må være å gi fra seg en (i dette tilfellet to) ettåring. Jeg hadde nok blitt værende i India, jeg hadde i hvert fall aldri reist hjem uten barna.
De eneste det er synd på i denne, tvers igjennom tragiske, saken, er to små, uskyldige gutter, som aldri ba om å komme til verden. Jeg håper inderlig at de får et godt hjem hos mennesker som tar vare på dem så de får et godt liv, uansett hvor de ender opp.
Men at det skal gjøres unntak og lages smutthull i lovverket av den grunn, nei. Dama har brutt loven med øynene på vidt gap. Hun trenger ikke belønnes ved at man syns synd på henne og lar henne komme hjem til Norge med barna.
Kynisk og ubarmhjertig, ja - men kanskje noe dama burde tenkt på før hun satte i gang dette sirkuset.
Jeg vet det, jeg syntes bare ikke argumentet om hvor forferdelig der er å bo i India var så godt. Iallfall ikke når man tenker på damen. Barna derimot, har jeg mer sympati med.
Jeg har ikke helt skjønt hva som har skjedd jeg. Trodde det med surrogatopplegg ordnet i utlandet var ganske vanlig i Norge? Hva er forskjellen på det alle de som har fått det til har gjort, og det denne kvinnen har gjort? uopplyst Jeg har fått med meg at hun har jugd på seg et genetisk forhold til barna som ikke eksisterer.
Det at noen mener hun kan bo i India forstår jeg, men de er faktisk ikke Indiske heller i føle India. I følge India er barna Norske, og i følge Norge er de Indiske siden de ikke har norsk mor. Så disse små er vel som statsløse å regne.
Jeg syns faktisk de bør ta barna til Norge, gi denne kvinnen en skikkelig straff, hvilken straff vet jeg ikke da jeg ikke kjenner loven godt nok til å uttale meg om det. Men straffen burde være så streng at dette ikke frister for noen å gjenta.
Et annet alternativ er jo å adoptere bort disse barna, men da syns jeg det skal skje gjennom Norge, jeg syns faktisk vi har ansvar for dem så lenge det er en norsk statsborger som er grunnen til at de faktisk er her på jorden.
Irma: Og der har du forskjellen på det alle de andre har gjort - de har et genetisk forhold til enten egg eller sperm :nemlig:
I dette tilfellet er det ikke hennes egg (ukjent donor), ukjent donorsperm (så hun har ingen far som kan si at barnet er sitt og få ansvar for dem gjennom han), og det er en fremmed kvinne som har båret fram og født barna etter at eggene ble befruktet - og som ikke regnes som deres mor heller (av en eller anne grunn, husker ikke hvorfor).
Så det er ingen som har genetisk "eierskap" over barna, siden alle er ukjente.
Minst av alle henne, som kun har planlagt og betalt for kalaset.
Jeg tror at de som har vært utenlands og skaffet seg surrogatbarn, er biologisk forelder til barnet - slik f.eks. Arve Juritzen er biologisk far til sin datter, men har brukt amerikansk surrogatmor. Ergo kommer man unna loven på det viset - man overtar full omsorg for sitt eget, biologiske barn.
Dama i india er ikke biologisk mor til barna, de er resultat av både donor sperm og egg.
Jeg mener man må ta med i vurderingen at dama kan finne på noe dramatisk. Om jeg hadde satt meg selv i hennes situasjon og ikke så noen fremtid i India, og i tillegg fikk barna tatt fra meg, så vil jeg anta at jeg ville kunne blitt veldig deprimert. Er det så hinsides å tro? Folk har da gjort dramatiske ting for langt mindre.
Det blir jo litt søkt, i all den grad det er regjeringen som isåfall gir henne lov til å ta med barna - og domstolen som skal idømme straff (forutsatt at lovverket åpner for å gi en eller annen straff). Man er ikke garantert hva domstolen dømmer, det er litt av poenget - de skal ikke styres av regjeringen.
Irma: både egg og sæd er donert. Barna har altså ingen biologiske norske foreldre, og kan altså ikke stebarnsadopteres eller noe som helst annet smutthull.
Å gi etter her er å tillate kjøp og salg av spedbarn. Jeg er SJOKKERT over dere som mener at dette bør være greit, eller tror at det ikke vil få presedens. Hvordan i alle dager skal det IKKE gi presedens? Og er det tillatt en gang, så vil prosessen være kjappere neste gang noen sitter gråtkvalte og ser inn i kamera med noen STAKKARS USKYLDIGE BARN!! og en sak som ligner på alle måter.
Ja, vi er foreldre, og nettopp derfor blir babysalg aldeles uhyrlig og uakseptabelt!
Jeg synes denne saken er fryktelig vond, men jeg kan ikke skjønne at det kan komme en løsning på dette i form av omgåelse av et veldig klart lovverk.
Man tar jo barn fra foreldre på grunn av omsorgssvikt. Det å kjøpe seg barn vel vitende om at man ikke vil kunne ta omsorg om barnet (med mindre man ikke blir tatt i løgn) må vel kunne karakteriseres som omsorgssvikt på et eller annet plan? Alvorlig sådan.
Hvis man tror hun er istand til å ta livet av barna er jo det, om mulig, ENDA mindre grunn til at hun burde få dem med da. Man kan da ikke bruke mulig depresjon og drap som grunn til at hun skal få lov å adoptere barna, trass i regler og internasjonale konvensjoner og hva har du, og ta dem med til Norge? :sjokk:
Dere som synes vi burde gjøre unntak, mener dere at enhver som ønsker seg barn kan dra på landsbygda i et fattig land, kjøpe seg et spedbarn (som ellers kunne dødd, fått en trasig sjebne eller havnet på barnehjem, foreldrene har ingen mulighet til å ta vare på det), og som så blir i landet i 1-2 år slik at barnet binder seg til dem som foreldre, skal de også få samme unntak?
Den eneste forskjellen fra overnevnte scenario er at det er brukt donoregg og donorsæd. Det sier seg selv at det er veldig vanskelig å få til et unntak uten at det skaper presedens for handlinger vi ikke vil vedkjenne oss. Hun vil ikke ha oppholdstillatelse i India fordi hun ikke vil bli i India? Joda tenker jeg, av de foreliggende valgmulighetene, hva vil hun da?
Siden ho ikkje får borna med seg til Noreg, og ikkje kan reisa frå dei, så må ho flytta til India då. Ho visste kva ho gjorde, og har tydeligvis levd etter teorien "det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse". Men ein plass må grensa gå. Ho har ikkje berre kjøpt to born, ho har fått dei produsert og. Kvifor kunne ho ikkje adoptera som enslig? Ho kan jo ikkje argumentera med at ho ønska seg eit biologisk barn heller.
Får hun oppholdstillatelse i India,da?
De er jo såvidt jeg vet strenge på det. Jeg kjenner ihvertfall noen som ikke fikk det, som drømte om å leve resten av livet i India.
Jeg vet ikke, altså, men mulige grunner er jo alder, at få/ingen land lenger godtar enslig adopsjon (Kina har strammet inn), ikke godkjent som adopsjonsforelder av myndighetene, lang kø.
Fikk ikke prikket deg, men er veldig enig. Som mamma til to (adoptiv)barn er jeg brennende opptatt av at adopsjon skal gå rikig for seg og ikke innebære kjøp og salg av barn. Og jeg klarer ikke å se en eneste måte dette ikke skal kunne gå i hop på hvis damen skal få ungene med seg til Norge.
Ingen skal få meg til å tro at damen var smart nok til å finne noen som kunne være surrogatmor og noen som ville donere sæd og egg, men så dum at hun ikke forstod at det var ulovlig.
Og ja, det er to uskyldige barn det er snakk om, men hva med nestemann som står i en tilsvarende situasjon og gråter? Dette er ikke surrogati, det er ren adopsjon. Og da må reglene som gjelder for adopsjon følges - Norge har faktisk forpliktet seg til det.
Med 4-5 års ventetider på adopsjon kan jo det faktisk være noe man vil vurdere om det viser seg at man kan gråte seg til barn. Om vi feks skal bo noen år i Brasil kan vi sikkert finne et stakkars foreldreløse barn å knytte oss til - og som knytter seg til oss.
Jeg forstår man kan bli desperat som barnløs, men det betyr ikke at man skal se bort fra lover likevel. Og når det kommer til adopsjon så skal det ikke være lettere å få tilgivelse enn tillatelse.
Mindy- helt enig!
Og igjen, om det hadde vært meg som sto i den situasjonen, så hadde jeg tatt imot tilbudet om å få hjelp til å søke om oppholdstillatelse i India for å få beholde barna jeg hadde hatt i et år. Når hun nekter dette, så synes jeg ikke særlig synd på henne. Ungene derimot er det veldig synd på.
Hun hadde ikke fått adoptert som enslig pr. i dag. De fleste adopsjonsgiverland har lange køer nå, og prioriterer par.
Da hun brøt loven, og satte disse to helt uskyldige guttene til verden mistet hun i mine øyne retten til å sette sine egne ønsker og frihet foran barnas rett til et så godt liv som mulig.
"Vil ikke bli i India" føyer seg jo bare inn i rekken over helt utrolig lite sympatiske uttalelser fra denne damen som tydeligvis har gått inn i dette vel vitende om at hun var langt utenfor lover og regler.
Ja, det er jo akkurat dette jeg stusser på også, hvis hun var så desperat etter å få barnna så begriper ikke jeg at hun ikke tar i mot all hjelp hun blir tilbudt for å faktisk klare å skape et liv for dem der nede.
Og selvvfølgelig gjør det vondt i hjerterota å tenke på disse to småguttene, men jeg tror jeg ville fått mye mer vondt om bare ett eller to unger til blir sittende i samme hengemyr.
Det eneste som er bra med hele denne saken er at surrogati blir analysert fra alle bauger og kanter, og forhåpentligvis ender det med å sennde signaleffekt om at kjøp og salg av babyer overhodet ikke er akseptabelt. Som en påminnelse til de andre desperate sjelene der ute som har vært inne på tanken om å gjøre det samme som denne kvinnen.
Om hun ikke er villig til å bosette seg i India for barnas skyld, så er det vel ikke norske myndigheters ansvar å hjelpe henne med et alternativ? Jeg synes denne saken er et GODT eksempel på hvorfor man skal tviholde på strenge regler for adopsjon, og ikke minst opprettholde skepsis til surrogati. I tillegg håper jeg det fungerer som en hodeavkjøler for alle som eventuelt vurderer å gjøre det samme. Jeg tviler på hun er den eneste.
Depresjon og vurdering av barnedrap tror jeg på ingen måte teller postivt i en adopsjonssøknad. Da tror jeg barna kan være tjent med andre foreldre.
Å slippe henne og barna hjem til Norge, vil gi en uheldig signaleffekt til andre som evt. har vurdert samme løsning. Så vidt jeg forstår har hun ressurser til å leve et godt liv i India. Hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde jeg ikke tvilt. Jeg hadde garantert bosatt meg på Sydpolen dersom alternativet var å bli fratatt barna mine. Og India er da ikke bare slum og fattigdom heller, slik enkelte later til å tro.
Jeg er fullstendig enig og jeg er sjeldent sjokkert over alt teit som folk klarer å mæle ned, men det går nesten ikke an å synes at hun skal kunne ta disse barna hjem. For en gangs skyld liksom? Har dere absolutt null kunnskap om hvordan lover og regler fungerer?
Dama vil være forelder, greit, da får hun for helsike oppføre seg som en også, og begynne å tenke på hva som er best for barna sine. Enten at hun bosetter seg i India, eller at hun reiser hjem til Norge og tar seg en ekstra jobb sånn at hun kan forsørge dem gjennom livet sitt der nede, dra på hyppig besøk etc.
Jeg lurer på om hun i det hele tatt hadde blitt godkjent for adopsjon?
"Ja, jeg vil gjerne ha barn, men det er ikke så viktig for meg at jeg er villig til å bosette meg i et annet land. Jeg forventer at dere lemper litt på lovene så jeg kan få barn!"
Hvis du blir så bløthjertet for disse, foreslår jeg at du også bryr deg om de tusenvis av gatebarna i India, som ikke har foreldre, ikke kommer på barnehjem, ikke har en rik hvit mamma som sloss for dem, og ikke har noen fremtid. :snill:
Jeg er veldig enig med Rine og Polyanna her. Hun har fått tilbud til hjelp med oppholdstillatelse, og avslått dette. Det sier meg at hun ønsker å kunne presse myndighetene gjennom sob stories i avisene videre, i håp om å få reise hjem med guttene.
Selvfølgelig er det veldig, veldig trist med disse barna. Men det er faktisk hennes skyld. Og det går fint an å bo og jobbe i India. Jeg regner med at hun er relativt velbeslått, i og med at hun har bodd der et år allerede, uten inntekt.
Føledamen i meg tok fullstendig over da jeg syk og sentimental skrev i går. Fortsatt syk, men klarere i hodet i dag, og er veldig uenig med meg selv.
Enig med de som har skrevet mot slutten her, selvfølgelig.
Jeg tror fortsatt ikke at mange ville tråkket i det samme sporet, men med så mye elendighet på kjøp-og-salg markedet av barn, skal man være beinhard med restriksjoner og regler og oppfølging av disse.
Jeg får ta meg sammen og skrive mye klokt framover, så dette kan gå i glemmeboka.
Det er akkurat det, disse barna ser jo ut til å bli statsløse. Og det gjør saken enda mer komplisert synes jeg. Hvem har ansvaret for å rydde opp? Det er jo en norsk dame som har laget dette rotet, som ser ut til å koste to barn veldig mye. India tar ikke ansvar. Norge tar ikke ansvar. Jeg synes det er ekkelt at alle skal vende barna ryggen og si at det ikke kan fikses.
Indiske barn blir stort sett ikke overlatt til barnehjem, og ekstremt sjelden adoptert bort. Den norske moren kan ikke regne med å få oppholdstillatelse. Then what? Selv om det ikke er riktig å tillate barna å bli sendt til Norge så er det jo heller ikke riktig å si at "velvel, det finnes allerede millioner av gatebarn i India, vi kan jo ikke hjelpe dem heller". Her har vi faktisk mulighet til å hjelpe to barn. De fleste gatebarna har vi ikke mulighet til å hjelpe. Vi får ikke tilgang på dem via adopsjon. Disse kan vi få inn.
India tillater enslig adopsjon, og Norge gjør det. Eneste grunn til at det ikke praktiseres akkurat nå er fordi det ikke er barn tilgjengelig til å dekke etterspørselen. (Fordi gatebarna ikke adopteres bort.) Og det finnes jo muligheter for å søke adopsjon særskilt om man har en spesiell relasjon til et barn, gjør det ikke det da? Men jeg innbiller meg at adopsjon kan bli vanskelig fordi barna er statsløse. For da vil ikke India kunne utstede noe adopsjonstillatelse, for det er ikke deres barn. Og da er det jo en mølje.
Og ellers - selvfølgelig må moren da bli igjen i India. Hvis hun får lov. Og kanskje er det det norsk diplomati kan hjelpe til med, å skaffe henne oppholdstillatelse.
Så vidt jeg har skjønt har Norge tilbudt seg å hjelpe henne med dette, og hun har avslått. Hun vil kun ha turistvisum.
Jeg syns også det er synd med barna, og at to land nekter å ta i saken. De er helt uskyldige midt oppi dette, og jeg syns heller ikke det er godt argument å ta fra dem mammaen sin, bare fordi andre barn fint greier å knytte seg til nye omsorgspersoner. But she made the bed, now she'll have to lie in it. Og det betyr for meg at hun sier jatakk til hjelp med oppholdstillatelse, skaffer seg jobb i India, og jobber videre derifra med å få adoptere barna på lovlig vis.
Jo, men da har de i hvert fall en mor som kan passe på dem. Men hvordan de skal få seg pass etc er jo en gåte. Urk. Akkurat den biten må vel være brudd på menneskerettigheter og whatnot?
Hun har vel sikkert blitt rådet til det da, for å opprettholde presset på norske myndigheter. Hvis hun hadde fått permanent oppholdstillatelse nå ville jo saken være løst, og alt håp ute om å få barna med seg hjem.
– Det eneste norske myndigheter har tatt initiativ til er å hjelpe Volden med å søke permanent oppholdstillatelse i India. Det ønsker hun ikke og søker forlenget turistvisum.
Jeg må ærlig talt si at jeg er stolt over norske myndigheter som var valgt å stå ved sitt første standpunkt i denne saken.
Den er så prinsippielt viktig på mange områder, og at det nå er skapt en presedens vil forhåpentligvis virke avskrekkende for andre nek til å gjøre noe liknende.
For fremtidige barns rettsikkerhet er det kjempeviktig at adopsjonsprosesser skjer på rett måte og at menneskehandel konsekvent tas avstand fra.
Volden gikk inn i denne saken med åpne øyne og klar forståelse for loven, og valgte derfor å lyve om at hun var biologisk mor. Man må jo forvente at hun da var klar over at konsekvensen kunne bli det som nå skjer.
Når norske myndigheter strekker seg dit at de tilbyr seg å hjelpe henne med permanent opphold i India bør hun snarest takke ja.
Denne saken gjør meg syk til margen. Jeg fatter ikke hvordan dette mennesket så for seg at hun kunne juge seg til disse babyene og deretter vinne sympati og gamble på at hun fikk ta dem med seg?
Jaha? Hun vurderer søksmål? Hun burde vel heller vurdere hvordan hun skal unngå det, synd et ikke finnes iddjåt-lovgivning.
"Bare et unntak denne gangen" er ufattelig lite gjennomtenkt. Å la henne "slippe unna" i en sak som dette skaper en presedens som igjen åpner for et uhyrlig marked. Marked, faktisk. Kjøp og salg av barn, goddammit.
Det er jo en vond sak følelsesmessig. Men logisk og fornuftig er det kun en god løsning, og det er den løsningen norske myndigheter går for nå.
Det kan ikke bli sånn at kvinner og barn fra den 3. verden blir kjøpsobjekter for den rike hvite verden. De er jo allerede det til en viss grad i form av bruk av surrogatmødre i lovlige former. Men det må være en grense, og den må overholdes, ellers blir det jo vilt anarki.
Jeg tror det hadde kommet flere sånne saker om man hadde latt de fått komme.Barnløse er kan bli ganske desperate og noen vil se dette som en sjanse, og dermed prøve på det samme.
Trist sak og komplisert sak. Synes ikke norske myndigheter skal gjøre noe unntak for moren, men noe må gjøres for barna. Hvordan det skal ordnes ser jeg dog ikke. :vetikke:
Det at de er statsløse er noe som må ordnes opp i på ett eller annet tidspunkt. Om ikke India vil ta ansvar for dem og anser de som norske, burde muligens Norge ta grep. Men hvordan?
At folk prøver å lure seg unna systemet på denne måten gjør meg så sint. I allefall når det kun er egosentriske grunner som tilsynelatende er motivet. Hadde det vært et større perspektiv hadde jeg muligens skjønt det, men her er det to barn som blir dratt i midten på grunn av denne kvinnens ønske om barn. Slik jeg kan se det vil det ikke ende i noen lovendring som kan resultere i hjelp til flere, ytterligre rettferdighet, tvert i mot. Nei, hun har rett og slett kjøpt to spedbarn. Godtar vi dette kan konsekvensene bli adskillig mer tragisk i fremtiden. :(
Bare sånn for å ha en ting KRYSTALLKLART:
Det er flere nordmenn bosatt i utlandet med ansvar for barn de ikke har rett til etter norsk lovgivning som ikke kan ta disse barna med til Norge.
Dette er på ingen måte noen enkeltsak. Den vil definitivt dra flere med seg. Og denne damen er så ufattelig teit og uansvarlig at etter min mening burde hun ikke få ta hånd om barn i det hele tatt enten de er født av den ene eller den andre.
Hun har fått hjelp og tilbud om mer hjelp. At det ikke er den hjelpen hun har mest lyst på er altså knekkende likegyldig. Hun fremstår som litt snodig synes jeg. Hun valgte å ta en sjanse med risiko for at hun må bli i India med barna sine - nå må hun bli i India med barna sine.
Som sagt - det sitter nordmenn flere steder i verden med samme problemstilling.
Nå er det visst slik at loven er endret midt i prosessen hennes såvidt jeg har skjønt. Jeg synes nå man bør handle på en slik måte at man sikrer barnas fremtid. Og i det synes jeg det ligger å gi dem en mor eller far.
Jo, men det er fordi alternativet er USA, hvor det svinedyrt. I Norge hadde det ikke trengt å være dyrt. Vi kunne gjort som England, hvor det ikke er tillatt for surrogatmoren å ta betalt utover å få dekket sine kostnader. Det er mange kvinner som gjør slikt av idealistiske grunner, og som ønsker å hjelpe. (Typisk en søster eller god venninne.) Prøverør er heller ikke så dyrt i Norge. Jeg tror nok ikke det hadde trengt å bli særlig dyrere, særlig med tanke på at man slipper reiseutgifter, som jo er ganske heftig når du må reise til en annen verdensdel og bo der en stund osv.
Hvorfor i all verden kan hun ikke bosette seg i India og få hjelp av hele støtteapparatet sitt til å skaffe barna et statsborgerskap? Det tar sikkert flere år å få fikset alle papirene, men hvis hun og barna har indisk statsborgerskap, kan de ikke flytte til Norge om noen år da? Søke familiegjenforening eller noe sånt?
Sånn generelt - jeg mener faktisk at det virkelig er et argument at det er mange barn i India som er svært vanskeligstilte. Disse barna er ikke i noen særposisjon i den retning i det hele tatt. Tvert om. Det eneste som kan gjøre at disse barna får det særlig vanskelig er om denne uansvarlige kvinnen topper kransekaka hun har bakt og dumper ungene og drar. Da har de det vanskelig. Nå har de da ikke det. Status nå er at de bor i India med en dame som fungerer som mor. De savner ikke Norge og de trenger ikke Norge. At mor ikke er happysnappy når det går mot jul og det er vrient å få edelgran i India er en annen sak - det er hennes problem.
På samme tid er det altså barn i India som sitter adskillig verre til enn disse to. Skal man velge to tilfeldige barn fra India man skal gjøre noe for - velg noen andre. Om denne damen evner å være mor i det hele tatt så vil det gå helt greit med de her.
Hvilken lov? Det har aldri vært spesilelt enkelt å adoptere barn man ikke dr i slekt med utenom det vanlige adopsjonssystemt. Tenker du surrogatmovgiving? Jeg vet det ble gjort noe (men om det var lovendring eller innskjerping av regelverk vet jeg ikke) som gjorde deg vanskeligere for surrogatforeldre, der faren var biologisk far, å få barnet med hjem. Men problemet til denne damen er jo at hun ikke er biologisk i slekt med tvillingene i det hele tatt. Strengt tatt er det inne snakk om surrogati, det er ren adopsjon. Ergo er det adopsjonslovgivingen som gjelder, og der tror jeg ikke noe er endret.
Jeg er hjertens enig med Polyanna og mange andre her inne. Følelsesmessig utpressing er kvalmt uansett hvor og hvordan det foregår, men dette kvinnemennesket tar kaka. Hun virker sutrete og trassig. Tramper hun i gulvet og roper "JEG VIL, JEG VIL!" mon tro? :gruble:
Der har vel vært en lang tråd om dette her før. Det var ikke så lurt å føre myndighetene bak lyset. Det åpner jo for ren produskjon av mennesker til enhver uavhengig person med penger :eek: Man handler inn egg, sperm og fikser leiebolig i 9 mnd. Så tar man med den ferdige varen med hjem. Hvis ordningen får lovhjemmel og formaliseres blir det jo omtrent som å gå på babyshopping.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
