Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
At ingen protesterte gjør det ikke mer lovlig. Hvem er det egentlig som ønsker å være den ene som velter lasset hvis stemningen i en foreldregruppe er overveldende positiv? Det er nettopp det som er årsaken til at det ikke er lov å øremerke dugnadsmidler. Jeg synes det er rystende hvis skolen tillater den praksisen dere har lagt dere på (jeg tar det for gitt at de er informert hvis dette er en tur som skal skje i skoletiden).
Jeg har stor forståelse for økonomi-biten av dette.
Og jeg leser at gratis-prinsippet også innebærer regulering av dugnadsmidler. Det var jeg ikke klar over. Det har ikke vært en debatt på vår skole.
Men jeg forstår ikke helt hvorfor det må være sånn, under forutsetning at "Per" ikke har noen særskilte utfordringer som gjør at han ikke kan delta på dugnad. Da burde ikke dårlig økonomi hos moren til Per ha noen betydning - isolert sett?
Kunne man ha løst det ved å foreta anonym avstemming vedr. arrangement av slike turer?
Nå kommer det jo litt an på hva slags dugnad det er snakk om. Her er det mye foreldredugnad har jeg inntrykk av. Og det er helt klart lettere for mammaen og pappaen til Ola som har et stort familie og jobbnettverk å få solgt dopapir og fisk enn Per som må gå rundt på dørene for å få gjort det samme. Eller for foreldrene som har god helse å møte på kveldsdugnad enn alenemoren som har en kronisk sykdom. Det er store forskjeller på både ungdommer og foreldrene og jeg har inntrykk av at det gjerne er de samme som velger dugnadsaktiviteter som har stort nettverk og god arbeidsevne nettopp fordi de orker å melde seg frivillig til å sitte i komiteen for turen.
Det er jo ikke gitt at de som har dårligst råd er de som har størst ressurser til å bidra. Av og til er det slik at folk som har dårlig råd har det fordi det generelt skorter på ressurser. Det er jo ikke slik at det er ungenes bidrag alene som gir penger i kassa: vanligvis krever det tilrettelegging fra foreldre eller tilgang på nettverk for at ungene skal klare å fullføre.
Og anonym avstemning ville jo ikke hjelpe noe, med mindre man går for enstemmig avgjørelse.
Også er det faktisk ganske kjipt å være den som sier at "Sorry, men det er umulig for M å delta på dugnad, og vi voksne har ikke overskudd vi heller. Vi prioriterer å bruke penger på leksehjelp og avlastning, så med mindre resten av klassen spanderer på M, kan hun ikke bli med."
Nope, det ville jeg aldri sagt høyt. Uansett hvor sant det er.
På Hvite busser sine nettsider står det at 160 000 personer har reist med dem siden 1992, men jeg finner ikke en eneste evaluering av opplegget. Det er ganske interessant og egentlig litt skremmende.
Det er jo nesten umulig å kritisere et slikt opplegg, siden temaet er så alvorlig og viktig. Men når så mange 15-åringer skal delta, bør man jo vite at dette er noe som har en hensikt og en positiv effekt. (Og om de sterke inntrykkene evt. har negativ effekt for f.eks. sårbare ungdommer.) Bare så det er sagt: Jeg mener det er ekstremt viktig at barn og unge lærer om det som skjedde under 2. verdenskrig og har selv blitt sterkt berørt av å besøke konsentrasjonsleirene ved Krakow. Jeg mener også at 15-åringer skal tåle å "kjenne på andres smerte" til en viss grad. Samtidig er det ikke gitt et slikt opplegg er det som gjør at 15-åring sitter igjen med noe som gjør at vi unngår at noe liknende skjer igjen.
Hvis det har vært omtrent lik deltakelse pr. år fram til i dag har Hvite busser en omsetning på over 35 mill. kr. i året hvis jeg ikke regner helt feil. Store deler av dette kommer altså fra skoleelever og penger samlet inn på dugnad, og det skjer med utgangspunkt i skolen (selv om det ikke er i skoletiden men høstferien for mange). Da er det da veldig rart at det ikke gjøres noen evaluering av hvordan opplegget fungerer, inkl. hvordan det virker på klassemiljøet når enkelte elever ikke kan bli med av forskjellige grunner, og ikke minst hva elevene sitter igjen med av inntrykk og kunnskap etterpå.
Må bare si at jeg er utrolig imponert over dugnadskomiteen her. De har laget en helårsplan med svært varierte aktiviteter som går langt utover det jeg tidligere har tenkt på som tradisjonelle dugnadsaktiviteter. De aller fleste aktivitetene er tilrettelagt for elevene selv. Med en slik variert liste ville jeg synes det var svært overraskende om en elev i en ordinær ungdomsskole ikke ville være i stand til å bidra på noen av dem.
Det er sikkert ikke like variert og kreativt alle steder - det avhenger nok av komitéen.
Helt enig. Jeg har jobbet med oppfølging av mange som mottar sosialhjelp og det er mange som generelt ikke har ressursene til å stille på dugnad. Det er helt utrolig i mange tilfeller hvordan ressursbruk og pengebruk blir prioritert. Det er veldig mange barn som virkelig trenger positive fritidsopplevelser i trygge omgivelser og jeg synes det er helt på trynet at det legges opp til den slags for klasser som ikke alle kan være med på. Eller som arrangeres på en slik måte at de mest sårbare barna nok en gang får bekreftet atforeldrene deres ikke strekker til.
Ps. Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som mottar sosialhjelp har lite ressurser eller at det det ikke gjelder andre også.
Man må jo ikke utfordringer for å være imot. Jeg er imot. Jeg har pt god råd og barn uten problemer av noe slag. Kult for Junior at jeg evt argumenter det jeg kan for at en klassetur "alle " vil ha ikke skal bli noe av.
Jeg er også i mot. Nå er det noen år til mine er så gamle at dette er aktuelt, men vet at 8. klassene på skolen hvor mine skal gå allerede nå har startet dugnad for å samle inn penger til turen deres om to år, så jeg antar at de ikke slutter når mine går der.
Jeg mener fortsatt at det ideelle burde vært en anonym avstemming.
Et lite sidespor: På barneskolen tok kontaktlærer opp temaet vennegrupper, og lurte på om dette var noe en skulle sette i gang med. Alle foreldre som sa noe på foreldremøtet (ikke mange) var positive. Klassekontaktene var smarte nok til å sende ut en mail i etterkant for å få alle foreldrene i tale. Resultat: Ingen ønsket enda en aktivitet - og vennegrupper ble ikke noe av.
Når det gjelder dette med at så mange heller vil betale enn å delta på dugnad, så er jeg faktisk overrasket. Ikke at jeg ikke skjønner det, jeg kunne fint gjort det selv (mer bekvemt for meg), men jeg mener ungdommen har godt av å tjene pengene selv, og ikke få alt opp i hendene.
Jeg er veldig tilhenger av moderasjon når det kommer til utgifter og foreldrebidrag i forbindelse med skolegang. Det være seg skoleturer eller andre arrangement hvor det er forventet at foreldre og barn bidrar enten med kroner eller dugnad, eller begge deler.
Hverken penger, tid eller evne/mulighet til å være med på grunnskolekarusellen eller likt fordelt rundt om, og selv om du skulle tro at alle kan bidra med NOE, så blir det ofte i praksis ikke slik. Mange møter aldri på noe som helst. Det kan være kulturelt betinget, det kan handle om skam over egen livssituasjon eller rett og slett mangel på lyst til bidra. Lasset blir dermed ofte stort på de som faktisk drar det - og jeg gjør alt jeg kan for å legge list og terskel så lavt som overhode mulig.
Klassen til Storesøster skal ikke til utlandet eller oppleve så fryktelig mye mer enn akkurat det å være sammen. Vi har ikke hatt dugnader så langt, og jeg tror vi kan komme i mål med kun loddsalg på avslutninger og anonyme bidrag i lukkede konvolutter hver gang vi har kommet sammen. Jeg sitter på klassekassa, og har bidratt litt ekstra for de jeg vet som kan slite litt. Vi er i den situasjon at vi egentlig har mer penger enn tid, og hvis vi kan slippe unna å selge dopapir, kaker, drikkeflasker eller aloe vera leppepomade, så er det helt greit for meg.
Jeg har nylig tatt med til FAU dette med OD-dagen også. Som i praksis for mange er en dag hvor foreldrene betaler ungene for å pusle litt hjemme, fordi det ikke er veldig enkelt for ungdomskoleelever å finne arbeid. Alternativet hos oss var at elevene skulle være på skolen, og blant annet gjøre litt kjedelige ting. Som plukke tyggis av stoler og bord osv. En mor jeg representerer i FAU hadde rett og slett ikke lyst til å betale 3 x 300 kroner for at barna skulle vaske huset - og det skjønner jeg godt. Samtidig følte de seg litt stigmatisert som måtte på skolen denne dagen, og det skjønner jeg også godt. Dette er også en slags frivillig tvangsutgift. Sammen med foreldrekafeer til gode formål, elevkvelder med salg av egenproduksjon, dugnad, lodd osv osv.
Ad Hvite Busser/Fredsreiser: Storesøster hadde ikke hatt noe glede av dette, og jeg hadde ønsket at en av oss voksne var sammen med henne hvis hun skulle oppleve konsetrasjonsleirene. Ikke fordi hun er et persilleblad, har en diagnose eller ikke kan presses ut av komfortsona, men fordi faren hennes og jeg er hennes aller nærmeste, og er dermed de det er naturlig å finne trygghet og trøst hos når opplevelsene er overveldende og vanskelige å forstå. Jeg har selv aldri orket å dra.
At man føles seg stigmatisert av at skolen også gir tilbud om jobb, synes jeg virkelig ikke er noen grunn til å avskaffe OD-dagen, altså. Vår skole betaler en grei sum til prosjektet også, og elevene som jobber på skolen har god mulighet til velge mellom ulike jobber. Vi har tre alternativer; jobbe hjemme, jobbe ute og jobbe på skolen, og det er ikke bare øk.hensyn som gjør at noen velger det siste. Ja, det et kjipt å ha dårlig råd, men man kan ikke kreve at det blir tatt hensyn til i absolutt alle sammenhenger, altså.
Satt alle argumenter om gratisskoleprinsippet til side. Dette er det viktigste motargumentet mot Hvite busser og den type reiser.
Ja, det er viktig at norske ungdom kjenner historien om 2. verdenskrig. Det skal ikke skje igjen. Men vektingen blir for meg feil. Hvilke fokus er det på hendelser nærmere oss i tid, på dagens samfunn? De drar en hel uke på tur (mange gjør dette i skoletiden og ikke ferie) og i tillegg bruker de mye tid på forhånd for å få mest mulig ut av turen. I seg selv bra, men totalen blir for mye.
Jeg må innrømme at jeg har flau smak i munn over at vi samler inn penger for å dra på skoletur til Polen og se noe vi faktisk kan lære om uten å fysisk se stedet det skjedde for 70 år siden. Tenk om vi hadde samlet inn tilsvarende sum til noen som trenger det i dag? Tenk om dugnadsånden var like stor for å hjelpe andre.
(Ja, mitt barn skal på tur. Jeg liker det ikke, men jeg bruker ikke hennes ungdomstid til å statuere et eksempel når jeg ikke nådde gjennom med at turen ikke burde arrangeres.)
Historie brukt riktig er viktig input til å forstå dagen samfunn, så jeg synes ikke det er noen motsetning mot å bruke tid på 2.verdenskrig og det å ha en forståelse for dagens samfunn. (Husk at mange av hendelsene som skjedde da påvirker oss direkte i dag. Eksempelvis er det at staten Palestina ble opprettet er en veldig viktig faktor for uroen i midtøsten. Populistiske politikere som Trumph - noen som kan huske sist vi så noen slike?)
Men jeg er selvfølgelig enig i at man ikke må være en plass fysisk for å lære noe, det er et merkelig konsept/utgangspunkt for læring.
Her ryktes det at de skal til London ... Det var ihvert de som gikk ut 10. i fjor med det samme lærerteamet. Jeg vet ikke, de har ikke hatt dugnad sålangt i 8, men det var inntekter på et foreldrearrangement her før jul. De skulle legges i pott til klassetur.
Hos oss drar de på bli kjent tur med telt osv en litensykkeltur fra skolen i 8. Klasse, kroppsøvingtur med telt i 9. Klasse, og en liten times busstur unna i hytter i 10. Klasse. Alle tre turene er en natt. Jeg synes det er gørr, elevene digger det. Alle tre turene. Skolen betaler for busstur og hytter i 10. Klasse.
Samtidig som jeg syns det er ekstremt viktig at man viser fram det ytterst jævlige med andre verdenskrig, så er det også viktig å vise hvordan verden har gått videre derifra, og hvordan den ikke har gjort det. Å ensidig fokusere på konsentrasjonsleirer kan også lett føre til en "det gjelder ikke oss"-holdning, om man ikke også fokuserer på det som skjedde på norsk jord. Nordmenns deportering av jøder, hvordan "tyskretøsene" ble shippet ut av landet og fratatt sitt statsborgerskap, og banket opp, klippet, avkledd og voldtatt i offentlighet.
Det er noe med å se krigshistorie som noe som også skjedde her, ikke bare med oss som ofre, men også som maktutøvere.
I tillegg syns jeg det med jødisk histore er ekstremt viktig å få med seg, spesielt i dag hvor den jøsiske minoritetn i Norge blir utsatt for trusler og trakassering. For noen år tilbake var jeg i Berlin og besøkte det jødiske museet. Min venninne og jeg valgte å ikke gå inn i Holocaust-avdelingen. Både fordi det er omtrent det eneste vi allerede vet om jødisk historie i Europa, fordi det er det alle historiebøker fokuserer på, og også fordi vi ikke var i form til de inntrykkene det ville gi.
I stedet lærte vi MASSE om jødenes historie i Europa, fra middelalderen og frem til i dag. Superinteressant, og viktig for å forstå jøder som naboer, mennesker og ikke bare et "konsept".
Jeg har ungdomsskolebarn. jeg vil heller ikke være hun kjipe mammaen som ødela for turen. Jeg er transportbyrå for papiret den håpefulle har solgt. :) Vår klasse skal dra i høstferien, og det er et utenfor-skolen-opplegg i så stor grad at lærerne forlot rommet før vi diskuterte dette på foreldremøte.
Jeg er mye mer positiv til opplegget enn mange av dere, ser jeg. Sikkert mest fordi jeg kjente en av initiativtakerne til hele opplegget, Blanche Major. Hun var en fantastisk person. Litt av poenget med bussturen er at den brukes til forberedelse. Ungene hives ikke bare inn i konsentrasjonsleiren, det er jo et opplegg for hele turen som også trekker parallellene til vår tid og skal gi en forståelse av sammenhenger og hvorfor det er viktig å kjenne til denne historien også i 2016.
Vi har ikke bestemt om en av oss skal være med på turen.
Og forresten så må jeg bare si at hvis man har holdningen at man ikke vil betale for naboens unger, så burde man gå i seg selv - og man burde i hvertfall ikke være med på å legge til rette for dyre turer for en skoleklasse - selv om turen ikke er i regi av skolen. :kjepphest:
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å delta i denne diskusjonen, men så måtte jeg likevel. :knegg:
Pris:
Jeg synes prisen for en slik tur er helt OK. En får mye igjen for pengene - det jeg ikke liker er at det blir arrangert som en "skoletur" (selv om turen går i en ferie.) Det finnes alltid elever som av en eller annen grunn ikke kan være med, og det er enormt kjipt å høre nesten alle medelevene snakke om turen i etterkant og ikke ha vært en del av det selv. Sånn er det jo selvsagt med fotballcuper og korpsturer også, forskjellen her er at det er skole vs fritidsaktiviteter.
På vår skole ble disse turene avskaffet da gratisprinsippet kom, og det er jeg glad for. Turen er sikkert flott og lærerik, for all del, men jeg synes ikke slike turer bør arrangeres for skoler/klasser. En sommerferietur for ungdommer i alderen 15-18 hadde vært bedre.
Opplevelsen/inntrykket:
Ja, ungdom har godt av å eksponeres for ting de ikke liker, men konsentrasjonsleiere kan være i sterkeste laget. Mine barn (13 og 17) hadde fint tålt en slik tur både med og uten oss foreldre, men det er en sterk opplevelse som gjør inntrykk! Og som ikke er for alle, rett og slett.
Vi leste boka om til Herman Sachnowitz, Det angår også deg, da jeg gikk på ungdomsskolen, og den gjorde enormt inntrykk på tøffe meg. Jeg husker at vi leste den høyt hver tirsdag i tredje time, og det var mange elever som ikke klarte å delta i høytlesningen fordi klumpen i halsen stengte for ordene. Ungdomsskolealderen er en alder der en jobber knallhardt for å holde masken, flere av oss var utslitt etter en time der en kjempet mot gråten og kjempet mot å vise førlesene for resten av klassen. Selv klarte jeg ikke å spise i matpausen disse tirsdagene, jeg var kvalm etter det jeg hadde lest og hørt.
Som voksen har jeg vært både i Sachsenhausen og i Auschwitz, begge ganger uten barn. I ettertid har jeg tenkt at de hadde hatt godt av å være med, fordi jeg vet at de hadde hatt interessen for det og at de hadde tålt det. Men det var sterke opplevelser, og langt fra en opplevelse som alle kan eller bør utsette seg for. I alle fall ikke i den mest sårbare alderen i livet.
Jeg googlet "Hvite Busser Kritikk" og det ser ikke ut som dette er gjengs. Det er ikke alle bussene som har med seg et tidsvitne (færre og færre, vil jeg tro, ettersom det ikke er mange igjen), noen har bare med seg en ung guide som viser dem en video som forberedelse. Det varierer i stor grad hvor mye skolen involverer seg mtp. forberedelser, og fagligheten i opplegget får ganske sterk kritikk.
Når det er sagt, så syns jeg det er et bra konsept, på sitt vis. Men også gode konsepter med fine folk må utvikle seg og følge med i tiden for å fortsette å være relevante.
Skolen gir overhode ngenting for jobben, Rine. Beskjeden fra skolen er at oppgavene på skolen måtte være litt kjipe sånn at ingen kom på skolen for å ha en lat dag. At skolen kunne betalt for tjenesten, var ett av mine innspill.
Det er klart de må, og kvaliteten varierer sikkert med hvem som er med på turene også. jeg tror ikke de har noen tidsvitner igjen, forresten. Jeg kjente som sagt Blanche Major og hun var formidabel, både som formidler og som menneske.
For å kommentere avsporingen; Jeg var 40 første gang jeg besøkte Kirkenes og lærte om denne historien skikkelig. Vi hadde minimalt om det på skolen, og selv om jeg leste litt om det på egenhånd var det noe helt eget å være der og se stedene, gruvetunellene og høre historien. Sånn sett tror jeg det er viktig å dra steder, om det nå er hit eller dit. Også kan man bli flinkere til å bruke historien der man er. Snublesteinene er for eksempel tilgjengelige i svært mange lokalmiljø.
Det er viktig å lære om mange sider av krigen, også det som skjedde her hjemme. Men konsentrasjonsleire og målbevisst forfølgelse og drap og tortur sv jøder, sigøynere og homofile, med den ideologien som lå bak, m sies å stå i særklasse når det gjelder grad av hva som er viktig. Også sett i sammenheng med folkemord og krig i nyere tid.
Skolen gir vel direkte til OD, hele poenget med elevenes jobbing den dagen er jo å skaffe penger til årets bistandsprosjekt, så elevene kan jo ikke jobbe på skolen uten at noe går til OD?
Lykken, det skjedde i høy grad her hjemme også. Norge bidro i stor grad, og i større grad enn andre land til å sende jøder, sigøynere og homofile til konsentrasjonsleire.
Ja, det vet jeg, det var også andre land som var like ille som Norge. Men tross alt, de fleste og verste leirene lå uansett ikke i Norge når det gjelder besøk. Jeg må si jeg ikke helt forstår motstanden mot slike turer, det ene utelukker ikke det andre.
Når skolen vår deltar på OD er arrangementet på skolen direkte rettet mot de som reserverer seg mot arrangementet. Det er altså laget for å sysselsette dem sånn at de ikke får en fridag mens de andre elevene jobber, og disse elevene får ikke OD noe for. Det er jo nettopp det som er poenget; de ønsker av ulike grunner ikke å gi penger til aksjonen ( :rolleyes: ). Denne gruppa blir dessverre større og større; nå er det så mange at jeg og mange med meg stiller spørsmålstegn ved om det er riktig av skolen å delta på OD. :nemlig:
Jeg tror ikke de fleste skoler har penger til å lønne elevene for å jobbe på skolen den dagen altså. Vi har nå klart å skaffe 1000 kr ekstra til mat og helse-budsjettet ved å droppe å abonnere på Tangenten og et annet fagtidsskrift dette året... Å betale 100 elever 300 kr hver hadde vært helt uaktuelt.
Det er som Stompa sier over her - de sysselsettes på skolen for at de ikke skal få fri mens de andre jobber.
Og så synes jeg det er rart at det skal være så mye vanskeligere å finne jobb nå enn før. Da jeg var med på OD jobbet jeg med mye rart, men aldri hjemme og aldri gjennom noe foreldrene mine hadde organisert. Jeg tømte et arkiv en gang for en bank. Jeg raket løv i parkene i byen en hel dag. Jeg bakte kaker og hadde stand med lotteri sammen med ei venninne en gang (da fikk vi inn mye penger...).
Curler vi litt for ungene når vi ikke forventer at de klarer å finne noe å gjøre på egen hånd?
Jeg er veldig enig i at det er viktig å se på mer enn bare "se og opplev hva de fæle tyskerne gjorde". Særlig er de siste årenes påpekning av tidligere tabuer i Norge, om politiets deltagelse, og ikke minst, den norske eksil-regjeringens egentlig helt utilgivelige unnlatelser, og den generelle unnlatelsessynden i det norske folk, en følelse av at dette ikke angikk oss, men de "fremmede", veldig viktig å diskutere og reflektere over. Og mye vondere og vanskeligere.
Jeg tar med meg masse innspill til hvordan vi skal jobbe med skolen i for- og etterkant av turen, og ikke minst til bruk av bussturen. :nemlig:
Så rart. Jeg kan ikke huske at jeg fikk nei et eneste sted jeg var og spurte. Da tenker jeg at OD har utspilt sin rolle hvis ikke næringslivet er interessert i arbeidskraften de unge tilbyr.
Jeg skulle i motsetning til de fleste her ØNSKE at mine barn kunne få reise med Hvite busser. Siden de ikke får det her vi bor, kommer vi til å reise dit med dem selv, men da blir det jo ikke optimal alder for dem alle tre. Vi må vente i hvert fall til yngstemann er 12, og da er jo allerede eldstemann 18.
Det er ikke det at jeg ikke vil at mitt barn skal dra med hvite busser, eller at jeg mener at det utelukker å lære mer om norsk krigshistorie. Men det er da mulig å fremdeles påpeke det problematiske, på flere plan. Vi har a) det økonomiske, b) de ulike måtene mennesker takler denne type opplevelser og c) når en aktør er enerådende på markedet så stiller det høye krav til hva man formidler.
Alle arbeidsgivere jeg har vært i kontakt med i forbindelse med OD (hjalp elever) har vært tydelige på at dette var for å gi ungene et innblikk i abeidslivet + gi penger til en god sak. Som regel er det mer jobb enn hjelp å ta inn en ungdom for 1 dag.
Det er nok mange årsaker. Mange gidder ganske enkelt ikke, andre er faktisk prinsipielt mot hele arrangementet. :eek: Om det gjelder OD spesifikt - og i så fall hvorfor - vet jeg ikke. For noen er det nok dessverre fordi de er imot alle typer bistand. :nemlig:
Såpass, ikke rart de har omtrent samme tilbudet. Det skilte dog litt på hva slags transport de tilbød og litt på hva som var inkludert i prisen på de to forskjellige tilbyderne.
Jeg kjenner egentlig at det å ha et bevisst forhold til hvor man gir bistand eller yter en innsats, ikke er noe som jeg umiddelbart tenker er negativt. Jeg personlig velger å bidra til Leger Uten Grenser fremfor andre ting, men for all del - det er et uendelig antall gode saker å gi til. Her hos oss er det ikke jobber til alle elevene på en slik OD-dag, og når kravet til aktivitet er 300 kroner per elev, skal man selge ganske mange lodd eller vafler.
Det er på siden av HI :sorry:, men det jeg prøvde å belyse med å nevne dette, er mer dette "milde" økonomiske presset på så mange områder i forbindelse med skolegang. Vi forlot en barneskole som hadde flere årlige arrangement som kjempeviktige for ungene. Både kulturelle, som disco og Grand Prix, og innsamlingskvelder til vennskapsskoler i Kongo. Alt dette koster penger. Inngangsbilletter, kaker, brus, aktiviteter... Pluss da på dugnadsprosjekt (som man ofte ender opp med å betale for selv - fordi markedet etterhvert er mettet på dopapir, kakebokser og Enjoy-kort), behov for elevkjøring i private biler hit eller dit for å kunne være med på ulike aktiviteter OG slike prosjekter som OD - så har du en ganske betydelig sum som det forventes at du skal bidra med. I storesøsters klasse er det barn som spør om det er OK å komme i bursdag uten gave fordi foreldrene ikke har råd...
For vår familie er dette helt uproblematisk rent økonomisk, men kanskje nettopp derfor synes jeg det er viktig å fronte det prinsipielle.
Det økonomiske presset på familier med skolebarn er ikke bare mildt syns jeg. Jeg har prist meg lykkelig både en og to ganger de siste par årene over at jeg ikke har en økonomi som gjør at jeg må velge bort aktiviteter, bursdager eller annet som barna må ha penger til. Det må føles ille for dem som stadig føler at de må betale en hundrelapp her og en hundrelapp der som de egentlig kunne trengt til noe annet. Bare bursdagene utgjør flere tusen i året etter hvert som det har eskalert med store selskaper.
Dugnadene vi har hatt for å samle inn til skoletur har kostet oss penger hver gang. Enten ved at vi har levert premier til lotteri, betalt for kakebokser/sokker/dopapir for videresalg og beholdt en god del selv og ved at det har vært rene innsamlingskvelder der vi både leverer premier og kjøper lodd/betaler for våre egne kaker.
For meg personlig er det ikke så farlig, men prinsipielt syns jeg det er plagsomt problematisk.
Ikke alle har et nettverk eller utvidet familie som har mulighet til å kjøpe alle disse dugnadsproduktene heller, og når man da selge doruller for 350 per sekk, så blir det en klump i magen. For oss andre, ender det med at vi bare bytter penger. Jeg kjøper av kollegaer og venner, og de kjøper av meg.
Det koster jo å ha barn - skole eller ikke skole. Man kan jo strengt tatt ikke forvente at barna ikke blir invitert i bursdager eller skal være med på fritidsaktiviteter når man får barn. Det vil alltid være utgifter. Men derfor må og skal skoleturer være gratis, og det er det også virkelig i kommunen vår. Vi har til og med ski og skøyter og slalåmski til utlån og strekker oss langt for at det virkelig ikke skal koste noe som helst med ting som foregår i skolens regi. De må ha innesko i gymsalen fra 5. klasse da, det er jo en utgift. Blyanter og viskelær får de også hvis de ikke har selv.
At foreldre da likevel velger å lage en tur i ferien til skolen, kan nesten ikke skolen lastes for.
Det er summen av alt, selvsagt. Ja det koster å ha barn, men av og til bør man evne å stoppe opp og tenke på om prosjektene som skolen lager er noe alle kan klare. La i såfall heller folk få prioritere bursdagsgavene, fremfor alt dette andre hvor det å være en del av fellesskapet betyr at foreldrene må åpne lommeboka. Og nei, jeg mener ikke å laste skolen, for foreldrearrangerte turer, men det går an å fremsnakke nøkternhet og lavterskel-løsninger.
Skolene kunne være flinkere til å slå kaldt vann i blodet på dugnadskåte foreldre og minne dem på gratisprinsippet og minne dem om at hvis dette skal bli en tur som virkelig er for hele klassen, hvis samholdet er det de vil flagge, så MÅ alle være villige til å betale for naboens unger. Dette bør være diskutert og avklart før man setter igang turplaner i det hele tatt. Skolen kan understreke og minne om dette om att og om att att.
Nå finner man omgåelse av gratisprinsippet over alt. Det verste eksempelet er en kommune, der lokalpolitikerne faktisk har bestemt seg for å betale for halvparten av hva et leirskoleopphold koster ...
Det hjelper heller ikke at leirskoler er gratis hvis det kreves at de må ha fullt fjellutstyr med seg for å kunne dra. Det er ikke gitt at alle har sovepose, gode skallklær osv. osv.
Ja, og nei. Når folk her inne forteller om skoler der lærer går ut av foreldremøtet for at foreldre skal kunne avtale arrangering av kostbare klasseturer, så mener jeg at det er omgåelse av gratisskoleprinsippet og ansvarsfraskrivelse fra skolens side.
Skolene har jo et budsjett som de delvis bestemmer over selv. Jeg kan ikke skjønne at den kommune kan bestemme at en skole bare får betale halvparten av det en leirskole koster. Vi snakker da om den som er obligatorisk på barneskolen. Det er et fast beløp som skal gis til dette formålet så vidt jeg vet. De billigeste leirskolene kommer inn under dette beløpet.
Her ville det betydd at kommunen betaler halvparten, resten må noen andre dekke inn, og vår skole hadde ikke hatt råd til det. Her skal det spares inn så det holder. Det er jo kommunen som er skoleeier, så dersom kommunestyret bestemmer at de dekker halvparten, ja da betyr det at det er det som dekkes og ferdig med det.
Leirskole er ikke obligatorisk. Kommunen kan fjerne tilbudet om de finner det for godt. I vår kommune ble det fjernet med begrunnelse i at det ikke fantes målbare læringsresultater i forbindelse med leirskoleopphold. Nå er det opp til den enkelte skole om de vil bruke penger av eget budsjett.
Antakelig blir det endring nå da, med en ekstra betingelse på at læringen skal være målbar. Elns.
Leirskole er ikke obligatorisk, er det vel? Det er vel noe om en overnatting som skal gjennomføres, men det kan jo like gjerne være en teltur i nærområdet.
Jeg har ikke peil på barneskolen, men jeg vet i den kommuen som jeg bor i så er det mange FAU som dekker deler av leirskolen. (Men igjen så kommer jo strengt talt det meste av pengene FAU har fra foreldre.)
Da skal foreldrene bidra med dugnadsinnsats, for de vil vel at ungene skal på leirskole må vite!
Leirskole er ikke obligatorisk. Dette ble behandlet i Stortinget så seint som i februar i år. Da var det oppe et forslag om å gjøre leirskole obligatorisk og det ble nedstemt.
Men da må man gå ned på kravene, finne billigere leirskoler osv. For de finnes. Jeg sitter i KFU i kommuen jeg bor i, og alle skolene har hatt en gjennomgang av dette. Leirskoler er dyre, men det finnes fremdeles steder der man kan komme seg innen tilskuddet. Men det er ikke alltid lett å komme seg inn på "lista" til leirskolene, man må kanskje vente i 3-4 år før man får plass.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.