rine sa for 8år siden:

Fordi vedkommende sa det (uoppfordret, jeg jobber ikke med vedkommende og ante dermed ikke at han/hun ikke var i jobb) Hadde også en utredning om behandling osv. Men selvsagt kan ingen av oss ikke vite noe helt sikkert, folk kan jo si akkurat det de vil. Noen sier jo til og med at de er friske, men så er de egentlig syke.

Luftslottet sa for 8år siden:

Karma is a bitch. :humre:

God bedring, Rine!

rine sa for 8år siden:

Takk! Dere er nå greie som ønsker meg god bedring også! :hjerter:

Nokon: Jeg ser faktisk det urettferdige i at jeg får lov til å ta egenmelding mens elevene ikke får. Samtidig tenker jeg at de forhåpentligvis får samme rettigheter om noen år når de er voksne, så- det ordner seg! Dessuten er det lettere for dem å gå på jobb uten stemme, jeg trenger den mer. :leppe:

nokon sa for 8år siden:

Skjønner. Mitt standardsvar når folk spør kva eg driv med, er nemlig "Eg er eigentleg lærar, men for tida er eg ikkje i jobb på grunn av sjukdom, men det gidder eg ikkje snakke om. Kva med deg?" Og då tenker jo gjerne folk sitt.

(Nå er det riktignok ikkje så veldig ofte eg er i situasjonar kor eg er nødt til å helse på ukjende folk, men det hender jo eg må snakke med barnehageforeldre eller liknande).

nokon sa for 8år siden:

Eg har faktisk undervist utan stemme, bare så det er sagt. :knegg: Det var eigentleg veldig all right. All undervisninga låg på It's Learning og gjekk rundt og kviskra og hjalp elevane. Eg trur aldri klasseromma mine har vore så stille.

nokon sa for 8år siden:

Ja, og god betring. Eg synest det er hyggelig at du henger her når du er sjuk. Det er vanlegvis ikkje så mange engasjerande diskusjonar her på dagtid.

rine sa for 8år siden:

Jeg har feber også, feber! :skingrestemme:

:livredd for at noen skal Tenke Sitt: :knegg:

Jeg har jo til og med startet to tråder i dag. I den ene falt riktignok premisset for diskusjonen bort underveis, og noen prøver hardt på å få til det samme her, har jeg på følelsen. :knegg:

nokon sa for 8år siden:

Nokon tenker alltid sitt. :nemlig:

Maverick sa for 8år siden:

Jeg har også feber, og jeg er på jobb, rine. :overlegen:

nokon sa for 8år siden:

Eg trur vi konkluderer med at det stort sett er tøffingar som underviser utan stemme som ender opp på AAP. :generaliserer:

rine sa for 8år siden:

Pokker! Denne tråden tok brått en helt uventet retning, der jeg plutselig var den sykmeldte snylteren.
:står brått med ryggen mot veggen: :paranoid:

Maverick sa for 8år siden:

Jah. :jupp:

nokon sa for 8år siden:

What goes around, comes around.

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg var på jobb med feber på onsdag og torsdag. :overlegen: Men måtte kaste inn håndkleet i dag. :bihulesong:

Niobe sa for 8år siden:

Som sagt, at folk er hjenme på dagtid, om enn på sviktende grunnlag, er til stor glede for oss kroniske hjemmesittere. :nemlig: Hva hadde det ikke kostet staten å underholde meg på annet vis? Og du må ta vare på deg selv, rine. Det er ingen som er tjent med at du sliter deg ut. :nemlig:

amo sa for 8år siden:

Eg er heilt utslitt etter jobb i dag, og må berre legga meg på sofaen. :orkarikkjediskutereeingong:

rine sa for 8år siden:

Det er kombinasjonen feber + null stemme som gjorde utslaget. :presiserer: Jeg har også vært på jobb med begge deler hver for seg tidligere. Men i dag hadde det virkelig satt seg i kroppen (eller viljen? :gruble: ), tydeligvis.

Niobe sa for 8år siden:

Det var forresten det faktum at jeg har anledning til å sitte på ræva hele dagen og se tv som dro proppen ut av den andre diskusjonen til rine. How's that for irony! :knegg:

nokon sa for 8år siden:

:lol:

nokon sa for 8år siden:

Absolutt. Her var behandlingsavtalen min avlyst på grunn av sjukdom i dag, så eg er glad det skjedde noko på FP i staden.

rine sa for 8år siden:

Det må være feberen (som jeg også hadde i går da jeg så LF) som gjorde at jeg ikke fikk med meg den andre detaljen. Så heller ikke hele episoden. :innrømmer:

Ellers så går det an å ta_litt_ hensyn, ikke sant! :snill: Du vet at jeg ikke har så god tid til å starte diskusjoner på dagtid, og så legger du ballen død med en gang, til og med før fordommene hadde fått noe særlig fritt spillerom i det hele tatt. :skuffet:

Esme sa for 8år siden:

:knegg: Niobe, du er virkelig en av de morsomste her på forumet. Jeg er blodfan.

polarjenta sa for 8år siden:

Pøh, jeg hadde feber på mandag og var på jobb. :D

Niobe sa for 8år siden:

Etterlyser du særbehandling av syke og svekkede? :gruble:

:dulte: Takk! :stolt:

Luftslottet sa for 8år siden:

Dette tror jeg må være den beste sykepenge-debatten FP noensinne har hatt. Niobe! :grineler:

Serafin sa for 8år siden:

Litt på siden, men hvorfor har ingen foreslått å ta en ekstra titt på de som fikk innvilget ufør for 20-30 år siden?
For da var det mye rart som gikk gjennom.

Og hvis man jobber "frivillig" på forskjellige ting (og får lønn under bordet), og driver med fysisk aktivitet 5-6-7 ganger i uka, flere timer i strekk, da tenker jeg at man har litt vondt i viljen også altså.

Jeg håper at noen tar en ekstra titt på meg om 10 år, og ser om 1) Helsa har forandret seg. 2) Livssituasjon har forandret seg. 3) Muligheter i arbeidslivet har forandret seg.
Og tar de ikke en titt på meg, så gjør jeg det selv, liksom.

nokon sa for 8år siden:

Ein kan vel diskutere om torsdag kl. 13 er den beste tida å diskutere sjukelønn på Internett på.

Niobe sa for 8år siden:

Jeg tror noen har tatt en titt på det, Serafin. Det er vel derfor det er såpass mye vanskeligere å få innvilget uførestønad nå.

Serafin sa for 8år siden:

Men hva med alle de som går og suller og faktisk ikke har det bra, fordi de hadde hatt det bedre med litt krav? Skal de bare få sulle?
Blir det for dyrt å prøve å få de ut i noe?

Niobe sa for 8år siden:

Eh, hva har det med innvilgese av uførestønad å gjøre?

Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om så mange at det er verdt å gjøre noe nummer av det. Noen vil alltid falle utenfor, det er vel en av de negative sidene ved det systemer vi har. Jeg tror, i motsetning til mange andre, at fordelene er klart flere. Jeg tror heller vi er tjent med å se på hvordan antallet uføre kan reduseres i fremtiden, enn å klø oss i hodet over de som fikk innvilget for 30 år siden.

nokon sa for 8år siden:

Med fare for å bli anekdotisk og vidareformidle hear-say, trur eg noko av vurderinga for ein del eldre med uføretrygd etter gammal ordning blir forlenga fordi det ikkje er noko godt alternativ. Ei eg kjenner jobber med å gå gjennom slike saker, og der dei ser at alternativet er å flytte dei over på sosialstønad, lar dei dei behalde uføretrygda. Det er ikkje bare- bare å kreve aktivitet av folk som har levd som uføre og ikkje vore i arbeid på 30 år. Men det at det var mykje som gjekk gjennom den gong, er jo ein av årsakene til at det har blitt stramma inn.

annemede sa for 8år siden:

Candy: Kva er :bihulesong:
Finns han på youtube?
youtu.be/2FYssTym5jU
Jammen fantes det ikke.

nokon sa for 8år siden:

Eg trur det er det NAV gjer òg. I alle fall ved det kontoret eg kjenner til.

nokon sa for 8år siden:

:skratte:

rine sa for 8år siden:

Hm, ja. Enten er de som diskuterer syke, eller så har de en så fleksibel jobb at ingen merker om de er borte en uke-to. :nemlig:

Adrienne sa for 8år siden:

Psssst. Det er torsdag i dag.

Maverick sa for 8år siden:

Ja. :mumle: Det hadde vært veldig greit om det var onsdag.

:ikkeheltklarforfredag:

vixen sa for 8år siden:

Diagnoser i seg selv sier jo lite om funksjonsevnen til den enkelte. Det er derfor nav ønsker at dette skal beskrives i sykmeldingen. Og da i forhold til type arbeid og hva arbeidsgiver har sagt de kan tilrettelegge for.

007 sa for 8år siden:

:pekele:
Folk bør tåle mer. Jeg går på jobb når jeg er så "syk" som du beskriver at du er nå.

Men litt alvor: Etter å ha jobbet 9 år som sykepleier i et kvinnedominert miljø har jeg opplevd mye forskjellig når det gjelder sykemeldingsgrunner. Noen gikk på jobb med stiv nakke og betennelse i begge skuldre, andre var borte i to måneder pga senebetennelse i albuen. Noen ble sykemeldt i det juleturnusen med steinvakt julaften kom på veggen, andre fordi de hadde små barn og sov dårlig om natten. Noen kom på jobb med krykker og ba om tilrettelagt kontorarbeid fordi de ble gal av å gå hjemme. Et urolig stort antall var sykemeldt med ujevne mellomrom med div vondter her og der (muskel/skjelett) og alle fikk et klapp på skulderen og ble oppfordret til å ta vare på seg selv.
Det vanskelige blir å vurdere hvem som bør tåle litt mer, hvem som virkelig er syk nok og hvem som kan jobbe med tilrettelegging. Jeg tror på hyppige møter mellom lege, pasient og arbeidsgiver, og at sykemeldingsgrunnleget må sees på. Det er lett å bli sykemeldt i dag, her er det kanskje litt å gå på?

Anne C sa for 8år siden:

Jeg er glad for det systemet vi har i dag, og har ikke lyst til å forandre på det. Jeg er glad for at jeg kan få betalt for den kanskje ene dagen jeg er borte i året.

nokon sa for 8år siden:

Det er veldig vanskeleg å vurdere, ja. Men talla eg leita fram tidlegare i dag, tyder jo på at innføringa av dialogmøter har endra tendensen noko i riktig retning, i alle fall. Så det kan godt hende det er meir å hente der.

Karamell sa for 8år siden:

Godt du ikke diskurerer "noen" i denne tråden. :knegg:

Blånn sa for 8år siden:

At terskelen for sykemelding er ulik er helt klart. Da jeg hadde sykkelulykken min var det mange av mine kollegaer som mente jeg burde vært sykemeldt. Jeg slet med kvalme en stund og hadde brudd i hånden. Fordi jeg ikke ble dårligere av å være på jobb var jeg der. Rektors spørsmål var: Hva trenger du av tilrettelegging? Da jeg en drøy uke senere opererte bruddet tok sykepleieren det som en selvfølge at jeg skulle ha sykemelding. Legen og jeg ble enige om å avvente til etter helga.

Poenget mitt er at hadde jeg hatt et snev av lyst til å være hjemme hadde jeg glatt fått tre uker sykemelding i forbindelse med ulykken selv om det reelle behovet var tre egenmeldingsdager.

Jeg tenker at noe må gjøres med sykepengeordningen slik den er i dag. Samtidig er det utfordrende å finne balansen slik at en ny ordning ikke rammer de som virkelig har behov for sykemelding over kortere eller lengre perioder. Så noen løsning har jeg ikke.

Katta sa for 8år siden:

Hva med en vrien arbeidsgiver? Det er himmelvid forskjell på hvordan arbeidsgivere møter sine ansatte når de blir syke. Uavhengig av arbeidets art. Det er åpenbart at dette har noe å si for kontakt med arbeidsplassen i sykmeldingsperioden. Som kanskje er den best dokumenterte faktoren for å få folk raskt (eller i det hele tatt) tilbake på jobb. ARbeidsigver har idag store utgifter de første ukene av sykmeldingen. Etter det er utgiftene vesentlig mindre, og til tider er det både lettere og billigere med en person som er helt ute enn en som trenger tilrettelegging og oppfølging. Jeg vet det diskuteres å smøre ulempen for arbeidsgiver utover en lengre periode. Det tror jeg kan være smart.

Det er bra du er hjemme når du er syk på en måte som gjør det fornuftig. Jeg håper du også skjønner at du er syk og bør være hjemme og få behandling hvis du får en litt skikkelig psykisk nedtur en dag. Det kan til tider være skumlere på en jobb som din.

nokon sa for 8år siden:

Denne tråden skulle handle om "noe" og ikkje "noen", og HI etterlyser ein debatt kor det kan vere rom for å snakke om sjukelønn utan "å bli forsøkt kneblet av enkeltmenneskers sykdomshistorier." Og likevel kjem den eine etter den andre med historier om einskildmenneske med muskel- og skjelettplager, lettare psykiske lidelser og vonde fingre eller skuldre, som burde stått i jobb. Dersom debatten skal haldast på eit prinsippielt nivå er det ikkje interessant kven som har stått i jobb tross sjukdom eller skader. Det kan ikkje vere slik at HI reserverer seg mot anekdotiske einskildtilfeller så lenge dei ikkje stadfester det som allereie er hypotesa i HI. Då snakker vi om knebling av debatten.

Det er mykje fokus på den sjuke og kva den sjuke bør tåle. Og det er individuelt kor mykje ein person tåler. Og så er det individuelt kor lenge ein tåler høgt smertetrykk og samtidig har noko å bidra med. Viss det Esme seier, om folk som ikkje vil jobbe, tross 80% kapasitet stemmer, er det ikkje då legen sin jobb å veilede pasienten og realitetsorientere framføre å skrive under på bestild sjukemelding? Mi personlege erfaring er at legar og sjukepleiarar med tett kontakt med sjuke, driv med den typen veiledning og eg har opplevd fastlegen som ein god sparringspartner når det gjeld tvil rundt arbeidskapasitet.

Og kva med arbeidsgivarane? Kva med ansvaret for å tilrettelegge? I mi jakt på statistikk tidlegare i dag, fann eg ei uttaling frå ein arbeidsgivar kor det stod "Vi kan ikke samtidig skryte over å være best i verden på å inkludere marginaliserte grupper i arbeidslivet og beklage oss over høyt sykefravær". Dei siste åra har det vore ei stor satsning på arbeidsgiver si plikt til å legge til rette. Likevel er det ikkje tvil om at ein som går for full maskin er meir lønnsomt enn ein som går redusert. Sjølv i IA-bedrift har eg opplevd å bli fråtatt arbeidsoppgåver i gradert sjukemelding, på grunn av behov for stabilitet. Eg har opplevd å bli oppmuntra til å overlate jobben min til ein vikar, i staden for å prøve kor mykje eg klarer, på grunn av behov for kontinuitet (for så i neste omgang å få blomster med kort og "God bedring" på døra).

Eg trur det er nokre sjuke (akkurat kven desse er, er det unødvendig å spekulere i) som treng hjelp til å jobbe med haldningar. Men det er ikkje bare pasientar som har ansvar for sjukefråver. Og innstramminger overfor dei som sjukemelder og dei som skal tilrettelegge for arbeidstakarar med ulike skader er minst like hensiktsmessig som å mistenkeleggjere dei som er sjuke. Det er ingen som blir friskare av å ikkje våge gå ut, fordi dei er redde for spørsmål om helsa si kvar gong dei møter folk.

Blåbær sa for 8år siden:

Jeg er litt delt her.

Jeg mener det er godt med en gjennomgang av systemet. Jeg syns sykefraværet er for høyt, særlig blant noen yrkesgrupper.

Men ett eventuelt nytt system må gi tid og rom for å faktisk være syk også, og ikke være så komplisert at de som virkelige er syke ikke greier å følge det opp.

Guava sa for 8år siden:

Et nytt system, om det skulle komme, må også ta høyde for ventetider i helsevesen.
På arbeidsplassen jeg kjenner best og som har lavt sykefravær utgjør venting temmelig mye.

Billa sa for 8år siden:

Jeg tror, som Jørgen Skavlan, at de aller fleste klarer å jobbe noe. Arbeidsgivere må på tilbudssiden for å tilrettelegge, så klart, også må sykmeldte være med på å finne lokale løsninger.

Det er egentlig et litt underlig at man skal motta nøyaktig samme lønn når man IKKE er på jobb, som når man ER på jobb og er produktiv og skaper noe av verdi - så akkurat det prinsippet tenker jeg godt at noen (et "NN"utvalg) kunne sett litt nærmere på.

Guava sa for 8år siden:

Med tanke på psykisk sykdom er ventetidene uforsvarlig lange. I praksis er det mange som er syke som ikke har mulighet til å få behandlingen de trenger før det har blitt så alvorlig at behandlingen blir mer krevende og fraværet veldig mye lengre enn det hadde behøvd.

Og med tanke på psykisk sykdom så snakker jeg ikke om dem som "bare" kan ta seg sammen og vipps så er de friske. Jeg snakker om sykdom og det er like reell sykdom som en sprukken blindtarm.

Guava sa for 8år siden:

Det prinsippet er der jo for å sikre at ikke folk brått får stor tilleggsbelastning om de er syke.
Om dette endres vil de med høyest inntekt og som kanskje trenger det minst fortsette å forsikre seg slik at dette dekkes, mens dem som har lavtlønte yrker som det også er stor helserisiko ved vil slite veldig.
Om en familie med en syk far eller mor rakner økonomisk er også samfunnskostnadene store.

Å plukke fra dem som tjener over et ganske høyt antall G er mer ok.

nokon sa for 8år siden:

:nemlig:

Ikkje bare det, men òg det at det tar lang tid å diagnostisere riktig og få folk inn til behandlar med riktig kompetanse. Veldig mange av dei eg har møtt i psykiatrien har begynt med angst, depresjon eller samanbrot av eit slag og så etter veldig mange rundar viser det seg at det er langt meir komplekst enn først antatt. Angst kan vere ein lettare psykisk lidelse, men det kan og vere symptom på noko langt tyngre.

Dette er grunnen til at eg stusser over tanken om pakkeforløp i psykiatrien. Viss ein person kjem inn med depresjon og det viser seg at depresjonen er eit symptom på noko langt meir komplekst, vil det bli ny henvisning og ny ventetid? Og kva med alle sjukdommane som ofte heng saman? Er spiseforstyrrelsen eit problem eller eit symptom på noko anna? Og så vidare. Det er mykje lettare å operere med pakkeløp i somatikken.

nokon sa for 8år siden:

Er det maksgrense på antall G på sjukelønn og? Viss ikkje burde det vore innført, og eventuelt vurdert senka. Men utover det trur eg du har rett angåande konsekvenser av innstramming.

Luftslottet sa for 8år siden:

Hvis regningen skal dyttes på noen andre enn skattebetalerne, ville jeg nok heller sett arbeidsgiverne nærmere i kortene enn å kutte flatt i sykepengerettene. Manglende vilje til og kunnskap om tilrettelegging og manglende evne til å ta tak i giftig arbeidsmiljø eller uforsvarlig høyt press (som hos mange i helsetjenesten) burde ikke være greit.

007 sa for 8år siden:

Psykisk sykdom er et for stort sekkebegrep, det er som å putte halsbetennelse og kreft i samme sekk og kalle det fysisk sykdom. "Gått på en smell" og "møtt veggen" har blitt motediagnoser, og de som virkelig har gått på en skikkelig psykisk nedtur eller som er kjørt fullstendig i grøften blir mistrodd fordi det å være sliten snart er status og et bevis på flinkhet.
Og hva er psykisk sykdom og hva er livets normale opp- og nedturer? Og hva bør man faktisk stå i og hva trenger man sykemelding og behandling for?

Niobe sa for 8år siden:

Lønn over 6G regnes ikke med som grunnlag for sykelønn.

D'Arcy sa for 8år siden:

Jeg må ha dette inn med teskje:

Mener du at de som tjener over 6G ikke skal få full sykelønn, mens alle under skal få? Og at man altså skal få maks 6G i sykepenger?

D'Arcy sa for 8år siden:

Jeg er i utgangspunktet enig med Skavlan - man må kunne snakke om dette uten at det blir ramalama. Det betyr ikke at det ikke er greit å være sjuk. Men legene må på banen på en bedre måte. Det så lurt å være 100% sykemeldt når man har møtt veggen, eller gått på en smell? Er det kanskje ikke akkurat den normaliteten en jobb og kollegaene utgjør fornuftig å holde på? Er det fornuftig å jobbe noe, rett og slett for å holde på tidspunkt, rutiner og mennesker?

Jeg er selv sykemeldt i dag på grunn av brystkreft og er evig takknemlig for muligheten til å være sykemeldt med full lønn i 52 uker. Om det trengs, så har jeg 12 uker ferie med meg og. Som nevnt i tråden - det er veldig greit å slippe å tenke økonomi når man har nok med å huske når sykemeldingen går ut og på hvilket klokkeslett man skal stråles i morgen.

nokon sa for 8år siden:

Det er visst allereie slik regelverket er. Det er ingen grunn til å endre dette, i alle fall.

D'Arcy sa for 8år siden:

Jeg tjener over 6G og får lønn fra arbeidsgiver (som får refundert fra NAV). Jeg får full lønn.

nokon sa for 8år siden:

Ok, det var Niobe som skreiv at det var slik. Er du sikker på at arbeidsgiver får refundert meir enn 6G? Under pappapermisjonen til mannen (og andre eg kjenner) har NAV refundert 6G og så har arbeidsgiver betalt mellomlegget som frynsegode. Eg veit at i hans bransje er det ofte tema under lønnsforhandlinger.

Edit: Her står det:
www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt,+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Sykepenger/Sykepenger+til+arbeidstakere

D'Arcy sa for 8år siden:

Det vet jeg ikke. Jeg tror de får refundert alt, men er ikke sikker.

nokon sa for 8år siden:

Ikkje ifølgje NAV sine nettsider. Sjå tillegget i forrige innlegg:

Niobe sa for 8år siden:

De får kun refundert opptil 6G. Ikke skyt meg, det var ikke jeg som laget reglene. :knegg: Jeg bare videreformidler. :nemlig:

polarjenta sa for 8år siden:

Det får de nok ikke, men mange arbeidsgivere velger å ta den utgiften på egen kappe.

Guava sa for 8år siden:

Ja det stemmer. Det er også vanlig å forsikre seg om man har høy inntekt.

For folk som tjener fett vil ikke reduksjoner i sykelønnsordningen ha veldig dramatiske konsekvenser.

For dem som ligger lavest i lønn så er slike forsikringer spinndyrt og der vil nok ikke arbeidsgivere gå inn og kompensere trekk om sykelønnsordningen blir redusert.

Samfunnskostnadene ved sosial dumping er veldig store. Da snakker jeg ikke bare om kroner og øre, men også om andre verdier.

Pelen sa for 8år siden:

Najade sa for 8år siden:

Det er et gode arbeidsgiveren din gir. Om man går over på aap blir det beregning ut fra 6 G (men man kan ha f.eks forsikring/pensjonsordning som gir noe dekning).

amo sa for 8år siden:

Arbeidsgiver får refundert opp til 6G. Vi har forhandlet oss frem til at arbeidsgiver forskuterer og betaler mellomlegget. Samme med foreldrepermisjon. En ekstra bonus er da at man i tillegg får feriepenger av hele beløpet,ikke bare de ukene som nav gir. For min del har det vært aktuellt ang. permisjonen med Lillesøs.

Billa sa for 8år siden:

Jeg har 15 år med sykmeldingsoppfølging, handlingsplaner for lavere sykefravær, tett samarbeid med NAV, aktiv bruk av BHT og forsøk på å virkelig være en inkluderende arbeidsgiver bak meg. One size does virkelig NOT fit all, og det blir svært ofte til at jeg føler vi sitter og lager planer og strategier RUNDT elefanten i rommet når vi snakker generelt og legger strategi.

Folk er svært ulike, og motivasjonen for å være på jobb er ikke jevn fordelt. Noen kommer på jobb når det rusker litt, andre ikke. For meg er egentlig langtidsfravær det enkleste å forholde meg til og det som sliter minst på kollegaer - egenmeldinger og kort fravær er det tøffeste i hverdagen.

Nenne sa for 8år siden:

Det er arbeidsgiveren din som betaler mellomlegget. NAV betaler ikke mer enn 6G. Dette gjelder ikke bare sykepenger, men også hva du får etter fødsel for eksempel. NAVs tak er 6G okke som.

Niobe sa for 8år siden:

Jeg tror vi har fått stadfestet taket på 6G nå. :knegg:

Nenne sa for 8år siden:

Jeg så ikke at det var en side tre da jeg svarte.

Niobe sa for 8år siden:

Det skader jo ikke å få ting bekreftet fra flere hold. :)

Charlie sa for 8år siden:

Full lønn under sykdom og barselpermisjon er en schlager i tariffavtaler.

Ellers er det prosjekter på gang i samarbeid mellom NAV og arbeidslivet om bl.a. rygglidelser og annet. Er det iBedrift det heter? Vi har i hvert fall kontaktpersoner i avdelingene hos oss som går på opplæring for å kunne rådgi kollegaer osv. foruten div. IA-tiltak som trening i arbeidstiden osv. Hvor stor effekt det har hatt, det vet jeg ikke. Men mitt inntrykk er at dialogmøter har effekt. Ikke pga sitt innhold, men fordi mange brått blir friskere når de får innkalling til møte. Hvilket vel illustrerer poenget ganske godt.

Ellers må jeg si min rygghistorie fikk noen selsomme utslag. Jeg ble bedt av lege å dra på ryggskole, og måtte kjøre flere mil hver vei til det (enda bilkjøring ellers var det det ble advart mest mot) for at noen fysioterapeuter skulle fortelle meg noe jeg hadde søkt opp på Google for lenge siden, mens fysioterapeuten jeg mente jeg trengte, sa at det var noe jeg måtte lære å leve med, men jeg kunne få komme til samtaler. Yeah, right. Lett for meg, jeg aksepterer ikke nødvendigvis premissene, kan legge ansvar på systemet og hadde mulighet til å finne meg en god massør istedetfor. Men for en som har respekt for autoriteter :knegg: kunne det vært ganske knusende. Det er noen ting som ikke fungerer i forhold til å peke ut veien for pasienten og gi h*n et kjærlig lite puff. Det krever gode fastleger.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

Luftslottet sa for 8år siden:

Amen. :nemlig:

Niobe sa for 8år siden:

Det varierer jo også hvordan det regnes sykefravær (egenmeldinger). På mannen min sin arbeidsplass har de 8 egenmeldingsdager, og de har lov å føre enkelttimer, halve dager osv. Det gjelder også for sykt barn. Erfaringen er at det ikke fører til mer fravær, men mindre.

Guava sa for 8år siden:

Ansvarsfølelse har mye å si, men også konsekvenser av fravær. For min del er det en plage å være borte fra jobb noen dager. Det medfører masse styr og også en del ekstra arbeid når jeg kommer tilbake.
Korttidsfraværet hos oss er veldig lavt.
Det er mye enklere å være borte om man vet at jobben blir gjort og at det ikke får direkte konsekvenser for en selv.

Tussa sa for 8år siden:

For nokre år sida hadde eg ei på gravid dame på kontoret som lurte kva ho skulle gjere med nettopp morgenkvalme. Eg ba henne stemple sjuk på jobb timar på morgonen og så komme når ho var i stand til det. "Men det går ikkje an!" fekk eg då vite frå lønning. Sjuk på jobb er kun lov mot slutten av dagen. Det blei lov då for å seie det slik, men eg tenker det er eit godt døme på kva arbeidsgivar kan gjere for å hjelpe folk på jobb.

Nenne sa for 8år siden:

Det er IA-avtalen og da virker den etter hensikten. Det var hele poenget at folk bare skulle ta ut det som var nødvendig.

For noen var det sånn at når man først hadde tatt en tredagers kunne man like godt bli hjemme alle tre dagene selv om man bare trengte to, for da var tredagersen brukt opp allikevel. :rolleyes: Men de som tenker/tenkte sånn bruker kanskje opp alle 24 dagene nå?

nokon sa for 8år siden:

Det er veldig sant. Og her vil eg tru det er ei ekstra utfordring at ein ikkje kan snakke om sjukemeldingsårsak på samarbeidsmøter, utan samtykke frå pasienten. Var det ikkje ein eller annan her, som i ein liknande diskusjon fortalde om arbeidstakar som var sjukemeldt på grunn av vondt kne, medan det eigentleg handla om psykisk sjukdom?

Det der er viktig! Mi erfaring er at dei som følgjer opp på DPS jobber mykje med dette. Men det er jo først etter at ein er ferdig med ventelistene at ein kjem dit.

Sjølv om eg trur min personlege sjukdom handler om tyngre ting enn det det vises til i diskusjonar om lettare psykisk sjukdom, er rutiner avgjerande. Og eg trur mennesker treng rutinar. Folk som går på jobb får det automatisk. Og når ting er kaotiske på innsida er ytre struktur endå viktigare. Mi erfaring er at det fokuseres mykje på søvn, kosthold, fysisk aktivitet og å gjere andre ting enn å bare vere pasient, over heile linja, både i førstelinjetenesten og hos spesialister.

Likevel er det viktig å halde fram at sjølv om mange blir betre av dette, er det ikkje slik at ein nødvendigvis blir frisk kun av rutiner.

Ventelister utgjer utruleg mykje. Eg har nesten brukt opp ein heil AAP-periode på ventelister og utredningar og flytting til nye ventelister. Behandlaren min sa noko om det i sommar, at ho såg føre seg eit treårig løp, men at eg nå hittil har brukt mykje tid før eg kom i gang med retta og strukturert behandling nå i vår, så at det var rimeleg å snakke om to- tre år frå nå.

Dette trur eg handler om organisering i helsetenesten. Viss ein er henvist til ein reumatolog og det ikkje er nokre funn der, blir det ny runde for å komme til fys.med. Det burde vere meir samarbeid på tvers av avdelingar og moglegheit for å få sjekke ein ting hos fleire samtidig. Magesmerter er jo ein av dei tinga der ein må ut og inn mellom indremedisin og urologi og gynekologi, i staden for effektiv utredning av eit problem som kan ha fleire forklaringer.

Karamell sa for 8år siden:

Kan jeg :gaah: -e her om de over 4 månedene jeg har ventet på et vedtak fra NAV at jeg kan jobbe på egen arbeidsplass under tiltak? :gaah: :gaah:

nokon sa for 8år siden:

:skuffet: Nei, du må bare innsjå at du har dårleg arbeidsmoral og gjere noko med holdningene dine.

Bergensis sa for 8år siden:

Eg har ikkje lest alle innlegg, men vil gjerne seie noko om det eg ser på som kynisk arbeidsmarked. For nokre tiår sidan var det rom for å få jobb sjølv om ein ikkje var på topp, enten mentalt eller fysisk. Fleire lettare psykisk utviklingshema i vår bygd hadde faste jobbar både i kommune og private bedrifter. I dag ville ingen av desse fått jobb. Både industri, butikkar, reingjeringsbyrå og kommune krever no utdanning, minst fagbrev, men mange jobbar krever også høgare utdanning. Desse menneska har gjort ein god (nok) jobb til at dei har stått i arbeid heilt til pensjonsalder. I dag blir folk med tilsvarande utviklingshemming uføretrygda.

Det er heller svært lite rom for å ha ein dårleg dag, sånn som arbeidsmarkedet fungerer i dag. I dei jobbane eg har hatt er det ikkje mogleg å gå for halv maskin pga. feber eller tyngre forkjølelse eller forstua ankel. Mannen har ein arbeidsplass der han kan ta heimekontor ved sånne høve eller om ein av ungane er sjuke. Og han kan jobbe inn om han må ta fri for å følge fjortisen til kjeveortoped ein dag. Og dermed har han ikkje sjukefråvær. Det er faktisk knapt ein fråværsdag i det heile på han sin arbeidsplass. I vårt yrke er det mykje fravær. Som sagt er det ikkje rom for ein halvskral dag. Det må også takast omsyn til fare for smitte til brukarar og pasientar.

Mange yrke har veldig fysisk belastande arbeid som gjer at fleire ryker på muskel og skjelett-lidingar. Turnusarbeid er ikkje bra for helsa heller. Det sliter i det lange løp.

Tjorven sa for 8år siden:

Det er virkelig håpløst. Du vil jobbe, og arbeidsgiver vil at du skal jobbe og er villige til å tilrettelegge slik at det blir mulig. Og så bruker nav så himla lang tid på å godkjenne at det er greit. Det er ikke mye "arbeidslinja" over det.

Karamell sa for 8år siden:

Godt jeg ikke har en epost i uken til saksbehandler om fortgang da. :knegg: Siden slutten av juli. :rolleyes: Jeg var lovet oppstart 1.8 og tiltaket skulle være ut oktober. Jadda. :sender ny epost:

Pebbles sa for 8år siden:

Jeg har ikke tid til å lesa alt nå - men vil bare si én ting: kutt i sykeordningen for å få has på slabbedaskene er et elendig og uforsvarlig forslag.

Enhver må da skjønne at en veldig uheldig konsekvens av å innføre noe slikt, er at folk som er reelt syke (og sansynligvis allerede veldig lei seg over å a) måtte være syk og b) uten vilje stå utenfor arbeidslivet) også får økonomiske bekymringer.

Skal man rette opp i en systemfeil, får man rette opp i den uten å grisebanke folk som ligger nede. Makan.

Vi skal passe oss for å bli England, der en opphetet stemning rundt frekke velferdssnytere har ført til public shaming av fattigfolk og folk med sykdommer og annen problematikk i tabloidene.

Vi skal ta mål av oss å løse et problem samtidig som vi kobler inn empatien vår.

safran sa for 8år siden:

Dette.

D'Arcy sa for 8år siden:

Legene må mer på banen! Man må være mer restriktive med å gi 100% sykemelding og man må korte inn på lengden på sykemeldinger. Hvis man i tillegg får has på behandlingskøer, så tror jeg man kan komme noe sted.

Så,kan folk som virkelig er sjuk, få være sjuk. Et strålende eksempel er nettopp kreftbehandling. Jeg ble operert 03.03 og ble første gang sykemeldt da. Det bar ekstremt tungt å være på jobb de 10 dagene fra jeg fikk endelig diagnose til jeg skulle opereres, men samtidig var det godt å holde på normaliteten. Jeg visste også da at det ble IKKE bedre å ligge på sofaen hjemme og grave seg ned. Jeg har en ekstremt oppegående fastlege som var veldig enig i dette. I tillegg snakket vi mye om at dette var dager som hjalp med på å skyve en maksdato.

Kreftbehandling er samlebånd i rakettfart. Ingenting er unødvendig venting. Man settes i gang med operasjon, stråling, cellegift og alt annet så fort det er fysisk forsvarlig. På den måten får man utnyttet tiden veldig godt. Jeg hadde blitt gal av å gå hjemme å spise dager og vente på at det skal skje noe

nokon sa for 8år siden:

AAP-perioden er dei 4 åra med 66% lønn, altså. Eg kom i gang med retta behandling i mai i år, etter eit år med sjukemelding og tre år på AAP. Eg skal i møte med NAV og håper på forlenging, så eg håper jo det ordner seg. Men når utredning og henvisninger og ventelister tar fleire år, er det ikkje bare pasienten og holdningene det handler om, altså.

Karamell sa for 8år siden:

For meg går det også ut over lønn at denne NAV-ventingen tar så himla lang tid. Jeg vil jo gjerne ut av AAP og inn i min vanlige lønn snart. Men så var NAV og jeg enige om at litt myk start var lurt. Men nå angrer jeg egentlig. Dette er dritkjedelig å vente på. Jeg er jo frisk! Bare ikke helt sikker på hvordan medisinbivirkninger fungerer i en hel dag på jobb. Det er noe annet å være frisk hjemme enn i en jobb med hele dager. Derfor litt tiltak i oppstarten. :mumle:

Daisy sa for 8år siden:

Nå er jeg uenig med deg. Jeg adresserer et reelt samfunnsproblem. Det er ikke en fordom jeg kom med det der, det ble linket til artikler lenger nede på siden.

nokon sa for 8år siden:

Ja, ein artikkel frå 2006 og ein artikkel som bestod av spekulative påstander som blei tilbakevist av forskarar i artikkelen eg lenka til etterpå. :snill:

Daisy sa for 8år siden:

Jada, artikkel fra 2006. Men tror du det har endret seg så mye?
Kan vi ikke snakke om at det å sykemelde seg/bli ufør også blir påvirket av sosial påvirkning/kultur?
Jeg synes det er dumt jeg ikke kan nevne det uten å bli fortalt jeg sprer fordommer.

Katta sa for 8år siden:

Det jeg ikke liker med diskusjoner som omhandler sykepenger er den mistenkeliggjøringen som alltid ligger under. Dette med å ikke ta seg sammen nok, prøve nok, ha god nok grunn, skikkelig nok diagnose. Vi vet alle at folk har ulike jobber, ulike livsfaser og ulik mestringsstrategi. Og ulik selvinnsikt. Jeg får av og til på dette forumet inntrykk av et verdensbilde som er alt for enkelt, alt for sorthvitt. Alle som har jobbet som fastleger vet at folk ikke kommer med en feil som må fikses som på et bilverksted, de kommer med hele livet sitt. Arbeidstakere er hele mennesker, noen med større belastning enn andre. Dermed kan det for noen være den skuldra som velter lasset, mens det for andre (kanskje til og med til arbeidsgivers og kollegaers forargelse) er jobben som blir ekstra viktig når alt annet butter. Og jeg synes jeg ser den fastlegen som kaster sykmeldinger etter folk i dag, de finnes sikkert, men de kan umulig være i flertall. Og det finnes definitivt veiledere og prosedyrer i bøtter og spann som skal følges, mangel på sådan er ikke greia her. Når man skal se på virkemidler må man gjøre det med utgangspunkt i at man ønsker å holde folk i jobb/få folk fort tilbake, ikke å skille mellom de verdige og de uverdige.

På systemnivå er dette likevel et kjempeproblem. Og økonomiske virkemidler kommer til å tvinge seg frem. Både overfor ansatte og arbeidsgiver. Det kan til og med i en del tilfeller være medisinsk lurt å ha et større press på tidlig avklaring, behandling og aktivitet, ikke minst fordi man vet at sannsynligheten for å komme tilbake reduseres når man er lenge uten kontakt med jobb. Men jeg tror vi er tjent med å komme langt bort fra fikse-problem-tankengangen når det gjelder sykmeldinger. Jeg er enig med Esme i at mye av dette bør ut av legekontorene og inn i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fordi sykmeldinger kan fungere umyndiggjørende og ansvarsfraskrivende slik de brukes i dag.

nokon sa for 8år siden:

Det har vore ei omlegging av heile sjukelønnsordninga i 2011, så viss du ser på dei tabellane eg har limt inn over i tråden, er det ein markant nedgang etter denne omlegginga. Når det er gjort store endringar på systemnivå, vil eg påstå at såpass gamle oppslag er lite relevante i dag. Særleg når dei endringane som er gjort adresserer akkurat dette problemet. Det er god grunn til å tru at både det som foregår i dialogmøter og det som foregår i NAV kontroll rammer akkurat denne gruppa. Dette er eit problem som det er satt inn veldig mange tiltak mot. Og all den tid sjukefråveret er redusert etter 2011 er det grunn til å tru at problemstillinga har gått ut på dato.

Når det gjeld dette med at uførhet går i arv, handler det vel så mykje om arvelige sjukdommer, som miljøpåvirkning.

Katta sa for 8år siden:

Vet du dette? Rent intuitivt vil jeg tenke at sosial arv spiller inn her uten at det gjør at man skal tenke at det er noe lettere å unngå for den det gjelder.

nokon sa for 8år siden:

Det er i alle fall det som er framheva i denne saken her, om tvillingstudier frå Folkehelseinstituttet.

Men det er jo ganske mange sjukdommar kor ein ikkje veit om det er genetikk eller miljø som utløyser. Er depresjon arveleg eller blir ein meir disponert for depressive reaksjoner fordi ein har vekse opp med ein alvorleg deprimert og tidvis utilgjengelig forelder? :vetikke:

Tjorven sa for 8år siden:

Dette er jeg usikker på om stemmer. Jeg vet at datagrunnlaget er tynt når man ser på egen familie og slekt, men der er det helt klart at uførheten har gått i arv, mens årsaken til uførheten har ingen arvelige årsaker. I hvert fall ikke som blir uttalt.

Det er jo også et par bygder i Nord-Norge som har vært fremstilt som skrekkeksempler på dette med sosial aksept for uførhet, hvor en forunderlig mye større del av lokalsamfunnet er uføretrygdet enn ellers i landet. Da stiller jeg spørsmål ved om det er så mange flere som er syke, og mistenker at det heller er lettere å problematisere egen sykdom nok til at man blir ufør når det samme gjelder så mange andre.
www.nrk.no/dokumentar/uforebygda-ballangen-1.12526689

nokon sa for 8år siden:

Det står og nevnt ei rekke andre faktorar som kan vere arvelige:

nokon sa for 8år siden:

Det er absolutt ei interessant problemstilling, og det her er langt meir relevant enn dei gamle materialet Neket lenka til. I saken frå 2006 var Åmli ein av kommunane som var lista opp, og det er ein kommune som har blitt henta fram i media fleire gonger som ein suksesskommune, når det gjeld målretta arbeid med sjukefråver og trygdebruk.

Det blir jo nevnd ein del andre faktorar i den saken om Ballangen og - nedlagte hjørnesteinsbedrifter, høg gjennomsnittsalder på innbyggjarar og store avstander til nabobygder kor ein kan jobbe. Dette er vel spesielle forhold, som er med på å gjere overføringsverdien til tettare befolka områder med meir spredning i befolkning og fleire arbeidsplasser liten. 20% er veldig høgt, det er ikkje det. Men det blir jo og der nevnt at moglegheita for å få tilrettelagt arbeid er lita.

Eg trur i alle fall ikkje at det å kutte sjukelønn på nasjonalt plan fordi det er fire relativt isolerte bygder med spesiell demografi som skil seg ut. Eg synest heller ikkje det er grunnlag for å komme med generelle uttalelser om at uførhet smitter.

At Åmli har klart å jobbe seg bort frå lista over kommunar som skil seg ut, er vel heller eit signal om å undersøke kva suksessen der kjem av og anvende dei same tiltaka.