Som du ser jeg skriver, så kaller jeg ikke folk som vasker på kontor for vaskehjelp. Jeg kaller folk som vasker hjemme for det, bortsett fra kanskje de som er ansatt i vaskefirmaer. Men som sagt, jeg ser at det ikke er konsekvent, og mulig problematisk.
Jeg har for øvrig vasket for ISS selv, det var min første jobb da jeg flyttet hjemmefra.
Med det samme jeg hadde skrevet innlegget tenkte jeg at jeg burde egentlig ikke ha brukt ordet vaskehjelp heller. Det har med seg noen av de samme problematiske konnotasjonene som engel, bare i mye mildere grad.
Jeg har også jobbet som renholder, sommerjobb på posten. Jeg tror at jeg og de andre som hadde den jobben kalte oss for "vaskere".
Vaskehjelp vs renholder er kanskje samme type forskjell som dagmamma vs barnehageassistent? Altså at man bruker vaskehjelp om mer uformelle arbeidsforhold? Nå tenker jeg først og fremst på hvordan ordet brukes i dagligtale, ikke hvordan man burde bruke det.
Det er ingen som har svart på spørsmålet mitt enda. Er problemet ditt selve ordet "engel" eller er det det at noen kaller renholdere noe annet enn deres profesjonelle yrkestittel?
Jeg er på jakt etter vaskehjelp hjemme. Vedkommende kan godt være renholdsarbeider, men det er ikke noe krav. For meg er vaskehjelp noen som kommer hjem til meg og vasker. De som vasker på kontoret der jeg jobber, er renholdere. Jeg har i alle fall et skarpt skille mellom disse to betegnelsene.
Ja, der forklarte du det godt. Da jeg jobbet som renholder (vi kalte oss selv vaskere, og betegnet jobben vår som å vaske) fikk vi jo faktisk kursing i vasking, alt fra teknikker, produkter, temperaturer og what not. I tillegg brukte vi uniform. Hvis jeg bestiller vasking fra et firma hjemme, så vil jeg nok også kalle dem for renholdere, men hvis en student har som ekstrajobb å vaske for meg, så ville jeg nok kalle vedkommende vaskehjelp.
Det er et firma som rengjør hos meg, og de som gjør jobben er "renholdere" i mitt hode. Jeg ser hva dere mener, Talluha og Divine, og kunne nok kommet på å omtale en privatansatt slik selv, enda så drillet jeg er i begrepsbruken. Merkelig distinksjon, egentlig.
Kan man tenke på vaskehjelp som en stillingsbetegnelse og renholdsarbeider som yrkestittel?
F.eks blant leger så kan man jobbe som overlege (stillingsbetegnelse) om man er spesialist (yrkestittel)
For når jeg tenker renhold av et kontor, så går det jo mer på et selvstendig ansvar for et totalbegrep, det går på å holde rent, ikke bare vaske.
Mens vaskehjelp er mer sånn at man kun vasker, men driver ofte ikke større renholdsgreier. Bestemmer ikke når gulvet skal bones, når man skal rengjøre gardiner etc.
Svaret er litt ja takk, begge deler. Jeg har ikke noe i mot bruken av ordet engel i enhver tenkelig sammenheng, men jeg synes det er malplassert som betegnelse på renholdere. Argumentasjonen min for hvorfor jeg egentlig synes vaskehjelp også er problematisk illustrerer dette. Jeg synes ikke arbeidsforhold skal omtales som "hjelp" og enda mindre som noe som utføres av en "engel".
Det er ikke fordi det er i hjemmet, men fordi jeg anser det som forskjell når noen har det som jobb via et firma, eller om det er en (svart) bijobb. For meg har det noe med formaliseringen av jobben, på et vis.
Jeg kan være enig med deg i det altså.
City Maids slagord er for øvrig: "Vi leverer hjemmeservice og vaskehjelp i alle storbyer" (ja, i rosa)[b][/b]
Hun som vasker hos oss kaller vi Anne, det er forøvrig navnet hennes. Men inni hodet mitt er hun en engel. Og det var kanskje det Tjorven mente, hennes egen hverdags-engel. Blir hverken støtt eller hisser meg ikke opp over tiltaleformen.
Det er da vel ikke vanlig å kalle alle vaskehjelper for engler? Som i "å, kommer vaskeengelen din i dag?". Før kunne det være vanlig å bruke ordet "vaskekone" på den måten, og det forstår jeg godt at renholdsarbeidere ble lei av.
Men jeg har da aldri hørt ordet brukt i annen betydning enn at "jeg har ryddet hjemme i dag, for i dag kommer vaskeengelen, (gudsjelov og heldigvis og hjelpe meg så glad jeg er for at vedkommende kommer, for det trengs så inderlig og vi får virkelig aldri gjort det selv og jeg sverger på at vi hadde vært skilt om vi ikke hadde ansatt mennesket!)"
Altså, "engel"ordet brukes som kortversjonen av en variant av det som står i parantes.
Som sagt (burde brukt multiquote her, men jeg roter litt rundt i tråden): man bruker det ikke som en generell betegnelse på den renholderen (nå måtte jeg rette fra "vasker" her :p ) som man har akkurat i sitt eget hjem, og kanskje enda mer spesifikt, akkurat den dagen, da behovet kanskje var ekstra akutt.
(nå skal man jo ikke se bort fra at ordet fenger litt, og noen plukker det opp og begynner å bruke det mer generelt når de har sett andr bruke det. Og akkurat den etteraper-effekten kan nok forsterkes nettopp av det at det for mange av oss sosialdemokratisk "ta møkka di sjøl"-mennesker fortsatt opplever det som litt kronglete å kjøpe hjelp til å fikse noe privat noe man føler man burde fikse sjøl, og i flauheten gjerne strør litt glitter over dette mennesket man føler man nedverdigher litt ved å betale vedkommende for å vaske doen ens)
Jeg må nok gi deg medhold der. Det var jo jeg som startet den tråden som forårsaket dette innlegget. Når jeg tenker meg om, så var kanskje ikke den tråden stedet hvor jeg normalt ville brukt ordet vaskeengel. Men jeg tenkte ikke så langt, for det er det første ordet som faller ned i hodet på meg når jeg tenker på henne.
I dagligtale bruker jeg selvfølgelig navnet hennes, men jeg ville jo ikke akkurat oute henne på nett heller (navnet hennes er ikke ekstremt vanlig).
Jeg har aldri hatt negative assosiasjoner rundt den som har vasket hos oss. Mamma var alene med oss som små, og vi hadde fryktelig dårlig råd en god stund. Vaskehjelp var det aller, aller første mamma unnet seg når vi fikk hodet over vannet igjen. Så vaskehjelp har bare vært sett på som en god og fornuftig investering i min barndom. Det er kanskje derfor alt dette blir så fremmed for meg, men jeg vet jo at det er mange som tenker annerledes rundt dette enn det jeg gjør.
Burde jeg egentlig skjemmes over å kjøpe renholdstjenester? :gruble: Jeg gjør nemlig ikke det, mer enn jeg skjemmes over å gå til frisøren eller spise middag på restaurant. Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i beskrivelsen din, Polyanna.
Nå bruker jeg et ordentlig firma da, så det føles som om noen leverer meg en proffesjonell tjeneste, hvilket de jo nettopp gjør. Jeg hadde kanskje følt det mer beklemt om jeg skulle ansatt noen selv og vært arbeidsgiver direkte? (For ikke snakke om å betale dem svart, men det blir en annen form for skamfølelse, i så fall.)
Men så mente jeg ikke at du var skyldig i ubevisst etteraping+skyldbetinget gullglitterkasting heller.
Men at "huff, men burde jo klare det selv, men, huff..." skaper skam hos en del, det tror jeg på, ja. Og at det skaper endel pussig ordbruk og andre bieffekter (som å vaske før vaskehjelpen kommer, og sånt).
Nja, ikke ut over at de fleste renholdere tilhører et like fremmed etnisk segment som 1880 tallets tjenerskap i Christiania. Ok, Solør, Vinger, Toten etc er bytta ut med singalore united m / flere. Men i prinsippet er det klassesamfunnet påan igjen.
...men stort sett er det den helvetes mensen som kommer.
:knegg:
Det hender forøvrig at jeg i et vilt øyeblikk tenker at jeg burde vaske huset mitt selv - jeg er tross al hjemmeværende (dog student), men det går fort over. Livet er for kort til å gjøre ting man hater. Og dette fordømte huset har fire bad og en gjestedo. :dåne:
Sånn malapropos; i en av de uendelige au pair-diskusjonene jeg er i stadig vekk, understreket en av, eh, "eierne" at "man må jo huske på at de er mennesker, liksom". Det synes jeg var ganske talende. :knegg:
Men siden det nå er en språkdiskusjon, skulle jeg ønske at filippinske praktikanter ble tatt ut av au pair-ordningen og kalt ved sin rette tittel. Jeg synes ikke det er umoralsk å ha praktikant, og de fleste har heldigvis gode forhold, men de burde ha en kontrakt som ivaretok deres egentlige oppgaver på en lovlig måte.
Det er vanligvis veldig forskjell på arbeidsoppgavene, ja. En filippinsk au pair er ofte profesjonell, hun tar mye mer hus enn barn, er ofte ikke interessert i å være "familiemedlem" men er en del av det filippinske miljøet. De reiser videre til nye familier etter makstid og skifter land når de ikke lenger får lov å være der lenger (vanligvis først Danmark, så Norge, så Finland, så Nederland). De er eldre, det er en levevei, ikke et friår med kulturutveksling.
Som sagt, jeg synes ikke det er uetisk å benytte seg av ordningen i seg selv, men jeg skulle ønske den ble endret. De er praktikanter, og burde ha arbeidsopphold og -kontrakter, og mulighet for annet arbeid. De jobber jo bare maks 30 timer i uken, har lav lønn og lommepenger.
Nå skal jeg ikke ta på meg å være dictionary, men jeg mener at en praktikant er en man betaler for å komme hjem til deg og gjøre det du ber om med hus og hjem, inkl. barn, på timesbasis. De er ansatte og trenger slett ikke ha kost og losji som en del av avtalen.
En au pair er en internasjonal kulturutvekslingsavtale som innebærer at unge kan få opphold på spesielle vilkår; de bor hos vertsfamilien, de har kost og losji og lommepenger, skal være som et fjernt familiemedlem, lære språket og kan ha lette plikter innen hus og hjem og barnepass. Dette får de også en lav lønn for.
OK. Så det er i avtalen at de ikke skal jobbe mer. Så "alle" jeg vet om som har fillippinske au pairer, eller det er i hvert fall det de kaller dem, de har egentlig praktikanter og ikke au pairer i ordets rette forstand? Da virker det som de aller fleste i dag har praktikanter?
Jeg mener det, men i lovens forstand er de au pairer, fordi de har opphold gjennom au pair-ordningen. Og dermed mangler de en rekke rettigheter de hadde hatt som praktikanter/arbeidstakere.
Men de hadde jo antagelig ikke fått arbeidstillatelse, da. Det er jo der problemet ligger.