Forhistorie:
Jeg har en svigerfamilie som er VELDIG forskjellig fra meg og min familie. Det er helt greit. Annenhver jul feirer vi med dem, og det er pyton. Men pga mann og barn så tar jeg på mitt breieste julesmil og gjør gode miner til slett spill.
Jeg elsker julen (mer enn de fleste, begynner å småglede meg allerede i sommerferien) og det er nok noe viktig for meg å feire julen på min måte, men det har jeg lært å "komme over" da vi tross alt er flere som skal ha det kjekt sammen.
Det jeg ikke liker med feiringen sammen med svigers er at alt er stress! Svigermor kaver rundt og stresser, kan ikke få ut gavene fort nok og det finnes ikke kos. Sånn er det OGSÅ når de feirer hos oss!
Der vi liker å slappe av, ha tiden for oss, glede oss over gavene under treet (ja til og med småguttene) kose oss med gode samtaler og bare nyte julaften, der farer hun rundt og kaver mer enn de fleste.
Som sagt så feirer vi med dem annethvert år. Da er vi svigermor og svigerfar, svigerinnen min, oss fire i familien her og min mams.
De andre årene er vi oss fire og min mams. (Dette er jeg vant med.)
I år har altså da min svigerinne funnet ut at hun ikke skal feire jul. (Min andre svigerinne sluttet å feire jul for mange år siden...meldte seg helt ut og jobber julaften.) Det gjør at svigermor og svigerfar blir alene.
Så til dilemmaet mitt:
Burde jeg ikke invitere dem hit da? Samvittigheten min sier at det bør jeg virkelig gjøre, mens alt i meg stritter og jeg ser vår koselige julaften gå opp i blårøyk. Svigermor/far som nekter å spise senere enn 17:00 (vi spiser alltid kl 18:00 her), svigermor som maser om at pakkene må deles ut i det vi er ferdige med middagen, svigermor som tar over hele pakkeutdelingen her hjemme så jeg ikke har PEILING på hva ungene får av hvem og svigerfar som sukker og puster i sofaen, fordi han ikke kan legge seg ned slik han gjør hjemme. (Jepp, vi har vært igjennom en slik jul...hurra!)
Men så er svigermor veldig glad i jul og juleforberedelser, det er en av de få tingene vi er like på, hun og jeg. Og tanken på at de skal sitte alene er ikke så god heller. :sukk:
Så hva skal en svigerdatter gjøre? Bite i det sure eplet og tenke at det er en jul av mange? Eller ha 'drømmejulen' men sitte med dårlig samvittighet?
Jada, jeg ser jo svaret her selv. Men jeg vil veldig gjerne høre hva den gjengse FP'er synes.
Går det an å snakke med henne om at du ønsker å dele ut pakkene senere? At hun skal bestemme når middagen serveres når hun er gjest, høres så sært at jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal si til det. Veldig sært at hun har det så travelt med gaveåpning også, hos oss er det helst barna som har problemer med å styre seg akkurat der. :humre:
Invitere, men på deres premisser. Selv om de vil spise før fem må dere jo ikke det, og når hun prøver å ta over julegaveutdelingen beordrer du henne til sofaen.
Svigermor ER et barn. :knegg:
Jeg har prøvd før å si at vi liker å vente, men da ble det syting og klaging over hvor gamle de var og at de ikke orket det så seeent osv. :himle:
Oh, god, det hadde jeg ikke giddet med mindre mannen hadde tatt initiativet. Hvis ikke mannen hadde hatt dårlig samvittighet så hadde jeg ikke sett syn på å finne på det selv.
Jeg ville invitert svigers. Hva om du inviterer med beskjed om at det blir middag klokka 17.30 i år? Og kan ikke svigerfar få legge seg nedpå rett etter middag, med avtale om at dere skal si ifra til ham så snart det er tid for gaver?
Kan ikke barna hente gaver i år da så går det i et greit tempo? Så kan du skylde på at barn har gledet seg til å dele ut gavene om hun får lyst til å kinne på.
Inviter svigers, men vær rimelig tydelig på at du vil ha regien. Middag serveres når du er klar for det, og begynner hun å stresse med gaver får du le av det og si hun er verre enn barna. Gi henne noe annet å holde på med istedet, oppvasken kanskje? :knegg:
Dersom du har et gjesterom el.l. får du tilby svigerfar en cowboystrekk der etter middag, så velger han selv. Og klager de på at det blir for seint for dem, så smil og si at de må gjerne gå og legge seg når de føler for det, så kan de få åpne resten av gavene sine neste morgen.
Oppfører de seg som barn, så behandler du dem som barn. Og ber mannen ta en prat med dem om forventningene deres.
Jeg har løst det ved å insistere på at vi feirer jul hjemme pga. styret det er med å dra unger (må starte når de er små) og gaver rundt. 2 eldre er lettere å flytte enn 2 barn. De takker alltid nei, fordi de syntes vi feirer så omstendig og det er styrete å reise bare for en tilsynelatende vanlig kveld. Samvittigheten er ren, fordi vi har spurt. Vi reiser på besøk i mellomjulen. De er selvfølgelig hjertelig velkomne og det gir vi også uttrykk for, men da er valget deres.
Jeg heller litt imot der jeg også. Men så gir jeg så lett etter når de kommer med "krav". (Som ikke er direkte krav, men sutringer som er verre enn direkte krav.)
17:30 er for sent for dem.
Hun tar bare over. Hvis hun syns det går for sakte, så tar hun over og haster på ungene.
Jeg hadde invitert dem, noe annet hadde vært uaktuelt her og jeg hadde ikke hatt en god jul om jeg visste at de satt ufrivillig alene i julen. Imidlertid hadde jeg sagt klart i fra, eller bedt mannen gjøre det siden det er hans familie, om at julen feires på vår måte at det blir koseligere for alle om de kan la være å komme med negative kommentarer om dette
Jeg må få sagt at de bor i nærheten her, bare 10 min gange herfra.
Min mann er en tøffel når det kommer til sine foreldre. :sur: Han kan ikke si ifra om noe som er "negativt".
Hva er en omstendig julefeiring? :humre:
Jeg må innrømme at akkurat når det gjelder pakkeåpning, setter jeg mer pris på svigerfamilie enn egen familie. Hos svigers tar vi oss god tid til pakkene, mens enkelte i min litt for nære familie, har en lei tendens til å si "nei, la oss få dette unnagjort!" og røske av papiret før barna får begynt (OK, han venter til to sek. etter at første barn har begynt) før han setter i gang. :gal:
At man lager middag som er litt mer enn vanlig hverdags, koser seg med maten siden man ikke skal videre på en fritidsaktivitet, pynter gjerne bordet litt ekstra, går i kirken og bruker litt mer enn 15 minutter på gavene.
Jeg ville invitert, sagt at middagen er 1730, og insistert på å pakke opp i det tempoet som passer oss. Men jeg skjønner at det ikke er lett og jeg skjønner at du får dårlig samvittighet. Men det går vel an å si et vennlig "sånn gjør vi det"? Det er liksom litt rart å bli invitert på middag og klage over at det er for sent, liksom.
Kan du løse det ved å be dem på grøt/formiddagsmat på formiddagen i stedet for?
Jeg hadde virkelig ikke tatt noe initiativ, om ikke sønnen deres insisterte. Det får være grenser for tilrettelegging, vel? Jeg hadde også invitert til kl. 17:30 (eller 20, om det var det som passet meg). Dersom det er for sent, så takker man nei.
Enig. Jeg hadde bedt dem på det tidspunktet som passet oss best (velger du feks. 17.30 er det jo et greit kompromiss og), og om svigermor tok over gaveutdelingen og skyndtet på barna, hadde jeg helt klart sagt fra at NEI, jeg bruker vi good tid på pakkeutdelingen. Men jeg tar ikke dem flate øre for å si fra om jeg føler folk tar over og ødelegger julen min, eller andre dager for den saks skyld.
Jeg tror jeg hadde sendt dem en skriftlig invitasjon - "
"Dere inviteres til å bli med på vår julefeiring. Vi spiser ribbe/pinnekjøtt/insert din families tradisjonsmat klokka 18 og deretter er det pakkeutdeling i regi av barna."
Da framgår det at de får være med på jul slik dere gjør det det året dere egentlig ikke er med dem. Og skulle ikke det passe kan de jo bare si nei.
Enig med Esme. Dette er noe mannen bør ta seg av. Det er også han som må kommunisere ut hvordan dere har det hos dere. Om de blir invitert til sen middag og sen gaveåpning kan de jo takke nei om de synes det er ille. Da har dere i alle fall invitert.
Det mener jeg også. Men jeg har jo registrert at en hel del menn jeg kjenner ikke snakker med foreldrene sine om noe som helst, og ihvertfall ikke noe som kan involvere en konflikt.
Jeg synes ikke du skal invitere til 17.30, Taien. Inviter til 18 når det er slik dere liker det. Eller gjerne 19 også, dersom dere liker det også. Men jeg tror dessverre ikke du kommer utenom (dersom mannen din ikke tar den samtalen) å være krystallklar på hvordan dere vil ha det. Du trenger ikke være sur eller ufin for å være bestemt på det, bare si at "vi har erfart at det lett blir sånn og sånn, men for oss er det viktig å blablabla."
Jeg biter i eplet i år. Vi feirer også annethvert jul, men siden de andre delene av svigerfamilien likevel gjør som de vil, sitter svigers alene hvis vi ikke inviterer dem. De er kanskje hakket bedre enn dine, og de har heldigvis såpass dårlig tid at de drar hjem i 20-tiden. Likevel hadde jeg jo sett frem til an avslappende feiring med mine foreldre i år....
Hva med å dele julaften?
Spis kl 17.00 med svigers, åpne gavene fra dem.
Send dem hjem og fortsett julaften i eget tempo?
Vi deler julaften i to når vi er mange. 7 unger gir et så stort hav av gaver at det lar seg ikke gjennomføre på en kveld. Vips, litt julaften dagen etter også.
Man kan jo lure på hvorfor dine svigerinner har sluttet å feire jul. :humre:
Overlat det til mannen. Hvis han vil invitere dem så gjør han det, og hvis ikke så slapp du det denne julen i hvert fall.
Det høres jo ut som du har forsøkt å få dem til å forstå hvordan du vil ha det, men ikke nådd helt frem. Akkurat tidpunktet for middagen er det jo dere som bestemmer uansett. Er ikke maten klar, så er den ikke det. Når det gjelder julegavestresset så vet jeg ikke hva du skal gjøre. Vi hadde en sånn julegjest noen år, og jeg holdt på å bli sprø. H*n overhørte mine formaninger og kjørte på, og jeg ble rimelig muggen og skarp i tonen etter hvert. Skjønner ikke hvorfor denne personen har sluttet å feire jul sammen med oss. :blånn:
Mine svigers har feiret jul alene mange ganger, tror jeg. Vi er faktisk ikke sikker, for de har verken invitert oss til dem eller invitert seg til oss. De har faktisk ikke nevnt jul i det hele tatt, bortsett fra til barna da. De har sagt til barna at "det hadde vært veldig koselig å feire jul sammen". :snill:
Det blir jo kjempestress. Greit nok dersom man er mange, men to 'gamle' ekstra trenger da ikke eget opplegg. Enten så velger de å komme til middag klokken 18, med påfølgende pakkeåpning i deres tempo, eller så holder de seg hjemme. Selvsagt (mener jeg) er det mannen som bør snakke med dem.
Men det er jo nødvendigvis ikke så ille å være alene på julaften? De er jo to stk. Det kan jo hende de synes det er godt å få være bare seg, og ikke måtte forholde seg til andre, og få styre og stelle på sitt vis. Jeg synes "folk flest" har en altfor innarbeidet "ingen skal være alene på julaften"- holdning, det er jo ikke sikkert det er en sannhet at det er en dum ting.
Jeg tenker at dette ville jeg overlatt til mannen, og hvis mannen synes dette var viktig, så ville jeg gått for den løsningen som mkj skriver i innlegg nr 26. La det fremgå tydelig hvordan det skal være, så står de fritt til å takke nei om det ikke passer dem. (Og ellers, om det skulle skjære seg, så kan du jo avtale med ungene på forhånd at dersom svigermor kupper det hele, så sparer de halvparten av gavene til dagen etterpå, så har dere en backupplan også).
For meg er middag klokken 17, når julen ringes inn, en selvfølge, men jeg finner meg i at det serveres til andre tider når jeg er andre steder, så får andre finne seg i at det serveres til lyden av kirkeklokkene hos meg.
Gavene, der hadde jeg nok vært truendes til å la mannen (eller pappa, eller for den del gjort det selv, men MEG hadde nok i alle fall jentungen kommet til å oppdage var borte da) være nisse, som delte ut ALLE gavene, i akkurat det tempo jeg hadde bestemt (og det er i en fart som lar ungene få glede av å åpne pakkene, og mor tid til skrive ned hva de har fått) og nåde den som forsøker å ta noe ut av nissens sekk før nissen deler det ut, fy da svigermor!
Det er jo meget mulig nissefar ville trenge mer enn en sekk for å få med seg alle disse gavene, og at de kanskje lå under treet eller noe, men NISSEN deler ut pakker, og svigermødre holder seg på avstand. Funker fint inntil ungene er for store for nisse, i alle fall... (forutsetter selvsagt at nisse passer inn i dine juleplaner da, men han er selvsagt hos oss)
Vi feirer hjemme for første gang i år. Mine foreldre kommer antakelig, jeg har forsøkt på formidle at svigermor med eller uten en datter eller to eller hvem nå enn hun vil ha med seg, er hjertelig velkommen, men må nok ta direkte kontakt for å få noe svar.
Men da til julefeiring på VÅRE premisser, ja. Jeg vurderer til og med å kutte ut den tvingende nødvendige riskremen til dessert.... men det avhenger av om mannen god tar det, og når jeg tenker meg om liker guttungen godt riskrem, så vi må vel bare ha det. Jeg skal selvsagt uansett lage riskrem, bare lurer egenltig mest på om jeg skal lage noe annet OGSÅ, men om det bare er meg som vil ha noe annet, så er det ikke noe vits.
Ganske fint å feire julaften hjemme egentlig, selv om det unektelig er litt stress..Jeg får ihvertfall den maten/drikken jeg vil ha til det tidspunktet jeg vil;) Så får de som har lyst komme, og det virker det heldigvis som de fleste vil:)
Jeg tilpasser meg besøk, jeg MÅ ikke på død og liv ha julen på min måte selv om den (alltid) blir feiret i mitt hus.. I år feirer vi sammen med nevø og nevø sin kjæreste og da tenker jeg at den unge damen feks skal få en dessert hun liker. Og om vi feirer sammen med små barn kan vi fint spise klokka 16.30. Vi kan også droppe alkohol til maten om vi feirer sammen med noen som finner det problematisk.
Jeg er blitt veldig egoistisk når det gjelder julefeiringen. Jeg ønsker en rolig og avslappet feiring som vi alle kan kose seg med, og dermed er det ikke alle som inviteres hit, og ikke alle invitasjoner vi takker ja til. Folk som ikke ønsker seg samme type julefaften må jo ha det bedre hver for seg den dagen..? Resten av juledagene er jeg langt mer fleksibel.
Man skulle tro det. :sukk: Men for han er det hipp som happ, han er vant med stresset deres på julaften, så han forholder seg nøytral... og det gjør han stort sett bestandig. (Og jada, det fører til flammende tordentaler fra hans andre halvdel i ny og ne. :snill: )
Min svigermor ER i bunn og grunn en ok dame og vil helst bare vel, men akkurat på julaften er hun et julemonster! Et STRESSA julemonster.
Det er helt uaktuelt! Vi er ikke mange, om de er med er vi 5 voksne og 2 barn. Det blir ekstra stress. Jeg vil veldig gjerne ha en rolig og fin feiring.
Dette blir første året med nisse. Vi skal "bytte" nisse med en nabo oppi gata. Mannen der kommer til oss, og jeg går opp der litt etter (eller før alt etter som). Og svigermor har jo allerede prøvd seg på at "nissen finnes jo ikke". Og det ble IKKE mottatt særlig godt fra meg. (Har skrevet om det før.)
Jeg er også mye mer fleksibel de andre dagene.
Jeg tror jeg foreslår at vi kan komme dit 1.dag (de vil alltid ha oss på middagsbesøk i jula) og så kan vi ta pakkeutdeling med pakker fra dem til ungene og omvendt da. Det burde vel være en grei løsning?
For jeg kjenner mer og mer at jeg VIL ha den fine rolige julaften som jeg er vant med, og som jeg ønsker å vise ungene og gi dem.
Unger og mann stikker uansett innom der på formiddagen julaften tenker jeg.
Jeg skrev "ufrivillig alene". Det er ingenting i veien for å være alene på julaften, hvis man liker det slik. Om man derimot er av typen som liker å samle familien, ha barn rundt seg og ha den gode stemningen kan julefeiring alene eller i tosomhet bli ganske stusselig. Jeg hadde som sagt ikke ønsket at noen i familien skulle ha det slik hvis det ikke var fordi de ønsket det selv.
Julaften her i huset foregår på våre premisser, og det må de som vil feire sammen med oss bare forholde seg til. Noe annet hadde faktisk ikke kommet på tale kjenner jeg.
Nå har vi vel egentlig aldri måtte si så mye om dette til noen av våre gjester, men jeg og mannen diskuterte dette for noen år siden da det kom oss for øret at ventede gjester helst så at middag og gaver var ferdig til ca 18.30 pga barns leggetid. Det var noe vi overhodet ikke ville gå med på, men tror gjestene innså det og la kravene litt tilsides.
I ditt tilfelle Taien, så ville jeg vært klar til dem på at julaften skal feires slik dere ønsker det. Jeg ville vel kanskje vurdert å fremskyndet maten litt for å møte dem der, mens gavene skulle taes på min måte.
Jeg ville nok også fått mannen til å legge dette frem for dem.
Jeg er også der. Men jeg blir trassig om folk sutrer over mine tradisjoner og vaner i mitt hus. Ellers er jeg veldig for å tilrettelegge og det er ikke viktig for meg å spise på et visst tidspunkt. Jeg syns det er viktig at gjestene har det hyggelig også.
Så her handler det vel mest om at svigers er utakknemlige, ikke at man ikke kan tilrettelegge
Ja det er det jeg også føler.
Og jeg kan tilrettelegge det meste jeg. At vi kan spise 17:30 i stedet for 18:00, helt ok. Ville de hatt en annen middag hadde jeg glatt laget dobbel julemiddag, og det samme med dessert. (Nå er vi samstemte på det da i alle fall.) Men når det kommer til pakkeutdelingen er jeg steil. Det kaoset de har, med at alle pakkene blir hevet ut i en fart og at ingen ser hva noen av de andre får....jeg virkelig misliker det STERKT!
Der blir det "Mitt hus, mine regler" kjenner jeg. :sparke:
Pakkekaos er alt blir delt ut fortest mulig, er helt uaktuelt her i huset. Verste jeg vet! Her bruker vi GOD tid på pakkene, og én og én åpner sin pakke.
Hva synes mannen? Synes han dere bør invitere dem? Jeg synes jo at et opplegg der din mor er invitert hver jul, mens hans foreldre bare er velkommen annenhver jul er litt snodig. Men jeg skjønner at det er masete å ha dem på besøk. Og det er vanskelig å invitere noen med en ferdig pakke grensesetting.
Min mor er med hver jul for hun har bare oss. Hadde hun ikke vært med hadde hun vært helt alene.
Det er jo ikke det at de ikke er velkomne, for det er de. Men jeg skulle bare ønske de (hun) klarte å legge fra seg stresset og maset ved døra! Da hadde jeg ønsket dem velkommen med åpne armer.
(Vil bare også presisere at svigers inviterer min mor til julefeiring/påske osv for de vet at hun er helt alene, så de har stor forståelse og viser veldig omtanke for henne altså.)
Du har min svigermor... Bortsett fra at hun maser om at BARNA er så utålmodige. Jada...selv barna synes det går i altfor høyt tempo der i gården. Min dypeste sympati.
Den enkleste løsningen er vel å sende svigers på julefest til Knerten :værsågod:
Neida, vi måtte også ta kontroll over julefeiringa. Foreldrene mine som bor i samme by som oss forventa at vi skulle ta med oss selv og alle pakkene og feire julaften hos dem, noe som var koselig, for all del. Det er bare det at når man "blir voksen" og har sin egen familie, så vil man gjerne skape sine egne juletradisjoner, noe ungene våre kan glede seg å komme hjem til. Det burde vel ikke være så vanskelig å forklare for din svigermor, at det er viktig for dere å skape deres egen juletradisjon nå når dere er en familie. De er hjertelig velkommen til å delta, men at det er dere som bestemmer hvordan det skal være. Foreldrene mine feirer fremdeles jul sammen med oss, men nå som gjester og ikke vertskap, og jeg tror egentlig de synes akkurat det er helt topp :)
Det å skape en egen jul er for meg veldig viktig! Å gi barna den gleden av å ha vår jul. Jeg har selv vokst opp med en meget forutsigbar jul, og det var bare herlig. Og deretter veldig vanskelig å bryte ut av da jeg fikk meg kjæreste og senere en svigerfamilie, og deling av jul ble et tema...
De første årene jeg og mannen var sammen, så var vi hver for oss på julaften. Han hos sine, jeg hos mine.
Så kom den tiden at vi ville feire jul sammen, men ikke alene bare oss to. Annenhver jul hos hans foreldre og mine ble dermed innført. Og jeg skal glatt innrømme at jeg gråt mine fortvilte tårer da jeg måtte innse at barndommens jul for første gang ikke skulle komme. Det verste var da maten. Jul er for meg pinnekjøtt, og svigerforeldrene mine hadde tradisjon med stek... Jeg var bunnløst fortvilt:o
Men svigermors stek var god, og mamma toppet det hele med å bryte helt ut av sitt faste julemønster, hvor hun droppet lutefisken 1. juledag og serverte pinnekjøtt da. Til ære for meg.
De første julene etter at jenta vår kom, så fortsatte vi å dele oss til våre foreldre, men ønsket om egen jul kom raskt. Det ble tidlig slik at mannens foreldre kom hit til oss. Jeg hadde da gitt mannen klar beskjed om at vår jul er pinnekjøtt, noe han respekterte. Den første jula her med svigerforeldre og svigerinne, så hadde svigermor med stek i tillegg til mitt pinnekjøtt. De var jo ikke vant til sau liksom. Vel, steken ble nesten ikke rørt, mens pinnekjøttet fikk ben å gå på, og jeg har ikke sett en stek i huset etter det :knegg:
Etter at vår jul ble innført, så har det vært oss 4 og svigerfamilien her. Noen ganger bare svigerforeldrene mine, og noen ganger mannens søster med familie. Jeg har slitt litt med det at mine aldri har vært her, men det er bare tull av meg, all den tid vi har hatt en åpen dialog på det, og de har fått tilbudet før jeg har invitert andre. Mamma og pappa bor nordpå, og de julene de har vært her i byen, så har de valgt søstrene mine. Kan nok virke egoistisk, men de begynner å dra på årene, og helsa er dårlig, så de har valgt det rolige alternativet. Altså hos de som ikke har hatt små og tildels bråkete barn i hus. Helt greit for meg, siden jeg ser argumentene dere.
Jeg har mange ganger tenkt at vår jul har blitt min jul, og følt meg litt egoistisk der. Jeg mener...jeg har fått inn alle mine ønsker, mens mannen har gått fra alt han vokste opp med. Men det er noe som har kommet naturlig. Han ble glad i pinnekjøttet da han ble presentert for det, og kan vel ikke se for seg noe annet nå.
Vår jul er viktig, og for et par år siden så oppdaget jeg hvor viktig den faktisk er for meg. Mannen skulle være ute på jobb i jula, og jeg så anledningen til å kanskje reise opp til mine foreldre da, men når det kom til stykket så konkluderte jeg med at vi blir her. Jeg følte ikke for å bryte den tradisjonen vi har bygd opp. (heller ikke å pakke to barn og alle gaver på toget og reise opp, men det er en annen sak)
Sporet helt av her nå, men poenget er at juletradisjoner er viktig, og de som vil komme i vårt hjem for å ta del i julen, de må da også finne seg i å ta del i våre tradisjoner. Passer ikke de inn i gjestenes ønsker og planer, så får de heller finne på noe annet. Vår jul er hellig!!
Å nei. Ikke de to.
Men jeg har kommet til en slags konklusjon at vi feirer julaften her, som planlagt og enten så drar vi ned til svigers på 1.dag med middag og pakker, eller så inviterer vi dem hit slik at de skal slippe å stelle til noe.
Siden min mann ikke har noen innvendinger til noen plan, så tror jeg det blir slik. (Hvis ikke samvittigheten min tar kvelden før jul og jeg kapitulerer....igjen.)
Tusen takk for at dere engasjerer dere. Og alle medfølende :klemmer: til dere som har det på samme måte (og gjerne verre).
Tror jeg ville gått for en slik løsning jeg også, og si at mannen skal dele ut gavene i år, på deres måte. Vi har regel om en gave av gangen her, så alle ser hva den ene får. At svigerfar må legge seg nedpå er nok en vane som er litt lei, så jeg ville nok gitt han muligheten for en liten hvil etter middag.
Gi premissene på forhånd, slik blir det, så har de valget.
Jeg ville invitert de til middag til 17.30 eller 18, dere bestemmer tidspunktet. Det med pakeåpningen skjnner jeg at du vil ikk endre på, svigerfamilien min er også sånn som bare kaster pakkene rundt og ingem får med seg hva andre får. Vi har det stikk motsatt i minfamilie.
Invitere svigers til selve julaften, og ha drømmejul før og etter den 24. Ville jeg ha gjort, og selvsagt tatt hånd om det med pakkeåpningen selv. Du kan jo plassere svigermor i den dypeste stolen et stykke unna juletreet. Middagen serverer du 17.30.
Det er jo verdt å ha i bakhodet at om man har et så sterkt forhold til egen jul at man gråter etter å ha feiret den anderledes, så kan det gjelde for dem som kommer på besøk også. Så kompromisse syns jeg man kan (og bør), men ikke finne seg i frekkheter.
Har man et så sterkt forhold til julefeiring at man gråter hvis noen åpner pakkene for fort, spiser svineribbe i stedet for lutefisk, eller ikke går rundt juletreet, bør man snarest oppsøke en psykolog, tenker jeg. :nemlig:
Jeg hadde ikke invitert!
Men om samvittigheten blir for tung å svelge, syns jeg du skal invitere og være helt tydelig på premissene. Og gitt dem muligheten til å takke nei dersom det blir for vanskelig å forholde seg til.
Jeg synes mange i denne tråden virker veldig egoistiske. Det er meg, mitt og mine tradisjoner som er det eneste rette, og det gir meg en uggen følelse. Når vi har gjester ønsker vi at de skal føle seg velkommen. Derfor legger vi tilrette for å kompromisse, men vi legger selvfølgelig ikke alle våre egne tradisjoner til side.
Jeg klarer ikke å se hva som gjør at julaften blir ødelagt ved å spise en time tidligere eller senere enn vanlig.
Når det gjelder gaveutdelingen skjønner jeg at det er dumt hvis alle andre opplever at svigermor tar overhånd og stresser for mye. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dette ikke kan forklares til svigermor på forhånd. "I år ønsker vi å ta det roligere ved utdeling av gaver. Fint om du lar meg/mannen/barna styre utdelingen i år."
Og barn må oppdras til å lære at i andres hus er det andre enn dem selv som bestemmer. Jeg synes du skal benytte anledningen til å belære svigermor litt, på en fin og tydelig måte, ellers så vil du jo bare møte på den samme problemstillingen ved senere julaftener. Litt surmuling kan du forvente, men neste gang går det bedre.
Og så er det vel mulig å snakke med svigers om hva de foretrekker; en julaften på dine premisser, eller en julaften bare de to sammen. Det å snakke sammen er en fin ting. :nikker:
Det høres jo ikke ut som om svigermor hygger seg heller, på julaften? Er hun tilsnakkendes? Altså, går det an å få henne for seg selv ved kjøkkenbordet over en tekopp en kveld og snakke om løst og fast og så komme inn på julen? Der du sier at "du, så hyggelig det var i dag, med hverdag og ro og fred. Nå nærmer jo jula seg, og da er det lett at det blir litt masete. Hehe. Jaja, neinei. Det er en ting jeg har tenkt på, akkurat på julaften, da virker det som om du er litt oppjaget? Vanskelig for å finne roen etter adventen? Det henger kanskje igjen etter da barna bodde hjemme? Hehe. Nå skal du høre..."
Men det er jo ikke alle man kan snakke med, selvsagt. Men hvis du forventer at hun skal skjønne hva du vil og hvor viktig det er for deg, og helt av seg selv, så er det litt mye forlangt.
Jeg tenker at svigermor er av den generasjonen som stresser i sånne sammenhenger, de er vant til å gjøre alt selv uten at mannen hjelper til og med små barn som maser etc..samtidig som alt skal være "perfekt". Hun har kanskje ikke lagt av seg dette. Er det mulig å ta en rolig prat med henne der du sier at du ikke ønsker at julaften skal være stress og mas, men at du vil at alle tar seg god tid og har en avslappet tone? Være veldig tydelig og ta litt styringen selv mht middag og gaveåpning. Og jeg synes svigerfar kan få legge seg på sofaen mens man rydder av middagsbord etc og så sier man fra tydelig når gaveåpningen starter og at det skal foregå i ROLIGE former.
Men jeg vet jo at det er lettere sagt enn gjort i forhold til slike relasjoner. :knegg:
Jeg er også åpen for en viss tilrettelegging om jeg skulle fått gjester som hadde veldig sterke ønsker i forbindelse med julaften. De gangene vi har faren min på besøk, har vi ikke rødvin eller juleøl til middagen, siden han er alkoholiker. Og om noen følte at det ikke ble jul uten riskrem, så skulle jeg alltids lagd det i tillegg til den desserten vi pleier å ha, liksom. Men at voksne gjester MÅ spise på et bestemt klokkeslett, og styre gaveåpningen slik at den blir en stressende seanse som ikke er hyggelig for noen, det har jeg rett og slett ikke så veldig stor forståelse for.
De få gangene jeg har feiret jul hos svigerfamilie, har jeg fulgt deres opplegg og spist den maten som ble servert uten å grine, selv om det var temmelig annerledes enn det jeg pleier å ha hjemme. Det hadde virkelig ikke falt meg inn å be om noen spesialbehandling eller egen mat.
Jeg tenker at man er relativt heldig om alle man kan tenkes å måtte feire jul sammen med er mottakelige for den type innspill, og tar dem til etterretning. Det er jo gjerne etter å ha forsøkt mer diplomatiske kanaler, uten hell, år etter år, at sånne innlegg som Taiens hovedinnlegg blir skrevet?
Tja, jeg oppfatter vel også Taien som en litt konfliktunngående person som helst ikke vil ta denne tyren ved hornene men helst vil at svigermor skal skjønne dette selv, etter myke hint?
Jeg hang meg opp i at de ikke kommer med direkte krav, men sutrer. Da tenker jeg som så at det også er tolking i bildet her og at man selv ikke har gitt klare beskjeder. Hvis man derimot ikke blir hørt når man gir klare beskjeder så oppfatter jeg det som krav, ikke sutring.
Jeg skjønner at det blir ukoselig med en kaotisk gaveåpning - især når dere ikke er så mange at det faktisk kan gjøres i sømmelige former slik at man får tid til å se hva hver enkelt får, og glede seg over spenningen ved å åpne sammen. Her opplevde jeg at det ble et åpningsrace uten like det første året vi feiret med svigerfamilien. Svigerforeldrene mine har jo barn i godt spredt alder, og yngstemor, svigerinna mi, var da kun 8 år, og utrolig annig etter å få åpne gavene, og syns nok det kunne ta sin tid når det kom ytterligere 3 barn som også fikk mange gaver (+ vi foreldrene). Så hun hentet ny gave omtrent rett etter at vi hadde fått den forrige i fanget, og før jeg fikk sukk for meg (hadde jo baby som ble ammet det året), var alle barnas gaver åpnet uten at jeg hadde fått med meg hvem som hadde fått hva (litt greit når man skal håndtere eiekonfliktene etterpå, og ikke minst takke for gavene) eller fra hvem. Da vi skulle feire hos dem igjen året etterpå ga jeg beskjed om at det hadde vært hyggeligere om de bremset gaveutdelingen noe slik at man kunne få med seg hva som ble pakket opp, og det tok de hensyn til. Så om du ikke har forsøkt å si det rett ut (husker ikke fra tråden), Taien, hadde jeg gjort et nytt forsøk på å si ifra om at det ikke er nødvendig å åpne gavene så fort. Om hun syns det er stress at det tar for lang tid kan hun jo lene seg tilbake og ha en pause i sin åpning av gaver, om så var
Jeg er enig med Java, og synes man godt kan gi og ta litt. Jeg hadde hatt null problemer med å spise til et annet tidspunkt enn vi pleier og å bli irritert fordi svigerfar trenger en hvil på sofaen kan jeg ikke begripe (jeg måtte ha meg en liten blund før gaveåpningen de to julaftene jeg var høygravid, og jeg hadde fått bakoversveis om noen hadde blitt sur pga dette).
Derimot hadde jeg ønsket å holde på tradisjonen om å åpne gavene én og én og bruke god tid (barna våre er så små at de får holde på litt i eget tempo og trenger ikke vente på tur i like stor grad, men heller ikke rive opp alle på en gang da, de leker gjerne litt med lekene innimellom gaveåpningen og da kan vi voksne skravle litt, åpne en gave eller to hver osv).
Det blir ikke så hyggelig julaften for noen hvis alt svigermor foreslår skal slås ned på. Jeg hadde valgt mine kamper med omhu, noe er sikkert viktigere enn andre ting. Og jeg hadde definitivt avtalt med mannen at han bryter inn og sier "vi har lyst til å bruke god tid på gavene og åpne dem én og én" eller noe lignende hvis svigermor begynner å ta over.
Sist svigermor og svigerfar feiret her så sa jeg fra i klartekst under gaveåpningen at "Nå syns jeg det går for fort, jeg vil gjerne ha kontroll på hva ungene får. Kan vi ta det litt roligere?" Svaret vi fikk da var "Men det er jo så mange gaver, du må huske at vi er så gamle vi. Vi orker ikke sånt styr så lenge."
Det er jo ikke snakk om at "jeg gråter" over å ikke få feire julen på min måte, men jeg ønsker at ungene mine skal få oppleve jul uten stress og mas.
Flere av dere skriver at svigerfar bør få kunne legge seg nedpå, men hvis dere leser det jeg skriver så ser dere at det vil han ikke! Han VIL ikke legge seg nedpå når han er her på besøk, men etter en halvtime sukker og stønner han og når vi tilbyr sofa/seng/osv så får vi et klart nei til svar.
Jeg håper dere finner en løsning også Odelia. Du gjør så mye for å hjelpe alle rundt deg, nå er det jammen på tide at folk gir litt tilbake til deg! (Kjenner jeg blir litt ilsken på dine vegne.)
Hvor i himmelens navn står det at jeg er irritert på at svigerfar trenger en hvil?! Det jeg er irritert over evnt er at han ikke tar imot tilbudet vi gir om å få strekke seg ut litt.
Du trenger ikke fremstille meg helt ufølsom, det er liksom en grunn til at jeg sitter med dette "dilemmaet".
Jeg oppfatter deg i hvert fall ikke ufølsom, snarere litt for samvittighetsfull og en som gjerne vil gjøre alle til lags. :klem:
Det er bare ikke lett å få til.
Jeg synes at svigerfar er veldig vrang da som insisterer på å ta seg en lur, men den må være hjemme.
Og jeg hadde brukt det som et forhandlingskort.
Om mannen din er en tassaladd i dette så hadde jeg ringt svigers og sagt dette
"Hei, ønsker dere at vi skal feire jul sammen? Det hadde jo vært hyggelig.
Hvordan skal vi få det til? Dere vil ha middag kl 17 fordi svigerfar vil ta en lur og han vil bare sove hos dere? Det er greit, det kan vi gi oss på. Men til gjengjeld så insisterer jeg på at vi bruker god tid på pakkene. Om det dermed gjør at dere ikke rekker hele gaveutpakkingen, og må gå halveis, så får det faktisk være. Vi kan sørge for at deres pakker blir pakket ut mens dere er der.
Jeg tror ikke du er ufølsom, men jeg tror du trenger å morske deg litt til og si ifra på en direkte måte. Det er eneste måte å finne ut om dere kan ha en julefeiring sammen som er ålreit for alle. Og om svigers ikke er med på det i det hele tatt, så får du tørre å leve med at de blir sure.
Dersom folk er av den vrange sorten, så har man to alternativ: La de styre på, og så får man la være å bli sur av det selv, eller nekte dem det og tåle at de blir sure på deg.
Vet du, det syns jeg var en god idé. Det tror jeg jammen jeg vil prøve og se hva hun sier.
Som jeg sier så ER egentlig svigermor ei grei dame, men på julaften blir hun et stressa monster. :knegg:
En ting er en beskjed som skjer der og da i et stresset kaos, en annen ting er en hyggelig, tydelig og konstruktiv prat på forhånd. Og husk at de tingene du TROR du har sagt fra om tydelig 100 ganger har du antagelig mumlet en gang og TENKT 99 ganger. :knegg: :På seg selv kjenner man andre:
Og jeg syns slett ikke du er ufølsom, mer overfølsom om det skal være noe... (altså at du føler på at alle skal ha det bra og ingen bli lei seg)
Hehe. Jeg har en slik svigermor der slike ting ikke kan forklares. Dvs, vi har jo prøvd (i andre sammenhenger), men det blir potensielt gråt, furting, nedovergjeip og ikke minst martyrering i månedsvis etterpå.
har enda traumer fra da vi sa vi heller ville vaske penglassene i maskinen enn at hun skulle vaske dem for hånd
Jeg synes du har lite å tape på å ta en sammtale med svigermor, der fokuset er en god jul for alle. Et ørlite familieråd der man legger opp en plan og om det ikke er mulig å finne en løsning så feirer dere hver for dere med god samvittighet. Det er fortsatt så pass lenge til jul at man får tid til å bli venner igjen om det går helt galt. Ingen av kravene dine er urimelige og kanskje svigers har noen ting du kan etterkomme med letthet som hun ikke har turt å ta opp. Å prate sammen er sjelden vanskeligere enn å la være , selv om det føles sånn:klem:
Men hvorfor sier så mange i tråden at man skal invitere når det er TYDELIG at gjestene er frekke, tar seg til rette og overkjører alt? :undrer: Fordi det er familie? Nei, det går jeg ikke med på (selv om jeg selvfølgelig skjønner at det ofte blir sånn). Jeg synes ikke du trenger å ta Samtalen heller, jeg, svigers er nok så etablerte i sine handlings- og væremåte, at du neppe klarer å forandre dem.
Jeg synes du skal spørre deg selv om hvem som er viktigst. Ungene eller svigers? Hvis svaret er ungene synes jeg du skal droppe svigers (annet hvert år som før) slik at dere også får beholde deres lille tradisjon med ro og fred. Og det er ikke lett å si sånt til familien, jeg turte det først nå i år, når samtlige fikk beskjed om at de ikke var velkomne til oss i år fordi vi skal feire alene. :knegg:
:knegg: Snakker om å treffe blink. :knegg:
Jeg skal morske meg opp litt og samtidig være litt mer klar i talen enn jeg muligens har vært tidligere. JEG tror jo at jeg snakker veldig klart fra leveren, men jeg innser at jeg nok er flink til å "pakke inn" slike ting så jeg ikke skal høres så krass ut. :sparke:
Du er tøff! :tilber:
Jeg er nok litt der at jeg vil alle skal ha det bra. Selvsagt er ungene viktigst, men hvis jeg kan gjøre det kjekt for dem OG for svigers, da er jeg på vei i mål tror jeg.
Mine unger hadde det IKKE kjekt forrige jul, og jeg unner også dine unger (og deg selv, ikke minst) ro og fred denne jula. Jeg tror du kommer til å angre på ¨å hele tiden gjøre ting på andres premisser hele tiden, spesielt hvis du om en del år ser tilbake og skulle ønske du hadde lyttet mer til deg selv.
Og jeg gav meg ikke utpå en lang forklaring eller Samtale med noen, jeg sa bare at vi vil feire alene i år, uten å forklare noe som helst.
Om de er så "gamle" at de ikke orker presangåpning på julaften, har de det kanskje best hjemme alene. Eller så kan de får sine gaver først, og legge seg når de vil.
Joda, men så tenker jeg at de er gamle, og det er ikke SÅ mange juler igjen med dem. (De er rundt og over 80 år). Og at jeg må gi smågutta mine muligheten til å feire med farmor og farfar mens de kan...
Ok. det høres ut som om samvitiigheten din ikke lar deg slippe, og da ville jeg forsøkt å få mannen til å snakke med dem. Gi dem et sett regler, om du vil.
Nettopp, derfor satt jeg "gamle" i parentes. Jeg har selv en svigermor som høylytt hevder å være eldgammel når det er noe hun ikke synes er gøy, og som er sprek som en fole når hun finner det for godt. :knegg:
Snakk med dem, i klare ordelag, også kan gjøre det helt klart at svigermor bare skal slappe av, og ta det med ro. Så kan dine beordringer av henne til å sitte ned og back off oppfattes som omtanke. :knegg:
Så sier du i fra at dere kan åpne gavene fra dem først, og de står helt fritt til å reise hjem tidlig om de er slitne.
Blir det maaange gaver da? Eller overdriver hun? Eller er det egentlig bedre å vente med noen gaver til dagen etter (ta de viktigste på julaften og andre dagen etter) slik at barna faktisk får kose seg med de gavene de åpner på julaften, og mor har kontroll på hva de har fått, og det ikke tar så lang tid?
Nei det er ikke så mange. Når vi er med dem (hjemme hos dem, eller når de er her) så har vi kun gaver fra oss til dem og motsatt og et par ekstra til oss andre. Alle vennegaver osv ligger igjen her hjemme, eller blir tatt fram senere. Nettopp så det ikke skal føles så uoverkommelig for svigers.
Men jeg har fått noen gode råd her, og tror virkelig at det kan bli en fin jul om jeg bare er litt klar i forveien. Og vil de ikke være med på det, så er det i alle fall et valg DE tar, og jeg har gitt dem en real mulighet.
Hvis det er enighet i familien om at det er sånn. Men ofte er ikke han og hun 100% enige om hvilke svigers som er mest slitsomme og hvem som har det mest ok opplegget. Alle i en familie er like mye verdt, også mannen. Derfor. Hvis mannen er enig så er det jo bare å kjøre hard linje, det er jo ikke synd på dem på noen måte.
Her sa du noe klokt, Katta. Alle i en familie er like mye verdt. :nemlig: Jeg synes ofte, både på forum og RL at damene har ideer om hvordan jul (og alt mulig annet) ideelt sett bør være, og så må mannen liksom bare være enig i at svigermor er noe herk og at alle har best av å feire jul uten henne og onkel Knut. :nemlig: Jeg blir (generelt, synes svigermor i denne tråden var rimelig sær, altså) ganske så oppgitt over å lese snurting over ribbe når man helst vil ha pinnekjøtt og over svigers som vil spise 19.00 når alle vet at lille Ole blir gretten av å være oppe så lenge osv, osv. Hva er det egentlig julen hander om, lurer jeg på da. : oppgitt:
Enighet? Så hvis hovedinnlegger sliter pga invaderende svigerforeldre, men mannen ikke helt ser problemet, så er det et ikke-problem? Klart mannen bør ta det opp med sine foreldre av hensyn til partneren sin, hvis det er sånn at de skal feire jul i hovedinnlegger og mannen sitt hus, that is. Jeg ser på det som helt logisk at man "tar vare på" partnere sin, selv om det ikke er en selv som har problemet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
