Jeg tror det må bli pannekaker til middag i morgen etter å ha lest denne tråden. :D Dog lages de med lite sukker, og med sammalt speltmel (økologisk, åffkårs :highfive:), men pannekaker er tydeligvis pannekaker uansett, og dermed Djevelens Verk(TM).
Mamma lurer forresten fortsatt på hva hun gjorde galt i oppdragelsen siden ingen av ungene hennes liker skorper. Jeg spiser hvis jeg må, men ikke hjemme. Ungene pleier å spise mine skorper da.
Noen barn er kresne, og noen er ikke det, og sånn har det sikkert alltid vært. Det finnes voksne som ikke spiser grønnsaker også. Og det er hyggeligere å safe med mat man vet alle liker enn at den kresne vennen skal gå sulten eller spise brødskive til middag, syns jeg.
Dette husker jeg også godt. Selv mine sekstiåtterforeldre [1] hadde veldig bestemte oppfatninger om at barn ikke likte sånn-og-sånn. Så vi ble sjelden eksponert for eksotisk mat, og var ganske kresne. Selv har vi servert ullungen alt mulig, og hun liker det meste. Min mor prøvde å stoppe meg da jeg satt og renset kalamataoliven for stener og ga henne dem da hun var to. Men ga seg selvsagt da hun så at de gikk ned på høykant.
Det er jo lett å gå ut fra at ullungen liker alt fordi hun blir servert alt med den største selvfølge. Men etter å ha lest en del om temaet her inne skjønner jeg at det ikke er så enkelt. Snarere flaks.
Hun er forresten nokså stolt av at hun liker så mye forskjellig mat. En fredagskveld vi hadde en barnehagevenninne på besøk hadde jeg laget guacamole, som alle elsker her hjemme, og serverte det til tortillachips. Ullungen snakker fremdeles om at venninnen ikke engang ville smake på den. (Såpass ofte at jeg må jekke henne litt ned, og si at det er jo lov å ikke like ting også (men at det selvsagt er kjempefint å ville smake).)
[1] "Selv" fordi jeg husker at mange av vennene deres hadde en annen innstilling, og serverte sterk og krydret mat med "skumle" ingredienser som sopp og løk som de forventet at barna likte - hvilket de også gjorde. Må ha vært min mors borgelige bakgrunn som skinte gjennom. :knegg:
Det vil jeg på det sterkeste fraråde. Har man pannekaker så har man pannekaker. De skal ikke besudles med grovt mel, og de skal definitivt bestrøs med sukker. :hyper:
Jeg aner ikke hvor jeg har feilet i oppdragelsen av sønnen min, men da han var sånn ca ett år, spiste hanbl.a. ganske sterk thai-mat med liv og lyst. Nå spiser han kun brødskiver med leverpostei, og havrefras. :gal: Og enkelte utvalgte middagsretter. Heldigvis litt indisk. Eldste har blitt mye flinkere til å smake på nye ting, heldigvis. Men det som er den tryggeste veien til vitamin-inntak her i heimen, er oppkuttede rå gulrøtter. Helst servert mens man venter på middagen!
Kitty og co: takk for pannekakefylltips! Skal prøves. Men det får bli helgemat. Pannekakesteking tar knekken på meg. :puh:
:hjerter: En annen voksen med skorpefobi! Jeg trodde jeg var den eneste født før 2000 som fremdeles spiser innmaten og lar skorpene ligge igjen i matboksen.
Og som barn av 80-tallet er jeg helt sikker på at barn ikke er mer kresne nå enn før. Vi hadde mye lengre "liker ikke"-liste enn "liker" den gangen også. Og jeg grein og lagde drama om jeg ble serverte ting jeg ikke likte. Som for eksempel brokkoligrateng (som jeg fremdeles synes smaker hoppetau :knegg: ).
Min oppfatning er faktisk at barn i dag har større mathorisont og liker mer variert mat enn "husmannskosten" man ble bydd da jeg var lita.
:kremt: Jeg spiser sukker, for jeg liker ikke syltetøy på pannekaker. Men det strøs på i smug på kjøkkenet, og pannekaken rulles sammen før barnet får se. :sparke:
(Jeg synes egentlig ikke pannekaker er middag, men de to andre (tre) i huset deler ikke mitt syn, så derfor har vi det innimellom allikevel).
Som flere andre har jeg også foreldre som omtenktsomt silte vekk ikkebarnematen. Kanskje det snarere er dét som har forandret seg? At vi nå mer forventer at barn skal spise fra et langt større utvalg ingredienser og retter? Det fantes ikke mye melon i vårt 70- og 80-tallshjem altså. Og i alle fall ikke oliven eller rå fisk. :knegg:
For all del, jeg tror man kan både forsterke og dempe kresenhet hos unger, altså. Jeg tror egentlig ikke vår måte, som for tiden er å servere ganske kjedelig, om enn sunn, balansert og allsidig mat, er det aller beste. Vi burde absolutt oftere i hvert fall hatt mer spenstige alternativer på bordet, som vi koste oss med og kanskje, på sikt, kunne inspirert litt med.
Vi serverer lønnesirup på pannekakene vi. Det er jo som kjent naturlig sunt :knegg:
Vi har sjelden pannekaker, men de gangene vi har det har vi det på ordentlig. Rochermannen har dreisen på steikinga og en sjelden gang er det helt greit.
Mmmmm! Jeg får vann i munnen! Nå må jeg bare være litt kreativ for å få dette til å funke for barna (og mannen). Kanskje presentere det litt på samme måte som taco: stekt kjøttdeig her, bacon der, soppstuing der, spinat anyone? Skåler med mais og paprika, og revet gulrot? Så kan de kresne barna og mannen pirke litt i det de vil ha, mens jeg kan kose meg med resten. :mhmm:
Jeg tenker at man bør jo på en eller annen måte lære å håndtere egen kresenhet også. Noe kan man håndtere ved å lære seg å like ting, noe kan man håndtere ved å spise ting man ikke liker (også en vanesak som jeg vil tro har litt med trening og litt med innstilling å gjøre), noe ved å prøve å tilpasse maten man får servert (be om å ikke få saus på, for eksempel) og i noen tilfeller får man ikke gjort annet enn å la være å spise maten på høfligst mulig måte. Alle disse tingene prøver vi å formidle til sønnen vår (ikke alle sammen hele tiden, altså :knegg: ), og vi argumenterer f.eks. for at han innimellom skal spise ting han egentlig ikke vil ha, både for å kanskje venne seg til smaken/konsistensen og for å venne seg til å spise ting han egentlig ikke har veldig lyst på. Og da snakker jeg ikke om å tvinge ham til å spise ting han avskyr, altså, men å overtale ham til å spise ting som f.eks. ikke er helt optimalt i forhold til hva han foretrekker. (Som at man kan spise en burger selv om det er kommet litt dressing på den, at man kan spise en tomat i ny og ne selv om det ikke er så veldig godt, og at det går an å spise brødskiver med hele korn i når det er det eneste vi har.)
Når barnehagegutten har barnehagevenner på besøk (det skjer ikke såååå ofte) så pleier han å kompisen å få bestemme middag sammen. Noen ganger blir det ovnsbakt laks, men som regel ender det opp med pannekaker. Pannekaker har vi forøvrig aldrig ellers.
Det slo oss også nylig, Skilpadda, at de faktisk må trene på å av og til bare dytte i seg noe de ikke syns er supergodt. Vi fant det ut på vei over fjellet, da jentungen et par timer fra nærmeste matsted var suuhuulten, men nektet å spise noe av det vi hadde med oss. :gal:
Etter det så har setningen "Spis det! Du dør ikke av å spise mat du ikke liker! Det er ubehagelig, men ikke farlig! Slutt å syt!" kommet over leppene mine en gang eller to. :p :ikke alltid pedagogisk:
Ærlig talt, dette er noe av det sprøeste jeg har hørt :eek:
Jeg synes du er utakknemlig over at sønnen din er velkommen til å være med venner hjem etter skolen, da bør du heller begynne å ta med sønnen din sine venner hjem til dere, så kan du proppe de med brokkoli og blomkål så mye du vil.
Jeg er en pannekakeserverendemamma :D, og om noen hadde lagt seg oppi det, kunne barnet spist hjemme før det kom på besøk til oss.
Men nå har ikke vi besøk 2 ganger i uken, så våre barn får det ikke så ofte.
Men når de har det og ønsket er pannekaker, ja så da som den "usunne" mammaen jeg er, serverer jeg grønne og blå pannekaker :nemlig:
OG SFO og skole har da ingenting med hva slags middag barn skal få servert hjemme, om en spiser pannekaker/annen "kosemat" noen ganger i mnd kan man helt klart ha et sunt kosthold likevel.
Når ungene blir sånn 15 og 18 år gamle tror jeg man kan se tilbake på sånne sterke prinsipper og meninger med latter, for i det store og det hele blir det gjerne både folk av ungene og unger som spiser sunn og god mat selv om de fikk pannekaker og torosuppe et par ganger i uka en periode med vennebesøk i barndommen. Det er så mange andre ting som er viktigere, finner man gjerne ut.
Også som i dag så er det enormt mange som sliter med psykiske lidelser, depresjoner, overvekt, allergier, astma, kreft, ME, MS, ADHD osv - som har mye med livsstil og gjøre - selvom ingen tar på seg skyld for det så er det vel faktisk ikke noe å le av.
Snupsen min har fått servert absolutt alle sunne ting som baby og lite barn, kun hjemmelaget babymat, levergrute, grovbrød med frø og alle slags grønnsaker. I dag spiser hun kun rå gulrot, agurk og minimais, kun kylling og bacon, kokt makaroni, havregrøt, pannekaker og et par ting til. Jeg har gjort alt "riktig", og likevel endt opp med en jente som er superkresen. Så jeg syns ikke du skal tenke at du har "feilet" med den maten, det kan like godt tenkes det hadde blitt sånn uansett.
oh yes. Det sier jeg ofte. Snupsen har en oppfattelse av at hun må ehehelske all maten hun spiser, det holder ikke at det er godt engang, det må være supermegagodt.
Jeg synes Nip er utakknemlig, og må heller levere ungen etter middag på besøk om dette er en hindring. En annen ting er om de får is og godterier hver gang. Da ville jeg heller satt foten ned og sagt at min får bare på lørdager og i bursdager.
Hos oss er pannekakene fri for sukker, og blir kun servert med syltetøy med redusert sukkerinnhold. Hvitt sukker bruker vi omtrent ikke her i huset annet enn hvis vi baker hvert andre år..
Der er jeg også. Tar jeg først denne drittjobben skal det jaggu feires :D
Stesønnen min har forresten verdens rareste kombinasjon i pannenkakene. Først smøres et lag smør, oppå der has stekt bacon, strøsukker, pisket krem og blåbærsyltetøy :D
Jeg svarer jeg - jeg tror det kommer veldig mye av hva man definerer som "sunt". For når det vises at allergier, astma, kreft, tarmsykdommer etc. kan være relatert til mat som vi har definert som sunn i mange år (nå tenker jeg tradisjonelt "mange år" altså. laaaang tid), tilsetningsstoffer, overeksponering mot noe, - i kombinasjon med en genetisk tilbøyelighet til å pådra seg slikt. Så vil man jo også tenke at de hadde kanskje ikke vært syke hadde de spist annerledes (og evt. visst om den genetiske tilbøyeligheten). Og slik tenke at flere hadde vært hjulpet av et annet kosthold ift. sykdommer som de Nip nevner.
Hvertfall tenker jeg det, men så har jeg også hatt en nærmest nær-religiøs aha-opplevelse på hva kostholdsendring kan ha å si på sykdom, og på adferd, og på søvnkvalitet. Når jeg ser den ENORME endringen lillegutt har hatt etter kostholdsendring, når jeg ser de resultatene andre har på å utelukke enkelte matvarer, spise med en annen balanse i måltidene, luke ut ditt eller datt, om det så er på allergier/søvnproblemer/vekt/oppførsel/generell helse - ja, jeg er enig med Nip. Det er vel verdt (og vel så det) å tenke gjennom kosthold ift slike ting.
Om vi nå tenker på det som "sunt" eller ikke. Definisjonen av "sunn" er vel i stor grad en tidsrelatert greie, det er jo stadig utvikling som viser at ting ikke er så bra som vi trodd (eller som viser at de er verre enn vi trodde). Det er jo ikke så lenge det kom ut nye kostholdsråd f.eks, med en endring i hva/hvilken sammensetning av matvaregrupper som defineres som sunt og lurt å spise.
Ofte kan vi jo også tenke at det er sunt å spise et alternativ som f.eks gir mindre sjanse for vektøkning. Se på nøkkelhullproduktene f.eks, grandiosa hva-det-nå-er har nøkkelhull, det. Det er "sunnere" enn andre grandiosa-alternativer. Men regelrett sunt kan man vel ikke påstå at det er. Synes jeg.
Samme med cola - cola light er jo "sunnere" for kroppen ift kaloriinntak enn cola. Fun light "sunnere" enn vanlig saft. Hvordan er det nå egentlig med fett - er det sunt eller ikke? Hva med egg? Var ikke det farlig for kolesterolet?
Osv...
Jeg tør påstå at dette ikke kommer av pannekaker hos venner noen ganger i en periode. Det er forskjell på å ha et bevisst forhold til kosthold og det å være nærmere fanatisk. Så tør jeg påstå at dersom man kun har et barn i mindre alder, lærer man etterhvert at enkelte ting man syntes var enormt viktig/farlig/skadelig kanskje ikke var verdens undergang sett i etterklokskapens lys.
Når vi har venner av ungene på besøk er det både planlagt og ikke, og derfor har vi noen ganger lagt opp middagen etter hva den/de ungene liker dersom vi vet barnet er kresent eller vi kjører middag som planlagt og barnet får velge om det er ok eller ikke, men som regel får man plukket ut eventuelle ingredienser som de ikke liker.
Tallulah - Nei, men det er jo å sette det på spissen andre veien igjen.
Sønnen min hadde jo ikke vært syk på den måten hvis han hadde spist diett hele veien :vetikke: Hadde jeg fått råd tidligere om dietetisk behandling framfor medisinering hadde livet hans vært et annet - han hadde fortsatt slitt med ting, men enkelte av plagene hadde han sluppet.
Det kan godt tenkes at mange av de som sitter med ADHD - diagnose f.eks, eller for den sakens skyld - autisme diagnose (etc, etc, Nip ramset opp mange) ikke hadde hatt de diagnosene / så store problemer hadde kosten vært en annen. (og ja, jeg vet det med kosthold er omstridt ift spes. autisme. Men som sagt - Nip ramset opp flere svært relevante diagnoser ift kosthold)
Eller ikke hadde hatt diagnosen, det er ikke alltid diagnosen stemmer med det egentlige terrenget.
Men det er klart, det er ikke pannekaken med sukker på hos kompisen den ene gangen i uka som gjør forskjellen.
Og igjen, hva er "sunt" og hva er "usunt", det er en veldig personlig definisjon altså. Det som er sunt for meg behøver slett ikke å høres så sunt ut for noen andre.
Ettersom hva jeg ser og observeres så spises det på ingen måte sunt 90 prosent av tiden, på langt nær.
Jeg prøvde faktisk å tenke på om det er noen i klassen som sønnen min ikke har vært hos som kanskje kjører en litt sunnere stil enn hva jeg opplever, men jeg tror vi faktisk har valgt ut de "bra" allerede og det er skremmende.
Poenget er at alle her inne, og nesten alle generelt mener de spiser sunt nok, men alle lidelsene, og sykdommene er jo der alikevel - det betyr jo at vi er virkelig ikke i mål. Og ja, jeg har stor tro på at kosthold og trening kunne tatt bort enormt mye, eller ihvertfall bedret mye av dette, men da fungerer det ikke at vi alle mener vi spiser sunt nok.
Jeg tror ikke vi i dag klarer å kjøre en sunn nok linje, ved å spise brødskiver til frokost, lunsj uten grønt/frukt, middag som kanskje består av pannekake-middag ett par ganger i uka, også tror jeg vi lett glemmer hvor mye vi feirer og ferierer, så kommer helgekosen i tillegg. I tillegg så er det jo ikke sånn at barna ofte mesker seg med grønnsaker (kanskje noen) når det blir servert. Nei, jeg tror ikke vi er sunne nok i dag til at det ikke vil slite med sykdommer pga dette videre også. Helt klart har det nok blitt bedre.
M^2, jeg tok Nip som utgangspunkt; siden hun er den som legger frem bekymringene, og som har det hun anser som et sunt kosthold. Det er ikke jeg som drar dette ut sv proposjoner, altså.
:)
Jeg er enig i at hvis det er det Nip ønsker - å kontrollere andres middagsbord - så er det litt voldsomt igjen altså.
Men at det er noe i grunntanken som kommer fram her, om at kosthold er relevant ift en rekke sykdommer, det har jo Nip helt rett i!
Og derfor er det jo også ytterst relevant hva folk legger i "sunt".
Og om så man er født med plager, så får de jo næring i morsmage.
Sønnen min hadde egg og melkeallergi som liten, selvom han er født med det, og hadde atopisk eksem, kan det jo ha en sammenheng med mitt kosthold, selvom jeg var bevisst visste jeg veldig lite om kosthold. Jeg lærte meg å lage grønnsaksuppe, spiste litt fisk og diverse grønnsaker, og masse brød, men det var jo ikke veldig sunt når jeg ser tilbake på det, i tillegg toppet jeg det med mye sjokolade. Jeg kuttet å røyke og drikke også selvfølgelig. Kaffen også.
Vetle har nå bjørkepollen allergi
om man ikke kan bli kvitt plagene helt, så tror jeg ofte det er muligheter for bedring ved kost/trening på en riktig måte. Og det er ikke alltid det er likt for alle. Heller ikke sier jeg at alle sykdommer kunne vært unngått med mat, men jeg tror ingen har en negativ virkning av å kutte ned på det man vet ikke er bra som sukker, hvetemel, farlige tilsettningstoffer og oljer. Selvom mange tenker at SÅ farlig er det ikke, så er det ihvertfall ikke noe farlig å kutte ned på det.
Om man ikke kan bli kvitt ADHD når man først er født med det, så kan man ihhvertfall gjøre det beste ut av de og kosthold har en god virkning for veldig mange. Kanskje også kunne færre ha ADHD ved annen kosthold i mors mage?
Oi, det var da voldsomt... Dette er kanskje mulig, men da har man kanskje et litt dårligere livsstil enn å spise pannekaker et par ganger i mnd??!
jeg tolker det sånn, at hjemme hos dere spiser dere ikke pannekaker (ikke ofte i alle fall). Spiiler det virkelig så stor rolle at gutten di da blir servert det når han er på besøk med kompiser??Regner ikke med det er hver dag han er med noen hjem liksom... En ting er at det ikke er sunt å stappe i ungane for mye sukker og usunn mat, en annen ting er å holde de helt borte fra det (ikke at jeg tror du gjør det altså, ble bare satt litt på spissen.)
Når barna får besøk av andre så er det jo litt koselig å servere noe som barna liker, pannekaker er som regel en vinner der.
vettu, dette syns jeg blir for fanatisk. Rett og slett!
Nå syns jeg du er litt fordømmende her, også tenker jeg at det greit å være opptatt av kosthold selv, men å legge seg borti hva andre gjør blir for dumt. Vi har et "vanlig" kosthold, vi prøver å unngå for mye salt og sukker, og vi spiser mye grønt. Ungene får grovbrød, frukt og grønt i matboksen. Likevel kan jeg tenke meg at du hadde blitt sjokkert hvis du skulle vært her en uke. Noen dager blir det kriseløsning (eller latmannsløsning) med Toro. Noen ganger griller vi pølser på en helt vanlig onsdag. Jeg tror ikke vi lider noen nød av den grunn. I går spiste vi is til dessert, helt uten at vi feiret noe som helst - bortsett fra at det var vår.
Jeg ønsker vel ikke å kontrollere andres kosthold, men jeg har helt klart ønsker om at sønnen min får servert sunn mat, denne tråden startet mer som en frustrasjons-tråd enn at jeg mener at jeg skal sette opp ukesmeny for vetle sine kamerater...
Det jeg er mest opptatt av ved å ha kosthold tatt opp på foreldremøte er nettopp for å kanskje få fokus på at man MÅ ikke server pannekaker om man føler det sånn. Jeg følte det sånn før, fordi jeg var redd for å "gjøre feil" og det virket som alle andre også serverte det, da var det veldig sjelden de var på besøk så greit nok, men nå som de er hos hverandre 2-3 ganger i uka, blir det jo helt feil om alle serverer pannekaker... og når jeg skriver pannekaker, så er det mye annen mat som også går litt i samme sjanger. Og jeg tenker selvfølgelig ikke på pannekaker som er laget på brokkoli og grovt mel :P
Jeg synes du blander litt her Nip. Du skiller ikke mellom hvilke sykdommer og tilstander som trigges av kosthold, og hvilke som har en potensiell forbedring ved et endret og/eller spesielt kosthold.
Dette gjør at du fremstår som både naiv og ukritisk.
Jeg synes dessuten at du generaliserer veldig her når det gjelder andre mennesker kosthold. Det er ikke nødvendivis en motsetning mellom å kose seg eller feire og å ha et sunt kosthold.
Jeg prøver bare å se realistisk på det, det er jo ikke for å være slem at jeg sier det. Jeg har jo vært der selv også for bare noen år siden, jeg følte meg veldig sunn som serverte ihvertfall tomatsuppe (toro) til pannekakene, og brødet var jo grovt - selvom jeg ser at brødene jeg følte var sunne før, er jo bare mye salt, hvetemel og sukker i. Som jeg også sier sliter jeg med å få til ett godt kosthold for sønnen min også, selvom jeg tror vi klarer oss greit. Jeg selv er langt ifra i balanse, og sliter masse med kroppen min, det er jo derfor jeg har blitt så bevisst på hav jeg putter i meg og det har hjulpet meg mye - jeg har fått bort mye stress, men har enda ett stykke å gå, det sitter nok igjen i det indre.
Hehe, jeg er helt uenig :humre:
Jeg synes Nip ved å skrive "kosthold og trening kunne tatt bort enormt mye, eller hvertfall bedret mye av dette" nettopp tar høyde for at det er forskjeller på hva som trigges (og evt. kan unngås), og hva som bare kan forbedres.
Det er egentlig ganske interessant altså, at det blir såpass hett rundt en diskusjon om kosthold. Nip har sitt kosthold, og sine holdninger, og jeg føler virkelig hun får passet sitt påskrevet her. Fordi hun "våger" å si at kostholdet i en normal familie i gata kan framstå som usunt av og til? Og at det kan være greit å tenke gjennom? Såvidt jeg ser har ikke hun angrepet noen andre brukeres kosthold direkte, heller. Og det er jo egentlig akkurat like fordømmende å si at "jeg synes det er usunt å...", som det er å si "jeg synes du er domm som sier det er usunt å..." (uten å sitere noen direkte)
Som sagt - hva som oppfattes "sunt" er en ytterst personlig greie.
Men hvis alt er så mye verre nå... Betyr ikke dette at god gammeldags husmannskost (ensidig kost med mye potet og graut på lørdag) er mye bedre enn dagens kosthold? :gruble:
En kompis av Guttungen spurte her en dag om han fikk bli med oss hjem etter Sfo. Jeg svarte at det var greit for oss, om det var greit for mammaen hans, noe det var, fikk vi bekreftet ved et kjapt blikk på mamma'n.
"Jippi! Da får jeg pannekaker!" ropte gutten. :lykkelig:
Vi spiser pannekaker en gang hver blå måne, ene og alene fordi jeg ikke syns det er spesielt godt. Livretten til Guttungen sin bestekompis er nettopp pannekaker, og hva er vel ikke mer hyggelig da enn at de få gangene han er på besøk etter skoletid, så får han dette. Vi koser oss skikkelig alle mann, kompisen spiser 7-8 pannekaker, og vi får nødet i Guttungen en pannekake ekstra - så han spiser kanskje to i stedet for den ene han bruker spise.
Når Guttungen er med bestekompisen hjem, får de gjerne servert pølser til middag.
Og vet du, det finnes ikke et fnugg av dårlig samvittighet hos noen av oss for dette, all den tid vi faktisk har et sunt, balansert kosthold i hverdagen.
Hadde det vært et problem for meg at Guttungen fikk servert pølser eller pannekaker hos en kompis, ja da hadde jeg sørget for at han var god og mett før han dro på besøk, eller passet på at jeg fikk ham hjem til middagstid her hjemme, i stedet for at han spiste hos kameraten.
Jeg serverer gjerne pannekaker til familien 2-3-4 ganger i måneden, og jeg er opptatt av at hele familien spiser sunt og variert. Men jeg er ikke hysterisk som jeg syns enkelte tenderer mot. Pannekakene består av egg, sammalt mel, smør og melk. I følge tradisjonelt norsk kosthold sunne ingredienser. De serveres med bacon, selvplukkede blåbær, og - ehh - sukker. Men litt sukker av og til er helt greit. I tillegg serveres hjemmelaget tomatsuppe og kokt egg. Jeg blir nesten snurt når noen påstår dette ikke er middagsmat og plasserer det i samme sjanger som dessert og godteri.
Jeg bestemmer forøvrig ikke middagsmat ut fra om vi har små gjester eller ikke, jeg serverer det jeg har planlagt. Pannekaker serveres på fredag, og når vi setter oss til middagsbordet for å nyte denne middagen er det starten på helga.
Det jeg derimot er meget skeptisk til, er tilsetningsstoffer. Pannekakene mine er rene helsekosten sammenliknet med det meste av hel-, og halvfabrikata.
Det er vel ingen tvil om at kosthold påvirker veldig mye; også en god del sykdommer.
Men nå er det altså sånn at vi stort sett serverer sunn mat her hjemme. En sjelden gang i blant lager vi pannekaker, og da har vi som regel besøk (jeg gidder ikke ellers). Så Vetle kunne ha kommet på besøk til oss, og Nip kunne dømt oss nord og ned. Men det har hun ingen forutsetninger for å gjøre basert på et enkelt måltid.
Barna mine har heller ingen plager som gjør at vi bør legge om kostholdet. Derfor trenger vi ikke legge så mange begrensninger på hva vi serverer. Jeg reagerer også når den svært utagerende gutten i barnehagen til ungene får servert cola i vogna hver eneste dag når han hentes. Men det finnes veldig mye mellom der og en pannekakemiddag.
Jeg tror jeg er uenig her, jeg synes hun angriper de fleste kosthold med generaliseringene sine :
Poenget er at Nip har sin oppfatning av hva et bra kosthold er, og at hun ser at ikke andre deler eller følger en slik oppfatning og opplever dette som en motsetning av sunt.
Etter min oppfatning.
Jeg mener IKKE at hun er domm som sier det er usunt å...... , virkelig ikke.
Starten på denne diskusjonen var et frustrasjonsinnlegg for at "alle" serverer pannekaker og tomatsuppe og at hun ikke vil at sønne skal spise dette når han er på besøk hos "alle"
Enkeltpenkelt, enten godtar man det som serveres, eller så spiser man hjemme.
Helt enig. Vi har pannekaker og suppe hver mandag, og det er en av ukas favorittmåltider for meg, ikke fordi pannekaker er så snabla godt, men fordi hele familien spiser god, sunn mat som alle liker. Det er luksus her i huset.
Ene datteren min er i mange bursdager i perioden februar - april. I snitt to i uka, vil jeg anslå. Jeg tørr nesten ikke tenke på alt hva hun får i seg i denne perioden. Å klage over en pannekakemiddag i ny og ne blir reneste sytingen. Man kan nekte barna å bli med andre hjem fordi man da ikke har kontroll over hva ungene spiser, og man kan nekte ungene å delta i bursdager for å styre unna alt det usunne. Men det er ikke en riktig ting å gjøre. Man kan ikke kontrollere alt ungen foretar seg, selv om man aldri så gjerne ville.
Jeg dømmer ikke nord og ned hele kostholdet etter en middag. Det handler ofte om folk man snakker med og ser endel til som gjør at jeg gjør opp mine tanker. Jeg kan jo også egentlig servere pannekaker til gutta, selvom jeg har sluttet fordi alle andre gjør det.
Det handler vel bare om at jeg observerer mye, som jeg så i slalombakken her - ALLE som var inne der og spiste den halvtimen vi var der drakk brus og spiste enten vaffel eller godteri, ikke en person dro frem en matpakke eller drakk vann. Samme så jeg en annen dag med mer familie - jeg så en person som hadde noe annet enn pølser og brus, tilogmed de minste barna der drakk cola av tåteflaska. Og sånn synes jeg det alltid er, hvor enn man er.
Vetle er med ofte de samme, og det er synd om de serverer usunn mat fordi de føler de må ovenfor sønnen min, om de ellers spiser veldig sunn mat. Jeg skunne ønske jeg kunne ymtet frempå nettopp det at jeg blir glad om de serverer den maten de vanligvis har. Jeg tror jo ikke det er sånn at alle 20 guttas foreldre bare spiser usunn mat, men jeg synes det er helt klart en overvekt. Jeg er vel den eneste som hadde med frukt og salat på griling (i tillegg til pølse)
Nå er det vel ikke Nip sin holdning til sunt kosthold som er saken. Hun kan ha akkurat det kostholdet hun ønsker. Det jeg reagerte på i denne saken er at hun reagerer negativt på at sønnen blir servert pannekaker når han er på besøk med kompis. Det blir litt utakknemmelig spør du meg, også er det jo også å legge seg borti "naboens" holdninger til kosthold da. Om man ikke vil at barnet sitt skal spise ditt eller datt, så får man selv legge opp til det hn skal spise. Ikke blir irritert fordi hn blir servert noe man selv anser som usunt. Som noen andre sa, men får heller åpne hjemme sitt og invitere på grønsaksuppe da...om det er det som er ønskelig.
Djiiiisses, etter hele denne tråden burde du vel ha skjønt at det ikke handler om EN pannekakemiddag i ny og ned. Hvorfor skal egentlig du bestemme at det ikke er en riktig ting å gjøre? Kanskje det er riktig for noen! Jeg har som sagt aldri sagt jeg skal nekte han det, selvom jeg innimellom får lyst å ta han hjem til middag også får han være sosial før og etter.
Jeg kontrollerer forsåvidt hva ungen min foretar seg, det er vel en mors oppgave!
Men Nip, nå høres du dels ut som om du antar at det folk har med seg på tur nødvendigvis er det de spiser til hverdags (jeg kan godt finne på å ta med bare en pølsepakke på grilling, hvis jeg ikke har hatt tid og ork til å ordne i stand noe sunnere/bedre), og dels høres du ut som om du føler deg litt "utenfor" eller pinlig berørt fordi du (og Vetle) har med noe helt annet enn de andre. Det er jo mulig at noen spiser bare cola og pølser hjemme til hverdags også, men egentlig tror jeg de fleste ikke gjør det, selv om de ofte ender opp med det på utflukter og "når man skal kose seg". Og jo, det kan bli i overkant ofte kos, og det er mulig å lage annen kosemat enn pølser og cola (eller pannekaker), men det er likevel å trekke det litt langt å anta at disse familiene bare spiser det, selv om det er det eneste du ser at de spiser. Du ser jo tross alt ikke hva de spiser hjemme hos seg selv når de ikke har gjester.
Jeg er ikke uenig i at det hadde vært fint med litt mer variasjon i kosematen, både for sunnhetens skyld og for å trene opp en litt, tja, bredere matglede. Men utflukter og middagsbesøk utgjør likevel et mindretall av de måltidene folk spiser, og jeg tror ikke sønnen din, eller de fleste barn (dersom de ikke har allergier etc.) tar "skade" av å spise ensidig kosemat til disse anledningene, hvis de ellers får i seg det de skal til vanlig.
Jeg kunne glatt servert pannekaker om frøkna hadde med seg veninne hjem, men vi spiser da så og si aldri pannekaker. Jeg hadde da gjort det for at det skulle vært litt stas for barna, for hadde det vært opp til frøkna (og sambo:humre:) hadde vi hatt pannekaker hver dag. Så da blir det heller sånn at det serveres når det er noe litt mer spesielt, som da feks at ei veninne er på besøk. Hadde aldri forventet at foreldra skulle blitt irritert på meg av den grunn. Da hadde jeg hvertfall ønsket at de skulle si i fra til meg!
Besøk med hjem = safe mat. Noen ganger spør jeg også barnet på forhånd, da de synes å like å bli inkludert i avgjørelsen. Pannekaker, pølse med brød, tomatsuppe (fra pose så klart) med pølse og makaroni i, eller pasta og kjøttdeig/kjøttboller. Hamburger er også mulig i grillsesongen. Pizza.
For meg er det uendelig mye viktigere at barn har venner de kan ha på besøk eller besøke, enn å fucke opp potensielt gode relasjoner for framtida. At barna har mange og gode relasjoner er særdeles viktig for oss. Å skape styr med andre foreldre kan jo også lett sette ungene i forlegenhet, og da skal det være bra viktig altså. Alvorlige ting.
(Våre pannekaker er dessuten laget av speltmel og sammalt hvete, uten sukker og smør. :nemlig:)
Altså - jeg og hadde selvsagt sett på det som et problem om Guttungen var med kamerater hjem hver dag, fikk servert middag, og slik endte opp med pannekaker fem dager i uka.
Men hadde så vært, hadde jeg da tatt ansvar for at Guttungen spiste hjemme, enkelt og greit. Det hadde vært mitt problem å ta ansvar for gutten min sitt kosthold, og ikke kompisene sine foreldre.
Hva folk har med seg i matpakka når de er ute på tur, legger jeg ikke merke til en gang. :knegg:
Det virker på meg som du ikke helt greier å se nyansene og de store linjene. Jeg mener virkelig at det ikke er riktig å holde barnet bort fra sosial omgang med andre barn, og det overrasker meg om andre syns at det er en riktig ting å gjøre. Å være på besøk hos andre, å spise hos andre, mener jeg er en del av den sosiale læringen, å nekte et barn dette syns jeg ikke er riktig.
Og nei, det er ikke en mors oppgave å kontrollere alt hva barnet foretår seg. Jeg fotfølger ikke mine barn 24 timer i døgnet. Det er viktig at de får en viss frihet, mer jo eldre de blir. Min oppgave som mor er å gi dem en solid plattform slik at de tar fornuftige valg.
Jeg tror jo ikke at de spiser bare pølser fordi de har det med på tur, men som jeg tror med disse ungdommene så var dette en hverdag, en bakke som antageligvis blir brukt enormt mye av disse ungdommene på hverdager og jeg tror ikke det var tilfelle at denne dagen var en kosedag for samtlige. Jeg tror vi setter opp "skylapper" på hvor få disse kosedagene er, jeg tror nemlig at disse er endel av hverdagen og gjør oss mye mer usunne. Hadde det vært snakk om at man hadde en dag iløpet av vinteren som var en skikkelig kosedag så skjønner jo jeg at det ikke er noe problem, men når folk er ute på det hver helg, i tillegg til pannekake middager, bursdager, sfo burdager, 17 mai, jul og påske (som forøvrig varer i alle månedene mellom) :P Så tar man skade av det til slutt - tror jeg.
Jeg synes ikke det er flaut bare litt trist å se små barn med cola og fanta på tåteflaskene sine (heldigvis ikke ofte jeg ser det), Vetle fikk en sjokolade han også siden det var lørdag og han ville ha lørdagsgodtet sitt i bakken, men vi hadde med vann og brødskiver + kjernesunne vafler + frukt.
Dette er bare ett par eksempler, jeg har antagelig 10000-vis :P
De to tingene her er det nok veldig få som er uenig i. Men avstanden fra det til å mene at man selv har funnet den absolutt beste kostholdsfilosofien, og hvis alle bare gjorde slik ville man ikke hatt slike sykdommer, er ganske stor. Jeg mistenker at det ikke er helt det Nip mener (hvertfall ikke bevisst), men det er slik hun fremstår.
Nå tenkte jeg i hovedsak på deg og dn familie, siden du er bekymret for din sønns kosthold oppi dette.
Dette mener jeg er en misforståelse. Nip får ikke pes for å snakke om menigmanns kosthold. Hun får pes fordi måten hun utrykker denne frustrasjonen på er temmelig fordømmende. Som jeg skrev i et tidligere innlegg her, jeg er enig med mye av det hun sier, men hun har en veldig uheldig utrykksmåte. Ved å sette likhetstegn mellom de som serverer pannekaker til gjester og de som kun serverer halvfabrikata daglig, så føler jeg meg absolutt angrepet. I tillegg så tar hun ikke høyde for grunnene til at pannekaker blir servert er like sammensatte som hennes egne. Det er noe med det å velge de kampene man kan, nemlig på hjemmearena, og på fellesarenaer.
Det at andre velger anderledes enn henne i en rekke situasjoner, betyr ikke at de velger feil over hele linja. Hun trekker for eksempel frem familier hun observerer i slalåmbakken, som spiser vafler og drikker brus. Det at hun og de andre velger forskjellig her, betyr ikke at kostholdet i sum er alt for ulikt.
Jeg husker fra NM så var det en diskusjon om lørdagsgodt. En mamma var så sur over at andre ga barn godteri midt i uka, fordi det gjorde det vanskelig for henne å bare gi godteri til sitt barn på lørdager, og hun kunne ikke skjønne at disse barna hadde godt av godis både i uka og i helgene. Vi var en av de familien som ikke hadde lørdagsgodt tidligere. Det hente at Hiawata fikk en is på vei hjem fra barnehagen. Allikevel spiste vi i sum mindre godteri da, enn nå da han får lørdagsgodt. Denne andre mammaen tok nemlig ikke med i beregningen at andre ikke spiste lørdagsgodt.
Jeg lurer veldig på hva slags folk du møter. Gjennom fritidsaktiviteter/frivillig arbeid møter jeg veldig mange småbarnsfamilier. Inntrykket mitt er at folk har med matpakker, mange barn drikker vann og når vi er på "skiserveringshytter" så spiser de fleste matpakke først og kanskje en vaffel eller et wienerbrød etterpå. Har barn gått på ski 1-2 timer ser jeg ikke helt problemet med det. Jeg tror liksom ikke at de pleier å avslutte frokost med en vaffel selv om de kjøper det på søndagsturen.
Det siste året tror jeg at jeg har sett én baby med noe annet enn melk eller vann på tåteflasken. Det var så sjeldent og overraskende at jeg stusset veldig.
Vi har hatt to bursdagselskaper i vinter/vår for en haug med 4-5-6-åringer. Barna våre liker ikke brus, så vi serverte juice og vann. Ingen av barna etterlyste brus og noen ville heller ha vann enn juice.
Små gjester som er med hjem kan være kresne, men de ber aldri om noe annet enn det som står på bordet.
Jeg kjenner meg altså ikke igjen av den beskrivelsen du gir av "alle andre", og synes du er veldig moraliserende. Det er ikke spesielt lurt, for da drukner det gode budskapet i irritasjon hos den som leser deg. For du har jo rett i at mange kan være mer bevisste i forhold til kosthold.
Jeg har da aldri snakket om å holde sønnnen min borte fra sosial omgang heller, jeg tror jeg faktisk er ganske flink til å gi han tid og rom for å være sosial. Dette er 3 dagen denne uken han er med kamerater. Sist uke var det vel også 2-3 dager og vi hadde med oss 3 stykker den ene dagen. :)
Jeg har jo aldri sagt at jeg kommer til å si at han aldri får spise borte, men kanskje ikke alltid, kanskje han noen ganger må spise hjemme før han henger med kamerater.
Jeg fotfølger heller ikke barnet mitt, og han har frihet - ikke til å gjøre hva som helst, han er tross alt 7 år, men frihet innenfor sine grenser. Du vrir og vender på det meste og liten vits å diskutere da. Man har ofte også rimelig kontroll når de selv skal ta fornuftige valg.
Jeg har faktisk ikke vridd på noe. Jeg uttaler meg temmelig generelt, ikke om deg. Jeg har ikke sagt at du nekter han noe. Jeg sier bare at jeg mener det ikke er en riktig ting å gjøre. Jeg har ikke sagt at du fotfølger barnet ditt, men du skrev vitterligen
Jeg kontrollerer forsåvidt hva ungen min foretar seg, det er vel en mors oppgave!
som svar på min uttalelse om at man ikke kan kontrollere alt hva barnet foretar seg. Jeg skrev at jeg ikke fotfølger mine barn, mens din uttalelse som jeg siterte kan få en til å lure på om du gjør det.
Det virker som du føler deg veldig truffet av det jeg skrev, selv om det meste av det jeg skrev kom som en generell reaksjon på hele tråden. Den eneste uttalelsen min som var ment direkte rettet mot deg, er at jeg syns det er sytete å klage over at andre serverer pannekaker til sønnen din (og i alle fall måten det ble framstilt på).
Man kan ha nokså god kontroll på en sjuåring, men en tolvåring eller femtenåring kan man ikke kontrollere hele tida.
Jeg velger å tro at jeg har gjort mye rett når femtenåringen, som en av de få i klassen, har med sunn matpakke på skolen mens de fleste andre spsier skoleboller og burgere i storefri. Hun kan til og med bake sitt eget brød, lage saus og suppe uten Toro, lage kake og cupcakes til venner når det er noe å feire og hun har innrømmet at hun har venninner som er misunnelige på at vi spiser frokost sammen i helgene (stor innrømmelse fra en tenåring). Hun påstår til og med at venninne mener at jeg er prototypen på en god mor siden jeg baker, lager mat fra bunnen og har baby. Hoho.
På tross av dette har vi lørdagsgodteri, vi spiser dessert en av fiskedagene i uka, har pannekaker med sukker (brunt, det er det beste og knaser så nydelig) en gang i måneden, baker noe søtt i helga og har brus til bursdager. Og når vi har venner med hjem tenker jeg alltid på at det som serveres skal være noe besøket liker. Det skal jo være hyggelig for magen også å komme på besøk. Men pannekaker lages ikke. Det lages kun når pappaen har fri eller når ungene lager selv. Jeg hater å steike pannekaker.
Her må jeg bare si meg enig. Vi er ofte på hytta og borti bakken (trekket). Der er det jo flust av barn i barnetrekket og på lekeområdet rundt. Noen griller pølser ja, men det er da like mange (kanskje flere) som spiser matpakka si, som da inneholder brødmat eller rundstykker...
Jeg har aldri sett en baby med noe annet i flaska si enn vann eller melk. Så det kan da umulig være vanlig?! Jeg ser en del babyer i året jeg også ;)
I bursdagsselskaper serverer vi også eplejuice, fordi barna ikke liker brus. Det hører jeg flere voksne si, at barna ikke liker brus....så da er det sikkert mange like tilfeller, hvor de serverer noe annet enn brus.
Jeg synes denne tråden minner veldig mye om den første Nip var med i, den om Kari J sine uttalelser. Og der som her synes jeg hun er utrolig fordømmende ovenfor andre mennesker og deres valg. Det er ikke det at jeg ikke ser poenget hennes, men det er som andre har sagt og, det er noe med måten det blir formidlet på. Det er liksom ikke snakk om å gå stille i dørene og komme med noen meninger. Nei her kliner vi til og fornærmer en hel masse folk. Da gidder man jo ikke å høre på hva som er essensen lenger.
Ja. Det er utrulig kjedelig når barna ikkje likar middagen vår, synes eg. Eg prøver å spørje på forhånd, men om eg gløymer det blir det gjerne "idiotsikker" middag som pannekaker, pølser eller tomatsuppe. Me lagar grove pannekaker med masse egg, brukar sunnare pølser og har både egg, fullkornspasta og grovt brød til tomatsuppen. Eg har ikkje spesielt dårleg samvittighet, altså.
Jeg er helt enig, dette er mitt inntrykk også.
Jeg har hatt barn i 17 år og det er ytterst sjelden barna mine har fått unsunn mat hos venner/venninner. Vi bor på bygda med lange avstander, så når man først er med venner hjem etter skolen (noe som skjer flere ganger i uka) får en både middag og gjerne kvelds. Middagen er "vanlig" mat i form av taco (med masse grønt), spagetti, lapskaus, fiskekaker, pølse og potetmos, svinekoteletter, kyllingbryst, grøt, tomatsuppe med brød og kjøttboller osv.
Jeg registerer at flere av barnas venner spiser nugatti som pålegg, men om barna mine spiser 2-4 nugattiskiver pr uke, så er det helt greit. Det samme gjelder pannekaker; da får aldri pannekaker hjemme.
Bortsett fra i dag - i dag skal jeg lage pannekaker der jeg skal dynge på med sukker og sirup! :lykkelig:
Det er vel ingen tvil om at budskapet ditt drukner litt i formidlingen din Nip! Tilbakemeldingene du får her kan jeg forstå er vanskelige å svelge, og gjør det nok neppe bedre? Men jeg håper at kommunikasjonen din IRL ikke er så negativ, fordømmende, belærende og kategoriserende. Om den er, håper jeg du har gode ærlige venner som kan gi deg konstruktive tilbakemeldinger. For om du ikke mener å være nettopp negativ, fordømmende, belærende og kategoriserende, så er det slik det oppleves for mange her i tråden. Og vårt skriftlige språk vil jo til en viss grad (kanskje stor grad) gjenspeile vårt muntlige språk? Eller?
007: vi skal også ha pannekaker til middag i dag :nikker:
Uten at jeg vet hva folk tenker om meg så er jeg nok en hyggelig, blid og positiv person som verken snakker stygt eller belærende til folk. Som jeg sa så har jeg jo ikke sagt noe som helst om dette til noen. Og jeg har tatt det opp med skolen, så var det muntlig men med en så god tone og langt ifra "jeg vet best" holdning. Bare at jeg synes det var "trist" at sønnnen min ikke kan ha med nøtter ettersom han selv forteller om andres sjokoladepålegg og loff innhold i matpakken.
Jeg skjønner jo at jeg ikke startet denne tråden på en positiv måte, det var vel heller ikke meningen. Samtidig som det ikke er meningen å få andre frutrerte, sinte eller irritert. Jeg er egentlig veldig for positivitet jeg, håper og tror både det gjennspeiles i virkeligheten, på bloggen min og facebook - det tror jeg da virkelig også?
I diskusjoner - kun på nett - har jeg mulig en annen måte å ordlegge meg på som sikkert ikke er så heldig. (jobber litt med saken).
Kos dere med pannekaker :) Vetle skal til en kamerat i dag igjen, så kanskje det blir hans middag også :p Hadde vært gøy å bli overaskket med at han har spist noe gjennomført sunt måltid. :) Han får det av meg til kvelds i dag uansett - kyllingfileet med bulgur (som han sikkert ikke vil ha) og grønnsaker :)
Men hadde han vært venn med min sønn og skulle bli med hjem, så hadde jeg sikkert visst dette, og spurt ham hva han likte. Hvis han likevel ikke var sulten, ja så fikk han leke litt mens vi spiste, evt. få en frukt om han ville. Vi forsøker å løse ting.
På skolen mine barn skal gå på er det ikke lov å ha med nøtter og nøttepålegg, på grunn av flere barn med alvorlig nøtteallergi. Det har ikke noe med hvorvidt nøtter er sunt eller ikke.
Jeg vet jo ikke noe om hvordan du er annet enn det du skriver, så jeg mener ikke å si at du er hverken det ene eller det andre. Syns det er veldig deilig å omgås mennesker som er positive.
Ellers så syns jeg det er like merkelig at skolen nekter sønnen din å spise nøtter, som det er at du reagerer på pannekaker til middag. Men jeg er ingen autoritet på området og velger ofte å se bort i fra hva andre spiser (eller hva skolen/bhg mener om kosthold). Vi velger vel alle det vi syns er best for vår familie? Uansett om det sammenfaller med alle andres meninger om saken. Kanskje jeg er naiv i den tro....
Nip: Det er to problemer som rir deg her, tror jeg, og de blandes litt sammen.
Det ene er den nyfrelstes misjoneringstrang, som gir seg utslag i observasjoner og fordømming av andres matpakker, og et intenst ønske om å få andre til å forstå det du (relativt nylig) har forstått. Vi vet jo alle at det er de som nettopp har sluttet å røyke som er de ivrigste antirøykerne...
Det andre er at du gjennomlever det vi alle må gjennom når barna blir større: De får større radius, eksponeres i større grad for ting vi ikke har kontroll over, og må i større grad stole på egen vurderingsevne. Og vil mister kontrollen. Det er kjempetøft!
Det første, misjoneringstrangen, vil jeg tro og håpe vil slipes av litt etter hvert. Eventuelt kan den få et mer konstruktivt og hyggelig utløp. m^2 er også nyfrelst, på det samme som deg, men jeg tror aldri jeg har hørt henne snakke om hva hun har sett andre spiser, eller sukke over at andre ikke gjør som henne. Det hun derimot gjør er å sprudlende, entusiastisk, positivt og hyggelig dele "Se hva vi gjorde! Se så bra det ble! :hyper: Dette anbefaler jeg! :jupp: Sånn kan du gjøre det, hvis du vil - her er oppskrifter! :værsågod: " Det er jo utelukkende hyggelig og inspirerende.
Det andre, det med kontrollbehovet er vanskelig for alle, men spesielt for de med sterke følelser for verdier eller synspunkter som de gjerne vil overføre til barna, og der disse verdiene ikke er gjengs rundtomkring. (Det er ikke så vanskelig å overføre verdien "du skal ikke stjele" ut i verden, men "man skal holde hviledagen hellig" kan møte litt mer motbør)
På samme måte som pasifisten må forholde seg til at noen av sønnens venner spiller krigsspill på Playstation hjemme, og antimaterialistens datter vil få haugevis av juggel og ræl til bursdagen sin, vil du måtte balansere mellom forby? krysse fingrene og håpe at det er hverdagen som teller og at verdiene han får med seg hjemmefra vil veie tyngst i lengden?. Og mer og mer helle mot det siste, jo større de blir.
Det er ganske vanskelig å ikke få med seg at de andre ungene som sitter ved siden av ungen din sitter og spiser kjeks og drikker brus altså. Om du ikke legger merke til det og de lange misunnelige blikkene til ungen din, så legger man gjerne merke til det når barnet kommer og spør etter kjeks og godterier selv. (Eller ligger hulkende i fanget ditt fordi det ikke falt deg inn å ta med glutenfrie kjeks så han kan ikke engang smake av de andre.) Det er i grunnen ganske umulig å ikke få med seg. Men spiser andre en helt normal matpakke, så er det jo ikke noe som tiltrekker seg oppmerksomheten til noen går jeg ut i fra.
Det jeg synes er litt snedig nå, er at det er lillegutt med allergimaten sin som får de lange blikkene, kommentarerene fra lærere, assistenter, og foreldre jeg slett ikke kjenner på foreldremøte. Fordi han har så fine og gode matpakker og de andre barna kommer hjem og vil ha lik :knegg: (på begge de skolene han har gått på)
Ja, altså, det er litt sånn "er det ikke det ene så er det det andre"-knegg da. For han kan jo ikke spise omtrent noenting av det de andre barna har i matboksen sin. Så da blir hans litt ekstra oppfinnsom, fordi det for meg er viktig at han ikke blir sittende å ikke ha lyst på egen mat og bare se hva han ikke kan spise av det de andre har. Også ser den jo dermed automatisk mer spennende ut...
At folk har med seg forskjellig er så. Det kan man jo anta på forhånd. Men slik hovedinnlegger la det fram, så syntes det som om det var noe hun satt og studerte. På tur og andre steder er vi mest opptatt av vårt, eller så er vi av dem som husket å ha med noe godt. ;) Nå ville ikke mine barn ha reagert så veldig på at andre hadde noe annerledes. Er det mange folk tilstede så vil et alltid være variasjoner. De tåler også å høre at sånn har vi det i dag, og vi kan ha noe sånt en annen dag.
Åja, sånn noe ala "Handlekurv i kassen-diskusjonene"?
Jeg aner ikke hva andre snakket om, det var derfor jeg kommenterte det jeg gjorde. Jeg finner det veldig naturlig at ungene vil ha godteri når søskenbarnet eller kompis/venninnen sitter rett ved siden av og spiser det, enten vi er på fjelltur sammen, eller er hjemme i stuen eller i gaten hjemme. Hva fremmede gjør er jo revnende likegyldig?
Ja, ok, det er når dere er på tur sammen med noen. :p Så for meg at fantes en slags felles rasteplass der hauger av familier spiste matpakke med kjeks og godis. :humre:
Det er ganske kjipt gjort å ta med godis som man vet at et av barna i turfølget ikke kan spise syns jeg. Iallefall kan man da si fra til foreldrene så de kan ta med et allergivennlig alternativ.
Haha, det hørtes ikke ut som noe fristende sted å dra til. :knegg:
Jeg tror vi i det du sier her, og i det Dronningen sier lengre oppe:
, er inne på den viktigste forskjellen i hele denne debatten. Man har ikke glemt noe som det ikke var meningen å ta med. For noen er det helt utenkelig å ta med seg kjeks, sjokolade og brus på tur, mens for andre er det utenkelig å gå uten. Når da disse to skal dra sammen på tur, så har ikke førstemann glemt å ta med seg, eller burde huske at kanskje andre kan finne på å ta med seg, når det er helt normalt og naturlig uten. Og de siste er jo forsåvidt ikke kjipe som ikke har med noe annet da det er helt naturlig i deres verden, og de ikke tenker over hva de gjør, og ikke tenker på at andre kanskje ikke anser det som naturlig. (Om det derimot skjer flere ganger, så kan man jo begynne å vurdere om folk bare er tankeløse eller kjipe. Og begynne å ta med alternativer selv, eller bare ta samtalen med ungene om at andre velger annerledes osv. Det går jo fint selv om det kan være litt leit for barnet i starten. Jeg bare ville poengtere at de fleste unger vil vel ha godteri når vennnene har. )
Jeg har jo ingen som helst problemer med å se at det ikke er rett måte å gjøre det på, men som sagt - ren frustrasjon som trengte litt utløp, og det er vel bedre å ta det her enn å la det gå utover sønnen min, eller lignende. Det er jo ikke sånn at jeg har "skadet" noen heller, føler jeg blir fremstilt som en veldig ond person fordi jeg ønsker så godt for sønnen min og synes det er nærmest umulig i samfunnet i dag.
Jeg har helt klart mye å lære og som du sier er jeg kanskje "nyfrelst", jeg er like anti på røykekampanje-siden også, selvom det er 8 år siden jeg sluttet.
Ja, man mister jo etterhvert som de blir større mer og mer av kontrollen man har ovenfor barna sine, på godt og vondt. Foreløpig synes jeg det har mest positivt ved seg - men det er helt klart ikke lett å holde balanse der heller ved å skulle slippe litt og litt, ikke for mye og heller ikke for lite. Jeg gjør det helt sikkert ikke rett hele veien, men får som regel også da høre det fra sønnen min "det der klarer jeg faktisk selv", samtidig som han fortsatt ønsker at jeg knyter skoene hans. :p
Jeg tror at jeg i hverdagen prøver å rose andre som har f.eks trent, samme om det er 10 minutter eller 100, jeg blir ofte imponert over andre i hva de presterer. Jeg deler gladlig mine tips og tar gjerne imot andres. Jeg er rimelig åpen for mye og skjønner jo at det ikke kommer godt frem her da. Jeg synes alikevel det gir en spennende diskusjon.
hehe... det er ikke sånn at jeg sniker meg innpå andre på tur og spør om å få kikke i matpakken dems. Det er snakk om mer type overfylt strand, overfylt "rast" nederst i snowboardbakken, inne på hyttebrakker som er rimelig overfylt av ungdom osv... type steder det er vanskelig å unngå å se, jeg synes det er ganske fasinerende å se på andre mennesker uten at jeg prøver å stirre eller telle antall pølser de spiser :P
Vi er mye på type turer der det ikke er noen mennesker å se på, det er deilig.
Det ble jeg også. Vet ikke om de får lov å ha med sjokopålegg, men de har det da... Har ikke spurt Vetle noe mer om det fortsatt er sånn at de har med seg sjokopålegg, loff, yoghurt med "musli" som ser ut som regnbuegodteri osv...
Ja, problemet var nok at andre hadde med saltede peanøtter, Vetle har hatt med cashewnøtter både med og uten salt.
For Vetle tror jeg det er en veldig bra ting å få i seg de nøttene, og litt synd at han nå ikke vil ha det mer... Saltet er kanskje veldig dumt for andre som kanskje får i seg mengder salt, men det er svært lite problem her i huset. Jeg kan jo lett merke at Vetle har fått saltet mat fordi det blir så stor forskjell på hvor mye vann han drikker, og nøttene har ikke bidratt til ekstra vanndrikking.
Jeg håper de endrer på det. Jeg har jo hatt lyst å bare sende med han, men Vetle har stor respekt for lærerne og hadde ikke ønsket å ha det med når de har sagt nei, det er jo egentlig bra - men de har gjort nøtter til en negativ greie og det er fryktelig irriterende når de lett serverer poseboller og saft i belløning fordi barna har vært flinke.
Nå har du fått mange tilbakemeldinger, og jeg synes du tar til deg den kostruktive kritikken på en pen måte her på slutten. ;)
Jeg tenker at det barna får i seg på det jevne, det er det viktigste. Noen pannekaker i løpet av uken er ikke det mest skadelige.Jeg kan ikke lage pannekaker, får :gaah: ikke til å snu de j#¤#¤a kakene uten at de faller i tusen biter.