Fint å se at d e så mange vettie fålk såm fårstår å drikke
Det er flott og riktig at folk bruker dialekta si i dagligtale. Men når det gjelder skriftspråk på sosiale medier så føler jeg vel egentlig at noen styrer et synkende skip rett til bunns..:knegg: Altså, hadde jeg vært norsklærer hadde jeg grått blod av en sånn setning. Blant mine trøndervenner er det jaggu mye rart, nevner i fleng;
meg: mæij
deg: sæij
sove: såv
Hvordan i all verden de vil klare å skrive normalt bokmål når de må det er meg en gåte.
Dagens oppgulp... :nemlig:
Jeg synes det er gøy å lese uformelle tekster på f.eks facebook og sms på dialekt. Da legger jeg vekk all grammatisk vurdering og bare "hører" det som står.
Når jeg leser dårlig grammatikk i aviser, formelle medier eller annet derimot- DA gremmes jeg. :grøsser:
Jeg leser ikke det som står der, så jeg får håpe det ikke er viktig for meg.
Jeg sliter litt i utgangspunktet med å lese, så når folk i tillegg skriver direkte som de snakker roter de det til så jeg ikke orker å prøve engang. :gal:
Jeg skriver en del på dialekt, både i sms og på facebook. Når jeg bodde i byen var det en måte å ikke slipe vekk dialekten min helt på for min egen del, samtidig som det var veldig koselig å lese andres småtekster på egen dialekt. Det betyr ikke at jeg har store problemer med å skrive bokmålstekster, langtifra. :knegg:
Ja, jeg synes det er noe helt annet på slike arenaer. Jeg skriver jo dialekt til venner og familie med samme dialekt som meg, ellers aldri. Da "prater" vi, og det føles litt unaturlig å skrive på bokmål på chat og slikt med Stavangertalende venner/familie. Det hadde nok vært annerledes om jeg var fra Østlandet og hadde en dialekt som lå nærmere bokmål, kan jeg tenke meg.
Jeg prøver å ikke ha statuser på dialekt på Facebook, det unngår jeg helst.
Jeg skriver aldri på dialekten min. Men det hender jeg slumper til med ett og annet trøndersk ord fordi jeg tuller. Jeg er fra Bergen altså. :knegg: (men bor i Trondheim).
Jeg leser normalt helt greit, og over gjennomsnittet hurtig, men dialekt er et virkelig problem. Selv min egen har jeg problemer med dersom folk velger å skrive på "skikkelig" nordnorsk...
Uansett hvor? Jeg ser på meg selv som ganske så grammatisk "oppegående", men når jeg skriver sms eller chatter med mine venninner (som prater samme dialekt) eller min mor, føles det mer naturlig å ta det på dialekt siden vi da "prater". Jeg synes det er helt greit at folk synes det er en uting å skrive på dialekt samme hvor og hvorfor, men jeg blir litt oppgitt når man skal bli sett på som fjern og barnslig og whatever fordi man sms-er på dialekt med moren sin.
Det virker barnslig om man skriver det i statusen synes jeg, eller på et forum og lignende. Når man "prater" på chat eller i sms med folk som prater samme dialekt, er det ikke helt det samme, synes jeg. Isje eller iche er forresten noe jeg aldri skriver. Grøss.
Jeg har alle mine år på skole med nynorsk som hovedmål. Når jeg startet forumkarriere tror jeg at jeg følte det var hakket mer anonymt å skrive bokmål. Flere år senere går det fremdeles i bokmål på forum, selv om jeg etterhvert neppe er like anonym som jeg tenkte jeg skulle være. Prøver å skrive korrekt. Men på sms og facebook er jeg meg mer privat, og da, da går det i dialekt. Synes nesten det er litt rart, upersonlig med de som alltid skriver korrekt bokmål/nynorsk i enhver uformell sammenheng.
Jeg har heldigvis ikke mange venner som skriver dialekt på FB, for jeg syns det er noe pes å lese - spesielt siden de to jeg har, som gjør det, tilfeldigvis er trøndere. Trøndersk gjør seg ikke skriftlig. :knegg:
Jeg skriver dialekt på facebook av og til - spørs hvem jeg "snakker" med. Om andre tenker at det er vanskelig å lese, barnslig, at de får problemer med å ta meg alvorlig - vel, det tar jeg ikke så tungt. Utruli nok så e eg faktisk norsklerar, hehe.
Personlig så tror jeg at ord boka i word står for en langt større del av våre håpe fulles skrive feil enn dialekt skriving gjør. Word har en hang til og ønske ord delinger, å og/å-regler har ikke word det minste peiling på.
Hvis mine fbvenner ikke klarer å lese mine statusoppdateringer anser jeg det for å være deres problem. Jeg skriver på bokmål, dialekt og nynorsk, alt etter formen, men aller mest dialekt fordi fb for meg er et muntlig fora.
Jeg skriver ofte på dialekt på Facebook. Som regel ikke statuser, men når jeg kommenterer egne statuser eller venners statuser, så skriver jeg som regel på dialekt hvis de har samme dialekt som meg.
..Og jeg reagerer når jeg leser statuser på bokmål hos mine med-rogalendinger som jeg vet skriver dialekt ellers. Syns fort det blir snålt og upersonlig (selv om det ikke trenger å være det). Selv skriver jeg som regel statuser på dialekt, men bokmål dersom jeg skriver til folk som ikke deler samme dialekten som meg. Har ingen problemer med å skrive bokmål ellers, men anser ikke facebook som en veldig formell greie.
Men det er ikke dialekten som gjør det utsagnet der barnslig. :humre:
Jeg synes ikke dialekt er verre enn alle skrivefeilene folk stør om seg med, og i enkelte tilfeller kan man jo ikke være sikker på om folk skriver på dialekt eller om de rett og slett ikke har kommet lenger enn til å skrive lydrett? :gruble:
Næsj, jeg liker at folk skriver riktig, men FB er jo ikke en arena der det er spesielt viktig og kanskje er det greit også? Folk som mest sannsynlig aldri uttrykker seg skriftlig i andre sammenhenger, tør å gjøre det på FB, og det blir jo for dumt å kritisere dem. Det bekymrer meg likevel at "alt" er lov på FB, for det er i alle fall ingen grunn til å tro at rettskrivningskunnskapene, som vel har vært i fritt fall lenge, får noe oppsving med sosiale medier. :skuffet:
Jeg skriver dialekt i sms, chat(om jeg snakker med noen med samme dialekt som meg, som også skriver dialekt), jeg har også fbstatuser på dialekt om det passer seg slik. Å skrive bokmål ellers er ikke noe stort problem.
Det jeg imidlertid ikke er spesielt stor fan av er forkortelser, og alle disse koz og klemz, zminke og gud vet hva.
(også syns jeg plutselig at dialekt ble et veldig rart ord etter å skrevet det så masse.:knegg:)
Jeg svarer selv om det ikke var meg du spurte, jeg.
Jeg for min del stusser alltid når folk skriver til meg på dialekt. Litt sånn "hvorfor har de lyst til å kommunisere på det viset der?" En person jeg omgås litt perifert, skriver alltid sine SMS på dialekt, og jeg synes alltid det er temmelig sært, i betydningen: jeg legger alltid merke til det og reagerer på det. Jeg vet jo at hun er en oppegående dame, så jeg vet jo at hun ikke er barnslig eller dum av person, men jeg synes det er rart at hun velger en (i mine øyne) så barnslig og dum kommunikasjonsform.
Jeg skriver på dialekt på FB, de aller fleste av mine FB-venner er nordlendinger, så jeg regner med de forstår meg helt utmerket.
FB er for meg privat og da er dialekt helt greit. Samme gjelder forøvrig i tekstmeldinger og chat.
Altså, stort sett kommuniserer jeg på bokmål (er trønder). Det er fordi jeg har en god del bekjente og venner som ikke er trøndere, og de hadde ikke hatt sjans i havet til å forstå noe hvis jeg skulle skrevet slik jeg virkelig snakker (fæ itj lov sjøh). Da blir det for dumt å skrive trånnhjæmsdialekt-trøndersk, siden jeg ikke snakker sånn. Derfor har jeg da stort sett lagt meg til bokmål for å kunne tekkes alle.
Det handler ikke om at jeg skjemmes over dialekta mi, og jeg holder hardt på å snakke den slik den virkelig er, men siden jeg ønsker at alle skal ha sjans til å forstå meg blir jeg nødt til å moderere meg. Jeg kan godt skrive, enten på sms eller fb noe ala "kjæm snart æ!" eller "så søt ho e", men lengre haranger må foregå på noe mer riksmål enn som så.
Det som er så himla traurig å lese er setninger a la:
Glæ sæij såmm en unge tart å kåmm hjæm
(Gleder seg som en unge til å komme hjem)
Altså, hva er det som skjer her med såmm, kåmm og sæij, det uttales jo akkurat likedan hvis man skriver som, kom og seg...?
Stålt storesøster (og plenty hjerter) som tekst til et bilde. Hvorfor dra inn en Å her?
Det er for meg noe helt annet å skrive på dialekt på et forum. Da virker man ganske enkel i grunn. Så jeg hopper glatt over slike innlegg, når de en sjelden gang dukker opp.
Jeg ser ikke poenget. Hvorfor er det mer uformelt å skrive på dialekt? Jeg synes overhodet ikke det er noe koselig at folk skriver til meg på trøndersk. Hva skal jeg få ut av det? En fellesskapsfølelse?
Det hender at jeg skriver dialektuttrykk, men da er det for å få frem et poeng eller noe. Ikke for at stilen skal være med uformell eller hyggelig.
Er noen dialekter enklere enn andre? Jeg får ikke til å skrive på dialekt, altså slik jeg snakker, jeg. Da må jeg anstrenge meg og tenke gjennom ordene først, og det har jeg virkelig ikke tid til. :bissi&important:
Jeg leser alt mulig på FB, dialektinnleggene plager meg ikke nevneverdig, men det er stort sett rogalendinger og trøndere som skriver dialekt, er min erfaring. Jeg legger mer merke til alle feilene, særskriving, orddeling og slurv. En bekjent er helt ekstrem der. "Trøtt, lalla nu", "D er morgning, hallo alle sjønne FB venner" osv. Ugh.
Nei. Den gjør ikke det Hattifnatten. Kan bare ikke se noe som helst poeng med å skrive som man snakker og see til side all rettskrivning fordi man skal være mer uformell.
:knegg: Jeg synes dere framstår som noe snobbete nå. Jeg synes ikke det er verre å lese dialekt enn å observere at noen skriver statusene sine på engelsk fordi de har engelske venner på vennelista. Det som skrives på FB er ikke nødvendigvis direkterettet mot meg og da tar jeg det ikke personlig om folk velger å skrive dialekt og roller meg øynene over det. Det er mye ræl på FB og jeg tar inn ca 30%, det som ikke interesserer meg går rett igjennom - dialekt eller ikke.
Jeg tar det ikke heller personlig på noen som helst måte, og det er ikke noe som går inn på meg. Men siden vi først diskuterer det i denne tråden, så syns jeg konsekvent dialektskriving virker en smule teit.
Ja, det er forskjell på å skrive "Æ har fådd frokost" og "Æ har fådd frokåsst". Endel skriver jo ikke bare dialekt, de skriver ord gjennomført som de sies.
Jeg synes det er veldig få som klarer å skrive dialekt på en måte som jeg opplever som fin. Og når det ikke er fint, er det langt mer irriterende enn når folk skriver skikkelig dårlig bokmål eller nynorsk, synes jeg.
I tillegg er det blant mine FB-bekjente ganske sterk overlapp mellom dem som skriver dialekt og dem som skriver veldig høylytte, lavpannede statusoppdateringer med veldig mange utropstegn og spørsmålstegn. :humre: Jeg har ikke så mange igjen av disse nå, forresten - og jeg har også et par bekjente som skriver morsomt og hyggelig på dialekt, så det går an. Men jeg gjetter at oppfatningen mange har av dialektskriving er sterkt farget av hvem det er som primært skriver på dialekt.
Ja, det er nettopp dette siste, å skrive lydskrift eller hva man skal kalle det. Her ei på vennelista mi, de første månedene hadde jeg seriøse problemer med å skjønne hva hun skrev, ble for opphengt i alle å'ene og ekstra i'ene i alle ord. Men hun er konsekvent, det skal hun ha. Og til min overraskelse kan hun fint skrive ordentlig og riktig bokmål også, har jeg sett andre steder.
:nemlig: det er veldig vanlig, og det sprer seg sørover. Ser ut til at det følger jernbanen og kollektivtilbudet - Lyefjell og Bryne har stor andel sj-brukere mellom 20 og 30. Bygdene i Klepp og Time ser ut til å henge litt etter, men den begynner å etablere seg på Nærbø.
Og en ting er at det høres fjollete og barnslig ut på bymål, men når folk går omkring og snakker om at de "ishe vil haim å eda for shykken ææ så hærpa" ... :snill: ... jaja. De om det. Det er sikkert moderne.
Jeg så en episode av Erobreren, og syns det var rart at de ikke hadde klart å finne statister blant ungdommer som kunne uttale kj-lyden. Jeg tror det å si "shærlighet" ble sett på som en talefeil på sekstitallet. Men men, i en serie der hovedpersonen skifter øyenfarge fra mørk brun til blå når han vokser til litt, så kan en vel ikke forvente allverdens.
Jeg skriver statuser på FB stort sett på bokmål, for jeg har venner over hele landet som jeg vet leser, og jeg ønsker jo at de skal forstå hva jeg skriver.
Ellers skriver jeg ofte sms og svarer gjerne på andres status på dialekt, hvis DE skriver dialekt. Jeg har venner som skriver konsekvent bokmål, og da SVARER jeg på bokmål. Sånn er det bare, og at noen skal synes det er "barnslig og teit" ... vel, dem om det.
Men 'isje' :grøsser: DET høres barnslig ut for meg altså. Vi har en dialekt som har mye nynorsk i seg og da heter det vitterlig 'ikkje'.
Jeg synes det er rart at du synes det er rart. :knegg: Skriftspråk er skriftspråk, det har jo ingenting med hvor personlig man ønsker å være. For meg blir tekst personlig (eller ikke) ut ifra hva som blir skrevet, ikke ut ifra hva slags form det blir skrevet i, og jeg klarer ikke å se hvordan det skal være upersonlig å skrive riktig.
Samme som Dixie. Det vil si, det hender iblant at jeg har statuser på dialekt også. Nå er jeg litt språkforvirret, da: Etter 7 år på østlandet i ungdommen fikk jeg inn den lokale østlandsdialekten i tillegg til min egen finnmarksdialekt, så når jeg skriver med dem jeg kjente derfra blir det bokmål. Og på samme måte når jeg snakker med dem fysisk. :knegg:
For meg er skriftspråket en viktig del av identiteten min, og å skrive på noe annet enn mitt ganske konservative og stort sett korrekte bokmål føles like unaturlig som om jeg i RL skulle prøve å snakke bergensk - eller med østlandsk tonefall. :knegg: Det du sies høres like merkelig ut for meg som om jeg skulle si at jeg føler det upersonlig når folk alltid bruker sin egen muntlige dialekt uavhengig av sammenheng.
Nemlig. Jeg har ingen problemer med å forstå de av dem på FB-lista mi som for eksempel skriver på stavangerdialekt, fordi de skriver såpass forståelig at jeg jan høre den i hodet mitt. Men jeg har noen nordnorske venner som jeg iblant må lese både to og tre ganger før jeg finner ut hva de prøver å si. Og da er gjerne poenget borte. :knegg:
For min del er det ikke problemer med å forstå som er grunnen til at jeg stort sett ikke liker skriftlig dialekt - det er en rent estetisk motvilje. (På samme måte som at du sikkert fint skjønner hva folk mener når de sier "sjærlihet", ikke sant? :humre: )
Her inne er det mange som bærer seg over at det visstnok er helt umulig å lese ikke-standard fonter og sånn. Å lese dialekt er langt mer krevende synes jeg. Det tar lengre tid og det kan stå i veien for budskapet. Det er en grunn til at vi har en skriftspråknorm.
Jeg klarer utmerket godt å skrive bokmål uten de store feilene selv om jeg skriver dialekt på facebook. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke klare det?
Allikevel synes jeg det er en vesentlig forskjell all den tid (forståelig) skreven dialekt ligger meg nært, og jeg er vant med å lese det (både på sosiale fora, tekstmeldinger, men også i enkelte litterære artikler som Ajax og enkelte lokale kronikker). For meg er det en helt egen sjarm over godt skrevet dialekt.
Jeg skriver bokmål i mine statusmeldinger eller på ting jeg legger ut, men dersom jeg svarer på noe som andre har skrevet, på min dialekt, skriver jeg dialekt tilbake. Det samme gjør jeg i snakkevinduet.
Jeg ser på facebook som et muntlig fora og dermed skriver jeg slik jeg vil og irriterer meg selvfølgelig ikke over at andre gjør det samme.
Men hvordan kan dere se skriftlige arenaer som muntlige? Dere snakker jo ikke med noen, dere skriver! Har aldri skjønt den greia. Greit nok at det ikke er noe offisielt over det, at det er mer avslappet og løs prat der enn andre steder, men er det sånn at folk anstrenger seg for å skrive "ordentlig", men på FB senker man skuldrene og skriver .... mer slurvete? Jeg skriver sånn som det her, jeg, uansett hvor jeg er, det er den eneste måten å skrive på.
Jeg synes det er rart og litt teit å skrive dialekt på FB. Dialekt er jo muntlig. På FB skriver vi jo. Jeg reagerer overhodet ikke på at folk snakker dialekt, men å skrive det? Nope. :skeptisk: Jeg er fra Oslo-området, opg ingen av de jeg kjenner herfra skriver dialekt. Men jeg ser ofte at andre gjør det; særlig folk nordfra, fra Trøndelag og fra Vestlandet.
At en trønderFBvenn skriver "sjø" etter et utsagn, synes jeg bare er kult. Men setninger på dialekt synes jeg ser rart og sært ut.
At jeg noen ganger skriver engelsk på FB skyldes at jeg har en haug amerikanske venner, og jeg liker ikke tanken på at mine helt uforståelige statusoppdateringer kommer opp på veggen deres.
Fordi man har direkte kontakt, ofte i en uformell tone. Jeg synes det er svært tydelig at dette brukes som et muntlig fora når man ser på hvordan det brukes av de fleste. Det er i hvert fall svært få av mine venner som skriver kun på bokmål på facebook. De aller fleste skriver på dialekt og jeg vet at mange av dem både har høyere utdannelse og brukbar om ikke god skriftlig formuleringsevne på bokmål eller nynorsk, eller begge deler.
Mens jeg syns den "sjø`en" er teit når den kommer etter ei setning på bokmål. Det er vel bare å innse at man er forskjellig, og at man heller aldri kommer til å bli enig i hva som er rett eller galt.:knegg:
Men for meg er det uansett viktig å faktisk se hva de jeg kommuniserer med skriver. Skriver de på dialekt, så svarer jeg på dialekt. Kommer meldingen på bokmål, svarer jeg på bokmål. Jeg svarer imidlertid ikke på nynorsk om jeg skulle få en melding på nynorsk, rett og slett fordi jeg ikke tror min nynorsk er spesielt god.
For min egen del er det verre å kommunisere med folk som skrive lange setninger kun med forkortelser, da sliter jeg.
Det kan se ut som om vi har ulike erfaringer utifra hvor i kommer fra da. Jeg har overvekt av venner nordfra, i og med at jeg hører til i Nord Norge, og jeg skiller meg ut med mine statusmeldinger på bokmål.
Hos meg skriver de aller fleste på dialekt og har en svært uformell tone. Det er helt greit synes jeg. Det er tross alt et sosialt fora.
Jeg har facebookvenner fra hele landet, inkludert endel nordlendinger og trøndere, og det er veldig få som konsekvent skriver på dialekt. Det går fint an å være uformell uten å skrive akkurat som man snakker.
Jeg synes det er tungt å lese og til dels uforståelig. Et og annet dialektuttrykk er greit, men jeg makter ikke settning etter settning skrevet på dialekt. Det vil si at jeg ignorerer mye av det familie og venner fra nord skriver. :gal:
Jeg må legge til at jeg faktisk aldri skriver på dialekt til folk som skriver til meg på bokmål. Jeg kommuniserer kun på dialekt til de som skriver til MEG på dialekt, eller i tråder som går på dialekt. Jeg har ei venninne som konsekvent svarer meg på dialekt i "offentlige" diskusjoner på FB der alt går på bokmål, hun sier hun er svært opptatt av grammatikk men jeg har aldri noensinne sett henne skriver noe på bokmål. Sånt får jeg litt neller av. Jeg skriver altså kun dialekt til de som skriver dialekt til meg. Jeg hadde feks. aldri sendt en sms til deg på dialekt. Hadde du svart tilbake på Stavangerdialekt hadde jeg kanskje gjort det, men folk jeg ikke kjenner så godt får alltid bokmålsmeldinger av meg. Jeg kunne aldri sendt en sms til feks. moren til ei av eldste sine klassevenninner på dialekt.
Jeg liker dialekter, men jeg skal innrømme at trøndersk er det jeg sliter mest med å forstå. Jeg har en jobb der jeg snakker i telefonen daglig med kunder over hele landet, og når trøndere ringer frister det å sette over telefonen til en av kollegene mine, for jeg sliter virkelig. Håper vi får en trønder inn i teamet snart så jeg får øvd meg litt. :knegg:
Jeg skriver dialekt på fb. Både på mine statuser og ting jeg legger ut. Jeg skriver dialekt på veggen til mine venner som snakker som meg. Svarer på deres statuser på dialekt også.
Men på statusene til folk fra andre steder i landet, svarer jeg på bokmål.
Om en av disse østlendingene har skrevet på min status, så svarer jeg de på bokmål. Og så svarer jeg de andre som måtte kommentere samme statusen, på dialekt.
Jeg er langt ifra evneveik av den grunn. De som ikke måtte takle å lese min dialekt på fb, de får heller slette meg da. Det er nok ikke store tapet likevel om de går rundt med sånne dustete meninger :snill:
Jeg skriver ikke overdrevent heller. Ingen h'er på slutten i f.eks ord som du og nu.. duh og nuh ser merkelig ut.
Jeg bytter ikke ut o med å. Sokk blir ikke såkk hos meg.
Jeg har likevel ikke noe problem med å lese andre som gjør det. Da hadde jeg nok vært nødt å ta en runde med meg selv, gitt.
Bokmål er vel sånn sett ikke helt representabelt for de aller fleste mål i landet, sterkt påvirket av unionen med Danmark som det er, så hva som er korrekt kommunikasjonsform på ulike uformelle fora kan vel strengt tatt diskuteres.
Her er ihvertfall hele poenget mitt, jeg har ikke noe imot dialektbruk egentlig, det er den overdrevne lydordsbruken som blir litt voldsom. Stålt. Kåmm sæij hjæmm. Osv. Jeg tror ikke det er en dustete mening å mene at slike ord får det til å svi i øynene.
Selv har jeg blant annet en særdeles perifer FB-venn som er lærer, og jeg tror jeg blir klin hakke gal snart av alle oppdateringene hennes. Må virkelig sette meg inn i hvordan jeg skjuler slike oppdateringer fra enkelte. Hun skriver riktignok ikke på dialekt, men hun forteller vel absolutt alt hun gjør ila en dag, sånn type ti oppdateringer/dag. Klager mye over at hun sitter og retter prøver da. (Synes egentlig ikke det passer seg å klage over jobben sin på fb). Vi får hver morgen vite når ungen våkna. Bilder av bakverk, hva som er dagens middag, ballene til bikkja, osvosv.
Mulig jeg trenger en fb-timeout...:knegg:
Jeg er faktisk enig i at det er litt snobbete å irritere seg over dialektord på et forum som facebook. Når man henger seg så mye opp i hvordan folk velger å bruke språket i uformelle settinger så er det på grensen til å være en smule nedlatende. Når det i tillegg kommer frem at det er greit å skrive dialekt om man gjør det skikkelig, slik som visse kronikkforfattere i enkelte aviser velger å gjøre det, da er det jo bare sjarmerende.
Det setter en standard for hva som er greit eller ikke som mange kanskje vil oppleve det vanskelig å leve opp til. Jeg synes det er bedre at mange velger å bruke facebook aktivt på den måten som passer dem, enn at man skal vurdere om man skriver korrekt nok til å uttale seg. Det er befriende. Da er det synd hvis det sitter mange, som i denne tråden og fordømmer hvordan man skriver framfor innholdet. Det er tross alt det som er viktig.
Jeg er heller ikke enig i denne "Ungdommen skriver dialekt fordi de ikke vet bedre" teorien som kom fram tidligere i tråden. Av mine venner er det en god spredning av mennesker fra ulike aldre og sosiale lag som benytter dialekt når de skriver til hverandre på facebook.
Det man også kan tenke seg er at mennesker som har en dialekt som skiller seg vesentlig ut fra bokmål vil ofte føle seg mer bekvem med, samt at det kanskje vil være lettere å kunne gi utsagnene ett personlig preg dersom de skriver på dialekt framfor bokmål. Det er ikke helt utenkelig i hvert fall.
Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen velger å dra dialektene inn i skriftspråket. Det ser tullete ut og er rimelig tungt å lese for de som ikke har samme dialekten.
Jeg har sørlendinger, trøndere og nordlendinger på fb som skriver dialekt, og selv om jeg forstår det som skrives blir mye av flyten borte for meg og det ser estetisk helt forferdelig ut.
Og jeg må innrømme jeg er litt med på de som mener det ser barnslig ut.
Jeg er enig i mye av det du skriver, Meissa, men vil bare poengtere at jeg med "forståelig dialekt" mener tekster hvor man slipper å måtte gjette seg frem til hvilken bokstav som er utelatt, og ikke minst det at den riktige lyden brukes (all den tid enkelte ord får totalt feil betydning om kj byttes ut med sj/skj for eksempel). Både Ajax og de fleste andre skriver den samme dialekten som meg på en annen måte, men som fortsatt er lettfattelig og det henger jeg meg ikke opp i.
Når dette er sagt hadde det vært interessant å se om flertallet av dem som mener dialekt på facebook og andre skriftlige (uformelle) fora er en uting er sentrert rundt områder som prater tilnærmet lik bokmål eller andre østlandske områder (eller geografiske forskjeller for øvrig).
"Når man henger seg så mye opp i ..." Kom igjen, jeg garantere deg at ingen i denne tråden mister nattesøvnen av dialektskriving på FB, men at det er noe man kan ha en mening om, er jo bare naturlig, like naturlig som din mening og input. Eller henger du deg veldig opp i dette, du også, fordi du svarer i tråden?
En annen ting er at alle medier for skriftlig kommunikasjon er jo perfekte øvingssarenaer for å forbedre skriftspråket sitt. Jeg ser jo at folk som har (stort) forbedringspotensiale gjerne skriver dialekt og ord feil, og når man da først skal skrive en viktig søknad blir det mye feil og slurv som går en hus forbi, fordi det har blitt en vane å skrive feil og ukorrekt og fordi, som jeg frykter hos en hel del på min liste, at man ikke tenker over det eller ser hvordan man kan bli oppfattet. Jeg sitter med ordboken foran meg når jeg skriver på FP og FB og i jobbsammenheng, og det gjør meg ikke snobbete at jeg forventer litt anstrengelse fra folk hvis de ønsker at budskapet skal nå frem og at jeg skal gidde å lese det de skriver.
Jeg synes nå det virker som om folk henger seg opp i det når det kommer uttalelser som "det er så slitsomt" og "det gidder ikke jeg å lese", "jeg forstår ikke hvorfor folk skriver slik, det ser jo bare såå barnslig ut".
På facebook dreier seg sjelden om lange avhandlinger, det er storstett enkle fraser gjerne knyttet opp mot dagligdagse hendelser og det tar ikke mange minuttene å skumme gjennom veggen uansett hvordan mennesker har valgt å ordlegge seg. Lengre tekster blir tunge å lese på dialekt, det er jeg enig i, men skulle jeg ha irritert meg over dialekt på facebook hadde jeg fått mye å irritere meg over, eventuelt måtte jeg bare ha latt være å logge inn.
Sitter du virkelig med ordbok når du er i dialog med vennene dine på facebook?
Hele essensen her er vel at vi er uenige i hvorvidt det ser slurvete/dumt ut eller ei. Som tidligere nevnt ligger dialekt meg nærmere enn bokmål, selv om jeg bruker bokmål hver dag, og det blir derfor mer naturlig for meg å ty til dialekt i kommunikasjon med venner/bekjente fra samme område enn bokmål (som for meg virker rart å bruke i den settingen).
Som sagt, fordi det føles mer muntlig når man feks. er i en samtale på chat eller sms. Jeg skriver aldri på dialekt til venner som skriver til meg på bokmål, men skriver de til meg på dialekt, kan jeg finne på å svare på dialekt. Det føles mindre formelt. Jeg vet at mange er uenige og det får man lov til å være, men det er altså grunnen til at jeg/vi gjør det. Jeg synes ikke noe om å konsekvent skrive på dialekt, selvsagt, jeg foretrekker for det meste bokmål. Og jeg hadde nok ikke brukt dialekt skriftlig i det hele tatt om jeg hadde en dialekt som lå mye nærmere bokmål, det hadde ikke vært "vits".
...med tanke på at det bor haugevis av folk i nettopp dette området, er vel sjansen stor for det.
Jeg synes dialekt ser barnslig, useriøst og dumt ut. På min vegg har jeg finnmarkinger som er ivrigst på slikt. Et og annet særpreget ord, eller "gleder meg til å komme hjem"-melding på dialekt er helt fint. 100 % av meldinger ser dust ut.
Siden jeg overhode ikke skjønner meg på dette her, er det et nytt fenomen? Holdt besteforeldrene deres på slik i dagboker og på lapper o.l i gamle dager?
Flertallet er sikkert fra Østlandet. Det er en ganske trygg antagelse i de fleste sammenhenger, ettersom de fleste i Norge vel bor på Østlandet. :knegg:
Jeg er ellers nordlending (i alle fall språklig sett), og jeg skriver aldri dialekt og liker det sjelden hvis andre gjør det. Sånn hvis du har tenkt å begynne å føre statistikk.
