Hvis du leser tråden, ser du at jeg allerede har hatt ansvar for et barn som virkelig slet med å i seg mat. Han var riktignok baby-ish, men likevel. Selvsagt var det veldig satt på spissen, men barn som går på skolen og har med matpakke holder ikke på å sulte ihjel. Barn som holder på å sulte ihjel er innlagt på sykehuset (eller burde vært det, med mindre det er gode grunner for at de er hjemme) og da er det selvsagt noe helt annet.
Jeg beklager om noen ble støtt, det var ikke meningen.
Jeg syns du vet for lite om Hyacinths grunner til å gi barnet sjokolade (etter å ha fått det avklart med skolen at det er greit) til å uttale deg om det er akseptabelt eller ikke.
Jeg har ikke noe med om andre gir ungene sine sjokolade uansett hva som er grunnen. Det jeg sa var at jeg aldri har vurdert å tilby mitt barn sjokolade (eller andre godterier) som alternativ til mat, selv om jeg har kjent på fortvilelsen over å se ungen min forvandles fra aktiv og utforskende til slapp og syk pga. problemer med mat, omtrent over natta.
Og dette. Om du hadde skrevet det du skrev i generelle vendinger, hadde det bare vært sleivete og kunnskapsløst. Når du skrev det direkte knyttet til en annen brukers situasjon, ble det ufint. Ikke greit. :niks:
Det var jo fordi "ingen" i denne tråden hadde sagt at sjokolade er et godt alternativ til mat. Når det man sier blir "plukket på" slik må det da være lov å sitere det som fikk en til å skrive det en skrev?
Da var det snakk om barn som holdt på å sulte ihjel, og det var flåsete sagt. Jeg har beklaget det.
Jeg har en dårlig dag, men skriver for det. Jeg har ikke blitt provosert før i denne diskusjonen, faktisk nærmest sittet med popcornet og kost meg og ledd, men ble det idag.
Vi må IKKE rakke ned på hverandres rutiner, meninger og handlinger. Jeg ser du har beklaget Input så dette er ikke direkte til deg.
Det er så utrolig mye rundt en situasjon man ikke kan beskrive og som omverden ikke vet om. Og selv om en har et barn som ikke spiser særlig betyr ikke det at løsningen er lik den som naboen har på sitt barn som ikke spiser.
Jepp, vi har vært der, og det er forsåvidt årsaken til hele diskusjonen her :D
Jeg kan finne på å lage en snackboks til han her hjemme om han har spist lite. Den kan inneholde nøtter, LITT sjokolade, rosiner, frukt, potetgull, for å få opp blodsukkeret hans og få noe ned i magen. Jeg gjør heller det enn innleggelse på sykehuset med sonde eller intravanøst. I den forrige barnehagen ga de han sjokolademelk for å få i han noe på dårlige dager. Det er som jeg skrev, mange løsninger selv om jeg er helt enig i at en boks e-stoffer og sukker ikke er den beste næringen.
Haha nei dere har jo rett, det ble helt feil formulering av meg. Jeg mente det mer i retning av at så fort folk hører ordet mørk sjokolade, glemmer de "mørk" og hyler opp om godteri i matboksen osv. Jeg ser i hvert fall ikke på en liten bit 86 %-sjokolade (som knapt inneholder sukker) og nøtter som noe dårlig.
Hos meg har den et høyst fortjent dårlig rykte - den er jo uspiselig. :skuffet: Jeg tror det var Xian som i sin tid så presist formulerte at altfor mørk sjokolade kjennes ut som en tørr flekk i halsen.
Jo, man bør sørge for å ha noe å leske strupen med i umiddelbar nærhet, men når nøden er størst, er mørk sjokolade en trøst. (Og se, der laget jeg et fint rim! :tryllestav: )
Et nødrim, spør du meg, noe som for så vidt jo er beslektet med mørk sjokolade. (Jeg prøvde meg på en bit 70 % i går, i mangel av noe annet, men endte med å kaste den.)
Jeg syns 70 % er helt nydelig! 86 % blir for tørt for meg.
Barna mine får ikke sjokolade, i noen form, i matpakken. Men det er fordi de ikke trenger det. Jeg kan se for meg situasjoner hvor jeg hadde gitt beng i hva Alle Andre Tenker og servert sjokolade med den største selvfølgelighet. (Og jeg kan også tenke meg situasjoner hvor jeg hadde sendt med sjokolade-ett-eller-annet fordi Alle Andre fikk det.)
Nei, men det er mye mellom "bittelitt" og "ubegrenset". Alt som kvalifiserer til mat her i huset, skal man kunne spiset et helt måltid av, i kombinasjon med noe riktignok.
Jeg ville nok ikke satt mørk sjokolade i matkategorien selv, og ville heller ikke sendt det med på skolen. Det betyr ikke at jeg ikke innser at det finnes mange gode næringstoffer i sjokolade, og grunnen til at man ikke spiser mer av det her er hovedsaklig kulturelle. Sjokolade i vesten er hovedsaklig søt sjokolade, mens i søramerika brukes det i matlaging på en helt annen måte.
Sønnen min drikker kakaomelk på skolen, uten tilsatt sukker eller søtning. Det syns jeg er helt ok.
Det er allikevel masse jeg fint setter i matkategorien, sender med på skolen, men som jeg ikke syns man skal spise en hel måltidsmengde av. Et helt måltid bestående av kun kjøttkaker syns ikke jeg er mye til måltid. Eller kun physalis. Eller kun tomat. Jeg har derimot ikke noe i mot disse tingene i kombinasjon med annen mat.
Bare druer er heller ikke et helt måltid i mine øyne, og jeg jobber for å få storebror til å forstå at heller ikke bare brokkoli er et helt måltid. :gal: Ikke bare ris eller pasta heller, for den del.
Jeg er for øvrig FOR å spise dessert til alle "saltmåltider". :kjepphest: Et stykke sjokolade, litt frukt, en yoghurt.
Grunnen til at man bare spiser litt 86% sjokolade er vel forresten at man sjelden vil ha mer en litt? Den er god, men veldig mektig, så det er vel ingen som vil finne på å spise lassevis av den uansett?
:niks: Ikke jeg i allefall. Jeg får vondt i hodet av for mye mørk sjokkis, og føler meg ofte "mett" etter en til to ruter. Jeg vil tro at for noen som ikke har så mye matlyst kan en liten bit sjokolade heve blodsukkeret, og dermed matlysten til å spise annen mat. Jeg vet hvertfall med meg selv at hvis blodsukkeret faller for lavt blir jeg urimelig, og vil helst ikke spise, bare sutre. :flau:
Det verste er når mannen sier "Nå tror jeg vil bør få i deg litt mat" og jeg har lyst til å frese tilbake for det er jo ikke derfor jeg sutrer og er slem, det er fordi han er dum. :snurt: Men innerst inne vet jeg at han har rett, og gud så flau jeg blir over reaksjonen min når jeg har fått i meg mat. Det er jo jeg som er dum, ikke han.
Det slår meg når jeg leser denne tråden, at det er ganske ulike motivasjoner som ligger til grunn hos foreldre som lager såkalte "spennende matpakker". Noen gjør det av ernæringsmessig hensyn, noen for matgleden, andre for å sikre at småspiste barn får i seg noe, mens andre igjen synes det er gøy å eksperimentere med presentasjonen (estetiske årsaker). Noen gjør det kanskje også av kulturelle årsaker eller vaner, mens for andre handler det om barnets preferanser. Og ulike kombinasjoner av disse selvsagt. Jeg tipper at show-off havner ganske langt ned på motivasjonsskalaen for de fleste av oss, sammen med "barnet mitt er så annerledes magiskfantastisk at han må få en helt annen matpakke enn hva de andre spiser". :knegg:
Og å lage seg noe mat når man er sånn, er jo helt umulig. :nemlig: Jeg har ikke lyst på noe av det vi har, og det vi ikke har oooorker jeg ikke lage/handle. Charming.
Ikke sant. Som jeg allerede har nevnt så er min motivasjon at jeg ikke syns rene brødskiver alltid er så gøy selv, og jeg ser at jeg får sønnen min til å prøve nye ting lettere om det kommer i en artig fasong. I tillegg er jeg opptatt av estetikk, popkultur, kultur generelt og liker å teste ut nye ting.
Men hvorfor går man ut i fra at det er noe som må innrømmes? Kan man ikke bare stole på at vi forteller sannheten? :gal:
:knegg: Hilsen hun som kun ville ha vietnamesisk mat. På Notodden.
Det er i bunn og grunn fullstendig likegyldig hva som er årsaken til "fancy" matpakke, det er ikke noe man må ha tillatelse til akkurat, det er bare merkelig å konstantere at "ingen" har det som motivasjon fordi ingen har innrømmet det i denne tråden.
Ungene mine er svært dårlig vant: Brødskiver med smør og pålegg, frukt, ferdig. Vannflaske og skolemelk.
Jeg innser jo at det sikkert er noen barn i klassene deres som har sånne foreldre som lager fancy og lekre matpakker, men ingen av mine tre har i alle fall nevnt det - og jeg er jo ikke der - så om noen bruker det som showoff så fungerer det i alle fall ikke på mine. Det er revnende likegyldig for meg hva andre har på matpakka, både på jobben og blant ungenes venner og medelever. For min del må de gjerne ha med både mørk og lys sjokolade, juice, spennende frukter, matbokser med tusen rom, kanskje en liten koffert (det har faktisk min minste, hehe, men fortsatt bare med knekkebrød i). Enten så er det veldig få som har spennende matpakker, eller så er ungene mine veldig lik meg, for vi legger ikke merke til hva andre spiser.
Men da gikk jo den teorien nedenom, for alle vet at om én gjør noe, kan man si at "alle" gjør det. :jupp:
Jeg laget fancy matboksmat til eks-mannen min da han jobbet, og der var det showoff. Om å gjøre å ha den kuleste kona osv. Jeg tapte alltid selvsagt, siden jeg ikke har peiling på gjærbakst.
Jeg synes det er viktig at ungene får i seg mat i løpet av en skoledag. Og jeg skjønner godt at man strekker seg ganske langt for å få det til.
Det er jo sikkert ikke primært for at de ikke skal 'sulte ihjel' Men om man går en skoledag uten påfyll, så blir man tom og rar, og det blir vanskelig å få noe ut av skoledagen.
Hvordan man løser dette får vel nesten være opp til hver enkelt.
Selv kjører vi ganske 'plaine' matpakker. Det er mannen som fikser det. Men de blir stort sett spist. Og litt frukt ved siden av. Noen ganger vanker det en kald fiskekake osv, men ikke noen fancy greier, det har vi ikke/tar vi oss ikke tid til.
Noen lager fine matpakker, noen lager køppkakes, noen lager hjemmesnekrede møbler - og av og til er denne noen faktisk en og samme person - men det tilhører sjeldenhetene. Jo, og så må vi for all del ikke glemme noen som er blitt en racer med limpistol! Alle gjør ikke alt.
Jeg tror at vi må heve den 'curlingdebatten' et hakk over matpakkenivået hvis den skal bli særlig frukt(!)bar.
Jeg gjorde det for mannen da han var utleid til et firma med svindyr kantine. Han kunne selvsagt laget den selv, men jeg syntes det var koselig og jeg liker å lage mat. Jeg ble etterhvert godt kjent for de matpakkene (dog var det ingen konkurranse siden alle de andre måtte lage matpakkene selv) og flere av kollegaene til mannen spurte om jeg var villig til å lage for dem, mot betaling. :lol:
:knegg: De gangene jeg lager fancy matpakke til ungene lager jeg gjerne fancy matpakke til mannen også, og da helst i stor matboks med håndtak og rosa sommerfugler og sånt på, siden det bare er de som er store nok, og da sier mannen at han får kommentarer fra kollegaene om både boksen og det fancy innholdet. Det nikkes visst annerkjennende av at det er kona som har smurt maten også. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er fullstendig likegyldig for show-off som femtitallshusmor ovenfor kollegaer til mannen som jeg aldri har møtt og aldri kommer til å treffe. :hehehe:
Sønnen min vil bare ha brødskiver med peanøttsmør på i matboksen. Til nød skinke en og annen gang. Så jeg prøver i desperasjon å legge ved en Babybel-ost, noen rosiner eller noen druer eller et eller annet vi tilfeldigvis har i hus som han liker. Ikke for næringens skyld, men rett og slett for at folk ikke skal tro at jeg er en "sånn mor" som fortsatt tror at brødskiver er det eneste saliggjørende. Mannen min ler av meg, men jeg blir faktisk stresset av de dølle matpakkene jeg sender med barnet mitt.
Mannen min pleier å lage fancy matpakke til meg, sånn dann og vann. Med marinert kyllingfillet, salat, oliven, pesto, chorizo og annet digg. Det har høy show off-faktor på lunsjrommet, kan jeg love. :tøff:
Tja, jeg kunne stått opp klokka tre og fiklet med matboksen, jeg. Det hadde ikke hjulpet noe. Det meste av "stæsjet" kommer tilbake igjen likevel, for han spiser stort sett bare brødskivene. Jeg skulle ønske noen ganger han kunne gå med t-skjorte hvor det sto: Peanøttsmøret er økologisk, altså. Uten sukker og tilsatt fett.
Folk som ikke lager fænsi matpakker trener selvsagt ikke - begge deler er jo ting man gjør bare for å gi andre folk dårlig samvittighet og fremheve seg selv, så det er jo logisk.
Jeg har ikke tenkt å fortelle deg om grunnen (for det er grunner) til at jeg gjør sånn, for poenget mitt i denne tråden er at hva noen velger å servere barna sine har andre ingenting med. Og hva du (eller andre) mener om dette betyr nada og niks for min beslutning. Derfor har det ingen hensikt å snakke om årsaken.
Ellers må jeg bare flire av dette, og nei, jeg ble overhodet ikke støtt. Jeg kjenner knapt noen som får mindre søtt og godteri enn mine unger. Nugatti har vi aldri, og jeg vet litt om å ha barn som er innlagt pga spisevegring og manglende vektoppgang. Jeg vet hva de serveres på sykehuset, men jeg har aldri falt i oboyfellen selv. Her spises det knapt lørdagsgodt. Aldri saft. Jeg lager maten så næringstett som mulig. At noen reagerer på ungene mine får en bit 86%-sjokolade av og til, er så latterlig at jeg har ikke ord. :lol:
Sånn skikkelig mørk sjokoladebit skal ein i alle fall ikkje bekymre seg for om ein tenker på stigning og fall blodsukker i alle fall : diabetikermamma: Mandarinen i matpakken påverkar blodsukkeret meir - i den grad ein skal la dette styre matvalget. Vår jente treng kreative matpakkar på grunn av helsa. Ho får i grunn alt mulig rart i matboksen, gjerne noko som folk ikkje ser som diabetiker-vennlig, fordi det har sukker-stempelet på seg. Eg sender glatt med henne Danonino-drikkeyogurt, for flaska passar så bra i boksen :knegg: Denne påverkar blodsukkeret mindre enn brødskiva, men har eit anna forløp enn brød. Ingen problem. Eg har heller ingen problem med å sende med henne såkalla "vanlig mat" - tre skiver brød med "vanlig" pålegg. Og så er det typisk mat som er glutenfritt (cøliaker også) og bra for blodsukker; nøtter, frø, salatblad og litt knask som ho treng minmalt med insulin for: sukkererter, agurk, kjøttboller, fetaost, kyllingbitar eller kva eg måtte finne. Ho vil dessverre ikkje ha egg.
Eg har veldig få prinsipp, og hadde gjerne lagt ved ein mørk sjokoladebit, fordi den er heilt fin for henne å ete. Men eg gjer da altså ikkje det - for er klar over korleis dette ville bli oppfatta. Rosiner og druer prøver eg å styre unna på grunn av blodsukker, men det er nå med sånn dann og vann det også.
Eg har stor tru på at matglede og variasjon er viktig. Eg er glad i norsk huskost, men er ikkje glad i den opphausa matpakketradisjonen. Min mann som ikkje er norsk var veldig sjokkert då han fann ut at barn i Norge ikkje fekk mat på skulen. Han har budd i mange land, men aldri høyrt om skulesystem der dei ikkje ga ungane mat :knegg: Det var ein så opplagt og vesentleg del av skulen at det var heilt absurd at eit rikt land som Norge ikkje greide å organisere noko så basalt. Han fnys av det enda.
Jeg er ganske sikker på at du ikke forteller om grunnen fordi den rett og slett ikke er særlig god. Har barnet en sykdom 86 % sjokolade er eneste medisin?
Og selvsagt har f.eks skolen noe med hva folk sender med i matpakken. Det finnes vel uante mengder dokumentasjon på hvordan kostholdet påvirker læringsutbyttet til elevene, og nå snakker jeg ikke om fancy/ikke-fancy matpakker, men om søtsaker contra sunn mat. For selv om mørk sjokolade er sunn i forhold til mange matvarer som blir regnet som greie i forhold til skolemat, skjønner jeg godt at skolen ønsker å ha en absolutt-regel i forhold til sjokolade på skolen. Hvor mye søtsaker dine unger spiser hjemme er fullstendig irrelevant, og hvorfor i alle dager kan du ikke gi dem den lille mengden søtsaker de faktisk spiser hjemme i stedet for på skolen? Sorry, men dette er bare :snill: - materiale de luxe. :snill:
Hyacinth skrev vel at dette var avklart med skolen, så nå skjønner jeg ikke hva du hisser deg opp over.
At noen skoler eller klasser bestemmer at det er nulltoleranse for sjokolade, uavhengig av prosent og sukkerinnhold, er jo helt greit, jeg kan forstå at det gjør det lettere å håndheve regler når de er enkle og greie. Men her er det jo ikke en sånn regel, tydeligvis. Bare en sint dame på forum som syns at barn heller bør spise mer usunne ting enn mørk sjokolade (som brød), fordi det bare ER sånn. :gal:
For å rykke tilbake til start: Jeg skjønner ikke helt hva HI og mange fler hisser seg sånn opp over mtp barnehagen. Jeg jobbet en gang i en barnehage hvor vi åpnet alle matpakkene og la de dekorativt på et stort fat. Og så fikk ungene forsyne seg med det de ville. Stor stas! Litt overrasket over at såpass mange roper om "Rør ikke matpakken til ungen min!!!!!"
Jeg hadde ikke likt om ledelsen min hadde bestemt at alle skulle legge maten sin på et stort felles fat på lunsjrommet hver dag, så alle kunne dele. Jeg skjønner ikke hvorfor unger skal måtte finne seg i å spise andres mat, når de har med seg noe de liker hjemmefra.
Frivillig deling er selvsagt greit. Det er helt greit for meg at Frøkna bytter mat på skolen, selv om det betyr at hun av og til ender opp med mer usunne alternativer. Å tvangsdele synes jeg derimot virkelig ikke noe om.
Jeg er helt enig. Jeg jobber selv i barnehage og har gjort det i mange år, men det har aldri falt meg inn at vi skulle samle inn matpakkene for å legge all maten på felles fat.
Blir ikke det veldig styrete med allergier og sånt? De ansatte har vel neppe full kontroll på hvem som har melkefritt brød (jeg vet at de fleste kjøpebrød er melkefrie, men i disse dager baker jo alle gode mødre brødet sitt selv) eller eggefritt pålegg osv?
På samme måte som bleiene er hans, sinksalven, solkremen, skiftetøyet og utetøyet? Og ikke minst fordi når frukten antagelig er det eneste han spiser til dette måltidet så er det kanskje greit at denne frukten da forblir hans mens de andre spiser maten i sin matboks? Eller skal han da sitte og se på de andre spise og så dele sin mat etter måltidet når frukten deles ut? :rolleyes:
Rine. Nå har jeg lest resten. Trenger jeg i det hele tatt noen grunn til å sende med ungen en boks med litt nøtter (usaltede cashew, mandler og valnøtter), tranebær og tre-fire små biter 86% sjokolade? :undrer: Denne boksen skal ligge i sekken hele uka og kommer i tillegg til vanlig skolemat. Jeg aner ikke om skolen har noen regel mot sjokolade, jeg har ikke hørt om det. Så hva er egentlig problemet, mener du?
Ja, vi har våre grunner, men hele poenget mitt er jo at grunn er irrelevant, for hvorfor skulle jeg ikke sende med henne det? Fordi det er godteri? :undrer: Hva er godteri? Hvem definerer godteri? Du?
Trenger jeg noen grunn? Har det slått deg at hvis jeg sier grunnen her i tråden, så vil folk mene noe om grunnen og hvor god den er, samme hva grunnen er? Forstår du at hva andre mener om min grunn ikke forandrer det faktum at hun får den boksen?
Rine, det hender de får 86%-sjokolade hjemme også. :snill: Omtrent like ofte som på skolen, kanskje en gang i måneden. Jeg regner det ikke som søtsaker, som du beskriver det som. For meg er det en del av maten. Det er veldig greit å sende med variert mat (som inkluderer mye ulikt) på skolen, for det er nettopp der spisevegringen er størst. Hjemme får vi lettere i henne mat.
Men altså mobbing er fortsatt skikkelig dust uansett mening om matpakking og sånt?
(Om det trengs utdypning snakk gjerne til folk du syns sier noe teit, men ikke om.)
Hm? Ja, altså, hvis du føler jeg mobbet Rine her, så får jeg beklage. Jeg er ikke spesielt mye frekkere enn hun pleier å være, og jeg antar hun tåler det.
Det kommer jo an på hvem du spør. Spør du meg? Jeg vil si at for meg er det rundt 70-80. Minst. Jo mørkere, jo bedre. Jeg synes 70 er godteri, men det er det for meg. Og så kommer det an på når blodsukkeret reagerer på det, altså når kroppen produserer insulin, og så kommer det an på mengden man inntar og hva man tar det sammen med. Balanse, altså.
