Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes det er en fryktelig vemmelig og nedlarende generalisering mht Høyre- og FrP-velgere/politikere. Jeg er høyrevelger. Jeg mener at rusmisbrukere er mennesker og kunne godt latt en "måke innkjørselen min" jeg kjenner veldig godt en FrP-velger som tok inn en skakkjørt person som ansatt i bedriften sin. Det gikk helt fint, og kulminerte ikke fordi den ansatte gjorde noe galt, men fordi regelverket ble for vanskelig.
Jeg tror ganske mange mennesker kunne klart seg vesentlig bedre om man ga dem en sjanse. Som feks Pøbelprosjeltet viser. Helt ærlig så opplever jeg at det er motstanderne til forslaget, som i denne tråden er mest nedlatende til "alle de stakkars som går på sosialstønad". At når man er der, så er det i grunnen ikke håp. Jeg tror det er feil.
Korfor kan ikkje rusmisbrukarar måke snø!? Bestemora mi har hatt ein rusmisbrukar som har klippa plenen hennar i fleire år, gjennom eit kommunalt prosjekt. Det funker fett!
Det er veldig vanskelig å sammenligne med andre land. Det krever i alle fall at man ser på mange faktorer samtidig.
Her til lands er det i større grad enn de fleste land i verden forventet at alle skal ut i arbeid og forsørge seg selv. Hele kulturen vår har blitt slik. Det er ikke kultur for at man skal forsørge andre enn barna sine. Kommer man til en del andre land (gjelder ikke Skandinavia) så er det mye sterkere forventinger om at økonomisk trøbbel og sosiale problemer skal løses innen familien/slekta først.
Hvem skal betale for mat til et familiemedlem med rusproblemer? Er det min oppgave som familiemedlem? Jeg tror en del nordmenn vil svare nei på dette. Pengene jeg tjener er jo mine og skal forsørge mne barn. De skal da ikke dekke kost og losji for fetter Billy eller onkel Harry. I en del kulturer er det mer vanlig enn her at storfamilien dekker "sosialutgifter" for dem som faller utenfor.
Jeg hadde ikke ønsket at en tung rusmisbruker skulle måket snø i bestemors oppkjørsel uten tilsyn. Til det har jeg for dårlig erfaring med ustabil psyke hos tunge rusmisbrukere.
Nei, det meiner eg ikkje, men eg meiner at det at det funker for bestemora mi er ein like stor generalisering som at rusmisbrukarar ikkje kan måke snø.
Øhhh...jeg håper da ikke at det var Høyre sitt forslag at sosialklienter skulle ut og måke privatpersoners oppkjørsler? Det ville jeg iallfall aldri benyttet meg av. Men jeg ville jo ikke hatt vaskehjelp heller, så jeg er muligens litt i overkant sær på det området.
Da tror jeg vi er enige. Muligens? Jeg likte ikke ordlyden i artikkelen, (-de må jammen jobbe for pengene, altså, i det minste måke litt snø!) men jeg liker grunntanken, og jeg har full tro på at det går an å finne løsninger som er verdige og ikke-stigmatiserende, eller i det minste bare er det (stigmatiserende, altså) i en overgangsperiode, helt til vi lærer oss å tenke litt annerledes rundt akkurat de problemstillingene i Norge. For jeg tror det er stort behov for å tenke nytt og annerledes, og stor behov for holdningsendring. Det som virker som snille og greie holdninger, er ikke nødvendigvis det beste for verken enkeltindividet eller samfunnet på lang sikt, tror jeg.
Og så er jeg enig med Teofelia i at svært lite virker på mennesker som rett og slett ikke virker i jobb, men jeg tror vi har forskjellig oppfatning av hvor mange dette egentlig gjelder.
Jeg snakker ikke "bare" om rusmisbrukere eller ustabile mennesker.
Jeg snakker b.la. om en i svært nær familie som har en alvorlig trafikkskade hn pådro seg som barn, som gjør at vedkommende ikke er i stand til å utføre enkelte oppgaver som kreves på arbeidsplasser. Vedkommende har selv gått fra bedrift til bedrift og spurt om hn kan være til hjelp med å pakke ut varer for å plassere i butikken, gå på posten å hente ut pakker, lufte hunden til naboen, vedkommende er desperat etter å komme seg ut i ett sosialt liv, for der vedkommende bor er det ikke noe tilbud til denne personen. Det som skjer er at hn sitter alene i sin leilighet, sover store deler av dagen, depresjonen blir svartere og svartere, hos legen får hn utlevert antidepresiva. Vi i nær familie har selvfølgelig ett ansvar for at h*n skal ha ett verdig liv, og slik det er nå faller hele og fulle ansvaret på oss. Det er ett stort ansvar og ett tungt ansvar.
Vedkommende fikk en jobb i en butikk en gang, ikke en dag var hn borte fra denne, stilte opp hver dag, gjorde jobben i sitt tempo, fikk ikke lønn, lønnen var at hn fikk hjelpe kunder, se andre mennesker, stå opp om morgningen å ha ett sted å gå til, ha en fast avtale. Det var en avlastning for familien og butikkeieren som så at h*n faktisk var til hjelp i sitt tempo.
Det finnes mange mennesker i ulike situasjoner, og selvfølgelig må hver og en situasjon kartlegges, men ja, jeg mener det bør brukes resurser på dette, det å integrere, gjøre plass til alle, selv om det tar litt tid å følge dem opp. Når man ser på institusjoner i dag så sier jo selv sykepleierne som arbeider der at de ikke har tid til å være medmennesker, da er det, i mine øyne, uheldig å ikke bruke de medmenneskene som sitter rundt og føler seg til overs, fordi vi ikke har resurser til å integrere disse.
Det funker ikke for alle - jeg funker heller ikke i alle jobber, men jeg har ihvertfall funnet min plass i samfunnet og føler meg til nytte.
Men sosialklienter skal jo i følge mange besøke privatpersoner, gjerne sårbare privatpersoner som er ensomme.
Aktivitet er bra, men jeg lurer på om samfunnet har råd og generell vilje til å gjennomføre dette for alle. Jeg lurer også på om FrP og H vil slippe en sosialhjelpsmottakende rusmisbruker inn i sine partilokaler for å oppfylle aktivitetsplikten sin. I partiene vet man jo hvordan man vil at det skal fungere. Kanskje fungerer det utmerket.
Jeg tror i alle fall at det må ganske mange arbeidsplasser til for å kunne gjennomføre dette for alle sosialhjelpsmottakere. Det er kanskje en rett vei å gå, men jeg tror ikke det er en billig vei å gå.
Ja, jeg har vel -i motsetning til veldig mange andre i tråden-ikke hengt meg så veldig opp i snømåkingen i seg selv, men vært mer interessert i grunntanken.
Nei, de gjør ikke det, eller ikke bra nok i all fall. Men de finnes.
Så poenget er: hvis de finnes, men ikke blir fulgt opp av brukere: hvorfor i huleste skal arbeidsplikt fungere? Hvordan skal man nå ut til dem som allerede nå ikke følger denne oppmøte- og kursplikten?
Jeg tror som Oslo78 at forebygging, gjerne allerede fra ungdomsskolen, er veien å gå.
Hvis ikke må det være så strenge sanksjoner at jeg tror vi ikke ønsker gjennomføre dem i vårt samfunn. :gjentar meg:
En tabloid fremstilling. Og om jeg håper jo at man har så
Mye forstand at man kan differensierte mellom folk. På samme måte som man burde la alvorlig kreftsyke mennekser slippe å skrive meldekort til NAV for å få pengene de trenger for å leve.
Alle kan ikke jobbe for sosialstøtten. Og jeg synes det hadde vært helt ok at de sa at psykisk syke mennesker eller veldig rusa mennesker måtte fått hjelp i stedet. Kanskje kunne det vært et aktivitetskrav, at de måtte få hjelp.
Men ungdommer som dropper ut av skolen og bor hjemme hos mor og fester og fjaser hele dagen, de kan måke snø. Gjerne hos en høyrepolitiker. :nemlig:
Ok, så viser det seg kanskje at det ikke er så mange som man ville ha det
til. Men da fikk man i alle fall røsket opp i systemet og røykt ut de - få eller mange - som bare synes de er for gode til å vaske do eller sitte i kassen på Rema. Men som heller ikke gidder å ta seg en utdannelse.
Om en eller to føler seg stigmatisert på veien, so be it. De som finner på å se ned på mennesker som gjør en ærlig dags arbeid bær ta seg en pære.
Og jeg mener virkelig at staten bør ta seg råd til å betale for å la fungerende psykisk utviklingshemmede få noe fornuftig å gjøre. Og forstå at det kan være noe mye enklere og banalt enn det som er fornuftig for andre.
Forebygge er viktig! Viktigare enn all verdas aktivitetskrav! Men det betyr ikkje at det ikkje og går an å stille krav for at folk skal motta stønaden.
Tidlegare i sommar såg eg ein fransk film, kor hovudpersonen måtte ha tre signaturer på avslag på jobbsøknadar etter intervju, for å få trygd. I Norge får ein trygd frå dag ein. Er det riktig? Er det riktig at kunstnarspirer som vil leve bohemdraumen i praksis kan få dagpenger medan dei venter på draumejobben? Ein del land har karens på sjukepengar, her er det heilt greit å ta seg ein tredagars, etter ei fyllekule.
Eg trur det må settast i verk fleire tiltak, for å renske bort dei psykisk sjuke, tunge rusmisbrukarane med reelle behov, frå den store mengda folk som bare kaster seg ut i sikkerheitsnettet og venter på å bli fanga opp.
Etter min mening syntes jeg svarene her er lite løsningsorienterte.
Jeg håper AS Norge har flere arbeidsplasser hvor det ikke bare dreier seg om snømåking, eldreomsorg og barnehager å kunne sette folk i arbeid. Mine innlegg er ment som ideer til folk som kan passe i den type jobber.
Kanskje Johan Junkie kan være med en fra Oslo Kommune og rydde gatene før Oslo våkner til liv? Han trives kanskje ikke blant gamle og bør heller derfor ikke arbeide med gamle.
Men han kan kanskje integreres i ett arbeidsmiljø og være med andre ut å måke? Føle hvordan det er å jobbe i ett team?
Jeg passer heller ikke til å jobbe i ett omsorgsyrke og ihvertfall ikke med barn, derfor oppsøker jeg heller ikke den type arbeid. Men jeg har fått ett jobbtilbud som jeg trives i, og jeg er heller ikke furten for at jeg ikke kan jobbe som advokat og tjene lassvis med penger, det hadde vært fint, bare jeg slapp å ta utdannelsen det krever. Å se enkeltindivider og finne deres egenskaper er fint!
Det koster selvfølgelig mindre å gi en rusmisbruker en flaske rødsprit å sette han på kirkeristen, men jeg syntes det er trist at han ikke kan brukes til noe.
Disse festende og fjasende og friske tenåringer som du snakker om, Milfrid. De HAR et aktivitetskrav nå. Som mange tydeligvis driter loddrett i. HVA skal gjøre at de ikke driter loddrett i å gå på en liten jobb i stedet for et NAV kurs eller et annet jobbtiltak av NAV? For det er jo egentlig ikke forskjell?
De har oppmøteplikt nå, men møter ikke opp. Det medfører allerede nå økonomiske sanksjoner.
Hvorfor skal de jobbe? Fordi FRP og Høyre sier det?
Poenget mitt er at for de late og sløve, som vi ønsker å ramme, må jo sanksjonene være veldig skjerpet. Og hvor er vi hen da? At de må flytte hjem til mor og far? Skal de måtte betale prisen for dette? Eller skal de måtte bo på gata?
Jeg forstår at man ikke har tenkt på alt, men man må da ha tenkt en centimeter på hva forskjellen fra dagens ordning SKAL VÆRE?!
Man blir så opphengt i at folk ikke skal være utsatt for sosial dumping og ikke "stjele andres fra andre" at man glemmer at det kanskje er mye bedre for en person å bli inkludert i et miljø enn det er viktig at de skal tjene like mye som alle andre som jobber der. I mange tilfeller snakker vi jo (som flere av motstanderne til forslaget påpeker) om personer med store problemer. Og kanskje er det å plukke boss tidlig om morgenen en vei ut for dem. Ok, så kunne vi kanskje ha ansatt en polakk til full lønn i stedet. Mens samfunnsnytten er kanskje større om Junkien gjør det.
Og så gir man ham ikke opp fordi han snufler og detter av og til.
Jeg tror pigede det hadde vært bra for de som måtte jobbe med ham også.
Velfungerende psykisk utviklingshemmede er vel ikke akkurat n gruppe som er representert i gruppen vi diskuterer her? Så vidt jeg vet, har de arbeidstilbud? I minnkommunr har de det, flere gode og varierte tilbud.
Det fungerer ikke slik i alle kommuner og noen av disse er også sosialklienter, all den tid de får ca 6.000,- utbetalt pr måned og ikke har ønske om å bo på institusjon, men ha en egen leilighet hvor de kan fungere på ett nogenlunde nivå, da får man tilbud om kontaktpersoner fra 10 timer og oppover pr uke. Det er selvfølgelig ett valg man tar, man kan jo selvfølgelig få plass på ett gamlehjem eller institusjon, men ikke alle 20, 30, 40 åringer ønsker det.
Matbonger. :nemlig: Null kontanter, bonger for alt. Gjerne ungdomsfengsel også. Til de som bare er late og ikke gidder.
: ond :
Neida.
Som sagt. Jeg har ikke tenkt på det. Det er heller uke min jobb. Men jeg har tillit til at det blir utredet før man innfører det. Og at man ikke innfører noe som ikke kan håndheves.
Signatur på jobbavslag har jeg ingen tro på. :har lest Pondus og sett Jokke søke jobb: :knegg: (på den andre siden fant han jo drømmejobben, han og. Til slutt).
Det bør bli enklere å starte bedrifter i Norge. Og enklere å forstå regelverket. Og lettere å ansette folk uten å gifte seg med dem. (Vikarbyråene er vel langt på vei et resultat av akkurat det...)
Det har jeg aldri hørt om, det er jo slik at en PU-diagnose utløser en god del rettigheter. Jeg har jobbet med dette de siste 20 årene og synes det er veldig rart at jeg ikke vet at dette er et utstrakt problem. :vetikke:
Vel, i mange kommuner har de ikke det. Og da får man triste reportasjer om Truls som mister lyspunktet i hverdagen fordi kommunen ikke har råd lengre. I verdens rikeste land.
Og ja, det er på siden av diskusjon. Men jeg synes det er viktig likevel. Og synes de feks bør pakke varer i butikken der alle ser dem og kan se verdien i det de gjør (tro meg, man blir glad av å få pakket varene slik at ikke druene blir syltetøy før man rekker å betale), og ikke bare på tilrettelagte arbeidsplasser utenfor synsvidde for oss andre.
Det er mange små kommuner i Norge, noen av dem har lite økonomiske ressurser som ivaretar den type tilbud. HVOR stort problemet er har jeg ikke tall på, men det finnes da personer det ikke er et tilbud til. Og en trafikkskadet trenger ikke nødvendigvis å være psykisk utviklingshemmet? Eller kanskje de sorteres under den gruppen. :spør av nysgjerrighet, fordi jeg ikke vet og ikke for å kverulere:
I de kommunene jeg kjenner il pakker de ikke varer, men de jobber på vaskeri, som hjelpemann på bil, på verksteder som produserer tjenester og varer, i vsktmestertjenester. De har uansett krav på et dagtilbud og jeg viste ikke at det er blitt et problem at de ikke lenger får dette.
Så bra! Det burde være sånn over hele fjøla. :nemlig:
Jeg har ikke kjennskap til annet enn de triste sakene som nå og da dukker opp i media. Jeg håper virkelig at det er unntakene som bekrefter regelen, og at for de fleste finnes det gode arbeidsplasser.
Og så tenker jeg at om man klarer å integrere dem, da er det håp for å integrere andre "vanskelige" også.
Det er klart det er det! :ja: Men det koster penger, fordi det krever oppfølging og det krever at noen gjør jobben og får betalt for det. Det gjøres jo i dag. Poenget mitt er at det koster, det krever ressurser og det er ikke alle som er rehabiliterbare. Noen må administrere det, og mange av dem som mottar sosialhjelp i dag er folk som trenger litt mer enn adresse til en ensom sjel eller en spade og trusler om å bli fratatt livsopphold for å fungere.
Selvfølgelig koster det. Og jeg, som Rine, har ingen tro på at en spade løser det. Jeg velger å tolke Høyre sitt forslag som at man ønsker endringer i systemet. Og at endringen bør gå i retning av mer aktivisering og krav til mottakerne.
Jeg synes det er greit at dette signaliserers (så kan sosialhjelpmottakere ikke vil arbeide som synes dette er en dårlig ide, men stemmer FrP fordi de ikke har forstått at FrP vil at de skal arbeide, stemme noe annet. Vinn-vinn situasjon. :knegg: ).
Jeg het om flere arbeidsledige med doktorgrad. For ikke å snakke om folk med læterutdannelse. Og mastergrad i språk. Hva kostet egentlig en slik utdannelse? Tenker ikke bare hva lånekassen bidrar med, men hele pakken? Et par-tre millioner kanskje? Da er det svært dårlig samfunnsøkonomi om disse skulle gå ledige lenge, og jeg tør påstå disse menneskene er en smule ovetkvalifisert for snømåking hos gamle damer, eller jobbe for fretex og lignende. Jeg mener at vi som samfunn er best tjent med at kompetansen fisse sitter på blir benyttet, og da er det langt mer fornuftig å søke jobber, eller delta på ulike kurs for å gjøre seg mer attraktiv som arbeidstaker. En i min nære krets med doktorgrad fikk delta på et prosjektledelseskurs da h*n ikke fikk midler til å fortsette forskningen. Trygdemottakere kan være så mangt.
Arbeidsledige med doktorgrad går da ikke på sosialstøtte. De får arbeidsledighetstrygd (eller hva det heter nu til dags) og er jobbsøkere. Det er jo noe helt annet og har vel akkurat ingenting i denne diskusjonen å gjøre.
Studenter som er mellom studielån og sin første jobb går kanskje på sosialtrygd, men de hadde utnyttet sosialstøtten mye bedre som jobbsøkere enn som snømåkere, så det blir også en ganske søkt problemstilling. Flertallet av disse er vel uansett bare på trygd noen få måneder, så jeg kan vanskelig se for meg at disse utgjør hovedtyngden av "problemet". (Men bortsett fra det må de gjerne gjøre snømåking eller whatever fremfor å gå ledige i mitt hode. Det er vel den eneste gruppen av sosialstøttemottakere jeg ser for meg at dette "gi dem en spade"-utspillet til FrP ville fungere fint for.)
Jeg vil anta at man ikke snakker om fulltidsjobb 8-16 som snømåker, sommer som vinter. O at om en person med doktorgrad går så lenge ledig at han havner på trygd og ikke får jobb, så er det kanskje et tegn på at h*n bør tenke alternativt, jobbmessig.
Når det er sagt så er det fullt mulig at de eneste som egner seg for forslaget, er unge mennesker som havner på sosialtrygd fordi de ikke føler for å ta de jobbene de er kvalifisert til. Men da har man fremdeles oppnådd noe. Og helt ærlig, jeg tror ikke målet til Høyre er å få hver eneste på trygd ut i arbeid, men å få de som virkelig ikke trenger stønaden at de må gjøre noe for den.
Det er sikkert riktig at det er hensikten, milfrid. Men nå er deg jo allerede slik St det følger noen krav med ytelser, slik vixen, Era og andre har skrevet i tråden. Og når Røed Issksen sier at Kommunene sikkert har masse oppgaver som kan gis til disse, så spør jeg om hvem som skal administrere dette. Er det avdelingssykepleueren ved sykehjemmet? Styreren i barnehagen? Lederen i teknisk etat? Saken fremstilles i artikkelen som om det bare er å finne oppgaver og sette folk i sving og det er ikke så enkelt, dessverre. Selv om det ser himla handlingskraftig ut i en valgkamp.
En del nyutdannende går på sosialstønader fordi de "faller utenfor" andre ordninger. Det vil være veldig lite økonomisk for Norge - som land, å utdanne folk for å så sette de til å rydde søppel, besøke eldre etc. Det vil alltid eksistere noen som utdanner seg til jobber som ikke eksisterer og vica verca (at en bransje plutselig eksploderer og det ikke finnes søkere), dette har noe med forsinkelse i systemet. Selv begynte jeg på IT i 94 (den berømte september, får håpe det ikke var jeg alene som utgjorde starten på nedturen :humre: ) og da eksisterte ikke IT som noen stor faglig bransje. Siste året ble vi regelrett bestukket at bedrifter for å begynne å jobbe for dem. De som begynte 6-7 år senere, måtte jobbe på bensinstasjoner da de var ferdig utdannet ... Urettferdig? Ja. Vanskelig å forutsi: Ja.
Seriøst, om jeg ikke får meg jobb nå (ferdigstudert, ikke krav på arbeidsledighetstrygd), så gjør jeg virkelig hva som helst - heller enn å motta sosialstønad - snømåking inkludert (om det skulle være marked for det i august i Stavanger. :knegg: ). Poenget er at sosialstønad bør være løsningen for nettopp psykisk syke og rusmisbrukere og de som virkelig ikke kan jobbe. Ikke ungdom som dropper ut fra skolen fordi det er vanskelig å sitte det med de store putene de har under armene. Satt på spissen.
Jeg synes ikke at det er rart at oppslag om ungdom som heller mottar trygd enn å jobbe 50% blir etterfulgt av at man må endre systemet. Og jeg synes heller ikke at det er rart at man ikke presenterer en ferdig tygd løsning med alle svarene med strek under.
Det kan man jo sikkert sette tall på? Men om det er sånn noen steder at 50% av skoleungdom dropper ut av skolen og havner på sosialen, ikke i jobb, så må man jo gripe fatt i det. Det kjekkeste hadde selvfølgelig vært at det systemet man hadde fanget opp sånn. Men alt sånn må man jo se på. Som sagt, jeg har tillit nok til Høyre til at jeg ikke tror det å bestille snømåkere og dele dem ut, er det første de gjør om de kommer til makten.
Men at man kaller en spade for en spade og sier man vil bruke den til noe, og ikke ha den til pynt, det synes jeg er en fin ting. Så skal jeg heller melde meg inn i protesttoget om det viser seg at de faktisk tenker å kjøpe et iverskuddslage med spader og dele dem ut til rusmisbrukerne på Oslo S.
Mitt inntrykk, basert på venner og kjende, er at det er sosialt akseptert å velje NAV i påvente av DrømmejobbenTM. (Eg var ferdig å studere i 2010). Folk med mastergrad køyrer ikkje postbil eller jobber som lagerhjelp på IKEA, medan dei er jobbsøkarar.
Sjølv var eg som sagt ferdig utdanna tidleg i 2010. Eg ringte fore skular og sa at eg trengde vikaroppdrag, og fekk 110% jobb på ståande fot. Tre månadar som vikar, med avtale om at eg fekk fri utan lønn for å gå på jobbintervju, eg var jo primært jobbsøkar. Ei anna medstudent valde jobb på eit kundeservicesenter. Dei andre 12 som leverte det semesteret, gjekk på dagpenger frå nav, medan dei søkte på relevante jobbar. Eg synest det er rart at det er lov.
Ja, enig. Det må ikke være sånn at om en må ha en litt uheldig arbeidssituasjon en periode, så kan en heller velge en litt mer behagelig vei (NAV).
Jeg løp rundt mellom skoler i starten av mitt yrkesaktive liv, og det var jo ikke kult, men jeg hadde ikke fått den jobben jeg fikk om jeg satt hjemme og skrev søknader.
Jeg synes det er bittelitt spesielt at anekdotiske fortellinger om andre som "gikk på NAV" brukes som argument i denne tråden. Jeg skrev en veldig god master på AAP og klarer meg fint helt med egen hjelp nå - er det derfor direkte overførbare til andre som må på AAP på grunn av sykdom? Man får ikke sosialhjelp slengt etter seg og er man ung og nyutdannet kan jeg garantere at det ikke er så kjent som St man bare kan leve på NAV helt til drømmejobben dukker opp.
Jeg synes jo ikke det er bare å kalle det anekdokisk når Nokon forteller at 12 av 14 som leverte gikk på NAV mens de søkte jobb. Oh det tyder jo absolutt på at det for en del er "så enkelt".
Det vil jo alltid være en avveining om man skal vente eller ta en annen jobb. Hvis mine barn (som bor i Trondheim) etter endt utdannelse er jobbsøkere og må søke over hele landet, vil jeg ikke anbefale de å ta jobb som lagerhjelp på IKEA, da må du kunne reise på intervju. Det betyr ikke at jeg mener at de ALDRI, under noen omstendigheter skal jobbe som lagerhjelp. Det jeg sier at det som er best på kort sikt ikke nødvendigvis er best på lang sikt. Og jeg er ikke kresen på jobbene, selv har jeg jobbet som alt mulig, men hvis jeg blir arbeidsledig nå vil jeg foretrekke å "ligge på været" en stund fremfor å jobbe på et lager (men jeg jobber selvfølgelig på et lager hvis jeg må)
Det virker som om mange av dere som synes dette er en god løsning (rine, Milfrid, nokon, Fløyel) er helt blind for at det vil koste å administrere og organisere dette. Pluss at dere ikke har noen tanker om hvordan man skal tvinge de som virkelig ikke vil. (Mannen min foreslo etter å lest denne tråden at narkomane på besøk hos gamle senile enkefru Olsen, men med litt sølvtøy igjen, sikkert ville være en OK kombinasjon.) Og at dere ser helt bort fra at en del - helt reellt ikke kan arbeide. Populistisk utspill så det holder.
Det man her tenker på blir vel dem som da ikke har hatt rett til vanlig arbeidsledighetstrygd pga. manglende opptjening. NAV kaller det fortsatt for sosialstønad. Sosialhjelp kan man også få i tillegg til trygd.
Men de gikk på dagpenger. Det er noe helt annet enn sosialstønad. Sosialstønaden er jo ment å være den aller siste nødventilen, for folk som har ramlet utenfor både arbeidsliv og andre ordninger. Det er faktisk ganske mange som virkelig trenger den nødventilen, og det er grenser for hvor mange krav det kan være på den for at den skal funke for dem som trenger den mest. Folk som er temmelig livsudyktige. Jeg synes utspillet, i den formen det kom, er skikkelig usmakelig og smålig.
Hva vet nokon om hvorfor? Hva som måtte til? Hva de tenkte om p måtte motta sosialhjelp? Jeg gjentar: man før inne sosialhjelp slengt etter seg. Man må selge bil og andre eiendeler. Jeg synes ikke debatten berikes av slik fordi jeg har ingen tro på at 12 av 14 av nokons medstudenter kynisk og hemningsløst utnyttet systemet. Alle har en historie. Arbeidsledighet trigget depresjon, kanskje det var tøft for noen av dem å ikke få jobb etter lang utdanning?
Om 50% dropper ut av skolen betyr det ikke at disse 50% får sosialstønad.
Av dem som dropper og trenger sosialstønad så blir de møtt med aktivitetskrav allerede.
Det som er nytt med forslaget fra H og FrP er at de ønsker at ordningen skal gjelde alle som mottar sosialstønad. Det vil kreve veldig mye mer enn dagens ordning hvor det er de som beregnes til å være arbeidsføre som blir møtt med krav.
Som et positivt tiltak for å gjøre noe for gruppen av dem som pr i dag ikke møtes med slikt krav kan det være veldig fint å etablere positive aktivitetstiltak, men ingen må forledes til å tro at dette er noe som vil gå i pluss økonomisk. Å frata mennesker stønad til livsopphold funker ikke. Kanskje det bør ligge små "gulrøtter" i en aktivitetsordning? Litt mer i sosialstønad?
Jeg synes ikke tallet på mennesker som lever på sosialstønad i Norge virker veldig høyt. Tallene som er høye er ufør og sykefravær.
Noe av dette er prisen for et samfunn som er høyt spesialisert og hvor alle skal forsørge seg selv. I mange land er det å forsørge flere enn bare barn mye mer utbredt. En del mennesker i Norge kunne også gjort dette om det var kultur for det.
Om en mann mister jobben og samboer har inntekt på over millionen er det en selvfølge her til lands at mannen søker dagpenger. Slik er det ikke over alt.
Man har vel ikke rett på dagpenger når man har vært student, med mindre man har jobbet? Meg bekjent er sosialstønad alternativet for meg om jeg ikke skulle få en jobb. jeg har jo studert og ikke tjent opp grunnlaget for dagpenger.
Og Pøbelsara. Nei, man kan aldri vite alt. Og derfor kan man heller aldri uttale seg eller mene noe?
Jeg er ellers midlertidig ansatt forsker og har vært det i snart seks år, i forskjellige engasjementer. Jeg har 100 000 års utdannelse, har kostet staten en formue, og har masse ekstremt spesialisert kunnskap. Om jeg ender opp med et hull mellom engasjementene mine (noe jeg så langt har sluppet ved et herrens mirakel), har jeg absolutt tenkt å ligge på været med dagpenger og forske videre i hvert fall en stund før jeg begynner å kaste meg over mindre relevante jobber og risikere å ramle av lasset på feltet mitt. For det tenker jeg er mest lønnsomt for alle parter i lengden.
Samfunnsøkonomisk er det samtidig en del studiesteder som bør gjennomgås i henhold til hvor mange som tas opp til studiene i forhold til samfunnets behov.
Har selv nylig hatt en i familien boende hos seg mens det ble "lett etter drømmejobben" - og i ikke i så veldig stor grad søkt på jobber som lettere kunne ha gitt jobb. Og det som i debatten henvises til med å bare bli sittende inne og snu døgnet på hodet så man ganske tydelig.
Jeg tenker at dersom ordningen skal fungere for de som virkelig ikke fungerer så bør det være en liten forskjell på det å delta i ordningen og det å droppe ut. Siden det å kutte ut stønad til livsopphold ikke er veldig smart for samfunnet vil det ikke ha noen konsekvens å droppe ut. Jeg tror det er lurt at det har en eller annen form for konsekvens. Hvis ikke blir det vanskelig å kalle det krav.
Vil ikke virke for flisespikkete, men i og med at vedkommende du snakker om ikke har mottat sosialstønad, så er jo ikke h*n relevant i diskusjonen. For å sitere Darlingen fra en annen diskusjon: "Hvis vi hadde hatt vin, kunne vi hatt ost og vin i dag. Ja, hvis vi hadde hatt ost, da" (etter hukommelsen)
Eg synest det er spesielt at 12 av 14 får trygdeytelsar framføre å gjere lite relevante jobbar. Og sjølv om utvalet er lite og anekdotisk, har eg inntrykk av at det gjenspeglar ein tendens. Dette er ein tendens eg meiner å ha observert både blant elevar i vidaregåande skule og i studietida. Eg trur at for folk under tretti er terskelen for å vere frisk og rask og søke på drømmejobben, medan ein får sosialstønad eller dagpengar låg. Og det er denne antakelsen eg baserer det eg seier i denne diskusjonen på.
Og om arbeidslause trigger depresjon og får folk til å bli nav-klienter på ordentleg, er det jo større grunn til å stramme inn og gjere det vanskeligere å komme i denne situasjonen.
Eg trur det vil koste å organisere. Men vil det koste meir enn den situasjonen vi har nå, kor 40% av trygdemottakarane er arbeidsføre og friske folk?
Eg har for øvrig så god erfaring med å fortelje arbeidsgivar at eg jobber her midlertidig i ein jobbsøkarfase og at eg ønsker rom for fri utan lønn for å gå på jobbintervju ved innkallingar, at eg ser ikkje korleis det å jobbe på lageret på IKEA nokre månadar vil vere ei hindring.
Eg trur at viss vi hadde fått dei friske og arbeidsføre ut av nav-systemet, ville det frigjort ressursar til å følgje opp folk som er sjuke og tunge rusmisbrukarar. Ikkje omvendt.
Hva vet nokon om hvorfor? Hva som måtte til? Hva de tenkte om p måtte motta sosialhjelp? Jeg gjentar: man får ikke sosialhjelp slengt etter seg. Man må selge bil og andre eiendeler. Jeg synes ikke debatten berikes av slik fordi jeg hatobjekt for p tro at 12 av 14 av nokonsi medstudenter kynisk og hemningsløst utnyttet systemet. Alle har en historie. Arbeidsledighet trigget depresjon, kanskje det var tøft for noen av dem å ikke få jobb etter lang utdanning?
Men Pøbelsara, viss arbeidsløyse trigger depresjon, korfor er det då eit problem å stille høgare krav til folk som er friske og arbeidsføre? Det må jo vere betre å ha ein jobb, enn å vere arbeidsledig og deprimert. For det er denne gruppa eg forsøker å snakke om, men eg blir heile tida møtt med tenk-på-dei-sjuke-og-rusmisbrukande.
Hadde det bare vore sjuke og rusmisbrukarar i NAV, hadde vi ikkje fått slike populistiske valkamputspel i det heile tatt.
[quote=pøbelsara;3783120]Hva vet nokon om hvorfor? Hva som måtte til? Hva de tenkte om p måtte motta sosialhjelp? Jeg gjentar: man får ikke sosialhjelp slengt etter seg. Man må selge bil og andre eiendeler. Jeg synes ikke debatten berikes av slik fordi jeg hatobjekt for p tro at 12 av 14 av nokonsi medstudenter kynisk og hemningsløst utnyttet systemet. Alle har en historie. Arbeidsledighet trigget depresjon, kanskje det var tøft for noen av dem å ikke få jobb etter lang utdanning?[/quote]
Pøbelsara, jeg synes vi har er stort samfunnsproblem om folk blir så deprimerte av å ikke få akkurat den jobben de ønsker med en gang, at de ikke orker å jobbe med noe annet i mens.
Eg veit for øvrig sjølv at eg lett kan bli lettare deprimert av å ikkje gjere noko som opplevest som nyttig, etter langvarig sjukdom. Det einaste som hjelp, for min del er i alle fall å finne meg noko å gjere som opplevest som nyttig. Nå er eg kanskje anekdotisk igjen, eller speler på eigne erfaringar og det kan ein jo ikkje gjere, men eg skjønner ikkje logikken i at det er betre å ikkje stille krav til folk som er i ferd med å falle utføre.
Jeg synes fremdeles det er stort rom for å ta seg sammen i verdens rikeste land. Men meningen min er selvsagt bare basert på synseføling og anektdotiske bevis. :nemlig:
Jeg tjente opp rett på dagpenger de siste årene av mitt studium, siden jeg tjente godt på sommerjobbene mine mens jeg var student og hadde studentassistentjobb i semesteret. Ikke at jeg ville kunnet leve fett av dagpenger etter endt studium, men bedre enn jeg kunne levd av sosialstønad i det minste. De fleste av studentene jeg omgir meg med tjener nok på sine sommerjobber til å komme over minstegrensa for dagpenger.
Hvis jeg hadde blitt arbeidsledig i dag, hadde det vært helt uaktuelt for meg å ta en jobb som "snømåker" i morgen, for å fortsette begrepsbruken fra tidligere i tråden. Det ville innebært en markant nedgang i inntekt, og det ville hindret meg i å jobbe effektivt for å skaffe meg en ny jobb. Og det ville vært helt i strid med intensjonen med dagpenger å sette en person med mine kvalifikasjoner til å måke snø med spade, fremfor å bruke tiden til å finne nytt, relevant arbeid.
Og uansett ser jeg ikke hva dagpenger/arbeidsledighetstrygd har med denne diskusjonen å gjøre i det hele tatt.
Teofelia, da er vi rett og slett uenige. Jeg har en master og en bachelor og e hadde fremdeles heller jobbet med hva-som-helst enn å motta sosialstønad. Arbeidsledighetstrygd blir selvfølgelig noe helt annet, når det er snakk om en begrenset jobbsøkerperiode. Men som jobbsøker må jeg jo si at det overhode ikke er noen heldagsjobb verken å lete etter jobber, søke på dem eller på på intervju.
Og så tenker jeg ar det er jobber jeg ikke vil like å gjøre. Men det går på interesser, ikke på hvor vidt jeg er for høyt utdannet til å utføre dem.
OK, noen måååå se det morsomme i at den politiske siden av Norge som ofte i frustrasjon benevner Norge som den siste Sovietstat vil straffe sine borgere for å være for oppe lenge om kvelden med hardt fysisk arbeid.
Jeg tviler ikke på at noen har godt av en skikkelig tupp i ræva. Problet med initativet til å sette sosialklienter til snømåking er at jeg da mener at vi tupper feil folk i ræva. Jeg tror heller ikke det er fysisk mulig å få feks noen som har rusproblemer til å fungere som stabil arbeidskraft uten et ekstremt system for å følge de opp.
Nå er det jo sagt at det er de som er friske, og som da ellers kunne ha vært ute i jobb normalt sett. Dokumentert rusproblematikk er absolutt noe som setter begrensninger. Men med det sagt, det er nok også de med rusproblemer som kunne ha hatt godt av dette - og kanskje også likt det. Spørsmål er jo også om en del slike oppgaver ovenfor en del rusmisbrukerekunne ha hatt sine fordeler. Jeg må dog si at jeg vet lite om hvordan en del med rusproblemer håndteres av det offentlige og hvilke tiltak man har for dem i henhold til aktivisering. Her er det jo også klare forskjeller mellom en mangeårig sprøytenarkoman og alkoholiker.
Snømåking blir vel et eksempel man har lagt for stor fokus på, men det er ikke noen tvil om at det er mange oppgaver som kunne vært utført på en slik måte. Et element her er ikke at samfunnet nødvendigvis tjener noe spesielt på dette, men man holder aktivitetsnivået oppe og gir et push. En utfordring er jo hvis man skal se på dette som en løsning for å erstatte en del offentlige arbeidsplasser?
Kan heller sende dem på "Dagisen", eller hva det nå heter der hvor man kan få seg jobb for en dag av gangen. Snømåking er tross alt veldig sesongbetont.
Jeg liker ikke utspill av den typen som Høyre og Frp kommer med her. Men, jeg tror det er en uting at unge mennesker ikke har noe å gjøre på, selv om de har all verdens gode grunner til å leve på offentlige overføringer. Å måke snø, rydde i parken, blablabla - det høres ut som straffetiltak. Jeg kunne ønske at man kunne vinkle dette litt annerledes. Fra et helseperspektiv kan det umulig være sunt at unge mennesker får muligheten til å gjøre ingenting over veldig lang tid.
Dette er jeg enig i. Det som er så synd er at det fremstilles som om ingen noengang har tenkt tanken at man må hjelpe unge folk som faller utenfor innenfor igjen. Og at folk tror at det er sant.
Jeg vil tro det generer flere brukere iallefall. Av unge uten inntekt er det bare en viss prosent som mottar sosialstøtte mens mange lever på foreldre, familie, kjæreste og ektefelles inntekt. Så fort det lanseres et tilbud om penger for å gjøre et arbeid så vil det bli et reelt valg for mange flere enn de som mottar støtte i dag.
Ikke at det nødvendigvis er negativt, men for samfunnet så tror jeg at den typen tiltak blir dyrere enn det vi har i dag.
Ja, de blr da det? Dette er allerede i bruk i dag. Før kalte de det vernete bedrifter, men litt googling viser at navnerommet tydligvis er endret. (sitatet er fra wikipedia)
Som du ser så får arbeidssamvirket driftstilskudd, så noe må det jo koste?
(Ser jeg ble litt kort der) De som jobber skal vel fremdeles få penger (og gjerne mer også?) + at bedriften skal ha penger + at de som organiserer søknader skal ha penger.
Har vi råd til at godt over førti prosent av de som begynner på yrkesfag ikke fullfører (fagbrev eller påbygg)? Sju år etter at disse elevene begynte på videregående er fortsatt nærmere førti prosent av dem utenfor arbeidsliv/utdanning.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
