Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg kan tenke meg at hun kommer til å få mange sure kommentarer pga. dette (det er nok å lese kommentarer til en del mammaer til andre elever i klassen under nyhetssakene om dette på Facebook for å skjønne hvordan stemningen er :gal: ), men jeg håper hun også får støtte i nærmiljøet.
Og jeg blir alvorlig bekymret for hvordan miljøet er på denne skolen når både rektor og lærere har akseptert denne måten å arrangere tur på:
Man kan kanskje ekskludere noen elever, men det er greit så lenge man ekskluderer færrest mulig. Jah.
Jeg håper denne saken får opp diskusjonen på andre skoler som driver med dette tullet. Skal man ha turer for klassen/trinnet, må man samle inn penger til en felleskasse. Om elever ikke bidrar, har de likevel rett til å delta. At det er foreldrene som organiserer pengeinnsamlingen, er ikke relevant. At lærerne velger å delta i egen fritid, fjerner ikke koblingen til skolen.
Jeg tenker det viser hvor viktig det er at noen med hodet på rette plass er klassekontakt. Og hvis man investerer i å være klassekontakt ett år, og sørger for at det blir laget retningslinjer for "hvordan vi vil ha det i denne klassen", så er sjansen rimelig god for at det blir videreført i årene etter. Det er bare å sette opp punktene på første foreldremøte med et ferdig forslag, og så blir det mest sannsynlig vedtatt. Mer eller mindre for alltid....
Det må jo være et helt vannvittig opplegg de har lagt opp til når egenanelen er 8000,- kr, jeg klarer ikke skjønne at en tur for en gruppe tenåringer kan bli så dyr. Er det fordi lærere skal være med og de må lønnes? :skeptisk:
Uansett synes jeg dette er helt grusomt, og jeg kan ikke skjønne at de andre foreldrene har samvittighet til det.
Etter det jeg skjønte var det i fritid. Men jeg synes det er hårreisende uansett, hvis det er ment å være en klassetur for "samhold i klassen". Rektor og lærerne må også tenke seg om to ganger. Hvis de får fri med lønn har jo rektor velsignet det. Og lærerne er med på ekskluderingen. De burde etter mitt syn si at hvis ikke alle er med kan ikke skolen gi fri eller ha noe med det å gjøre.
Jeg er helt sjokkert over denne saken, og veldig imponert over eleven som tør å stå frem. Stakkars jente, og stakkars andre i samme situasjon. Skolen og foreldrene bør skamme seg, så lenge det faktisk foregår i skoletiden så kan de jo ikke akkurat fraskrive seg noe ansvar? Er det i det hele tatt lovlig?
Edit: åja, reiser de i høstferien eller noe? Uansett så burde ikke dette forekomme.
Jeg håper rektor får en irettesettelse fra sin arbeidsgiver pga. dette. At han har godkjent opplegget (ved ikke å si nei eller sette ned foten) og uttaler seg som han gjør, viser at han mangler en del grunnleggende holdninger han trenger i rektorrollen.
Jeg vil jo tro at det er verre å være 1 av 2 enn 1 av 37. Men det viser vel at dersom så mange har problemer med å komme opp med pengene, så er ambisjonsnivået for turen for høyt. Jeg vil tro at grunnen til at en londontur blir såpass dyr er at flyprisene blir mye høyere fra nordnorge.
Det er samme greiene her vi bor på ungdomsskolen. Tror det er 7000 kroner de betaler pluss at det er forventet at de har med en forelder, så prisen blir samlet 14000 kroner pr. familie. Det vil si at dersom de fortsetter med dette når våre barn starter på ungdomsskolen vil vår familie måtte betale 42000 i løpet av 5 år. Jeg krysser fingrene for at det skal gå greit, forhåpentligvis er jeg ferdig med utdanning til den tid. Men det er ikke umulig at det må nedprioriteres når det gjelder familieferier.
Egentlig synes jeg at det er unødvendig at slike turer skal legges til utlandet. Vi reiste til Lom og Lillehammer på klassetur i min tid, det var jo veldig gøy det også.
De reiser jo fra Alta. Jeg tipper halve summen er for reisen innad i Norge; det er den delen som koster penger når vi reiser til utlandet. Jeg reagerte ikke på summen i det hele tatt. :nemlig:
Ellers synes jeg saken er hårreisende. Enten må alle få dra, eller ingen.
Det jeg synes du skal gjøre, er å si at dette er helt unødvendig og antakelgivis ulovlig. Og be om at denne type turer stoppes. Gratisprinsippet i skolen er så utrolig viktig. :kjepphest:
Rektor burde si tvert nei ja. Jeg leste også denne saken i går og synes Vårin er kjempetøff som går ut og belyser noe som er et problem flere steder. Det bør absolutt løftes opp og ut av skapet, så man kan jobbe for å inkludere alle og ikke ekskludere noen/få. Om det er én eller 10 som blir ekskludert så er det uansett ikke greit.
Jeg synes ikke slike turer er innenfor skolens mandat whatsoever. Selv har vi ok råd, og bor i en skolekrets med både en del med svømmebasseng og en del flyktningebarn. For oss (meg og mannen) er det viktig å i stor grad tviholde på gratisprinsippet, av hensyn til de mer ressurssvake. Så får heller vi fremstå som kjipe og gniene, hvis noen skulle mene det. Det er slik man skaper gode klassemiljøer.
Det har vært tatt opp gang på gang og vært i lokalavisen flere ganger. Det som har forandret seg er vel at turen nå legges til enten høst eller vinterferien. For før satt de som ikke fikk være med igjen på skolen. Men blir spennende å se hvordan denne saken utvikler seg og om det kommer klare retningslinjer for hva som er tillatt. Nå er det noen år før det er aktuelt for vår del, men jeg kommer nok til å si min mening dersom de fortsatt har denne turen.
Samtidig er det jo vanskelig å nekte sine egne barn å delta dersom man faktisk har ressursene til å la dem delta. Og det er vel det som er det store problemet. At det er endel pådrivere som kanskje har en veldig romslig økonomi og ikke tenker over at dette kan være vanskelig økonomisk for andre. Og de som klarer å finne pengene på ett eller annet vis gjør det selv om de kanskje heller hadde ønsket å prioritere andre ting. Og de som ikke har ressursene får ikke delta.
For det første: Om man har råd selv, er det like god grunn til å sette ned foten. Og penget er at man trenger ikke nekte egne barn å delta. Man kan - med det regelverket som finnes i dag - forlange at turen stoppes. Hvis rektor ikke forstår det, løfter man saken til kommunenivå. Hvis ikke de skjønner at dette er feil, går man til Utdanningsdirektoratet eller FUG.
Om turene arrangeres i skoleferier er ikke relevant. Hvis det er foreldregruppen til et trinn/en klasse som står som arrangør, er det jo ingen tvil om at dette er knyttet til skolen. Og enda mer hvis lærerne deltar.
Det er lov med felles aktiviteter. Men enten må aktivitetene være gratis eller så må pengene samles inn på en måte som ikke fører regnskap på hva hver enkelt elev har betalt. Alle penger som gis som gave, inntekter på salg eller dugnad eller innsamling av penger skal legges i en felleskasse og fordeles på alle elevene dersom gratisprinsippet skal følges.
Jo, det er lov. Man så fort det er innom skolen (i form av at skolen er involvert i planlegging osv.) skal gratisprinsippet gjelde.
Og jeg mener foreldregruppen skal tenke seg om i forhold til hva man inviterer til om det ikke er "innom skolen". Jeg kunne f.eks. gjerne tenkt meg å invitere til tur til Galdhøpiggen for klassen, men om dette skjedde midt i en ferie, så er det uansett ikke aktuelt. Det vil være mange som ikke har råd, utstyr osv. til å delta, og da bidrar det ikke til et godt klassemiljø. Så en slik tur arrangerer jeg via andre.
Jeg synes også meldinger som: Skal vi møtes på bowling/lekeland på lørdag? er på kanten, siden det finnes enkelte familier som ikke kan delta pga. økonomi/overskudd/noe annet.
Hvis dette her stemmer så vil turen foregå i det som ellers vil være vanlig skoletid eller er jeg fullstendig på viddene nå?
Hvis dette foregår i vanlig skoletid kan vel ikke lærerne hevde at de gjør dette på fritiden?
Det stod vel at lærerene må søke om permisjon, og at det dermed er på deres fritid. Jeg synes det er fullstendig idioti å legge opp til en klassetur med 8000 kr i egenandel. Det er jo horribelt!
Eg lurar på om det kan vere litt hull i historia her og at det er snakk om at denne jenta ikkje har møtt opp på dugnadar som dei andre har møtt opp på, og derfor må skaffe desse 8000 kronene sjølv.
Men det er rein gjetning. Syns berre det var litt uklart i teksten.
Men eg syns uansett det er ein uting med så dyre klasseturar. Og forferdelig mykje styr med sparing i klassekasse over mange år der elevar går inn og ut av klassen. Aldri i verda om eg skal ta ansvar for ei sånn kasse når det blir aktuelt for mine barn.
Sånne dugnader er jo typisk salg av dopapir og sånne ting. Det er faktisk ikke alle som har et nettverk der de får solgt sånt. De dugnadssekkene er jo latterlig dyre, så hvis man ikke har noen rundt seg som har råd til å betale et par hundre kroner ekstra bare for å støtte en sak, sitter man der.
Ja, dersom det er snakk om at ho ikkje har klart å selge nok av eit produkt er det veldig urettferdig. Men dersom det er snakk om dugnader som varetelling og liknande der ein får betalt ein fast sum for heile jobben eller timesbetalt syns eg ikkje det er heilt riktig at dei som ikkje gidd å møte opp skal få vere med som gratispassasjerar. Dersom det er helsemessige årsaker til at ein ikkje kan bidra er det sjølvsagt noko anna.
Jeg tenkte akkurat på det samme. Naboguttens klasse solgte dopapir i fjor, og moren mobiliserte kraftig på Facebook og gjennom det store nettverket deres. Så det gikk som en lek. Men hva med dem som ikke har et sånt nettverk å pushe dopapir på?
Ja, det var jo også flere som ble utelatt. Jeg synes ikke noe om hele konseptet i det hele tatt. Det skaper store klasseskiller og det er ikke greit. Vi har relativt god råd, men 8000,- kroner er MYE penger. Jeg håper virkelig ikke det er sånn på vår skole (kombinert barne- og ungdomsskole), men det kan jeg aldri tenke meg.
Helt enig. Det spiller ingen rolle hva grunnen er egentlig. Fatter ikke at foreldregruppen synes at dette er ok. Vi er to og har helt grei samlet inntekt, men dette er mye penger. Om både lærere og elever søker om permisjon synes jeg ikke de bør få ja fra rektor. Foregår dette i ferier så synes jeg ikke det ok allikevel.
Jeg synes det er helt greit med dopapirdugnader i frivillige organisasjoner, men ikke i klasseregi.
Selv i frivillige organisasjoner er jeg tilhenger av at ikke det obligatoriske salget for hver familie skal være særlig stort.
Vi har 2 barn som er medlem i en organisasjon hvor det er dopapirdugnad av og til. Dopapiret selges så rimelig at man ikke er avhengig av ekstra goodwill for å få solgt og der er det slik at det er snakk om 4 sekker pr familie som må selges. Dette er overkommelig for de fleste. Mange som har stort nettverk og familie selger mye mye mer og det er bra for felleskassa. I fjor solgte vi mer enn vi måtte,men det vi solgte mer er ikke øremerket oss liksom. Det er felles.
I skoleregi hadde det vært helt feil.
Om de ikke gidder, har helse eller hva det er, er ikke relevant. Dugnad og innsamling må være frivillig og pengene må gå i en felleskasse, mener jeg. Mange slike dugnader er vel også avhengig av at foreldre møter opp eller hjelper til, og det er det heller ikke alle forldre som gidder, har helse til eller hva det nå er. Arrangerer man slike turer, må man akseptere gratispassasjerer uten å sutre over de.
Jeg mener at vi som har råd, faktisk har et ansvar for å holde igjen med tanke på dem som ikke har råd. Vi har hele tiden prøvd å arrangere bursdager på en rimelig og grei måte, helst hjemme. Vi har argumentert med ungene om vårt solidaritetsansvar for dem som ikke har råd til bursdag på lekeland, VilVite eller akvariet til tusenvis av spenn.
Denne skolen har en dvask rektor uten ryggrad. Pudding.
Jeg er av og til litt irritert på gratisprinsippet fordi det ofte hindrer at man kan gjøre noe som helst utenom skolen. F.eks burde det være mulig for de aller fleste å betale 1000 kr. i egenandel når de har visst om beløpet i tre år. Jeg har også erfaring med at skolen spytter i noen kroner til elever man vet ikke har råd slik at alle får reist. For alle som vil må få reise på tur, noe annet er ikke greit. I dette tilfellet var egenandelen alldeles forskrekkelig høy, så høy at den hadde krevd ganske solide omrokkeringer (endring av ferieplaner og hva har du) hos oss som er to voksne i full jobb. Egenandelen på denne turen var så høy at jeg tenker det må være planlagt solid med dugnadsaktivitet, og da synes jeg det er litt sært om saken er at jenta ikke har giddet å bidra. Uansett, bare spekuleringer, det er fryktelig ekskluderende med så dyre skoleturer. Jeg liker det ikke. :niks:
Jeg synes vår løsning er fin. Vi har en konto for klassen som opprettes på 1. trinn der man kan betale inn akkurat som man vil. Pengene brukes f.eks. til teaterforestillinger hvis lærerne ønsker å ta med klassen på noe ut over det skolen har råd til. Jeg vet også at det har blitt spart opp til en klassetur i 7. som foreldrene arrangerer, men dette tror jeg skolen ønsker å nedtone. Leirskole betales av kommunen.
Ja, sånne løsninger er fine. Gratisprinsippet er fint som et prinsipp, men hvis en klarer å bryte det på ein slik måte at alle kan være med, synes jeg det er greit å gjøre det innen rimelighetens grenser. Ellers enig med HV i at man må regne med gratispasasjerene. Det er greit å irritere seg over voksne gratispasasjerer av og til, men skolebarn kan ikke hjelpe for at de er gratispasasjerer i noen sammenhenger, og da må vi voksne som har muligheten ordne opp.
Jeg skjønner ikke argumentasjonen og greia her jeg, kjenner jeg :gruble:
"Klassen til Vårin har siden de begynte på ungdomsskolen jobbet med forskjellige dugnadsaktiviteter for å få penger til turen. Ikke alle har bidratt like mye. Noen har dermed betalt seg inn på klasseturen med en høy egenandel i stedet."
står det.
Det høres jo ut som de har opparbeidet seg penger per person da, ikke til en felles kasse.
Og samtidig; av 95 elever er det 37 som blir igjen. Det er OVER EN TREDJEDEL.
Som hverken har jobbet nok dugnad eller har foreldre med penger da? Det er jo noe i prinsippet her som ...ikke stemmer? At over en tredjedel av elevene ikke har klart å jobbe nok dugnad høres jo underlig ut. Kanskje det har vært mer basert på foreldrebetaling og mindre muligheter til dugnad :vetikke:
Og at rektor da samtidig sitter og sier at "alternativet er at jeg enten sier tvert nei, eller at de prøver å komme til en ordning som gjør at så mange som mulig kan delta, sier han."
Synes han virkelig at dette er "så mange som mulig kan delta" når over en tredjedel av elevene må være hjemme???
Jeg lurer også på hva som menes med "på fritiden". Da må det jo bety en helg eller skoleferie. Og at lærere ikke deltar. Om alle elever+ lærere får permisjon (med lønn) så er det jo ikke fritid.
Jeg hadde heller ikke råd til klassetur på videregående, og ikke mine foreldre heller. Resultatet ble at jeg måtte bli igjen, som den eneste, og skrive/levere to heftige oppgaver. De andre skulle nemlig ha ett opplegg en brøkdel av turen med noe historie/omvisning. Skikkelig kjipt å sitte igjen hjemme. Resten av russetiden ble noe ensom for på turen knyttet flere tette vennskap, lagde planer og ellers mimret i vei i ettertid. Så, ja, fint at noen tør å si ifra, men dessverre tror jeg ikke slikt fører noe sted, fellesskapet av de med mest ressurser kan være veldig sterkt. Husker jeg fikk feks spørsmål om ikke foreldrene mine kunne betale osv, de forstod rett og slett ikke det med dårlig råd. Forslag til løsning uten å droppe slike turer? Nei, det har jeg ikke. Så kanskje det bare må være slik?
Nei, det må ikke være slik. Turer til London i 10.klasse er på ingen måte en nødvendig del av skolegangen.
Hvorvidt de har klart å snike seg rundt lovgivningen eller ikke, synes jeg forsåvidt er litt irrelevant. En god del foreldre her har vist liten forståelse for følgene av å legge opp til en så dyr tur.
Turen her er jo altfor dyr, men det er vel mer ved saken enn det umiddelbart ser ut til -jmf over. Jeg synes på ingen måte det er greit, men samtidig blir det jo rart å skrive artikkelen som om hun blir sittende alene, all den tid det er 37 som ikke skal være md?
Forøvrig er jeg helt enig i at vi som har råd har et ansvar for å ikke eskalere betaling. Dattera mi fikk ikke dra på klassetur i 4 dager i fjor -egenandel 6500. Ikke var det særlig bra opplegg heller (og vi bor i Osloområdet, så prisen var høy).
Det er mange ungdomsskoleelever (helt sikker minst én pr. klasse, statistisk sett) som ikke evner å delta på dugnadsaktiviteter. Jeg mistenker at min yngste ikke nødvendigvis hadde klart å bidra noe videre verken med salg av produkter eller arbeidsdugnad uten at vi foreldrene stilte opp ganske grundig. Nå har hun en diagnose, men det er ikke gitt at man uten videre får aksept for at det skal være en god nok grunn til at resten av klassen må bla opp hennes andel på 8000, så da måtte vi enten betale selv eller gjøre dugnadsjobben for henne.
Hvis disse dugnadsaktivitetene foregår på fritiden, vil det også være en del som rett og slett ikke har tid. Jeg hadde kanskje vært skeptisk til å tillate eldste å bruke så mye tid på dugnadsarbeid på fritiden at hun hadde klart å tjene opp 8000. (Det er veldig mange doruller og veldig mange dugnadstimer.)
Jeg ser ingen grunn til at man må ha dyr langtur som avslutning i 10-klasse. Det går fint an å lage en markering for en langt billigere penge hvis det er avslutning man vil lage. Er det for kjipt å dra på overnattingstur i marka? Å ha en avslutningstur som ikke inkluderer alle er i grunnen ganske slemt.
Det jeg synes er ekstra uheldig er at dette for mange ungdommer ikke er eneste kostnadskrevende arrangement i skoleregi. Skoleball er også et sånt arrangement. Det krever ikke så mye på papiret, men for å bli inkludert krever det mye likevel.
Jeg synes på generelt grunnlag at det får være grenser for dugnadsarbeid, enten det gjelder klasseturer eller f.eks aktiviteter/foreninger. Det er jo mange måter å gjøre det på; steke vafler, garasjesalg, salg av doruller ol., men det kan virkelig toppe seg. Det er mange hårreisende eksempler. F.eks hadde en kollega en datter som måtte selge førstehjelpsskrin til 600,- pr stk i en håndballklubb. De fikk utdelt 5-6 skrin hver, og de som de ikke fikk solgt, måtte hver enkelt betale for selv. Da blir det snakk om mye penger. Dessuten er det ikke akkurat lettsolgt, hverken med førstehjelpsskrin eller ting til den prisen. Særlig ikke når man går fra dør til dør.
Alle kan kanskje gjøre litt, men alle kan ikke gjøre like mye hele tiden, og hvis det ene utelukker det andre osv., så er det veldig veldig leit.
Dugnadsarbeid for å samle inn 1000 kr per elev syns eg må vere greit, men 8000 er altfor mykje. Det krev ganske mange timar med dugnad.
Og når det er snakk om 1000 kr syns eg det må vere lov å kreve eigenandel frå dei som absolutt ikkje har bidratt i det heile tatt dersom det har vore fleire muligheiter til å bidra. Sånn fungerer det i borettslaget vårt (og ja, eg veit at det er snakk om voksne mennesker og ikkje barn). Dei som ikkje møter opp på dugnad betaler dugnadspengar i staden for. Så kan ein velge om ein vil stille opp eller betale. Selvfølgelig er det mange som har gode grunnar til å ikkje bidra, men det er jammen mange som rett og slett ikkje gidd også. Dugnadsånda er i ferd med å forsvinne heilt frå den norske befolkninga. Dersom det å ikkje møte opp ikkje får økonomiske konsekvensar er det veldig mange som droppar det.
Dette stemmer faktisk ikke. Frivillig sektor står like sterkt nå som tidligere, men folk har blitt litt mer selektive i forhold til hva de bidrar med. Mange gjør dugnad som hjelper andre f.eks. Det ligger forresten ikke helt i dugnadsånden å skulle samle inn penger til sin egen skoletur til London.
Så hvordan mener du at dette skal organiseres? Skal de som av helsemessige grunner ikke kan delta på dugnad (for de vil du jo la slippe) legge fram legeerklæring til foreldrerepresentantene? Eller brette ut sine problemer på hjemmefronten. "Nei, jeg kan ikke delta på dugnad fordi jeg må være hjemme og passe småsøsken. Moren min klarer ikke, for hun er..."
Gratisprinsippet gjelder i skolen. Ikke i borettslag. De kan ha egne vedtekter der dugnadsarbeid eller egenbetaling er nedfelt. Derfor er sammenlikningen din ikke relevant. Skolen skal holde fokus på det som gir læring for elevene. De skal skape et inkluderende læringsmiljø for alle elever - inkludert de late. Gratisprisippet er ikke satt der for å hjelpe elever med oppegående foreldre med relativt god råd som orker å stille på dugnader og selge dopapir og ullsokker. Det er der fordi det alltid er elever som havner på utsiden når enkelte ikke skjønner at det bare er å stille på dugnad eller betale egenandel hvis man lar være.
På skolen til eldstemann samles det penger inn til en felles pott gjennom salg av kaker og liknende på foreldrearrangementer. For eksempel nå før sommeren hadde vi felles avslutning privat. Det ble kjøpt inn pølser og brød, man betalte 50 kr per familie. I tillegg var det bakt kaker, og man betalte 10 kr per stykke. Inntektene går til en felles kasse. Nå i høst skal de på tur en helg til en hytte på fjellet som er leid billig. Det er så vidt jeg har forstått null egenandel. Og ingen bryr seg om hvem som har kjøpt kaker og ikke.
Det er kjipt med opplegg som ekskluderer noen, om det er mange eller få.
Dette. Barn uten oppegående foreldre (og det er ikke så få) skal ikke straffes for det i skolesammenheng. (De får jo svi for det i de aller fleste andre sammenhenger, og det er ikke deres feil!)
Forskjellen på et borettslag og en skole er jo at folk plikter å sende barna sine på skolen. Et borettslag velger man å flytte inn i og jeg regner med at dette med betaling for å slippe dugnad er noe som står i vedtektene. På samme måte som vi kunne betale oss ut av dugnad når vi hadde barn i en privat barnehage med dette i vedtektene.
Jeg tenker at det kanskje heller hadde vært et alternativ at man først gjorde innsamlingen og dugnadsarbeidet og så heller valgte tur utifra hva man fikk inn. Dersom ungdommene da ønsket en tur til utlandet måtte de virkelig stå på og faktisk få inn nok penger til dette. Da hadde man jo hatt et incentiv som ikke medførte at noen ble utestengt.
Hos oss har det bare vært felleskasser og alle får ta like mye ut, uavhengig av hvor mye de har puttet inn. På barneskolen vår har FAU i samarbeid med rektor blitt enige om å begrense radius og lengde for slike avslutningsturer kraftig, så er det vel maks to overnattinger og det er ikke anledning til å reise utenfor landets grenser. Det gjør også at turen ikke blir så dyr.
Det burde kanskje, men det kan være at mange faktisk ikke greier det. Du og jeg er antagelig i den heldige situasjonen at vi kan spare litt av lønna i en buffer. Veldig, veldig mange folk blir blakk før lønningsdag og har ikke den muligheten. De har gjerne også flere barn som "det burde være mulig å betale en tusenlapp for".
Eg er 100% einig at dette er den aller beste løysinga. Og så trur eg det bør vere mest mulig dugnadsarbeid og minst mulig av typen "Alle setter inn 500 kr i året". Kva gjer ein eigentlig med slike klassekasser dersom nokon sluttar i klassen før turen faktisk skal foregå? Har høyrt historier om foreldre som har krevd å få tilbake pengar dei har betalt inn til klassesparing. Er dette vanlig praksis? I såfall blir det jo fryktelig masse administrasjon for den som har ansvar for kassa. Då må det jo førast regnskap over kor mykje den enkelte har bidratt heile vegen.
Hvis det skal så mye dugnadsinnsats til at man skal ha tjent opp mange tusen kroner, så er det virkelig ikke alltid forenlig med fritidsaktiviteter, lekser og familietid. Jeg ser at eldste min og hennes venninner har mange fritidsaktiviteter, minst to hver og for dem som enten spiller instrument som krever øving eller fotball der de har tre treninger i uken pluss kamper, ballett/ridning/turn/svømming der de nå er kommet opp på et nivå som tilsier flere treninger i uken, så er det rett og slett ikke rom til å selge mange doruller. I tillegg har de en god del lekser etterhvert.
Jeg hadde ikke likt at det ble sosialt pålegg om dorullsalg. Og jeg ser at det er unger i nærmiljøet som har foreldre som ikke alltid ser og forstår hva som er viktig og riktig å gjøre eller prioritere når det gjelder ungene.
Jeg synes som sagt at vår løsning er bra. En konto der folk betaler inn og ingen vet hvem eller hvor mye borsett fra "kasserer". Pengene går til fellesskapet. Det trenger ikke koste så mye for en klasse å dra på to dagers overnattingstur. Her på Østlandet vet jeg om mange leirsteder som kan leies billig for en helg. Det krever heller ikke noe mer utstyr enn det man trenger i vanlig skolehverdag eller lommepenger. Og siden pengene er betalt inn til fellesskapet er det ingen penger å ta med seg om man flytter.
Jeg er enig med noen, man trenger da ikke å dra fra Finnmark til London for å skape felles minner. Her i Bergen ville en Londontur kostet noen hundrelapper om man bestilte i god tid og ikke var snobbete på overnatting, men det er da like greit å finne på noe mer nedpå.
Jeg skjønner jo at det er kult med tur til London, men det kan de gjøre i andre sammenhenger. Skoletur og skoleavslutning må være på et nivå som gjør at alle kan være med. Hvis man bare går klar ut med den holdningen fra starten er det ingen som forventer langtur heller.
Oversett oppegående til ressurssterk da, som jeg antar at det var ment. Det er klart at det å være ressurssvak og det å ha dårlig råd ofte henger sammen.
Jeg ser at en del foreldre i den omtalte klassen skriver at "jamen, vi har kjempedårlig råd, men barnet vårt har sammen med oss foreldre jobbet og jobbet for dette, og klart det og er stolt av det.." etc. og det setter fingeren på et "klasseskille" som jeg tror er både større og vondere enn det mellom de som har mye og lite penger. Nemlig det mellom de som har foreldre som har ork/kapasitet/lyst/struktur/evne til å prioritere og til å bidra, og de som ikke har det. Noen unger har foreldre som prioriterer røyk og øl foran barnets klassetur og regntøy, noen barn har foreldre som ikke har mulighet, lyst eller evne til å hjelpe barnet med dorullsalg.
Og det å være ressurssterk og ha dårlig økonomi kan gjøre at man håndterer det vesentlig greiere for ungen sin del elle rom det mangler både penger og andre ressurser.
Jeg fatter ikke at de legger opp til så dyre turer.
Og det må faktisk til og med være greit å mene at det er galskap å legge opp til en så hinsides dyr tur og dermed nekte å bidra noe helt vanvittig på dugnadsfronten eller spytte i store beløp.
Jeg synes ikke at man skal måtte skilte med gode grunner for å ikke kunne/greie bli med på et sånt opplegg.
Jeg vokste opp med noen som i det kaldeste innlandet ikke hadde skikkelig vintertøy eller vintersko. Foreldrene til de to det gjaldt hadde ok biler, røykte som skorsteiner og unnet seg en dram eller ti på lørdagen, for å si det sånn. Og jeg husker godt de to guttene i tynne jakker og joggesko i januar. :skremt:
Klasseturer og korpsturer var for alle der jeg vokste opp. Og kontingenten for dem som hadde foreldre uten prioriteringsevne ordnet seg på mystisk vis.
Vi har klassekasse i klassene til mine barn, og der har det virkelig blitt greie på ting. I den ene klassen er det tilogmed selvbetjent kafe på klasseavslutninger o.l. - som "noen" har plukket opp her på FP!! - hvor det ikke bare er kaffe og kaker, men hver og en betaler til klassekassa det man kan og vil - uten pris pr kake. På forunderlig vis har man ikke bare fint tilsig, men kassa legger på seg år for år. Helt uten å kreve inn, sjekke hvem som har betalt, angi beløp eller hva. Og klassetur skal det også bli. I en billig kystledhytte som koster nullniks om høsten utenfor sesong midt i uka, i kjøreavstand fra heimen og hvor læreren kommer utover i skoletida - og utenom skoletid er det foreldre som kjører opplegget. Og det kommer ikke bare til å bli "nesten gratis", det kommer også til å bli helt GLIMRENDE og med MINNER FOR LIVET!
Noen har bare ikke anledning til å "bare prioritere". Jeg har ei venninne som verken røyker eller drikker eller spiller bort pengene sine. Men hun jobber og sliter og tjener lite. Fordi hun valgte jobb etter interesse og ikke har noe særlig utdannelse. Hun klarer seg uten hjelp fra det offentlige og forsørger ungen sin uten annet egen lønn og forskuddet fra NAV fordi guttens far driter i å betale bidrag (og NAV sier hun bare kan glemme å få det han skylder fordi det er så himla mye etter 15 år. :snill: ). Der i huset er det trangt og jeg vet at "bare en tusenlapp" ville ha veltet budsjettet hennes fullstendig. Jeg tviler på at hun er alene om å ha det sånn.
(Jeg har en annen venninne som på fullt alvor mente vår felles venninne burde gå ned i stilling for da ville hun kvalifisere til sosialbolig og sosialhjelp, og venninnen min gikk omtrent i sjokk bare av tanken på å ikke skulle klare seg selv. Hun er jo lykkelig eier av en knøttliten leilighet som hun (og banken...) eier selv.)
Alle som ikke kan slenge ut en tusing her og der er ikke nødvendigvis der fordi de er ufornuftige og prioriterer feil. Og det må være ufattelig kjipt å være den ungen som ikke får være med på det flertallet får. Jeg synes gratisprinsippet i skolen er viktig. Og at det å reise 500 kr for noen kan være like vanskelig som 50 000 for andre.
Bare for å presisere: Det er selvsagt mange som er "oppegående" eller "ressurssterke" eller hvilket ord man bruker, som heller ikke har anledning til å "bare prioritere". Men de er det lettere å "se" og anerkjenne og det er kanskje også lettere å være barnet til en fattig strever enn til en som bare ikke får til å prioritere støvler foran røyk, for å spissformulere.
Uten at det er et poeng å sette de to opp mot hverandre, kanskje, gratisprinsippet er viktig for begge gruppen.
Jeg forbinder oppegående med mental kapasitet, og det har ikke noe med penger å gjøre. Kjenner faktisk noen med mye penger som ikke er spesielt oppegående, og mange med lite penger som er oppegående. :nemlig. (Og : obviously. :knegg: ) Vel, det var en digresjon, jeg er klar over at vi legger forskjellige ting i begrepet.
Og så er jeg klar over at det finnes folk som, selv om de i teorien burde hatt muligheten, slett ikke evner å spare 50 kr. i måneden, men her tenker jeg at kontaktlærer spiller en viktig rolle. Som kontaktlærer kjenner man elevene og foreldrene og merker ganske fort hvem man aldri kan "regne med" når det gjelder å følge opp barna. Hvis jeg var kontaktlærer for en klasse der det var stort ønske om klassetur, ville jeg insistert på en lav egenandel (f.eks tusen kroner) og snakket med rektor om hvorvidt skolen hadde mulighet til å sponse Per litt under bordet hvis han ikke skulle klare å skaffe pengene. Sånt går an å gjøre når man kjenner foreldre og elev og ikke gjør noen big deal ut av det. Nå synes jeg ikke dyre klasseturer er så viktige at skolen skal sponse med tusen kroner her og tusen der, det er bedre ting å bruke pengene på i norsk skole, jeg sier bare at det kan la seg gjøre å få hele klassen med på tur uten å gjøre et stort nummer ut av noe som helst. Som kontaktlærer hadde jeg forresten aldri blitt med en klasse på tur dersom noen måtte blitt igjen hjemme, i alle fall om jeg hadde så mye som en ørliten mistanke om at det var penger som var den egentlige grunnen til at de ikke ville bli med. :niks:
Her er opplegget slik:
1 ukes busstur til polen for se konsentrasjonsleirene (lærerik tur, til tider).
Turen legges til høstferien.
Egenandelen er 6700 kroner, som kan tjenes delvis inn ved dugnader (blant annet nedvask av båter) og salg av fisk.
Alle unger skal ha med en foresatt.
Foresatt betaler det samme som ungene.
Det er selvsagt helt frivillig, og ikke skolens opplegg.
Lærerne inviteres med, og blir betalt for av "komiteen"/foreldrene.
Selge fisk er OK her i huset, nedvask etter jobben orker jeg ikke.
Jeg var (økonomisk) glad for at turen er i høstferien, for det ville vært dyrt å ta en uke permisjon uten lønn.
6700 x 2 for en tur til Polen? I dont think so. :hehehe:
Og så synes jeg ikke det det er slik at skolen ikke har noe med saken å gjøre så lenge det er elevene på et visst trinn som reiser. Ungene som ikke har råd føler seg like utenfor om det er i regi av skolen eller ikke.
Enten er det mange foreldre som synes 8000 er for mye penger - og har råd/dugnadsmuligheter men statuerer et eksempel - og det kan jo hende.
Eller så er det mange som har dårlig råd eller ikke kan være med på dugnad. Og da er jo en så dyr tur totalt skivebom.
Det burde de da skjønt når så mange ikke blir med??
Er det sånn "klasseskilletur" er det jo bare fælt, egentlig
Nesten alle. Kanskje minus et par i hver klasse? Hvilket i mine øyne gjør turen til alt annet enn frivillig. Man detter jo helt utenfor sosialt om man ikke er med.
Lærerne inviteres med og betales for, hele greia er organisert av foreldre eller en slags foreldrekomitee? Også presterer du å si at det ikke er skolens opplegg?
Jeg blir litt lei meg når jeg leser sånt, og føler veldig med de som ikke har mulighet å bli med, eller eventuelt må velte økonomien for å delta.
Siden dere ikke kaller det "skoletur" lurer jeg på om dere også har organisert en tur i skolens regi som alle kan delta på?
Nesten 14000 er mye penger.
Høstferie er arbeidsuke for de fleste foreldre med mindre man bruker en av sine fem ferieuker. Å bruke en uke ferie på skoletur i høstferien høres ikke ut som noe som er ønskelig for mange, særlig ikke om man har flere barn.
Helt frivillig er det kanskje, men det er et enormt sosialt press om nesten alle deltar og det er som klasse man reiser. Da er det klassen som sosialt fellesskap som arrangerer og man faller utenfor.
Og så lurer jeg på hvordan det blir gjort rent praktisk når en lærer får betalt turen. Læreren reiser i sin avspaseringsuke = fritid. Læreren får turen som gave, en gave på flere tusen. Finnes det ikke policy på det å motta kostbare gaver? Hos oss (også offentlig) er regelverket strengt med tanke på å motta slike gaver i kraft av ens yrkesrolle. Her kan ikke læreren bruke "privat og fritid"-kortet all den tid det ikke hadde vært aktuelt å ha med denne personen om det ikke var for rollen overfor gruppa.
Jeg er ikke med og arrangerer, jeg er lærer på en annen skole.
Nei, det er ikke arrangert en betalingsfri tur i skolens regi. Det ble derimot arrangert en avslutningstur for tiende som var subsidiert av kantinepenger, slik at egenandelen ble på litt over 600 kroner.
Men vi bor i en bygd med ganske mye penger, og det er vanskelig å gjøre opprør når alle må forstå hvor viktig en slik tur er i barnas utdannelse og forståelse av historie osv...
I alle fall når man kan greie det økonomisk selv.
Hele turen bunner i at dette var et skoleopplegg før. Også da betalte elevene noen tusen i egenandel, men skolen dekket en del, og foreldrene trengte ikke å være med. Jeg synes det er vannvittig dyrt, og har ikke veldig lyst på to bussturer til.
Vi har hatt lignende opplegg her med Polenturer i tiendeklasse, men det har vært basert på et visst antall frivillige foreldre og ikke en for hvert barn. Turen foregikk i høstferien og vi måtte også betale for de lærerne som var med.
Selve turen med hvite busser har jeg forsåvidt et godt inntrykk av, men jeg håper de har sluttet med det nå. Det er virkelig ikke "gratis skole og for alle". Jeg tror opplegget var annerledes da min eldste var på denne turen, mener å huske at det var i regi av skolen den gangen, og at argumentet senere var at så mange gjerne ville fortsette.
Det er jo helt vanvittig med en semiobligatorisk tur til 14000 kr hvor foreldrene må bruke en ferieuke. Det hadde ødelagt muligheten for å dra på noen famlietur for oss den høsten, delvis på grunn av økonomi og delvis på grunn av ferieforbruk.
Det er jo nettopp derfor det er så galt, så galt og arrangere slikt. Og du er garantert ikke den eneste foreldren som har lite lyst, men som ikke protesterer.
En helt annen ting: er det egentlig bra for klassemiljøet og fellesskapet å dra til London? I en friluftssetting er det mye enklere å skape rom for inkludering av alle, og ungdommene vet nokså nøyaktig hvor langt de kan strekke grensene. I en ukjent storby blir det lettere til at det blir klikker, ikke minst ut fra hvem som har mye lommepenger, og det er vanskeligere å holde kontrollen. Hvem har ansvaret på turen? Hvilket ansvar har rektor hvis det skjer noe galt?
Det er helt sikkert flott for klassemiljøet å reise til London, men ikke nødvendigvis mer enn å reise på hyttetur ved fylkesgrensa. Noe som ikke koster 8000 pr snute og som kan inkludere alle.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
