kie sa for 17år siden:

Tibarnsmor, cand.philol. og leder for Oslo Katolske Bispedømmes familiesenter, Maria Elizabeth Fongen, skriver i sin kronikk i Aftenposten:

www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1997571.ece

Har hun et poeng her, synes dere?

Sitron sa for 17år siden:

Hun er vel medlem i morfarbarn.no. Jeg må si jeg syns hun både har noen poeng og så blir jeg litt kvalm.

løve70 sa for 17år siden:

Sannhetsord fra en reaksjonær katolikk? Nei takk :nemlig:

Olympia sa for 17år siden:

:knegg: Så lett går det an å oppsummere.

Left sa for 17år siden:

Når du har et sånt syn på f.eks enslige forsørgere, at du nedgraderer enslige forsørgere og med andre ord mer eller mindre beskylder dem for å være dysfunksjonelle - se da kan damen gå hjem og legge seg. Og bli der.

"uansett hvor få som bor under samme tak (enslige defineres som en familie - som et politisk korrekt alibi mot diskrimineringsanklager?), hvilken sammensetning den har, eller hvor uforpliktet personene måtte leve i forhold til hverandre. Alternativt reduserer de familien til en økonomisk enhet, der bare inntekt og belastninger på trygdebudsjett tas med i regnskapet".

ElinM sa for 17år siden:

Hun har flere viktige poenger, men de risikerer å drukne av enkelte ekstreme synspunkter hun fremmer som de fleste tar avtand fra.

Benmurphy sa for 17år siden:

Nei.

Jeg tror det lett kan se slik ut, men det skyldes nok mest historieløshet.

Den idealiserte familien hun maner frem er et fantasifoster. Det 50-tallet disse reaksjonære ønsker seg tilbake til har aldri eksistert.

Endringene i familien som institusjon, og på tilgrensende områder, har stort sett vært til det bedre de siste 150-årene. Men det er jo klart det fins folk som drømmer om å komme tilbake til en tid der homofile ikke kunne få økonomisk trygge rammer for samlivet sitt, der man ikke lovlig kunne velge abort, der det var forbudt å være homoseksuell, der det var forbudt å være samboer, der kvinner var forventet å ofre utdanning og karriere for mann og familie, der trygg prevensjon ikke var lett tilgjengelig, der man ikke kunne skille seg samme hvor fælt ekteskapet var, der mannen overtok kvinnenes eiendom når de giftet seg.

Hun har naturligivs krydret denne reaksjonære skrekkvisjonen sin med påstander om mer penger til barnefamiler, bedre tid til barna, mer trygghet i hverdagen og andre goder som de fleste kan være enige i. Ellers ville det vel neppe kommet på trykk i det hele tatt.

Ben "umoralens vokter" Murphy

Strå sa for 17år siden:

Når hun tar utgangspunkt i bildet over og som hun åpenbart tror er felles for flertallet lurer jeg på om hun har vært og snakket med familier flest? Hvor har hun det fra at de fleste av oss prioriterer arbeid før familie? Hvilke undersøkelser bygger hun på? Eller er det bare det at hun oppfatter alle som ikke får 10 barn og som velger 100 % familie slik? Uavhengig av alle de av oss som fint klarer å ha to tanker i hodet på en gang.

Selvfølgelig blir jeg skeptisk til meningene hennes når hun bygger hele artikkelen på ovennevnte avsnitt og ikke en gang underbygger påstanden.

Forøvrig slutter jeg meg til Ben Murphy.

Lisa sa for 17år siden:

Hun har fått et par fine tilsvar som har parkert argumentasjonen sin denne damen. En var fra en katolsk far ... desverre finner jeg ikke disse på nett....

bina sa for 17år siden:

Enig. Jeg fulgte tankerekka hennes et godt stykke på vei. Jeg er enig i at familien nedgraderes i dagens samfunn. Jeg er også enig i at familier trenger tid sammen for å fungere.

Men så blir det litt mye for meg når hun argumenterer mot samboerskap, og på religiøs basis angriper abortloven.

Hvis hun hadde stoppet omtrent halvveis i innlegget sitt ville nok langt flere kunnet si seg enig. Men dette blir bare litt for meget katolsk, for å si det sånn.

Men ja - noen poenger har hun helt klart.

bina sa for 17år siden:

Nja. De fleste av oss strekker oss langt for jobben. Vi kvier oss for å være hjemme med syke barn. Vi bruker mesteparten av barnas våkentid på jobben fremfor sammen med barna. Tidsmessig er det åpenbart, mener jeg, at mange av oss prioriterer jobb fremfor familie.

emm sa for 17år siden:

Henger meg på Benmurphy her, og er så enig!

Benmurphy sa for 17år siden:

I så fall bør hun be om å få igjen skolepengene, siden hun åpenbart ikke har lært å skrive norsk. Jeg har lest artikkelen en gang til nå – grundig – og jeg er overhodet ikke i stand til å tolke den som noe annet en et reaksjonært, samfunns-, kvinne- og menneskefiendtlig manifest.

Og det taler ikke på noen måte til hennes fordel så lenge hun argumenterer for at andre bør gjøre det. Kanksje hun innerst inne angrer på ikke å ha vært en gammeldags katolsk mønsterhustru? Kanskje dette angrepet på samfunnet er en, bevisst eller ubevisst, botsøvelse?

Ben "Do you want Freud with your burger?" Murphy

Kråka sa for 17år siden:

Jeg har ikke ofret utdannelse for familie, men jeg ofrer yrkeslivet i noen år ja.

Kråka sa for 17år siden:

Foreldrene tilbake!
Barn trenger å føle seg ønsket, verdsatt og nødvendige. Altfor ofte overflødiggjør vi dem. Det grenser til et psykisk overgrep å utsette ett- og toåringer for ti timer barnehage daglig. Begynn med å gi familiene muligheten til å leve godt av én inntekt så lenge de ønsker.

Anerkjenn den hjemmearbeidende forelders omsorgsytelse - om dette er far eller mor - og doble vedkommendes pensjonspoeng. Vurder eventuelt omsorgslønn. Verdsett barneoppdragelse i CV-en! Hver 7-åring = 1 doktorgrad. Skoler: Stol på foreldrenes evne til å overføre nestekjærlighet, kunnskap og verdier til sine barn.

Jaaaa, blir så glad når flere mener slik som meg!!!!

kie sa for 17år siden:

Hva med dette utsagnet i kronikken, da?

For ordens skyld; jeg vet ikke helt om jeg er enig i offerrollen hun gir familiene, men jeg tror hun toucher litt innpå noe som er viktig. Dette med nedvurdering av omsorgsarbeid.

Har man vært ute av arbeidslivet på grunn av omsorgsarbeid så er det i beste fall en gyldig grunn. Sjelden snakker man om erfaringen og kompetansen man opparbeider seg i den settingen. Akkurat som man gjør i yrkeslivet.

ElinM sa for 17år siden:

Jeg syns denne påstanden beviser at artikkelen er inne på en del vesentlige poenger. Det er tydelig at Benmurphy mener at utdannelse og karriere er viktig i dagens samfunn, og kanskje til og med viktigere enn familie. Fordi når begrepet å ofre brukes, indikerer det hva som settes høyest. Og artikkelen handlet jo nettopp om at man ikke setter familien høyt nok i dagens samfunn.

Benmurphy: Hva mener du egentlig? At dersom man velger å prioritere familien, har man da ofret utdanning og karriere? Hvordan kan det være et offer dersom man har tatt et frivillig valg ut fra hva man ønsker for seg og sine?

Jeg syns ditt svar tydelig viser at det å ønske å være hjemmeværende, bruke tid på barna og ta vare på familien sin er nedprioritert og ikke fullt ut akseptert i dagens samfunn. Og dersom man skreller bort det religiøse, noe ekstreme vissvasset i artikkelen, er dette nettopp kjernen i det hun skriver. At artikkelen er dårlig skrevet, er vel alle enige i.

Benmurphy sa for 17år siden:

Det er jeg jo enig i, og der kan vi helt sikkert ha fordel av en annen tilnærming, både for samfunnet og individets del. Men saken er jo at mye – kanskje det meste – av det hun fremstiller som problemer er veldig tett knyttet til den positive utviklingen vi har hatt i samfunnet i etterkrigstiden. allium sier jo at kronkøren kan bedre, og det får vi jo virkelig håpe. Men i det hun faktisk har skrevet dikter hun jo i stor grad opp ting for å underbygge sitt reaksjonære prosjekt:

Dette er en fin oppsummering av myten om det fantastiske 50-tallet, og det er bare sludder. Ekteskapet har alltid vært i forandring. Forandringer som at kvinnen kan beholde eierskap til sine penger, og at man relativt enkelt kan få skilsmisse om man har det fælt, er faktisk gode forandringer. Men fra et katolsk ståsted er det naturligvis et onde å oppløse et ekteskap selv om en familie er komplett dysfunksjonell.

Ben "her i virkeligheten derimot" Murphy

ElinM sa for 17år siden:

Jeg kan ikke se at artikkelforfatteren har nevnt 50-tallet med et ord. Hun skrev til og med noe om at hun er skeptisk til utviklingen som har skjedd i etterkrigstiden. Det er du som gjentatte ganger trekker fram 50-tallet. Jeg syns du avslører at du er fordomsfull, og at du ikke har fått med deg hva hun mener. Det siste kanskje nettopp fordi du er fordomsfull?

Benmurphy sa for 17år siden:

Min farmor ofret utdanning og karriere for familien sin. Hun var såpass typisk for sin generasjon et hun knapt kan regnes som en anektode. Men hun hadde naturligvis ikke noe valg under de rådende famillie- og samfunnsforhold. I dag har man et valg, og for min del må alle naturlgivis velge akkurat hva de vil. Men grunnen til at vi har et valg i dag er nettop den utviklingen Maria Elizabeth Fongen vil til livs.

Hun setter omsorg og familie direkte opp mot den positive utviklingen vi har hatt i samfunnet de siste hundre årene i kronikken sin. Det retoriske grepet hennes er at hun bla. setter samboerskap og homoseksualitet opp mot muligheten til å prioritere familien sin. Men det eksisterer ingen motsetning her.

Dette er derfor uakseptabelt, uredelig og reaksjonært. Man må gjerne si at omsorg, barn og familie bør ha høyere status, men artikkelen har som premiss at samboerskap, lovlig abort og homoseksualitet er til hinder for dette. Og hvis Fongen faktisk vet bedre, som allium sier, så er det vel grunn til å tro at hun godt vet dette også, og da er faktisk ikke veien så lang til å mistenke at hennes primære anliggende er å bruke ønsket – som alle har – om mer trygghet og omsorg til å angripe samboere, homoseksuelle og fraskilte.

Ben "omgjengelig og forståelsesfull" Murphy

Benmurphy sa for 17år siden:

Nei. Jeg karikerer og ser dette i lys av hvordan jeg har oppfattet at ting faktisk fungerte i "gode gamle dager".

Ben "objects in mirror may be closer than they appear" Murphy

Benmurphy sa for 17år siden:

Good catch!

Ben "wasn't first down that road" Murphy

kie sa for 17år siden:

Som fembarnsmor må jeg si at jeg synes samfunnsutviklingen har gitt mange fordeler også.

Det er ikke så mange andre steder i verden der man kan få fem barn for deretter ta en høyere utdanning uten å ende opp med mer studielån enn en singel student. Jeg føler meg priviligert. Selv om jeg også tror kronikkforfatteren er inne på noe når hun tar for seg et misforhold i hvordan vi verdsetter ulønnet omsorgsarbeid vs yrkeserfaring. De aller fleste skaffer seg jo nyttig erfaring som kan komme arbeidslivet til nytte selv om de har vært hjemme med barn en tid.

Benmurphy sa for 17år siden:

Naturligvis er jeg fordomsfull. :)

Men mer konstruktivt: Jeg tror jeg har fått med meg det du henviser til når du skriver "hva hun mener". Det er bare det at jeg syns "andre ting hun ser ut til å mene" var vesentlig viktigere å ta opp i denne, fra mitt synspunkt, forferdelige kronikken.

Ben "hva han mener" Murphy

ElinM sa for 17år siden:

Jeg har ikke anledning til å diskutere nærmere med deg nå, kommer bare med en liten kommentar. Jeg syns det er synd at de viktige poengene hennes om familiens situajson i dagens samfunn overskygges av de andre ekstreme ytringene hennes. Du er et godt bevis på at du ikke bryr deg om disse viktige og aktuelle punktene på grunn av det andre hun mener. Hun hadde helt klart skrevet en langt mer aktuell og betydningsfull artikkel om hun hadde utelatt alt det ekstreme. Jeg syns uansett ikke det er riktig av deg å tillegge henne meninger som ikke framkommer i artikkelen, bare fordi du er fordomsfull og ønsker å stille henne i et negativt lys. Noe av det hun sier er faktisk verdt å ta tak i og diskutere skikkelig.

Jeg tenker ellers litt motsatt av deg. Hennes utfall mot homofili, abort, samboerskap osv, anser jeg som ekstreme og ikke interessante i samfunnsdebatten lenger fordi det er mer eller mindre utdebattert, og derfor ignorerer jeg dem og tar heller fatt i det jeg mener er viktig å diskutere, nemlig familiens situasjon i dagens samfunn. Selvfølgelig skal man være var for de negative holdningene hun har til diverse, og ikke akseptere at slikt får bre om seg, men det gjør det helt sikkert heller ikke på grunn av hennes klønete ytringer.

Benmurphy sa for 17år siden:

Nettopp! Det syns jeg var veldig synd også. Men jeg ser det altså ikke slik at det var min skyld; jeg syns det var synd at hun lot sine samfunns- og menneskefiendtlige holdninger få så stort fokus i en kronikk som kanskje kunne sagt noe fornuftig hvis hun hadde latt dem ligge.

Sikkert. Men for min del trengs det da et utgangspunkt som primært handler om ting det er verdt å diskutere skikkelig.

Denne setningen virket ikke, men jeg gjetter at du kanskje mente at jeg med mine innlegg i denne tråden viser at jeg ikke bryr meg nok om omsorg og familie og slikt i denne sammenhengen? Jeg er ikke enig i det, og jeg er heller ikke enig i antagelsen din om at de negative holdningene hennes til bla. homoseksualitet er ufarlige, selv om jeg naturligvis mener at ingen med vettet i behold har slike meninger. I deler av verden er slike holdninger rådende; jeg mener det er svært viktig å ta kraftig til motmæle når de dukker opp her.

Ben "I'm a what now?" Murphy

Olympia sa for 17år siden:

Jeg synes det er skummelt at noen kan kalle de ekstreme, fiendtlige holdningene hennes for "klønete".

kie sa for 17år siden:

Kanskje hun er begge deler? :knegg:

Jeg synes det er dumt om man ikke kan se de gode poengene til noen man ikke kjøper det totale virkelighetsbildet til. Det blir litt unyansert i mine øyne.

Olympia sa for 17år siden:

Jeg er veldig nær ved å hitle tråden nå, men jeg skal prøve å holde meg i skinnet. :kneblet:

gajamor sa for 17år siden:

Det hadde absolutt vært et psykisk overgrep å nekte min ettåring kontakt med andre barn. For det er alternativet til å ha henne i barnehagen. Her er ingen åpne barnehager, ingen andre unger som er hjemme på dagtid. Jenta mi har helt tydelig behov for kontakt med andre enn bare oss to foreldre. Situasjonen var anderledes før da det var vanlig å gå hjemme med barna. I dag kan det bli ganske så ensomt for de små, hvis de er av det sosiale slaget.

Jeg blir ganske bisk av å lese slike uttalelser. Hva vet hun (eller du) om hva som er best for mitt barn? Barn er mennesker, og like ulike som voksne. Jeg går ikke rundt og sier at folk som holder sine barn hjemme til de er 3-4-5 år driver med barnemishandling. Jeg har jo ikke anelse om hvordan deres unger er eller hva de har behov for.

gajamor sa for 17år siden:

Hehe, skulle akkurat til å gjøre det samme. Takk for at du minnet meg på mine gode manerer :)

Billa sa for 17år siden:

Jeg synes dessverre det som var av gode poeng forsvant i et sammensurium av mer eller mindre reiligiøst baserte påstander. Bl.a. ordet embryodrap fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min, og farget dessverre min oppfatning dette innlegget...

Ellers så mangler det en eller annen form for kvalitative krav til all denne familievennlige hverdagen. Det gjør det ofte i innlegg av med "familien" som tema. Hun skriver at 7-åring=1 doktorgrad. Hvorfor har det seg at man tenker at all omsorg i hjemmet er god omsorg. Spiller det ingen rolle hva slags forelder man er? Bør det settes noen som helst krav til hjemmet hvis store deler av familiene skal basere seg på at barna skal være hjemme hos mor (eller far, men vi VET hva som blir resultatet...) frem til skolestart?

Og er det ikke også i dag fortsatt opp til hver enkelt familie om man ønsker å prioritere slik eller sånn? Forfatteren skisserere jo nettopp et scenario hvor det offentlige skal yte så mye økonomisk støtte at den ene forelderen kan være hjemme. Hvorfor skal det offentlige være med på å opprettholde en økonomisk status som forfatteren selv forakter. Å ofre litt luksus bør vel være helt på linje med de andre verdiene hun forfekter i innlegget sitt.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg likte denne artikkelen svært godt (med unntak av hennes holdninger mot homofile), men jeg ser absolutt din side av saken, Ben "I keep changing my name" Murphy. Det virker som om flertallet av de som taler de hjemmeværende og kjernefamiliens sak, alltid har en eller annen ekstrem ytring de bare ikke klarer å holde for seg selv. Det får hvert fall meg til å stille spørsmålstegn ved forfatterens intelligens. Hun burde jo strengt tatt vite at i 2007, er ikke slike holdninger aksepterte, det er ikke greit å diskriminere enkeltgrupper i samfunnet. Men kanskje det har blitt slik, de som representerer sunne familieverdier er så ekstreme i sitt syn at ingen vil høre på dem. Hvorfor kan ikke den "allminnelige" hjemmeværende uttale seg, de som er hjemme fordi de ønsker det, og fordi de faktisk tror at deres innsats er samfunnsnyttig. De som ikke er late, eller ønsker å "snylte" på staten. De som har ambisjoner og mål karrieremessig sett, men som kanskje betrakter barnas første seks år som den beste investeringen, og derfor velger å legge planene på is.

Jeg er nemlig en av dem. Jeg er en ikke-røykende, oppegående, målbevisst og samfunnsorientert person. Jeg sminker meg, dusjer regelmessig, er ute i frisk luft hver dag, jeg omgås andre voksne med barn, jeg aktiviserer og stimulerer barna, jeg lager sunne, gode middager (dog ikke alltid fra bunnen av) og jeg trives med meg selv. Jeg er den som blåser på vondtene fireåringen min pådrar seg under lek, jeg er den som vinker til henne når hun seiler ned sklia eller husker kjempefort. Jeg er den som legger merke til alt det nye hun foretar seg, jeg ser målene hun setter seg, jeg ser ansiktsuttrykket når hun oppnår dem, og jeg følger utviklingen på daglig basis. Jeg gjør alt dette, ikke den ansatte i barnahagen. Jeg!

Ja, tar litt av nå, kjenner jeg, men kanskje ikke så rart. Det er jo livet mitt det er snakk om. Liker spesielt dette utsagnet fra artikkelen:
De gjøres avhengige av to inntekter og subsidiert barnehage, mens samfunnsnytten i foreldres oppfostring av egne barn nedvurderes og gjøres ulønnsom.

Jada, jeg har hørt nok ganger at man ikke skal få betalt for å gå hjemme, man bringer ikke inn penger i statskassen, ergo er man visst verdiløse. Hvert fall jobben man gjør som hjemmeværende. Tiden og energien, for ikke å snakke om omsorgen og kjærligheten betyr ikke noe, da den umulig kan måles i penger. For det er jo det alt handler om, penger. Det faktum at man forsøker å skape rolige, trygge barn, som igjen vokser opp og blir til selvstendige individer spiller ingen rolle. Jeg legger tid og krefter ned i familien, for jeg mener det ikke finnes noe viktigere enn nettopp familien og tiden man tilbringer med dem. Jeg klarer å se det forfatteren vil frem til, ekstreme ytterpunkter til tross.

him sa for 17år siden:

Da er vi vel tre nå, så jeg gjør det. :knegg:

Jeg tror at man må se på helheten når man leser en kronikk. Hvis man ikke gjør det vil man jo alltid finne noe positivt. Slik sett var det jo virkelig et gode at Hitler gasset handicappete - null helsekø!

Et apropo, husker en etikkdiskusjon på skolen om det er målet som er viktig eller om det er hvordan man oppnår målet som er viktig. Hvis målet er å redusere helsekøen i Norge, er det da akseptabelt å avlive enkelte som står i kø? De fleste ville vel si nei. Og i denne kronikken her tror jeg det blir veldig vanskelig å diskutere målet (at hjemmeværende gjør en viktig jobb, at familie blir nedprioritert i samfunnet etc) uten at man diskuterer veien (de konkrete tiltakene.).

kie sa for 17år siden:

Veldig godt skrevet, Skremmern.

Jeg vil også påpeke at det er veldig mange andre som jobber med å gi omsorg som heller ikke bringer penger inn i statskassen, men som allikevel blir sett på som viktige nok til at det er verdt å utdanne, lønne og subsidiere. Men siden det da gjerne handler om noen andres barn, noen andres foreldre og noen andres familiemedlemmer så er det ansett som viktig.

Jeg er utdannet sykepleier. Om jeg jobber som miljøterapeut i en barnebolig eller i et annet tilbud for barn, så verdsettes det på en helt annen måte enn når jeg bruker min kompetanse på mitt eget barn. En innsats som vil spare samfunnet for store utgifter. Nå har jo vi valgt å benytte oss av barnehage og SFO i denne perioden av livet, men vi har også valgt annerledes. Allikevel ser jeg jo at all den energien og kompetansen jeg har brakt inn og som jeg har utviklet gjennom å jobbe med mitt eget barn bare er et hull i CV'en, mens det ville ha hatt en helt annen verdi om det var for andre barn.

Dette ser man jo også i forhold til barn som "bare" trenger vanlig oppfølging. Jeg vil påstå at de aller, aller fleste får både erfaring og utvikler kompetanse som er nyttig når de er hjemme med barn. Jeg skulle ønske det ble litt mer anerkjent og at flere så hvordan denne kompetansen er en ressurs også i arbeidslivet.

Kråka sa for 17år siden:

Hvorfor er det barnehagen som skal være det eneste rette for en unge da? Det er jo foreldre som må aktivisere og hjelpe ungen til å få treffe andre unger. Jeg kan signere det Skremmeren sier, og er veldig enig med det hun skrev. Jeg vet hva som er best for mine barn, og du vet best for dine barn. Alltid skal de som er hjemmeværende få slengt etter seg at de holder ungene inne, møter ikke andre barn, er understimulert osv. Vårt valg er ikke å velge barnehagen som første arena for treffpunkt med andre barn. Barnehagen kommer siden, når vi velger det.

gajamor sa for 17år siden:

Jeg sier jo helt klart at jeg ikke vet hva som er best for din unge, like lite som du vet hva som er best for min. Jeg opplever i minst like stor grad som du å få slengt etter meg at valget jeg har gjort er skadelig for ungen min. I mitt nærmiljø kan jeg ikke gi ungen min så mye sosial stimulans som hun har bruk for, kanskje kan du det i ditt miljø. Jeg vet ikke, for jeg kjenner ikke din situasjon og ditt barn.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det absolutt skal være foreldrene som må ta den jobben, når det finnes fantastisk dyktige fagfolk i barnehagen. Mitt barn hadde tydeligvis behov for det de kunne tilby, for hun har blomstret både fysisk og mentalt etter at hun begynte der.

At det finnes barn som er understimulerte og hadde hatt godt av å gå i barnehage, det må da du og være enig i? Det er jo helt tydelig på østkanten i Oslo hvor barn begynner på skolen nesten uten å kunne norsk. Til gjengjeld skal jeg være enig i at ikke er best for alle 1-åringer å ha fulle dager i barnehagen, jeg har møtt noen i barnehagen som ser ut til å kunne trenge litt mer tid i tryggheten hjemme hos mor. Men å komme med uttalelser som "Det grenser til et psykisk overgrep å utsette ett- og toåringer for ti timer barnehage daglig" vitner ikke akkurat om et reflektert syn på andres hverdag. Det kræsjer ihvertfall totalt med uttalelsen din om at "Jeg vet hva som er best for mine barn, og du vet best for dine barn."

Kråka sa for 17år siden:

..........

bina sa for 17år siden:

Amen!

Det å ta vare på egne barn ER samfunnsnyttig. Det er alt for mange som ikke tar vare på sine egne barn, og da ser vi plutselig samfunnskostnadene ved det. Det er ulogisk at man ikke ser verdien i det å ta vare på barna sine - når man så tydelig ser kostnadene for de som ikke gjør det.

Jeg må jo også si - det er paradoksalt at man så til de grader skal pushe folk inn i et mønster. Begge foreldrene må ha fulle jobber. Hvis kvinnen jobber redusert så er hun en trussel mot likestillingen og hvis mannen jobber redusert må det jo være noe rart med han. Barna skal inn i barnehagen, jo før jo heller, og vi har i dag en undervisningsminister som mener at foreldre er dårlig egnet til å ta seg av barna sine. SFO må de også ha, ellers mister de verdifull tid med andre barn.

Kanskje vi like godt skulle ta det til ytterpunktet og sende ungene på internatskoler som 3-åringer, så slapp vi foreldre å gå rundt og ødelegge dem?

Det store paradokset ved dette er at det er ingen som helst slags tvil om at barna trenger foreldrene sine. Barn som neglisjeres av foreldrene, som kommer i annen rekke, får oftere problemer av ulik karakter enn de barna som følges opp av foreldrene. Det å være foreldre i dag er egentlig utrolig krevende. Ikke bare skal man følge opp barna og være til stede, men det er så mye man skal være med på, ta stilling til, delta i. Skolen i dag krever nokså stor innsats fra foreldrene, for eksempel, og jeg kan ikke helt skjønne hvordan barn av foreldre med dysleksi eller fremmedspråk skal kunne greie seg i skolehverdagen. Leksene er ikke barnets lekser, men familiens lekser.

Samtidig som man altså legger stadig større del av ansvaret for barnas opplæring på foreldrene, så går også lærerne stadig ut og forteller at de ikke er sosialarbeidere. Så også det som måtte være av problemer for enkeltbarn eller i samspill mellomo enkeltbarn må skyves over på foreldrene. Foreldrene skal følge opp. De skal stille opp. Men for guds skyld ikke være hjemmeværende og faktisk ha tid til alt de blir bedt om?

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg ser ikke nødvendivis likhetstegn mellomå ta vare på barna sine og å være hjemme med dem.

bina sa for 17år siden:

Veldig mange foreldre er gode omsorgspersoner. Og ikke bare det, de er glade i barna sine, og vil dem alt godt. De hjelper barna med lekser og følger dem til tannlegen. Noen har også et sosialt nettverk, venner, naboer eller andre med barn i forskjellig alder.

Jeg sier ikke at hjemmeværende er "best" - men jeg vil heller ikke være med på at det er "dårligst". Med normalt oppegående og fornuftige foreldre vil hjemme og barnehage / SFO kunne være supplement til hverandre - eller til erstatning for hverandre - uten at barnet lider overlast i noen av tilfellene.

kie sa for 17år siden:

Den der har jeg også lurt litt på. Særlig etter uttalelser fra enkelte politikere. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig ønsker seg at foreldre utvikler overnaturlige egenskaper.

"Foreldre skal mer inn i skolen."
"Foreldre skal mer inn i barnas hverdag."
"Vi skal kreve mer av foreldrene."
"Foreldre skal mer ut i arbeidslivet."
"Foreldre skal mer inn i lokalpolitikken."
"Foreldre skal mer inn i frivillig arbeid."

Jeg forestiller meg at noe som blir strukket og strukket i alle mulige retninger til slutt blir ganske tynnslitt og egentlig ikke er tilstede noe sted?

Sitron sa for 17år siden:

Det er sikkert noen barn som har godt av å være hjemme og de foreldrene som er hjemme med dem gjør en god jobb. Hadde jeg vært hjemme med f.eks. Iben, hadde det grenset til barnemishandling.

bina sa for 17år siden:

Godt sagt! Måtte jo utheve litt med rødt - for det er nesten sånn det føles. Man skal - som foreldre - engasjere seg i alt. Du glemte forresten at man skal engasjere seg i idrettslag, korps og kulturliv.

Over alt skal vi være. Til stede for barna. For barnas beste. Og det samtidig med at vi skal være flittige små mus og samle mange nøtter.

Jeg vet forresten om en sånn nesten overnaturlig mor. Hun jobber vel ca 80 % tror jeg, er engasjert i lokalpolitikken, sitter i FAU både på skolen og i barnehagen, er primus motor i idrettslaget, sitter som leder eller noe i fritidsklubben, pluss diverse andre ting.

Hun går på møter nesten hver kveld, hun, for å fortelle de som kommer at her må vi satse på barn og unge, prioritere barn og unge, jobbe for barn og unge, bruke tid på barn og unge.

Og det er flott! Vi trenger ildsjeler som henne. Men... hva med hennes egne barn? Når ser de egentlig moren sin?

Kråka sa for 17år siden:

Godt spørsmål!

Olympia sa for 17år siden:

Jeg er rimelig lei at det går på kvantitet og ikke kvalitet når vi snakker om hvordan vi bruker tid til barna. (Sier ikke det mtp hun übermammaen bina refererer til, men generelt)

bina sa for 17år siden:

Kvantitet og kvalitet er da ikke nødvendigvis motstykker? Det er jo ikke sånn at hvis man har kvantitet så kan man ikke ha kvalitet samtidig. Må man velge?

Min erfaring er at den virkelig gode kvalitetstiden ikke kan bestilles til "lørdag mellom 15 og 17:30". Kvalitetstiden oppstår der og da, når alle er i godt humør, uthvilte, og man gjør noe hyggelig sammen. Kvalitetstiden kan oppstå uansett om man tilbringer 50 timer sammen i uka, eller 5. Men sjansen for å "treffe" i de 5 timene er mindre enn sjansen for å treffe når man har 50 timer å ta av.

Forøvrig syns jeg at begrepet kvalitetstid ofte misbrukes. Det er nesten blitt synonymt med at man må gjøre noe aktiv med barna. Tur til badeland, åpen gård eller museum - da er man flinke foreldre og tilfører kvalitet i tiden man tilbringer med barna. Men det trenger jo ikke være sånn. Turen til badelandet kan bli fullstendig fiasko fordi ungene vil ha is og foreldrene sier nei. Og tilsvarende kan kvalitetstiden oppstå når man sitter hjemme i sofaen og leser for barna.

kie sa for 17år siden:

Jeg husker jeg fikk en støkk på et foreldremøte. En av de veldig engasjerte mødrene var der og hun virket som om hun hadde all verdens tid. Både til å foreslå nye tema, til å delta aktivt i selve møtets innhold og til å trashe de forferdelige foreldrene som ikke stilte på møtet. I tillegg til å henge utenfor en god stund etter at møtet var ferdig og være enda mer engasjert.

En eller annen gang i den nesten uendelige talestrømmen der ord som "engasjement", "stille opp", "bryr seg", "viktige barna" osv. kom det frem at hennes eget barn hadde bedt henne pent om å bli hjemme. For ungen var mørkeredd og måtte være alene hjemme mens mamma var ute og engasjerte seg.

Noen ganger tror jeg vi glemmer hvem det egentlig er som skal bedømme hva slags foreldre vi er. Vi glemmer hvem som skal avsi den viktigste "dommen".

kie sa for 17år siden:

Kvalitet og kvantitet er viktig begge deler. Ingen av delene er godt nok alene. For meg bidrar det å ha andre arenaer enn mamma-arenaen til å heve kvaliteten på samvær med ungene. Samtidig tror jeg ikke all verdens kvalitet kan veie opp for det dersom kvantiteten blir for liten. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er viktige kvaliteter i seg selv også. Og det er vel nettopp det som er noe av kvaliteten på tiden foreldre som jobber fulltid har med barna før leggetid?

Michayla sa for 17år siden:

Hun har noen poeng...

Er mange som klager over for liten tid til familien, samt at de føler at de ikke kjenner hverandre så godt pga de ser lite til hverandre...

Det er en god grunn til at mange vil jobbe redusert etter de får barn.

Og det er også en grunn til at min mann har skaffet seg ny jobb, han hadde lite energi når han kom hjem fra jobb, samt liten tid igjen av dagen til å få gjort noe som helst.
Det går i middag, lekser så er det kveldsmat, kveldstell og legging.

Nå som har er borte 2 uker, så har ungene meg etter skolen, hele ettermiddagen og kvelden, rolige dager og når han kommer hjem så blir han hjemme i 3 og 4 uker.
Da håper han at han får god tid til å vedlikeholde huset samt å ha god tid til ungene.

Nå blir allt forfallent arbeid og vedlikehold gjort i feriene. Er jo ikke det ferien skal brukes til heller.

Synes samfunnet er lite tilrettelagt for at vi skal ha mest mulig tid med barna, så der er jeg enig.
Er og enig at hjemmeværende skal få mere pensjonspoeng, og at det skal være mulig å leve greit av en inntekt mens ungene er små.

Men det er jo bare en ønsketekning og ikke noe som kommer til å skje.

Jeg kommer til å jobbe dagtid (ikke fullt) når min mann har friperiodene sine.

Vi håper med dette å få bedre tid sammen,samt for gjort litt i huset.

Lisa sa for 17år siden:

Jeg synest det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for å kunne kombinere full jobb med barn. Vi har korte arbeidsuker (basert på standard 37.5 timer), vi har krav på fri når barna våre er syke osv. Det er utrolig mange ting vi tar for gitt som ikke er noe rettighet i andre vesteuropeiske land.

Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!) og få masse barn som denne kvinnen har fått, og ha en karriere!! I mange land må man jo velge det ene eller det andre, vi tar disse tingene som en selvfølge fordi samfunnet vi lever i er så godt tilrettelagt for barnefamilier.

Michayla sa for 17år siden:

Når har høyere utdanning vært gratis?

Min mann har da vitterlig 300.000 i studielån..

Michayla sa for 17år siden:

"Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!)"

Når har høyere utdanning vært gratis?

Vi har da vitterlig studielån på 350.000 tilsammen...

Lisa sa for 17år siden:

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

Olympia sa for 17år siden:

Jeg er så utrolig enig. I mange land, der det er en selvfølge at kvinner enten trapper ned jobbingen eller er hjemme med barna de første årene så har kvinner ikke råd til flere enn ett, maks to barn. De kan ikke velge hvor mange barn de vil ha, i motsetning til norske mødre, der det ikke går på eksistensen løs om man har tre eller fire barn. Utdanning er uansett ikke noe tema, ettersom den a) ikke er gratis og b) ikke ville passe inn med å være mamma. I tillegg til at fars arbeidsdager er lengre og vanskeligere å kombinere med fleksible løsninger til familien. Man har ikke valgefriheten som man har her, og det er det faktisk en del mennesker her i landet som ikke er klar over.

Jeg er selv fra ett av de landene der det er så å si umulig å kombinere familie med jobb, og mine (mange av dem høyt utdannede) venninner har allerede lagd klare planer om å føde så sent som mulig slik at de får best mulighet å ta utdanning og jobbe i så mange år som mulig før de får barn og slutter i jobben. Barnehager er så dyre at det så å si ikke lønner seg å jobbe, for å ikke snakke om at de ikke er åpnet fra 7 til 5 og vanskelig lar seg kombinere med en arbeidsdag. Kvinner må jobbe deltid, ikke fordi de ønsker det, men fordi de må for å få dagene til å gå rundt. Jeg må for rettferdighetens skyld si at det er nok en annen kultur og det å gå hjemme blir sett på som viktigere enn det det blir her, men valgfriheten mangler. (kontantstøtte kan man selvsagt se langt etter)

Olympia sa for 17år siden:

For ikke snakke om voksenopplæringen. Det å kunne ta artium gratis og komme a jour med skolegangen (og det man har forsømt) er et utrolig stort gode.

Michayla sa for 17år siden:

Levekostnader, hybel, skolebøker..
Selve undervisningen er gratis ja, men ikke bøker og annet matriell.

Ikka alle er heldige å bo så sentralt at man kan bo hjemme under studiene.
Mange må jobbe i tillegg til studiene for å ha råd til å ta utdannelsen man vil ha hvis man ikke er så heldig å få bo gratis hjemme.
Ikke alltid de som bor hjemme som får bo gratis heller, men må betale for husrom og maten til sine foreldre og.

Men ja, vi er heldige som kan ta studielån, men det er ikke gratis.

Marge sa for 17år siden:

Det er vel en grunn for at barn er mer stresset i dag enn de var før, det er rett og slett for mye som skjer: Skole, sfo, idrett, fritidsaktiviteter, data, reiser, besøk osv. Jeg føler selv jeg går stadig rundt med dårlig samvittighet for alt jeg gjerne skulle gjort eller prøvd, men ikke får tid til. Man skal jobbe, studere, trene, gå på møter, reise, dra på turer, drive med forskjellige hobbyer, holde kontakt med venner og familie, og midt oppi alt dette har man gjerne 3 unger som skal følges opp, et hjem som skal være i orden og ikke minst tid til å pleie forholdet. Og bor man i byn så florerer det av tilbud til ting man kan være med på. Men jeg mener ikke at det er kvinnen sin rolle og ta seg av hjem og barn, og jeg kjenner også frysninger på ryggen når hun nevner ordet embryodrap osv.

Lisa sa for 17år siden:

Ja nettopp, undervisningen er gratis. Ingen tuition fees så vi trenger kun ta opp lån for å dekke levekostander. Det er det mange som misunner oss skal jeg love deg. Vi har også utrolig generøse stipendandeler i forhold til andre land.

Michayla sa for 17år siden:

Og jeg vil ikke sammenligne oss med andre land, det er en annen diskusjon.

Olympia sa for 17år siden:

Det synes jeg man blir helt nødt til i denne diskusjonen. Man kan ikke ha alt, det sier seg faktisk selv. Og når man ser seg rundt og ser hva vi faktisk har, så ser man diskusjonen og innlegget i et annet lys, synes nå jeg.

Lisa sa for 17år siden:

Vet du, hvis du går rundt og har dårlig samvittighet for at du ikke kan gjøre alt dette du ramser opp så har du et problem. Det er MYE du må gi slipp på når du får barn, jeg skulle gjerne gjort alt dette du ramser opp men herlighet, det kan jeg jo ikke lenger og det gidder jeg da ivirkelig kke ha dårlig samvittighet for.

Michayla sa for 17år siden:

Det er også blitt lange køer hos barnepsykiatrien.

Det hele har nok en sammenheng ja..

Slik det er nå så har ikke vi tid til fritidsaktiviteter i det hele tatt med ungene og det er ikke moro.

Det blir det andre boller med nå som mannen har fått seg ny jobb heldigvis.

Lisa sa for 17år siden:

Nei for all del. La oss ikke minne oss selv på hvor utrolig godt vi har det her oppe. For meg er det høyst relevant og noe jeg ofte gjør og det gjør at jeg faktisk vet å sette mer pris på de rettigheter og goder vi har i det samfunnet vi lever i. Anbefales virkelig.

Lisa sa for 17år siden:

Jøss, har ikke tid til fritidsaktiviteter? Hvordan går det an? Jobber dere begge 60 pluss timer i uka da eller? oppriktig nyskjerrig

Marge sa for 17år siden:

De fleste jeg kjenner har da en slik hverdag.

Michayla sa for 17år siden:

Hvis du absolutt vi vite det, så overlapper vi hverandre.
Vi har ikke råd til full barnehage og 2 SFO plasser.
Så jeg er hjemme på dagtid og går på jobb 15.30

Jeg ser nesten ikke mitt minste barn, men ser de to andre litt mer da de slutter på skolen mellom 12-14.00

Den ene gutten vår har Ad/hd og trenger mye oppfølging blandt annet med lekser. En dag med lekser hos han kan ta opp til to timer.
Vi har avlastning til han med lekser 1 gang i uken, men ingen aktiviteter han vil ha er på den dagen.

Middag skal lages, vips før vi vet ord av det så er klokken 18.30 og da begynner kveldsmat og kveldstell. Min mann har 3 timer på seg på ettermiddagen til å gjøre lekser sammen med 2 unger samt underholde en aktiv 4 åring, lage middag før det er kveld og bading enkelte kvelder.

Så pr i dag så har vi ikke tid til aktiviteter for ungene nei.

Men det forandres nå heldigvis.

Lisa sa for 17år siden:

Vel da er det ikke noe rart de er stresset. Det blir for dumt for meg når folk klager og syter og har helt urealistiske forventninger til hvordan livet med barn er. Det er vel dette som ofte er problemet med nåværende foreldregenerasjon, de vil ha både i pose og sekk.

Kråka sa for 17år siden:

Nei man trenger ikke å være med på alt, men når alle andre er med på det meste er det de som ikke tør å stå utenfor. Venninna mi har ei datter på 9 år. De skifter hobby og treningsaktiviteter hele tiden. En dag er svømming pop, neste mnd er det turn. Hvis vennene begynner på en ting, så vil jo hun også begynne på det samme. Hobby er også dyrt hvis hele familien skal være med på noe aktivitet.

Marge sa for 17år siden:

Men det er jo slik samfunnet er lagt opp, de fleste barn jeg kjenner som går på skole har jo sfo i tillegg, og idrett og gjerne korps. De fleste voksne har jobb, møter i forbindelse med skole, bhg osv, henting og levering av barn til fritidsaktiviteter, det forventes at de skal trene selv, lage sunne og gode middager, ha en hobby, reise på ferie et par ganger i året, holde kontakt med venner og familie, vedlikehold av hus, hjem og bil. Eller er dette uvanlig? Jeg har ihvertfall store planer om å flytte på landet og praktisere litt simple living. Orker ikke et sånt liv, merker at jeg blir dårlig ved tanken. Vil heller jobbe 50 % natt, bo billigere og heller ha mer tid til familien og venner.

Olympia sa for 17år siden:

Og det er der valgfriheten kommer inn i bildet. Du kan velge å jobbe 50%natt, flytte på landet, og praktisere simple living, mens de som ønsker å være i full stilling og ha en hobby og reise på ferie kan gjøre det. Fatter du ikke hvor privilegert vi er?

Marge sa for 17år siden:

Har jeg nevnt noe sted at vi ikke er priviligert? Selvfølgelig er vi priviligerte, vi bor i et av verdens rikeste land.

kie sa for 17år siden:

Jeg synes det blir for dumt om alle diskusjoner som handler om vårt samfunns forbedringspotensiale skal ende opp i en "tenk på de stakkars barna i Afrika"-greie og all påpeking av ting som kan forbedres betegnes som sutring. Det er så utrolig lite konstruktivt.

Olympia sa for 17år siden:

He he, jeg mente egentlig å quote ditt innlegg og skrive et svar til Michayla. Sorry. ;)

Lisa sa for 17år siden:

Det er ingen som har snakket om stakkars barn i Afrika, herregud noe så tåpelig. Vi snakker om landt rundt oss i Vest Europa hvor de bare kan drømme om å ha de goder vi har som småbarnsforeldre i Norge.

Kråka sa for 17år siden:

Men vi bør tenke på hvorfor så mange unge faktisk sliter mer psykisk nå enn før.

Lisa sa for 17år siden:

Hvor ofte har man møter på skole og i bhage? Er det ukentlig eller? I vår bhage er det to ganger i året, mer hvis man er med i FAU. Man må jo prioritere, er det en selvfølge å kunne trene hvis man har full jobb og barn? Jøss, det kan jeg bare drømme om. Kanskje flere bør fire litt på kravene? Det går jo an å si nei ikke sant? Bare fordi alle jentene på avdelingen til ungen min går på ballett på tirsdagskvelder betyr ikke at lillemor får gjøre det, jeg synes hun er for ung. Det er jo foreldres jobb å sørge for at barn ikke blir stresset, herregud, jeg er så lei at denne "bare fordi alle andre gjør det så må vi gjøre det også" ..... det går an å si nei, både til liten og til stor.

Lisa sa for 17år siden:

Tror du de kartla den psykiske helsen til unge før i tiden slik som de gjør i dag? Og hvem sin skyld er det forresten at unge sliter psykisk? Er det barna selv eller foreldrene?

Kråka sa for 17år siden:

Mange kan ha skylden. Gener, foreldrene selv, miljøet, samfunnet, barnehagen, sfo, skolen, videregående? Mulig vi tror vi er verdensmestere i alt, og så finner man ut at man ikke kan klare alt, eller være flink i alt, så kommer downtripen. ;)

Michayla sa for 17år siden:

Jeg har heller ikke sagt at vi ikke er priviligerte...

Lisa sa for 17år siden:

Vet du macy, jeg tror ikke et sekund på at barn har det verre i dag en de hadde før. Stikk motsatt tror jeg, flere barn blir sett og hørt i dag en de gjorde før. Jeg er SJELEGLAD for den utviklingen som har skjedd for barn og barns oppvekstvilkår generelt og ser på det som STORE fremskritt vi skal være stolte av.

kie sa for 17år siden:

Jeg ser at poenget gikk deg hus forbi. ;)

Olympia sa for 17år siden:

Jeg tolker innleggene dine sånn.

Bøker, skolemateriell er ikke gratis, mange må jobbe ved siden av studiene, får ikke tid til fritidsaktiviteter pluss fritid pluss jobb osv. Jeg synes det er helt utrolig å sutre slik. Det er virkelig å fokusere utelukkende på det negative. "Hvorfor tenke på at skolen er gratis når ikke bøkene er det, liksom. :rolleyes:"

Jeg bare lurer på hva du egentlig forventer? Hvordan din perfekte hverdag ville sett ut? Veldig høy kontantstøtte slik at alle som ønsker det kan være hjemme og ikke tape noe på det finansielt?

Lisa sa for 17år siden:

Selvfølgelig, vi kan desverre ikke alle være like smarte som deg :(

Kråka sa for 17år siden:

Det er jeg også veldig glad for, men det er fortsatt litt skremmende at 2-3 åringer lider av stress-symptomer hvis man skal høre på eksperter og media som har sagt dette.

Lisa sa for 17år siden:

Hvor utbredt er stress-symptoner hos 2-3 åringer i Norge? Hva slags tall er det du bygger dette på egentlig?

annemede sa for 17år siden:

Jeg har også lest at "smårollinger" lider av stress. Men jeg husker ikke hvor små barn. Men det mener jeg er foreldrenes oppgave å motvirke. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha fritidsaktiviteter hver dag. Så får jeg vel heller være en kjip mamma.

Kråka sa for 17år siden:

Hvor utbredt det er kan jeg ikke svare på, men jeg har lest om det i media osv. Orker ikke å finne link eller annet som kan gi bedre svar akkurat nå siden jeg snart skal legge meg. :)

kie sa for 17år siden:

macys bekymring for at så mange barn sliter psykisk er da virkelig en helt reell ting å bekymre seg for uansett om barnas tippoldeforeldre hadde det sånn eller slik? Dette er da virkelig ikke en konkurranse i lidelse?

Jeg tror ikke noen er uenige i at det på mange måter har vært en positiv utvikling. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Det må da gå an å ha flere tanker i hodet på en gang.

Lisa sa for 17år siden:

Nettopp, hvis 2-3 åringer er stresset så er det noe galt i heimen ...

kie sa for 17år siden:

Jøss.
Hva for et nivå er det du diskuterer på egentlig?

Lisa sa for 17år siden:

Mye av diskusjonen baserer seg på at samfunnet har "blitt så forferdelig" - er det ikke da legitimt og relevant og spørre om tingene var noe bedre før?

Selvfølgelig er det lov å syte og klage så mye man bare orker og har energi til. Men det er av og til nyttig og tenke på den utviklingen som har vært positiv også, bare for å sette tingene litt i perspektiv.

Lisa sa for 17år siden:

Legger meg ned på ditt.

Marge sa for 17år siden:

Jeg sier ikke at vi ikke har det godt, for det har vi, altfor godt. Ihvertfall materalistisk. Men jeg tror det gjør noe med oss som familier når samfunnet blir mer og mer lagt opp til at barn og voksne skal være fra hverandre store deler av dagen.

annemede sa for 17år siden:

Jeg er ikke sikker på om man var så mye mer med hverandre før. Det har vært noen diskusjoner på det tidligere. Ungene gikk laus hjemme mens foreldrene jobbet, og av og til var det ikke ufarlige jobber heller.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg forventer at en mann eller ei dame kan tjene så godt at i hvert fall den ene kan velge å jobbe redusert, eller ikke jobbe mens ungene er veldig små. 0-3 år ca. eller gjerne mer. Jeg skal være dønn ærlig nå og si at jeg ikke ønsker å jobbe igjen før minsten er over 8-9 år. Jeg ønsker ikke fulltid på SFO for begge gutta mine. Hvis jeg lufter denne tanken for mine omgivelser så lurer jo alle på om jeg ikke flyr på veggene snart av kjedsomhet, jeg må forgå av å ikke treffe folk, være sosial osv. Jeg er sosial, vi møter folk hver eneste dag. Det er ikke bare bare å være hjemmeværende i dag, de får like mye pepper de, akkurat som de som jobber mye og er mye borte fra ungene. Ingen blir fornøyd uansett hvordan en lever livet.:o

kie sa for 17år siden:

Jaja. Om jeg har tråkket deg på tærne så beklager jeg det. Synd at du ikke klarer å forholde deg saklig.

kie sa for 17år siden:

Jeg tolker heller ikke innlegg der man påpeker forbedringspotensiale i dagens samfunn som "alt var så mye bedre før" eller at man ikke vet å sette pris på det som er bra.

Marge sa for 17år siden:

Oki, har ikke nok kunnskaper til å kunne uttale meg der.

annemede sa for 17år siden:

Begge foreldrene mine f.eks. har vokst opp med at andre enn foreldrene har passet på dem. Ene bestemora mi var i full jobb, og hun andre hadde ikke så god helse.

Begge bestemødrene til mannen min var også i jobb. Svigermoren min ble forresten forsøkt kvalt av "dagmammaen".

Det som kanskje var bedre før var ordningene de hadde dersom mor ikke var istand til å ta seg av barna, som husmorvikar etc. Er man i permisjon fra arbeid nå så mister man alle rettighetene man hadde som arbeidstaker.