Jeg tviler ikke, mine foreldre har virkelig, virkelig ikke stor plen, og det ble plukket godt over en pose når snøen gikk der også, ja!
Vi har altså hund, og jeg merket meg en setning, men ikke hvem som skrev det, at de negative sidene ved hundehold også overlates til de andre enn de som eier dem?
Jeg vil nå si at vi har de negative konsekvensene av det at vi har en hund selv, det er vi som må gå tur når vi ikke har lyst, det er vi som plukker opp etter henne (og det har vært et par tilfeller av "trenger tørkepapir, det holder ikke med pose...")
Naboene... de får hilse på henne, gi henne gobiter (vi har altså en hundeløs nabo som har hundesnop) og klappe og kose når de vil. Hun står ikke og bjeffer hele dagen, hun ligger stort sett og sover, men når vi låser opp døra så våkner hun til liv, da gir hun lyd fra seg inntil vi får sluppet henne løs så er hun fornøyd. Nei, virkelig, hun plager ikke naboene. Ulempene ved å ha henne (og de finnes, de finnes!!!!!) er det vi som merker.
Kattene som sitter på fuglakassa, som kommer inn på stua, de er det noen andre som har valgt å ha, og deres adferd går utover oss. (vel, fuglene mest da..) Her vi bor nå har vi ikke vært mye plaget med bæsj, men det var absolutt ganske kjedelig da vi hadde to blomsterbed som var borettsagets kollektive kattekasse ja, det var ikke så gøy å luke i bedet da....
Ny rekord i bruk av ordet "bæsj" i denne tråden. :knegg: Og apropos bæsj. Det kom selvfølgelig en hund og bæsjet i hagen vår i går. Det var en mann i den andre enden av båndet. Vi satt 5-6 meter unna og spiste. Mannen kom inn i hagen, smilte, hilste og plukket opp bæsjen. Fint det altså, så jeg hilste tilbake. Jeg tolker mannens oppførsel som at det er den naturligste ting å la hunder bæsje i andres hage så lenge man plukker opp. Men i mitt hode tenker jeg at jeg aldri ville tillatt det om jeg hadde hatt hund. Jeg har også truffet på flere som lar hunden sin tisse på gjerdet mitt mens de nikker og smiler til meg som står innenfor gjerdet. Det tolker jeg som at dette er helt alminnelig og ok. Er det det?
Det virker som mange synes det, mens jeg synes det er motbydelig. Flere av de som lufter hunder i gata hos oss lar hunden med største selvfølgelighet tisse på steingjerdet vårt (som ungene våre gjerne vil klatre og balansere på og "henge" på). Forstå det den som kan.
De negative sidene ved hundehold utover dette med markering på stolper og i snøen som er skikkelig ekkelt og avføring som eieren ikke tar med seg fordi ingen så dem da hunden gjorde fra seg, men som enten ligger der eller henger som juletrepynt på trærne innover i marka går litt på lyd (bjeffing) og litt på redsel. (Hunden er jo sååååå snill....) enten fordi eieren ikke har kontroll over den eller eieren ikke tar hensyn til at omgivelsene kan være redde selv om hunden går i bånd. Skremmer katter gjør de også, jeg ser ikke på det som noe positivt heller, en litt usikker katt kan bli skremt ut av sitt revir slik at den sliter med å finne tilbake. Poenget er at dette ikke nødvendigivs er negative effekter du som eier legger merke til.
Jeg kan si noe av det samme om min katt hvis jeg tar på meg eierfilterbrillene mine: Hun er jo bare til glede for naboene. Ungene leker med henne, de kommer og ringer på og spør om hun kan komme ut og leke. Hun er sosial og leker gjerne med barn og lar seg gjerne klappe av fremmede, vi hører bare positive kommentarer om henne. Jeg tror nok at alle som liker katter synes hun er en veldig fin og ok pus, men jeg vet jo at det er mange som er allergiske, som får hetta av katter fordi de gjerne vil legge barna sine ut i vogn, som ikke liker katter over hodet og som synes det sosiale vesenet hennes er slitsomt fordi de synes hun bør skjønne at de vil at hun skal holde seg langt unna. Det er ikke lett for en katt å skjønne at hun er velkommen inn når barna henter henne, men ikke ellers for eksempel. Så ja, hun er helt sikkert til plage også. Selv om hun har dokasse. Det er jo vi som får mest negative erfarigner med henne også. Det er vi som må vaske oppkast når hun er dårlig i magen, vi som må gi ormkur, vi som må skifte i doen hennes, jeg som får alle hårstrikka mine ødelagt og som må klippe klørne hennes for å unngå at hun krafser på sofaen, jeg som måtte passe på som en smed da vi hadde babyer og ikke ønsket at hun skulle legge seg sammen med babyen. Men det er også jeg som har valgt henne, og dette følger med. Naboene har ikke valgt henne.
Oppdatering: Den nærmeste katteløse naboen min kan informere om at de så lenge de har bodd her har funnet en kattebæsj i hagen sin. Den var i blomstene. De lovte at hvis de fant masse bæsj skulle de si fra, men de sa det ikke var noe problem.
Jeg skal spørre den andre katteløse naboen ved neste korsvei. :nemlig: Resten av naboene har katter selv, de gidder jeg ikke spørre.
Poenget mitt var mer at de fleste av disse greiene du nevner gjelder "noen hunder", men altså, ja, også vår hund tisser faktisk utendørs, det gjør hun. Men hun går i bånd, under kontroll, stramt bånd når vi ser at vi kan komme til å møte noen, plukker alltid opp etter henne selv om vi i 99% av tilfellene ikke blir sett av noen etc etc, hvilket gjør at de "negative konsekvensene for andre" i alle fall er veeeeeesentlig mindre enn en gjennomsnitts utekatt, derfor anser jeg altså vår hund som mindre plage for omgivelsene enn de fem kattene som bor i området. muligens også delvis grunnet tallenes tale, hun er en i bånd, de er fem frittgående...
Men altså, joda, jeg innser at det å ha et dyr er en egoistisk greie (eller i vårt tilfelle en samvittighetsgreie, vi har henne fordi vi ikke har samvittighet til å la henne avlives) også for hunder.
Denne tråden her lå i bakhodet da dette med katter kom opp i lunsjen i dag. En kollega som jeg vet er bortreist flere helger enn hjemme, har katt. Ja, denne helgen måtte naboen få nøkkel så katten kunne slippes inn når den kom hjem, for den kom ikke hjem innen avreise fredag. (og hadde da vært ute sin torsdag kveld) Den er alene hjemme fredag ettermiddag til en gang utpå søndagen jevnt og trutt. "det går så bra så. Han har ikke så mye han skulle sagt" var liksom innstillingen. Ja, en annen katteeier istemte at katter klarer seg jo, det går så bra så.
Ja, så altså, jeg anser det som trolig at disse kattene er... hakket mer naboplagsomme enn den jevne hund som tisser i grøftekanten?
Ikke for det altså, jeg liker ikke hunder heller, så jeg forsvarer ikke egentlig hundehold heller, bare det at jeg hele mitt liv har vært redd hunder, og mislikt katter, men det er da kattene som i lagt størst grad har plaget meg. Ja, og en og annen idiotisk hundeeier som ikke respeterer båndtvangen, men det gjelder liksom bare to eller tre hunder jeg kan huske, mens kattene... der er jo alle løse, og de yndet å tisse rett utenfor soveromsvinduet mitt, husker jeg...
Jeg møtte to løse hunder på en halvtimes tur oppi nærskogen her forrige søndag, på en travel tursti. Vi har ihvertfall 3-4 faste katter i nabolaget, sikkert flere og en fast som prøver å flytte inn andre steder overalt. Til tross, har ikke plukket en bæsj ennå, heller ikke i det gamle huset. Ikke luktet tiss rundt hjørnene eller i hagemøblene, katten sitter på peisen som regel. Men to store, løse hunder som løp inn i hagen vår i påsken for å jage den "selskapsyke" katten som var på besøk opplevde jeg. Jeg og minstemor ble livredde. Eieren ble veldig lei seg, men det hjelper ikke oss så mye i ettertid. Hvor plagsomt katter og hunder er, det er virkelig subjektivt.
Det er altså de løse hundene som er de 2-3 tilfellene jeg snakker om som preget min barndom. Den ene som skremte meg da jeg var bittelita, som gjorde meg redd hund i utgangspunktet, og de to som fetteren til pappa yndet la gå løse, DIGRE greier, og den lille som løp etter meg på skolen da jeg deretter ble nominert til stafettlaget i klassen, siden jeg altså friiminuttet før vi skulle stemme hadde bevist at jeg unne løpe....
Løse hunder er en uting. Andelen løse hunder i forhold til andelen løse katter er hendigvis begrenset, men fy søren, jeg misliker nok løse hunder enda mer enn løse katter, altså.
Jeg synes hunder i bånd er bare marginalt bedre enn løse hunder faktisk. Hunder som åpenbart er godt dressert og konsentrerer seg om eieren sin er helt greit.
Nei, vi kan vel egentlig bare fastslå at det å ha et dyr er egoistisk som i større eller mindre grad plager andre. Noen i vesentlig større enn andre, avhengig av eiertype mer enn dyretype egentlig.
skuler bort på dyret Må nok belage oss på kveldstur i "sommerregn" i 2-4 somre til, ja. Men katt kommer det aldri i hus!
Jeg synes det er lov til å være litt egoistisk altså, men det er bare å innse at man ikke får nella av de samme tingene. Og at det alltid vil være et mengdespørsmål.
Jeg synes i utgangspunktet at katter er flotte dyr, også de som ikke er mine. Men her er det rett og slett flere enn godt er. Og hunder er fine så lenge de er godt oppdratt eller langt unna meg. Det verste er hunder i bånd som ikke er under kontroll. Da foretrekker jeg dem løse faktisk, for en hund ute av kontroll som i tillegg er bundet er skummel.
Ja, vi møtte en hund en gang på tur. Vi hadde akkurat flyttet, dvs, vi hadde vel ikke flyttet engang, akkurat kjøpt huset. Min svigerinne så dem komme, og ba min mann gå en annen vei, rett og slett, den mannen og den hunden, de er ikke trygg. (Min mann gikk altså med vår tispe, sånn for sikkerhets skyld med løpetid)
Sånne hunder er ikke kjekke. Absolutt. Dog, helst ikke løs heller.
Katter synes jeg stort sett ikke er så SKUMLE. De er bare.... virkelig ikke min greie.
Ja, vi får ikke neller av de samme tingene. Ikke utsettes vi helt for de samme tingene heller.
Og virkelig, om du hadde fått så neller (et ord jeg vel knapt har brukt før, men liker det) av katter som meg, så hadde du ikke hatt en. At jeg har en hund i hus er nå egentlig ganske så overraskende og sjokkerende det også for den som kjenner meg, jeg pleier da å svare at det ikke var mitt valg, og at jeg i tillegg til å ikke like hunder er utstyrt med en overaktiv samvittighet. Det vet også de som kjenner meg...
Jeg synes hester er flotte dyr. Om jeg gikk til innkjøp av den eneste hesten i nabolaget, en liten en som aldri gikk løs utenfor tomta, og hadde stor nok tomt til det, hadde det selvsagt ikke vært ok. Det hadde påført naboene ulemper selv om jeg hadde måttet ta de største ulmepene selv. At katter/hester/hunder/you name it er flotte dyr er overhodet ikke noe argument i denne debatten.
Denne diskusjonen er veldig interessant i et mer generelt lys - hvor fri i egne valg kan man tillate seg å være uten å samtidig plage andre og hvor går grensen for hva man kan og bør akseptere fra omverdenen?
Det er jo åpenbart en diskusjon
som kan pågå i en evighet, for her har vi med en god blanding av harde fakta og subjektiv opplevelse å gjøre.
Om vi ser helt bort fra dette med katter (som jeg ikke kan diskutere uten å ha katteeierhatten på), synes jeg vi nordmenn har det så godt i hverdagen at vi har latterlig lave grenser for hva vi aksepterer av omgivelsene uten å ase oss opp. Jeg prøver å være streng med meg selv og så raus og lite opptatt av å gremme meg over ubetydeligheter som mulig. Men akkurat nå tok jeg meg i å bli grinete over svensker som dunker borti meg i ved frokostbuffeen og at kaffemaskinen var ødelagt så jeg måtte drikke den vonde traktekaffen istedet. :mumle:
Så EGENTLIG har jeg lyst til å ta folks problemer (igjen, ikke spes kattebæsj) mindre på alvor (inkl mine egne), og bagatellisere over en lav sko.
Jeg har enda ikke opplevd at rådyr, pinnsvin eller stålormer har hoppet opp på de rene klærne på tørkestativet (mannen min er allergisk mot katt), tisset på luftekanalene, prøvd å snike seg inn i huset eller bæsjet i blomsterbedet. Det er det kattene som gjør. Vel, det var litt problematisk med ekornet som druknet i badebassenget, men det ordnet faren min opp i.
De som eier kattene som streifer rundt oss vet ikke at vi plages av koseklumpene deres. Det er jo umulig å vite hvor disse dyrene kommer fra. Av den grunn kan vi heller ikke sende regning på diverse bokser med luktstoff mot katter.
Vel, jeg forbeholder meg retten til å irritere meg over andres katter selv om det er krig i verden. Man kan jo snu det på hodet også: Hvordan kan mennesker anskaffe seg katt når barn sulter i Afrika? Burde de ikke heller bruke pengene på å redde verden? :deer:
Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.
Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.
Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.
Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.
Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.
Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.
Selvfølgelig er dette et lite problem i den store sammenhengen. Men for meg er dette med kattehold like mye et spørsmål om å ta hensyn til andre. Det gjelder generelt for hvordan vi lever livene våre. Skaper jeg med min aktivitet, hobby, jobb eller mitt dyrehold ulemper for andre? Når eget kattehold faktisk skaper en del ulemper eller begrensninger for andre, bør man ta inn over seg det og ikke ture fram.
Og dette er et diskusjonsforum. Her blir det intense diskusjoner om mindre viktige temaer. Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og er intenst irritert over katter hele tiden. Men jeg blir rimelig oppgitt når jeg ikke kan ha opp verandadøren fordi en av kattene prøver å snike seg inn. Eller når underetasjen stinker fordi en katt har tisset på luftekanalen.
Jeg synes heller ikke det akkurat flommer over av hatefulle ytringer i denne tråden, sel. Om jeg er litt overrasket over reaksjonene til noen av katteeiere her inne. Jeg har hund. Hun er på størrelse med en katt. Jeg har henne alltid i bånd, plukker alltid opp etter henne us sett h or jeg er og om noen ser meg eller ikke. Jeg slipper henne ikke ut på egen hånd. Jeg tar ansvar for at mitt dyr ikke skal plage andre.
Jeg forundrer meg ørlite grann over at noen katteeiere synes det er så uproblematisk å ikke ha kontroll på hvor katten deres er når den er ute. Jeg liker katter og synes de er vakre, men når nsboens kattehold medfører ulemper for meg, så er ikke det veldig greit. Det er litt hersketeknikkete å si at vi ikke kan diskutere dette fordi det er krig og sult andre steder i verden, altså.
Det er jo ikke noe viktig å ha katt, folk i verden lever uten hus og mat, så det må være greit å klare å stable opp livskvalitet uten å ha katt.
For å være alvorlig da: i mange nabolag er ikke kattene til plage. Men om noen får uttissede utemøbler og man kan ikke sende ut småunger i egen hage uten å pelle dritt først, vel om man ikke greier å se at det er uakseptabelt, vel da sliter man skikkelig på empatifronten.
Det er kjipt , ikke uhyrlige eller et ordentlig stort problem.
Jeg sliter sikkertrd mye, men ikke på empatifronten. Kattetiss (og hundebæsj for min del) er noe som i min verden ikke er verdt en opphetet debatt eller massevis av irritasjon. Det handler ikke om mangel på empati. For meg er det god mentalhygiene å ikke la hundebæsj eller naboens latterlig bråkete gressklipper få påvirke egen hverdagstrivsel i nevneverdig grad.
Greit nok å fokusere på Zen. Men dyreavføring er faktisk en helserisiko. Ergo synes jeg det er en uting. Og jeg sy es faktisk ikke man kan ha katt og bare bestemme at naboen har feil verdier hvis vedkommende synes at slikt er uønsket i egen hage.
Det stod skrevet et sted at det er rekordmange katter i Norge. Hvor mye sjenanse det er med katt har jo med mange ting å gjøre, men antall katter og hvor tett man bor er en faktor.
Jeg er oppvokst med at alle naboene hadde fjøskatt og noen hadde jakthund. Det var skog på alle kanter og hundrevis av meter mellom naboene. Det hendte at det kom noen gaulekatter om natten, men ellers var det lite problemer.
Hvis et tettbygget rekkehusområde eller blokkområde blir overfylt med katter som går ute så er også risikoen større for at det blir plagsomt for en del mennesker. Det handler ikke om kattehat eller om at man ikke liker dyr. Jeg synes for eksempel at katter og hunder er ålreite, men jeg kan ikke fordra å tråkke i avføring. Om et rådyr går over plenen min så er det bare sånn det er. Om nabokattene hadde etterlatt seg tre bæreposer med bæsj utenfor døra mi hadde jeg nok kjent på irritasjon.
Da hadde nabokatta ikke gitt meg annet enn prakk.
Jeg synes det er problematisk at man tenker at dyr er noe "alle" kan ha uansett hvor man bor og hvem man er. Det er best for både dyr og andre mennesker at dyrene handler hos eiere som ikke anskaffer seg dyret fordi "sønnen synes pusekatten på TV ser så søt ut" eller at foreldre gir etter for mas når dattera kan fortelle at bestekompisen har fått en hund.
Genuin interesse for dyret og villighet til å betale det det koster både av penger og skitarbeid er en forutsetning.
Nei det er ikke et problem i skala "atombombe" eller "sult i Sudan", men det er absolutt et økonomisk spørsmål og noe som kan være helsefarlig. Jeg hadde ikke likt å måtte bruke penger på å kjøpe nytt fordi tilfeldige katter tisset ned ting på vår terrasse. Er katteeiere villig til å punge ut for nye puter uten at man vet at det er akkurat DERES katt som har tisset hos naboen? Det er også en grunn til at mennesker bæsjer på do på steder i verden hvor mennesker bor tett. Når hunder og katter bor tett (noe som ikke er så naturlig det heller) bør det av hygieniske årsaker tas hånd om avføringen.
Nei altså i borettslaget her har vi 2katter som bor.
Den ene er en som jeg kaller kalkun, ikke spør, men en sånn hårløs greie. Den er jo aldri ute, for det er barnet til ungkaren som har bodd der i hundre år. :p Han går på do, :knegg: , jepp på DO og tisser. :lol: Syns det er fryktelig festlig, og skulle gjerne sett det selv. :p
Den andre, er en katt du ikke må se på når han er ute, en perser, og når han er ute, og hvis du hoster, da frysern til is. Altså en livredd liten herremann. Hvor han gjør fra seg aner jeg ikke, men han er ikke så mye ute han heller, så sikkert inne.
Vi har 3hunder som bor her. 2 a de er mine. Og den siste er en nabo sin. Jeg har en som ikke lager lyd, mens en som er 6mnd og ikke helt har skjønt at han ikke får lov å lage lyd, han nærmer seg, men han er ikke helt der enda. Mens den siste hunden, lager lyd helt gratis. Og jeg har blitt oppringt av beboere kl 1 om natta fordi dette dyret sto å lagde ett helvete. :himle:
Så for oss er faktisk hund større "problem" enn katt.
Vi har en del streifekatter, men nå er det presenning over sandkassen så går ikke oppi der heldigvis. :)
Jeg kunne ønske at katter ble på lik linje med hunder. Altså at man fikk bort store deler av huskatt bestanden, at de ble sterilisert, og chippet. Og at man fikk SALG av katt på lik linje med hund. :) Kanskje da man også slipper og lese om disse grusomme historiene hver bidige forsommer. :(
Men hvordan kan det da være så viktig for deg at du skriver 24 innlegg i denne tråden? Er ikke det intensitet og engasjement på lik linje med de som ser katter som et problem?
Og du kan gjerne slå fast at det ikke er et stort problem for deg, men å hevde at det også skal gjelde for andre for ellers er ikke "perspektivet på plass", er rimelig nedlatende. Synes jeg.
Jeg synes ikke helt det holder å spørre om det skaper ulemper for andre. Fordi det er veldig ulikt hva vi opplever som ulemper i så måte. Litt ulemper påført av naboer må vi tåle når vi velger å flytte inn i tettbygd strøk. Noe finnes det regler for, man kan for eksempel ikke ha vill fest om natten eller klippe plen i kirketiden på søndag hvis man har naboer som plages av sånt. Noe er imidlertid kanskje mindre regulert enn det burde være. Og jeg synes det er helt på sin plass å diskutere hva som bør være grensene for dyrehold i tettbygd strøk, og for dyrehold generelt med dyrevelferd som fokus. Men å ikke irritere naboen er ikke mulig her jeg bor i hvertfall. Vi har nemlig en nabo som irriterer seg over absolutt alt. (Og som er tilsvarende irriterende selv, men alle andre har rundere kanter).
Nei, det er skikkelig ekkelt. Man trenger ikke hate katter for å synes at det er ekkelt.
:nemlig: Jeg er for strengere regler for dyrehold. Ikke minst fordi vi trenger at det blir færre katter og hunder og for den saks skyld gnagere i tettbygde strøk. På en eller annen måte bør det bli mindre attraktivt å ha husdyr. Men vi lever i et land med tradisjon for hvordan man behandler disse dyrene, og dette passer ikke så bra inn i bymiljø. Det hjelper ikke at det er trær rundt en når man bor i byen, det er likevel ikke greit å slippe hunden. Det hjelper ikke at hunden er snill, den kan likevel være kjempeskremmende for naboene. Det hjelper ikke at den er glad og bare løper rundt i egen hage, naboene kan likevel sitte innendørs i sola fordi de er livredde for at hunden skal komme over gjerdet. Og det hjelper ikke at katter er frie vesener som trives godt ute og at det tradisjonelt har vært greit å ha "utekatt" som kommer inn av og til når katten da velger å legge seg under tak på naboenes veranda og bruke bedene ders som do. Det er nesten så man burde hatt obligatorisk kurs og dyreskatt, kanskje det hadde ført til noe?
(Men så har man organisasjoner som dyrebeskyttelsen som i og for seg jobber for dyrevelferd, men som er med på å opprettholde problemet gjennom sin motstand mot å avlive dyr).
For meg er det god mentalhygiene å lufte min katte-irritasjon på FP. :knegg:
Jeg må innrømme at jeg rett og slett fremdeles ikke forstår hvorfor det skal være fritt fram for katter i min hage. Noen eier dem jo! Det er ikke fritt fram for andres hunder, marsvin eller ildere i min hage. Hvis de er i hagen min, så ville jeg - om jeg klarte - fanget dyret og forsøkt å finne eieren. For da hadde dyret rømt. Jeg syns det er helt merkelig at det skal være annerledes for katter.
Jeg elsker katter, og fryder meg når nabolagets tallrike arter av slaget er innom hos oss for litt kos. Mannen min hater katter, men vi er fremdeles lykkelig gift. Og så har jeg en teori om at dersom man er snill mot pusene; snakker litt hyggelig til dem og klør dem bak øret, så driter de ikke i hagen din.
Se hvor mange innlegg jeg har på FP! Det meste jeg skriver om her inne er temmelig uviktige saker!
Det er ikke viktig for meg (men siden jeg er katteeier blir det straks ladet, så ja meg like gjerne du at hundebæsj, andre plagsomme dyr, bråkete naboer og emnet som er til sjenanse er heller ikke viktig for meg.)
Det er kjempeviktig for meg å sette ting i perspektiv. Så ofte som jeg klarer. Med det surf jeg ikke at dette ikke kan gå bære viktig for DEG. Og jeg er aldeles ikke nedlatende. Å være så Zen som mulig er i høyeste grad a work in progress, for å si det sånn.
Skal jeg delta i denne debatten, er det selvfølgelig relevant å flagge min holdning til størrelsen på problemet, noe annet blir vare tøysete.
Jeg klassifiseres det som et lite problem. Et problem deg er verdt å diskutere og en problemstilling det er verdt å orientere katteeiere om. For min del har det vært opplysende, og jeg tar unfoen i denne tråden til etterretning.
Sånn helt generelt synes jeg det er veldig synd at så mange opplever at kattene er til plage i hverdagen deres, og det i seg selv er sansynøigbis et tegn på at kattebestanden er i ubalanse med omgivelsene.
Problemet er snarere at vi har det for godt. Vi klager og bitcher og kaster bort tid på å irritere oss over katter og bæsj og trær og unger som ammes i det offentlige, og vi har i grunnen for mye tid til overs og for lite å ta oss til.
Hvem er dere som kan bestemme at det jeg anser som et problem er en bagatell?
Har dere gått i mine sko og kjent problemene mine med naboenes dyrehold på huden?
Nei tenk, for det har dere ikke.
Jeg forbeholder meg retten til å klage og beklage meg over det som er viktig for meg, og som skaper trøblete situasjoner for meg og mine, og syne det er en veldig ovenfra-og-ned-holdning å bestemme at jeg bitcher og har for lite problemer i hverdagen når jeg anser det for et problem at kattene i nabolaget driter i potetåkeren min, gnur seg oppetter nyvaskede klær, når de pisser i sofaputene ute osv.
Kan dere kanskje opplyse meg om hva som er høyverdige problemer nutildags?
Det har ikke så mye med hva man "har lov" å beklage seg over for min del. Jeg har da lest klaging og sutring om det aller meste, og jeg tenker at ventilering er lurt og fornuftig helt uavhengig av hva problemet måtte være. Men kattetrådene på Fp skiller seg ut, synes jeg, og jeg leser katteregulering (avliving) og båndtvang og å ville katter til livs (unødvendig dyr, skadedyr) i innlegg etter innlegg, og jeg stiller sånt som dette i samme kategori som å klage over at fugler kvitrer så man ikke får sove. At man ikke anser seg og sin hage som en del av fellesskapet, men et adskilt domene man har full råderett over.
Jeg hadde definitivt anskaffet meg kattekasse hvis naboene ønsket det, hvis min katt var et problem for andre, og det er jo meget mulig at folk i naboalget (Selv om de fleste har katt eller hund) brenner inne med irritasjonen sin, i så fall vil jeg plassere problemet et helt annet sted enn på meg og på min katt. Har du et problem, si fra, men husk at også drittsekker har katt, men jeg vil likevel tro at de aller fleste er medgjørlige og samarbeidsvillig bare de blir gjort oppmerksom på det.
Og hvordan finner man ut hvem som eier kattene? Vi har ikke klart å finne det ut, og det er 4-5 stykker som kommer innom jevnlig.
Og jeg ser faktisk min hage som min på den måten at jeg ikke ønsker andres katter, barn, svigermødre, kanadagjess eller hunder gående ubedt rundt her. Synes du det er så rart altså?
Sammenlikningen med fugler og ville dyr synes jeg er søkt.
Eh, det ble litt uklart for meg. Er det rart at noen ikke ønsker "andres katter, barn, svigermødre, kanadagjess eller hunder gående ubedt rundt her"? Virkelig?
I tilfelle: :what: Jeg kan være åpen for at andre har litt mindre eierforhold til sin egen hage enn det jeg har, men jeg vil tro de fleste egentlig er på min side.
Heng dere for all del opp i den rare problemstillingen til noen, og fremstill meg som rar utifra det. :himle: Å stoppe tilsnakkenes mennesker fra å krysse hagen sin er noe ganske annet enn å være imot et normalt dyreliv.
Du synes det er et normalt dyreliv. Jeg synes ikke det.
Tamme dyr skal passes på av en ansvarlig eier og ikke være til sjenanse og plage for andre mennesker.
Hadde jeg ønsket å ta ansvar for et dyr hadde jeg vel for søren skaffet meg et selv.
Det som skjer nå er at jeg må ta ansvar i min hage, på min eiendom på mine saker for at ikke kattene (som eies av andre mennesker)skal ødelegge de eller folk i huset skal bli syk.
Hvor galskap er ikke det?
Jeg ønsker at putene min kan ligge ute ubevoktet i 10 minutter.
Jeg ønsker at klesvasken (som i utgangspunktet er nøye regulert pga pollenspredning) skal få henge i fred uten å bli nedpisset til den er tørr.
Jeg ønsker at barnebarnet mitt skal leke i hagen fritt uten å komme innklinet av illeluktende kattedrit.
Hvis jeg virkelig ville kattene til livs, så hadde jeg hatt en "noe" mer aggressiv holdning. Rent personlig syns jeg for eksempel ikke det er OK å sprute vann på katter for å skremme dem bort fra min hage. Rett og slett fordi jeg mener det for katter som for alle andre tamme dyr er eieren som har ansvaret. Jeg syns katter er flotte dyr! Jeg er mye mer glad i katter enn hunder.
Men jeg syns at min hage skal være min hage! Jeg syns det er rart at alle andre enn katteeiere med utekatt respekterer dette.
Jeg kan ikke bestemme hva du skal synes er en bagatell, men jeg kan bestemme (og si høyt) hva jeg synes er en bagatell.
Høyverdige problemer nutildags synes jeg er mennesker og dyr som lever under skadelige forhold, som er syke og ikke får hjelp og som er redde og ikke finner trygghet.
Dyrebæsj ( selv om det er uhygienisk) og babobråk og sånt sorterer under "mild ergrelse".
Synes JEG. Som svar på direkte spørsmål.
Hva dy synes og hva du sorterer under høyverdige problemer er helt opp til deg. Og det hadde ikke vært rare diskusjonsforumet om vi alle har enige om hva som er viktigst og hva som er mindre viktig. Det er meningsløst om msn ikke kan fronte eget syn om viktigheten i en sak uten å bli forsøkt kneblet med ord som nedsettende og empatilød og sånn. Det finnes selvfølgelig saker som jeg synes er viktige og verdt masse engasjement og som du synes er mindre viktige også. Det er greit. Det er grunnen til at man stemmer på ulike partiet og støtter ulike onteresseorganisasjoner.
Det var engentlig mer et svar til Skremmeren som kategorisk slår fast at vi har det for godt og for lite ordentlige problemer når vi klager over kattene.
Ingen andre kan bestemme hva som er store eller små problemer for meg, det må jeg nesten få bestemme selv.
Nextife, du er åpenbart helt fri til selv å definere hva som et store problemer for deg. Samtidig er andre mennesker (i hvertfall når invitert til diskusjon, som her på et diskusjonsforum) frie til å mene noe om det du mener også.
Jeg kan f.eks synes at det er bare gøy og helt uproblematisk at barna mine hoppet i sofaen. Du kan mene noe om min tilnærming til sofahopping - synes du jeg er en sløv mamma, og dette blir det utidige barn av, eller synes du at det høres helt fint ut og at dette blir det helt sikkert ok barn ut av?
Det er dog et minefelt å bagatellisere endres problemer. Av og til synes jeg det er helt på din plass, andre ganger er jeg veldig forsiktig med akkurat det.
Det er forskjell på sofahopping og å irritere seg over andres grensesetting eller mangel på sådan, og potensielt alvorlig sykdom. Og at jeg eller andre skal betegnes som sære og lite rause fordi vi ikke liker kattetiss og ditto avføring i hagen, synes jeg er noget spesielt, altså. :nemlig:
Joda, her får man mene hva man vil, men at dine unger hopper i din sofa synes jeg er helt naturlig er ditt problem. Om jeg synes du er sløv er det likevel ikke noe som får noen konsekvens for meg.
Det gjør det at andres katter går vilt hos meg.
Gjør de egentlig det? Eller synes du det fordi det rammer noe som er deg nært?
Jeg synes nemlig ikke "kattetrådene" er noe mer spesielle enn "disse hersens hundeeierene som ikke plukker opp etter seg" (som jeg nekter å føle meg berørt av, hund har vi, men ikke en eneste gang, ikke EN, har vi latt være å plukke opp, så da så) eller ikke minst hva man mener om SYKEMELDTE, og om folk med sykdom som ikke er av typen "brukket fot, alle ser at de er gips og det går over om åtte uker", eller hva med kvinner som jobber deltid?
Nei, det er ikke mer "kattekritiske" tråder enn tråder som er kritisk til annet, synes jeg.
Jeg synes i grunnen det er lite hat i denne tråden, jeg håper ikke du generaliserer og mener at alle som ikke vil ha katter rennende rundt seg hater de.
Jeg hater slett ikke katter. Som jeg har skrevet - det er eierne jeg hater. :nemlig:
(Det var tull - jeg hater ingen av delene. Men jeg syns det er rart at jeg ikke kan få bestemme relativt diktatorisk over min egen hage, og at enkelte katteeiere ser ut til å argumentere for at det er helt riktig at jeg ikke skal kunne det.)
Pøbelsara, det var ingen sammenligning av sak eller alvorlighetsgrad - det var et eksempel ment å illustrere prinsippet av at selv om det er opp til en selv å definere hva som er viktig og riktig og alvorlig og ikke, så vil andre mene noe om ens egen mening. Og kanskje i langt større grad her på et diskusjonsforum enn i hverdagen.
Lille meg, om ikke katter skal komme inn i din hage, må alle katter gå i bånd. Du tenker at det er det ideelle? Eller alternativ to er kattene utryddes.
Noe av problemet er vel at det er vanskelig å se for seg båndtvang på katt i praksis. Ikke for det, jeg har katt som kan gå i bånd. Hun startet nemlig livet som bykatt i Oslo. Men det er ikke bare å feste bånd på katt, det er ikke mulig å dressere dem til å gå tur i bånd slik man kan med hunder. Og det er heller ikke like enkelt å sperre dem inne, de smyger seg på en måte ut hvis de vil. Med andre ord vil det å etterkomme et ønske om 100% kontroll på katten medføre at man ikke kan ha katt tror jeg. Jeg tror ikke det er mulig selv om man prøver. Kanskje i blokk, men ikke i hus der dører og vinduer åpnes ut på bakkeplan.
Men klart, noe kan man gjøre ved å velge rase med omhu. Man trenger ikke gå for skogkatt i byen. Man kan kastrere hankatter tidlig så de ikke begynner å spraye og streife. Man kan sørge for at de har dokasse og mat hjemme. Og jeg vil tro det hadde hjulpet ganske bra om mengden katter ble redusert endel.
Og Lille meg - du er velkommen til å sprute på min katt dersom den beveger seg inn et sted hvor den ikke er ønsket. Jeg synes det er helt greit. Det som ikke er greit er å invitere den inn, men så sprute på den neste gang den prøver seg. Den må enten være velkommen eller ikke. Det er katter i stand til å lære.
Jeg synes du er på viddene her, Zoe. Og jeg synes du hersketeknikker (flott verb :p ) når du blander inn empati og definerer hva som er problemer her i verden. Til og med jeg, som i vinter hadde tre katter, skjønner at de kan være et problem for naboene. Ikke en bagatell, men faktisk et problem. Og jeg har veldig empatiske naboer. :jupp:
Jeg sier at jeg ikke ser dette som et stort problem, men at jeg har fått nyttig info om andres erfaringer som jeg tar til etterretning og at jeg synes det er beklagelig at mange blir plaget og at det nok et et tegn på at vi har gir mange katter i landet.
Og mangel på empati er det jeg som er blitt beskyldt for og ikke noe jeg har heftet ved andre.
Det er jo sant at de problemene vi diskuterer her i dette landet, både på fp og forsåvidt til og med i rikspolitikken som regel er småproblemer når vi løfter blikket og ser all verdens elendighet. Det må være lov til å diskutere dem for det tenker jeg. Selv om vi har flaks og bor i verdens rikeste land.
Og det er ikke vanskelig å skjønne at katter byr på problemer for naboer. Det er ikke sånn at man ikke plages av naboenes katter når man har katt selv heller. Det er ikke alle som har like høy standard for dyrehold, og det er ikke alle dyr som passer i byen. Og jeg liker jo dyr, jeg kan se for meg at irritasjonen er enda større når man i utgangspunktet ikke liker dyr.
Men her tar du altså tak i problemet fra feil side. Du sier at det er JEG og mitt ønske om å kunne bestemme i hagen min, som er problemet. Det syns jeg er direkte feil. Det er ingen andre dyr enn katter hvor man har eiere som ser ut til å mene at min suverenitet i egen hage ikke skal gjelde for deres dyr. Hvis ikke katteeiere kan holde katten sin borte fra min hage, så mener jeg oppriktig at det er deres problem, ikke mitt. Da er det katteeieren - ikke jeg - som må finne en løsning.
Jeg syns nesten dette blir på linje med kjøpe av svarte tjenester. "Jeg har ikke råd til å betale fullt ut for denne jobben, så da betaler jeg svart." Løsningen er ikke å betale svart. Løsningen er muligens å få utført mindre del av jobben (ha innekatt, bo langt fra folk) eller å rett og slett ikke få jobben utført (ikke ha katt).
Du glemmer en ting, Lille Meg. Det er båndtvang på hund i dette landet. Det er ikke båndtvang på katt. Det er fullt ut lovlig å holde katt som beveger seg fritt omkring. Selv om jeg kan forstå at naboer ikke liker det blir det litt som med naboens tobakksrøyk, den har dessverre lov til å komme i nærheten av de som ikke setter pris på den.
Jeg tror ikke det med rase har så himla mye å si, (ur)instinktene til katten er der uansett.
Min beste musefanger var en ragdoll (nydelig katt, og jeg savner henne masse) Hun var en mye bedre musefanger enn mainecoonen min, som er en type skogskatt, bare ikke den norske typen.
Jeg tror det er en holdningsendring som må til,og da først og fremt i forhold til kasterering og at katter ikke MÅ ha ett kull før de steriliseres.
Jeg har stortsett alltid hatt katt,men de har blitt kastererte og fulgt opp med vaksiner og div alle sammen.
Nabokattene likeså og vi har aldri vært plaget av at katter har tisset ned utemøbler eller barnevogner.
Ikke hatt problem med avføring i hagen ( bare den tiden vi hadde hund)
Rase har jo litt å si. Det er forskjell på brite og skogkatt når det gjelder utfartstrang for å si det sånn. Men jeg er enig med deg i at eieradferd er viktigere.
Jeg tror forresten at det som oppleves som kattehat i denne tråden er at den eneste løsningen man ser på å være sikker på at katten ikke plager naboen er å avlive den. For det finnes egentlig ingen andre løsninger for katter som først har gått fritt.
Men syns du dette handler om hat av katter? :undrer: Jeg leser at det er mange som ikke liker det kattene gjør. Jeg er egentlig veldig glad i katter, men jeg liker ikke at de tar seg til rette på min eiendom på en sånn måte at jeg ikke kan bruke hagen min som jeg ønsker.
Jeg ser ikke helt hva lovlighet har med dette å gjøre. Det er neppe ulovlig å slippe en ilder inn i hagen min heller. Det betyr likevel ikke at det er greit? Hadde det vært ulovlig å ha katter løse, så ville jo nærmest problemet vært løst, eller hva?
Jeg skulle ønske det var strengere regler for kattehold i tettbygde strøk. Og hvordan er dette med katter og streifing egentlig? Det er jo flere husdyr/kjæledyr som ville trives bedre med å streife fritt, men de begrenses på ulike måter. Er det så spesielt for katt, eller er det en myte? Kunne større katteinnhegninger/-bur i egen hage være en løsning? Og at man velger katter som trives bedre inne eller på en mindre plass utendørs. Som med annet dyrehold (hest, ku m.m.) mener jeg det er den som skal anskaffe dyret som bør velge type/rase etter hvor mye plass man har og bosette seg slik at dyret ikke er til ulempe for andre.
Og bare så det er sagt: Jeg er veldig glad i dyr, men jeg vil også kunne bestemme selv om jeg skal ha katt i og rundt huset. Og det ønsker jeg altså ikke.
Nå er det en del av oss som kan tenke oss regulering av kattehold delvis på grunn av at katter i stort antall i tettbygde strøk gir problemer. (Ja for bæsj i mengder på lite område er ikke så veldig ubetydelig i grunnen selv om enkelte her i tråden tydeligvis mener det), og fordi man et glad i katter og ikke tror at det er særlig bra for kattene heller å ha sløve eiere. Hadde man luket bort de eierne som egentlig ikke bryr seg særlig mye om katten sin eller hva naboene synes om at den gauler og tisser ned hagemøblene så hadde antallet katter i tettbygde strøk vært redusert betraktelig.
Om folk i større grad stilles til ansvar for dyrene sine er det også færre som anskaffer seg dyr uten å tenke seg om.
Det handler ikke om hat at man ønsker å redusere kattebestand i strøk som ikke er kattevennlige.
Det er forskjell på raser, men utekatter med stor radius er lite ok for tett. Det er ikke særlig hyggelig når de ligger flate i veikanten heller.
Hvis folk forteller om at deres femte katt er påkjørt eller lignende så tenker jeg at det er på sin plass å spørre om det er noen idé å ha den typen katt der de bor i det hele tatt.
En påkjørt katt er heller ikke bare et problem for eieren, men også for den som kjører på. I alle fall ville jeg synes det var veldig trist å kjøre på en katt.
Jeg forstår ikke helt hva du prøver å formidle her. Prøver du å si at det er fint at katter kan bevege seg fritt inn i folks hager, for da slipper du å avlive katten din?
Hadde det vært forbudt å ha katter løse i byen, så måtte jo katteeiere forholdt seg til det. Enten ved å ha innekatt, ved å gå med katten i bånd, ved å ha luftegård i hagen med tak og vegger på, ved å flytte ut av byen, eller et eller annet annet som jeg ikke har tenkt på.
Slik er det jo ikke. Det er - såvidt jeg vet, jeg har ikke funnet påstander som sier annet - ikke ulovlig å la katten gå fritt rundt. Men man har likevel et erstatningsansvar, slik jeg har forstått det. Eller har jeg misforstått?
Ikke at det er greit og kidnappe katten, men jeg skjønner han godt egentlig. Hadde blitt steik forbanna om en katt hadde kommt INN og pissa ned hele leiligheten min, og at eierene hadde trekt på skuldrene, hadde gjort meg enda mer forbanna.
007: Jeg hadde nok ikke kommet på tanken om å blande inn perspektiv og små og store problemer om jeg hadde hatt en opplevelse av en følelsesmessig intensitet i stil med problemstillingen.
Det blir som om en venn kommer med en brukket tå og forteller at det er vondt og at det er ergelig at det skulle skje rett før ferien når gan hadde planlagt sykkeltur i Italia. Da ville jeg naturlig følt empati og tilbudt med-akking og sympati. Men om denne vennen hadde aset seg veldig opp og klaget over helse-Norge som lot han vente i to timer på røntgen og i det hele tatt gitt seg helt over for at noe så grusomt som en brukket tå skulle ramme akkurat han :dramaqueen: - så ville nok tankene raskt gått til reality chech og perspektiv og folk med alvorlige sykdommer i land hvor man vare kan drømme om noe så flott som et helse-Norge.
Så kort oppsummert: ikke noe problem å skjønne at bæsjen fra mine katter kan være et problem. Det tar jeg på alvor. Men de som henter fram store følelser og masse sinne rundt dette, mister meg. Jeg anser det som et praktisk problem, og blir matt om det skal behandles som noe mye større enn det. Men nå er det jo flere som sier at de ikke leser verken sinne eller kattehatet i denne tråden, og om det stemmer, så har jeh lest enkelte innlegg helt feil, er følgelig på nett med alle sammen og kunne spart meg å komme drassende med sidedebatten om perspektiv som bare ble slitsom. :humre:
Nå så jeg på nettsidene til Norsk huskattforbund (eller hva det het) at de mente innekatter har det generelt bedre enn utekatter, så dette kan da umulig være en allmenn regel.
Jeg tenker ikke at man trenger å ha så stor sympati og med-akking med dem som opplever ødelagte hageputer og økt arbeid med fjerning av bæsj, men det kan være fint å ha litt empati og være veldig klar over at det valget man tar ved å ha katt også er et valg som også kan få konsekvenser for andre enn en selv.
Hvis en nabo kommer på døra og vil ha erstatning for hageputer verd et par tusen fordi det er nedtisset av en katt som sannsynligvis er din. Hadde du betalt? Hvor mange ganger hadde du betalt? Hadde du forventet at det var naboen som skulle passet bedre på putene sine? Hadde du krevd bevis for at tisset stammet fra din katt?
Jeg mener at for min katt og for andre katter som er vant til å kunne slippe ut finnes det ikke noe annet alternativ enn avliving dersom det skulle bli forbudt å slippe ut katter. Noe annet hadde vært dyremishandling. Det er noe annet med katter som oppdras til å være såkalte innekatter fra de er kattunger, det skal visstnok fungere greit i blokk i hvertfall, jeg sliter dog med å se hvordan jeg skulle fått det til i praksis. Jeg skjønner behovet ditt for å slippe å se andres dyr krysse plenen din, men konsekvensene av å mene at dette er uakseptabel adferd fra katter og deres eiere er faktisk at du ønsker avliving av alle katter i nabolaget ditt. Disse kattene er anskaffet av eiere som har forholdt seg til regelverk og tradisjon i dette landet med tanke på kattehold. Du er velkommen til å mene at katter bør forbys i tettbygd strøk, men å regne med at man kan komme opp med noen annen løsning enn å avlive de fleste av dem blir litt vel effektive skylapper for min del. Og man har vel ikke erstatningsansvar før dyret faktisk gjør skade. Å passere over naboens plen sorterer ikke under dette. Det objektive erstatningsansvaret krever at det er noe som er ødelagt.
Derimot er jeg helt enig i at det er for mange katter i bystrøk, og det er ikke minst for mange ukastrerte katter i bystrøk. Og jeg er for avgifter og andre tiltak for å få ned denne bestanden. Med færre katter og større krav til eierne tror jeg at det ville være et betraktelig mindre naboproblem.
Nå har jeg da skrevet til det kjedsommelige at jeg har empati med katteplagede, ja?
Det neste avsnittet ditt illustrere det jeg opplever som litt høy intensitet i diskusjonen - er dette en vanlig situasjon? At folk får hageputer for tusenvis av kroner tisser ned igjen og igjen og igjen? Mine katter er kastrert av hensyn til omverdenen, så naboene slipper sterk hankatt-urin. Utover det, kommer jeg naboene mine i møte på en svært høflig og empatisk måte enten det skulle være dyr eller barn eller ugress eller vedlikehold av fellesarealen på agendaen.
Nå ble jeg akutt lei av grøt tråden, kjente jeg, men det er helt sikkert like greit for jeg har sagt akt jeh har å si og vel så det.
Jeg kan bare svare for meg selv. Og jeg hadde nok krevd bevis for at det var min katt ja. For det stemmer så innmari dårlig med adferdsmønstret til den katten ellers. Hadde de imidlertid komme med noe som var gnagd i stykker hadde jeg betalt uten å blunke. Det er på et vis ikke sånn at fordi man har katt er man medskyldig i alt som katter gjør i et område. På samme måte som hundeeiere ikke er ansvarlige for at andres hunder bjeffer og foreldre kun står til rette for sine egne barn.
Akkurat nå ikveld tisset en hund på vår nyplantede hekktrær som ikke akkurat tåler mye urin. Men mye vann skal de ha. Ifølge min mann sto eieren bare å så på.
Ja, det hadde jeg. Jeg hadde nok foreslått at jeg skulle prøve å rense først, men om de ville hatt erstatning (innen rimelighetens grenser) hadde jeg betalt. Men da må naboen si fra, ikke sutre på forum.
Hadde naboen hatt puter til 20000 derimot hadde jeg nok vært forundret over at de var ute uten tilsyn.
Med tanke på hvor mange "løse" huskatter det er der ute, med eiere av typen "å kattunger er så søte" men når katten blir voksen så får den ett tupp i ræva og får knapt komme inn å spise, så ja da har rene innekatter det bedre.
Det er ikke allmenn regel at de "trenger" ett så stort område, men fra naturens side så er det gjerne slik de streifer.
Jeg hadde krevd bevis og ser at det ikke nødvendigvis er rett. Katten vår er kastrert og har innedo, likevel vet jeg at den går over på naboen sin eiendom. Men jeg hadde nok altså krevd bevis for at det var vår katt og ikke alle de andre ukastrerte kattene som hadde ødeleagt putene. Og jeg ser jo også helt klart at naboen hadde slitt med å skaffe bevis, at de andre naboene sikkert hadde sagt som meg og at den uheldige naboen ikke hadde komt noen vei. Og altså hadde stått der med utpissede puter som ingen ville erstatte.
Men det er veldig vanskelig å ha innekatt i praksis når man ikke bor i blokk. Rett og slett fordi de fleste katter er nysgjerrige, små og myke og ikke minst kjappe og spretne og gjerne vil være med ut. Og det får de til hvis man ikke setter hønsenetting rundt hele huset. Kattehold bør imidlertid være med innekatt som mål mener jeg, den skal ha alt den trenger inne og den skal som hovedregel være inne. Men prøv å holde en katt innendørs når familien er ute på terrassen en varm sommerdag. Det skal godt la seg gjøre. Ja, jeg har prøvd. Nei, det gikk ikke spesielt bra. Selv om vi hadde sele.
For min del kommer det litt an på hvilken nabo som hadde kommet også når jeg tenker meg om. Og hva den hadde sagt. Hvis en av de mange fornuftige naboene våre hadde sagt at hun hadde sett katten vår tisse på putene hadde jeg ikke krevd noe bevis. Men hvis Vrang Nabo hadde kommet og sagt at det er tiss på putene og det er sikkert din katt. :nemlig: så hadde kravet om bevis sittet løst.
