:rofl: Jeg lover deg, dette er noe av det absolutt festligste, rasende hysterisk morsomme lesestoff jeg har hatt på lenge! :riktig: Jeg ler så tårene triller og sambo lurer på hva i all verden det er som er så morsomt at jeg har Alice Cooper-øyne av all mascaraen som bare renner og renner (dritlekkert..)
Vet du, blir denne tråden morsommere nå, så må jeg begynne med Tena Lady... :rofl: Herlighet LilleLeo.... tanken var god den, men dette ser ut som..... drap?? :eek:
Jeg slår et slag for løkhakkeren! - Man kan tro at det er en utrolig upraktisk og støvsamlende kjøkkendings, men jeg setter sånn pris på min! (jeg griner om jeg er i samme rom som de som skjærer løk, så jeg er kronisk)
Venninna til mora mi skulle være "vill og vågal" og lage en ny kake til bursdagen sin. Hun ringte og fikk oppskrift på ostekake (jada, dette er mange år siden) - Kaka ble laget og den så svært så vellykket ut, men da gjestene smakte på den, syntes de den smakte litt merkelig. (for flere av disse damene var ostekake noe helt nytt)
Nå viser det seg at kokken hadde brukt philadelphia - med hvitløk og urter....Hun synes forøvrig kaka "litt annereldes i smaken, men god"
I et bryllup jeg var i for noen år siden var det en av de som skulle bake kake som skulle være "festlig" og tok en fiskepudding og smurte den med sjokoladeglasur og pyntet den - som om det skulle være en formkake med sjokolade. Bruden i dette bryllupet var fra Irland, så mange av gjestene kom derifra. Vi nordmennene lo godt av kaka og lot den ligge på fatet, flere av irene var veloppdragen og spiste opp den biten de hadde forsynt seg med.
Så han lærte det etter bare én gang, altså? Jeg drepte TRE håndmiksere i en tidlig kjøkkenskriverperiode, jeg.... :flau: Da ga moren min opp og kjøpte Kenwood, den lever fortsatt!
Når det gjelder mat så er stemora mi den morsomste jeg vet om.
Hun skulle lage 4 høner til middag en gang. I kokeboka sto det at hønene skulle langstekes i 3 timer. Rask hoderegning fikk henne da til å innse at hun måtte steke hele natten. Hun spurte da naboen om hun kunne låne hennes ovn, for å i hvert fall halvere steketiden.
Naboen foreslår jo da at hun kan putte alle i ovnen samtidig. :knegg:
Jeg kom forresten på at jeg gjorde en liten tabbe for en del år siden.
Skulle overraske kjæresten min (nå mannen min) med en av hans livretter, så jeg laget terteskjell med fiskeboller i hvitsaus.
Da han kom hjem viste det seg imidlertid at han ikke likte fiskeboller, jeg hadde forvekslet det med livretten til en tidligere kjæreste av meg!
Forrige søndag hadde jeg invitert mine foreldre til kalkunmiddag. I sluttfasen skulle jeg ta en tupperwareshaker og riste litt jevning, slik at ikke sausen fikk klumper i seg.
Det er ikke særlig lurt å blande mel og lunkent vann i en supertett tupperwarebeholder. POFF sa det, og jeg hadde meljevning over hele meg og kjøkkenet.
(lunkent vann fordi det var det første i springen etter jeg hadde brukt den sist, og jeg skulle skynde meg og hadde glemt av at det var lunkent vann der)
Inspirert av Busymum kom jeg til å tenke på noe mindre lurt. Hva du enn gjør, ikke varm vann i mikroen litt ekstra for sikkerhets skyld. Gjør du det, så putt i det minste en skje i koppen før du heller oppi posen med kakaopulveret.
Da mikrobølgeovnen gjorde sitt inntog, skulle søsteren min varme opp igjen et egg. Jeg husker at jeg holdt på å le meg i hel etter hun satte skjeen i egget og egget eksploderte i tusen biter :rofl:
Kommer ikke på noen i farta for egen del (fortrengt), men mamma er fortsatt fornærmet over den gangen pappa ikke reagerte på kvalmende lukt av brent dundyne fra 2.etg.
Jeg var 5 år og skulle lage hytte i mamma og pappas seng og hadde tatt nattbordslampa under dyna som lys. Dyna tok fyr, og grunnen til at min far ikke kastet seg opp trappa var rett og slett at han trodde den svidde lukten var mamma som laget lørdagskos...
Nå sitter jeg her voksne mannen og ler så jeg griner. Stakkars Heiko ser på meg som om jeg er splitter pine gal.
Jeg må vel legge til et par jeg og. Ber om overbærenhet for skrivefeil, det er ikke lett og skrive touch med tårer i øynene.
I studietiden greide jeg faktisk i ren distraksjon og legge en grandiosa i ovnen i esken. Ingen suksess.
Jeg gikk fra og ha abolutt null interesse for mat til å bli skikkelig matfreak i tjueårene. Ikke det at det betydde at det ble slutt på tabbene, jeg tabbet meg bare ut med mer avanserte matretter.....
Vi hadde samboers bror m/sambo på besøk nordfra og det var meget hyggelig. Langt, langt ut på kvelden fant vi ut at og lage hjemmelagde Strawberry Margeritas ville være tingen. Og det var det jo. Helt til jeg et sted i den tredje eller fjerde blenderen glemte den detaljen og sette på lokket når det skulle mikses. Splash.
Min siste klassiker har egentlig ikke noe med selve maten og gjøre men kan tjene til advarsel for alle stressede hobbykokker. Vi hadde igjen store deler av slekta til Heiko på besøk og vi hadde bestemt oss for å lage litt tapasinspirerte greier. Maten ble nydelig den, men jeg hadde feilberegnet litt på tiden så vi var litt sent ute. Det siste jeg skulle lage var noen grillede kyllinglår som hadde ligget i marinade i noen timer. Folk var sultne, jeg var stresset og følte at nå var vi snart i mål. Jeg har en genial Scanpan grillpanne som rett og slett er en dobbel bunn, altså som to panner ved siden av hverandre. Ikke noe håndtak eller noe, bare selve bunnen. Med en slik kan du grillsteke omtrent en halv okse i slengen, men den er tung. Jeg fyrte opp og tenkte at mens dette griller så skal jeg jammen prøve og rydde litt så jeg skyller av en del boller og kar som vi har brukt i matlagingen og hiver i oppvaskmaskinen. Av en eller annen idiotisk grunn gjør jeg dette med grillvotten på venstrehånden så den blir god og bløt. Når jeg så er ferdig med å grille kyllingen og har lagt den på fat så skal jeg bare hive grillpannen over i oppvaskkummen og skylle kjapt av den. La meg si det slik. Tung grillpanne + ekstremt høy temperatur + våt gryteklut = smerter av en annen verden. Jeg mister grillpannen i gulvet og spruter glovarmt fett over halve kjøkkengulvet, svir av meg omtrent halve venstrehånden og sitter hele den (ellers veldig hyggelige) familiemiddagen med venstrehånden i ispose. Kunne ikke bruke hånden på en uke :mad:
:humre: Nå har jeg ledd meg gjennom denne tråden. Kommer ikke på så mye nytt å tilføre, annet enn at om man får oppskrift på Brownies, spør hvor stor langpanne de har brukt den oppskriften til. Hvis du ikke gjør det, og har en mindre ovn... Har du fastbrent brownies omtrent i hele ovnen din... :himle:
Stakkars Juste, det med hånden hørtes ikke bra ut:eek:
Jeg kom på en til;
Mannen var på Champions League-kveld med gutta hos en kamerat, da de skulle lage kaffe. Altså, pulverkaffe med vann fra vannkoker.
En lur kompis satte på varmen på en av platene på komfyren, og satte vannkokeren oppå plata...kanskje unødvendig å si at de nesten måtte evakuere hele leiligheten og alle vinduer måtte stå oppe i flere døgn etterpå.
For min egen del fant jeg ut at melken i bolledeigen skal være lunken, og ikke kjøleskapkald, det blir ekstremt små og steinharde boller. Og det var da jeg skulle imponere mannen med mine husmoregenskaper helt i begynnelsen av forholdet...han syntes det var mer sjarmerende enn imponerende.
Herregud, nå tisser jeg nesten på meg! Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge.:skratte:
Jeg påtok meg ansvaret for å lage dessert på nyttårsaften et år vi skulle bort. Hadde hørt at det var så godt med marengsbunner med vaniljekrem og frukt på toppen.
Litt småstresset handler jeg inn etter jobb, og tropper opp i selskapet på nyttårsaften med to ferdigkjøpte marengsbunner. Jeg hadde kjøpt to pakker Piano vaniljekrem jeg bare skviste ut av pakken og ned på hver sin marengsbunn. (Visste ikke at det skulle blandes med pisket krem :p ). Og da jeg skulle skjære opp frukten var mangoen ikke moden, jeg hadde en kiwi, og resten av frukten lå igjen hjemme.
Litt glad i hodet mitt etter all den gode rødvinen vi hadde til middagen, bestemte jeg meg bare for å la det stå til.
Vel, for det første så det vannvittig tassent ut, for det andre var det virkelig ikke godt, og for det tredje var det skikkelig flaut ettersom to av de jeg ikke kjente der viste seg å være henoldsvis kjøkkensjef og konditor.
Kom på den gangen jeg og sambo skulle feire vår første nyttårsaften alene på hytta til mine foreldre. Jeg var fortsatt student, og ikke så veldig bevandret i matlagingens verden, men jeg klarte da å komponere et bra biffmåltid allikevel.
Til kaffen hadde jeg laget marsipankake dagen i forveien. Riktignok ferdig bunn og ferdig marsipanlokk, men PYNTINGEN hadde jeg stått for selv, og kaken ble lekker!
Når sambo skulle hente kaken ble han litt skremt. Jeg hadde tydeligvis gått helt amok når det gjaldt DYNKING av kakebunnen, og nå boblet det fruktsaft GJENNOM marsipanlokket mens vi sto og så på. Store "såpebobler" som sprakk tøt ut av hele kreasjonen min. Kaka så mest ut som en rekvisitt fra filmen "ALIENS", og sambo lurte lenge på hva slags organisme som egentlig hadde tatt bolig i den...
Sambo er ingen kakebaker, men en 1-2-3-kake skulle han da klare. Etter en stund ringte han meg og lurte på om vi hadde en større bolle. Jeg:" Større? den blå er jo diger!"
Han hadde forvekslet liter og desiliter, og hadde nå noen liter flytende sjokoladesaus han ikke visste hvor han skulle gjøre av.
Må nevne at han er veldig flink til å lage middag, da.
Må også nevne en gang jeg skulle lage eggerøre på jobb. Sto og pisket sammen egg og melk, og en kollega lurte på hvor lenge jeg måtte piske for at det skulle bli stivt (altså bli til eggerøre):D
Laget en rett en gang vi var på hyttetur med jobben. Hadde noen løkringer i, og min kollega (en annen) spurte henført hvordan jeg hadde klart å få løken i ringer. (hva slags løktype er det?)
Uff - nå kom jeg på at i sommer fikk jeg en liten "avlegger" av vennskapskaken Herman.
Herman lages bl.a. ved en gjæringsprosess, og venninna mi sa at han ikke måtte stå under lokk, for da gikk det galt.
Jeg lot derfor Herman - i min ubetenksomhet - stå på kjøkkenbenken, la bare et håndkle over ham.
Det var varmt i sommer... veldig varmt...
Neste dag luktet det dårlig hjemmebrent i hele huset... Da jeg tok av håndkleet for å se til Herman, hadde sånn ca 1000 maur druknet i kakedeigen...
Jeg satte hele stasen i vasken, fylte det med vann, og sendte sms til venninna mi: "Herman er dessverre avgått ved drukningsdøden..."
På ungdomsskolen skulle vi bake boller i heimkunnskapen. Vi fikk utdelt oppskrift og satte i gang. Hver elev hadde sin bolledeig, og da timen var over skulle en bolle fra hver elev legges på et brett og inn til "vurdering" på lærerværelset.
Tink har aldri vært noen kløpper til å lese HELE oppgaven, så når jeg fulgte oppskrifta hadde en liten detalj om gjær falt ut...
Vet ikke hva som var værst: Å se min bittelille og kompakte bolle ligge til vurdering sammen med de andre gyldne perfekte bollene. Eller å høre historien gjenfortalt på skolebussen hjem samme dag. "Hahaha, har du hørt, det var visst ei i C-klassen som glemte gjær i bollene." Vurderte å strekke opp hånda for å si meg skyldig. :digger:
I dag har jeg prøvd ut en ny brødoppskrift. Det gikk ikke så veldig bra. Men som nyvervet FP medlem har jeg lært at det skal dokumenteres og legges inn her.
Here goes:
Søren og, har til og med hatt helkorn liggende i vann i et helt døgn, til ingen nytte. :leppe:
Mora mi var skikklig kry på en av mine barnebursdager, var vel rundt 9-10. Da det ble høyt bemerket at det "er jo sure fisker på denna bløtkaka her.....????"
Det er en som vi har spart som vi nevner i lystige lag, til mutters store gremmelse!!!!:digger:
Det er, som jeg skrev i tråden til Emm- VELDIG viktig å etterfylle vann på pinnekjøttet hele tiden, og ikke glemme bort tiden.
Ellers blir det godt svidd fast, og det er ikke bare bare å ta ut alt sammen, skrubbe pannen og på igjen.
Enda godt det ikke var julaften det skjedde!
Utrolig mange morsomme historier. Må jo komme med noen selv også!
Jeg klarte å lage kjøttsaus til spaghetti og forveksle paprikapulver med cayennepepper. Ble rimelig sterk kan du si ;)
Min far mistet stettefatet med min konfirmasjonskake på i kjellergulvet. Ble til en marsipan pannekake med glassbite mums
Min gamle mormor fikk hele fatet med linsekake i fanget. Skal si hun så pen ut etterpå.
Har servert så trevlete oksestek at jeg der og da var glad for at sausen var god og at vi hadde masse poteter. For det var det vi kunne spise, ikke steika.
Jeg skulle lage en amerikanske ostekake til venner som skulle komme på besøk. På denne kaken skulle det være et lokk av gele. Da jeg tok kaken ut av kjøleskapet hadde geleen forsvunnet ned til mitten av kaken og lå som et lage mellom kjeksbunnen og ostemassen. Skikkelig delikat mums
Jeg hadde ekstrajobb som servitør på hotellet her i byen. Jeg var 22 år og sjenert.
Vi skulle servere 20-25 stykker som lå på hotellet. Vi fikk beskjed om at de som ville kunne betale drikken kontant (maten var betalt) eller notere det på romnr. så de kunne betale senere. So far so good.
Så går jeg til førstemann:
Jessica: Hva vil du ha å drikke?
Han: En øl
Jessica: Vil du betale nå eller skal vi ta det på rommet? :flau:
Han: Vi tar det på rommet :eek:
Så reiser han seg opp, tar meg i armen og skal gå.......:plystre:
Jeg tror aldri at faren min glemmer den kvelden jeg laget kakao til oss når vi var hjemme alene.Husker ikke hvor gammel jeg var, men kunne ikke hatt så mye skolekjøkken før den tid i alle fall. Farin sto det i oppskriften at skulle oppi (ja jeg må ha oppskrift til alt). Den kakaoen ble veldig salt, så da hadde jeg tydleligvis ikke hatt farin i, men noe annet hvitt som likner. Første slurken faren min tok satte seg godt fast i halsen i hosting og kremting. :knegg:
Jeg har sjelden ledd så godt som av denne tråden. Pizzabollene er virkelig en klassiker. Fjern aldri de bildene!
Jeg har vel ikke gjort så mye verre enn at jeg brukte 3-4 dl. sukker i stedet for 3/4 dl. sukker når jeg skulle bake boller en gang (men da var jeg ikke så veldig gammel). De bollene ble veldig små, veldig harde og veldig, veldig søte. :urk:
Forrige søndag skulle min kjære samboer gi meg nybakte rundstykker til frokost. Jeg hadde på forhånd utstyrt ham med ferdigpose med melblanding, tilsett vann og gjær, rimelig bombesikkert skulle man tro (til tross for at han kan være et surrehue av dimensjoner). Så da jeg ble vekket duftet det deilige nybakte rundstykker i hele huset og frokostbordet var dekket, kaffen var kokt og eggene helt perfekte. Men da jeg satte tennene i rundstykket knaste det så underlig, og det smakte da fryktelig søtt? Nei, han hadde fulgt bruksanvisningen på pakningen til punkt og prikke, det var sånn de skulle være. Snuppa på fem var enig med meg, her var det noe mystisk. Vel, så viser det seg at han har klart å bake dem ut i melis i stedet for mel. :lol:
litt snodig med tanke paa tequila aa saann men dypp en sitronskive i salt og hod sitronskiva mellom tennene mens du skjaerer.... hjelper alltid.... det andre er aa smoere litt olivenolje oppi nesa foer du begyner...
Jeg kan skrive under på at det ble ikke litt godt en gang. Helt harde og glasserte utenpå og utrolig søte. Ikke spesielt snadder med egg og salt og pepper på nei. :niks:
Vi skulle ha klassefest (var på vgs dette) hjemme hos ei, og da skulle vi ha gryterett.
Dette er ei litt :blånn: dame da.. (:sorry:), og vi sa vi kunne hjelpe henne litt med maten.
Hun fant frem 5 pakker med gryterett.. Titter bakpå posen på bruksanvisningen, og så sier hun:
"Ja, her har vi 5 poser med gryterett, det står at de skal koke i ca 30 minutter - så da skal de tilsammen koke iallefall 2 timer..... "
Vi andre ser kanskje litt sjokkert på henne, for å se om hun tuller.. men neida. Så vi ber henne bare gå å ordne seg til festen, så skulle vi ta hånd om maten :knegg:
Ja hun kunne jo ikke regne engang! 5 poser â 30 minutter ... Det blir jo to timer OG 30 minutter. Dumme blånne damer, asså ...:risteroppgittpåmittblånnehode:
Gammel historie som ble frisket opp i går: Noen venner av oss er veldig fra landet (samme sted som meg, bla.), oppfostret på poteter og brun saus og skulle i hina hårda dager lage noe så spenstig som en gryterett med hvitløk i. 3 fedd, skulle det være. De ante jo ikke hva et "fedd" var, men antok at det var 3 STYKK hvitløk. De renset og kuttet og renset og kuttet, og var veldig bekymret over at de ikke helt klarte å følge oppskriften, siden de bare hadde vel 2 hvitløk...
Det ble HOT, kan du si...
(Det hører med til historien at siden de ikke selv likte hvitløk så godt, så laget de en egen, hvitløksfri til seg selv....)
Mannen her i huset skulle lage pastasaus forrige uke. Det er en av hans livretter, og en av de to tingene han kan lage uten problem. Sjokket kom derfor når vi satte oss til bords, forsynte oss rikelig - og tok første bit.
Svigermor ble ganske rød i kinnene, mens vi andre grep etter vannglass og mer vann og enda mer vann.
Min kjære make hadde bestemt seg for å "sprite" opp sin klassiske pastasaus med litt chili. 2 hele chili med frø hadde han kuttet opp og blandet inn.
Den eneste som spiste glad og fornøyd var Lillebror. Vi andre løp i fryseren etter frossenpizza.
Da kan jeg også skrive her.
Har nettopp gjort min største tabbe på kjøkkenet!
Har laget stooor posjon med kjøttkaker i dag. Smakte på kakene og fattet ikke hvorfor de smakte så søtt. Nå nettopp gikk det opp for meg. Jeg har ikke spedd ut med potetmel, men melis....
Dette minner om den 30 års dagen vi var i for litt siden. Der fikk vi Toro meksikansk gryterett med hattingbaguetter (lite stekt) og kinakålsalat. Yummi.
Jeg finner ikke ordene, kjenner jeg. Blir litt sånn; jamen, jamen...? Man serverer da ikke dårlig mat til gjester...? :eek: Er det virkelig mulig?
Dere kunne jo blitt matforgiftet hele bunten?
Annki: Flott at du bidrar til tråden! :fnise: Melis, da gitt? Hæ? :rofl:
Heretter må du spe med kavring og farris :dulte:
Det er mange som ikke tenker sånn, vet du. De synes ikke dette er dårlig mat, de tenker nok at dette er godt og enkelt å servere i en 30-årsdag. Jeg kjenner ingen som ville gjort sånn, men ut fra hva jeg har hørt rundt omkring, kan jeg tenke meg at det er flere som gjør sånn.
Ja, ok, bedervet kjøttdeig var jo... hmm... litt på kanten, da. Jeg fikk visst ikke det med meg. Men jeg kan ikke med min beste vilje forstå at de gjorde dette med hensikt?? :gruble:
Så du tror ikke de gikk i butikken og eksplisitt ba om bedervet kjøttdeig? :humre: Nei, det er vel ikke så sannsynlig. (Men det er jo litt uheldig likevel. Og slik Mams fremstilte det, hørtes det jo ut som om de hadde prøvd å "kamuflere" smaken.)
Uff, der quotet du skrivefeilen min.
[size=1][/size]
Meliskjøttkaker høres eh,- innovativt ut.
Jeg husker en av de første gangene jeg skulle lege muffins. Oppskriften fra skolekjøkkenet ga for få mufins, så jeg doblet. Alt unntatt melet:o . Resultatet lignet en meget flat langpannekake med papirbiter i.
De har sikkert brukt for lang tid paa tilberedingen. Skulle sikkert vaere lure og begynne med maten i god tid. Jeg har ogsaa vaert ute for dette, og husker at vertinnen spurte meg om jeg trodde maten hadde staatt fremme for lenge etter tilberedingen. Det var snakk om 5 timer.:eek: Husker ikke helt hva jeg svarte, men begynte aa grue meg til maten i hvert fall. Den var sur, men det ble ikke noe drama ut av det. Virket ikke som de andre merket det en gang. Kanskje de andres smaksloeker var lammet av alkohol?
Det hoerer ogsaa med til historien at spaghettien hadde faatt seg en tur i vasken, da den falt ut av den store tunge kjelen naar vannet skulle helles av. Jeg ble mindre og mindre sulten denne kvelden jeg. Og det var paa aattitallet ja, eller muligens helt i begynnelsen av nitti.:rolleyes:
Denne passer veldig bra ja.
De hadde begynt aaalt for tidlig med maten + at den den hadde stått og putret lenge. Reagerte jo når vi kom in på kjøkkenet fordi det luktet så syrlig der. Men tenkte jo ikke på at det kunne være maten.
"Kokken" var også uvanlig sur den kvelden......................
De som hadde fått endel innabords spiste maten de og koste seg grøss
Maten var blitt ganske forsinket også (1 time) og alle var sultne.
Alle kastet seg over mate og tok noen munnfuller.
De jeg satt på bord sammen med holdt seg til disse munnfullene før vi begynte å titte oss rundt. Alle pustet nesten lettet ut når vi fant ut at det var ikke vi selv som var kresne men at andre reagerte også.
Så halvparten av gjestene satt og gomlet brød og resten spiste.
Å la en gryte stå og småputre gjør ikke kjøttet surt/bedervet.
Normalt er dette en flott måte å få enda medre og mer konsenstrert smak, dere må for all del ikke la disse historiene få dere fra å lage i stand mat i god tid (tidligere samme dag, alstå, ikke uka før) og la den stå og småkoke eller varme den opp igjen.
Her har nok heller forberedelsene i forbindelse med kjøp av kjøtt eller tining/oppbevaring startet altfor tidlig. Jeg synes det er merkelig at noen fortsetter å lage mat av bedervet kjøttdeig etter å ha åpnet pakken, for bedervet kjøtt lukter ikke bare huggorm, det lukter lik. Hele menneskets biologi er innstilt på å reagere på denen typen lukt og smak, det er livsnødvendig!
Jeg ville fremdeles hverken servert gjestene mine dårlig (som i helseskadelig) eller dårlig (som i kjip) mat i en bursdag eller noen annen dag for den del. :snobb: :kry:
Jeg ville aldri ha servert mine gjester den maten.
Da hadde jeg heller sagt det som det var og bestilt pizza eller noe annet enkelt.
At de var klar over at maten ikke var som den skulle merket vi godt på han som laget den. Han var skikkelig muggen og spiste ikke.
(han er VELDIG glad i mat)
Mulig de hadde laget den i stand flere dager i forveien og latt den stå i stedenfor å fryse den, der er jeg litt usikker. Men har inntrykk av at de ikke fant ut at det var surt før samme dagen. (det var flere som feiret 30 års laget sammen så vi var ganske mange gjester og da er det greit å gjøre i stand litt i forveien)
At de lot den stå og putre lenge skal ikke ha noe å si, men all fløten de prøvde å kamulere med merket jeg godt.
Med unntak av min mann! Han har arvet en familiesvakhet som gjør at han har nesten konstant tett nese og svært nedsatt luktesans. En gang spiste vi noe bedervet kylling han hadde tilberedt der både jeg og guttungen instinktivt spytta ut kjøttet etter et nanosekund. Mens mannen min spiste videre. Jeg måtte rive tallerkenen ut av hånda på han – hvis ikke hadde kan vel spist seg styggdårlig. :grøsser:
Så han kan du servere nesten hva som helst. Han er litt sånn Jack fra Sideways: "Tastes pretty good to me". :rolleyes:
Å herre min hatt - det minnet meg om tiden da min kjære og jeg bodde på Sagene i Oslo. Vi bodde i 5. egt. i ei blokk og hadde temmelig godt innsyn til leilighetene i blokka rett overfor der vi bodde.
I februar drev vi og pusset opp kjøkkenet. Det var bekmørkt ute, så det var selvsagt lett å se inn i de opplyste leilighetene i naboblokka.
Jeg sto i kjøkkenvinduet og malte veggen over - kom til å se ut av vinduet - og rett inn i kjøkkenet til naboen over gata...
Der sto han... i all sin nakenhet... og lagde middag... :rofl:
Det er vel ikke en blunder som sådan - men min kjære og jeg måpte så åpenlyst at gutten skjønte han hadde gjort noe "galt"...
Vi hadde besøk av en venn fra England. Han ville gjerne smake noe typisk norsk alkohol, så vi serverte ham aquavit.
Han drakk... smakte... og konkluderte:
"Joda... ikke så halvgalt, men..."
Deretter halvblandet han aquaviten med cola - og drakk videre med fryd!
En kollega var au-pair i USA, og vertsmammaen ville gjerne høre om mattradisjoner i Norge. Hun ble henrykt da hun hørte om risengrynsgrøten på julaften, og ville gjerne lage det til henne og hennes norske venner. Kollegaen måtte jo også fortelle om den berømte mandelen, men husket ikke helt det engelske ordet. Så hun fortalte at man til slutt putter oppi en "onion". En løk. Den grøten smakte litt rart... :knegg:
En annen bekjent gikk inn på delikatessen og ba om to hekto inselinsk servelat. Vi vanlig dødelige ville vel ha sagt italiensk salat.
Til slutt min kjære tante som aldri fikk den hvite sausen til fiskebollene hvit. Uansett hva hun gjorde ble den grå, til og med med masse karri oppi. Hun spurte meg lettere oppgitt en dag hvordan jeg lager saus, og jeg lager jo hvit saus på den vanlige måten der jeg surrer smør og hvetemel, og sper med melk. "Eh, melk?" Hun hadde alltid brukt vann, ikke rart den ble grå.
Som 20 åring reiste jeg til England som AU-pair! Jeg skulle prøve å imponere fruen i huset med NORSKE KJØTTKAKER! Det smakte og de var like harde som norsk gråstein! Slapp å lage middag resten av det året!:o
Herlighet, jeg ler så jeg griner!
Denne er en klassiker! :rofl:
Jeg var sikker på jeg hadde gitt mitt (les: min mors) bidrag i denne tråden, men det hadde jeg visst ikke, så:
Min mor er en svært habil kokk.
Etter mange års trening.
Men selv hun, min o'store matlagningsguru, har begått sine feil, og noen av dem går det fremdeles gjetord om den dag i dag, 40 år etter.
Det gikk nemlig ikke så bra første gangen hun skulle lage rullekake.
Hun hadde nemlig ikke fått med seg at hun måtte steke kaka før hun fylte den og rullet den sammen...
Det ble visst ganske godt.
Men rullekake, nei, det kunne man neppe kalle det. :knegg:
I tillegg må jeg nevne den gangen min bror ble sendt ut på kjøkkenet for å koke kaffe.
Han spurte hvor mye kaffe han skulle ha i, og min mor ba ham fylle ca til toppen.
Etter en liten stund kom han fra kjøkkenet og fortalte at de ikke hadde nok kaffe.
Min mor ble litt forundret, for hun mente da å huske at hun hadde hatt nesten en hel pose sist hun sjekket, så hun spurte hvor mye vann han hadde hatt i.
Han svarte, lettere forvirret: "Vann???"
Vi skulle ha spaghetti og karbonadedeig til middag med spaghettisaus, og da spaghettivannet kokte, knakk jeg spaghettien og slapp den pent ned i den ferdigstekte kjøttdeigen :flau:.
Jeg er sykepleier og var på ekstravakt på et sykehjem, og fikk beskjed om å lage omelett til beboerne (jeg hadde aldri gjort det før, og kan rett og slett ikke lage mat).
En annen sykepleier var på kjøkkenet sammen med meg. Hun hadde pisket eggegreiene oppi en bolle, og satt stekepannen på komfyren.
Smørpakken stod på benken. "Hiv en smørklatt oppi, sier hun".
Og hva gjorde jeg? Skjærte en svær smørklatt, og puttet den oppi bollen med pisket egg. :flau:
Hun hadde selvsagt tiltenkt at smørklatten skulle oppi stekepannen.
Og stopper det der? Neeeida. :flau:
Jeg stod en stund og så på smørklatten, og koblet nok muligens at noe var galt. "Den smelter ikke", sier jeg.
Da ser hun hva jeg har gjort, og holdt på å krepere av latter.
Den dagen lærte jeg at ikke noe kan smelte i kald væske.
:sparke:
Den sykepleieren er i dag mi beste venninne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.