Input sa for siden:
Uavhengig av kroppen, tenker jeg at det å eksponere seg selv på en sånn måte og i en sånn grad, sier noe om hvor usunt det er oppe i hodet. Og da er ikke kroppen så viktig lenger egentlig.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Input sa for siden:
Uavhengig av kroppen, tenker jeg at det å eksponere seg selv på en sånn måte og i en sånn grad, sier noe om hvor usunt det er oppe i hodet. Og da er ikke kroppen så viktig lenger egentlig.
Guava sa for siden:
Jeg synes ikke det virker bra å eksponere seg i det omfanget og på den måten uansett BMI. Også folk innenfor normal BMI kan ved synlig vurdering se lite sunne ut. Jeg har ennå ikke sagt hva det er som gjør at jeg ikke synes hun ser sunn ut. Det er du som forutsetter at jeg tenker vekt eller?
Harriet Vane sa for siden:
Jeg kritiserer ikke kroppen hennes. Jeg er heller ikke misunnelig, jantete eller noe. Jeg kritiserer FOKUSET, idealet, overfladiskheten og skjønnhetstyranniet.
Niobe sa for siden:
Nei, det kan selvfølgelig være hårfargingen.
Som sagt, jeg synes heller ikke fokuset er greit.
Harriet Vane sa for siden:
Hun la vel ut bildet fordi hun ville illustrere at hun følte seg litt "tom" etter å ikke ha baby i magen mer. Det er forsåvidt en mer problemnær illustrasjon enn illustrasjonene til denne bloggen:
janeteland.blogg.no/1384808470_18112013.html
Rasisme illustrert med selfies i leopardmønster. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.
Niobe sa for siden:
Jeg griner litt.
Polyanna sa for siden:
Jeg tror jeg ser poenget ditt, Guava. Det har jo også blitt opprettet grupper for folk som har "dyrket" store kvinnekropper, postet masse bilder av seg selv, skryter av hverandre, deler oppskrifter, bilder fra McDonalds, osv. Disse har utviklet seg til også å bli en dyrking av en livsstil med fokus på fråtsing, og som i alle sånne fora så blir negative ytringer mot fokuset helt umulige. Det er liksom bare :tilber: som er akseptabelt, og da blir alt veldig selvforsterkende.
kokosbolle sa for siden:
Jeg tenker at det gir uheldige signaler til de som ikke har et kritisk filter (les: unge lettpåvirkelige tenåringsjenter). Ellers gjør det meg ingenting at hun ser ut som hun gjør fire dager etter fødsel. Jeg ville nesten blitt overrasket om hun ikke gjorde det. :knegg:
Polyanna sa for siden:
Altså, magen var som dette to dager før fødsel - det var jo ikke store endringen som skulle til:
Niobe sa for siden:
Men jeg mener vi skyter oss selv i foten når vi ønsker å kritisere fokuset til Fotballfrue her, men samtidig drar inn at hun må være for tynn eller at babyen hadde for lav fødselsvekt (når fødselsvekten visserligen var innenfor normalen for fødselsvekt, en uke før termin). Da er det vi som har dratt fokuset bort fra det vesentligste.
Maverick sa for siden:
Heilt, heilt einig, og veldig glad for at du klarar å skrive det på ein behersket måte, for det klarte ikkje eg.
Mjau sa for siden:
Hun ser jo flott ut da. Men signalet det sender ut det å vise seg frem slik er jeg kritisk til. Fordi vi har nok fokus på kropp i dag om det ikke skal bli slik at kvinner føler press til å skulle kunne stille i minimalt undertøy, helt uten det svære nattbindet i alle fall jeg måtte ha fire dager etter fødsel, og se fabulous ut. Det er litt trist syns jeg, selv om jeg og nok hadde hatt pre fødselsmage fire dager etter, om magen min var like liten som hennes dajeg fødte.
Selv veide jeg fem kg mindre enn før graviditeten allerede en uke etter fødsel, og er superfornøyd med det. Men dere skal slippe å se bilde av meg i undertøyet fordet altså. :knegg:
Kroppsfokuset som er nå er usunt, og det har fint lite å gjøre med fotballfruens BMI å gjøre. Jeg kjenner forøvrig at jeg er drit lei av at alle slike diskusjoner her inne ender med å handle om det er lov eller ikke å kommentere en tynn kropp versus en tykk. Alle vet vel det er like ufint begge deler, men det er allikevel naturlig å kommentere kropp i enkelte sammenhenger.
Hilsen dvask post gravid som allikevel er happy med kroppens tilstand, helt uavhengig av fotballfruens undertøysstunt, og hennes tydeligvis ikkeeksisterende renselse.
Zulu sa for siden:
Jeg klarer ikke å la være på all tiden hun bruker på å jage etter perfeksjonisme i utseende, klær og interiør (ikke estetikk, men perfeksjonisme), som hun heller kunne brukt på å, ja, leve. Og jeg bekymrer meg ikke så veldig for hvordan denne dama har det inni seg, det har hun sikkert familie og venner som tar seg av. Men jeg håper ikke mine jenter vokser opp, ser hennes konstruerte glimt av en slags hverdag og ønsker seg det livet. Jeg håper inderlig de bruker sine ressurser på å fylle tiden sin med noe annet en en streben mot dette virkelighetsfjerne, perfekte dukkehuslivet.
Og hvis de noensinne får et slikt publikum som denne dama, så håper jeg de har noe å melde som ikke bare handler om dem selv og hvordan de tar seg ut.
Guava sa for siden:
Det er jeg enig i.
Da er vi inne på det med vurderingen og synsingen omkring. Det er jo i og for seg det hun bestiller og det er der mye av problemet ligger. Eksponering med bestilling hvor vurderingene blir en del av kommunikasjonen. Vurderinger som ikke er entydig positive tåles ikke og er ikke greit å gi og derfor blir budskapet veldig forsterket.
Che sa for siden:
Jeg har ikke lest hele tråden - men tenker at det finnes da flere damer som har lite renselse (med førstemann var jeg over på vanlig bind før jeg dro fra sykehuset) - magen var også tilbake der den skulle være raskt. Den har aldri vært særlig smal heller da.
Jeg synes hun er heldig - som har fungert så fint i svangerskapet, hatt en så grei fødsel, opplever tiden etterpå som så magisk osv - og synes ikke at man som voksne mennesker skal kritisere en hormonell og nybakt mor på grunn av det. Hun går også på ny og ukjent grunn - og at hun fortsetter slik hun har drevet på i "alle år" - med bilder og fokus på det som er fint - er jo logisk. Man tviholder jo på det kjente når man er i en så ny rolle som hun er. Det er jo likevel kjempedumt at hun fremstiller livet som så lyserosa og fluffy fortsatt - for det er vel så just ikke normen sa dama som opplevde de første ukene som å være i fengsel - Hun er jo et forbilde for mange.
Guava sa for siden:
Ja nettopp!
Odelia sa for siden:
Men Che, også her er vi jo veldig forskjellige. Jeg levde på en rosa lykkesky i over 3 år etter første fødel. Til og med bæsjebleiene var rosa, og inni der ble jeg gravid og kvalm mens jeg ennå hadde babytvillinger å ta meg av. Noen får bare servert en merkelig hormonsammensetning etter fødsel uten at det er påtatt altså. Syns det er godt at disse historiene også kommer frem i lyset, for man kan faktisk føle seg litt rar når man hele tiden får kommentarer på at man nesten må gå på noe for å kunne være slik etter fødsel.
Polyanna sa for siden:
Jeg var også ekstatisk, og jeg var heldig og var ganske sprek. Det er jo greit at det OGSÅ kommer frem, tross alt.
emm sa for siden:
Kort oppsummert kan man vel bare si at hun lever av å eksponere seg, og jobber for imaget hun vet selger. På godt og vondt. Jeg synes også det er litt trist, selfies i undertøyet er gjerne det uansett, men hver sin lyst.
Og jeg har venninner som omtrentlig har sett ut slik rett etter fødsel, og før fødsel, for den sags skyld, uten at det har vært noe galt med verken mor eller barn. Så den biten bekymrer meg ikke.
Niobe sa for siden:
Ja, det er det! Med eldstemann var jeg så sliten at jeg gråt av utmattelse mesteparten av det første året, men minsten ble i den første tiden matet, og så sov han til neste runde. Da kunne jeg faktisk fint fått tid til å poste en selfie (om jeg hadde hatt lyst til det :knegg: ), og kost meg og gledet meg over å ha fått baby. Med eldste, not so much. Da måtte jeg velge å spise eller gå på do, om han tilfeldigvis lukket et øye. :knegg: Må bare være glad til at det var før selfienes tid.
Java sa for siden:
Hun viser frem seg selv og forteller om sitt liv. Hennes mage er borte etter fire dager, hun har mulighet til å ta et bilde uten stor bleie (for en merkelig ting å kommentere).
Vi er alle forskjellige og har ulike erfaringer fra svangerskap, fødsel og barsel. Det er veldig mange historier jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt. Særlig etter første svangerskap var jeg høy på hormoner i mange måneder. Jeg var uovervinnelig og fikset alt. Jeg synes egentlig at det bør være plass til de historiene også. Det er ikke alle som sitter med en deigmage i sofaen sliter med ammingen. Vi kan da være rause nok til å la fotballfruen boble over i denne sammenhengen (også).
Når det er sagt så synes jeg hele bloggverden er trist slik den fremstår, men det er en annen diskusjon. Siden verden tydligvis vil ha rosabloggere synes jeg det er plass til en barselfotballfrue også. Jeg for min del ser at min jobb er å være med å utvikle mottagerapparatet hos egne barn.
GinaK sa for siden:
Deilig å være så slank igjen men det er ikke noe superfantastisk.
Hun er i god form og trener svært mye tror jeg. Da tror jeg det er enkelt å få tilbake formen.
Jeg trente også 3 ganger i uka før jeg ble gravid. Var sterk i kroppen og hadde superflat mage.
Hadde også svært liten mage med førstemann. Brukte nesten ikke gravidklær med han for magen ble aldri så stor. Jeg brukte vanlige klær og en strikk fra buksehullet til knappen. Det funket. Men så la jeg kun på meg ved magen og bakfra hadde jeg fortsatt midje.
Mange på jobben trodde ikke noe på meg da jeg gikk gravid og måtte dra opp genser for å vise at det var kul.
Magen min var også rimelig flat innen en uke var gått etter fødsel. Men så veide jeg også 54,5 kg da jeg ble gravid så jeg gikk kjapt tilbake i form.
Veldig deilig.
Nip sa for siden:
Hvorfor i all verden kan ikke man ha gleden av å bruke tid på utseende, klær og interiør? Fordi du mener det ikke er leveverdig å bruke tiden sin på den måten.
Hva er det som er verdt å bruke tiden sin på for å leve ett fullverdig liv?
Jeg synes forresten fotballfrue sender utifra det jeg har sett sunnere fokus enn "unge mødre", man får forskjellig input overalt på godt og vondt.
Guava sa for siden:
Jeg tror vi er ganske mange som har vært ekstatiske etter fødsel.
Det å utstråle lykke og å formidle at man er ekstatisk er absolutt lov og også fint, men det handler litt om totalen. Hvis absolutt alt man foretar seg bare er bra og man er like ekstatisk overfor det meste uten å balansere litt i det man skriver så kan det bli ganske voldsomt.
Om man for eksempel i en venninnegjeng begynner å snakke om fødsler tror jeg de fleste vil moderere seg litt, balansere litt og tilpasse sin ekstatiske fødselshistorie i forhold til publikumet.
Man kan blogge om ekstatiske opplevelser og samtidig balansere og reflektere.
Det samme kan på motsatt siden sies om skrekkhistorier. Blogginnlegg om fødsler fra helvete som leses av unge gravide kan være den rene tortur om den er skrevet uten særlig refleksjon. Et innlegg om en fæl fødsel kan skrives på en måte som skremmer, men den kan også skrives på en måte som ikke skremmer like mye.
Mamari sa for siden:
Syns ikke damen virker usunn i hodet - virker heller som om Barbie & Ken her har velutviklet nese for god business og smir mens jernet er varmt. Tipper sponsorkronene ruller inn. Utseende selger - sånn har det vært - og kommer til å forbli.
Bomull sa for siden:
Jeg gir egentlig beng i hva andre finner på av den slags, men jeg synes fokuset hennes er helt på trynet - det sender veldig mange usunne og lite naturlige signaler, gjerne til den gruppen som ikke vet bedre (les: ikke har vært gravid før, ungjenter osv.) og det blir så feil.
Éowyn sa for siden:
Jeg synes det er litt morsomt at hun startet som wag, men etter hvert ble såpass kjent selv at "alle" vet hvem hun er, mens "ingen" husker mannen hennes. :knegg:
emm sa for siden:
Og rent marketingmessig, ettersom hun faktisk lever av dette, så forstår jeg at hun smeller til nå. Merkevaren hennes er så klart aldri mer verdt enn på barsel, en snau time etter fødsel. Uansett hvor gjerne man ville vært i sin egen boble, helt alene, så forstår jeg at hun benytter denne muligheten til å tjene mer. En undertøys-selfie øker sikkert også verdien, men som jeg sa tidligere er for meg den typen bilde triste greier. Er sikkert håpløs gammeldags, men det finnes jo flust av kær hun kunne fått frem en flott figur på. :knirk: :knegg:
Maverick sa for siden:
Kva betyr "WAG"?
Niobe sa for siden:
Wives and girlfriends. Til kjente fotballspillere.
Éowyn sa for siden:
Wifes and girlfriends. Tror det startet under VM (?) for noen år siden med Victoria Beckham og andre koner/kjærester av fotballstjerner. (Egentlig burde det vel vært wifes OR girlfriends, WOG.)
Blondie sa for siden:
Jeg ser mannen hennes vesentlig oftere enn henne, men det er jo fordi jeg er mer fotball enn blogginteressert. :knegg:
Mamari sa for siden:
Wag ja..:
A selection of overpublicised, vacuous anorexics found lurking at football matches, easily distinguised by their orange skin tone and high body plastic index, ostensibly present for the purpose of pleasuring the England football team, but in reality with the intention of being photographed obtaining fashion advice from chief WAG Mrs. Beckham in the hope that this will lead to a future appearance on "celebrity love island".
Maverick sa for siden:
Nettopp. Eg har banna over å måtte fikse rom for wives and girlfriends på venues tidligare, visste ikkje at dei hadde ein eiga forkorting.
Esme sa for siden:
Nei, burde det det? Det er jo en samlet gruppe som består av koner og kjærester.
Om man skulle si det på norsk
Konene og kjærestene til fotballaget gikk på kafé i dag.
Konene eller kjærestene til fotballaget gikk på kafé i dag.
Éowyn sa for siden:
Hvis man snakker om gruppe så blir det "og", men som enkeltindivid "eller". Men begrepet brukes vel mest om selve gruppen så sånn sett blir "og" korrekt. Samt at noen av disse toppspillerne sikkert har begge deler.
Milfrid sa for siden:
Jeg irriterer meg grenseløst over at det er dønn umulig å diskutere kropp uten å fremstille det å være slank, eller Gud forby - tynn - uten å snakke om hvor usunt det er, eller hvor
lite pent det er. Elle hvor dårlig forbilde man er, og hvordan fokus på kropp gir alle som ikke er slanke/tynne komplekser og det som verre er. Det ender opp som hver enda gang, som en hyllest til kropper som er naturlige as inn har tydelige spor etter barnefødsler i form av strekkmerker og/eller valker. Når det hver eneste gang er folk som kan fortelle at de også har født men ikke er verken har det ene eller det andre. Men da er de det unormale, det som gjør at de som la på seg føler seg mindre vakre. :gal:
Neida, det er ikke noe mål å gå gjennom hele livet med en kropp man må jobbe seg i hel for å ha, vi er forskjellige fra naturens side. Jeg var en av de som alltid folk beskjed om at jeg var for tynn og måtte spise mer, helt til p-piller køddet alt til, så jeg vet godt hve ekstremt slitsomt det er å alltid få pes for noe som var helt naturlig for meg.
Ok, det er ikke kult med det vanvittige kroppsfokuset,
og jeg er selv livredd for å få barn med spiseforstyrrelser. Og samtidig synes jeg det er skremmende at flere og flere blir overvektige, og at vi er i ferd med å skyve normalen dit der det at man har noen kilo for mye er normalt og sunnere enn å være slanke. BMIen i samfunnet øker. Det er ikke sunt.
Vi har en kjempejobb å gjøre mht å få ned snittvekten i befolkningen. Foreldregenerasjonen vår så langt på vei ut som den engelske prinsessen, i alle fall om jeg blar i fotoalbum fra da jeg var ung og ser min mor og hennes venninner.
Det er forskjell på å være slank og på å være sykelig opptatt av kosthold. Man kan være overvektig og sykelig opptatt av kropp også.
Problemet, slik jeg ser det, er at vi spiser for mye og beveger oss for lite. En utvikling av mer og billigere mat, mer bruk av bil og flere med stillestående arbeid og bruk av tv og data for unger.
Altså, jeg trives med kroppen min. Jeg er sprek og har muskler. Men jeg kunne her klart vært slankere i form av lavere fettprosent. Jeg spiser for mye og beveger meg for lite, jeg også. Og det har tatt mange år for meg å løsrive selvbildet fra vekten og innse at jeg er fin selv med ekstra kilo. Det handler jo ikke om fin, det handler om sunnhet. Man kan ikke slanke seg sunn, men man kan spise og trene seg sunn.
Vi gjør våre barn en bjørnetjeneste om vi ikke klarer å formidle at man kan være vakre uavhengig av fasong, men helsemessig så bør man være slank as in ha en akseptabel fettprosent.
Blondie sa for siden:
Jeg synes du skyter i blinde her, Milfrid og synes overhode ikke diskusjonen dreier seg om faktorene du peker på her. Jeg er helt enig i at det skal være rom for å være forskjellige og at overvekt er et økt problem. Det er dog ikke målgruppen til fotballfrue som sliter mest med de problemstillingene, meg bekjent.
Jeg er helt enig i at det ikke er greit å snakke ned andres kropp uavhengig av fasong, men jeg synes det er drøyt å legitimere undertøysbilder av en barselkvinne med at befolkningen generelt blir for overvektige. For meg hører ikke de to problemstillingene sammen i det hele tatt.
Jeg har en tenåringsdatter som hver dag blir utsatt for inntrykk som tilsier at det eneste velykkede i verden er å ligge lengst mulig ned på BMI-skalaen. Det synes jeg er bekymringsverdig og det reelle problemet.
Minerva sa for siden:
Ja til refleksjon. Ja til selvironi. Ja til bevissthet om sin egen påvirkelseskraft. Ja til balanse mellom lykkelige stunder og også det som ikke er eplekake. Nei til fasade. Sånn kort oppsummert fra mobilos.Leste på FB at #kvinner er kvinner verst. Vissvass. Det skal være plass til alle, og det er smart å stille spørsmålstegn når alarmklokkene ringer, buisness eller ikke buisness.
Niobe sa for siden:
Jeg synes det er rart at man kan få det inntrykket, for jeg synes snarere lav BMI knyttes til sykelighet. Jeg synes det er heller sjelden tynne kropper hylles i noen som helt grad. Helst skal man ha figur og rumpe nok til twerking, og alle har vel hørt at det er bikkjer, og ikke menn, som liker bein?
Harriet Vane sa for siden:
Jeg vil gjerne dele denne linken:
www.nrk.no/viten/ungdom-og-kropp-1.11386267
Ungdommer med et positivt forhold til egen kropp, har til én ting til felles: De har foreldre som ikke fokuserer på kropp og utseende.
kokosbolle sa for siden:
:applaus:
Bomull sa for siden:
:tommelopp:
Milfrid sa for siden:
Jeg er uenig. Jeg synes i grunnen at det mest bekymringsmessige er at fler eig flere unge i dag blir overvektige, og dermed begynner å sammenlikne seg med de som ikke er det. Jeg er enig i at det ikke er bra med det fokuset som er på jenter med guttefasong.
Men jeg synes generelt debatten blir en motpoldebatt det man må fremheve "naturlige kropper" på bekostning av slanke kropper.
Selv om jeg skal innrømme at jeg er positivt overrasket over denne tråden mht å ikke være utelukkende fordømmende.
Altså, jeg synes det er ganske idiotisk å blogge om kroppen sin, og sliter med å forstå behovet for å eksponere seg selv. Men det er vel det hun lever av. En form for prostitusjon på mange vis. :knegg:
Ja, det er kjipt at ungene utsettwsfor slankepress. Det bekymrer meg, og jeg har ikke vekt i hus. Samtidig så er jeg vel så bekymret for hvor lett tilgang det er på usunn mat, og hvor vanskelig det er få tenåringen til å la være å kjøpe dårlig mat. Hun har potensiale for å legge på seg, og jeg tror faren for at hun blir overvektig faktisk er vesentlig større enn faren for at hun utvikler en spiseforstyrrelse.
Røverdatter sa for siden:
Det syns jeg nesten det er litt rart å lese. Jeg har en elleveåring som er veldig, til tider ekstremt, opptatt av populærkultur, og jeg må si at alle de kvinnelige idolene ser ut til å ligge langt ned på BMI-skalaen. Og om det er noen som mot formodning ikke gjør det, så tar det ikke lang tid før de fremstår nyslankede og idealtynne de også. Det er så åpenlyst at det er syltynn som er idealet at jeg lurer på hvor du egentlig får det fra at det ikke er det? Altså når det gjelder forbilder for unge jenter og medier som unge jenter liker?
Jeg har aldri hørt eller sett at jentene som besøker oss ønsker seg rumpe og figur, men derimot så hører jeg ganske ofte at de syns magen er for stor eller at de ikke kan gå med den og den kjolen fordi rumpa blir for stor etc. Det er faktisk ganske trist, for det er snakk om helt normalvektige jenter som er godt trent og ikke i nærheten av overvektige.
Harriet Vane sa for siden:
Milfrid: Du er uenig i at ungdommer som har foreldre som ikke fokuserer på kropp er mest fornøyd med egen kropp?
Milfrid sa for siden:
Nei?
Men jeg tror forleden som ikke hele tiden slanker seg er mest fornøyd med egen kropp, og dermed også har unger som er mest fornøyd med egen kropp.
Jeg tror det blir veldig dobbeltmoraliatisk å si til ungene at kropp ikke er viktig, samtidig som man går opp og ned i vekt som en jojo selv. Hva formidler man da?
Samtidig tror jeg ikke overvekt er mer sunt fordi om man selv synes man har en fin kropp. Og en rundt kropp kan definitivt være fin!
Poenget er ar overvekt er et samfunnsproblem. Det løses ikke ved å flytte normalgrensen for vekt. Vi må gjøre noe med kosthold og bevegelsesmømster. Og selvfølgelig uten å fokusere på at man skal være "slank og pen".
Niobe sa for siden:
Jeg må innrømme at kun Justin Bieber comes to mind når jeg prøver å se for meg hvem jentene i den alderen er opptatt av (som jeg kjenner). De er nok i hovedsak eldre de jentene jeg kan relatere til. Jeg er ikke uenig i at mange av idolene er slanke, men ikke i hovedsak syltynne. Miley Cyrus er i mine øyne ikke syltynn, f eks, hun har både pupper, lår og rumpe.
Røverdatter sa for siden:
Ok, da skjønner jeg deg bedre. Vi har helt forskjellig syn på hva som er tynn. Jeg syns nemlig Miley Cyrus er kjempetynn og helt i tråd med kroppsidealet. Hun var langt rundere som Hannah Montana uten å være overvektig på en flekk.
Niobe sa for siden:
Ok, jeg synes hun er helt normalt slank. Jeg husker hun var rundere som Hannah Montana, uten å være overvektig, men det er da ikke unormalt å gå derfra til den kroppen hun har nå, postpubertalt? Jeg tipper forøvrig at hun er normalvektig nå også.
Harriet Vane sa for siden:
Men Milfrid: Noen driter i hva man spiser og/eller gir blaffen i helsa og noen hater seg selv inderlig, slik mange (også her på FP) gjør. Å gi blaffen i helse og å hate seg selv inderlig er ikke ytterpunkter på samme skala.
Jeg tenker at å være opptatt av å spise sunt og bevege seg er en fin ting og kan utmerket godt kombineres med et godt selvbilde. Det kan til og med kombineres med å være mest opptatt av ordentlige ting. Ungene sine, krig og fred og religion, jobb, hobbyer, musikk, geografi, whatever.
Å flytte normalvektskalaen er ikke det samme som å like seg selv. Å like seg selv har ingenting med vekt å gjøre. Noen av de som hater seg selv mest er ganske tynne.
Niobe sa for siden:
Og det mener jeg er et problem (skader saken mer enn det gagner), at antatt normalvektige kropper skal omtales som syltynne. Jeg mener det i stor grad skyldes at det som er en "normal kropp" blir stadig større i våre øyne.
Røverdatter sa for siden:
I følge et intervju i Rolling Stone veier hun 49 kg og er 165 høy. Hun er undervektig med en BMI på 18.
Dette fant jeg ut med to minutters googling, så det sier jo litt om hvor mye fokus det er på det med kropp og vekt.
Pøblis sa for siden:
Modellene i dag er enda tynnere enn da var for 10-15 år siden. Jeg er overhodet ikke enig i at større kropper forherliges i dag i deg hele tatt. Jeg har en elleveåring i hus som synes hun er feit og jeg kan virkelig ikke se hva et ubdertøysbilde av en veldig tynn barsrlkvinee har for misjon annet enn å skaffe henne en masse pr. Jeg synes vi godt kan snakke om at dette, og jeg synes selvsagt ikke er greit hvis veldig tynne folk føler seg stigmatisert. Men det er forskjell på å være naturlig tynn og å være tynn fordi man løper mange, mange mil i uken kg lever på ekstremdiett. Jeg er enig ned Guava i hennes betraktninger og vil forøvrig bare si at det er virkelig ikke misunnelse som får meg til å reagere på dette altså. Jeg kjenner mange unge jenter med et ganske forstyrret forhold til mat og er oppriktig bekymret for det.
Niobe sa for siden:
Ok, men jeg tviler faktisk på at det stemmer. Høyden stemmer nok selvsagt, men jeg er rimelig sikker på at hun må veie mer.
m^2 sa for siden:
Og der tror jeg du satt fingeren på hele problemet! Det burde være sånn. Men jeg tror veldig, veldig....veldig mange setter likhetstegn mellom de to. Det er jo selve roten til spiseforstyrrelser, hva var det jeg leste et stede (kilde...?) at 70% av alle tenåringsjenter tenkte på og var bekymret for vekten sin?
Og man blir opplært helt fra barnsben av at det er sånn, det er der den NRK-saken du la inn var så fin, den beskriver jo motpolen.
Filifjonka sa for siden:
Vekten er vel ikke en konstant faktor, folk går jo litt opp og ned og det er heller ikke alltid så lett å se hva folk veier. Hvordan i alle dager kan du være rimelig sikker på at hun veier mer?
Jeg har vært 173 med samme vekt, litt mer og litt mindre. 55 kilo er undervektig for meg i følge BMI-kalkulator, 56 kg er normalvektig. Jeg var ikke syk da jeg veide 54 heller.
Milfrid sa for siden:
Ok, jeg forstår overhode ikke hva du forsøker å si her beklager. Jeg er helt enig i at det å spise sunt og bevege seg kan kombineres med et godt selvbilde. På samme måten som man kan spise usunt og sitte stille og ha er godt selvbilde. Man kan være tykk og ha er godt selvbilde. Man kan være tynn og ha er godt selvbilde. Poenget er at selvbilde ikke trenger å henge sammen med hvor sunn man er. Eller man trenger ikke å ha er godt selvbilde fordi om man lever sunt og er normalvektig.
Jeg mener at man (i samfunnet generelt, ikke på FP spesielt) er i ferd med å flytte normalbildet, fordi det er lettere enn å jobbe med utviklingen av kroppsvekten.
Og det jeg forsøkte å si er at mennesker med stabil vekt nok har lettere for å gi barna et godt kroppsbilde enn folk som stadig vekk slanker seg. Ergo er det bedre at man som foreldre holder seg normalvektige. Sånn fryktelig generalisert.
JEG er bmi-messing overvektig og ønsker å hå med i vekt (av helsemessige årsaker og fordi jeg ikke vil ha ny garderobe), og er sånn sett et dårlig forbilde selv, altså.
Poenget mitt var ikke å rakke ned påse som er overvektige, men å si at problemet i samfunnet er at stadig flere blir overvektige, og at det ikke løses ved at vi flytter normalen for hva som er normalvektig.
Filifjonka sa for siden:
Jeg tror også overvekt er et nokså mye større samfunnsproblem enn undervekt i vår del av verden. Men det hjelper selvfølgelig ikke så mye for de som har anoreksi, det er en utrolig kjip sykdom.
Fotballfruen er jo et nokså ekstremt tilfelle på så mange måter, jeg klarer ikke helt å se på henne som noen faktor som har noe å si. Men jeg skjønner jo at jeg ikke er i målgruppen.
Niobe sa for siden:
Neida, for all del, men på relativt ferske bilder av henne tror jeg absolutt hun har BMI på mer enn 18. Hun er riktignok 3 cm høyere enn meg, men sammenlignet med hvordan min kropp var med BMI på 18, så har jeg vondt for å tro det går an med såpass muskeltonus og figur som hun har. Men jeg kan ta feil, for all del.
m^2 sa for siden:
Her setter du da likhetstegn mellom stabil vekt og normalvektig?? :gruble:
Man kan ikke være stabilt overvektig og samtidig gi barna et godt kroppsbilde f.eks?
Jeg er uenig. Man kan - faktisk - ha et supert selvbilde og oppfatning av egen kropp selv selv om man er overvektig, og dermed overføre dette til barna også. Eller være flink til å gi barna trygghet i seg selv uten at det er så forankret i utseendeet.
Dessuten; det å stadig vekk slanke seg er ikke nødvendigvis det motsatte av å være normalvektig. Det behøver ikke engan gå ha noe med et evt negativt kroppsbilde å gjøre.
Når det er sagt, jeg ser poenget ditt med at folk som "stadig vekk slanker seg" kan ende med en aldri så liten motsigelse hvis de sier til barna lik deg selv som du er.
emm sa for siden:
Jepp, der sa du det!
Røverdatter sa for siden:
Javel. For meg ser hun tynn ut og helt i tråd med det rådende skjønnhetsidealet som unge jenter etterstreber.
Og så er det slik at higen etter å bli stadig tynnere skaper spiseforstyrrelser som slår ut i overvekt likeså gjerne som undervekt. Fordi det handler om selvbilde og det handler om hvordan man bruker maten som middel.
Milfrid sa for siden:
Selvfølgelig kan man det. Jeg har jo gjort det selv. Altså jobbet knallhardt for at mine unger ikke skal sette likhetstegn mellom kroppsvekt og verdi. Fokus på at skjønnhet ikke er noe som kan settes i en A4-ramme. Vakker kan man være både som tynn, slank og overvektig.
Poenget mitt var at man på samfunnsnivå bør jobbe for at flest mulig er normalvektige. Altså verken under- eller overvektige.
Jeg mener at forsking viser at kroppsvekten går feil vei, og at det er vanskelig å gjøre noe med det i en verden hvor man samtidig skal kjempe mot usunne krippsidealer andre veien. Men at vi er blitt litt for flinke til å fremelske frodige kropper i forsøket på å avvise de som er åpenbart for anorektiske. Vi er flinke til å si "for tynn", men slår raskt til om noen sier "for tykk".
Niobe sa for siden:
Dette er i veldig mange tilfeller en sterk forenkling, og spiseforstyrrelseproblematikk er som regel langt mer komplekst enn som så.
Milfrid sa for siden:
Poenget mitt m^2 er at det at man selv har et bra selvbilde ikke betyr at mane er sunn (akkurat som man kan være overvektig og leve ganske sunt likevel). Om jeg blir 100 kg og fremmedeles synes jeg er fin, så bør jeg jo formidle til mine barn at a) man kan være fin fordi om man er overvektig - MEN man bør være normalvektig for eksen sin skyld. Ikke "det virkigtige er at du er fornøyd med deg selv". For selv om det unektelig er veldig viktig å være fornøyd med seg selv, så er det også veldig viktig å ha god helse. Og det spiller vekt inn, enten vi liker det eller ei.
Selvfølgelig kan man være overvektig å ha god helse, akkurat som man kan røyke og leve til man blir 100. Men statistisk sett så er det best å være normalvektig.
Filifjonka sa for siden:
For eksen sin skyld? :gruble:
Guava sa for siden:
Overvekt er et problem, men idealene som fremstilles er BMI nærmere undervekt enn overvekt. Fokuset blant ungdommer og voksne er blant det store flertall å bli tynnere enn det de er. Likevel øker gjennomsnittsvekten.
Idealer kan noen ganger være noe å strekke seg mot. Er man undervektig hjelper det ikke å ha bilde av en med BMI på 24 i streven for å bli slik. Like lite hjelper det en med BMI på 27 å ha et ideal om en BMI på 18. Noe som er skremmende med idealer som er umulige å strekke seg mot er at en god del mennesker gir opp og opplever seg selv som totalt mislykket. De opplever at de aldri uansett hvor mye de strever ikke makter å bli som idealene og reaksjonen blir ikke å bli litt nærmere idealene enn de er, men selvforakt og selvskading.
Jeg er skremt over å høre ungdommer snakke om selvbilde. Det som står lenger oppe om sosial arv i den sammenheng er noe jeg ser veldig mange eksempler på.
Bomull sa for siden:
:knegg:
Jeg regner med det skal stå helsen? Det er noen skriveleifer som ikke alltid er helt heldige ... Eksen! :humre:
Røverdatter sa for siden:
Det var ikke et forsøk på et nyansert innlegg, og det syns jeg virkelig ikke de to setningene gir inntrykk av heller.
Anne C sa for siden:
Det beste hevnen er å se smashing ut, er det ikke noe som heter det?
Niobe sa for siden:
Nei, greit nok, men likevel et inntrykk av årsakssammenheng ift. spiseforstyrrelser som man kan bli litt lei av.
Røverdatter sa for siden:
Det er da ganske stor enighet, også i fagmiljøene, om at kroppsidealet er en av faktorene som gjør at antall kvinner med spiserforstyrrelser øker. Man ser jo blant annet at antallet er signifikant høyere i grupper der kroppsidealet er mer eksponert enn ellers. For eksempel innen toppidrett.
Milfrid sa for siden:
Helsen!! Ikke eksen. :rofl:
Niobe sa for siden:
Én av faktorene, ja.
m^2 sa for siden:
Anbefaler deg å lese den NRK-saken Harriet la inn hvis du ikke gjorde det :nemlig:
Jeg synes det du beskriver blir helt skjeivt. Et sånt fokus på normalvektig blir et fokus på et tall, det blir en tvangstrøye. Jeg synes personlig det er MYE bedre med et fokus på å like seg selv, og være sprek og sunn - fysisk få til det man har lyst til å få til. Også heller jobbe for å legge lista litt høyere der for barna, og kanskje for seg selv.
Hjelpe dem med å velge bort xbox og nettbrett, stillesitting og tv-titting og opp og ut liksom. Lage rutiner hvor det å være i bevegelse, trene, leke ute er naturlig og viktig. Jeg tror det ligger en mye, mye større utfordring der enn i å begrense i matveien sånn på lengre sikt. Eller kanskje en kombinasjon men mat MÅ man jo ha liksom, aktivitet kan man faktisk velge helt bort.
Og jeg tror vi som voksne har enormt mye mere å vinne i forhold til denne utfordringen på å være gode forbilder når det gjelder å være aktive og bruke kroppen og jobbe med den for å være fornøyde med hva vi får til med den framfor å fokusere på hva man burde og skulle ha veid og hvordan man skulle ha sett ut.
Pelle sa for siden:
Jeg for min del synes det er leit at Fotballfruen fremstiller så mye som er normalt med graviditet som uønsket og negativt.
I starten utbasunerte hun at hun skulle kle seg flott i løpet av graviditeten, for "man trengte jo ikke gå rundt i gravidklær bare fordi man var gravid". Er altså gravidklær negativt? Noen (mange) får jo mager som ikke passer i andre klær, uten at det betyr at man ikke ser fin ut i gravidklær?
Noen kommenterte at hun så flott ut som høygravid, hvorpå fruen svarte at hun hadde gått opp 9 kg, og det var greit å gå opp såpass mye siden hun var så smal fra før. Såpass mye? Dette er da helt vanlig vektoppgang? Man burde altså gå opp mindre, sånn egentlig? Jeg la selv på meg 3-4 kg i graviditeten, var jeg da skikkelig flink? Jeg er litt stor fra før, så ikke noe skummelt med det, men det var jo helt tilfeldig at det ble slik, jeg gjorde ingenting. Flink?
I forbindelse med 4-dagers-magen skrytes hun høyt opp i forhold til flinkhet for trening og at hun nå får igjen for det. Når det faktisk også er helt vanlig at man har mage, selv om man også har vært flink i svangerskapet. Eller at man ikke har mage, selv om man ikke har vært flink. Trenger man virkelig et idol å strebe etter på magefronten 4 dager etter fødsel?? Min mage var som normal (for meg) etter begge fødsler, men den er heller ikke syltynn (tvert imot). Jeg gjorde null for å ha det slik. Var jeg da flink, i forhold til de jeg så på barsel som fremdeles så gravide ut?
Flott at hun har fått tilbake kroppen hun er stolt av. Men jeg synes ikke det er sunt å massepublisere det på denne måten, selv om jeg skjønner hun smir mens jernet er varmt. At mange i god form fint kan trene om de orker det, tror jeg derimot er fint å ha fokus på.
Milfrid sa for siden:
Jeg skrev normalvektig, å unnlot med vilje å nevne bmi, iom at jeg mener at bmi er et dårlig tall for helse for en god del, og overhode ikke fungerende på barn.
Og jeg mener ikke at man skal få vekta inn i alle hjem, som jeg skrev så har vi ikke vekt selv. Fokuset bør ikke være der. Fokuser bør være på aktivitet og kosthold, og selv om aktivitet er viktig, og særlig for barn, så er også kosthold av stor betydning.
Jeg sier ikke alle bør være støpt i sammen formen og se like ut. Og man kan være slank/normalvektig, og fremdeles feit helsemessig.
Poenget er at gjennomsnittsvekten i befolkningen går opp, og det er bekymringsfullt.
Vi bør være forbilder for ungene våre med hensyn til kosthold og aktivitet. Og bruk av tv og nettbruk.
Man er ikke nødvendigvis et negativt forbilde om man er overvektig. Mental er ikke nødvendigvis et negativt forbilde om man er slank eller tynn heller. Og av og til får jeg inntrykk av at alle tynne er dårlige forbildet. Og at mange slanke blir definert som tynne. Særlig om de har født barn.
Blondie sa for siden:
Herlighet, hvorfor i alle dager er det interessant for noen? :dåne:
Niobe sa for siden:
Nei, spør du meg så spør jeg deg? Jeg har vel aldri ment det er interessant for noen. Men siden jeg brukte henne som eksempel på en kjendis jeg ikke synes er radmager, men helt normalt slank, så valgte jeg å påpeke at hun ikke ser ut som hun har en BMI på 18 for meg. Og det står jeg ved. Jeg synes hun har en helt ok kropp.
Milfrid sa for siden:
Nå måtte jeg Google dama og jeg synes heller ikke hun ser sykelig tynn ut. Slank, helt klart. Men syk eller usunn? Seriøst?
Divine sa for siden:
Det er vel heller hvordan hun eksponerer kroppen som er problemet her.
Niobe sa for siden:
:nemlig: Rett skal være rett, Røverdatter skrev syltynn, ikke sykelig tynn. Men syltynn har en klart negativ klang for meg, og jeg mener fremdeles at Miley Cyrus er normalt slank, ja.
Niobe sa for siden:
Jo, for all del, nok en gang så er jo det noe annet.
Java sa for siden:
For dem begge. :knegg:
Miley Cyrus har en flott kropp, synes jeg. Muskuløs og slank. Men jeg foretrekker litt er klær. :snerpe:
Røverdatter sa for siden:
Jeg har iallefall aldri sagt noe om at MC ser syk ut. Kjenner jeg blir akutt lei hele diskusjonen og kverulering og pirking. Dere får nå bare mene at Miley er et sunt kroppsideal så mye dere vil, så får jeg jobbe videre på hjemmebane med å banke inn at egenverd ikke skal måles i hvor flat mage man har.
Einhyrningur sa for siden:
Jeg misliker virkelig at vi skal applaudere halvdaffe og halvtjukke, mens tynne mennesker skal vi rakke ned på. Jeg kommer personlig aldri til å applaudere usunn livsstil, det være seg lubben eller for tynn. Den nye trenden med å klappe i hendene hver gang noen med former legger ut bilder synes jeg er tåpelig all den tid det sjeldent er former, men overvekt som vises fram. Det er ikke till å komme unna at overvekt faktisk er usunt, selv om du bare kaller det former.
Java sa for siden:
Selv om jeg synes MC har en flott kropp mener ikke jeg at egenverd måles etter flat mage. Jeg ser ikke at det er selvmotsigende. Det er jo holdningene som har noe å si.
Milfrid sa for siden:
Altså. Miley har en flott kropp. Slank og veltrent. Den burde definitivt kunne være et ideale. Måten hun viser den fram på, not so much.
Og beklager at jeg har lest med vrangbriller, men jeg mener noen sa hun ser usunn ut?
Uansett. Hun er ikke sylslank i mine øyne - som i mine øyne er et negativ begrep. Hun er slank. Og slank er faktisk en fin ting å være.
007 sa for siden:
I mine øyne (ører) er både slank og sylslank positive begrep. Former også.
Milfrid sa for siden:
Enig. Egenverdi måles ikke i flat mage eller kilo.
Og man kan synes miley er flott, selv om man er uenig i måten hun eksponerer seg på. Men da er det ar hun spiller på sex jeg ikke liker, ikke de at hun på grunn av kroppen sin er et dårlig forbilde for unge. Det er virkelig noe galt om en slank person er et dårlig kroppsligforbilde.
Divine sa for siden:
Men, Miley (ha ha, passende nick, da), du setter likhetstegn mellom halvdaff og halvtjukk. Og bare det er jo en grov feil i seg selv. Man kan faktisk ikke se på en en person hva slags liv vedkommende fører. Jeg er halvtjukk. Jeg er ikke halvdaff. Jeg trener over tre dager i uken i snitt, jeg har høyere muskelmasse enn gjennomsnittet og jeg har NULL helseplager. Ja, jeg vet at dette ikke handler om MEG, men om overvekt på samfunnsnivå. Men jeg er så lei av dette fokuset at overvekt er så forbanna farlig. Jeg ser på det som mye mer farlig at folk er på evig jakt etter normalvekt, og da helst nedre sjikt av BMI-skalaen, og de negative ringvirkningene det har, både fysisk og psykisk.
Og jeg fatter ikke hvorfor overvektsproblmet trekkes frem i slike debatter i det hele tatt. Det er jo ikke slik at siden det er så mange overvektige her til lands, så bør de tynne være ekstra tynne. Som om det var nasjonens samlede antall kilo som var viktig.
Niobe sa for siden:
Jeg måtte tenke litt etter, og jeg mener vel det er en viss forskjell på syltynn og sylslank. Syltynn høres mer negativt ut, for meg.
Blondie sa for siden:
Godt poeng. Det er jo dessuten mange flere i denne tråden som har lagt vekt på at hun ser flott ut enn de som mener det motsatte. Poenget mitt hele veien har vært at jeg bekymrer meg for signaleffekten det gir når hun fokuserer så til de grader på at hun har flat mage noen dager etter fødsel. Fint for henne, uinteressant for andre (i en perfekt verden).
Jeg underviste 16 år gamle jenter den dagen det ble kjent at Tone Damli var gravid. De påvirkes helt klart av fokuset på kropp, er mitt klare inntrykk. :fremdeles sår i sjelen av uttalelsene:
Røverdatter sa for siden:
Altså, det ubegripelig at noen kan mene en som selv oppgir å være undervektig og som konstant lar seg fotografere halvnaken - vel vitende om at hun er et stort forbildefor unge jenter, kan sies å være et godt kroppslig forbilde selv om hun er veltrent.
Jeg syns forøvrig heller ikke syltynn er negativt, og haraldri hørt det bli brukt negativt heller.
Anne C sa for siden:
Syltynn er vel ikke akkurat ment som et kompliment?
Java sa for siden:
Jeg synes det bør være plass til mange kropssidealer, både de slanke og de formfulle. Vi er forskjellig bygd, sånn er det bare. Derfor synes jeg også at det er viktig å ikke fremheve det ene som så mye sunnere, penere og bedre enn det andre. Kroppen skal behandles med respekt. Det er det vi fremhever hjemme.
Divine sa for siden:
Jeg ser på "syltynn" som en kompliment. Eller, det vil si, jeg tror det i de aller fleste tilfeller brukes som en kompliment. For meg personlig er det mer nøytralt beskrivende.
Blondie sa for siden:
Jeg synes ikke fotballfrue er en god rollemodell på noe nivå, jeg altså. Definerer seg selv via mannen, ekstremt fokus på ting, overeksponering, navlebeskuende og ufattelig overfladisk. Jeg antar de fleste etterhvert går lei av fasadepreiket og bryr seg om andre ting istedet.
Niobe sa for siden:
Da ser jeg jo ikke problemet med at tenåringsidolene er syltynne. :knegg: Hvis syltynn er positivt, så blir jo det som å kritisere noen for å være snill og grei?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.