Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Men utenom det kan man også få andre stønader så vidt jeg har forstått. Feks støtte til bolig? Det er vel derfor man får tabloidoppslag om at NAV heller betaler 45 000 i mnd for plass i campinghytte enn 12 000 for leilighet. Om man som enslig bare får 5000 i mnd er det ikke mange som bor under tak her i byen i alle fall. Så jeg vil anta beløpet som ble oppgitt er snitt? :vetikke:
Jeg kjenner forresten ei som skryter av at hun jobber redusert, for da kvalifiserer hun til sosialbolig. Jeg håper det bare er skryt og ikke reelt. Det bør virkelig ikke være så enkelt. Hun bor forøvrig i sosialbolig, så den biten stemmer.
:knegg: Jeg håper virkelig ikke det stemmer, for da er det jammen ikke rart at det er folk som foretrekker det. Men at en familie med to på trygd kan få det, tror jeg nok kanskje? Ikke det at man blir av det, altså.
Det står jo lengre ned i samme tabell hva gjennomsnitt/mnd er. Man skulle tro du var filolog eller noe annet mykt noe. Mvh kvalitativ samfunnsforsker :knegg:
Klart eg er filolog. :kry: Men kva bruker NAV dei 4,5 milliardane på då? Bolig, straum og nødhjelp kjem vel i tillegg til dei fastsette satsane, i alle fall. Fortsatt :confused:
Uansett, om nav hadde spart 80% av dei fire milliardane (dersom Åmli er representativt), ville det vore pengar til å lønne litt adinistrasjon av aktivitetskrav.
Nå er det altså aktivitetsplikt for arbeidsføre sosialklienter, du må gå på jobbsøke kurs vise at du har søkt jobber ol. Det er endel som faller mellom stolene som ikke har sykdommer som utløser diagnoser og aap og deravfølgende arbeidstrening osv. og som trenger en litt annen hjelp en hardt kropsarbeid for å tvinges på rett kjøl.
Det er svært få 19 som er særlig lenge på sosse penger uten grunn. Om systemet er godt nok og hjelpen diferensiert nok det er et åpent spørsmål, men sånn generelt bør vel de fleste innse at arbeid skal gi lønn om planen er å gi en verdighet og å hjelpe noen ut av en uønsket situasjon.
Straffearbeid er utprøvd og funnet ikke hensiktsmessig for sånn ca 60 år siden. At økonomisk politikk i følge disse partiene åpner for en svært mye høyere arbeidsledighet som norm og en utskilling av fremtidsutsikter allerede i småskolen gir for meg tilsammen et menneskesyn jeg må indrømme jeg rett og slett blir småkvalm av.
Jeg stemmer for å gi sosialklienter skilt og rare hatter istedetfor.
Mange av dem er fullt arbeidsføre, ja. Hvis ikke, ville de vel hatt sykelønn eller uføretrygd? Å si at de er late, blir for enkelt. Det blir omtrent som å si at ungdom som dropper ut av vg.skole gjør det fordi de er late eller dumme. Problemet er mye mer sammensatt enn som så. Men ikke så sammensatt og problematisk at jeg har troen på å fortsette i samme leia som vi gjør nå, det funker iallfall ikke. Eksempelet fra Danmark viser jo også at bare "trusselen" om arbeid for sosialpenger fikk en bråte med ungdom ut i arbeid, så da kan jeg jo stille spørsmålet tilbake til deg? Hvem tror du sosialklientene er, reelt syke og arbeidsudyktige personer?
Nå har man jo bare sykelønn i ett år, samtidig som det tar mange år (ofte) å få uføretrygd. Arbeidsavklaringspenger, osv. Er det i denne perioden det skal utføres arbeid? Det tror jeg koster mer enn det utgjør noe gevinst for noen av partene.
Veldig mange unge går jo rett på sosialhjelp?
Jeg er klar over at altfor mange på sikt går over på andre stønader (f.eks uføretrygd) men da gjerne like mye fordi de har vært for lenge utenfor arbeidslivet som fordi de reelt er arbeidsuføre.
Jeg tenker at vi trenger å gjøre noe for å få ungdommene som faller utenfor et annet tilbud en sosialhjelp. De bør jo hjelpes inn i det ordinære voksenlivet med tiltak som passer dem. Jeg tenker at voksne som ikke deltar i arbeidslivet må hjelpes med tiltak som gjør det mulig for dem å komme seg dit i en eller annen form. Men å sette alle sosialhjelpsmottakere til å gjøre oppgaver samfunnet trenger som ingen gjør per i dag, er ganske utopisk.
Ja til aktivitetskrav, nei til dusteforslag om at de skal måke snø og underholde gamlinger på sykehjem.
Jeg tror forresten at sosialhjelpsmottakere er folk som har falt utenfor fordi de ikke mestrer livet her i landet i særlig grad.
Da er vi veldig uenige. Jeg tenker ikke at det på noen måte kan/bør/må være mer stigmatiserende å gjøre et slag ærlig arbeid enn å være i form til å arbeide men sitte på rompa å motta penger fra statskassa. Men hvis det virkelig er slik det forholder seg, har vi som samfunn et alvorlig problem. (Noe jeg forsåvidt frykter at vi har.)
Pøbelsara: Jeg er helt enig i den siste setningen din. Men det å leve nettopp i dette landet gjør det jo ekstra meningsløst å komme seg i jobb, hvis du skjønner.
Mener du at samtaler, kartleggin og oppfølging er feil måte å bruke ressurser på mennesker som har falt utenfor samfunnet av en eller annen grunn? Er det noe de som av en eller annen grunn mottar penger fra NAV trenger, er det vel heller mer samtaler og oppfølging.
:knegg: Det står jo nederst at gjennomsnitt er 7.800,- i mnd. og jeg stoler på folka i SSB - det er stødige, flinke folk som er mye bedre til å regne enn meg.
Det som er en utfordring med mange av ytelsene i dette landet er at det ofte er et eller annet innslagspunkt hvor man har eller ikke har rett til ytelse fra felleskassa. Og hvor mer inntekt medfører at ytelsen bortfaller. Og da kan økt inntekt bli netto inntektsfall. Det er ikke rart folk da tenker netto inn istedenfor størst lønnsinntekt, og dermed passer på å ikke tjene for mye. Jeg har ikke løsningen dog.
Det er aktivitetsplikt, og arbeid skal lønnes. Derfor er dette et useriøst tulleforslag som ikke fortjener å bli tatt på mere alvor en forslag om teite hatter.
Nei, selvsagt er det ikke feil å ha samtaler og oppfølging, hvor leser du det i det jeg skriver? Men når man først har ansatt en rekke mennesker til å ha denne oppfølgingen, burde det også være mulig innlemme diverse arbeidstiltak og oppfølging av disse i prosedyrene.
era: Jeg ser virkelig ikke hvordan du kan sammeligne aktivitetsplikt med rare hatter og gapestokk? All forskning tyder jo på at jo lengre man er borte fra arbeidslivet, dess lengre tid tar det å komme inn i det igjen. (Hvis man klarer det i det hele tatt.) Hvordan kan du da si at aktivitet er en Dum Ting?
For mange år siden (før nav altså), var det et prøveprosjekt her i byen som het "arbeid for sosialhjelp", dette skulle gi sosialhjelpsmottaker mulighet til å få arbeidserfaring og mulighet til å komme ut i arbeidslivet etterpå. Sosialkontoret skulle da hjelpe med å finne jobb (evt. med tilskudd) når sosialhjelpsmottaker hadde jobbet i tre måneder for sosialhjelp (fulle dager). Ordningen hørtes super ut, men i praksis ble sosialhjelpsmottaker brukt som vaktmester/gartner/whatever i tre måneder, og så sto de uten jobb igjen etterpå da sosialkontoret ikke evnet å hjelpe med å finne jobb og kommunen syntes det var en strålende ordning å ha "gratis" arbeidskraft uten forpliktelser på diverse sykehjem og parker.
Jeg var dengang positiv til ordningen, men syns det ble å kaste blår i øynene på folk når de lovet hjelp til å finne jobb i etterkant og ikke innfridde dette.
Jeg leser den på samme måte. 45 milliarder kroner er brutto utbetalt. Fant delvis forklaring:
"Både bidrag og lån utgjer det vi kallar økonomisk stønad. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som blir registrert. Refusjonar frå staten eller tilbakebetalingar av lån blir ikkje registrert i statistikken."
Rine: jeg samenlikner ikke aktivitetsplikt med gapestokk, jeg kaller utspillet tull og vas siden det allerede ER aktivitetsplikt noe jeg er fullstendig for. Jeg sammenlikner straffearbeid med både gapestokk og andre middelalderiske metoder og synes fortsatt at rare hatter er mere sympatisk en sosialdumping.
Er det aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere? OK, da trenger jeg noen til å fortelle meg hva denne består i. Og vær så snill og ikke si at det går ut på å fylle ut et skjema eller sende en søknad en gang i uken. :himle:
Det består i å delta møte opp på aarbeidssøkekurs, møte opp på arbeidssøker senter og sende reelle søknader med veiledning. Det er veiledere der du kartlegger om vedkommende trenger tilrettelegging/praksisplasser etc. Å få ung uføretrygd skal mye til og aap er heller ikke en enkel ytelse å få. Om du går på aap vil du også komme i aktiviet som arbeidstrening/utprøving om du har diagnose som tilsier arbeidsevne. Å skjære alle motagere over en kam og gi dem et spark i ræva og en spade blir litt i samme kategori som å gi deperimerte et rapp over hode og beskjed om å snap out of it. At det fins noen som rett ogslett kunne ha bruk for et spark i rævva er selvsak klart, men man kan ikke tilrettelegge et system basert på det pittelille mindretallet som raskt blir fanget opp alikevel. Jeg jobber med endel av disse ungdommene og det ER mye lært hjelpeløshet og sosial arv der ute, men straffearbeid er ikke vedien å gå. Thatcher klarte å sanere det britiske sammfunnet, men denne typen sosial politikk og jeg håper virkelig ikke Jern-Erna i kobbel med Siv får samme sjangsen.
Jeg tenker at forebygging og diferensiering mer en i dag og forskningsbaserte tiltak basert på resultater og ikke taboloidmoral er en bedre løsning en feks. nakkeskudd mot idioti ja.
Det er ikke bare svart hvitt enten eller, men jeg tror at et sosialdemokratisk tankesett har bedre sjangs for å finne effektive løsninger en et kapitalistisk.
Finnes det forskning som viser at dagens tiltak virker, forresten? Vil ikke f.eks en prøveordning gi oss en pekepinn på om det funker eller ikke? Jeg kommer til å stemme borgerlig for første gang i mitt liv (dog ikke på noen av disse to partiene) for jeg synes den sosialdemokratiske siden har fått mer enn nok tid og tillit til å prøve ut de "effektive løsningene" du mener de har...
Dagens tiltak er basert på forskning. Og det har vært hauger av mer eller mindre morsomme prøveprosjekter, både i norske komuner og ikke minst har vi resultater fra denne type politikk fra andre deler av verden. Man må begrunne alle tiltak man velger med evidensbasert forskning i helse og sosial Norge, og så må man ikke minst følge loven når det handler om tvang...der kan man for å si det mildt møte problem om man skal sette mennesker i fysisk tvangsarbeid eller sulte dem.
Jeg blir så utrolig frustrert over folk som tror at man sparer offentlige midler på å sette bort administrasjon til det private. Snakket nylig med en kommunal ansatt som har hatt som en av sine oppgaver å drifte et anlegg. Han har kanskje brukt 20 % av sin stilling på det, og hadde doblet effektiviteten på 3 år. Nå er anlegget "privatisert"; det er blitt til et AS med en ny person i 100 % stilling, Anlegg AS eies 100 % av Selskap AS, som eies 100 % av kommunen. Mannen mottar fortsatt 100 % lønn, men bruker nå lengre tid på sine andre oppgaver. Kommunen må følge opp Selskap AS, Selskap AS må bruke ressurser på å følge opp Anlegg AS.
Så fra å være et anlegg eid av kommunen som krever en 20 % stillingsressurs, så krever det anlegget nå 100 % + 5% i selskap AS + 5 % i kommunen = 110 %. Pluss møter og styrehonorarer.
Privatiseringen var en ren politisk avgjørelse, begrunnet i at privatisering er lurt.
Aner dere hvor mange i det offentlige som jobber med anbud? Skrive anbud, kjøre anbudskonkurranser, følge opp at anbudene blir fulgt, rettsaker nå selskap A taper for selskap B, osv. I mange tilfeller hadde det vært billigere å bare kjøre den bussen selv.
Jo, men då eg var student var det i alle fall slik at desse satsane på 7-8000 i månaden var livsopphold, altså ekskludert bolig og straum. Her i Oslo veit eg at det er problematisk at maksprisen for husleige dekka av NAV er på 9000,- (jamfør debattane om Sinsenveien, dei siste vekene sine debattar om barn i kommunale boligar osv). Straum er og noko som kjem utanom livsopphold-satsen. (Det var i alle fall slik i 2010, då vi samanalikna med studielån og stipendsatsar, kor det er meininga at straum og husleige skal vere inkludert og det er maksgrenser for kor mykje ein kan jobbe i tillegg).
Så vidt eg har skjønt er det lov for NAV-tilsette å stille vilkår på tildeling av sosialstønad, men dei har ikkje sanksjonsmogleheitar til å håndheve det. Dei har ikkje lov til å trekke tilbake livsopphold, så dersom klienten ikkje overholder vilkåra, har han like fullt rett på støtte. Det er litt som å stryke elevar på ungdomsskulen.
Da vil jeg gjerne at du viser meg forskning som sier at krav om aktivitet/arbeidstrening fører til mindre deltakelse i arbeidslivet. Jeg kan nemlig lett som en plett vise til forskning som viser at lang lediggang reduserer muligheten for å delta i arbeidslivet. Eller er det ikke det du tenker må være målet? Det er da også nok av eksempler på land i andre deler av verden der folk har jobber som posepakker på butikken eller "vise vei til toalettet"-mann på kjøpesenteret, bare fordi det man vet hvor viktig det er for samfunnet at mennesker har noe meningsfylt å holde på med. Nå tror jeg ikke at vi uten videre har behov for posepakkere eller doveivisere i Norge, og det ville iallfall ikke vært fair å introdusere slike jobber for en allerede stigmatisert gruppe mennesker, men noe bør de gjøre, og de har godt av å gjøre det, det er jeg overbevist om. Med mindre du viser meg den forskningen din, da, som kan overbevise meg om det motsatte. :venter:
Det er veldig enkelt å selge en sak som dette, men som mange her er flinke til å få fram er det nok ikke særlig økonomisk lønnsomt. En god del "arbeid for trygd" avtaler ble utnyttet som reell arbeidskraft.
Å besøke eldre hjemme eller på sykehjem eller å jobbe i barnehage høres også glimrende ut. At dette koster penger å administrere er soleklart. Det handler om ansvar og sikkerhet. Sender kommunen eller NAV ut mennesker for å besøke eldre innebærer det er ansvar av samme type som om personen er ansatt. Sender man ut personer på snømåking skal personen forsikres.
Tiltakskrav finnes til en viss grad allerede og jeg mener at det bør finnes ok steder for arbeidstrening, men kanskje bør tilbudet ligge mer på noe som gir kompetanse. En del unge som faller utenfor faller også utenfor pga manglende relevant skoleplass, feilvalg og avbrudd som kan skyldes problemer. Det å få disse inn i sporet igjen bør prioriteres framfor å sende til snørydding.
Jeg hører at det nevnes at mange arbeidsføre mottar sosiale ytelser. Hvem er de? De jeg kjenner til er nesten uten unntak mennesker med store rusproblemer. Dette er kanskje forskjellig fra sted til sted? Av dem jeg kjenner som mottar slike ytelser vil det koste en formue å administrere tiltak pga problematikken. Jeg tror likevel at det er sunt at de får oppgaver, men jeg tror ikke man skal ta for gitt at det er mye penger å spare på sånt. Alt trenger ikke å måles i penger, men jeg tror kanskje det er det FrP tenker.
Men, tiltak som Dagsen, korleis er dei organisert med tanke på dette med sosial dumping, forsikring og alt det andre som gjer dette forslaget heilt håplaust?
En arbeidsgiver har lov til å gi en person opp til 2000 kr før det utløser skattekrav etc. Jeg går ut fra at dere har tenkt at sosialhjelpmottakerne skal tjene mer enn 2000 kr/året?
Fretex har vel mennesker med rusproblemer i arbeid? Vi har også Pøbelprosjeltet i Stavanger (og andre steder?) som retter seg mot "sorte får"? Jeg har troen på å bruke tid og penger på folk som krever litt ekstra. Vi reagere jo ikke negativt på de som selger gateaviser i stedet for å tigge?
Jeg tror vi må jobbe med holdningene våre. Hvorfor skal det være nedverdigende å utføre en form for samfunnstjenste for pengene man får av staten?
Egentlig skrev jeg noe langt og fryktelig bra formulert som forsvant. :knegg: / :gaah:
Nå er vel Dagsen lagt ned fordi det ikke var nok jobber å gi dem som ville.
Ikke alle jobber kunne formidles der og det ble få igjen. Det er også stor forskjell på å formidle jobb til dem som oppsøker jobb og å få mennesker til å gjøre arbeidet som ledd i et krav. Det er ikke forskjell i forhold til forsikring, men det gir større utfordringer og kostnader.
En ting jeg tror landet vårt trenger er enkle ordinære jobber. Ikke alle kan komme seg gjennom skolesystem. Tidligere var det mulig å få seg en ok jobb uten skolegang. En del av dem som tidlig skjønte at skolegang ikke var noe for dem kunne likevel gå ut i en jobb.
En god del av dem som er sysselsatt av det offentlige pga diagnoser er også mennesker som tidligere kunne fungere i ordinære yrker.
Det å ha et veldig spesialisert samfunn har noen kostnader.
Det kan være snakk om flere som kommer fra skolen, unge mennesker som ikke har rett på annen trygd og som ikke har kommet i jobb. Det kan være snakk om relativt mange i det segmentet. Det jeg har hørt om fra Høyre har vært snakk om friske mennesker på sosialtrygd. Om det ikke er mange så er det i alle fall viktig å få disse menneskene inn i samfunnet for å forhindre at de blir evige sosialstønadsmottakere.
Ja Fretex har det og det funker for veldig mange. Billig er det ikke, men det gir mennesker meningsfulle oppgaver. Fretex har en ganske streng policy også overfor andre arbeidstakere pga dette. Å inkludere rusmisbrukere i en arbeidshverdag er krevende og mer krevende enn mange ønsker. Det gjelder i det hele tatt det å inkludere mennesker på arbeidsplassen. Det er noe vi alle kan spørre oss om. Er vi villige til å ta i mot mennesker som trenger arbeidstrening på jobben vår?
Det handler like mye om å inkludere i miljøet.
Rine:før jeg viser deg noe som helst foreslår jeg at du legger av deg tendensen til å komme med påstander som at det jeg skriver er at arbeidstrening og aktivitet ikke hjelper. Greit sted å begynne.
Guava, det er veldig synd at man nå omtrent krever en bachelorgrad for å jobbe på den lokale bensinstasjonen. Satt en smule på spissen. Det er også problematisk at det er blitt så dyrt å leve at man må tjene det hvite ut av øyet for å ikke være fattig i Norge. Nå er man jo omtrent fattig om man ikke drar til syden en gang i året, for da skille man seg ut. Og man får beskjed om å ikke snakke om sommeren med ungene på skolen, fordi det er så dumt for dem som ikke hadde dyr ferie. Og det er ikke satt på spissen.
I Norge skal alle være like, og da helst like rike. Har dagens unger det virkelig så mye bedre nå enn da vi vokste opp (jeg tenker ikke på bruk av hjelm og sinnerhetssele, altså. :knegg: ). Men mer dette med at man måtte spare til ting, i alle fall de fleste av oss. Nå er alt billig og vanlig og de aller fleste har. Og de få som ikke har, skiller seg ut.
Nå drar jeg det langt ut på viddene her merker jeg. :rødme: Sikkert like greit jeg slutter.
Hvis mennesker blir vist respekt og verdighet er det lite som er nedverdigende. Jeg tror ikke de fleste arbeidsplasser er veldig klare for å vise den respekten og verdigheten. Det blir nedverdigende om en person skal gå "på siden" mens andre er en del av et miljø. Skal man gjennomføre noe slikt må man være villig til å inkludere og betrakte den andre som en likeverdig.
Jeg kan ikke se at noen har forklart ennå hva slags sanksjoner som skal rettes mot de som nekter å gjennomføre disse jobbene, av ulike årsaker. Hvor mye av støtten skal tas fra de? Slik at de ikke kan betale for bolig, mat eller strøm? Forhåpentligvis ikke....
Der er jeg enig. Og jeg skulle ønske vi hadde flere som Fretex og Frelsesarmen. Mennesker som bryr seg.
Jeg hadde en tante som burde vært sparket ut i arbeidslivet. Hun mistet jobben på 80-tallet, ble "gjeldsslave", havnet på sosialen og kom aldri ut i jobb igjen. Sosialklient i over 20 år. De forsøkte, men hun maktet ikke Rema, var for treg i kassen. De skaffet henne praksisplass på systue (hun var fantastisk med hendene), men havnet på kant med de ansatte av utenlandsk opprinnelse. Så da ble hun gitt opp. Og satt så der, år inn og år ut i leiligheten. Til hun døde i den samme sofaen hun hadde sittet i lenge, lenge. Trist historie. Jeg tviler ikke på at det finnes mange tilsvarende, om folk som havner utenfor, og som kunne ha fått et mye bedre liv om de ble hjulpet tilbake før det ble for sent. Før de resignerte og grodde fast i systemet.
Jeg tror overhode ikke på noen quick fix i form av utdeling av spader. Men jeg synes virkelig ikke systemet som vi har nå ser ut til å fungere heller. Så nytenking er jeg veldig åpen for.
Det går jo an å seie at dei ikkje får anna enn bolig, mat og straum. Eg jobba i butikk ein periode og då hende det folk kom med rekvisisjon på mat frå sosialkontoret. Då hadde vi ikkje lov å selgje øl eller røyk, for eksempel. Det blir brukt, når ein ikkje kan forvalte pengar, men det kunne og blitt brukt til folk som ikkje fyller vilkår som er sett. For eksempel.
Godt spørsmål. Det har jeg virkelig ikke noen formening om. Vanskelig å ta fra noen noe når de ikke har noe. :nemlig: Man kan ta fra arbeidsledige trygden. Da må de på sosialen. Men man kan jo ikke godt ta fra dem sosialtrygden.
Jeg er vel preget av at jeg hadde hjort som jeg fil beskjed om selv, og tenkte at alle andre også ville gjøre det. :knegg:
Jepp, det erdet som er spørsmålet. Og før man har tenkt gjennom det blir det teit å slenge forslaget på bordet og presentere det som om man har funnet opp hjulet på nytt. Uten løsningsforslag er dette ikke annet enn billig og flaut valgflesk. Jeg kan kaste masse lure forslag ut i lufta også, det er ikke verdt en skit når jeg ikke kan svare på A) hvordan det skal administreres B) hva som skjer dersom det ikke overholdes.
Hvor stort matbudsjett er stort nok, nokon? Det er helt greit at de ikke får røyk og øl, men hva om de ikke får nok til mat? Skal de måtte sulte eller gå til frelsesarmeen? For det som er nok penger for mat for meg, er ikke nødvendigvis det for deg.
Jeg er helt enig. Man må jobbe med disse som har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Aktivitetsplikt er et av flere virkemidler som jeg ser det.
Et annet virkemiddel ville være å kutte arbeidsgiveravgift på lærlingeplasser. Det er vanskelig å skaffe nok plasser, og det rammer mange som kanskje i neste omgang havner i stønadskøen på 'sosialkontoret'.
Vi må tørre å diskutere nye løsninger for å ta disse problemene ved roten. For å forhindre at sosialstønaden går i arv nok en generasjon. Det er menneskers manglende mulighet til å delta i samfunnet som bidrar til å øke forskjellene mellom rik og fattig. I tillegg til det vi allerede alle har vært rørende enige om - at vi må ha alle arbeidsføre i arbeid for å kunne yte tjenester til de som har et faktisk behov.
Eg seier ikkje at det er enkelt. Men eg trur at det finst løysingar, viss vi er villige til å sjå det. Dei rekvisisjonane vi fekk, stod det "Nødhjelp: [NN] kan kvittere ut matvarer for inntil 400 kroner" for eksempel (dette er ti år sidan). Eg veit ikkje om det er løysinga, men det fanst i alle fall måtar å unngå at folk skulle svelte ihjel, som ikkje gjekk på å dele ut kontanter.
Det er en gruppe jeg tenker at et strengere aktivitetskrav kan være viktig og riktig for, og det er unge, friske mennesker som er på feil vei ut av arbeidslivet. Jeg vet det er fokus på det allerede, men jeg tror aldri man kan fokusere nok på det.
Ellers slo det meg at en reduksjon i sosialstønad i en kommune ikke nødvendigvis er et positivt resultat, det kommer an på hva som har skjedd med de menneskene som ikke lenger mottar sosialstønad. Hvordan var det i den aktuelle kommunen?
Dette er jeg så utrolig enig i. For det er faktisk ikke nok arbeidsplasser de som har en utfordring/diagnose. Mange av disse har heller ikke tilbud om dagplass noe sted, eller bor i kollektiv, "alle" har det ikke like "rosenrødt" som de som bor på Tangerudbakken. Det finnes faktisk ganske mange rundt om som sitter inne i sin egen leilighet helt skjermet fra omverdnen, depresjonen stiger, verdigheten forsvinner og selvfølelsen er har nådd bunnpunktet - de skjønner egentlig ikke hva som er vitsen med å leve.
De har kanskje 20 timer i uken hvor de har kontakt med en støttekontakt som er innom for å hjelpe til å vaske klær, lage middag så de har resten av uken, hjelpe til med husarbeid - for det er det de har krav på.
Mange av disse trenger i høyeste grad å sosialiseres, hvorfor kan ikke de hjelpe til på eldresentre, snakke med eldre som også føler seg alene, følge de eldre ut på en spasertur i parken, føle at de er til nytte og hjelp - for mange av disse vil virkelig, men de har svært svært vanskelig for å få noe som helst. Hvorfor er det så latterlig at disse kan stå å pakke varer på super'n? Hvorfor kan ikke de gå sammen med vaktmesteren i ett borettslag og måke snø/klippe plen/skifte lyspærer. De sosialiseres, de føler seg til nytte, de har en grunn til å stå opp om morgnen. Jeg fatter ikke at folk kan hån-le over å gi ett slikt tilbud til denne gruppen.
Olympia - så med mindre man har hele opplegget klart og alle svarene, så kan man ikke foreslå noe (eller rettere sagt være enig i at noe er verd å vurdere, som gjelder for min del)?!
Jeg vil jo anta at man ikke innfører noe som helst uten å både ha vurdert fordeler, ulemper og konsekvenser. Men et sted må man jo begynne, og det vil bo ofte være med å foreslå noe.
era: Jeg har tolket deg som om du mener at aktiviet ikke er bra. Jeg mener ikke at søknadsskriving og oppmøte på NAV-kontoret noen ganger i måneden har noe som helst med aktivitet å gjøre.
Jeg er også enig med Mildrid og Fløyel i at man burde hatt flere tilpassede arbeidsplasser. Det er liksom greit når man har Downs eller noe annet "kjent" der det er åpenbart at man ikke kan ha en "vanlig" jobb, men det blir verre når man står midtimellom lavtfungerende (i mangel av et bedre ord) og normaltfungerende i arbeidslivet.
Jeg kjenner en fyr som driver bedrift og som valgte å ansette en som kan betegnes som "sort får" via NAV men reglene rundt det og stivbenthet fra NAV sin side terminerte det hele. Ikke fyren som jobbet der. Han (den ansatte) var for sent ute med ett skjema, og vips ble støtten trukket. Arbeidsgiver forsøkte å ordne opp, men ble møtt av et skjemavelde av en annen verden og ga opp hele greia. Og sier han aldri vil ta i NAV igjen med en ildtang.
Det hadde definitivt vært smart å gjøre det enklere å ansette folk.
Men hvor ofte kan de ta ut? Og hva skjer når de har tatt ut maks og feilberegnet?
Det er grunnen til hvorfor jeg er imot borgerlønn også- de som bruker opp borgerlønna si på dritt dn første uken trenger fremdeles stønader for de resterende tre uker.
Milfrid: man får lov å foreslå ting man ikke har alle svar på ennå, men måten dette ble presentert på i dag var håpløst, rent valgflesk, o g faktisk ganske flaut.
I vår kommune så var det faktisk mange som mottok sosialstøtte som gikk på samme jobbsøkerkurs som meg som motar aap, dem fikk litt ekstra i sosialstønad, 4 ukers ferie på sommeren å litt feriepenger. Om dette er ett tilbud dem har ennå hvet jeg ikke, men mange av dem var veldig fornøyd med ordningen. Jeg synes det er greit med sånne tiltak jeg når man kanskje blir gående å motta sosialstønad for en tid. Men å true med trekk i stønaden om ungene blir sjuke å mann må være hjemme det gjorde meg litt sint, for barn å barnefamilier som lever på minimumsatser burde slippet å bli straffet for att ungene kan bli syke, dem snakker om barn som lever under fattigdomsgrensen her i landet
For det første så sauset de sammen forskjellige stønader og for det andre så lurer jeg veldig på hvordan nå dette skal administreres. For langtidsmottakere av sosialhjelp finnes det muligheter for kvalifiseringsstønad og der er det aktivitetsplikt. Uføre, AAP og sykepenger er trygd pga sykdom. Man har plikter som mottaker av sosialhjelp pr idag også og man kan fint sette vilkår. Så det er ikke regelverket. Men mange av de som mottar sosialhjelp fungerer skikkelig dårlig. Vanskelig med oppmøte, skakkkjørt økonomi med flust av gjeld, sliter med rus og psykiske lidelser, fattige innvandrerfamilier som sliter med språket, mennesker som sliter med angst, folk uten boevne omtrent.
Hvor skal de nå arbeide? Hvem gjør arbeidet om de ikke møter? (og jeg skal LOVE at det kommer til å skje veldig veldig ofte) Hvem skal registrere hvem som møter opp, hvilke følger skal det få for vedkommende? Stans i husleie sånn at de står uten til slutt? Hvor skal grensen gå? Skal de da komme ned hver dag for matbonger om de ikke møter opp for å gjøre sin plikt? Ingen blir rik på sosialhjelp og du befinner deg nederst på rangstigen. De som trenger det for en kort periode sånn mellom studier og jobb f.eks er jo ikke problemet. Det er jo ikke de man "vil til livs".
De eneste jeg kan ser for meg at man klarer å skremme vekk med et sånt tiltak er de unge som kanskje finner det bekvemt i en kort periode. Men de er ikke såå mange altså og de får veldig veldig lite i løpet av en måned. De finnes det også en del ordninger og oppfølgingstilbud til. De burde heller vært styrket sånn at man kunne vært enda tettere på med jobbsøking og samtaler.
Og om det ikke skal ramme alle mottakere så lurer jeg på hvem som skal slippe og hvem som må.
Jeg er absolutt for styrking av tilbud og tiltak, men ikke sånn som dette er fremstilt. Tilbudene må være hjelp til å komme seg videre for den enkelte. Og noen ganger er vilkår om oppmøte på kurs eller tiltak helt rett fordi det fører til endring i positiv retning,men sånn som dette er fremstilt høres det ut som man vil at folk i nød skal føle at de står med lua i hånda enda mer enn de allerede gjør.
Det å sette folk til besøkstjeneste er veldig fint, men det er ikke "bare". Det krever en ganske nøye siling og det krever faktisk at den som skal ut i besøkstjeneste har vært gjennom en viss form motivering. Jeg kan ikke tenke meg stort verre en å måtte ta i mot besøk av en person som slettes ikke har lyst til å besøke meg. Å besøke ensomme eldre er ikke nødvendigvis givende. Det kan være pyton for å si det rett ut og det kan kreve en god del, selv av oss med lang erfaring.
Jeg hadde ikke blitt begeistret om en av mine nære hadde fått utdelt en person som er pålagt å komme på besøk uten at dette var veldig grundig forberedt. Ved grundig forberedelse og motivasjon hos den som skal på besøk er det glimrende. Uten dette mener jeg det er uforsvarlig.
Det samme mener jeg om barnehagearbeid og SFO. At ungene i barnehagen skal ha trygge og motiverte voksne er en selvfølge.
Med et godt nettverk, motivasjon og inkludering på arbeidsplassen tror jeg det er mulig å skape en meningsfull hverdag for sosialhjelpsmottakere, men man kan ikke forvente et godt resultat uten at man inkluderer personen skikkelig i miljøet hvor oppgaven skal utføres.
Jepp, det siste er også et veldig viktig spørsmål. Jeg kjenner en fyr som jobber for et firma som tilbyr jobbsøkerkurs i regi av NAV, der er det oppmøteplikt, men det er visst dårlig med oppmøte likevel. Så plikter finnes allerede, og sanksjoner også, så hva er forskjellen mellom det og dette nye forslaget? Hvis man skal "ta" de som ikke deltar nå, til tross for at det allerede finnes plikter for dem, som må sanksjonene være så tøffe at jeg nekter å tro at vi som samfunn godtar dem.
Det hvet jeg ikke men dem mottok sosialstønad, hva som er forskjellen hvet jeg ikke. Jeg ble bare fortalt att dem fikk sosialstønad å att det var over tid å dem fikk tilbudet om jobbsøkerkurs å hjelp till å søke jobber og få hjelp till å komme seg ut i jobb. D
"Disse menneskene"?
Kanskje de vil jobbe sammen med deg. Bli inkludert på din arbeidsplass og kjenne at du respekterer og verdsetter dem. Kanskje noen vil jobbe sammen med meg. Kanskje noen vil besøke eldre.
Jeg er i grunnen veldig nysgjerrig på hvem disse menneskene er, dersom man tar bort alle som har falt mellom to stoler i et utdanningsløp, alle som har store sosiale utfordringer uten å ha en diagnose, alle som sliter med rus.
Den gruppen som gjenstår består sikkert av veldig mange ulike mennesketyper som sikkert kan utføre mye forskjellig, men det er ikke riktig overfor mennesker som skal motta tjenester å sette inn mennesker som er der på ren tvang. Det må mer til. Jeg kunne for eksempel ikke brukt umotiverte frivillige i arbeid med eldre. Å ha noen der på tvang hadde blitt et overtramp om motivasjon mangler. Å ha mennesker med enten frivillig eller på tiltak som ønsker å være sammen med eldre er meningsfullt.
Godt poeng, Guava. Og jeg hadde virkelig ikke sett særlig lyst på at noen skulle tvinges mot sin vilje til å passe ungene mine i barnehagen eller på SFO.
Nei da sier vi det. Siden det finnes sanksjoner allerede og likevel så møter folk ikke opp, da aksepterer vi bare at det er sånn, og lar det bli med det. :nemlig:
Ting fungerer ikke nå. Burde man da ikke se ganske nøye på hvorfor det ikke fungerer. Og hva man kan gjøre med det?
AS Noege har ikke godt av så mange på sosialstønad. Og AS Norge risikere vel også en haug med EU-borgere som også har krav på sosialstønad. Det er et problem. Ubehagelig eller ei.
"Disse menneskene" var ikke stygt ment, men jeg burde kanskje heller kalt dem sosialklienter eller "mennesker utenfor arbeidslivet", jeg ser jo det. Grunnen til at jeg jeg stilte spørsmålet, var at det virket på deg som om de neppe var motivert for noe som helst?
Jeg mistenker deg forresten for å ikke ha lest hele tråden. Jeg har iallfall skrevet flere ganger at jeg synes det må være litt å velge i, både når det gjelder type jobb og hvor mye man skal jobbe. (For ørtende gang: Jeg er ikke for "presse snøskuffen inn i hånden på noen"-modellen...) Det sier seg vel selv at man neppe kan velge på øverste hylle, (hva nå det måtte være?) men ideelt sett burde det vært litt å velge i, ja. Og bare så du vet det: Jeg har hatt assistenter i klasserommet på arbeidstrening fra NAV, uten at jeg har verken rynket på nesten eller fnist i krokene av den grunn. Den ene jobber jeg med enda og jeg tenker absolutt ikke på h*n som "en som kom fra NAV." Mitt inntrykk er at folk flest er glade for folk som prøver å komme seg i arbeid, jeg har iallfall ikke hørt om folk på arbeidstrening o.l ikke blir tatt godt imot, men det er mulig jeg er naiv?
Jo, man bør tenke på hvorfor ting ikke fungerer, til tross for regler og plikter nå. Man bør ikke bare, man må. Men å bare slenge ut tanker om snømåking, besøksarbeid osv, uten å ha et spøtt av en ide klar om hvordan det skal funke og hvorfor det skal funke når ikke ting gjør det nå- det blir for dumt, det må du vel være enig i?
Det virker på meg som at de fleste som hoppet på denne nyheten i dag har ikke det spøtt av en ide om hvordan reglene er i dag. Og at utfordringen som snømåkingsideen har, er den samme som oppmøteplikten har allerede i dag.
Det bør settes ned et utvalg som studerer dagens ordninger, og problemene med disse. Så bør det jobbes derifra.
Jeg vil tro at en viktig grunn for at det ikke virker i dag, er at mange av de som mottar sosialstønad ikke virker så veldig godt selv.
Jeg tenker at dersom en person er i stand til å organisere livet sitt slik at vedkommende klarte å møte opp på obligatoriske kurs og møter og stille på jobb til avtalt tid og sted, så ville vedkommende kanskje hatt en jobb og ikke vært sosialhjelpsmottaker.
For det er vel slik med en stor andel av de som mottar sosialstønad, at de rett og slett er ute av stand til å ha en jobb, enten det nå er en frivillig eller påtvinget jobb, og enten det nå skyldes rus, sykdom, angst eller andre problemer? Og da kan man vel bygge så mye systemer og byråkrati man bare vil. Det vil jo fortsatt ikke virke, all den tid menneskene i systemet ikke virker noe bedre selv.
Og nei, jeg mener ikke å si at alle som mottar sosialstønad "ikke virker", men at mange ikke evner (av den ene eller andre årsaken) å organisere livet sitt og/eller å betjene en jobb, er det vel ikke så veldig kontoversielt å tro.
Det er viktig med fokus på hvorfor mennesker havner i situasjonen, men jeg tror ikke man løser problemet eller sparer masse penger på å stille aktivitetskrav. Aktivitet kan være en flott måte å få folk over i jobb, men da må det være tiltak med det som mål, ikke bare være noe man pålegger fordi man synes at folk er latsabber.
En ting som i alle fall er sikkert i en del EU-land er at alternativet til å gi sosialhjelp er vinningskriminalitet.
Det er lite lønnsomt å ha folk på gata.
Det mest lønnsomme av alt tror jeg er å få inn ganske grunnleggende holdningsendringer i forhold til rus. En god del rusmisbrukere på vei ut av misbruket får et ganske tøft møte med ruskultur på en del arbeidsplasser. Jeg lurer på om vi som er i jobb er villig til å betale prisen for å inkludere? Tør man gripe inn tidlig i de tilfellene hvor man ser at rusbruken går over styr? Rus er et vesentlig element også hos dem som ikke er typiske misbrukere, men også hos ungdommer som faller ut av skolen pga omfattende festing.
Jeg hadde hovedsaklig inntrykk av det ble reagert på at du trodde det var en ensartet gruppe. Jeg tror ikke det er det. Eller hvem vet? Jeg er enda i stuss hvem det egentlig er snakk om. Hvis det er de som får det rene nødstøtten så ser i alle fall jeg for meg alkoholikere, narkomane etc Dette er typisk folk som faller utenfor andre typer støtteordninger. Syke folk er sykemeldt eller har uføretrygd. Arbeidsledige har arbeidsledighetstrygd (og de må ta jobber + kurs + diverse for å opprette støtten. Jeg fikk ikke motorsagkurset mitt den gangen jeg var arbeidsledig, ble tipset om å jobbe på sykehjem. Veilederen der mente tydligvis det samme som mange andre her i tråden. Er det noen som er interessert i motorsager, så egner de seg nok fortreffelig til å jobbe på sykehjem. Sjebnens ironi gjorde faktisk at jeg fikk praksisplass på et sykehjem også - sammen med en tidligere narkoman. Aj, aj! Der var det liv det kan jeg love dere!)
Det er jo her kjernen ligger. Når menneskene ikke virker, så kan vi lage så mange forslag vi bare vil.
Greia blir å forebygge. Sørge for at folk flest ikke slutter å virke.
Sørge for jobber hvor man kan klare seg selv om man ikke klarer en teoritung skole.
Ha et barnevern med litt handlekraft og handlingsrom slik at barn slipper å være prøvekluter i hjem som ikke fungerer i ti år før det kanskje skjer noe.
Lærertetthet, helsesøstre, osv - ha mennesker til å se barn og fange dem opp når ting ikke er som det skal.
Tidlig innsats i skolen slik at færrest mulig detter av lasset de første årene.
Arbeid med ungdommer - flere politi, utekontakter, rusfrie arrangementer, osv.
Utplassering som valgfag i ungdomsskolen. Få en fot innafor et sted.
Rine.. Mennesker på arbeidstrening fra NAV kan vanskelig sammenlignes med en del av dem som vil kunne bli pålagt å jobbe. Å ha folk på arbeidstrening er fint og før de kommer til din eller min arbeidsplass er de silt godt. Forslaget fra H og FrP er at alle skal arbeide. Det betyr at vi som samfunn også må ta i mot alle.
"Rekkefølgen på arbeidssøking, sysselsetting og medisinsk rehabilitering viser at sysselsetting er en viktigere faktor enn arbeidssøking i veier ut av langtidsmottaket."
Men altså - hvordan skal dette administreres? Vixen og Era gir et godt innblikk i hvordan det er og hvem vi snakker om. Jeg synes dette er et idiotisk valgutspill og synes virkelig ikke det er greit å fremstille det som om vi her har en hær av folk som kunne ha reddet de gamle fra ensomheten og barnehagene fra underbemannerhet. Å skulle få folk dom faller utenfor i samfunnet integrert og selvhjulpne er ikke så enkelt. Hvis Gunnhild dom har to barn og er sosialstøttemottaker ikke møter til koseprat med gamle fru Olsen, så skal man gjøre hva? Ta fra henne stønaden? Skal hun bo på gaten?
Det høres fint ut at de skal være støtte for ensomme gamle, men det skal litt til for at Johan junkie med psykiske issues skal funke som selskap for enkefru Hansen.
Jeg lurer på om forslagsstillerne har tatt inn over seg hva slags folk de risikerer å få inn i hagen sin for å måke snø? Jeg ser liksom ikke helt for meg at noen av de som fremmer dette forslaget er klare for å la tunge rusmisbrukere måke oppkjørselen sin hver morgen ...
Jeg skjønner jo også at det ikke er bare, bare å gi mennesker som ikke virker en snøskuffe eller en bussbillett til nærmeste barnehage og be dem sette i gang, men hvorfor er antallet mennesker som ikke virker mye større i Norge enn i nabolandene? Så vidt jeg vet har vel ikke Danmark og Sverige mer kriminalitet enn oss, men de har langt færre på sosialhjelp. Dette vet jeg ikke sikkert, men jeg mener jeg har lest det et sted.
Vi har mer sykefravær enn Danmark og Sverige (og de har mer kriminalitet, men dette er typisk noe som går på befolkningstall. Flere folk = flere kriminelle), men jeg har ikke hørt eller lest noe om at de har flere på de stønadene som jeg tror vi diskuterer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
