Ja, og tallene smuglervin og hjemmebrenning er ukontrollerbart i statistikk. Heller kommer ikke dette forbruket med når det forskes rundt og omkring alkholproblemer. Det er helsefarlig dritt som blir solgt til en slikk og ingenting og folk kan i verste fall dø ved konsum av denne dritten. Da synes jeg det er bedre at god vin og ren sprit blir solgt lovlig. Til en noe rimeligere penge.
Men for gu-- skyld ikke la dette bli en tråd om alkoholpriser. Jeg synes den er uviktig i den store sammenhengen.
Jeg sitter nå og skumleser lokalpolitikk-programmene til partiene i kommunen jeg bor. Mye bra hos mange. Ikke til å bli klok på egentlig.
Nei dette bør ikke bli en alkohol debatt men jeg vil også si at jeg ikke er tilhenger av tanken om å alltid begrense eller forby noe i den tro at det løser alle problemer.
Vi har et svært usivilisert drikkemønster her til lands som det er til å gremmes over. Jeg vokste opp i på et sted i Norge der det ikke fantes et eneste Vinmonopol men verre flatfyll blant ungdom og mer drikking blant voksende tror jeg du skal lete lenger etter.
Jeg tror virkelig at man i år 2007 må prøve å være litt mer innovativ med å løse sosiale problemer i samfunnet med andre virkemidler en å tro at lovforbud, begrensinger og skyhøye avgifter er svaret og eneste måte å løse alle problemer på (dette er et område hvor jeg sterkt misliker venstresiden i norsk politikk som ikke ser ut til å klare å tenke utover forbud, avgifter osv).
Finn dine kjerneverdier. Lag en liste over hva som er viktig for deg. Hva betyr noe for deg, for barnet ditt, for fremtiden, for andre? I det store og prinsippielle, liksom..?
Finn ut hvem som har tenkt å gjennomføre de tingene som er viktige for deg i din kommune. Ring dem gjerne og spør konkret.
For min del er det 3 hovedlinjer i denne valgkampen: Barn& unge, Miljø og Rettferdighet.
Takk! :) Jeg er full gang med å sjekke nettsidene til partiene lokalt og leser lokalavis da jeg kan/vil. Nyttig lesning egentlig, men det er som sagt bare det at jeg synes de aller fleste partiene har fornuftige programmer, og at alle sier mye fint og bra. Jeg kjenner nok kommunen jeg har flyttet til litt for dårlig ennå, og kandidatene kjenner jeg ikke i det hele tatt, men jeg må jo for all del bruke stemmeretten.
Jeg er med på barn, unge og miljø-hovedlinjene, men hva legger du/SV i rettferdighets-prinsippet?
Ja, og dette er jeg da så enig i. Jeg har aldri vært i et land hvor alkoholen er dyrere og mer utilgjengelig og med så usivilisert og ukontrollerbart alkoholkonsum og drikkemønster som i Norge. Det er vel da litt rart å tro at begrensninger og høye priser har preventiv virkning? Eller er nordmenn mer glad i flaska enn folk ellers i verden? Jeg tror ikke det, men jeg tror holdningene og kulturen forbundet med alkohol i Norge er noe.... ja, la oss si spesiell. Det har vel blitt bedre i senere år, men allikevel er flatfyll og dritafull før Drøbaksundet et ganske vanlig skue og fenomen over det ganske land. Derfor tror jeg det er viktigere å finne ut hvorfor det er slik i Norge. Dvs. opplysning, holdningsendrende kampanjer osv. fremfor avgiftsøkning, forbud osv.
-det vil si at jeg mener at farge, kjønn, sosioøkonomisk utgangspunkt, hvilket land/verdensdel man er født i ikke skal spille en rolle. Jeg ønsker gode arbeidsvilkår og trygghhet for lønn og arbeidsplasser, frihet fra diskriminering, belønning av selskaper som behandler arbeiderne bra, som ikke utbytter jorda eller bruker barnearbeid eller slaver og som driver etter etiske og økologiske prinsipper.
jeg ønsker at man skal få jobb, selv om man er kvinne i fruktbar alder. jeg ønsker at man skal få bi med ambulansen, enten man er svart eller hvit, jeg ønsker at Preben, Muhammed og Ronny skal ha samme muligheter og jeg ønsker et trygt samfunn med rom for alle. DET er rettferdighet!
Takk! ... :rødme:
Jeg synes det er viktig med politikk. Langt viktigere enn man tror, og ettersom jeg har bodd de siste årene i utlandet er jeg nok ikke helt oppdatert på norsk politikk og politikere selv om jeg tror at jeg følger ganske godt med på norsk politikk og endel utenrikspolitikk.
Jeg er selvsagt enig i alt du skriver om rettferdighet. Men er det egentlig noen partier som ikke mener det du skriver her? Jeg synes som sagt at jeg er enig i mye hos flere partier når jeg leser programmene. Jeg synes også at Arbeiderpartiet har nærmet seg Høyre og Høyre har nærmet seg Arbeiderpartiet, og at dette kanskje er årsaken til at mange tidligere Ap-velgere vender seg til SV og Høyre-velgere seg til Frp, og ja, at en hel hurv med tidligere Ap-velgere nå stemmer Frp har Arbeiderpartiet bare seg selv å takke for. De bruker altfor mye tid på å fortelle arbeidsfolk hvor ille Frp er istedenfor aktivt å gjøre sin egen politikk mer attraktiv for sin målgruppe.
Er det virkelig ingen av alle dere som stemmer Venstres som kan forklare meg evt hvorfor jeg skal stemme Venstre?
og er det ingen Høyre og Fremskrittspolitikere eller velgere her som kan proklamere litt for den borgerlige siden av politikken?
Her er forresten det jeg finner om barnehager da jeg søker på lokalt nivå politisk. Barnehage er et viktig valgtema for meg.
[size=2][/size]
Høyre:
Oppdragelse og omsorg for barn er foreldrenes ansvar. Det er derfor foreldrene som først og fremst skal velge mellom ulike omsorgsformer for sine barn. En slik valgfrihet forutsetter at det finnes et tilbud av barnehageplasser som er tilpasset foreldrenes behov. Kommunens sterke vekst har medført store utfordringer med å planlegge for barnehagedekningen. Det krever derfor særlig innsats når vi til enhver tid skal kunne tilby full barnehagedekning.
Arbeiderpartiet:
Ullensaker kommune skal ha full barnehagedekning. Alle som ønsker det, skal ha tilgang til barnehageplass. For å nå dette målet må barnehageutbyggingen fortsette både gjennom en mer omfattende kommunal utbygging og ved å legge til rette for private utbyggere. Det er en særlig utfordring å sikre nok småbarnsplasser. Barnehagene må derfor bygges fleksible, slik at de kan tilpasses ulike barnegrupper i takt med behovet. Kommunen skal følge opp de nasjonale retningslinjene om prisen for barnehageplass.
Barnehager skal være et godt pedagogisk tilbud for barn i førskolealder. De har også en viktig omsorgsfunksjon, og er viktige med tanke på integrering av funksjonshemmede og barn med innvandrerbakgrunn. Lokalt vil vi følge opp sentrale myndigheters nye og aktive barnehagepolitikk.
Ullensaker Arbeiderparti vil:
bygge ut kommunale barnehageplasser tilstrekkelig til å sikre full barnehagedekning
tilrettelegge for god integrering av barn med særskilte behov
styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen blant annet ved å samarbeide med kulturskolen
innføre et varmt måltid i de kommunale barnehagene
styrke oppfølgingen av private barnehager
prøve ut døgnåpne kommunale barnehagerVenstre:
tja...nok en gang, hva mener egentlig Venstre? Jeg fant i alle fall denne:
Siden hvor det skulle stå noe gikk ikke an å laste ned...
SV:
Flere kommunale barnehager vil være et viktig forebyggende tiltak og et bidrag til å holde et høyt gjennomsnittlig kvalitetsnivå når vi når full barnehagedekning.
Krf:
· Barnehagetilbudet i barnas nærmiljø må utbygges for å nå full behovsdekning.
· Barnehagenes fysiske rammer skal holde høy standard og kvalitet.
· Private barnehager må likebehandles med de kommunale når det gjelder økonomisk sikkerhet både ved utbygging og drift.
SKOLE
Jamen politikk er da mer enn et fordelingsspørsmål? Jeg har bare skumlest tråden, men synes det er mange fine innspill og tanker omkring hvordan de forskjellige partiene vil fremskaffe de tingene man ØNSKER seg her i samfunnet. Klart mye er prioritering - hvis man har en begrenset sum, hva skal man bruke dem på? Ja takk, begge deler lissom? Jeg ønsker meg også alle tilbud, velge fra øverste hylle, dele rundhåndet med alle som ikke har det like godt som meg og samtidig ikke betale noe særlig for noenting. Men har vi råd til alt dette? Penger ut må komme fra penger inn vel? eller skal vi bare tømme sparegrisen med det samme og leve lykkelig alle sammen noen år? Bør man ikke også bruke penger på en måte som gir mer kroner tilbake - direkte?
Næringsliv, rammebetingelser, skattetrykk... vanskelige og fjerne begreper. Helsekøer og barnehager og oppussing av skolebygg er mye nærmere...
Politikk er ikke bare å bruke penger, men om å skaffe dem også. Selv om man bor i et rikt land. Jeg savner konkret informasjon om hvordan man skal finansiere de ulike ønskene her i denne tråden. Klarer man det uten å øke skattene så mye at det fører til at næringslivet kveles og utflyttes?
Viktig presisering, forresten: SVs eiendomsskatt i Oslo skal ha et bunnfradrag på 6 millioner. Den skatten vil være på et par tusen i året for fol folk som eier feks en villa til 8 mill. Men dette er inntekter som vil utgjøre millioner, og som kan pøses rett inn i det aller viktigste; barnevern og forebyggende arbeid blant barn fra helsesatsjonsnivå, via barnehage til og med meningsfylt fritid og kommunalt organisert leksehjelp.
I forhold til andre land brukes det allerede voldsomt med økonomiske resursers i den norske skole. Det brukes like mye per elev i Norge som det gjør i Finland. Finland kom ut aller best i PISA målingene, Norge kom ut skikkelig dårlig. Hva sier det om den norske skolen?
Jeg tror ikke det kun er penger som er svaret for å gjøre den norske skolen bedre. SV lover mer og mer penger hele tiden som om det skulle løse alle problemer men de tør aldri stille krav til f.eks. lærere som det gjøres i Finland.
Igjen etterlyser jeg flere innovative måter å løse problemer på en å bare skrike etter penger og tro det løser alle problemer. Clemet var en strålende utdannigsminister som hadde mål og visjoner for den norske skole. Hun turte å stille krav til både lærere og elever, Djupedahl er en vits i mine øyne og er virkelig ikke annet en en bhage minister.
Men jeg stemmer rødt altså selv om det sikkert ikke høres slikt ut …. :sparke:
Jeg tror også det må stilles mer krav til lærerne og er helt enig med Lisa her! Det nytter ikke bare å pøse på med penger i budsjettene dersom det ikke stilles noe som helst krav til hva pengene konkret skal brukes til. Jeg er også ikke mer naiv enn at jeg faktisk tror at innsatsen til lærerne og ikke minst interessen for læreryrket hadde økt dersom lønningene hadde vært litt høyere.
Mine skolekamererater som endte opp som lærere var ikke akkurat de som hadde best karakterer på videregående for å si det sånn, og jeg har på følelsen at valget på lærerskolen var mer eller mindre fordi det var det eneste de kom inn på. Jeg sier ikke at det er slik for alle lærere, for ja, for all del, det finnes kjempe mange kjempe flinke lærere, men de skulle vært kjempe flinke alle sammen.
Tror kanskje lærerne trenger litt TID på seg og jeg da.. før en ny minister kommer og skal innføre ENDA noe nytt de må ta stilling til :himle:
Alle skal jo finne på en ny og smart reform. Det er mye arbeid å sette sånt ut i live.
Var ikke det grunn nok mener du? Skjønner ikke spørsmålet ... :blond:
Venstre har fire hovedsaker: Miljø, sosialt ansvar, skole og småbedrifter.
Når det gjelder miljø, så ønsker Venstre at Norge skal gjøre mer selv, er mot kjernekraft i Norge, de vil at vi skal gå forran som et foregangsland internasjonalt, at alle skal bidra (at det ikke bare blir politikk, men også hverdag for oss som bor i landet å gjøre en insats), og at staten ikke bare skal ta de mest kostnadseffektive tiltakene (slik AP vi), men at vi også må gjennomføre noen av de dyrere tiltakene. Kommunene skal også inn i tiltaksplanene og gjøre en innsats lokalt. De vil bedre kollektivtilbudet, bygge ut og bedre gang og sykkelveger, (Og noe greier med biodrivstoff), og gjennomføre tiltak for energisparing i kommunene.De ønsker å satse på fornybar energi, og ønsker også i fremtiden å benytte seg av vindkraft på havet og plassere havmøller (det er ordet som ble brukt ja) langt til havs. De mener kommunene kan bruke sin markedspossisjon som innkjøper til å gå i front for miljø. De ønsker også høyere skatter på miljøskadelig adferd.
(Det er det jeg har fått med meg)
Skole: (sitat fra venstes sider:)Venstre vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekten for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine og sin skaperkraft. Venstre vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon.
De ønsker å satse på forskning, få sikrere skoleveger, rekruttere nok lærere, legge forholdene til rette for læreres kompetanse og trivsel ...
Rekruttering av nye lærere: Gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
Rekruttering av lærere fra andre relevante yrker: Etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
Tiltak for å styrke og sikre kompetansen hos lærere: Systematisk kompetanseheving er noe av det viktigste man kan gjøre for å beholde gode lærere og sikre kompetanse det er behov for i skolen. Innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.
Seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen: Ifølge tall fra Utdanningsforbundets medlemspanel ønsker så mange som tre av fire lærere å arbeide etter fylte 60 år, men mange opplever at det i liten grad legges til rette for dette.
Nasjonale rammer for skolens innhold, men langt mindre detaljstyring fra staten innenfor disse rammene.
Omlegging og utvidelse av lærerutdanningen til fem år
Sikre rekruttering av realfag- og språklærere
Mer fordypning og strengere praksiskrav for lærerstudentene
Gradvis innføre et kompetanseår for lærere
Innføre seniortiltak for å sikre at lærere står lenger i arbeid
Sikre læreren stor pedagogisk frihet
Økt satsing på og en omstrukturering av rådgivningstjenesten
Legge til rette for en rådgiver-spesialisering som et eget og dedikert utdanningsløp
Styrke det spesialpedagogiske arbeidet i skolen – spesialpedagoger på hver skole
Fortsette med nasjonale prøver
Sikre regelmessig skolepolitisk debatt i folkevalgte organer
Økt satsing på mappevurdering (Det synes jeg er supert for eksamensformene passer ikke for alle, og det finnes veldig mange dyktige mennesker som gjør det dårlig på eksamen, og jeg synes det er fair å gi mennesker en mulighet til å vise hva de kan på den måten de er best til det, og får det til på.)
Styrke skolen som integreringsarena for minoritetsspåklige
Styrke yrkesfagene (Noe jeg synes er viktig siden de har blitt kraftig nedtonet siden reform var det 94? )
Styrke kultursatsingen i skolen
Gi rektor større handlingsrom – styrke skolene med administrative funksjonerSmåbedrifter:
Fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé.
De ønsker bla bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, ønsker å legge forholdene bedre til rette for arbeidsinnvandring for å opprettholde velferdsstaten (og det trengs jo virkelig med tanke på den berømte eldrebølgen),osv (ja, og noe med avgiftsendringer ifht produksjon av øl og cider her i landet og salg av det, siden du var intr. i alkoholpolitikken, - men den er ikke det mest vektlagte temaet. :humre: ).
Sist men ikke minst, kommer sosialt ansvar.
De ønsker å gi mest til dem som trenger det. Ønsker en satsing på rus og rehabilitering, de ønsker et differansiert soningsregime ifht kriminelle med strengere og annerledes/tøffere mer skjermet straffeforhold ifht de groveste kriminelle (feks ved nybygg innenfor allerede eksisterende murer for å unngå planlegging innenfor murene, og rekkrutering av førstegangsforbrytere), øke muligheten til å sone i rusavvenningsinstitusjon og med et promilleprogram, de ønsker å sidestille tannlegebehandlinger på lik linje med andre medisinske tiltak (gratis), ønsker en opptrappingsplan for minstepensjonister, de ønsker flere akutt- og langtidsplasser for vanskeligstillte (rus og psykiatri), og ønsker å bekjempe fattigdom, og vaktmestertjeneste for eldre (som er forebyggingsprsosjekt).
Hvis du vil vite hvordan partiene jobber i praksis, bør du lese protokollene fra kommunestyremøtene oh komitémøtene. De fleste kommuner har dem liggende ute på nett. Noen ganger er det veldig langt fra program til praksis.
Jeg mener å ha hørt at grunnen til at den norske skolen gjør det dårlig i slike skolemålinger er at i Norge er nesten alle unger, uansett hvor velfungerende de er, med i slike målinger, mens i andre land lukes unger som ikke virker bra ut så fort som mulig. Det er vel litt urettferdig å sammenligne alle og de beste?
Jeg bor jo i enebolig i borettslag, så jeg driter liksom litt i eiendomsskatten - men den skal vel umulig utgjøre så sinnsykt mye?
Leser man i VG (eller Se og Hør, det er jo samme ulla) ser man tåredryppende historier om de som har arvet en hytte eller noe sånn - som ikke har råd til å beholde den pga eiendomsskatten. Om det er tilfellet synes jeg det er dumt for de det gjelder, men ellers er jeg helt med på eiendomsskatt altså.
Jeg synes gjerne de rike kan betale mere skatt jeg:sparke:
Vel med all respekt, dette er jeg overhode ikke enig i og det er en så dårlig og billig unnskyldning for at innholdet i den norske skolen faktisk er elendig sammenliknet med våre naboer.
Det har vært gjort mange studieturer og mye diskusjoner på hvorfor Norge kommer så dårlig ut. Det er pekt på flere sammensatte grunner som jeg kunne skrive mange sider om (jobbet mye med dette for 2 år siden). Den mest åpenlyse forskjellen mellom f. eks Finland og Norge er vel lærere. I Finland er læreryrket et sikkelig statusyrke, folk VIL bli lærere og det kreves gode karakterer for å komme inn på lærerutdanningen (takket være Clemet fikk vi jo et minstekrav på karakterer på 3 i snitt i 3 fag (SV var selvfølgelig i mot, alltid i mot ”krav”). Lærerutdanningen i Finland er helt annerledes en i Norge.
Det er nok mange år siden lærere hadde samme respekten her til lands som de har f. eks i Finland. Det hjelper ikke at lærere får økt lønn så lenge det ikke er et yrke som er attraktivt med tanke på at du får den respekten du fortjener, både med tanke på frihet til å bruke dine kunnskaper og kreative evner i en undervisiningssituasjon og å slippe å få ”kjeft” og bli snakket ned til av elever og foreldre. Lærere har overhode ikke samme frihet lenger til å legge opp undervisningen som de selv mener passer elver eller grupper – de må følge aller planer til punkt og prikke.
Det er også store forskjeller på disiplin i den norske og finske skolen og de har helt forksjellig tilnærminger til hvordan de hjelper barn med spesielle behov.
Dette er bare noen av grunnene, det er nok mange flere.
Det er sikkert noen lærere her som kan utdype mer, om de er enige eller ikke er vel noe annet da lærere vel by default stemmer SV. Men det jeg mener faktisk er at læreryrket må bli verdsatt igjen i Norge og bli et attraktivt yrke som folk ønsker å bli.
Uansett, jeg dette skal vel ikke være en skoledebatt men generelt så er jeg faktisk veldig redd for SV skolen for den tror jeg ikke på noen som helst måte hjelper de mindre ressurssvake i samfunnet. Krav og struktur er viktig, særlig for de elever som ikke følges opp hjemme. For ikke å snakke om høyere utdanning – hva er SV’s politikk på høyere utdanning? (annet en å kutte i midler og nedprioritere forskning?)
He he, jeg burde sikkert ha skrevet en PM til deg Mim med alle grunner til at jeg har forlatt SV. Kjenner flere som meg som alltid stemte SV og det er i all hovedsak skolepolitikk (nå som vi har fått barn) og tilnærmingen til biotekonologi (Ballo er jo verre mørkemann en Høybråten om mulig) som er hovedgrunnene til at jeg ikke får meg til å stemme SV lenger.
Men dere er jo helt suverene på miljø, det skal dere ha. Hvis jeg hadde stemt på enkeltsaker så hadde det kanskje blitt miljø og da er det kun SV i mine øyne som er et ekte miljøparti.
Vel vel, nå drar jeg til London og forlater denne debatten til neste uke.
Av landets 432 kommuner har 283 (mer enn 65 prosent) innført eiendomsskatt, deriblant kommuner som Trondheim, Tromsø og Bergen og Stavanger. SV ønsker å gjeninnføre eiendomsskatt i Oslo.
Før man kan innføre ordningen med eiendomsskatt må alle eiendommer takseres på nytt. Dette vil ta noe tid, det er ti år siden sist man hadde eiendomsskatt i Oslo. Trondheim brukte to år på denne prosessen, Oslo vil nok bruke noe lengre tid. [font=Times New Roman][/font]
Ved innføring av skatten fastsettes satsen i henhold til ”Lov om eigedomsskatt til kommunane” (1975) til 2 promille. Denne satsen kan økes med inntil 2 promille hvert år til maksimumsgrensen som er 7 promille.
Ved innføring av eiendomsskatt innføres det også et minstefradrag. Alle som har eiendommer som er verdt mindre enn 6 millioner skal ikke betale skatt.
Eiendomsskatt vil bli innført på alle typer eiendommer i hele kommunen. [font=Times New Roman][/font]
Den lave skattepromillen og det høye fradraget til tross, det er anslått at skatten vil gi flere hundre millioner kroner i inntekter til kommunen, penger som SV har sagt skal brukes til blant annet å forbedre kollektivtilbudet i hovedstaden. Det siste året Oslo sist hadde eiendomsskatt – altså for 10 år siden - tjente kommunen cirka 600 millioner kroner på skatten.
Kommunen selv (kommunale bygg som skoler, idrettsanlegg etc), Staten, Den norske kirke og Statens vegvesen er i følge loven fritatt for eiendomsskatt.
Vær så snill - du har så ryddige og saklige innlegg ellers, men sånn ordlegging er rett og slett TEIT. Og en av grunnen til at SVere stereotypes de også. Fordi noen har god økonomi så er det greitt å bruke nedlatende begrep?
Du vet som meg sikkert om flere som vil rammes av eiendomsskatten som egentlig er helt "vanlige" mennesker. To kollegaer av meg kjøpte feks en stor enebolig for noen år siden etter at en av dem arvet en (egentlig liten, men dog akkurat nok til at de kunne ta løftet) sum penger. De finansierer huslånet med å leie ut to hybler, og klarer det akkurat på toppen av forskerlønningene sine (som jo ikke er feite). De tok en liten risiko for noen år siden, men pga suveren markedsstigning i deres boligområde hadde de nok fått over 6 mill om de solgte huset sitt i dag. Men å kalle dem "kakser"? Helt feil og utrolig nedlatende.
Og ja, de hadde sikkert klart å betjene eiendomsskatten også, det er ikke det. Men de hadde merket den.
Ja, Mim, du skal ikke kaste en stein langt for å lande på en bolig som er verdt mer enn 6 mill i Oslo Vest i dag. Vi har ikke arvet penger eller jobber som toppledere noe sted, og kjøpte et hus til litt under 5. Nå skal naboen selge og har fått takst godt over 6. Gi det noen få år, så blir det innslaget like absurd som innslaget for toppskatten.
Jeg er for øvrig prinsipielt motstander av å beskatte de samme pengene så mange ganger. Nå betaler vi inntektsskatt, bruker resten på å kjøpe et hus, skal betale eiendomsskatt - og så, når vi dør må barna våre betale arveskatt.
Det er jo altfor lavt!!! :eek: Jeg ønsker ikke at en slik lærer skal være lærer for mitt barn i alle fall - jeg nekter å tro at en lærer som kommer inn på lærerskolen med 3 i snitt er en flink nok og engasjert nok lærer.
Men Mim, blir det noe særlig med penger av at man kun beskatter "kakser"?
Eller er det slik som min far hevder, at for å få skatteinntekter som monner i forhold til kostnadene med å ha skattene, må man beskatte vanlige folk, og at de såkalte kaksene bare beskattes for at vanlige folk i større grad skal betale sin skatt med glede, for da føler de ihvertfall at det er andre som betaler mer?
Det blir ganske godt med inntekter av en eiendomsskatt, altså. Vi snakker flere hundre millioner i oslo, og noen av oss leker med tanken på å øremerke pengene til barnefattigdomsbekjempelse, leksehjelp og positive forebyggende tiltak blant barn og unge. Det hadde virkelig vært flott!
Men hvor mye vil det koste å taksere hele eiendomsmassen i Oslo? Det må jo gå til fratrekk i regnskapet. Eller er dette noe som skal pålegges? (Et ord jeg forøvrig ikke er så glad i... men det var vel ikke noen bombe).
Eh, gjett hva snittet på å komme inn på Elverum er? Mindre en 3, mange som falt fra der når det ble satt 3 i snitt i 3 fag.
Det var veldig kontroversielt og upopulært blandt de røde da Clemet innførte et minimumskrav på 3 (kun i 3 fag da) for å komme inn på lærerutdanningen. Det er nok mange elever rundt om på Høgskoler i Norge som fint kom seg inn på lærerutdanning med godt UNDER 3 i snitt. Det viktigeste for mange høgskoler er jo å få fyllt opp alle studieplasser så de er ofte takknemmlig bare de får søkere.
Jeg er prinispielt for eiendomsskatt, fordi jeg syns det virker som en praktisk og oversiktlig måte å kreve inn penger på, og noen penger må vi jo kreve inn, men når det er sagt viser jo de to siste innleggene (fra Miss Norway og Kasia), at det, samme hva SV måtte tro og/eller hevde, naturligvis ikke bare er å innføre eiendommskatt, og vips så får kaksene svi og kommunen får større inntekter. Dette er, som det meste annet på skattefeltet, grådig komplisert og uoversiktlig. Jeg mener det er et generelt problem i den norske avgiftsjungelen at forutsigbarheten er lav for folk flest. Det gjelder iallefall hus, bil og strøm, som jo er ting de fleste har og ikke uten videre kan klare seg uten. Jeg er skeptisk til en rask innføring av eiendomsskatt, og tror helt sikkert det vil få uheldige konsekvenser. Hvis jeg f.eks eier en bygård verdt 10 millioner og leier ut små leiligheter til haisats. Hvem kommer da faktisk til å få regningen for denne eiendomsskatten? Jeg, eller de som, fordi de ikke har råd til å kjøpe, leier disse leilighetene?
Ben "faen nå har de senket takhøyden igjen" Murphy
Det største problemet med skatt er at de som er rike og kan betale mye skatt bruker heller millioner på å finne smutthull slik at de skal slippe å betale skatt, og så må vi som ikke har så mye penger og ikke kan finne smutthull bare betale mer..!!
Jeg betaler nå 35% skatt, det nærmer seg altså nesten halvparten av min inntekt, og allikevel vil de ha mer..??
Jeg syns forslaget om innføring av eiendomsskatt virker lite gjennomtenkt og mangelfullt i forhold til forståelse av negative ringvirkninger på samfunnet. Forslaget genererer ingen inntekter (de fordeler dem bare litt annerledes) og fordrer at et enormt byråkrati svinges i gang som i seg selv vil koste samfunnet svimlende summer å innføre.
Kostnader i form av:
Alternativkostnadene på de hundrevis av byråkratene som skal ut på gaten og taksere eiendommer og utarbeide ordningen i praksis. Dette i en tid da det er underskudd på arbeidskraft og vi trenger alle hodene og hendene vi kan få tak i for å holde maskineriet i gang.
Skattlegging av næringseiendommer fører til lavere oversudd til bedriftene= mindre penger for bedriftene å investere i fremtidig økte inntekter= lavere skatteinntekter= mindre penger til å bruke på de gode sakene (miljø, fattige, barn og unge).
Hvilke næringer vil i hovedsak bli rammet av eiendomsskatt? Er det "jappebransjene" hvor de raske pengene skapes, aksjemeglere for eksempel? Nei, de kan i ytterste konsekvens jobbe fra sin bærbare pc fra McDonalds' gratis trådløse nettverk. Den gammeldagse, vareproduserende industrien derimot, vil rammes hardt. En næring som også kjennetegnes av lave marginer og hard konkurranse fra utlandet. Deres næring fordrer i regelen store og dyre bygningsmasser, er disse lokalisert innenfor bygrensene hvor verdistigningen har vært enorm de siste årene, har vi oppskriften på nedlegging av enda mer industri= lavere skatteinntekter og tap av arbeidsplasser (mange innehatt av arbeidere som ikke står først i køen når stillinger i den "nye økonomien" skal deles ut). Ikke akkurat sosial politikk.I bunn og grunn er forslaget om innføring av eiendomsskatt flott oppsummert i punkt 7) "det er en kakseskatt". Mange vil sikkert føle stor personlig tilfredsstillelse i at de rike må betale mer skatt. Her kommer en ordning som virkelig får "tatt" dem.
At det privatpersonrikingene bidrar med i økte skatteinntekter er en mygg i forhold til totalsummen av de dårlige effektene skatten vil ha på næringslivet og dermed skatteinntekter, er sikkert for ansvarlig, grått, kjedelig og lite valgkampegnet for SV til å ta inn over seg.
Jeg synes at flat skatt høres besnærende ut jeg. Personlig ville jeg nok tapt mye kroner på det, men bare det at man kan kutte SÅ mye byråkrati er jo fristende! Samt at alle som livnærer seg på skatteplanlegging, gråsonesurfing og pengetildekking ikke hadde kunnet gjøre så mye.
Men jeg har IKKE satt meg inn i dette grundig altså. Hva sier proffene?
:ropert:Monsoon???
Á propos alkoholavgifter, nå var det et innslag på Dagsrevyen om at alkoholforbruket i Norge har gått kraftig opp uten at forekomsten av alkoholrelaterte sykdommer hadde økt tilsvarende. Nyheten er ikke lagt ut på nettet enda, så jeg har ikke lest detaljene. Men det er slett ikke utenkelig at "kontinentalt" bruk ikke nødvendigvis er mer usunt enn norsk bygdefyll, selv om det totale forbruket øker. Og selv om Frankrike har mer skrumplever enn Norge.
Kanskje man kunne senket avgiften på vin og øl og beholdt nivået på brennevin slik det er?
Jeg signerer for øvrig DM. Hvis man absolutt skulle innført nye avgifter, kunne sukker definitivt vært en idé. Matvarer har vel vist seg å være noe av det mer prissensitive. Ja til billigere fisk og grønnsaker! Den er vel revolusjonerende. :knegg:
Skedsmo har eiendomsskatt, med et veldig lavt bunnfradrag. (Mye mye lavere enn det som er tenkt i Oslo) Der har de virkelig fått til mye bra med pengene, og Skedsmo vil bli en kjip kommune om de skal miste disse pengene.
synes du at 35% skatt er mye??? Hvor mye gjeld har du totalt med den skatteprosenten?
Jeg tror ikke det går så veldig på om man er millionær eller ikke å finne smutthull i skatteloven og ligningsreglene. Det gjelder å kjenne lovverket, og det ligger fremme for hvem som helst. Jeg var en kløpper for noen år siden, men de smutthullene er dessverre tettet igjen, og jeg lykkes ikke i like stor grad som tidligere å finne smarte smutthull.
Jeg synes det er kvalmt å gi rike skylden for alt. Er det så innmari feil å tjene mer enn andre? Er vitsen at alle skal tjene likt og eie like mye? Mange av de rikeste menneskene i Norge kunne flagget ut og puttet alle pengene sine andre steder i verden enn i Norge, er det bedre?
Jeg tror det er mye sant i det du skriver her . Mitt syn på alkoholpolitikk og den misforståtte norske alkohol-politikken er kommet som en følge av at jeg har bodd mye i utlandet, og jeg bare VET at det er noe galt med politikken og prisene og tilgjengeligheten som fører til den norske flatfylla.Jeg nekter nemlig å kjøpe at nordmenn synes det er så langt morsommere å drikke seg sanseløst fulle, enn folk på kontinentet og ellers i verden. Hele kulturen rundt alkohol er riv ruskende gal i Norge.
Det er ingenting feil med å tjene penger eller ha arvet penger, eie mer enn andre eller ta ut overskuddet av noe man driver med. Det som er feil er å ikke ville gi etter evne, ikke ville dele eller være med å gi muligheter til andre som ikke har vært like heldige.
Jeg ble ikke for happy da de fjernet de gode ordningene for pendlere. Man trenger ikke være millionær for å finne smutthull. (Tidligere 2% skatteyter.)
Det finnes vel ingen partier i norsk politikk som mener at man ikke skal inndra midler til felleskapet. Spørsmålet er hvor stor utjevningen skal være, og hvordan felleskapets midler skal fordeles.
Vi kan ikke leve av å klippe håret eller stemple skjemaer til hverandre. Vi MÅ ha verdiskapning og risikovillig kapital. Dessverre er de fleste mennesker ikke villig til å putte inn 18 timers arbeidsdag og sette seg over hodet i gjeld uten å få noe igjen for det.
Bortsett fra de som jobber valgkamp for politiske organisasjoner, tror jeg. :p
Nei det er jo tull å si at 35% er nærme halvparten. Det er altså en drøy tredjedel.
Men uansett: 35% skatt er faktisk ikke så mye når man har gratis helsevesen og gratis utdanning for barna sine. Jeg kjenner folk i USA som betaler i prosent av lønnen mye mer enn meg når de tar med hva som de må betale for, men som vi får gratis.
Desembermamma kommer med gode grunner til å stemme Venstre.
Her er noen flere (alle hentet fra Venstres program og Venstres hjemmesider):
Borgerlønn:
Framtidens velferdssamfunn må ha ordninger som skaper trygghet og verdighet, og som samtidig medfører forenkling. Venstre har som mål å innføre en borgerlønn – en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke faller inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv.
Samtidig må ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne.
Mottakerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal delta i utarbeidelsen av planen. Planen skal inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal sette i verk.
Et system med borgerlønn må erstatte noen av de økonomiske ytelser som samfunnet i dag betaler ut, og bør derfor kunne etableres på en enkel, ubyråkratisk og hensiktsmessig måte.
Reformen med en dør inn til arbeids- og velferdstjenestene er det første skrittet i en retning av en ordning med borgerlønn.
Borgerlønn vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og gi en bedre levestandard for dem med lave inntekter. Borgerlønn kan dermed bidra effektivt til å bekjempe fattigdom.
Borgerlønn vil ikke minst kunne hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. Borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimumsytelser fra det offentlige.
En borgerlønn på minimum 2G er stor nok til å gi en grunntrygghet å leve av, men for lavt til at de aller fleste vil velge å gå ut av arbeidslivet for å motta borgerlønn.
Venstre vil i første omgang prøve ut ordningen med borgerlønn i enkelte kommuner slik at erfaringene kan brukes til en målrettet nasjonal ordning.
Om arbeidsinnvandring:
Dette må møtes med nye tiltak. Venstre mener eksisterende arbeidskraft kan nyttiggjøres bedre, blant annet gjennom utdannings- og kvalifiseringstiltak. Avgangen fra arbeidslivet må reduseres gjennom at trygdesystemet, pensjonssystemet og andre mekanismer fungerer slik at det blir lettere og mer lønnsomt å være i arbeid lenger.
Legitimt
Venstre mener det skal være legitimt å komme til Norge og søke arbeid og forsøke å skape seg en bedre framtid. Venstre vil derfor arbeide for oppmykning, forenkling og endring i regelverket for en arbeidsinnvandring til Norge som tar utgangspunkt i bedriftenes behov. Yrkesaktive som kommer til landet og får ansettelse, skal følge norske regler og lønnsnivå. Utenlandske firmaer som konkurrerer om oppdrag på det norske markedet med utenlandsk arbeidskraft, følger sitt eget lands ansettelsesregler og lønnsnivå.
Norge må i sterkere grad markedsføre seg som et attraktivt sted å bo og arbeide. Det norske arbeidsmarkedet skal være et attraktivt alternativ for utenlandsk arbeidskraft, enten det er snakk om kompetanse- og kunnskapsbasert eller ufaglært arbeidskraft.
Fullverdig
Arbeidsinnvandrerne skal ikke være gjestearbeidere, men fullverdige medlemmer av det norske samfunnet, med plikter og rettigheter som andre borgere. Det betyr bl.a. å gi gode muligheter til å ta med sin familie. Økt arbeidsinnvandring vil tilføre det norske samfunnet en bredere kompetanse.
Bedre framtid
Venstre mener det er en ærlig sak å søke etter en bedre framtid for seg og sin familie – enten det er av politiske eller økonomiske grunner. For Norge er det en berikelse at mennesker som vil skape seg en framtid kommer hit. Samtidig vet vi at Norge ikke vil kunne opprettholde dagens vekst og verdiskaping innen kort tid med dagens fødselsrater. Import av arbeidskraft – på alle nivåer – vil derfor være av avgjørende betydning i nær fremtid.
Rettigheter
Arbeidsinnvandreren skal kunne gis arbeids- og oppholdstillatelse i Norge som følge av at hun/han har arbeid. Det er likeledes viktig at arbeidsinnvandreren oppnår de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere. Innvandreren kan oppnå arbeid gjennom søknadsprosess via utenriksstasjoner, direkte med arbeidsgiver, samt via byråer som spesialiserer seg formidling av arbeid på denne måten. Venstre vil arbeide for en ytterligere oppmykning, forenkling og endring i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge
Ved å åpne opp for arbeidsinnvandring vil man åpne en ærlig dør inn til Norge og samtidig hindre misbruk av asylinstituttet.
Om adopsjon:
Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Derfor må adopsjonsstøtten opptrappes til 1G i perioden, slik at det ikke blir en økonomisk byrde å adoptere. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre.
Barnehage og kontantstøtte:
Venstre mener at barnehageplass til alle som ønsker det må gå foran en lav maksimalpris. Venstres mål for barnehagepolitikken er full barnehagedekning, mangfoldig, kvalitet og valgfrihet i tilbudet, samt lavere foreldrebetaling.
Avdelingsleder i barnehager må ha pedagogisk utdannelse. Venstre mener at disse målene nås best gjennom at barnehageeierne og foreldrene gis tillit til å organisere tilbudet til beste for barna. Det er et bærende prinsipp for Venstre at barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra lokale forutsetninger, tilbud og særpreg.
En rigid makspris står i veien for målet om barnehageplass til alle som ønsker det. Det er viktig at barn får mulighet til lek og utfoldelse uten at det stilles store krav.
Venstre vil gi familier en reell mulighet til å velge andre løsninger. Venstre ønsker derfor å beholde kontantstøtteordningen som en liberal frihetsreform for de foreldrene som velger omsorgsløsninger som ikke mottar offentlige tilskudd.
Frivillig skolefritidsordning
Valgfrihet er viktig for Venstre. Skolen skal ikke være noe heldags oppbevaringssted for barn, men et sted å lære. Vi vil at foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal på et påfølgende tilbud etter skolen, slik skolefritidsordningen (SFO) er i dag. På samme måte som i barnehagepolitikken, vil Venstre at prisene på SFO avgjøres lokalt, men kommunene må få økte overføringer for å muliggjøre rimelige SFO-priser.
Familiepolitikk og fødselspermisjon:
Samfunnet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det leves mye mer ulike liv og i ulike familieforhold. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.
Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For Venstre er respekt for ulike valg viktig.
Fra fødselspermisjon til fleksibel barnepermisjon
Tid sammen er en utfordring for mange småbarnsfamilier. Venstre ønsker å erstatte dagens ordning med fødselspermisjon i barnets første leveår med en fleksibel barnepermisjon som innebærer en tidskonto-ordning pr. barn på 15 måneder som foreldrene selv disponerer. Ordningen innebærer at foreldre med utgangspunkt i egne behov velger om de ønsker å være hjemme med barna på heltid en periode, jobbe i redusert stilling eller om de ønsker lenger ferie mens barna er små. Venstre vil at hver av foreldrene tar minimum 3 av disse 15 månedene. Barnepermisjonsordningen gjelder fram til barnet fyller 16 år. Venstres reform av fødselspermisjonsordningen vil skape økt reell frihet for småbarnsfamilier samtidig som ordningen er enkel å forstå og administrere. For å sikre forutsigbarhet for arbeidsgiver må uttak av permisjonstid som hovedregel avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver 3 måneder før uttak.
Venstre vil dessuten gjøre reglene i dagens fødselspermisjon mer fleksible og rettferdige. Venstre vil derfor fjerne omsorgskriteriet som tilsier at far kun kan ta ut deler av fødselspermisjonen dersom det foreligger et omsorgsbehov og øke ”fedrekvoten” opp på nivå med ”mødrekvoten” (9 uker). Venstre vil også gi far selvstedig rett til fødselspermisjon og til individuell lønnskompensasjon i perioden utover vanlig ”fedrekvote”. I forbindelse med fødsel i lesbiske partnerskap må den fødendes partner omfattes av det som i regelverket omtales som ”fars rettigheter” i de tilfellene der den biologiske far er ukjent.
I tillegg vil Venstre fjerne avkortningen i fødselspermisjonen ved fødsel både før og etter termin. Venstre vil også gjeninnføre ordningen med overgangsstønad ved fødsel for studenter.
Jeg ler litt av borgerlønn og ønsker definitvt et samfunn der man ha BÅDE har rom for verdiskapning og trygghet for dem som ikke er i stand til å få til mer enn å stemple skjemaer eller klippe hår. Ikke alle kan eller vil jobbe 18 timer i døgnet for valgkamp eller andre morsomme ting. Jeg kunne godt ha sagt at alle burde bare skjerpe seg og ha mitt engasjement og mn arbeidskapasitet, men det er ikke alle forunt. (Noen gidder ikke heller) :raus:
Hvis du ikke vet hva du skal stemme, er avisenes valgomater ganske hjelpsomme. Jeg har inntrykk av at mange stemmer ut fra partienes profilerte fokusområder, men har langt mindre kontroll på hva partiet står for i "uinteressante" saker. Valgomatene lar deg gradere en rekke saker, og jo sterkere meninger du har desto høyere vekting får svaret ditt. Har du ikke preferanser i noen retninger bør du ifølge valgomaten til Aftenposten stemme Venstre, Ap eller KrF...
Jeg kommer litt håpløst lenge etter inn i denne diskusjonen og har heller ikke lest alt.
Men drar inn på den med bestemor på anbud.
For et par år siden hørte/ så jeg på et program som handlet om privatisering av eldreomsorg i Sverige.
Essensen i programmet var at det var såpass elendig at "kommunene" valgte å ta over igjen selv. Tror det er viktig å se på erfaringer våre naboland har gjort før vi kaster oss ut i noe slikt.
(må innrømme at jeg er meget negativ til privatisering, da jeg i stor grad er redd at tilbudet til de som ikke kan kjøpe seg det beste vil bli betydlig dårligere, når private skal få tilskuddene)
Jeg bor i en kommune hvor det er snakk om å innføre eiendomsskatt.
Innrømmer at jeg ikke er helt oppdatert på det området, med unntak av at jeg vet vi har fått en takst på huset fra kommunen.
Så det kan være mulig at de har innført det.
Min minimale oppdatering skyldes nok at jeg ikke ser på det som så veldig.
Det er ikke snakk om den store summen i løpet av et år.
Jeg regner med at jeg for min del kommer til å stemme AP, de har ordføreren nå og vi har et styre i kommunen som enedelig har forstått at området vi bor i også tilhører kommunen.
Selv om vi på veien til kommunesentrum møter på et skilt med Velkommen til Sørum når vi har kommet halvveis.....
"ikke er i stand til å få til mer enn å stemple skjemaer eller klippe hår." Det var en utrolig nedlatende kommentar direkte rettet mot en rekke mennesker som står opp hver dag og gjør et ærlig dags arbeid.
Er det virkelig SVs holdning at vanlige arbeidere som for eksempel frisører ikke "er i stand til mer" enn det som er jobben deres?!
:dulte: Dette var sjokkerende uttalelse Mim, jeg håper det var en feilformulering.
Mim:
Det er noe som heter forskjellige interesser og verdier. Jeg har f.eks sansen for SV sitt engasjement for 6-timersdagen. Ja, de står ved det enda(?) - jeg skulle veldig gjerne vært forunt å ha 6-timers arbeidsdager. Å si at man er forunt noe fordi man ønsker å jobbe mye....det er i såfall en veldig subjektiv og personlig greie - ut fra egne ønsker. Engasjement (og delvis arbeidskapasitet) henger etter min mening heller ikke sammen med antall timer man jobber per dag, eller type jobb man har. Man kan være hjemmeværende arbeidsjern og superengasjert politisk. Og man kan ha en direktørjobb være totalt uengasjert (og lat).
Dere som stemmer Venstre. Hva synes dere om Sponheim som partileder? Det kan godt være at han er dyktig, men jeg synes stadig han kommer med premie-tulling-uttalelser. Slik som i gårsdagens Dagbladet hvor han henger seg på FRP:
Jeg synes det er helt greit å stille spørsmål ved om dette panelet er representativt for norske menn. Men å bruke begreper som "pinglegutter" og "skikkelige mannfolk" er rimelig drøyt. (Ikke overraskende fra Frp riktignok.)
Så det tror du altså. At samfunnet er tjent med at folk klipper hår. Personlig synes jeg Dagfinn Høybråten stadig er ganske fresh og sexy på håret. Han bidrar nok til å sette evnesvake i sving, det er godt sosialt arbeid. :nemlig:
Dagfinn Høybråten :maktsyk mørkemann med ekle øyne:
Erna Solberg :trasser:
Lars Sponheim :klovn: evt. :rairai med hjemmelaget cider:
Jens Stoltenberg :belærende:
Åslaug Marie Haga :hehehe:
Kristin Halvorsen :gladspøkels:
Torstein Dahle :smartass: - men viser det alt for sjelden, all den tid han er litt for opptatt med :kjepphest:Ellers vil jeg gjerne gi denne: :blond: til Liv Røssland (Frp Bergen) for hennes utrolige uttaleser.
Kristin Halvorsen tar seg da ikke noe bedre ut på håret enn de andre. Torstein Dahle derimot er vel den som tar seg best ut, ut i fra forutsetningene. Men han sysselsetter vel ikke mange frisører...
Jeg orker ikke lese hele tråden, og svarer litt etter side 6 eller noe...
Syns du miljø er viktig så er rett og slett FrP uaktuelt. De benekter fortsatt menneskeskapte miljøendringer, og vil heller ikke gjør NOE som "svir". Det lengste de har strukket seg er å gjøre et mediestunt og plukke søppel i Oslo. Ærlig talt, hvis man ikke har skjønt at miljø handler om noe helt annet forsøpling så har man ikke skjønt mye! - Syns du miljø er veldig viktig, så havner du i SV eller Venstre. De er de eneste som konsekvent ar vært opptatt av miljø over tid. Arbeiderpartier er fortsatt for opptatt med gammeldags industripolitikk, Høyre for ensidig opptatt av næringlivets økonomiske vilkår. Jeg tror KrF er oppriktig interesserte, men hva de gjør på området vet jeg ikke. Senterpartiet lar også andre særinteresser gå foran miljø, syns jeg.
Syns du skole er viktig så må du gå de ulike partiene litt nærmere etter i sømmene, for de ulike har ulike ting de syns er "bra skole". Her min høyst subjektive oppsummering:
SV og AP vil ha god skole til alle. De vil ha minst mulig private skoler. Problemene skal løses innen enhetsskolen. Dagens regjering har blant annet stoppet en del private bygdeskoler, fordi de ikke har alternativ nok pedagogikk. Barna må i stedet busses til nærmeste offentlige skole.
Høyre er blant annet opptatt av valgfrihet i skolen: Fritt skolevalg, lett å starte private alternativer. Siste skolereform var vel også Høyres, uten at jeg vet godt nok hva den innebærer. Hvis du går på et bibliotek og finner Morgenbladet for siste året så kan du på sistesiden finne en del kommentarer av Kristin Clemet, som jeg tror forklarer en del om hva Høyre står for der.
Venstre er blant annet oppriktig opptatt av kunnskap og forskning. Jeg tror også at en av utfordringene i skolen er virkelig fagsterke lærere som KAN faget sitt, og kan formidle dette til elever med glede og begeistring. Dette er en vesentlig del av den mye omtalte vellykkede finske modellen.
FrP lever i fortiden og vil ha spesialskoler, gammeldags klasseromsundervisning og "disiplin". De sier imidlertid lite om hvordan dette skal oppnås. Ut fra retorikken så høres det ut som om de har tenkt å gjeninnføre spanskrøret. :knegg:
Andre vesentlige skiller:
Privat eller ikke? Partiene til høyre for dagens regjering tror at det finnes flere enn det offentlige som kan og vil levere gode tjenester. Enkeltmennesker som har et sterkt ønske om å starte noe eget og drive det på en spesiell måte kan ofte tilføre mangfold og kvalitet. Et eksempel er private barnehager med egne konsepter, pedagogikker, etc. Det finnes mange ulike versjoner av hvorvidt privatisering av hjemmehjelpstjenester har vært vellykket. Mange brukere er veldig fornøyde med å kunne velge hvem som skal komme til dem, og, ikke minst, ha myndighet til å sparke dem ut og velge noen andre dersom de ikke lenger er fornøyde. Det gir verdigjet. En utfordring er definitivt at kommuner ofte er komplett inkompetente innkjøpere. Å kjøpe "myke" tjenester er veldig krevende.
Næringspolitikk og offentlig eierskap: Er staten en god eier av industrivirksomhet? Jeg (og partiene til høyre for regjeringen) mener nei. Et godt eksempel er opsjonshurlumheien i sommer. Først inngås opsjonsavtaler, så gjør man noe så idiotisk som å avvikle dem halvveis (:dåne: ), fremdeles utan at man helt skjønner hva opsjoner ER, og så kommer smellen. Skal man egentlig drive respiratorvirksomhet på virksomheter som ikke lønner seg? De stedene man har hatt omstridte nedleggelser de siste årene har det vist seg at effekten har vært som å fjerne en gammel gran: En rik og frodig underskog av ny, lønnsom virksomhet dukker opp istedet. Jeg mener statens rolle er å regulere, gi lover, sette konsesjonskrav, etc. Ikke å eie. Det gir også en masse trøbbel i forhold til medaksjonærer.
Ja, det var noen skillelinjer jeg kom på i farten.
For ordens skyld: Jeg stemmer Venstre. De er for republikk og mot statskirke, forresten. ;)
Jeg har faktisk sans for Sponheim. Jeg er dritt lei av medietrente, glatte politikere som er så opptatt av å si noe som ikke kan vris på av mediene, at de ikke kan mene noe om noe. Jeg er forresten helt enig med Sponheim i at Mannsrollepanelet består av et veldig lite representativt utvalg menn. Det er vellykkede, stort sett urbane menn som har hatt stort utbytte av likestillingen de siste tiårene. Ikke en eneste forvirret machomann som lurer på hva som traff ham og hvorfor han plutselig er umoderne...
Sponheim er "face value". Det er jommen mer enn man kan si om de andre glattfiskene! (Og de som har jobbet med ham beskriver ham som ualminnelig dyktig, romslig, redelig og med stor sans for humor).
Jupp. Venstre og SV har en del kjerneverdier klart til felles. Den tydeligste skillelinjen mellom dem er på det med offentlig/privat, både når det gjelder velferdstjenester og næringsliv. Den forskjellen er til gjengjeld veldig tydelig. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
