Candy Darling sa for 11år siden:

Siden vi nå diskuterer utflyttertrang, og mangel på sådan; har du slått deg ned i nærheten av ditt eller partnerens oppvekstssted?

Du kan selv definere lokalsamfunn og i nærheten - men for min del ville jeg sagt nei hvis jeg hadde vokst opp på Ammerud og nå bodde på Nordstrand, selv om den fysiske avstanden ikke er så stor.

Wait for it! (The poll)

Schnuppa sa for 11år siden:

Ja, nær der en av oss vokste opp

Vi bor i området jeg er oppvokst.

vixen sa for 11år siden:

Mine svigerforeldre bor i Trondheim så jeg svarte ja selv om vi ikke bor på samme kant av byen.

noen sa for 11år siden:

Vi bor 13-14 km unna begge besteforeldrepar. Nære nok, men ikke for nære. Og ikke samme lokalsamfunn.

Tjorven sa for 11år siden:

Nei. Det har vi ikke gjort. Men moren min har flyttet etter meg og brodern. Vi bodde en stund i 5 minutters gangavstand fra hverandre i Oslo, men nå har både mamma og brodern flyttet til suburbia (10 minutters gangavstand fra hverandre). Men både mamma, brodern og jeg har en by på det sentrale østlandet som vi regner som "hjemby".

Da mannen min og jeg hadde vært kjærester et halvt års tid besøkte vi hjemstedet hans. Jeg spurte forsiktig om han hadde noe som helst ønske om å flytte "hjem", og det hadde han heldigvis ikke. Det hadde vært totalt uaktuelt for meg å bosette meg i havgapet langt mot nord.

Frk_Fryd sa for 11år siden:

Vi bor i 10 minutts kjøreavstand til begges foreldre og vi bor i en liten bygd på vestlandet. Vi er begge høyt utdannet da, men jeg ser ekteskapet som sikret uansett. :nemlig:

-ea- sa for 11år siden:

Nope. Noen timer unna.
Men jeg etablerte meg der først, hus rett i nabolaget. Så stakk jeg. :humre:

Katta sa for 11år siden:

Njei. Vi har endt opp ikke så langt fra mine foreldre (nærmeste by), men det kunne ikke falle meg inn i måneskinn å flytte tilbake til samme bygd. Har bod flere andre steder i landet imellom der. Årsaken til at vi landet her igjen var at mannen absolutt ville ha et par år på NTNU.

Candy Darling sa for 11år siden:

Ja, som sagt må dere gjerne definere det selv. For min del er nærme at man kan risikere å møte dem tilfeldig på butikken og at det f.eks. faller naturlig at de blir med på sommeravslutning en gang i blant.

Frk_Fryd sa for 11år siden:

Men vi har begge bodd utenbys i mange år før vi flyttet hjem.

Candy Darling sa for 11år siden:

:mumle: Si gjerne om du bor i storby, småby eller på bygda.

Pøblis sa for 11år siden:

Hm. Jeg svarte nei. Jeg bor i en annen kommune enn jeg vokste opp i. Jeg har vokst opp i Oslo. Foreldrene mine bor 10 minutter unna oss med bil, så de dukker opp på avslutninger og konserter og greier som barnebarnet er med på. Jeg har lang utdannelse men har alltid bodd innenfor en 15 km radius.

Svanen sa for 11år siden:

Mine foreldre flyttet til byen jeg bor i for rundt 5 år siden.

(men så har jeg ingen "ordentlig hjemsted", bodd flere forskjellige steder i oppveksten og foreldrene mine er fra to kontinenter)

Samboers foreldre bor på hans hjemsted, ca 30 min unna.

Divine sa for 11år siden:

Nei. Vi bor i Bærum. Familien min bor i Trøndelag. Mannen min er fra England, og hele hans familie bor der.

Jeg flyttet fra Oslo og tilbake til Trøndelag da jeg fikk eldstemann. Jeg trodde det skulle bli viktig for meg med familie. Men det viste seg at det var viktigere å trives enn å ha familie rundt seg, så jeg flyttet tilbake til Oslo etter to år.

Vi har vurdert å flytte til England, for mannen min savner familien, men vi har slått det fra oss. Vi ser ikke hvordan vi skal få det til å gå rundt økonomisk, ikke minst fordi vi da må betale for privatskole for yngstemann hvis han skal få adekvat undervisning (han har autisme).

Så, da bor vi litt viggo venneløse på bærumsbøgda i stedet.

Adrienne sa for 11år siden:

Mine foreldre bor på vestlandet, svigerforeldrene mine bor i Nord-Norge og vi bor på østlandet, så nei.

Flubby sa for 11år siden:

Bor i samme by som mine foreldre, mannens bor et par timer unna. Vi har sågar bodd i samme hus som mine foreldre i flere år, og det gikk helt fint. De er supre, aktive besteforeldre som er gull verdt, jeg er veldig glad for å ha et godt og nært forhold til familien.

løve70 sa for 11år siden:

Vi bor i samme område, men ikke samme lokalsamfunn(kommune) som noen av oss er oppvokst i. Nå har min mor flyttet etter og bor ikke så langt fra oss, men det er da i en annen by enn den jeg vokste opp i.

Nextlife sa for 11år siden:

Det første jeg ser når jeg åpner ytterdøren er huset til mine svigerforeldre, så ja,- vi bor nær der en av oss vokste opp. :knegg:

Der er forresten helt uproblematisk, det er ikke hver uke vi ser eller snakker med de.

Tallulah sa for 11år siden:

Ja, tja. Med skilte foreldre og nomadevirksomhet kan jeg egentlig svare både ja og nei. Min far bor i en bydel som er svært nærme fysisk, men som har en ganske annen demografi. Jeg vil allikevel si at demografien er likere nå enn da jeg var ungdom og bodde der. Jeg gikk på skole i den bydelen jeg bor i nå, og det er der jeg føler sosial tilhørighet.

Min mor (som jeg bodde med til jeg ble ungdom) bor to timer unna, på et bittelite tettsted som er svært anderledes der jeg bor nå.

Jeg møter ikke faren min på butikken, men han er med på sommeravslutninger en gang i blant. Det er for øvrig også svigers, selv om de bor i en naboby, 40 minutter unna.

Så man kan kanskje si at jeg gjorde det flyttevalget tidligere enn de som flytter ut når de studerer, men det var et veldig bevisst valg. Jeg har også bodd i utlandet en periode.

annemede sa for 11år siden:

Vi bor ikke i samme lokalsamfunn nei. Og det var ett bevisst valg.

Señora sa for 11år siden:

Ja, nær der begge vokste opp.

Bomull sa for 11år siden:

Ja, vi bor i min manns hjemby - 6 km unna svigermor, 32 mil unna min hjemby. Foreldrene mine har fortsatt hus og heim i hjembyen, men akkurat nå bor de mer eller mindre permanent bare 1.5 km unna oss. Det er i grunnen litt for nærme.

Cuyahoga sa for 11år siden:

Nei.

Kunne ha haket av for "jeg har ikke flytta, jeg har rømt".

veobra sa for 11år siden:

Vi bor i samme by som mine foreldre, men i et annet lokalsamfunn. Jeg har flyttet til et sted som er forholdsvis likt det jeg flyttet fra. Jeg svarte derfor Ja, vi bor i nærheten.

Bille sa for 11år siden:

Vi bor 40 min unna.

Tjorven sa for 11år siden:

Sånn føles det for meg også. Jeg rømte fra min hjemby så snart jeg var ferdig med videregående. Mamma flyttet til oss da hun innså at vi aldri kom til å returnere; verken jeg eller brodern.

rine sa for 11år siden:

Nei. Vi hadde hatt god mulighet til det begge steder, med gratis/billig tomt og det hele, men det har utgått med høye kneløft hos både mannen og meg. Vi har et greit forhold til foreldrene våre, mye fordi vi har litt avstand til dem i hverdagen, tror jeg.

Lavender sa for 11år siden:

Nei. Det er 5 og 10 mil til svigers. 50 mil til mine folk. Vi vurderer å flytte til mitt eller hans hjemsted. Ikke så mye for besteforeldre, men tanter, onkler og søskenbarn er det en del av.

DM sa for 11år siden:

Vi bor i storby. Bodde noen år i et annet fylke, men da vi bestemte oss for å flytte "hjem igjen", så valgte vi bevisst en annen bydel enn der foreldrene våre bodde. Så vi bor i samme by, men ikke samme nærmiljø. Treffer aldri på noen tilfeldig. Nært nok, og samtidig langt nok unna.

Gaia sa for 11år siden:

Nei, men vi bor i nærheten av familie på begge sider og der hvor mannens mor og min far har vokst opp. (Pappa og mannens onkel gikk i klasse sammen, og ble veldig overrasket første gang de møtte hverandre igjen gjennom oss.) Pappa bor rett i nærheten, men ikke i samme "lokalsamfunn". Verken mannen eller jeg har vokst opp i området (jeg er nomade, mannen bodde i nærheten av der vi bor nå i sitt første leveår og flyttet så dit hvor moren hans fortsatt bor).

rine sa for 11år siden:

Finnes det storbyer i Norge, egentlig? :gruble:

Lykken sa for 11år siden:

Ja, vi bor nær svigers. De bodde i nabokommunen 10 min kjøretur unna, men de har flyttet fra hus til leilighet nær oss. ;) De er superengasjerte og er støtt barnevakt, hundevakt og møter opp på skoleavslutninger etc.
Mine foreldre bor en halvtimes kjøretur unna og er nok innerst inne fornærmet over at jeg ikke bosatte meg rett i nærheten av dem. Min søster bor i huset ovenfor deres. Men de bor såpass nærme at vi kan ha en del kontakt mht barnevakt, familiemiddager og de møter opp på tilstelninger når det passer, men det blir ikke den daglige kontakten.
Jeg er fra utkanten av Oslo og mannen er fra en kommune Akershus. Vi bor i nabokommunen til sistnevnte.

maggypop sa for 11år siden:

Vi bor i samme by(Oslo), men ikke i samme nærmiljø. Jeg har forøvrig ikke vokst opp i byen, foreldrene mine flyttet hit da jeg var voksen. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt noe imot å bo nærme - vi treffes ganske ofte, og det er bare hyggelig.

veobra sa for 11år siden:

Oslo er stor nok til at jeg slipper møte familien i butikken og liten nok til at man ofte møter kjente i sentrum. :nikker:

My sa for 11år siden:

Nei, vi bor der vi studerte og møttes. 4 timer med bil til mitt hjemsted, 6 timer til mannens. Ingen av oss har ønske om å flytte til noen av hjemstedene, vi trives utmerket her vi er. Ingen av foreldrene har planer om å flytte på seg heller, så vidt jeg vet.

annemede sa for 11år siden:

Jeg er også litt der altså. :humre:

Skilpadda sa for 11år siden:

Nei, vi bor drøyt 50 mil fra der svigers bor og 160 mil fra mine foreldre. Skulle gjerne hatt dem nærmere, alle sammen, men vi ønsker ikke å flytte nordover (eller til en mindre by).

nolo sa for 11år siden:

Vi bor i samme by som foreldrene mine, men i en annen bydel - ca 20 minutter med bil, så de er gjerne med på en sommerkonsert eller noe sånt. Det er svigermor og, selv om hun bor ca to timers reisetid unna.

Syrin sa for 11år siden:

Nei. Svigers bur i eit anna land, og mine foreldre bur nesten 4 timar unna i bil. Eg kunne ikkje ha flytta til heimbygda, for der er det ikkje jobb for meg. Bror min bur like langt unna. Det begynner å merkes at dette blir ei utfordring. Dei er 75 og 83 år gamle. Eg gruar meg til dei mister fleire av vennene sine, ikkje klarar seg sjølv, må ha hjelp til alt. Eg kan jo ikkje handle for dei ein gong. Far min greier å kjøre til butikken - men etter kvart må dei jo ta taxi. Det går det også - men eg skulle gjerne hatt dei nærare. For dei er det heilt uaktuelt å flytte andre stader. Dei bur i verdas navle, og reiser helst ikkje lenger enn til butikken. Kan til nøds ta bussen hit eg bur.

Dette er ei av mine største bekymringar og største dårlige samvittighetar.

Divine sa for 11år siden:

Jeg har også rømt. Jeg havner i et tidshull sånn rent mentalt når jeg drar "hjem" og besøker mamma. Jeg blir seksten år og har det ganske fryktelig igjen med en gang. :sukk:

Så selv om husprisene der er latterlig lave, så vet jeg at jeg aldri, ALDRI kunne ha bodd der uten å ha gått veldig på akkord med meg selv.

Plingo sa for 11år siden:

I dag bor vi 2,7 km fra mine foreldre og 22,6 km fra hans foreldre. Neste år flytter vi og da blir det 7,9 km til mine foreldre og 22,7 km til hans. Vi bor og kommer til å bo i samme kommune som jeg er oppvokst/mine foreldre bor i. Vi vil tilhøre samme idrettslag og foreninger som mine foreldre og søsken (har søsken som er mye yngre, 6 og 12 år). Men vi tilhører ikke samme skolekrets før på ungdomsskolen, men det er jo noen år til Lille Persille skal begynne på skolen. Pr i dag bor vi midt i mellom arbeidsplassene våre, han drar i den ene retningen, jeg i den andre.

noen sa for 11år siden:

Vi bor i en småby der det finnes mange opplyste, godt utdannende, kunst- og kulturinteresserte mennesker som er opptatt av både å ta vare på det lokale og bry seg om mennesker i andre deler av verden.

Jeg følte plutselig for å understreke at det finnes tenkende, trivelige mennesker utenfor Oslo/Bærum. Lurer på hvorfor det kom over meg? :gruble:

Selma sa for 11år siden:

Vi bor 40 mil fra stedet vi begge vokste opp. Mine foreldre bor fortsatt der jeg vokste opp, mens mannens foreldre kom flyttende etter oss for snart 10 år siden. Svigers bort på motsatt side av Trondheim i forhold til oss, så vi møter ikke tilfeldig på de i butikken. De dukker opp på fotballkamper, håndballkamper o.l hvis de blir invitert

Niobe sa for 11år siden:

Ja, og nei. Altså, tidligere bodde vi alle på samme tettsted. Alle tre foreldreparene våre bodde et minutters gange unna hverandre. Vi flyttet til andre enden av kommunen for fire år siden, mye av boligprisårsaker, men vi bor jo fremdeles veldig nær hverandre.

LilleT sa for 11år siden:

Nei, både mine foreldre og svigers bor i andre byer enn oss. Vi bodde i samme bydel i Oslo som mine foreldre da de eldste barna var små. Vi følte nok i utgangspunktet at det ikke var noen god idé (var redd for at de skulle renne ned dørene hos oss), men de avlastet oss masse i småbarnsperioden og barna fikk et nært og fint forhold til dem. Jeg har flere ganger tenkt at tredjemann som er vokst opp et stykke fra begge sett med besteforeldre har gått glipp av noe fint.

Che sa for 11år siden:

Jeg svarte ja - for jeg kan gå til min mor - det tar en halvtime sånn ca, men det er mulig. Nå bor vi jo i by - men ingen av oss bor på området jeg er oppvokst.

Jeg har fint kunne hatt både min mor og svigermor i nærheten - men de har selv begge bodd i samme hus som sine svigerforeldre, så de kjenner godt sin besøkelsestid. Jeg kunne aldri ha flyttet til mannens hjemsted. Det er øylandskap og trollskt vakkert der (når det ikke er kysttåke) . men jeg har dødd, sånn ca.

Myria sa for 11år siden:

Vi bor ca 60 mil fra mannens hjemby og ca 140 mil fra min. Vi skulle gjerne hatt familiene våre i nærheten, men det er usannsynlig at vi flytter til noen av hjembyene våre siden vi trives veldig godt her vi bor nå (rett utenfor Oslo).

Katta sa for 11år siden:

Bygda mi har blitt urbanisert forresten. Jeg kunne faktisk bodd der nå. :knegg:

annemede sa for 11år siden:

En av grunnene til at jeg ikke kunne flyttet hjem er køene. I tillegg til at det å bo i nærheten av foreldrene mine hadde fått meg innlagt på mentalsykehus.

Candy Darling sa for 11år siden:

Litt av poenget (men bare litt) var om man har større tendens til å bosette seg nær foreldre på mindre steder. Selv er jeg kjempemisunnelig på dem som har hjelp av besteforeldre i hverdagen, uten at det er aktuelt å bo der de bor av den grunn.

Røverdatter sa for 11år siden:

Småby, sentralt østland, 12 mil fra Oslo. Svigers 200 m mot nord, mine foreldre 200 m mot syd. Så ja og ja. :knegg:

Vi kommer fra samme sted og syns det er et fint sted å bo og å vokse opp. Nærhet til naturen, sjøen og det at ungene er en del av et trygt nærmiljø er viktig. Vi ser vel foreldre og svigers ca. en gang i uken eller sjeldnere og merker ikke stort av å bo så nære, men har selvsagt grei tilgang på barnevakt. Vi har masse annen familie også i samme by eller i tilstøtende byer/tettsteder.

Skremmern sa for 11år siden:

Nei. Bor langt unna både foreldre (har bare mor) og svigermor.

Polyanna sa for 11år siden:

Vi bor langt "hjemmefra" begge to. Jeg syns det er helt greit, mannen min lengter "hjem".

Kommer fra henholdsvis bygd og småby.

Personlig kunne jeg godt bodd i en småby om den bare ikke lå på vestlandet. :værflykting:

For eksempel syns jeg livskvaliteten der Røverdatter bor virker fantastisk! Kort avstander, sjø, lave boligpriser, god stemning, ok arbeidsmarked - og ikke altfor langt fra en storby. (Jeg er der en god del)

Elisabet sa for 11år siden:

Vi bor 45 mil unna svigerforeldrene mine og vi bor 1,2 mil unna moren min. Så vi har flyttet på andre siden av byen enn der jeg vokste opp. Det har aldri vært aktuelt å flytte til mannens hjemsted, og det er også en bygd som blir utflyttet. Både mannen og søsteren har gitt svigers beskjed om at de må flytte nærmere der de bor om de skal ha noe hjelp på sine eldre dager. Svigerinna mi bor 25 mil unna der vi bor, men det hadde vært enklere om de bodde der enn 45 mil unna.

Nextlife sa for 11år siden:

Akkurat det har jeg sittet å prøvd å formulert noe rundt i dag, så takk. Det er flere tråder her nå der det stadig poengteres hvor enkle og lite tenkende de-ikke-storby-boende er.

Neket sa for 11år siden:

Jeg bor i barndomshjemmet, så ja - absolutt samme lokalsamfunn som jeg har vokst opp i. Ungene går på samme skole som jeg gjorde, og gikk i samme barnehage som jeg gjorde. På bøgda. Foreldrene mine har derimot blitt urbaniserte og flyttet til byen, så jeg treffer de ikke på Kiwi akkurat. De bor bare en halvtime unna, så det hender de dukker opp på en avslutning eller noe hvis det passer seg sånn.

Det er overraskende mange av de jeg vokste opp sammen med som har flyttet tilbake til barndommens dal etter at de fikk barn. Møter noen jeg kjenner fra ungdomstiden stort sett hver eneste dag.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg vet at det mine innlegg i den andre tråden leses slik, men jeg har understreket at jeg ikke mener at det er et by-bygdfenomen.

Pebbles sa for 11år siden:

Jeg tror jeg krysset av for feil - jeg krysset av for at vi bor i samme lokalsamfunn, men vi gjør strengt tatt ikke det. Vi bor i en by på Østlandet og de bor i en bygdekommune 15 minutters kjøring fra oss. Det er jo i nærheten og det er gull verdt for besteforeldrerelasjonen til guttene våre.

noen sa for 11år siden:

Jeg er bare så lei av en del hinting på FP om hvordan folk og steder utenfor Oslo er. Litt i denne tråden, mye i andre. Gjerne med referanse til at man bodde i en småby/i en bygd en gang for 10-20 år siden og det var fryktlig. Og man flyttet ikke, man rømte. Og utfra dette konkluderes det med at skal man overleve i Norge må man bo i Oslo/Bærum og helst reise ofte til storbyer i utlandet for å puste fritt. Satt på spissen.

Jeg kan bidra med at mange av de minst opplyste, mest navlebeskuende, bakstreverske menneskene jeg har møtt har vokst opp i Oslo/Bærum.

Java sa for 11år siden:

For ikke lenge siden hadde vi en tråd der det ble påstatt at de som er oppvokst i Oslo oftere blir boende på hjemstedet enn andre etter endt studie. Det er jo egentlig stikk i strid med det du tror her. For min del blir det rart å si at man ikke bor i nærheten av foreldrene sine om man bor i ulike bydeler i Oslo. Det er uansett nært nok til å kunne få hjelp i hverdagen om det er det som er poenget.

noen sa for 11år siden:

Jeg har forresten bodd i Oslo i 11-12 år og trivdes veldig godt noen steder og mindre godt andre steder. Nå trives jeg akkurat like bra i en småby.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg bor i hvert fall i et lokalsamfunn i Oslo der det er en veldig stor tetthet av folk som bor omtrent på tunet rundt foreldrenes/besteforeldrenes hus. Det er enten de som har bodd her bestandig, eller en påfallende stor andel innflyttere fra små bygder sør i Hordaland. :knegg: Som altså ligner til forveksling på mange måter. Blant annet har vi et "bygdesentrum" som ligner det der jeg kommer fra: Pol, post, et par apoteker, et par sportsbutikker (en uten kjedetilknytning!), et par bokhandler (også en familiedrevet en uten kjedetilknytning), et lite kjøpesenter.

Pasta sa for 11år siden:

Jeg og min x (barnas far) vokste opp i nabobygder på landet.
Flyttet derfra etter ungdomsskolen.
Jeg har aldri vurdert å flytte tilbake, x har innimellom ønsket det.
Min mamma ukependler mellom hjembygda og vår by. Det er helt overkomelig avstand for helgebesøk.

Candy Darling sa for 11år siden:

Jeg husker ikke den tråden (det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke har deltatt :flau: ), men nå var det ikke min påstand at sammenhengen var slik - men om det stemmer.

Det eneste jeg har hypotesegenerert i dag er at det er flere som har flyttet som bor i større byer enn i mindre byer, og det trenger jo ikke være noen motsetning.

Jeg hadde sikkert blitt sår selv hvis jeg hadde følt at noen rakker ned på hjemstedet sitt. Jeg mener selv at jeg ikke gjør det i mine innlegg heller, men det oppfattes åpenbart ulikt.

Java sa for 11år siden:

Men var det ikke deilig å dra på deg lusekofta og trangsynbrillene, slutte å holde deg oppdatert, slippe å gå i teater (eller gud forby opera), begynne å snakke skit om naboen, misunne alle som bor i storbyen og kaste deg over janteloven og atter trykke den til ditt bryst?

star sa for 11år siden:

Bor på x sitt hjemsted.

Polyanna sa for 11år siden:

Java og noen, dere som har flyttet ut og så hjem igjen, sikkert sammen med mange andre, opplever dere at det er forskjell på de som har bodd der bestandig og de som har flyttet hjem? Og, mellom de som bare var borte den korte tiden de måtte for å studere, og de som var borte lenge?

(Lurer helt oppriktig, altså)

noen sa for 11år siden:

Det var derfor jeg flyttet ut av Oslo selvfølgelig, fordi savnet etter alt dette ble for stort. :nemlig:

Hvem tror du at du er forresten? Tror du at du er noe(n) eller?!

Lykken sa for 11år siden:

Jeg er fra helt øverst i Groruddalen og vet at trenden der er at mange flytter ut, men ikke langt vekk fra familie og venner. Gjerne til nabokommunene Nittedal og Lørenskog og Skedsmo som kun er en 2-10 minutters kjøretur fra oppvekststed. Eller til andre bydeler i Oslo.

Anda sa for 11år siden:

Møte foreldrene på butikken tilfeldig skjer ikke. Vi bor i samme by, men ikke i samme bydel. Andamannen er fra et dalføre litt utafor, det var aldri aktuelt for ham eller oss å flytte dit så lenge foreldrene hans levde.

Og sånn for the record; mine foreldre dukker opp på en og annen avslutning, fotballkamp etc. Og blir dødelig fornærmet om jeg glemmer å nevne en avslutning det kan være aktuelt å komme på. :knegg:

venla sa for 11år siden:

Ja,vi har flyttet tilbake til sambos gamle nabolag. Min mor bor heller ikke langt unna (2 km). Bor i en by, og bodde på andre siden av byen før. Sjelden vi går oss på dem, men kjekt at de kan hente i bhg på kort varsel.

Dronningen sa for 11år siden:

Nei, vi flyttet i 1996, og endte opp i byen vi bor i i 2001. Ingen familie her. Vi trodde vi skulle flytte nordover senere, men noe endret seg på veien. Jeg tror vi slo rot uten at vi helt merket det selv.

Mens jeg som er nordlending bosatt i Drammen ville bodd nært foreldrene mine om de bodde i Oslo. :nemlig:

noen sa for 11år siden:

Det synes jeg er vanskelig å si noe om. Mannen min f.eks. var bare borte (ikke Oslo men annen by) mens han studerte og var i militæret, og han er ikke veldig bereist. Men han er en opplyst, inkluderende, klok mann. : datapunkt:

Jeg synes ofte skillet går mellom om man er samfunnsinteressert eller ikke. Altså ut over egen families interesser og eget liv. Det hjelper lite med lang utdanning, hvis perspektivet er meg og mitt, er mitt inntrykk. Faren min, som har "artium" og ett års landbruksskole har bodd i hjembygden hele livet (minus ett år + militærtjeneste). Han har alltid brydd seg om andre mennesker og ønsket å bidra positivt til andres liv, og er et typisk eksempel på en som har en slags "samfunnsinteresse", som er opptatt av fellesskapet. Han er opptatt av kunst- og kultur, litteratur, politikk osv. Annerledes en stereoptypien av en bonde i en liten bygd. Og det er flere som han i nabolaget altså. Og det finnes trangsynte tullinger også, selvfølgelig.

Tjorven sa for 11år siden:

Men ikke noe av det du beskriver rokker ved hvordan jeg opplevde min barne- og ungdomstid i en liten by. Jeg har rømt. Jeg syntes jeg bodde i et høl. Jeg trives med å forsvinne i mengden i Oslo.

Jeg sier ikke, og har aldri sagt, at det trenger å oppfattes sånn av alle. For mange er den byen jeg rømte fra et paradis på jord. Og jeg ser at det er helt rett for dem å bo der. Det bare var ikke der for meg.

Blondie sa for 11år siden:

Oppvokst i samme by som jeg bor, gift med mann som har bodd her hele livet. Har faktisk tatt over barndomshjemmet hans. Svigermor 700 m oppi veien, mor 3 km bortover.

noen sa for 11år siden:

Man trenger ikke å bo i Oslo for å ha muligheten til å forsvinne i mengden altså.

Kula sa for 11år siden:

Vi kjøpte mannens barndomshjem for mange år siden. Svigers bygde nytt hus ca. 10 minutters gange fra oss. Det hender vi møter de på butikken, men vi ser de ikke så veldig ofte. Mine foreldre bor 50 min. med bil unna.

Jeg kommer nok fra ett mye større og mer sentralt sted enn her vi bor nå men jeg ville aldri flyttet tilbake dit. Selv om vi bor på ett lite sted og alle vet stort sett alt om alle er det også mange fordeler med akkurat det.

Bluen sa for 11år siden:

Mine foreldre bor på et annet tettsted i samme kommune, 5 km unna. Hvis Nordstrand og Ammerud ikke er "samme lokalsamfunn", er kanskje ikke Lillestrøm og Skjetten det heller. Det bor noen tusen mennesker mellom oss (selv om det jo er bøgda), og vi sogner på ingen måte til samme nærbutikk, men jo - jeg vil nok si at jeg har flytta "hjem". Svigerforeldrene mine bor knappe 2 timer unna.

Candy Darling sa for 11år siden:

Som sagt flere ganger, man er hjertelig velkommen til å ha en annen definisjon på nærområde enn meg. :)

veobra sa for 11år siden:

Jeg bor nært mine foreldre som bor i samme by, det er 10 min å kjøre . Det blir ikke det samme som å si at vi bor i samme nabolag.

Tjorven sa for 11år siden:

Jeg tror jeg trenger litt større by enn vanlig for å føle at jeg forsvinner i mengden. Byen jeg rømte fra har nesten 30 000 innbyggere.

Jeg har bodd i Bergen og Trondheim også, og de byene er forsåvidt store nok også. Men jeg må si at jeg trives best i Oslo.

Blondie sa for 11år siden:

Jeg synes vel egentlig det er å være litt i overkant hårsår. Det er fordeler og ulemper med begge deler, det ser jeg for meg at de aller fleste forstår.

Jeg bor (og har alltid bodd) i en by med 50 000 innbyggere, i et område med opp mot 100 000. Jeg synes jeg bor sentralt nok og har kort nok vei til Oslo. Det betyr jo ikke at alle andre må synes det er greit, men for oss er det mer enn bra nok. Om man trives på små steder tror jeg avhenger veldig av oppvekst og kontakt med familien. Jeg ser for meg at det kan være slitsomt å bo i en liten bygd hvis man ikke er på talefot med svigers, for eksempel.

(og jeg føler for å presisere, det er ikke nødvendigvis sånn at man har mye hjelp i besteforeldre selv om de bor nært).

Tangerine sa for 11år siden:

Nei, jeg regner med det er mange som stortrives utenfor Oslo. Mange meget oppegående folk, med både IQ, EQ, teft angående både det ene og det andre og slanke og vellykkede, imøtekommende, kløppere på mangt og meget, inkluderende og flinke i Trivial Pursuit. :D

Guttemammis sa for 11år siden:

Gjorde det til inntil to år siden.
Mine foreldre bodde i naboblokka.
Vi flyttet bort for å få råd til større plass.
Svigers bor 15 min med bil unna oss, mine foreldre bor ca 20 min med bil unna.

Pepper Lemon sa for 11år siden:

Vi bor på mannens hjemplass (Oslo vest). Faren hans bor rett oppi bakken, så det hender vi møter ham. Moren hans bodde også her inntil nylig, nå har hun flyttet til sentrum.

På skolen til sønnen min har min mann utrolig mange bekjente blant andre foreldre, som altså er tidligere skolevenner av ham. Ullern er ei lita bygd, på mange måter, hvor folk flytter 100 meter fra barndomshjemmet. Jeg synes det er utrolig sært.

Selv kommer jeg fra vestlandet, men lengter ikke tilbake. Jeg mister mye ved å velge det bort, men jeg har lagt opp livet på en slik måte at det ikke er forenelig med å flytte hjem lenger.

Nextlife sa for 11år siden:

Jeg føler meg ikke hårsår i det hele tatt men hadde lyst å si noe om at jeg misliker denne generaliseringen. På samme måte misliker jeg generalisering "oppover".

Java sa for 11år siden:

Hm, for min del handler det egentlig ikke om hårsårhet. At det å bo i en by har andre kvaliteter enn å bo i en bygd tror jeg alle skjønner. Også at det positive og negative sider ved begge deler.

Det jeg er lei av her på FP er at det så veldig ofte skal poengteres og diskuteres om det er slik at de som bor i Oslo er så ulike resten av landet. Jeg synes det er hakk i plata, rett og slett, og for meg et FP-fenomen. Jeg har bodd flere steder i Norge og opplever ikke forskjellen mellom Oslo og resten av landet som stor. Byen er større, men menneskene er forbausende like og handlingsmønstrene gjenkjennelige avhengig av hvilke sosiale lag man beveger seg i.

Anne C sa for 11år siden:

Vi bor i samme by som svigermor og tre av brødrene til mannen. Svigermor bor 5 min gåavstand fra oss. Brødrene noen fler minutter unna. Men jeg bor bare ca 20 min unna mine foreldre og brødrene mine. Vi har ikke beveget oss langt noen av oss.

Lykken sa for 11år siden:

Ikke så rart om Oslofolk går mest i operaen, siden det er der den ligger. Litt rart om Tromsøfolk skulle fly nedover et par ganger i måneden for å gå i operaen.

celebelen sa for 11år siden:

Om ikke i samme lokalsamfunn, er de i nærheten. Vi har foreldre, svogers, søster og to sett besteforeldre (og diverse tanter, onkler og søskenbarn) innen 30 min. kjøring, og brodern med familie knappe 45 min unna.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg vet ikke det, de (nesten) eneste gangene jeg går i operaen er nå tilreisende fra for eksempel Trondheim drar meg med. :knegg:

Tjorven sa for 11år siden:

Det er vel det jeg opplever at de ikke er.

Det kan jo ha noe å gjøre med hvilke folk jeg "henger med" i hvilke byer også. :vetikke:

vixen sa for 11år siden:

Enig i dette. Det jeg opplever som den største forskjellen mellom bygd og by er at man nettopp på bygda i større grad ser og sosialerer med mennesker i ulike sosiale lag. Derfor tror jeg man kan få et annet inntrykk av de som bor der også.

Candy Darling sa for 11år siden:

Mens jeg syns man er litt vrang hvis man påstår at det er blitt sagt, i hvert fall i de trådene jeg har bevegd meg i i dag. Tvert i mot har det blitt sagt at det finnes små lokalsamfunn i alle byer, og at spredningen mellom by og land er mye mindre enn spredningen innad i gruppene.

Nenne sa for 11år siden:

Etter å ha bodd diverse steder i inn- og utland i en tiårsperiode bor jeg nå 20-25 minutters kjøring fra der jeg vokste opp. Brødrene mine bor fortsatt i området, men ingen andre familiemedlemmer.

Neket sa for 11år siden:

Ha ha, jeg kjenner bare tre stykker som bor på Ullern, alle tre er oppvokst der og har insistert på å dra med seg ny familie "hjem". :knegg:

Men jeg bor jo i barndomshjemmet (dog ikke på Ullern), så jeg er akkurat lik selv.

007 sa for 11år siden:

Det må være veldig kjipt å måtte rømme fra et sted. For om man rømmer betyr det vel at man egentlig ville bli, men ikke hadde noe annet valg enn å dra? :gruble:

Jeg har ikke rømt, men jeg har flyttet litt på meg. :) Vi endte til slutt opp i nabokommunen fra der vi vokste opp, sånn en halvtimes kjøretur unna. På bygda, så jeg er selvsagt oppdatert på naboen, forer bygdedyret, er trangsynt, full av fordommer, stemmer SP, er lite opptatt av høyverdig kultur og har egentlig liten peiling på det meste da vi henger noen år etter storbyen. :nemlig:

Fersken sa for 11år siden:

Vi har bosatt oss i samme by som svigerforeldrene mine, men på hver vår kant av byen med 20 minutter å kjøre, så jeg vil ikke akkurat si at det er i nærmiljøet.

Min familie bor 65 mil unna, med lang, kronglete og fergerik vei dit. Jeg hadde nok vurdert tanken om å overtale samboeren min om å flytte der opp om det hadde vært aktuelle jobber og godt utbygget kollektivtrafikk.

Jeg vil si det er stor forskjell å bo i små kommuner med ca 5000 innbyggere og tettsteder/små byer med 30-50000 innbyggere. Tilbudene og jobbmulighetene er så mange flere på litt større plasser.

noen sa for 11år siden:

Det synes jeg er en av styrkene ved å bo der jeg bor. Både barn og voksne forholder seg daglig til folk med veldig ulik bakgrunn. Vi har gode muligheter til å møte mennesker som er annerledes enn oss selv (ut fra alder, bakgrunn, økonomi, utdanning, kultur osv.), og det tror jeg vi har veldig godt av.

Floksa sa for 11år siden:

Jeg bor jo på dette forferdelige stedet Bygda.
Og der har jeg jammen svigermor i nabohuset også :nemlig:
Her koser vi oss i et trangsynt og bakstreversk miljø med å snakke nedsettende om alle som bor i byen og drikke oss fulle på hjembrent. :hjerter:

Jeg er oppvokst på beste vest, Asker og jeg har ikke flytta, jeg har rømt ;)