Jeg satte nesten kaffen i vrangstrupen da jeg leste denne artikkelen på søndag. Kristin Vinje fra Høyre foreslår skolestart fra 5 år. Hva synes vi om det?
Jeg har to barn. Det ene er født i januar og kunne godt ha begynt på skolen da hun var 5,5. Hun var superklar. Skoleflink og moden. Mitt andre barn er født i oktober, og begynte på skolen i høst. Også han er skoleflink, men på ingen måte skoleklar. Han var en bitteliten gutt som godt kunne ha lekt i barnehagen i et år til hvis det hadde vært andre barn der på hans alder som gjorde det samme.
Jeg synes det høres ut som galskap å skulle innføre skolestart fra 5 år. Noen unger vil i så fall være 4,5 år når de begynner. Kan og vil det i så fall forventes at så små barn klarer å sitte rolig?
Da de i sin tid innførte skolestart for 6-åringer, så var det snakk om at de skulle leke det første året på skolen. Jeg vet ikke hvordan det var i starten, men nå er det veldig mye annet enn lek. Det forventes at man lærer å lese det første skoleåret. Det forventes at man kan sitte stille og er relativt tyst. Jeg kan ikke forstå at det skal kunne forventes av 5-åringer.
Nå er det heldigvis mange som ser ut til å være enige med meg i at dette IKKE er et fornuftig tiltak, men vil det allikevel kunne skje?
Det må i så fall legges tilrette for det. Altså må skolen endres og bli klar for jobben, deretter kan barna komme.
Min umiddelbare tanke er forøvrig at jeg ikke synes forslaget er noe spesielt. (Litt halvflåsete: Hvem skal foresten ta seg av dem etter lærerflukten som KS provoserer frem?)
Jeg synes ikke noe om det. Jeg har selv et aprilbarn og et julibarn. Eldste, aprilbarnet, var fylt 6 år da han begynte skolen og var veldig klar for det. Minste begynner nå til høsten, men selv om hun ligger foran storebroren på noen områder, anser jeg henne ikke på langt nær like skoleklar som det storebror var. Hun rekker akkurat å fylle 6 år før hun begynner og mye kan endre seg på et halvår, men dog. La nå barn få være barn uten forpliktelser av sorten skole så lenge de kan, de begynner jo allerede et år tidligere enn det jeg selv gjorde og det er etter min mening tidlig nok. Som du sier Tjorven, det er veldig mye mer enn lek som kreves av 1. klassinger i dag enn slik det var da de startet skolestart for 6-åringer. Det er rett på, full rulle.
Noen barn holdes tilbake. Andre barn skal få lov til å leke og være små en stund til uten for mye forpliktelser, tenker jeg. Og at det i så fall er bedre å fylle på med litt mer faglig innhold i barnehagen der voksentettheten er høyere.
Jeg synes forslaget undervurderer førskolelærere og den kunnskapen som er i barnehagen om tidlig læring. Vist man flytter 5 åringene inn i skolen sier man og at barnehagen ikke kan lære de noe. I den alderen lurer barna igjennom lek stort sett. Og den viktig sete kunnskapen er sosiale regler. Bli selvhjelpen på do, påkledning osv.
Men gratis siste år i barnehagen og en mer konkret plan for hva som bør være i en førskolegruppen for eksempel kunne være noe?
Jeg er en stor fan av dinoskolen til De Utrolige Årene, og synes bokstaver og tall i førskolegrupper er en uting. De fleste førskolelærere har ikke GLSM og har ikke kunnskap om å drive lese trening. Noe som gjør at barna ofte lurer bokstavene i alfabetisk rekkefølge og navn på bokstaver istedenfor lyden.
Jeg er enig med Tjorven. Skolestart for femåringer er helt unødvendig. Så små barn trenger større voksentetthet, mer mulighet til å variere og bevege seg i løpet av dagen og i det hele tatt mer omsorg og ro enn det skolen gir.
Da de innførte seksårsreformen var det kanskje noen år der det faktisk var flere voksne i førsteklasse og større mulighet til lek og uteaktiviteter. Så gikk det over til helt vanlig skole med alt for få voksne og alt for liten tilrettelegging til hvor små de er og hvor ulike behov de har.
Om de faktisk ønsker mer læring (og ikke bare vil spare penger) så burde de sette inn mange flere voksne på de to første trinnene, gi reell mulighet til tilrettelagt opplæring og gi alle barn som begynner på skolen en positiv start slik at de faktisk hadde et godt grunnlag for å få en god skolegang.
Min eldste kunne godt begynt tidlig på skolen og ville syntes at det var supert. Jeg tror ikke at reponsen hadde vært like god hos min sønn, for å si det mildt.
Nei, jeg ser ikke for meg at veldig mange 4-5-åringer vil ha så mye igjen for å puttes inn i skolen slik den fungerer i dag.
Men mer læring fra lavere alder tror jeg de fleste vil takle.
Kirsebær: Da er jeg enig med deg. Barna kan godt få lære mer fra yngre alder. Men ikke innenfor de rammene som i dag finnes i norsk skole.
Men for å være ærlig: Jeg synes ungene mine lærte ganske masse i barnehagen også. Nå hadde vi riktignok ped.ledere som var utdannet lærere og som jobbet i barnehagen på dispensasjon, så det kan jo hende at vi var ekstra heldige.
Jeg er mot skolestart for 5-åringer, men jeg er for mer læring gjennom lek det siste året i barnehagen.
Da 6- åringen skulle begynne på skolen for ørten år siden, var det store diskusjoner i avisene. Den gangen ble det lovet at det skulle ikke være særlig læring av bokstaver og at det første året skulle gjenspeile det siste året i barnehagen. I tillegg skulle det være en utdannet lærer og en førskolelærer i første klasse.
Jeg synes at dette har bare sklidd ut i sanden. De lærer bokstaver fra første uka og man er heldig om man har en assistent i klassen i tillegg til læreren.
Min 8,5 åring var egentlig ikke skoleklar da han begynte som 6 åring, mens eldstemann nok kunne droppet siste året i barnehage til fordel for skolestart.
Jeg er så i mot at jeg ikke får sagt det en gang. Nå må Høyre gi seg, rett og slett. Gode og et tilstrekkelig antall pedagoger i barnehagene må prioriteres, i Oslo er det et kjempeproblem med "pedagogflukt" fra barnehagene.
Jeg hadde gladelig sendt eldste på skolen et år før. Siden hun er født på høsten hadde vi ikke sjans til å få det igjennom. Deretter skulle jeg ønske norsk skole var flinkere til å gi utfordringer til de som seiler gjennom.
De første årene var jeg mang en gang misunnelig på opplegget på den britiske privatskolen som niesen min gikk på. Det var det helt vanlig å ha undervisning i aldersblandede grupper slik at barna hadde læring på sitt nivå.
Absolutt og overhodet ikke! For å svare på overskriften.
Jeg regner med at målet er å få mer lærdom totalt sett inn i ungene og da bør flere lærerressurser for å sikre at den lovfestede retten til individuell opplæring kan følges være prioritet nummer en. Lenge før man skal spre ressursene i skolen enda tynnere for å få inn ett kull til. For det følger sikkert ingen penger med forslaget, hverken til oppgradering av bygningsmassen eller til flere lærere og assistenter.
Sskolene har ikke plass eller kapasitet på annen måte og så små unger lærer mye bedre i grupper i barnehagen. Da får evt. barnehageplikt innføres for femåringer, det kunne sikret at ungene stilte likere forberedt til skolestart. Femårsgrupper med fem-seks unger og mulighet for å jobbe med hver enkelt, samt å ha mye bevegelse må da være uendelig mye bedre for femåringene.
Her er et blogginnlegg som forklarer, om enn litt "tabloid" hva som skjedde med 6-åringene i skolen.
Jeg er absolutt, uten forbehold, motstander av å senke skolestartalder enda et år. Jeg får vondt i magen av tanken. At ungen min skal begynne på skolen bare 4,5 år gammel er noe jeg ikke klarer å forestille meg en gang, jeg synes det er ille nok at han skal være bare 5,5. Foreløpig er han språksterk og langt fremme kognitivt, og det er jeg så ufattelig glad for.
I Finnland, som av mange sees på som vårt store forbilde, begynner ungene på skolen det året de fyller 7.
Jeg tenker at de godt kan løfte det pedagogiske innholdet siste året i bhg, begge mine har kjedet seg endel det året, og vært klar for noe mer. Men jeg ville ikke sendt de på skolen med alt det medfører.
Jeg syns forslaget er helt hinsides all fornuft, skal jeg være helt ærlig. Jeg har en femåring som skal begynne på skolen til høsten. Og jeg er sjeleglad for at hun har det siste førskoleåret i barnehagen til å forberede seg på. Nå skal det sies at vi har en aldersdelt barnehage som har et helt eget opplegg for de forskjellige årstrinnene, og dermed også et eget opplegg for førskolebarna. De har egne turgrupper og egne samlinger, i tillegg til førskolegruppe to timer hver uke. Dessuten har vi daglig kontakt med de ansatte, og de følges tett for å gjøre dem sosialt klare til å begynne på skolen.
Jeg merket overgangen fra barnehage til skole veldig godt for Snupp. Han var skoleklar da han begynte. Han hadde IKKE være skoleklar et år tidligere, samme hvor mye "lek" det hadde vært på skolen. Jeg tror det holder lenge at man jobber med å utvikle det pedagogiske opplegget i barnehagen, og den læring gjennom lek som barnehagen allerede tilbyr. En god barnehage, med et godt pedagogisk personale, en en større verdi for femåringene, enn å tvinges inn i en klasseromsituasjon.
Mini hadde nok taklet å begynne på skolen som femåring. Men det beste for henne er å vente til hun er seks år.
Jeg er helt enig i at de skal lære masse i barnehagealder (og det gjør de jo som regel også, det tror jeg ofte undervurderes), men slik skolerammene er pt. er det jo helt horribelt å tenke seg at barn som bare er 4,5 skal kunne fungere på en skole. Da må noe veldig, veldig vesentlig endres, både hvordan skoledagen er organisert innendørs og ikke minst utendørs.
Noen som vet om dette i det hele tatt kan bli en reell problemstilling, sammensetningen av Stortinget tatt i betraktning?
Det der med å kjede seg siste året i barnehagen og være klar for noe nytt, tror jeg på ingen måte har noe med barnehagen eller å være skoleklar å gjøre, men forventninger og spenning etter å komme seg til "neste nivå". Vi hadde helt garantert sett det samme hos 4-åringene dersom vi innførte skolestart for 5-åringene.
Eldstemann er født i desember, og var 5 1/2 når han begynte på skolen.
Faglig sett så var det ikke noe problemer, men det er jo så utrolig mye mer enn bare faglig input. Jeg kan ikke se hvordan han hadde klart seg om han måtte ha begynt når han var 4 1/2.
Nei, da kan de heller styrke det siste året i barnehagen med mer faglig der. Og kanskje gjøre det til et gratis tilbud også.
For en provoserende, idiotisk påstand. Har du noe som helst belegg for dette?
Jeg syns det virker som Vinje vet altfor lite om hva som skjer i barnehager og bare er endringskåt for å få det til å fremstå som hun er såå opptatt av skole og læring. I min sønns barnehage lærte de supermasse, gjennom lek. Og det er mitt inntrykk at barnehager blir bedre og bedre på dette. Jeg syns heller de skal få økt pedagogtettheten i barnehagene, slik at kvalitetsforskjellen ikke er så stor.
Jeg syns ingenting om at femåringer skal begynne på skolen, og meg bekjent finnes det null forskning som tilsier at det er smart heller.
Nei, alt i meg skriker nei. Skolen er for kald, og all erfaring har lært meg at de overhodet ikke, på tross av fagre løfter, klarer å få nok ressurser og tiltak inn for at dette skal bli et sted for den omsorg og læring de minste trenger. De klarer faktisk ikke å ta i mot 5-6 åringer på en god nok måte i dag. Jeg synes godt man kan tilrettelegge for mer læring, men da kan det godt skje i barnehagen (voksentetthet osv). Og gjerne slik for 6-åringene også. En mykere overgang.
Barna mine lærte faktisk mer siste året i barnehage en første året på skolen, det er min påstand!
Det vi trenger i barnehagene, og som jeg for eksempel synes var bra der mine barn gikk, er et modningsår på slutten der femåringene får lov til å være store og ta ansvar. Mine barn gikk i en barnehage der barn i alle aldersgrupper var blandet. Det siste året var skolestarterne en egen gruppe. De øvet seg litt på skolesituasjonen ved at de hadde litt mer konsentrasjonskrevende aktiviteter, tegning, skriving og litt regning. Men mest så fikk de ansvar. De gikk i butikken med de voksne. De hjalp de mindre med ulike oppgaver. De laget mat og hadde ansvar for å gå på biblioteket og plukke ut bøker til hele barnehagen. De vokste veldig på å være store og flinke og jeg tror at det var en god ballast å ta med seg inn i skolesituasjonen der de plutselig skulle være veldig små igjen.
Det vil jo bare være et offentlig alternativ til barnehagen. Med mindre tid til lek og prosjekter. Starte på SFO og med færre voksne pr barn. Nei, takk. Barnehagen er utmerket til 5 åringene våre, vi har vært heldige med barnehagen. Så heldig at jeg ville valgt den framfor skole. 5 åringene elsker prosjekter, sang, dans, yoga, skiskole, svømmeskole og gapahuktur.
Ikke sant? Barnehageformatet er mye bedre til å tilpasse læringen hvert enkelt barn, enn det skolen er.
Jeg husker for eksempel at avdelingen til sønnen min lekte "kjøpesenter" noen ganger. Noen barn åpnet cafeer, regnet ut priser, skrev kvitteringer og fikk masse utfordringer der. Andre var ikke helt der, og kunne være "barn" i parneparkeringen. Leken ble tilpasset hvert enkelt barns utviklingsnivå, og de voksne var med og lekte, og passet på å utfordre dem som trengte det, og gi rom til dem som ikke var helt der ennå.
Jeg tror veldig mange ikke ser all læringen som foregår i barnehagen; i kunst, kultur, nærmiljø, regning, lesing, sosiale ferdigheter, religion, språk og masse annet.
Jeg synes det høres helt unødvendig ut og i tillegg ikke egne seg for alle barn.
Jeg synes femåringene har det utmerket i barnehagene og skolen kan konsentrere seg om dem som alt er der.
Faktisk er jeg ikke tilhenger av at barna skal lære mest mulig av type boklig lærdom for enhver pris. Jeg tenker egentlig de lærer nok jeg. Vi lærte jo mye mindre, og det gikk nå greit likevel.
Jeg er så imot at jeg ikke kan få sagt det engang tror jeg.
Var i praksis i 1. klasse i høst, 26-28 elever på en lærer og noen ganger en assistent. Dobbelttimer, og unger som var slitne, og konsentrasjonen falt.
Jeg mener man heller burde begynne i andre enden. Hva er det som gjør at pedagogene i bhg slutter? Er det lønn? Arbeidsvilkår? Belastningen?
Høyere lønn, høyere pedagogtetthet og noen steder mindre grupper tror jeg er veien å gå. Når da opptil 50% av kommunene sier de kommer til å kutte i bhgbudsjettene, så er vi på gal vei. Det må øremerkes midler, og man må ha en sterkere bhg sektor, som får være med på å sette dagsorden selv. Ikke minst bør tiden til pedagogisk planlegging økes fra 4 til 6,5 time. Men nå er jeg vel litt utafor tema da.
Jeg er litt delt. Jeg er ikke mot i prinsipp, men de kan ikke bare dytte femåringene inn i dagens skole og tro at alt ordner seg. Det må være eget opplegg og større rom for individuell tilpasning. Vi er heldige og har en skole med små klasser og stor lærertetthet (i første hadde de lærer pluss assistent hele året, pluss en ekstra lærer i de fleste timer for lesing fra etter jul. På 11 barn), og i en sånn situasjon tror jeg det kunne fungert. Med 30 unger, en lærer og en halv assistent sier det seg jo selv at det ikke går.
Min eldste skulle egentlig ha begynt på skolen når hun var fire, men vi flyttet til Norge i stedet. Hun hadde veldig godt av de ekstra årene i barnehagen tror jeg.
For vår hoppeloppete minstemann hadde ett år til i barnehagen sikkert vært bedre enn skolestart før fylte seks år. :nemlig:
Mer fleksibel skolestart kan jeg for øvrig tenke meg. Fem-, seks- og sjuåringer i første klasse. Da etter vurdering fra førskolelærere og annet pedagogisk personale, ikke etter kun foreldrenes vurdering.
Dette kunne jeg tenke meg også. Det kunne f.eks. vært grunntanken at alle som har fylt 6 (helst ville jeg hatt skolestart tilbake til 7 år) starter på skolen, og rom for individuelle tilpasninger for barn som har behov for enten å starte før eller senere.
Mange steder i USA deler de klassene etter når barna er født i forhold til skoleåret, ikke kalenderåret. De som er født i før og etter dette kan også begynne på skolen, men da etter mer individuell vurdering. Jeg tror skillet går på at de skal ha fyllt fem eller seks før skolestart. Det funker hvertfall fint der en venninne av meg bor.
Sånn er det i England også. Men de har jo rota det fint til for seg selv, hvis man ønsker å holde igjen barnet et år, for eksempel de som er født litt i grenseland, blir man satt inn i samme klasse som man opprinnelig skulle gått i, de bare hopper over det de kaller reception year.
Det er ikke sånn det var tenkt, men sånn det fungerer i praksis mange steder - fordi det er billigere. Så da mister man det første året der det er noe mer fokus på lek, og kommer inn med dårligere forutsetninger i første klasse i stedet.
Æsj, det er jo skikkelig teit. På skolen til venninnen min begynner man da i praksis en klasse under de som er født i samme kalenderår. Men man er jo aldri alene om det, så klassene består av en en blanding av f.eks 04- og 05-barn, og med et par veldig klare 06-barn for eksempel.
Sønnen hennes begynte på skolen ift det kalenderåret han var født (han er født sent på året) og han var ikke bekvem i det hele tatt. Da var det null problem å gå tilbake til preschool et år.
Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg fleksibel skolestart, men jeg ser at det hadde medført masse administrasjon.
Det hadde vært greit nok med de ungene som både er modne og skoleflinke, men hva med de som bare er en av delene. Min minstemann er veldig flink på skolen, men relativt umoden. Han sliter fremdeles med påkledning og kommer seg ikke alltid på do i rett tid. Og å sitte stille lenge av gangen er bare å glemme.
Det blir dumt å ta utgangspunkt i den enkelte ungen. Min fireåring er skoleklar nå og kjeder seg maks i barnehagen, men jeg vet at det finnes også umodne fire-femåringer som har godt av å vente et år til.
Så jeg er delt i dette spørsmålet. Det kan ikke være slik det er nå. Opplegget må være slik det var tiltenkt seksåringene. Som en myk, forberedende overgang. Men, selv med dagens opplegg, fireåringen min hadde lært utrolig mye og fått utfordret seg selv mer på skolen med f.eks. opplegget storesøsteren på seks har nå, enn det han gjør i barnehagen. I barnehagen "holdes han tilbake".
Heller mer læring inn i barnehagen tenker jeg. Jeg ser at minste mi gjerne vil lære, holde på med skolesysler, og suger ny kunnskap til seg. Men hun liker også alt mulig annet som skjer i barnehagen. Så vil man ha noen ferdigheter på plass tidligere så få det inn i bhg, og ikke ta fra dem alt det fine ved å hive dem inn i skolen for tidlig. Styre og stell i dagens skole harmonerer ikke med en lekende og fleksibel tilnærming til ting. De har verken ansatte nok, tid nok eller kompetanse nok til å fungere nært nok som de gjør i en barnehage.
Vi har selv lært minste pluss, minus, alfabetet og å stave/lese seg gjennom ord med 2-4 bokstaver nå dette året. Hun vil spare noe tid i 1. klasse og få det litt enklere. Montro hvor morsomt dette kunne vært om de var flere venner som styrte sammen på med dette. Læring er ikke nødvendigvis ensbetydende med fravær av lek og moro. Men det er på andre premisser når de er så små.
Jeg er strengt tatt enig i at veldig mange barn kunne fått bedre utfordringer på skolen og ikke minst kunne brukt tiden der mer effektivt. Jeg har selv i hvert fall et barn som bruker alt for mye tid på å tegne og lese mens hun venter på at andre skal bli ferdig.
Men jeg skjønner ikke hvordan dette skal bli noe bedre av at allerede alt for dårlige ressurser skal spres på enda flere og på en gruppe som trenger enda mer oppfølging.
Sett nå heller inn ressurser på de som allerede er i skolen. Tolærersystem i hvert fall de to første skoleårene. Mulighet for de som trenger å løpe rundt skolen en gang for å klare å sitte stille etterpå til å faktisk gjøre det. Faktisk tilrettelegging i skolen, ikke bare "sitt der og regn ti stykker til av akkurat samme type som det vi holder på med". Det er så mange ting som kunne gjøres innenfor de rammene vi har. Våre barn tilbringer 10 år av sitt liv i obligatorisk skole og 3-4 år til i det som har blitt en nesten obligatorisk skole. Jeg har ingen tro på at vi løser noen problemer med å forlenge skoletiden deres. Vi løser problemer ved å faktisk se på hvordan vi kan gjøre skoletiden god og produktiv for dem som har det.
Jeg ser ingenting annet enn et sparetiltak i dette. Får man femåringene inn i skolen så reduserer man voksendekkingen på dem med minst 75% og sparer masse penger. Kristin Vinje kan ta seg en bolle. Hun har tydeligvis ingen kunnskap om det hun snakker om.
Da tror jeg at jeg ville tatt en prat med barnehagen for å forsøke å gjøre noe med det. De fleste 4-åringer kjeder seg jo ikke i bhg, meg bekjent, så da må det jo være mulig å komme med noen tiltak.
Jeg tror (langt på vei vet, vil jeg påstå) at de færreste 4-åringer er like skoleklare som 6-åringene. Det høres veldig merkelig ut, i hvert fall.
(Og jeg trodde både du og bæret snakket generelt over her. Det er jo i grunn det som er mest interessant i en slik diskusjon, det finnes jo alltid ytterpunkter.)
Tror du virkelig, helt på ordentlig, at det store flertallet (som det jo må være snakk om dersom vi skal innføre skolestart i den alderen) av 4-5-åringer er klare for å sitte stille flere timer hver dag, avbrutt av så korte pauser at de knapt nok rekker å kle på seg for å komme seg ut, dele sin ene voksne (som bare er tilstede i undervisningstiden) med 30 andre 4-5-åringer osv.?
Jeg har vondt for å tro at det finnes en eneste 4-åring som har bedre av det enn det som skjer i barnehagen. Å være skolemoden handler om så mye mer enn å være klar for å lære å regne og skrive.
Skremmern: jeg har to barn som har vært "skoleklare" som fireåringer. På den måten at de har vært i stand til å sitte stille og konsentrere seg. Den ene leste, den andre kunne glatt ha lært det og begge var ganske gode til å regne.
Når jeg likevel er glad for at de ikke begynte på skolen i den alderen så er det for det første fordi de gikk i en barnehage som lot dem utvikle seg og lære, samtidig som det var masse tid til lek og alltid et fang å sitte på om de trengte det. Og for det andre, som jeg har skrevet over, at jeg har liten tiltro til den norske skolen og viljen (evntuelt evnen) til tilrettelegging og ikke ser at de trenger å begynne å vente på andre tidligere enn det de allerede har gjort.
Jeg ville heller tatt diskusjonen med barnehagen om hvordan de kan tilrettelegge enn å sloss for å få faglig sterke fireåringer inn i skolen. Overfor barnehagen har du til og med det lille maktmiddelet at du betaler for plassen og har en viss rett til å kreve noe. På skolen kan de le av eventuelle ønsker så mye de vil uten at det skjer noenting.
Du har hevdet at din egen fireåring er skoleklar, og det jeg beskriver er jo faktisk skolehverdagen. Skal man kalles skoleklar, må man være klar for den delen også.
Jeg vil heller ha obligatorisk førskole i siste år i barnehagen. Selv om vårt første barn absolutt var skoleklar da han begynte på skolen. Likevel er det jo mye å lære, som å sitte stille, rekke opp hånden. Ser andre elever i klassen plutselig har løpt rundt nakne og slikt, så sosialt sett er jo ikke alle helt der de skal være enda, hehe.
Jeg skrev faktisk at det kan ikke være slik det er nå, men at overgangen skal være myk og at det blir et mer forberedende år men med mer systematisk og tilpasset læring med pedagoger enn det er muligheter til å få til i barnehagen. Klart de lærer i barnehagen, men det blir veldig annerledes, og det er ikke forberedende nok. Jeg tror det er mulig for norske barn å nå høyere og da er det ikke bare kvaliteten på undervisningen som spiller en rolle, men også tiden man er på skolen. Slik det er nå, er det opp til meg å lære mitt barn matte, engelsk og norsk. Jeg står for opplæringen og synes det er skremmende. Kan enda tidligere skolestart forberede dem bedre? Kan vi lære dem mer? Jeg synes spørsmålet er interessant.
Det er mitt inntrykk. Jeg leser på Fp, på diverse forum på FB og hører folk snakke om sine barn. Jeg har ikke skrevet at alle disse er skoleklar, men jeg leser og hører ofte om barnehagetrøtte barn som er der 8-9 timer hver dag og som trenger mer utfordring.
Jeg er mot, og ønsker heller kvalitetssikring av pedagogien i barnehagen. Det er rom for masse læring innenfor de rammene som allerede eksisterer i 5-årsgruppen.
I vår barnehage har det for så vidt vært godt opplegg for mine barn, som har vært på et helt passe nivå. Det er klart de kunne lært å lese og regne kjappere hvis de hadde vært på amerikansk pre-school, men nå er det jo ikke en konkurranse om å lære først, det handler om hva man kan når man er ferdig.
Det største problemet i vår barnehagekrets er en skrikende mangel på utdannede pedagoger, så flertallet hos oss var konstituerte.
Nei, nei og atter nei, sier jeg. Jeg tror på ingen måte at skolen vil klare å legge til rette for så små barn. De minste vil da bare være 4,5 år, og jeg tror det er kun et bittelite fåtall av disse som vil være klar for skolestart. Dette bygger jeg på erfaringene som er gjort etter at 6-åringene begynte i 1997. Den gang skulle det være to pedagoger per klasse, og ei god økt med frilek hver skoledag. Dette utviklet seg etterhvert til å være en pedagog og en assistent, og nå er det ikke uvanlig at én lærer har 25 førsteklassinger alene. Assistent settes kun inn dersom en eller flere elever har spesielle behov. Og frilek er vel så godt som borte fra skolehverdagen (bortsett fra friminuttene)
Barnehagen er en del av utdanningsløpet i Norge, og da er det et godt forslag at siste år er obligatorisk, men det bør ikke være på fulltid. 3-4 dager per uke. Og barnehagen må selvfølgelig bestå av mest frilek slik den gjøri dag, men med førskolegrupper som legger vekt på både språkleker, bokstaver, tall og sosial læring. Mitt inntrykk er at det gjøres mye bra rundt omkring i barnehagene på dette området.
Og som noen påpeker her: Det vil selvfølgelig alltid være unntak, men det kan være lurt å se litt annet enn bare sitt eget barn hele tida. Selv om noe passer for noen få, betyr ikke det at det passer for alle.
Vil forøvrig presisere at det ikke er noen lovfestet rett å få individuell opplæring, som noen skrev. Derimot så skal eleven få opplæring som er tilpasset sitt behov.
Jeg tror skolen har slitt nok ift det å ta i mot 6 åringene, at det systemet vi har i dag neppe vil klare å ta i mot 5 åringene på en god nok måte. Da synes jeg heller fokuset må snus, sånn at man øker pedagogtettheten i barnehagene, og får mer fokus på hva som kan gjøres der. For de kan lære mer enn nok der, siste år, som første år i skole. Problemet er ressursene, der også.
Jeg har ikke svar på alt, hvordan alt skal organiseres, men jeg er ikke negativ til forslaget som stilles, og jeg tenker at barnehage og skole kunne glidd fint over i hverandre for de aller minste, med fokus på tilpasset opplæring. Så kunne min fireåring få de utfordringene han trenger om det nå er i form av andreklassematte eller en bokstav hver tredje uke. Men klart, systemet slik det er nå er ikke lagt opp slik, men med nye ideer kan man vel kaste inn nye forslag og tanker om utformingen, også.
Om (skole)barnet henger etter eller ligger foran, det er vi foreldre som enten gir barnet mer utfordring, som tar det steget videre, eller som sitter lange timer hjemme og snakker om brøk og grammatikk og hvordan universet henger sammen.
Mer tid på skolen kan gi mer læring hvis systemet tillater det.
Hvorfor ikke?
Det bør vel organiseres litt annerledes hvis de skal begynne tidligere i Norge, men jeg ser bare fordeler med det.
Vi har veldig god erfaring med tidlig skolestart, eller tidlig start på læring av grunnleggende ferdigheter. Førskole regnes vel ikke som skole. Vi bor i Spania og her er det litt annerledes. De har ikke barnehage lenger enn til barna er 3. Da begynner de aller fleste på gratis førskole. Det forventes at de er tørre og selvstendige i do besøk og kan kle av og på seg.
Det er en lærer og kanskje en assistent på 20-30 barn. Som regel må to 3 års klasser dele assisten. Første året lærer de vokalene, tallene 1-5 og å skrive navnet sitt. Andre året flere bokstaver og skrive enkelte ord, flere tall opp til 10. Tredje året lærer de å lese og skrive samt pluss og minus med tallene 0-20. Det forventes at de skal kunne lese og skrive når de begynner i første klasse.
Vi er veldig fornøyd med dette tilbudet, men vi er litt bekymret for at ungene kommer til å kjede seg på skolen når vi etterhvert returnerer til Norge. Der må de sitte å kjede seg til de andre har tatt dem igjen - har jeg hørt fra andre.
Som utlending er det også utrolig greit å ha et såpass godt opplegg rundt ungene før skolestart. For min eldste har det gått relativt smertefritt og det gjør det nok med de to som begynner til høsten også. De snakker veldig bra spansk etter de årene på førskole og klarer overgangen til vanlig skole godt. Her finnes det ikke noe morsmål opplæring, det må foreldrene fikse selv og det er helt greit.
Hva ved systemet baserer du dette på? Altså, ikke enkeltepisoder eller ting som er særegne for skolen der barnet ditt går. Siden du mener det kan fikses ved tidligere skolestart, er jeg veldig nysgjerrig på hva du baserer det på.
Hva med de som ikke er det? Jeg har en treåring selv, og han er veldig for seg og flink til mye, men at han skulle klart seg helt alene ved dobesøk, hadde bare medført mye gris og antagelig en syk unge etterhvert.
Jeg må innrømme at jeg grøsser ved tanken på at min tre-åring skal måtte dele tre voksne med seksti andre treåringer. Han er en liten gutt ennå, som noen dager trenger å sitte på fanget og gråte litt når jeg går fra ham i barnehagen, som trenger at en voksen hører etter når han bruker lang tid på å prøve å få henne til å forstå ordene han ikke helt klarer å uttale riktig og som trenger å få oppleve mestring i det han selv finner interessant. Noe som betyr at han kan alle tallene fra 0 - 20 og skrive navnet sitt, men han aner ikke hva en vokal er. Og jeg tror virkelig ikke, på noen måte, at han har dårlige forutsetninger for resten av livet om han lærer hva vokaler er som seksåring enn som treåring.
Jeg er i mot det. Eldste hadde nok vært klar da hun var 5, men hun er februar barn. Yngste fyller ikke 6 før slutten av september. Han hadde absolutt ikke vært skolemoden i høst.
Jeg kunne riktignok ønsket litt mer læring i bhg for førskolebarna.
Jeg er helt enig med Input. Jeg ser ikke nødvendigvis at man ender opp så mye lenger framme ved å starte tidligere, og ser ikke egentlig poenget med å ende opp så mye lenger fremme heller.
Jeg har også en treåring, og jeg skjønner heller ikke vitsen med at man som treåring skal klare å tørke seg selv og føle et press på å få til det - og alt annet som evt må på plass. Det blir nok av ting man skal og må her i livet. Det er ikke nødvendig at det starter så tidlig.
Akkurat dette er jeg helt enig i, og jeg lurer veldig på hva man egentlig mener med "lenger fremme". Ønsker man å putte mer inn i allmennutdanningen ved å begynne tidligere? I så fall hva?
Og i den bydelen jeg jobber hadde jeg helst sett at barna måtte i barnehage fra treårsalder og at de ansatte, alle ansatte, hadde spesialkompetanse i språkutvikling hos tospråklige barn. Det hadde virkelig gjort en stor forskjell for våre elever.
Jeg tror at gode barnehager jobber bedre med barn i førskolealder enn skolen kan gjøre.
Nei, nei, nei! Nå må Høyre se å gi seg. De har vært 100 dager i regjering og allerede i gang med "Her må vi sette inn masse endringer for å vise at vi har handlekraft slik at vi kan bli valgt på nytt!"?
Dagens barnehager er helt annerledes enn da dagens foreldregenerasjon gikk i barnehagen. Men på meg virker det ikke som Vinje forstår det.
Kan de ikke heller konsentrere seg om å få slutt på måle- og rapporteringshysteriet i skolen?
Hva er dette for en måte å argumentere på? Hvor sier jeg at tidlig skolestart fikser noe som helst? Hi lurer på hva vi mener, og jeg baserer altså mine svar på hva jeg tenker om saken. Jeg lufter bekymringer og forsøker å finne frem evt. positive sider ved en sånn ordning, dere andre tar dere jo fint av de negative sidene, så trenger ikke min hjelp der.
Jeg har lest litt rundt nå, men finner egentlig ikke sammenlignbare studier og litteratur på nett, det jeg finner av interessant data er vel skriverier fra pedagogene selv, og de synes jeg selvfølgelig at det er verdt å høre på. Så jeg veier for og mot her, det er alt.
ja til mer lystbetont og lekende læring i barnehagen! (Sånn som våre barn fikk - de lærte masse og hadde enorm glede av det. De er jo ekstremt mottakelige for læring, særlig språk, i 3-6-årsalderen)
nei til tidligere skolestart
ja til STORE endringer på skolestart for 6-åringer. Stikkord: mer ressurser, mer ro, mer av alt
ja til tilrettelagt undervisning for alle i skolen, slik noen skoler gjør kjempebra nå, og and skoler overhodet ikke.
Det er jeg enig i, men det må være mange bedre tiltak enn fremskutt skolestart. F. Eks st de tilpasset undervisningen etter nivå og ikke etter alder, slik at ungene faktisk lærer noe på skolen. I alle ender av skalaen.
Jeg tror vi generelt undervurderer barnas interesse for å lære, og tror slett ikke det er å "ikke la barn være barn" å tilby dem en arena for å fordype seg i for eksempel språk, bokstaver, kart og tall. Fra ung alder. Av og til virker det som om man nesten er slem om de ikke får frilek hele tiden. Men de ønsker jo å finne ut, å lære, å fordype seg. Om man tilbyr dem et miljø for det. Jeg tror barn kunne lært mye, mye mer i barnehagen enn det som er gjengs, og jeg tror de hadde hatt stor glede av det. Og jeg tror at de kunne lært mye, mye mer på skolen om de hadde fått mer tilpasset undervisning, mer tid (jeg syns godt de kunne hatt lengre, men roligere skoledager) og mer ressurser.
Og jeg tror at det å tilby barn å kunne lære masse, masse, alt i verden som de har lyst til å lære er snilt og ikke slemt.
Sønnen min får fordype seg i språk, bokstaver, kart og tall i barnehagen. Samt naturfag, tegning etc også, med nok bemanning, og uten sfo. Han får dessuten øve på omsorg for mindre barn.
Tjorven: De begynner det året de fyller 3 og det vil jo si at det er endel 2 åringer der. Som regel så går det bra, selv om de ikke er helt tørre. Uhell aksepteres men man får skikkelig pes av læreren for at ting ikke er på stell. Jeg har ikke vært ute for at noen har måttet slutte fordi de ikke er tørre, men enkelte foreldre har daglig vært på skolen og skiftet på barnet sitt en periode.
Innkjøringsperioden er også annerledes enn i Norge. Foreldrene følger barna til køen de skal stå i og så går ungene hylende inn første tiden. De som ikke går frivillig blir bært inn. Etterhvert så får ikke foreldrene komme inn på skolegården, vi står utenfor porten. Barna løper alene bort til rekka de skal stå på. Det er 2 m høyt gjerde rundt alle skolegårder og porten er kun åpen for henting og levering av ungene.
Input: Jeg grøsset med tanken tidligere jeg også, men nå har jeg blitt vant til det. Våre har vært heldige og går i små klasser altså bare rundt 20 barn og lærerene har så langt vært helt fantastiske. Bare så det er sagt, jeg kunne godt tenkt meg at det var flere assistenter det hadde nok gjort hverdagen bedre.
De får også karakterer på førskolen også, riktig nok bare bestått eller under arbeid. På barneskolen er det karakterer fra 1-10 og de kan holdes igjen etter 2,4,6 og 8 klasse dersom de mangler modenhet og/eller stryker i fag. Det er helt vanlig at barn med dysleksi og dyskalkuli må gå om igjen ett år eller to i løpet av grunnskolen. Det virker ikke som at foreldrene synes det er så ille heller, men for meg er det ikke greit. En liten digresjon, det var ikke det dere spurte etter.
Jeg leste et sted at over 30 % av spanske barn går på privat skole, og skoleplikten er fra 6 år. De gjør det også omtrent som norske barn, om man skal se på Pisaresultat. Jeg vil vel heller stemme for gratis barnehage for alle fra året man fyller 3, og enda mer læring i barnehagen. Barn som må ha forelder fra jobb for truse/bleie-skift, høye gjerder og bæring med hyl tror jeg egentlig ikke er så prestasjonsfremmende i seg selv. Om man kan velge ville jeg ikke gått for det.
Jeg tenker at hvis det ikke er slik at tidligere skolestart=forsprang og flinkere og mer kunnskapsrike barn gjennom hele skoleforløpet, så er jeg helt imot. Dersom noen kan slå i bordet med uomtvistelige bevis for at de må starte før for å bli gode nok, så er jeg der at jeg kanskje tenker at det kan vurderes. Men det er jo ikke akkurat slik at nordmenn generelt sett kommer sørgelig til kort i verden nå.
Ja! Min fireåring ville ikke i barnehagen i dag heller, "mamma, kan jeg begynne på skolen snart?" En del av dette stammer nok fra søstrene, de er helter, de er store og de går på skole. Men også siste året Mellomsøs gikk i barnehage, viste han de samme tendensene. Jeg spør ham hva han skal gjøre på skolen, og han sier at han skal lese bøker, regne matte og høre på læreren. Jeg spør ham om han ikke gjør noe av dette i barnehagen, dere lærer jo masse der, men "vi skal hele tiden leke noe". De har sin fagplan, de berører en masse viktige tema, men jeg savner fordypningen og oppfølgingen der barnet viser interesse. I dag har han med seg en masse ord han øver seg på å lese, i morgen ville han ha med et matteark. Jeg tror barnehagene som driver med fordypning er i mindretall.
Polyanna: Jeg vet ikke helt om du mente det innlegget for eller mot noe, for jeg føler ikke at noen her mener at barn skal hindres i å lære noe. Jeg syns bare at barnehagen er det beste stedet for å lære for 4-5-åringer. Med gode pedagoger, stor voksentetthet og store muligheter til å tilrettelegge etter nivå og interesse.
Men tenker du at dette nødvendigvis betyr at han er skoleklar, Skremmern? Min 09'er kan også si noe i den gata, men det betyr absolutt ikke at han hadde hatt godt av å begynne på skolen nå. Og dette har selvsagt begynt etter at storesøster begynte på skolen i høst.
Enig i at det kan gjøres mye i barnehagene, men som alltid er det jo et ressursspørsmål. Og fordypning i det hvert enkelt barn er interessert i krever jo veldig, veldig mye ressurser. Jeg er selvsagt enig i at det er idealet, dog.
Jeg sammenligner han litt med søsteren på seks, og ja, han kunne absolutt startet på skolen nå. Klart han sier en masse greier som ikke alltid gir mening, jeg jatter jo med ham når han sier han ER Spiderman. :knegg: Men han er veldig opptatt av læring og han liker mye bedre stillesittende aktivitet fremfor frilek. Vi gir han mye av den læringen han "krever" hjemme, men jeg vet at hvis det var opp til han, ville han disponert alle timene med frilek i barnehagen annerledes. Men HAN er ikke den eneste grunnen til at jeg veier for og mot, altså, jeg benytter bare en hver anledning til å snakke litt om han. :knegg:
Det kan godt hende. Vår barnehage er veldig flinke til å følge opp barnas nysgjerrighet og behov for læring, i kombinasjon med lek, samlingsstund, turer etc. Derfor tror jeg at hvis man skal satse på mer strukturert læring hos 4-5-åringer, bør det gjøres gjennom målrettede tiltak for læring i barnehagen. Retningslinjer, bemanning, etc. På systemnivå, altså. Sønnen min knekket lesekoden i en alder av 3 år, og lærer om desimaltall på vei hjem fra barnehagen. :knegg: Han gleder seg til å begynne på skolen til høsten, men han er overhode ikke klar sosialt eller selvhjelpsmessig. En skole for ham nå ville vært en skole med like høy voksentetthet som en barnehage, hvor det å måtte følge et barn på do ikke forstyrrer undervisning, hvor barn ikke må sitte stille lengre enn det som kreves i samlingsstund/tegnestund/måltid som i dag, og hvor man ikke må sluses over til en annen organisatorisk enhet (=SFO) halvveis i skoledagen. Barnehagene er jo perfekt utstyrt for dette, så hvorfor måtte opprette en helt ny enhet, førskole, er for meg meningsløst.
Min treåring spør også stadig vekk når han kan begynne på skolen, og svarer omtrent det samme som fireåringen til Skremmeren når jeg spør hva han skal gjøre der. Men han forstår jo ikke hva det faktisk innebærer. Det er veldig lett å tenke at det er kjempekult helt til man faktisk må forholde seg til det. Dersom skole for femåringer ble en videreføring av barnehagen med mye lek, høy voksentetthet og individuelle tilpasninger, hadde jeg vært for. Men historien viser at det i beste fall er sånn i noen år.
Og den der beskrivelsen av førskolen som Joy Stark kom med høres ut som kollektiv omsorgssvikt i mine ører. Noe så grusomt.
Guttene våre er nok forskellige, Input. Eller "krever" din norskopplæring, så han kan lese bøkene selv? Og ang. hva skolen innebærer, kommer jo det an på hvordan det er på skolen. Er det strengt regime med null mulighet for at urolige smårumper skal få muligheten til å roe seg litt ned, blir det veldig feil, men med et saktere tempo, tilpasset opplegg hvor ungene kan få fordype seg i fag; i matte, i norsk, i engelsk, i naturfag, har vi et glimrende utgangspunkt. Barnehagene gjør ikke det, fordyper seg i fag. Jeg hadde mine to i en Montessoribarnehage, og hadde alle barnehager vært sånn, skulle jeg ikke sagt et ord.
Jeg vet ikke hva du mener med krever, men han var/er helt fortvilet fordi han ikke kan lese. Han oppdager at det finnes noe han ikke kan, bestemmer seg for å lære det og da er det det eneste jeg hører om helt til han kan det. Første gangen jeg opplevde det så "sterkt" var da han var ca 2,5 år og skulle lære forskjellen på høyre og venstre. Jeg er veldig overrasket (og litt misunnelig :knegg: ) over evnen han har til å sette seg ned og pugge ting til det sitter. (Dessverre er han ikke like interessert i å lære fysiske ferdigheter, det skulle jeg ønske han var.)
Jeg syns også det hørtes helt forferdelig ut, men det er jo sånn det er mange steder. Man skal ikke så mange år tilbake her heller før barn ble behandlet på lignende måte. Ses, men ikke høres er låta blant mange i den eldre garde fortsatt.
Jeg har to veldig forskjellige barn og er imot tidligere skolestart selv om min eldste var klar i evigheter før hun begynte. Hun var interessert i bokstaver og tall og egentlig det meste fra hun var 3,5 og likte best stille aktiviteter. Minstejenta er også ekstremt lærevillig og interessert i alt mellom himmel og jord, men hun har lopper i blodet og elsker å leke også. Uansett så tenker jeg at når vi lever i et samfunn så må vi tilpasse oss samfunnet og ikke omvendt, så derfor tar jeg ikke mine egne barn med i betraktningen når jeg vurderer hva jeg mener om at alle norske barn eventuelt skal begynne på skolen allerede det året de fyller fem.
Jeg mener den ordningen vi har nå med barnehage frem til 6 år er den som er best for barna. Så kunne man ønsket seg mer skolelæring i barnehagen, mer fysisk aktivitet i 1. klasse, flere lærere i småtrinnet og en masse andre ting, men sånn dagens situasjon er så syns jeg 4,5 -5-åringer er for små til å avkreves den selvstendighet skolen en gang krever. Jeg syns det er fint hvis lærerne har som sitt hovedfelt å undervise i fagene samt jobber med barnas sosiale utvikling og ikke primært jobber med å hjelpe småbarn med påkledning, tissing, matboksåpning, klesleting og alle sånne ting som barna blir bedre til jo eldre de blir. Jeg syns også at det er en fin overgang i dag og at det siste året i barnehagen gjør en masse med modningsnivået, at de jobber bevisst med selvstendighet og legger til rette for at overgangen til skolehverdagen skal bli mykere, og ikke minst at det fokuseres på sosiale koder og jevnaldrendesosialisering. Å være skoleelev handler om enormt mye mer enn å lære å lese og regne.
Jeg syns konklusjonen er så merkelig: "Min barnehage fungerer dårlig for mitt barn, ergo gjør alle barnehager det, barn i Norge lærer for lite så vi må gi dem skole."
Det er omtrent som å si: "Min skole fungerer dårlig for mitt barn, ergo gjør alle skoler det, barn i Norge lærer for lite så vi må gi dem /noe annet/ enn skole".
Det er jo ingen som trekker den konklusjonen at barn ikke trenger skole i det hele tatt bare fordi den (ene) funker dårlig. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke heller vil jobbe for å utvikle barnehagene med større pedagogtetthet, mer kunnskap om barn og barne læring/lærevillighet, mye god voksenkontakt og folk som kan aldersgruppen, enn å utvikle noe helt nytt i et system som ikke kan aldersgruppen. Og som heller ikke gir særlig god status for å jobbe med de helt yngste.
Min sønn ville også begynne på skolen, og ga omtrent samme svar som sønnen din, Skremmern. Men når han begynte ble han allikevel ganske skuffet. "Å lære" var noe helt annet enn å lære nye ting hver dag, tilegne seg kunnskap om nye temaer og lese om dinosaurer, jordens opprinnelse, andre kulturer og nye matteformer. Det var repetisjon. Det var gramatikk. Ting en preschooler ikke hadde mulighet til å sette seg inn i på forhånd. Den læringen han likte var veldig mye liker det de faktisk drev med i barnehagen, læring gjennom utforskning og lek. Hvor de løste matteoppgaver i skogen når de så fire grantrær og to bjørketrær, regnet ut hvor mange trær det var til sammen, og hvor stor andel som var det ene og det andre. Hvordan de alltid slo opp i en bok eller på internett når de snakket om et tema de syns var interessant og endte opp med å lage et prosjekt rundt det. Hvordan de dro på kunstutstillinger og etterpå gjorde research om Andy Warhol, holdt foredrag og utstilling.
Nå som han går i fjerde klasse begynner det å likne på dette igjen. Det kan ha sammenheng med læreren hans, det kan ha sammenheng med at nå kan alle lese og det er lettere å sette dem i gang på egenhånd, det kan ha sammenheng med at de nå er likere rent sosialt og trenger ikke like mye individuell oppfølging. På ingen måte hadde en skolesituasjon med få voksne og stor individuelt ansvar vært noe for min fireåring, selv om han var både lærevillig og kunnskapstørst.
Det er din konklusjon, Tallulah, ikke min. Jeg er superfornøyd med barnehagen vår, jeg. Flinke ansatte, fantastisk beliggenhet og med masse lek og aktiviteter. Men barnehage og skole er jo to forskjellige ting, det er et helt annet læringssett på skolen kontra i barnehagen, og spørsmålet er jo om tidlig skolestart har noe for seg. De fleste sier nei, og argumenterer for at behovet for læring blir dekket av fagplanen i barnehagen, det eneste jeg da påpeker, er at jo, barnehagen er kanskje utfyllende nok, men jeg savner fordypning i forskjellige fag og at opplegget med skolestarterene (siste året) intensiveres.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
