Jeg synes det er helt greit med dialekt på sin egen profil på fb, og på sms. Men ikke på blogger, der blir det for mye å lese når teksten er på dialekt. Jeg opplever ikke at de som skriver på dialekt har problemer med å skrive korrekt norskskriving.
Men om man skal skrive det sånn som man uttaler ting i vanlig språk så kan vi likegodt gå over til helt muntlig ordvalg også.
Siden jeg er ca 1000 x mer høflig når jeg skriver noe enn i virkeligheten, så vil det bli mye sure og såre tær rundtomkringen her de neste ukene. :knegg:
Jeg skjønner at man på et eller annet vis sliter med å ta folk som skriver på dialekt seriøst, det får jo være opp til den som leser. Men jeg syns det er synd dersom folk sliter med å ta andre mennesker seriøst som kanskje sliter med rettskriving, eller som Sir Limpalot gjør med folk som konsekvent bruker å istedet for og. Kanskje de rett og slett ikke kan reglene, men det betyr jo ikke at de ikke kan skrive noe vettugt.
Nei, det er pornonordlandsk, sagt av en jordmor til en fødende kvinne her på forumet. (Hun er anonymisert da jeg ikke er sikker på om hun vil la seg til kjenne) :knegg:
Nettopp, det er mitt poeng også. At man ved å skrive på dialekt kan framstå som useriøs (dog er det sikkert ikke noen stor trussel for de som hverdagskommuniserer på FB eller sms), ikke at det nødvendigvis sier noe om fontpreferanse eller syn på rasjonell vitenskap.
Dette er jo litt av problemet med å skrive forståelig dialekt, og kanskje spesielt på trøndersk. Vi har en del lyder som det ikke finnes bokstaver/skrivemåter for, og dermed velger man å skrive det etter eget forgodtbefinnende, blant annet med j-er eller i-er eller n-er her og der. Dermed blir det enda vanskeligere å forstå det som står. Jeg strever veldig med å lese trøndersk dialekt selv om jeg er "vaskeekte" trønder, og jeg orker derfor ikke å gjøre det.
For meg handler kommunikaksjon om å gjøre seg forstått på en grei måte, og det gjør man ofte ikke på skriftlig dialekt.
Jæ skal bjyne å skrive såmm jeg snakr, hell kæinsje je skær byne å skrive slekk hælve hembygda mi skriv? "[LEFT]Tru jaggu 142'n ha lufta seg i dag je gett..så får vel pakke'n innat.blåst ta præseningen gætt:-P høven på å ut å rulle væ:-P"[/LEFT]
Kæh!? 142! Måkkje gjømman onna presenning, kjæra badn! Fine bilen! Kjenne æg verte litt føledama nå, æg føle du må få nogen te å ta bilde av dæg når du kjøran å leggud akkorat hær.
Va me mei da? Såmm ikke har noen spesifikk dialekt? Såmm blandær bergensk, trøndersk og østlandsk? :skremt:
Og jeppsicola, jeg jobbet med en fra Oschlo som synes det var så koselig med alle disse som snakket dialekt, og som skulle ønske han snakket dialekt selv. :knegg:
Selvfølgelig. Og det er derfor jeg skriver på bokmål i alle andre sammenhenger også, på samme måte som jeg er forsiktig med bruk av utropstegn, smileys og andre skriftlige eksessiviteter.
På Facebook, derimot, er jeg mer privat, og de jeg har på lista mi der vil jeg tro kjenner meg så godt at jeg slipper unna med mer muntlige og dialektiske utbrudd fra tid til annen.
Eg kan laga dei tøffaste innlegga me mest forvirring, trur eg, for eg skiftar daglikt mjødlå skikkelige dialekt sånn så eg snakkte heima, til ein litt meir avmålt og forståelig ein, til en årdentlig svorsk ihopblanding av bokmål/svensk/finlandssvensk! :hyper: Så kan ni gissa var ja er for nån stanns i världen!!
Høh. Jeg snakker vanligvis mer engelsk enn norsk om dagene, so I think I from now on will write everything in English, and you can guess if I talk to Polish, British, French or American people on the phone while I'm chatting on the Internet.
Svigermor (som er døv og har en ganske så artig grammatikk til tider) skriver alle sine statuser først på norsk, så google-oversatt til engelsk og også ofte italiensk og/eller spansk. Noen ganger fransk også. I går hadde hun en stilig en der hun skrev at hun skulle kose seg med sterk laks til middag, og den engelske versjonen ble noe ala "now I play with a strong salmon".
Jaja, om enkelte trur æ e evneveik, dum og gudan veit ka, førr at æ skriv på dialekt på fb, så synd førr de.
Æ hadd toppkaraktera i norsk rettskriving. T tross førr at æ allerede då skreiv dialekt på sms.
Men har du bare venner som snakker denne dialekten på lista di? Jeg må virkelig konsentrere meg for å forstå hva du prøver å formidle, og det synes jeg er en uting, for poenget med det en skriver er vel at det skal nå frem og være enkelt å forstå, er det ikke?
Nei. Men de fleste er nok nordlendinger. Jeg har aldri hørt at noen sliter med å forstå hva jeg skriver. Selv ikke østlendingene. De svarer på statusene mine veldig ofte. Da skriver jeg så klart bokmål til dem når jeg svarer de.
Jeg har folk på lista mi som er fra nord, sør, øst, vest, sverige, USA.. Ingen klager. Selv de fra USA skjønner litt av hva som blir skrevet.
Jeg synes det er en vesensforskjell på å si "jeg synes det ser dumt ut å skrive dialekt" og å si "folk som skriver dialekt er evneveike", altså. :knegg:
Det er fortsatt snakk om hvordan man fremstår skriftlig, og om kommunikasjonsformen, Husfruen - det er fremdeles et langt skritt unna det å beskylde andre for å være evneveike. Og når du nå flere ganger har dratt inn ordet og hørtes ut som om du forsvarer deg mot beskyldningen, blir det litt, ja, dumt. (See what I did there?)
Og så det med at man visstnok ikke kan skrive bokmål engang heller hvis man skriver dialekt. Hvorfor i alle dager skulle man ikke være flink til å skrive rett bare fordi man skriver dialekt på fb?
Ja, jeg ser hva dere gjør. Skjønner det at jeg ikke er godtatt i denne klubben deres.
Så tror ikke gidder så mye mer av disse diskusjonene deres. Dere får tro hva dere vil om meg. Men dere tar nok kraftig feil gitt.
Jeg hadde toppkarakter i norsk, ( :kry: ), men vi hadde vel så vidt jeg husker ikke et eget fag i rettskriving vi fikk karakter i? :gruble: Eventuelt gikk jeg glipp av noe i ungdommen.
Jeg har verdens rareste dialekt. Trøndersk med bergensk skarre r og brukket i litt bergensk tonefall når jeg skal si for lange setninger. :knegg: / :gal: Og ekstra trøndersk swung på tonefallet når jeg tuller, både muntlig og skriftlig.
Det er klart jeg forstår det, men jeg må bruke mer tid på det ettersom det ikke faller meg naturlig å verken snakke eller lese sånn. Dog er det fascinerende at amerikanere klarer å lese og forstå norsk, og ikke minst dialekt. :knegg: Jeg reagerer på sånt på facebook, men jeg har til dags dato ikke klaget direkte i kommentarfeltet fordet.
Jeg har en del trøndere og tryslinger på lista mi som jeg tidvis ikke orker å prøve å tyde statusene til, men jeg klager ikke til dem allikevel, jeg bare lar være å bruke tid på å skjønne hva de prøver å formidle.
I tillegg er det forskjell på å barbere seg og å skjære hodet av seg, når man føler for å skrive "meg" med 4 eller 5 bokstaver og ingen av dem er "e" eller "g", samtidig som blander inn en god dose sms-språk begynner det liksom å ta av litt.
At du ikke har fått noen klager kan bety at du ikke skriver så ekstremt idiotisk som noen av eksemplene i denne tråden, eller at folk på lista di har samme innstilling som meg, og bare ignorerer de statusene de synes er for vanskelige å forstå.
At man ikke får klager trenger ikke å bety annet enn at man a) er omgitt av folk som er høflige, b) er omgitt av folk som ikke bryr seg døyten eller c) er omgitt av folk som hopper over statusene og ignorerer eller d) er omgitt av folk som trykker "liker" i ren sympati.
Jeg skriver dialekt på FB-statusene mine, og håper på at det irriterer Fnatten litt. :knegg:
Hos meg tror jeg det handler om at majoritet av mine venner på FB er trøndere (ja, for jeg er selvfølgelig trønder :lol:) og at jeg synes dialekt er morsomt. For meg er det viktig å ta vare på den tykke bondedialekta jeg har, både muntlig og skriftlig.
Jeg er ikke så opptatt av om noen velger å hoppe over mine statuser på FB - da de, uansett hvilken skriftlig målform jeg bruker, er meget intetsigende og lite informative. Jeg bruker FB mye til humor, og det er ikke ofte jeg har statusoppdateringer.
Synes det er morsomt å lese andre sine statuser på dialekt. sær-og-spesiell-trønder-æ-sjø
En ting er voksne mennesker med et bevisst forhold til det, men er det bare jeg som bekymrer meg ørlite over at den oppvoksende generasjon er i ferd med å få sitt skriftspråk totalt ødelagt?
Alt er jo godtatt, så hvorfor gidde å skrive korrekt?
Jeg er helt enig med deg i dette. Her i heimen har vi ofte diskusjoner om dette, mye pga ungens særskriving.
Det virker kanskje ikke slik etter mitt tidligere innlegg i denne diskusjonen, men jeg er opptatt av rettskriving, særskriving osv. Jeg har nok ikke tenkt godt nok over at mine få bidrag i FB-statuser har stor påvirkningskraft med tanke på dette. Men det kan godt hende jeg bør tenke over dette, og revurdere mitt FB-skriftspråk.
Det skal også sies at jeg er like bekymret over at kj-lyden i talespråket er på vei bort. Jeg får "krægdain" (følte det passet godt med et dialektord her :humre:) når elevene mine skal på "sjåsken å sjøp sæ sjælihet."
Det tenker jeg også på. Nevøen og niesen min, begge midt i tenårene, har et sjokkerende dårlig skriftspråk og det er tydelig at det i stor grad er preget av dialektskriving. En ting er at de skriver dialekt på FB, men jeg ser at det dessverre ikke begrenser seg til dette.
Men altså, jeg er mer en gjennomsnittlig opptatt av et godt og korrekt skriftspråk. Jeg er nok også forholdsvis konservativ i språket, selv om jeg anerkjenner, og gleder meg over, at språket er levende og i stadig utvikling. Vår lille flik av språkhistorien blir ikke stående som Fasiten. (Riktignok vil jeg kjempe hardt for å bevare kj-lyden, det får være måte på hvor progressiv man skal være. :snurt:[noparse])[/noparse]
Likevel, det nye i språket vårt de siste årene, er at vi har fått en hel del arenaer hvor man kommuniserer skriftlig med en muntlig stil. Vi har fått noen "sjangre" som ligger i grenselandet mellom muntlig og skriftlig, og det er uhyre interessant å se hvordan vi føler oss fram til å finne ut hvilken form som egner seg der. Med tida tror jeg vil vil se en standardisering i de ulike formatene. Det vil bli én form som dominerer i én-til-én-kommunikasjon med lengdebregrensning, som f.eks. sms og lynmeldingstjenester, og kanskje en annen form i én-til-mange-kommunikasjon med lengdebregrensning som FB-statuser og Twitter, og tilsvarende for formater uten lengdebegrensning. Kanskje forkortelsene blir mer standardisert i formatene med lengdebegrensning, mens man skriver i fulltekst der hvor det ikke er lengdebregrensning? Kanskje blir det mer lydnært i én-til-én-kommunikasjon enn i én-til-mange, eller kanskje det blir den samme formen overalt?
Poenget er at disse formene ikke nødvendigvis er med på å forringe skriftspråket. Vi har bare fått en hel del nye arenaer for skriftlig kommunikasjon som vi ikke hadde før, og ettersom disse arenaene ligger så tett opptil muntlig, uformell kommunikasjon, finner vi andre forventninger til språkform der. Formkravene til de tradisjonelt skriftlige formatene har ikke endret seg, og jeg tror det er de færreste som tror det er greit med dialekt/sms-språk i fagtekster og jobbsøknader, f.eks.
Ja, jeg gjør det. Du er nok prega av livet her oppe, så du ser det ikke så godt. :pekele:
Men det er dårlig med tall innimellom bokstavene når jeg skriver, 7. (Skal det være mer enn et sjutall?)
Jeg bekymrer meg ikke over denne type endringer i talespråket, det vil være fånyttes, de er en del av den dynamiske språkutviklingen, og lar seg knappest stoppe.
Ja, det gjorde jeg, både chat, og i brevveksling. Jeg og en venninne skrev lange brev til hverandre i timene på videregående(vi gikk i hver vår klasse) på dialekt.
Ja, men ingen sier vel "sju" istedet for sjø?
Ser jo enkelte skriver det, men ser ikke helt sammenhengen. Eller er det jeg som ikke har fått med meg at man sier "sju" nå?
Sjø er vel en forkortelse for skjønner du, og sju er?
Ikke nødvendigvis, som du sier, men sannsynligvis vil det gjøre nettopp det for veldig mange. Tenk bare på den oppvoksende generasjon som bruker mye tid på disse arenaene, hvor påvirket tror du ikke de blir. Mange nok strever mer enn nok med skriftspråket som det er, og når man i tillegg får flere arenaer med et eller annet, for ikke å snakke om mange, kvasi-skriftspråk, åpner det for total forvirring i forhold til hva som er korrekt skriftspråk. Man trenger da hverken å være rakettforsker eller lærer for å skjønne det. I tillegg vil jeg anta at det finnes en del som etter hvert bevisst vil bruke skriftlig dialekt flere steder også, rett og slett fordi de er blitt så vant til det og ikke bryr seg om å skrive korrekt.
Ouch! Jeg vet ikke om jeg skal være glad for at jeg tydeligvis ikke faller inn i din lærerstereotypi, eller fornærmet over at du knegger nedlatende over det du oppfatter som manglende erfaring med å lese elevtekster. Jeg kan jo også velge å henge den feilaktige antagelsen på din manglende vurderingsevne. Jepp, den velger jeg! :slem:
Klart jeg kriver dialekten min. Nå snakker jeg heldigvis riksmål, så de fleste skjønner nok hva jeg skriver uten de helt store anstrengelsene.
Det er egentlig ikke helt sant for 15 år på bygda har ødelagt riksmålet mitt og innimellom høres jeg helt sinnsyk ut..... Men det får ikke slippe til på fb.
Ja, utvilsomt vil dette ha konsekvenser for skriftspråkets utvikling. Det er sannsynlig å anta at normene for skriftspråket vil nærme seg det mer lydrette språket som føres i disse mer uformelle og muntlignære arenaene. Hvorvidt det er en forringelse eller ikke, er jo opp til øyet som ser.
Selvfølgelig, men et skriftspråk som er vanskelig å lese er i alle fall en forringelse i mine øyne. Jeg syns også et det bør være et felles skriftspråk for alle. Nå har vi jo prøvd å ha to skriftspråk i mange år, og det er vel ikke særlig populært. Mener du at det er riktig om utvilkingen gir oss mange skriftspråk, trøndersk, et nordnorsk, sørnorsk osv.? Skal man lære om alle disse på skolen, slik som vi nå har bokmål og nynorsk? Dette er satt litt på spissen, men du indikerer en utvikling i denne retningen, og da kan det jo være lurt å tenke gjennom hvordan det faktisk vil kunne arte seg.
I verste fall tror jeg at en slik forringelse av det norske skriftspåket hvor flere og flere skriver all mulige slags dialekter på på stadig flere arenaer på sikt vil ødelegge norsk skriftspråk i en slik grad at at det baner vei for engelsk. For jeg tror nemlig at et felles skriftspåk er viktig, og i et land der man snakker så vidt forskjellige dialekter kan man ikke ha ett felles skriftspåk dersom alle i sterk grad skal få basere sitt skriftspråk på dialekt. En annen alternativ utvikling som kan være en konsekvens av dette er at dialektene etter hvert blir normaliserte fordi behovet for et mer normalisert dialektbasert skriftspåk vil dukke opp, og da sitter man til slutt igjen med et normalisert språk både skriftlig og munntlig.
Vel, nå var dette bare fabuleringer og å trekke utviklingen veldig langt både i tid og tanke. Men jeg tror uansett at man ikke skal være naiv og tro at en utvikling som vi nå kanskje ser starten på nødvendigvis er et gode for det norske språket på sikt med mindre man syns at alle forandringer er til det gode uansett.
Jeg fikk underkjent stil på dialekt på ungdomsskolen. Jeg snakket visst ikke bred nok dialekt. :mumle:
Men jeg synes det er vanskelig og tungt å skjønne trøndersk skriftlig selv om jeg ikke har noe som helst problemer med det muntlig. Det er faktisk lettere å skjønne rogalendingene av en eller annen grunn.
Jeg klarer ikke helt å se hvor de mange skriftspråkene kom inn, men det er i hvert fall langt fra det jeg snakker om. Jeg snakker om en bevegelse mot et mer lydrett skriftspråk, som for øvrig har vart lenge, og jeg tror at muntlignær, digital kommunikasjon vil påvirke den prosessen. Kanskje vil vi se en utvanning av dialekter som pågår parallelt, eller kanskje vi vil se at disse muntlignære arenaene nettopp styrker bevisstheten omkring dialektens verdi?
Hvis alle skal begynne å skrive mye mer likt talespråket sitt må det nødvendigvis bli mange skriftspråk. Mange dialekter har langt større forskjeller seg imellom enn det bokmål og nynorsk har, og det er umulig å komme opp med et felles språk som er nært talemålet for alle. Ergo blir det mange skriftspråk. Eller så kan man like så godt holde på det skriftspråket vi allerede har. Eller om var det opp til meg slo man sammen nynorsk og bokmål.
Og kanskje vi vil ende opp med en grøt av et skriftspråk hvor alle skriver som de føler for, eller synes ser riktig ut.
Står vi på litt kan vi klare å få skriftspråket til å bli en total barriere for nøyaktig kommunikasjon!
Når det gjelder skj / kj:
Jeg satt sammen med min lillesøster og noen venner av henne, for en del år siden, når en av venninnene proklamerer at hun må reise, for hun skal hjem og bytte skjede.
For det første synes jeg det var litt merkelig at den var utslitt allerede i en alder av 16, for det andre visste jeg ikke at den kunne byttes engang.
Så du mener med andre ord at det ligger en plan bak utviklingen vi ser i dag?
At noen faktisk tenker over hva som er hensiktsmessig?
Er det derfor man begynner å få problemer med å rette en del hovedoppgaver på universitetsnivå fordi språket er så dårlig at man er usikker på hva kandidaten mener, eller så upresist at det kan tolkes flere veier, i noen tilfeller?
Jada, hvis alle skal skrive mye mer likt talespråket sitt, så blir det vanskelig å finne en felles plattform. Men det er noen nyanser mellom dét og å like så godt holde på det skriftspråket vi allerede har, altså. :knegg:
Hvilke faktorer som påvirker språkutvikling er et komplekst fagområde, som jeg på ingen måte kjenner dybden i. Men jeg tror at hensiktsmessighet er av større betydning enn den generelle udugelighet blant ungdom nu til dags, ja.
Men det er tyrlig at dette alternativet har gjort seg sterkt gjeldende på bl.a. facebook. Hva er det om gjør at du tror det ikke kan komme til å bre om seg? Jeg syns jo det er veldig uhensiktsmessig på facebook også, men det er tydelig at mange finner det hensiktsmessig. Da finner mange det kanskje hensiktsmessig på andre arenaer også etter hvert.
Det er forskjell på ulike medier. Jeg ser ikke at det er uhensiktsmessig å skrive dialekt på facebook. Det er en uformell setting og man henvender seg til sine "venner" som stort sett ikke har problemer med å forstå og som svarer på samme måte tilbake.
Jeg har i hvert fall ikke noe problem med å skille mellom å skrive dialekt på msn eller snakkevinduet på facebook eller å skrive bokmål her på fp, på høgskolen eller i andre offentlige dokumenter.
Jeg tror derimot at dersom folket bruker språket allsidig og finner glede og nytte i det, vil de også utvikle allsidige språkkunnskaper. Det er for eksempel ikke slik at dersom man kutter ut nynorsk så lærer man bokmål bedre. I hvert fall ikke for den generelle delen av befolkningen.
Heh, jeg mottar stadig søknader og skriftlige henvendelser fra unge mennesker, type 17 år og oppover, som burde vært skrevet på et noenlunde korrekt norsk. Det er ikke måte på hvor mange sms-forkortelser og dialektord og denslags som er overalt, manglende tegnsetting, feil tegnsetting, i det hele tatt.
Men det kan jo skyldes en hel haug med ting. Det trenger ikke ha sammenheng med hvordan man skriver på facebook. Det er mange ungdommer som går ut av ungdomsskolen i dag som ikke kan lese skikkelig engang. Skal facebook få skylda for det også?
Det er jeg enig i. Men det kan også bety at man stiller noen spørsmål om det som skjer på bl.a. facebook er positivt eller ikke. Kanskje har det lite å si for skriftspråket på sikt, kanskje har det mye å si. Det er det ikke sikkert vi lever lenge nok til å finne ut av. Tidligere har språket brukt lang tid på betydelige endringer, men det kan jo være annerledes i disse facebook-tider.
Jeg skylder ikke på hverken Facebook eller sms for alt, men jeg vil tro at når man venner seg til å bruke et "ikke så nøye"-språk i noen skriftlige arenaer, er det lettere å bruke et tilsvarende språk i andre arenaer hvor man bør være nøyere.
Det tviler jeg ikke et øyeblikk på. :hehehe: Men det er jo ikke sikkert at det er sms/FB-forsøplingen som har gjort at de ikke kan rettskriving. Det kan jo godt hende at disse hadde slitt med rettskrivingen uansett, bare at feilene hadde vært av en annen type. Eller, det kan til og med hende at noen av disse ikke hadde turt eller vært i stand til å levere inn en skriftlig søknad en gang, hvis de ikke hadde erfaringen de har med skriftlig kommunikasjon i disse mediene. Det finnes eksempler på barn/ungdommer som har kommet over en ganske så absolutt skrivevegring ved å skrive i sosiale medier.