Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Han har de samme ankemulighetene som alle andre, men Kongen i statsråd har ingenting med dette å gjøre. Det domstolene som dømmer, regjeringa har ikke lov til å blande seg i dette. Han kan anke saken videre til lagmannsretten, og evt. til høyesterett.
Ikke noen automatikk i å anke rettsavgjørelser til kongen nei. Først tingretten, så anke til lagmannsretten om en av partene ikke er fornøyd. Deretter kan den eller begge parter anke til høyesterett. Dog tas ikke alle saker opp i høyesterett, da må man kunne vise til for eksempel feil lovanvendelse eller at det er en sak av interesse for samfunnet for øvrig. Denne saken slipper sikkert inn i høyesterett, men ellers er det ca femten prosent bare som får sakene tatt opp der av de som anker.
Hvorfor får han lov til å gjøre nazihilsen hver dag? Jeg syns det er greit at han ikke er i håndjern hele tiden, så lenge det er en sikkerhetsmessig vurdering i det, men den hilsenen syns jeg man skal stoppe. Eller strider det mot mine prinsipper om ytringsfrihet? Det gjør kanskje det?
Det uviktige, men praktiske: Kjøres han samme vei, til samme tid, til rettslokalet hver dag? Jeg ble stående i en forferdelig kø i dag, og tror det er fordi han ble kjørt den veien. Greit å vite om det skal være sånn hver dag i 10 uker...
Vi snakket om kjøreruten i lunsjen i dag, og da ble det sagt at de kjører forskjellige ruter hver dag. Men at alle mulige ruter er sperret av for ikke å avsløre hvilken rute de velger den og den dagen.
Her er det jo litt kritikk av «friheten», og jeg må si meg litt enig. Det er greit nok at han får uttalt seg, men jeg skjønner også signalene dette gir ut til omverden, og de pårørende.
Jeg hørte et intervju på P3 i går som fikk meg til å tenke. Det var en britisk reporter fra Sky News som ble intervjuet om bl.a. mediadekningen av rettssaken. Hun ble spurt om hvorfor britiske medier velger å rapportere om drapshandlingene i detalj, i motsetning til norske medier. Som svar på dette refererte hun fra en diskusjon de hadde hatt internt i nyhetsredaksjonen om hvorvidt de ville publisert slike detaljer om ofrene for 7. juli-terroren. Det var det ikke enighet om, og dermed var nærheten til de berørte ett av argumentene for dekningen av ABBs rettssak. Her har hun helt klart et poeng.
Så nevnte hun også at opplevelsen hun hadde av nordmenns sjokk og vantro da hun var her rett etter angrepet, fortsatt preget befolkningen i stor grad. Hun mente at det norske samfunnet var så lite "vant til" terrorangrep, at det ga seg utslag i en forsiktigere dekning av rettssaken enn hva hennes egen redaksjon valgte. Jeg tror ikke denne sammenhengen nødvendigvis er til stede. Hun utelot også å påpeke forskjellen i generell mediakultur mellom de to landene. Det er jo ingen tvil om at britisk media er mer detaljhappy på de fleste områder, ikke bare terror og strafferett.
På tross av den ulike pressekulturen, er det likevel interessant å reflektere over hva som gjør at britisk (og annen) media mener at disse detaljene er av allmenn interesse, mens norsk media mener det ikke er det. Selvsagt handler noe om salgstall, men det ligger jo en presseetisk, faglig vurdering bak valget også.
jeg synes mange (ikke nødvendigvis i denne tråden) ikke forstår hva en rettssak handler om. den handler om den tiltalte, som skal forvsre seg og dømmes av samfunnet. man skal fastslå (i den grad det er mulig) hva som fant sted.
mangfe ser derimot ut til å tro at dette er en slags oppreisning for de etterlate, en slags felles come-together-happening, der de blir sure for at han får lese opp ting, ikke har håndjern hele tiden osv.
Straffen består ikke av at han skal nedtrykkes i rettssalen. Straffen kommer etterpå. han er i sin fulle rett til å nekte å svare på noe som helst, så furting over at han leser opp noe i 75 min synes jeg ikke er på sin plass, vhis man ønsker at han skal svare på en god del spørsmål i dagesvis.
Jo, men samtidig tenker jeg at det ikke er så «enkelt» som det. Det er utrolig mange som er rammet av denne saken, både personer og i grunn Norge som samfunn. Denne saken er spesiell på alle måter, og det er ikke en «vanlig kriminell» som står for retten. Det er en helt ny ting vi står ovenfor. Særlig ikke når saken kringkastes og er ganske offentlig. Det gir jo uansett signaler.
Juss er likevel juss. Som at en del av ofrene har vært sure fordi de ikke får høre hverandres forklaringer i retten før de selv har vitner. hallo, det er da dønn normal juss. Vi kan ikke kaste alt på båten.
Jeg kjenner at jeg heller mot å bare la ham forklare og vinke og drive på til krampa tar ham. Med det ene hevngjerrige motivet at han skal vite at sev når han fikk full oppmerksomhet og virkelig kom ut med sitt budskap så fikk han ikke en eneste stakkars menngsfelle.
Enig. Og jeg synes de rammene som omgir en rettssak er veldig trygge og dempende spesielt i denne saken. Her skal ikke følelser styre, men juss.
Derfor merker jeg at jeg ikke er så begeistret over latterliggjøringen av/kommentarene til f.eks. stemmen hans. I media og av tilhørere i retten har stemmen blitt framstilt som pipete, feminin og mye annet. Jeg synes dette er unødvendige kommentarer, og jeg synes stemmen hans egentlig er ganske normal og ordinær. Det er mer hva han sier, hvordan han svarer/ikke svarer på spørsmål og hvordan dette samsvarer eller står i kontrast til det han har skrevet i manifestet som jeg synes er interessant. Jeg klarer ikke helt forsøkene på å latterliggjøre ham, for det han er gjort er så gjennomført ondskapsfullt, egoisktisk og ekstremt - og alt annet enn latterlig.
Samtidig synes jeg aktoratets forsøk på å avkle ham og meningene hans er helt på sin plass. Det å vippe ham av pinnen, gjøre han usikker, opprørt osv kan bidra å belyse saken, og så lenge dette skjer innenfor rammene de skal forholde seg, syne jeg det er helt greit.
Alt han gjør, sier og hvordan han velger og fremstille seg selv tenker jeg er viktig å få frem for å få ett helhetlig inntrykk av han. Jeg tror både etterlatte og ofre er forberedt på dette.
Jeg er enig med deg. Noe av det jeg leser om ofrenes reaksjoner på rettsprosessen, får meg til å tenke at for noen av dem så kommer dessverre denne rettssaken tidlig i deres egen prosess med å bearbeide det som skjedde.
Veldig einig. Sjølv om dette er ei sak av heilt andre dimensjonar enn dei fleste andre saker, er det viktig å halde fast på individets rett til ei rettferdig rettsak. Viss ikkje forkaster vi både viktige rettstatlege prinsipp og viktige menneskerettar.
Det er noen ting jeg lurer på om dere kan og vet noe om.
I hvilken grad får Breivik brevveksle med sine meningsfeller? Og hvorfor i huleste får han lov til det? Jeg leser om alle støttebrevene han får, og at han prøver å svare på flest mulig. Jeg kjenner at det opprører meg. (På tross av at det sikkert er sensur ifht. hva han får lov til å skrive.)
Stortingsrepresentantene og regjerningsmedlemmer, får de følge forklaringen hans? Evt. hvor? I rettssalen?
For første gang har jeg hørt noe fra gjerningsmannen som jeg er enig i. 21 år er en latterlig straff for det han har gjort. Jeg har aldri tilhørt dem som roper på mer straff og som lar meg opprøre av den såkalte luksusen i fengselet. Men jeg kjenner oppriktig og inderlig at 21 år med straff for å ta 77 menneskeliv, skade et enormt antall mennesker fysisk og psykisk, ødelegge bygninger for milliardbeløp (antar jeg), ja det er så latterlig lav straff at det er ikke til å fatte. Det med forvaring synes jeg egentlig er uinteressant i den sammenheng. Jeg vil ha en ryddig saksgang, mannen må dømmes etter det lovverket vi har. Men jeg håper at det blir en diskusjon og eventuelle nødvendige endringer i etterkant av saken.
Brev- og besøksforbudet har ikke lenger hjemmel i lov, og den varetektsinnsatte kan derfor brevveksle. Brevveksling reguleres dermed av straffegjennomføringsloven, som innebærer at fengselet kontrollerer brev som sendes inn og ut. Dersom innhold i brev vurderes til å være straffbart eller en risiko for sikkerheten, har fengselet anledning til å tilbakeholde brevene. Direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt til VG om dette:
Hvordan kan du egentlig synes det, når du mener at 21 års straff er for lite?
Ja, men det er han som skal dømmes, og uten ABB - ingen sak. (Merk; jeg skrev først og fremst) Det er hans rettigheter som først og fremst skal ivaretasslik at saken blir rettferdig.
Så kommer selvsagt samfunnets behov for vern, preventiv effekt osv inn. Men det er jo ikke noen stor del av selve saken.
Tror Niobe er inne på noe vikitg mht at det for en del er for tidlig. Ikke at det burde ha noe som helst å si i forhold til prosessen. De får jo stor spalteplass med synsing og mening, som ejg kanskje ikke helt ser den store relevansen av på måten det blir fremstilt.
...men det er jo et slikt system vi har?! Jeg har alltid ment at 21 år er for lite. Vie r da ikke forskånet (har det vist seg) for å ha Fritzl-folk, massemordere, terrorister og annet avskum i landet. Vi har til nå hatt flaks, og det har ikke vært politisk ønske om noe mer, uansett hva folk måtte finne på å gjøre.
Han skrev en kronikk til 3 aviser for en tid tilbake, denne mener jeg ble moderert og kontrollert.
Enig med deg Pelle - hans utseende og stemme har ingenting med saken å gjøre. Det blir flåsete.
Jeg reagerte når jeg hørte stemmen hans, men ikke pga stemmeleie, mer pga jeg syntes han ble litt for "nær". Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg syntes det var "vondt" å høre stemmen hans.
Takk for info angående brev. Jeg kjenner at det føles veldig feil for meg at han skal få pleie kontakt med sine likesinnede rundt i verden, selv om det i brevene ikke oppfordres til kriminelle handlinger.
Jeg skjønner ikke helt hva du stusser ved, tror jeg. Men jeg kan prøve å svare allikevel. Jeg synes man bør ha mulighet for å gi fengsel mer enn 21 år (definert som tall i dommen, også ved forvaringsdom) uavhengig av hva man mener om gjentagelsesfaren. Om Breivik har blitt frisk fra sine hva-det-nå-enn-er av psykiske lidelser om 21 år, blitt en sympatisk fyr og angrer som en hund på det han har gjort - så synes jeg fortsatt han burde sone lenger. 77 menneskeliv (++) bør i seg selv koste mer enn 21 år i fengsel. Mener jeg.
Ja? Jeg tror jeg er litt treig i oppfattelsen i dag, eller kanskje har uttalt meg klønete, men jeg skjønte ikke helt hva du mente heller. :sparke: Jeg skrev at det er et slikt system vi har og som Breivik må dømmes etter, men at jeg synes at saken bør opp til diskusjon.
Synes du vi burde endre lovverket rundt dette? Hvordan synes du i tilfelle at det burde fungert? Jeg forventer ikke at du har en fiks ferdig plan for dette ferdig, altså (og det er selvsagt lov til å føle noe annet enn det man mener), men jeg lurer på hvordan du mener reglene rundt dette burde vært. Ved en eventuell forvaringsstraff vil jo dette være informasjon som vil være interessant for gjentagelsesfaren, vil jeg anta.
Jeg synes det er rart at du ønsker å snakke om 21 års fengsel, og ikke om forvaring, når du diskuterer strafferammer. Jeg ser ikke hvordan forvaringsordningen kan være uinteressant, som du skriver, i denne forbindelse. Slik jeg ser det kunne vi kommet relativt nær reell livstid i Norge dersom vilkårene for løslatelse fra forvaring ble strengere/annerledes.
Men når det er sagt, så er jeg enig med deg i at vi bør ha et vanntett system som gjør at samfunnet slipper å lure på om enkelte personer noen gang vil slippe ut igjen. Det eneste jeg stusset på i det du skrev, var at du utelukket forvaring fra diskusjonen, siden det er det nærmeste vi kommer livsstid fra før av. Jeg håper også at vi får en skikkelig diskusjon rundt dette, som fører til endringer i lovverket. Behovet for det blir veldig åpenbart (for mange) i denne saken, men det er også mange andre saker som etter min mening viser at systemet vi har nå ikke fungerer beskyttende for samfunnet (slik forvaring var ment å være).
Jeg er enig med noen og Pelle. Latterliggjøringen har jeg lite til overs for.
Min kjennskap til rettsaler er ikke stor, men jeg er imponert over profesjonaliteten dommere og advokater viser. Jeg er fullt klar over at det er jobben deres, men allikevel imponerer det meg. Jeg tenker bl.a på da de innledningsvis "hilste" på ABB, måten hans advokater snakker til ham på o.l.
Lippestad fortjener verdens beste ferie etterpå. Det må være litt av en påkjenning! Jeg snakket med noen pårørende og offer i dag og de syntes at dagen i dag har vært ok. At det var litt godt å se at det han sa ble plukket fra hverandre og at han ikke klarte å svare på de spm som ble stilt.
Mykje av "problemet" med tanke på straffeutmåling, er jo det at for at rettsstaten skal fungere (noko eg meiner er veldig viktig!), er det ein føresetnad at det er retningslinjer som blir overhaldne og at loven er lik for alle. I USA ville han kunne fått 77 livstidsdommer. Her kan han få 21 år. Det er ein enorm forskjell. Det synest urettferdig. Men å gå utanom loven og retningslinjene for straffeutmåling i einskildsaker vil vere å åpne for ei veldig skremmande utvikling. Rettssystemet skal ikkje og må ikkje ha rom for subjektivisme og relativisme. Dette vil undergrave eit enormt viktig demokratisk prinsipp! Det går an å seie at 22.juli- saken viser oss at det er behov for å auke strafferammene og gå gjennom dei rette kanalane for å gjere det. Men det er ikkje rom for å lempe på allereie etablerte rammer utan ei lovendring. Sjølv om det ABB har gjort er så grusomt at 21 års forvaring synest latterleg lite i forhold, er det pr. nå den strengaste straffa. Og å ikkje overhalde dette vil sette rettssikkerheit og demokrati i fare.
Jeg har ikke ønsket å utelukke forvaring som tema for diskusjonen. Jeg har skrevet at forvaring ikke oppleves relevant i forhold mitt ønske om en høyere maksimumsstraff.
Dette er slik jeg har forstått det; Når en sak skal opp til domstolen så har man gjerne et par viktige behov. Ønsket om straff som en konsekvens for en straffbar handling, samt behovet for å beskytte samfunnet mot den domfelte. Straffen gis etter alvorlighetsgrad på lovbruddet. Forvaring gis som et alternativ til ordinær straff når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne andres helse, liv eller frihet. Løslatelse ved forvaringsdom vurderes ut i fra faren for tilbakefall og lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne i fengsel. (Jf. straffelovens § 40). Forvaringens minstetid må overstige det som ville vært ordinær straff om det ikke var snakk om forvaring.
Gir man Breivik 21 års fengselsstraff eller forvaring kan han i teorien slippe ut etter 21 år (eller tidligere, alt etter hva vurderingen ifht. prøveløslatelse eller forvaring blir). Mener man at hans handlinger bør straffes med mer enn minimum 21 års fengsel eller forvaring uavhengig av fare for gjentagelser, så måtte man hatt et lovverk som gir mulighet for høyere straffer. Og i den sammenheng synes jeg diskusjon rundt forvaring ikke er så relevant.
Jeg kan som du sikkert har skjønt ikke lovverket og praksis rundt dette særlig godt, ergo har jeg ikke klare meninger om hvordan det bør fungere. Det jeg vet, er at det framstår som feil for meg dersom en person som har drept haugevis av barn av ideologiske årsaker, og som åpenbart har et sterkt ønske om å spre den samme ideologien og strategien videre, skal få koseprate med nytt og eventuelt gammelt nettverk om temaet per brev. Selv om det ikke inneholder oppfordringer til straffbare forhold.
Når jeg skriver om endring av lovverk mener jeg for ettertiden. Selvfølgelig.
Ja. Jeg forstår hva du mente nå. Jeg mener riktignok at det fremdeles er veldig viktig å ta med forvaring i diskusjonen rundt strengere strafferammer, siden de alvorligste tilfellene som regel blir idømt nettopp forvaring. Men jeg skal ikke gnage mer på det; det viktige er at vi bør ha strengere (maks-)straffer for både fengsel og forvaring, eventuelt vurdere (ihvertfall diskutere) muligheten for å idømme livsstid. Samt strengere vilkår for løslatelse fra forvaring. Jeg synes rett og slett ikke at alle bør få sjansen til å oppholde seg fritt ute i samfunnet igjen.
Det som er litt interessant er at studier visstnok viser at folk flest gir milde straffer dersom de får velge. Jeg finner ikke igjen studien(e) nå, kanskje andre kjenner til detaljene?
Nei, jeg skjønner hva du mener. Jeg bare synes det er rart at så mange reagerer på at 21 år er for lite. Det er jo ingen hemmelighet akkurat at dette er maksstraffen i Norge. Og mener man det er så innmari lavt, er det rart (for meg) at man ikke har ment dette før også, og ønsket en debatt. Man vet jo aldri når Det Virkelige Grusomme kommer til å skje.
At folk bomber er jo ingen kjempesensason sånn egentlig. Potensielt kunne han (eller en annen bomber) jo drept hundrevis. Og man har jo visst at feks bombing skjer rundtomkring. Men få har skreket opp om at straffenivået er for lavt, man har vist til at 21 år er nok og at vi er humane. Før nå - da er det ille lavt.
21 år skulle holde for de fleste. Og for de det ikke holder for så har vi forvaring.
Blir abb dømt tilregnelig så blir det vel forvaring uansett. Eller han overlever ikke enogtyve i fengsel er jeg redd. Jeg vil anta at det å ha drept mange barn ikke er noe kjekt utgangspunkt når alle dine nye venner sitter inne på ubestemt tid og sånn sett ikke har en millimeter å tape. :skremt:
Hva var det Toska fikk da? 21 pluss ti år sikring eller noe sånt?
Når det gjelder å latterliggjøre ham på grunn av stemmen og sånn - det er vel mest et behov for å se ham ufarliggjort som kommer til uttrykk. Jeg tror det er en ganske normal reaksjon. Så tar det litt vel av siden det er mange som reagerer og da er det fint å stramme inn igjen. Jeg har kommentert stemmen hans og sagt at den ufarliggjør ham - spydig formulert - og føler jeg er innenfor en grense jeg er bekvem med.
Joa, du kan så si. Jeg skrev tidligere at jeg aldri har vært av dem som roper på høyere straffer, og da tenkte jeg vel mer av typen FrP. Jeg syntes definitivt 21 års sikring var for lite ved baneheiasaken, og jeg har alltid vært engasjert i forhold til straffenivå på seksuelle overgrep.
Jeg synes i grunnen ikke det er så rart at vi som har levd ekstremt trygt og beskyttet her i Norge ikke har engasjert oss i høyere maksiumsstraffer som en handling av typen 22. juli fortjener. Det som skjedde da var faktisk ikke noe jeg i min villeste fantasi kunne forestille meg at kunne skje verken her i Norge, eller i andre land her i Europa. Eller i verden, kanskje. :gruble: Det er liksom et par skritt fra det å la det gå av en bombe i en gate eller at folk skyter på hverandre i militær sammenheng, og det å gå til angrep på en øy med hundrevis barn og ungdom - og skyte ned én for én med rå latter.
Når jeg nå hører den "sparka" meddommeren uttale seg om dødsstraff, og det behovet han mener det er for det er jeg glad han ikke lenger er med i saken.
Jeg har fått et veldig dårlig inntrykk av ham. Han virker ikke særlig reflektert, synes jeg. Tydeligvis synes han oppmerksomheten han får er helt topp.
Jeg venter i grunn bare på at ABBs noenlunde sindige og "reflekterte" ansikt utad skal sprekke, og vise mer tydelig hvilken forvirret og ond mann han virkelig er. Jeg tror ikke han klarer å holde sin selvpålagte maske helt ut.
Jeg oppfatter vedkommende som en relativt "blåst" person. Bare det å takke ja til en slik oppgave som meddommer når han har skrevet det han har gjort i ett offentlig medium er jo helt utrolig. Forstår han i det hele tatt hvilke konsekvenser det kunne ha hatt dersom dette ikke hadde vært oppdaget? Breivik sa jo allerede første dagen at han underkjenner retten! Jeg anser det som viktigere enn noen gang av vi har en inhabil domstol som skal dømme han.
Og at Indrebø i tillegg ser på det som ett kompliment at Breivik nevnte han igår!! Ikke veldig imponert nei.
Jeg synes det er overraskende ubehagelig å se bilder og referater av ham. Overraskende fordi jeg ikke trodde jeg ville reagere spesielt ved rettssaken - jeg har ikke tenkt så mye på det hele de siste månedene, og var knapt klar over når rettssaken skulle være før det ble et tema på jobben for et par uker siden. Jeg tror jeg er veldig vant til å ha en distanse til ting jeg leser og ting folk sier eller siteres på, og at jeg har ganske lav terskel for tullprat før jeg himler med øynene og gjør narr (gjerne bare mentalt, altså). Og ABB snakker jo bare tullprat, men jeg kan ikke gjøre narr av ham. Det er ingenting ved ham som er morsomt. Dermed har jeg på en måte ingen "modus" for å forholde meg til ham/saken - jeg kan hverken distansere meg eller latterliggjøre.
(Og drømmene mine de siste to ukene tyder på at jeg på ingen måte er så "forbi" saken som jeg trodde jeg var. Det var helt åpenbart den tilstundende rettssaken som satte dem i gang.)
Jeg syntes forklaringene hans etter lunsj idag har vært tøffe å lese.
Han forklarer så veldig i detalji hvordan han har tenkt, planlagt og gjennomført. Jeg kan bare i min villeste fantasi forestille meg hvordan det er for pårørende, etterlatte og overlevende å høre på han idag.
Dette var en veldig god beskrivelse av hvordan jeg har det også. Og jeg kan ikke fatte hvordan de etterlatte og overlevende klarer å komme igjennom dette.
Jeg er faktisk overrasket over meg selv hvor distansert jeg er blitt til hele greia så langt i rettssaken. Jeg som gråt for ofrene da det hendte. Mens nå ser jeg bare en dustete pompøs fyr som virker ufarlig.
Jeg er livredd for skumle menn med narsisistiske personlighetsforstyrrelser, så jeg synes han er skummel. Og patetisk, som tror han er den eneste som har Sett Lyset.
Jeg har ikke giddet å se på i dag jeg. Tror ikke jeg gidder heller. Jeg syns ikke han er interessant mer, og føler jeg har fått nok inntrykk av ham til at jeg skjønner mer av hvordan han er. Neste ting jeg er svært interessert i nå blir vel egentlig de psykiatriske vurderingene av ham.
Jeg tror ikke det er noe å få ut av rettssaken. Det er ikke noe å hente hos ham, hverken av innsikt eller anger. Det eneste positive jeg ser ved rettssaken, det er at vi i etterkant skal kunne si at "han fikk en ordentlig rettssak, vi opprettholdt reglene og prinsippene våre og forandret ikke på noe for hans skyld", og så skal vi kaste nøkkelen så langt vi kan og prøve å ikke tenke mer på ham.
Ja, men det viser seg jo at vurderingen retten skal gjøre av gjentagelsesfare ikke er spesielt lett. På de ti årene forvaringsordningen har eksistert, har tre personer blitt dømt til forvaring to ganger. Dersom en person legger om strategien og gir inntrykk av å ha endret holdninger og atferd, kan det være svært vanskelig for retten å dømme videre forvaring. Dette har også vist seg i saker hvor holdninger og atferd ifølge psykologene ikke har endret seg, men retten velger å legge vekt på andre ting, som f.eks. skolegang og høyere alder.
Hensikten min er ikke å kverulere og "mase" om forvaring (selv om jeg vel gjør det :flau:), men jeg synes det virker som om mange har en litt overdreven tro på hvordan systemet fungerer. Systemet vårt er basert på at alle skal ut igjen. Det overrasker meg litt når så mange tror at forvaringsordningen, slik det ser ut som den praktiseres, sørger for at ABB aldri kommer ut igjen. Link. Ifølge lovverket "bør" en minstetid på maks ti år settes, men jeg er usikker på om retten kan se bort fra det i en sak som dette. Dersom minstetiden blir satt til ti år, vil det bli ny en rettssak med den usikkerhet som spesielt ofre og pårørende må gå igjennom på nytt. Jeg synes ikke at det burde være nødvendig.
Sitter du på forvaringsdom har du ekstremt mye å tape. Jeg har forøvrig ikke noe særlig tro på det der; vi har mange kriminelle i Norge som har gjort helt forferdelige ting, men vi har vel enda ikke sett noen bli drept for det.
Jeg er helt enig. Men ejg lar meg ikke bevege så veldig. Og det synes jeg er litt rart. Jeg har gruet meg til rettssaken, og nå er den her og jeg leer knapt på øyelokket. Synes dog han kunne få sprade rundt i den fjonge uniformen sin, hvis det var det han ønsket.
I Nokas saken var det vel kun Schumann som fikk forvaring. Jeg mener å ha lest at det sitter 44 personer med forvaringsdom her i landet. De fleste har grove overgrep mot barn og pedofile.
Det som har gått sterkest inn i dag var alle planene han hadde som han ikke rakk og gjennomføre fordi han forsov seg.
Ja. Samtidig skulle han halshugge Gro og Eskil. Jeg er klar over at det ikke er relevant å gruble over dette for meg, men alt dette kunne han da virkelig ikka ha gjort i parallell? Jeg klarer ikke la være å tenke over hvordan i all verden han så for seg hele det scenariet der.
Det jeg har problemer med å forstå er oppdragelsesrollen dommerene tar på seg når de f.eks. ber ham om å slutte å smile, at han bør tenke på de etterlatte som sitter i salen. Jeg tenker at hadde han hatt særlig omtanke for folk generelt, hadde vel aldri noe sånt skjedd. Hadde kanskje vært bedre å kjørt alt bak lukkede dører og ikke hatt noen andre enn de som må være der tilstede.
Jeg er i grunn enig. Det er vanskelig å kjøre en slik sak åpen uten at det blir det minste snev av sirkus, og jeg gremmes hver gang sensasjonslysten lyser av enten en journalist eller et medmenneske.
Dette kjenner jeg meg fullstendig igjen i. Jeg pleier visst å reservere oppriktighet og følelser for det jeg liker og er glad i. Det jeg ikke liker, pleier jeg jo å le av eller ignorere. Men man kan ikke le av eller ignorere dette her.
Lippestad advarte i går om at dette kom til å bli en veldig tøff dag i retten. Tenker på de pårørende og ofre som er tilstede. Jeg tror at endel føler et sterkt behov for å vite før de kan gå videre, men samtidig så tenker jeg at en del av det som kommer frem i rettsaken kanskje kan føre til ytterligere traumer. Artikkelen om Blattmann fikk meg også til å gråte. Kommer til å tenke på dem i dag.
Jeg stusset også på dette, men jeg tror ikke tanken er å være oppdragende. Jeg tror bare de mener å påpeke for ham at han reaksjoner og følelser rundt dette helt klart skiller seg fra andres. Og i den situasjon med smilet, så var det tydelig at han ikke hadde den kontrollen på seg selv som han helst vil ha, for det virker ikke som han var bevisst på at han smilte.
Men ang. den "høyreekstreme hilsenen", så skulle jeg ønske de pårørende/overlevende hadde klart å la den passere. Det er leit at sånt vrøvl skal gi ham følelse av makt og påvirkning.
Det er helt vanlig at dommere påpeker slike ting i rettsaker. Det er vel både for å bevare en viss ro, orden og anstendighet i rettsalen, samt vise tiltalte at dette er veldig uakseptabelt.
Det kan kanskje også være et ledd i vurderingen av hans forståelse for hva som er akseptabelt eller vanlig? Eller i vurderingen av hans oppfatning av hva han har gjort og hvordan han tror andre forholder seg til det. Det er jo en del av helhetsbildet, det også.
Tiltalte fortsetter med å snakke om hvrodan han mener det norske skolesystemet indoktrinerer elevene.
De prøver å overføre denne dårlige samvittigheten de mener vi skal føre, sier Breivik.
Han nevner sangen "Barn av regnbuen" av Lillebjørn Nilsen som et eksempel.
Han er et godt eksempel på en marxist som infiltrerer skolesektoren.
Dette er hjernevask for norske elever, sier tiltalte.
Jeg sitter med NRK-feeden i bakgrunnen og jeg blir helt kvalm. Han er virkelig et høyrevridd og konservativt monster. Han har tatt det verste oppgulpet fra reaksjonære og knadd det sammen til en helt utrolig, selvrettferdig drittvirkelighet. Det verste er at disse meningene er jo langt i fra unike. Det finnes haugevis av mennesker som mener at kjønnsrollemøsntre skal opprettholdes, dødstraff innføres, kvinner og muslimer får særfordeler og som mener at de blir kneblet og undertrykket. Jeg er redd for at når sorgen har lagt seg så vil det vokse opp miljøer som ikke bare er enige med ham i ord, men også begynner å "forstå" handligene hans. Det er skremmende.
Han er så tvers igjennom ond, jeg har aldri hørt om lignende. Aldri. Stakkars alle som er rammet, og stakkars familien hans også. Det er ingenting som kan forklare eller forsvare denne mannens ondskap.
Jeg kjenner at jeg begynner å lande veldig i den aller første oppfatningen min av ham. Jeg skrev noe om det en dag eller tre etter 22. juli og at han er en stakkar som aldri turte å møte verden åpent for å se om han fikk en plass, men heller valgte å starte med aggresjon slik at verden kunne bekrefte den forventede avvisningen av ham - ute av stand til å forstå at han trigget avvisningen selv og at det resultatet faktisk ikke var gitt på forhånd slik han trodde.
Hadde abb vært i stand til på en hyggelig måte å skaffe seg en venn, så tror jeg 22. juli hadde vært bare en vanlig dag.
Om han ble så til de grader utrygg overfor alt og alle mens han var liten g sårbar eller om han er født slik får vi nok aldri svar på. Men dette er en redd mann med behov for å se seg selv som stor og tøff. Det er vel kokebokoppskriften på slike sinna menn som Pøbelsara er ekspert på å beskrive godt.
Misforstå meg rett nå. Jeg er glad vi ikke her mulighet til å se og høre han, men samtidig kjenner jeg en type nysgjerrighet (ikke nabokjerring-nysgjerrig) på hvordan han ser og høres ut når han forteller sine syke tanker. Jeg tror en del av meg tror at en brikke ville falle på plass da, samtidig som jeg vet at dette er så stort, sykt og absurd at det ikke er mulig å få særlig mye forståelse for noe som helst.
Jeg synes det er uventet ubehagelig og skummelt å se en person med så total mangel på kontakt med følelser. Både sine egne og andres. Han virker som han ikke forstår at han selv har følelser, så når han gjør noe, eller reagerer på noe, må han alltid "forklare" det med kompliserte ord og høytflyvende ideer, enten det er om psykologi eller politikk. Og han gir uttrykk for at han "vet" at det han har gjort er grusomt, men ikke at han "synes" (/"føler") at det er det. Som om følelser er noe han har hørt om, men aldri skjønt.
Det hadde vært enklere å se på hvis han virket som han var sint på eller hatet dem han gikk til angrep på. Han gjør jo ikke det, han er helt "klinisk".
Bare som ein kommentar til dette at ham framstår som utan empati og kjensler, er jo det eit symptom på paranoid schizofreni, som er den diagnosa han fekk i den første sakkyndige rapporten. Ikkje for å spore av til ein diskusjon om tilreknelegheit, men mangel på empati og kjensler er eit symptom på den omdiskuterte diagnosa.
Jeg tror egentlig en av grunnene til at han valgte leiren på Utøya faktisk er at det er ungdom samlet i et viden kjent fellesskap. Noe han aldri har følt seg velkommen i og alltid har ønsket seg. Og paradoksalt nok alltid var fri til å velge å delta i, men han greide ikke melde seg på og forventet å bli forespurt om å delta i en hovedrolle uten videre.
Jeg tror absolutt han helst ville ramme utøya og ikke at det var tilfeldig.
Nå viste han jo følelser, tror jeg da, da tårene rant over eget produkt innledningsvis i høringen. Empati har han imidlertid ikke vist evne til så langt, så vidt jeg har skjønt.
Det er sant, men han framstod jo som ennå sjukare, då han blei så rørt over eigen propagandavideo og ikkje trakk ei mine då det var snakk om dei omkomne.
Jeg er ikke helt enig med dere i at det er lavmåls å latterliggjøre ham. Jeg så akkurat på en dokumentar om humor, der Mel Brooks forklarte nettopp hvorfor det var så utrolig viktig å latterliggjøre, de-demonisere og gjøre Hitler liten. Med å le av noen, fratar vi ham makten over oss.
For ABB er det viktigste å bli sett opp til, å bli holdt som forbilledlig arisk og skremmende, intelligent og skremmende. Jeg vil se på ham som en pompøs dust, opphøyd til det latterlige i sitt eget forskrudde bilde. Å kalle ham bleikfeit er jo ikke akkurat intellektuelt, men heller det enn at de smører ut hvor skremmende han er.
Det er jo også tegn på andre ting, f.eks. personlighetsforstyrrelsene den siste (og kanskje også den første?) rettspsykiatriske erklæringen har konkludert med.
Men, er mangel på empati et symptom på paranoid schizofreni altså? I denne artikkelen på forskning.no står det at manglende empati ikke er en del av schizofreni.
Han har jo følelser. Han lot vær å skyte tiåringen han sto face-to-face og snakket med. Han nevnte vel også at han gikk for de over 18, men at det var vanskelig å se på avstand hvor gamle de var. Men fordi de var politisk engasjert var de altså legitime mål, okke som.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.