Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Skal vi snakke om den? Skal dere følge med? Eller er alt for vondt og vanskelig?
Jeg vet med meg selv at jeg kun skal ta en rask oppdatering på slutten av dagen. Og overhodet ikke lese nettavisdiskusjoner med folk jeg ikke kjenner. Synes det i diverse nettaviser stadig blir mer grums som dukker opp i form av anonyme feiginger. Det er noe av det siste jeg trenger. De befester vel egentlig tanken om at dette ikke bare dreier seg om en gal manns verk, men mange paranoide menns (og kvinners?) tanker.
Jeg kommer til å oppdatere meg hver dag, men ikke følge med hele tiden. Og så kommer jeg til å snakke med Snuppa om det. Hun har fått med seg både bomben og skytingen, og snakker av og til om det. For meg er det veldig viktig at hun vet at vi har et system som gjør at de som gjør sånne ting får straff.
For min egen del føler jeg at det er viktig å følge med. Både av historisk interesse, men også fordi jeg var på jobb i Oslo sentrum da bomben sprengte, og fordi jobben min var nevnt som et potensielt terrormål. Selv om jeg ikke ble direkte berørt, føler jeg at det angår meg. Så ja, jeg kommer til å følge med.
Jeg vet ikke hva jeg skal. Det har vært snakket og skrevet så voldsomt mye om at saken skal opp nå, men jeg har visst ikke tatt det helt innover meg. Har lyst til å boikotte grafsepressen, og holde meg til Klassekampens Tom Egil Hverven og tegneren Sverre Malling (av en eller annen grunn tror jeg at jeg synes det greiere med illustrerende tegninger enn bilder) og lignende, men om jeg virkelig gjør det får tiden vise. Jeg ønsket å slippe å se det stygge trynet til gjerningsmannen 22. juli, og det ønsket har ikke endret seg siden den gang.
Veldig ambivalent.
Som Irma sier vil jeg ikke støtte grafsepressen, men jeg tror ikke jeg helt klarer å la være å følge litt med allikevel, selv om jeg får vondt hver gang jeg ser den mannen.
Jeg kommer til å følge med. Men jeg tror ikke jeg kommer til å diskutere saken i tilfeldige forsamlinger, kun med mennesker jeg er veldig fortrolig med. Tas saken opp i for eksempel lunsjpausen, og det gjør den sikkert, tror jeg at det rekker med litt hmm-ing og tja-ing fra min side. Jeg synes i det hele tatt at saken er vanskelig å diskutere, men jeg føler meg nærmest litt forpliktet til å følge med.
Kjenner mange direkte berørte og en del som var på Utøya så jeg kommer nok til å følge med. Men jeg tror jeg må være litt streng med meg selv for jeg trenger virkelig ikke å sette meg inn i alle grusomme henrettelsene. Mine tanker går til pårørende og andre direkte berørte som går noen tøffe uker i vente. Kristoffer Schau skrev fint i morgenbladet som bai sier. Ser bildene av alle drepte har kommet opp på db.no og det gjør vondt langt inni sjelen.
Ja, jeg kommer til å følge med, ikke 24/7, men en opppsummering pr dag og sikkert litt ekstra ved spesielle vitneavhør o.l..
Hvilke kilder jeg kommer til og følge kan jeg ikke si sikkert.
Jeg kommer ihvertfall til å følge Kristoffer Schau i Morgenbladet.
Det blir uansett 10 uker fylt med mye informasjon. Det er sagt, synset og skrevet mye om denne saken, nå skal den opp og avgjøres, Norges historiens verste kriminelle enkeltmannshandling.
Saken engasjerer meg selvfølgelig og om 10 uker vet vi forhåpentligvis skjebnen til Breivik. Jeg tror først da at man kan "gå videre", ingen flere spekulasjoner eller synsinger, dommen er avsagt og en soning skal begynne.
Ja, jeg kommer til å følge med. Ikke kontinuerlig hele dagen, men jeg kommer til å oppdatere meg hver dag. Jeg kommer sikkert til å lese i de fleste nettavisene, også VG og Dagbladet, som de fleste andre vil jeg tro.
Eg kjem nok til å følge med på nettavisene, men eg må innrømme at eg begynner å få litt nok av heile greia. Det må jo vere midt i blinken for ein narsissist som han å få all den oppmerksomheten. Svære TV-team som nærmast bur ved Oslo Tinghus. Side opp og side ned i alle aviser. Blir litt kvalm, rett og slett.
Så om eg ikkje orkar å engasjere meg i diskusjonar er det ikkje fordi det er vondt eller vanskelig, men meir fordi eg er lei av fyren.
Jeg kommer til å følge med. Ikke hele dagen, men oppdatere meg hver dag. Schau skal jeg lese.
Og så kommer jeg og mannen å snakke med vesla om det. Hun vet hva som har skjedd og vi har lagt roser i byen og vært og sett på regjeringskvartelet med mer. Barna snakker om det på skolen. Viktig at vi snakker sammen om det og at hun får de svar hun trenger og viktig at vi vet hva hun tenker og føler om det. Hun er en tenkere.
Jeg vet ikke hvor mye jeg vil vite. Det er jo på tragisk vis blitt en del av vår historie, og jeg synes på noe merkelig vis at ofrene fortjener oppmerksomheten min - problemet er jo drapsmannen - han fortjener ikke oppmerksomheten. Jeg kommer nok til å følge med sporadisk, lese i blant, men ikke følge tv-overføringene.
Jeg ser akkurat nå, og hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det.
Synes K. Schau sitt innlegg, som bai viser til, var meget godt skrevet. Den mannen har hatt en del rare påfunn, men jeg har respekt for måten har tar opp ubehagelige ting, og måten han formidler det skriftlig på. Jeg skal helt klart følge med i det han skriver.
Jeg synes jeg må følge med litt. Jeg er samfunnsfaglærer i permisjon, og til høsten skal jeg antakelg undervise elever som kjenner saken bedre enn jeg skulle ønske de trengte å gjøre. Bygda vår hadde flere ungdommer på Utøya, både overlevende og døde.
Jeg skrudde tilfeldig på tv rett før ni og blei sittende og se, med minsten sovende på armen. Jeg var ikke forberedt på at alt fra i sommer skulle komme vellende opp igjen. Jeg mistet ingen jeg kjente, men jeg var trist og lei meg og litt utenfor meg sjøl i ukesvis. Bang. Rett tilbake. :sukk:
Det er vondt, men jeg synes det er viktig å se. Jeg holder meg nok til NRK og unngår i alle fall de mer tabloide dagsavisene.
Jeg følger med en del, men ikke slavisk. Denne saken interesserer meg særlig fordi jeg føler at lovverket vårt på en måte er oppe til eksamen her. I tillegg til at det er en helt grusom sak.
Jeg blir så sint! ABB klovner og raljerer, og media sluker det rått og gir ham den scenen og oppmerksomheten han ønsker seg. Skulle ønske de ikke foret trollet på denne måten, så langt synes jeg rettsaken er uverdig ofrene.
Han påberopte seg nødrett. Og demonstrerte bare såvidt.
Jeg er positivt overrasket over at han tilsynelatende er påvirket av responsen fra publikum den gangen han tøffet seg.
Jeg hadde egentlig tenkt å kun se Dagsrevyen eller 21-nyhetene på NRK og ingenting annet, men jeg har hørt litt på Alltid nyheter på mobilen i dag. Det føles feil å la være også. Jeg har imidlertid tenkt å unngå nettaviser o.l. så godt som mulig. Jeg kjenner følelsen Matilda beskriver av å være plutselig tilbake til de ukene i fjor, jeg er helt kald og klarer ikke helt å fokusere på noe annet akkurat nå.
Jeg har fulgt litt med på rettssaken i dag, og kjenner den fysiske uvelheten fra i sommer komme tilbake. Har sett på tv-sendingene, og synes de foreløpig har hatt en god dekning.
Tenker på tabloide oppslag på nettavisene, i all hovedsak. VG-nett og Dagbladet fråtser i tendensiøse bilder av ABB og krigsoverskrifter som tydelig er ment for å sjokkere oss mest mulig, og gir ham dermed den oppmerksomheten han ønsker seg for å kunne skape det sirkuset han har varslet. Hadde media tonet ned alt oppstyret rundt ham som person og heller omtalt ham tørt og saklig, ville han ikke fått rom nok til å utfolde seg i den grad han ønsker.
Klarer ikke holde meg unna jeg heller,satte på tv for en liten stund nå,og kjenner jeg blir kvalm av å se ABB sitte og delvis flire,delvis virke selvsikker. Jeg kommer nok til å følge med litt på tv og litt på nett,de dagene jeg ikke er på jobb,for selv om jeg ikke er personlig berørt,føler jeg et behov for å følge rettssaken likevel.
Jeg har sett på i formiddag og kommer nok til å følge med saken fremover. (Da først og fremst via nyhetssendinger på kveldstid.) Jeg kjenner også på det vonde fra i sommer, men jeg føler også på hvor riktig rettssaken er. Han sitter der som den verste han er, nederst på rangstigen. Når galskapen hans blir belyst og plukket fra hverandre som nå føler jeg på en måte at boblen sprekker og galskapen virkelig bevises.
Jeg leste kronikken før helgen, og den er veldig god. Jeg kjenner meg igjen i både ønsket om å vite og redselen for å vite.
Jeg skummer nettavisene litt på jobb, men jeg sliter litt med å finne et medie som dekker dette fornuftig. Jeg orker ikke lese de samme sakene om og om igjen i alle avisene hvor de velter seg i ekle og unødvendige detaljer.
Allikevel føler jeg at jeg må få med meg mye, for å kunne svare på spørsmål fra Hiawata, og se Supernyttsendingene sammen med meg. Samtidig er jeg redd for å føle det sammen som jeg gjorde i ukene etter 22. juli, de var så mørke og triste og jeg vil ikke dit igjen.
Det er umulig ikke å få med seg noe som helst, men det blir nok mindre Alltid Nyheter enn vanlig de neste dagene. Regner med at jeg kommer til å lese overskrifter, men i liten grad klikke meg inn på sakene. Sånn sett synes jeg muligheten for Dagblad-forsiden uten terrorsaker er bra; da kan jeg få med meg alt annet som skjer uten hele tiden å måtte se utviklingen i rettsaken.
Jeg har på tv i bakgrunnen og jeg kjenner jeg reagerer på ett vis å høre stemmen hans.
Han oppfattes kanskje av enkelte som en klovn, men dette er jo hans virkelighetsoppfattelse, den er fjern for mitt vedkommende, men det er nå hans oppfattelse. Jeg har sett deler av tiltalen opplest, men orket ikke å se mange minuttene. Jeg er glad jeg slipper å sitte i rettsalen, jeg er glad jeg kan velge å skru av tv'n, gå bort fra pc/tv og ikke høre alt som blir sagt.
Jeg har allerede tittet kjapt innom VG og Dagbladet. :himle: Og sett bilde av gjerningsmannen og tårene. kvalm TV har jeg ikke skrudd på.
Jeg synes det er veldig positivt at Dagbladet tilbyr 22. juli-fri forside, og skulle ønske at flere gjorde det. Har sett at dette har blitt latterliggjort, men jeg synes det er bra. Det betyr ikke at jeg synes at saken er uviktig, men jeg synes at det er flott å ha mulighet til å oppdatere seg litt på nyhetsbildet i løpet av disse ti ukene, uten å få ansiktet til gjerningsmannen over hele skjermen hver eneste gang man ser i en avis.
Denne rettssaken vil jo gå på tv dagene framover. Hvordan gjør andre det i forhold til barna?
Vi snakka jo mye om dette i fjor sommer, og ungene vet godt hva som har hendt. Bør vi skjerme ungene (snakker da om de tre yngste. Eller egentlig 6- og 11 åringen. 4 åringen er det helt uaktuelt for, 15 åringen velger selv,) eller er det greit at de ser litt fra rettssalen?
Jeg er så i tvil. 6 åringen har kommet hjem fra skolen nå, og vi har snakka om rettssaken. Men er det helt på jordet å ha på tv en kort stund?
Kreps, jeg ville heller sett på sendingene som Supernytt har laget, de ligger tilgjengelige på NRKs hjemmesider. Jeg vil ikke ha på rettsaken mens Hiawata på sju år er hjemme.
Ungene har akkurat kommet inn døra fra skolen her. Jeg spurte om de hadde snakket om rettsaken på skolen idag, hvilket de ikke har gjort.
TV'n står på her, de fikk endel informasjon om dette etter 22. juli, Mini har mange spørsmål om hva som skjer med Breivik nå. Mine er 10 og 13 år, de leser aviser og ser på TV, jeg svarer etter beste evne - de spør veldig om det er noe de lurer på. Ja, vi snakker igrunnen ganske mye og åpent om det som har skjedd og hva som vil skje nå de neste 10 ukene.
Eg kjenner også at eg blir emosjonelt prega i dag. Høyrer på Østlandssendingen på NRK P1. Merker at radio er eit "passeleg" medium til dette. Godt å slippe bileta.
Eg er veldig glad for at ikkje forsvaret til ABB skal tv-overførast. Det er veldig riktig å ikkje gi han den talarstolen han har ønska seg.
Kjenner at det triste, uforståelige, sinne og kvalmen fra i sommer kommer igjen. Når jeg ser han gråter over sin egen video, men er uberørt av massakren på barn.
Jeg skåner ungene så mye jeg kan - jeg ser ikke helt hvorfor min seksåring, snart sju, trenger å få vite noe om dette i det hele tatt og så sant ikke skolen roter det til for oss så blir det ikke nyheter på han. De to eldste på 11 og 13 får sikkert med seg ting på skolen, men vi eksponerer dem ikke, og vi snakker slett ikke om det over middagsbordet. De vet en del om saken, vi forklarte dem en god del etter at støvet hadde lagt seg litt etter 22. juli i fjor, men jeg kommer ikke til å oppfordre dem til å se nyheter. Jeg syns at journalistene er veldig ivrige og konkurranselystne, det er mye ukritisk og besserwisstisk spontanjournalistikk - de har blitt Breivik-junkier - og jeg syns ikke det er noe for ungene mine om jeg kan skåne dem litt til.
Jeg har fått sure kommentarer av elever i dag fordi jeg ikke syns det var nødvendig å ha rettssaken på storskjerm i samfunnsfagstimene mine i dag. Jeg rydder et kvarter av samfunnsfagøkta hver uke til saken ut skoleåret - da oppsummerer vi forrige uke, og jeg svarer på spørsmål om jeg kan. Jeg syns det er viktig å skåne ungdom også - selv om tilsynelatende "alle" vil se på det hele tiden. Jeg er glad jeg hadde avtalt skolebesøk i dag med en fryktelig spennende foredragsholder. Det skjer andre ting i verden også, jeg syns det er greit å ikke presse unger og ungdom til kontinuerlig stimulering av en så spesiell sak. Det ligger en frihet i det at jeg som lærer sier nei, tenker jeg. Det blir som når jeg aner at jentungen min ikke vil være med på et eller annet med venninnene, da sier jeg nei - du får ikke lov, og så holder hun masken overfor vennene sine fordi det var mamma som sa nei.
Jeg har sett litt, lest lite. Men jeg har hørt radio, og har fått med meg hovedessensen for dagen i dag. :nikker: Jeg tror ikke jeg kommer til å være sånn at jeg skal ha med meg alt, men jeg kommer nok til å få med meg noe.
Jeg har 8.klasser i samfunnsfag og kommer til å ta opp saken med dem, men jeg legger mest vekt på rettssystemet og at de skal kjenne til begreper som brukes. Selve saken går jeg ikke mer igjennom, den er kjent for dem, men de får spørre om det de lurer på. Ikke alle har noen å snakke med hjemme. Begynte allerede forrige uke med litt begrepsgjennomgang og jeg tror det var nyttig. Ellers følger jeg med så mye jeg kan, synes det er viktig å ha god oversikt selv.
Jeg tror det er viktig at vi foreldre snakker med barna om det som har skjedd og rettssaken. Å tro at en førsteklassing ikke får høre om dette fra lærere eller elever er å stikke hodet litt i sanden, synes jeg. Barna våre (5 og 7) fikk 22/7 tett innpå seg, men vi snakket om det som skjedde ut fra hvor gamle de var og hva de lurte på.
For oss er det naturlig at de vet at det nå skal være rettssak og litt om hva det betyr. Det betyr ikke at de trenger å høre mye, eller ofte, men vi tar det opp med jevne mellomrom for å følge med på hva de tenker på og om det er noe de lurer på.
Inntrykket mitt er at barnepsykologer og andre som har god greie på barn anbefaler sterkt at foreldrene og lærerne snakker med barna om dette.
Det ville vært rart å sensurere dette, syns jeg. Det er en utrolig viktig hendelse, og jeg syns også selve rettsprosessen her er ekstremt interessant og et virkelig forstørrelsesglass på hele rettsvesenet vårt. Jeg prøver å begrense eksponeringen, men vi rigget oss til og så supernytt sammen, og fortsetter med det. For meg er radiodekning helt tilstrekkelig.
Både 22/7 og denne rettssaken er formende for hvordan vi blir som land etterpå, tror jeg. Jeg syns de skal få informasjon nok, av meg, så jeg kan tilpasse det, til at de klarer å sette det inn i en kontekst og forholde seg til det. Nå og senere.
Vi har snakket helt åpent om det som har skjedd med Poden (fersk syvåring). Jeg var i grunnen ikke forberedt på at det skulle bli ny interesse for temaet igjen for hans del i forbindelse med rettssaken, men da han kom hjem fra skolen i dag hadde de åpenbart snakket en del om det. Så da ble det litt gjennomgang av rettssak og fengsel og straff og sånt ved middagen og en; "Mamma, vet du hvem Norges frekkeste er!?" fra Poden. Engasjementet skorter det ikke på, iallefall.
Jeg engasjerer meg ikke sterkt i nyhetene. Men, jeg leser litt innimellom, litt for å holde meg oppdatert hvis ungene kommer med spørsmål.
Så fem minutter på nyhetene på tv nå, og fliret han kom med da han satte seg i salen, lignet på smilet små barn kommer med når de har trasset seg til å få viljen sin.
Vi snakket om det ved middagsbordet i dag, om de hadde snakket om det på skolen. Det hadde de ikke, men vi forklarte litt om hva en rettsak var, at det kom til å være mye om det på nyhetene og kanskje de ville høre mange snakke om det. Vi sa at han bare kunne spørre om det var noe han lurte på, syns var rart eller skummelt. Han lurte på hva vi kalte ABB og fortalte at han og kompisene kaller han Bombemannen. Det gjør de fordi de mener han er litt som Voldemort og vil ikke si navnet hans. Jeg fortalte at jeg hadde det litt på samme måte. Det at de har gitt ham et navn viser jo at de snakker endel om det seg i mellom og tenker på det.
Jeg har - heldigvis - hatt så mye å gjøre på jobb i dag at jeg nesten ikke har hatt tid til å tenke på det en gang, langt mindre å følge med. Men jeg har sett TV2-nyhetene nå, og kommer nok til å følge med mer i morgen.
Jeg er så irritert at jeg nesten dør. Hva pokker er det med denne dommeren som gjorde at han ikke erklærte seg inhabil?!? Min oppriktige mening er at fyren bør miste jobben sin. Jeg håper han ser gliset til Breivik i dag og innser at det gliset der gjør vondt for ofrene hans og at det var den gode dommeren som serverte anledningen.
Irritasjonen er dog fortsatt akkurat like stor over at han har latt være å si at han har uttalt seg på nett om straff. Hva i alle dager er det med mannen som får ham til å lyve om noe sånt?
Vi har ikke på TV før ved 21 nyhetene så 6åringen ser ingenting av dette.
Men vi lot 10åringen se 21 nyhetene på TV2 i går, er det helt feil, tro? Han spør veldig om alt mulig ang denne gale mannen så vi forklarte så godt som vi klarte.
Jeg har en sjuåring, og vi hører ikke på radio eller ser nyhetsendinger hjemme. Nyheter leser vi hovedsaklig på nett. Vi skjermer ham ikke mer enn det, og snakker om saken med ham, og kommer til å se supernyttsendingene sammen med ham.
Han ser selvsagt avisforsider, og overhører andre snakke om det både på skole og på bussen.
Det var nettopp det med skole og når man er sammen med andre jeg lurte på. Folk snakker jo, og min erfaring er at seks år gamle gryter har temmelig store ører.
Jeg syns ikke vi skal skjerme ham fra dette. Men vi har gjort det klart at det kan hende han får høre ting som ikke er sant, som er skummelt eller rart, og da må han spørre oss. Jeg kommer nok også til å kontrollspørre ham litt innimellom for å sjekke ståa.
Jeg leste en kommentar i Dagbladet om hvordan vi snakker med barna i denne perioden, og den syns jeg var bra. Ett av poengene var at vi ikke må la barna takle dette på egenhånd, i en naiv tro på at de ikke får det med seg.
Da var i hvert fall forklaringen unnagjort, og hans opplesing av motivasjonen og sånt. Det var jo bare det samme, gamle.
Er det over med det? Det var det han fikk til å proklamere sitt budskap? Etter dette blir det faktamessige utspørringer om hva ha gjorde og når og hvordan? Eller?
Dette var jo motivasjonen hans. At han skulle få spredd budskapet sitt gjennom forferdelige handlinger. Og så blir det en times sammenhengende merkverdigheter og så ferdig?
Vi snakker om det hjemme. De har visst ikke tatt opp noe på skolen. Ettersom saken strekker seg over så lang tid vil jeg tro det er greit å posjonere ut og snakke ferdig temaer ettersom de skulle dukke opp. Var nesten verre 22-23. juli, da hele landet var i sjokk og ingen kunne gi svar. Vi snakket da også, og det er vel eneste måten for oss alle å komme oss gjennom dette på.
Supernytt var lurt. Er det NRKSuper, nrk3? Når er det? Jeg finner det sikkert ut selv altså...
Vi glemmer å ha på tv før klokka 21, vi sitter ikke i stua før det men sikkert lurt å få høre dette i litt mer barnevennlig verson. Det kan vel snart 7åringen også se?
Jeg hører litt på radio og holder meg ellers oppdatert via nettaviser. Har også sett Supernytt med 6 åringen, men foreløpig har han ikke spurt stort om den saken i det hele tatt. Leste artikkelen i Dagbladet som Tallulah linket til nå og har rett og slett printet den ut. Så får vi se veien videre.
Jeg oppdaget forøvrig at en gammel klassekamerat av meg er en av ABB sine forsvarere i dag ..."snodig"!
Vet ikke om jeg har lov til å si det, men sveipet innom noen nettaviser nå, og jeg synes det hadde vært ryddigere å få høre hva han sa i utspørringen. Mulig nyheten i kveld klarer å formidle dette mer sammenfattet, men jeg tror virkelig ikke han vinner tilhengere slik han blir referert, om det er grunnen for at vi ikke skal få høre han snakke? Likevel så glipper noe i referatet, noe ordrett annet sammendrag av hva han sier.
Er upløyd mark hele saken, så jeg forstår jo at de har vært litt stuss på hva som er rett å formidle og ikke, men for ettertiden er vel uansett alt behørlig dokumentert både med lyd og bilde.
Vel vel, må jobbe nå, så jeg får se senere.
Poly - nå er det utspørring av abb hele dagen i mange dager. Tror de skal holde på med kun ham til 23. april, jeg.
Jeg syns også man like gjerne kunne sendt forklaringen hans som å tvitre den overalt. Det blir ikke patetisk nok på tekst - vi burde fått med den nasale stemmen som minner om Robert Stoltenberg som parodierer stusselig mammagenser.
Her priker du vel borti det rettferdighetssansen min egentlig hvisker meg i øret. :humre:
Men, jeg har tross alt ikke satt meg så godt inn i det hele, det finnes sikkert hundervis av grunner til at de har gjort det på denne måten.
Som sagt så holder det for meg at ettertiden kan få åpne dette materialet, se, høre, lese og snu opp og ned på det for å få svar. Historisk mener jeg det er viktig.
Men nå er det hele mest et stort verkende sår, tenker da særlig på de som er personlig berørt.
Ser den ja.
Jeg burde egentlig ikke lese så mye om dette, jeg hadde ikke tenkt det. Hadde vært fint om avisene hadde turt å vie hver dag de neste 10 ukene til å minnes noen av ofrene som førstesideoppslag, og ingenting annet på førstesiden. Så kunne saken symbolsk bli dekket etter det. For han får vel lese avisene nå?
Jeg foretrekker at han er en litt fjærn gærning, enn en fyr fra Oslo, liksom. Jeg ser på ham som skremmende virkelig altså, det er ikke det, men i hverdagen foretrekker jeg å ha avstand.
Jeg føler som Tallullah, ønsker å slippe å høre stemmen hans. Og se bilder av ham. Men oppsummerende og analyserende info synes jeg er greit å få. Allikevel klarte jeg i går motvillig å få med meg noen ord han sa, da en film begynte å spille av automatisk da jeg gikk inn og skulle lese en artikkel på nett. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg måtte fnise litt. En feminin babystemme fra den selvoppnevnte machoridderen.
På ett vis føler jeg det er feil å fnise av ham, alvoret i saken tatt i betraktning. Men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg humret lenge i går etter at jeg leste om "sniki slam i fiseringen" på twitter. Endelig ga det ordet meg et slags innhold, jeg har aldri forstått innholdet i praksis, enda jeg har vokst opp i innvandrertette milijøer. English Defence League sin skepsis til et bilde av en moské på twitter (Taj Mahal!) og påfølgende kupping av #creepingsharia, var også kostelig lesning. Men totalt sett ble det nok flere tårer enn stunder med smil og latter i går.
Utfordringen med at man ler av Breivik og hans like (ja, han står så vidt jeg har skjønt for akkurat det samme som veldig veldig mange andre hvis man trekker i fra volden og syferdighetene) er vel at de blir enda sintere, og påberoper seg mangel på ytringsfrihet.
Jeg lurer på en ting. Han påberopte seg nødrett i går, jeg føler at han ikke kommer til og akseptere den dommen som blir avsagt om 10 uker. Kan han dra dette helt til Kongen i statsråd før det blir endelig? Er det en rett man automatisk har?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
