Jeg har nok en gang fått i oppdrag å lage kahoot for avdelingen min, og denne gangen tenkte jeg å lage en om ord og uttrykk fra ulike deler av landet. Har dere noen skikkelig festlige eller rare ord dere bruker? I så fall ville jeg blitt veldig glad om dere deler med meg hva der er, hva de betyr og sånn ca. hvor det kommer fra.
«Vannari» (med trykk på siste stavelse). Det betyr «drit i».
Det er et veldig uttrykk på disse kanter, men «løye» er nok mer kjent i resten av landet. Det kan bety to ting, avhengig av kontekst: Enten «morsomt» eller «rart»/«merkelig». «Det var løye» kan altså bety både «det var merkelig» og «det var morsomt», og setting og tonefall har mye å si her.
Pappa påstår hardnakket at "soddhårrå" er et trønders kraftuttrykk. Jeg har aldri hørt andre enn han bruke det ordet, men vel. :knegg:
"Hainfend" er bestikk, brukes vel knapt lenger, tror jeg.
"Hokkokulen" får jeg alltid mange spørrende uttrykk til. (Den kulen som er på utsiden av foten, jeg ANER ikke hva den egentlig heter, jeg var voksen før jeg innså at det ikke hette "hokkokul"
Jeg elsker Trysil-dialekten: Å kute betyr å løpe. Je kuter over åt'n bæssfar. (Jeg løper over til bestefar:)
Å renne på ski - å stå på ski.
Kvisk åt mæ - hvisk til meg.
Kvitvin - hvitvin
Jeg lyt full gå hematt - jeg må vel gå hjem.
Nordnorsk
Malabarisk- skikkelig dårlig vær.
Søkkførspelt- helt sjokkert.
Søtten- brukes som kraftuttrykk.
Mellabær: at klærne ikke dekker godt nok mellom genser og bukse, sånn at du får bar hud.
Alt på trøndersk.
Jeg definerer meg selv som kvart-trønder (sier det på liksom-trøndersk), men har vært to ganger i Trøndelag i hele mitt liv. Jeg kan ikke forklare det helt, men jeg elsker alt på trøndersk. Jeg oppfordrer trøndere her inne til å komme med alt de har å by på.
Jeg er bergenser, så de ordene over her stemmer greit med det jeg ville foreslått.
Men jeg bor i Trøndelag og det morsomste ordet jeg traff på var kanskje lester for sokker. Og så er jeg fascinert over at de bare vasker koppan!! Hva med resten av oppvasken??
Og det minner meg på at kopper og fat og sånt på bergensk heter kjørler.
Trøndersk:
Når jeg er «klar», så er jeg sliten.
Læn - festlig
Kopptue - kjøkkenklut
Fær- kan være «dra» (no fær æ på jobb) eller å være forelsket i: æ før ætter Ola
En jakkeltask er en lite trivelig type.
Sånn ellers referer vi til «fotan» som både føtter og bein.
Morfaren min vokste opp i Brokløysa. Den morsomme (om enn heller tvilsomme) forklaringen på navnet er at det var et fint sted å gå i land og trekke ned buksene (bli broklaus, altså bukseløs) når de rodde hjem fra fiske. :knegg: Dette er i Vesterålen.
"Vær så god forsyn deg" = "Et no, og itj sei som sist du va' hær, at du itj fekk nå". :rofl:
Og så sier jeg alltid: "Æ lure, æ, sa grisen, da han såg øksa", men den må være veldig lokal, for alle ser bare rart på meg.
Også kalles morsomme smågutter, eller "leilei" smågutter, som vi ville sagt, for "Darius Morris". Og jeg aner ikke hvorfor, men de bare gjør det. Jeg tror til og med jeg spurte her inne på FP en gang om noen kjente til uttrykket, men det var ukjent for alle, tror jeg.
Litt mindre politisk korrekt er vel "rautaramådd" for mindre pen, rødhåret mann.
De av dere som har sett The Voice i vinter har sikkert hørt Matoma, han snakker denne dialekten. Solung (Dvs fra Solør Hedmark)
Gutt'n gærkute bærfatt på høinnklaka pleksle me hembøtne hussur. (Gutten sprang fort uten sko på frosset jorde i hjemmestrikkede sokker)
Unga sæver messbeint - ungene sover anføtes.
Tipper er gærgætt - Tyttebær er veldig godt
Hærta tå hørt - Litt av hvert
Fattfilla - vaskekluten
Buinning - Strikketøy
Hæsje - Le høyt
Titreite - slå ihjel tiden
Jeg er vokst opp med dialekten og snakket den hjemme når jeg var liten, mannen min snakker sånn, jeg kan slå over automatisk når jeg snakker med kusiner og mamma, det faller naturlig, men ikke med mannen min sin familie, merkelig nok. Jeg bruker ikke de ekstreme ordene. Da sliter jeg.
Ord som jeg kun har møtt på i Trøndelag:
Grolat = gjerrig
Tåtoilla = forvirra
Kopptue og vaske koppan er utrykk vi også bruker i Finnmark
Andre fra ting fra min oppvekst i Finnmark (mulig det brukes andre plasser og)
Gaiki - som i: den gikk i gaiki = den er gått i stykker/ble ødelagt
Å være etig = innbitt, gir ikke opp
Bæse = sutre
Toy = generell betegnelse for tyggegummi
Sæme = være treig (å sæme, være sæmat)
Næpskrell = stappteit = idiot
Nåt = nåkka = noe
Sakori = nærmeste lignende ord blir søren eller helsikke eller noe slik.
Pesshæsta = gummistøvler som er avskjært helt nede ved ankelen
Kuka det til - har litt problemer med å finne rett måte å skrive det om. Men blir vel noe lignende som i å rote det til
Pesslonka og mollkose, er det kun i Nord Norge vi bruker det?
Nevle er mye brukt i Nord-Norge også. :)
Herlig! Jeg har kjørt forbi Brokløysa et par ganger, og humret godt.
"Sile" forvirret meg stort da jeg flytta til Tromsø; når folk sa at ungene var ute og silte så jeg for meg at de satt og helte ting i et dørslag. :knegg:
Et par uttrykk fra Vesterålen (mulig de brukes andre steder også, men her i Tromsø ser i hvert fall folk ofte rart på meg når jeg bruker dem).
strik - gutt
puinn - under
Ist-orke: Æ ist ikje-Jeg orker ikke.
Attlet-lure:Ka du attlet på-Hva lurer du på?
Fræga-hørt (nytt,nyheter) Har du fræga kor det går med ho Anna-Har du hørt hvordan det går med Anna?
Håsslæsta-Strikkede sokker.
Fra Salten, Nordland.
Det er så mange artige og fine ord og uttrykk som forsvinner i takt med hvordan vi forfiner dialektene våre.
Ha, der jeg vokste opp, het det "fisletut" og å "fisla", om sladrehank og å sladre.
Et "raddel" er en slarvende samtale om løst og fast.
Herliga London er jeg også vokst opp med. :knegg:
Ellers så liker jeg sånne ord som har ulik mening ulike steder.
"snål" betyr for eksempel "søt", der jeg kommer fra. Det viser seg at folk fra andre deler av landet ikke blir glade om man titter ned i en barnevogn og sier "åh! For ein snåle unge!" :knegg:
Fu kan trønderopphavet mitt komme med også. Kanskje særlig som lukt, egentlig. "Her lukter det fu!"
Litsj-veita (vesjenta) er nok min favoritt på trøndersk. Og "bila" om bilen i bestemt form entall.
Av egne dialektuttrykk, så går nok de i retningen breie fornærmelser. Stutt-tjukk er nevnt. Det å være "litt stutt" er ikke særlig bra, da er du i dummeste laget, men ikke like dum som "stutum", da er du virkelig idiot.
"litj-veijta e tasjlåt" er noe som brukes i dagligtalen for meg.
Jeg bruker også taus innimellom, det er fra farmor, som er vokst opp på nordmøre. Samme med mjøl og mjølk.
Sopin og hungri bruker jeg knapt lenger, ungene brukte det litt da de gikk i barnehagen og var omgitt av folk som snakket mer dialekt enn det jeg gjør.
Kjæresten snakker om "ålaruse", det er heklet teppe, han er fra Egersund.
Det er iallfall sånn på dansk, men utelukker ikke en norsk dialekt heller.
Ellers kom jeg på "sævvlint" og "sople" som er østlandske ord for klin. Sævvlint er mer sånn leirete klineri, mens sopling er søling med vann, at man bare tøyser med vannglass i stedet for å drikke.
(Og i det åndedraget kan vi vel også legge på "renneræv".)
Svigersøsteren min flyttet nordover for noen år siden, det tok stund før hun skjønte hva vi snakket om når vi sa: «nå kjem han med han». :knegg:
Hun var sånn; «hvem er han og hva kommer han med?».
Han er været, og når han kommer med han, så blir det dårlig vær.
Nå sporer vi helt av, men slike homonymer som for eksempel «snål» er også forvirrende for oss nordmenn på andre språk.
De fleste har nok fått med seg hva «må» og «kan» betyr på dansk (vs norsk), men ordene «snill», «flink» og «rar» betyr også noe annet på dansk, og det er veldig lett å misforstå.
«Belite seg» er jo det beste bergenske uttrykket noensinne.
Selv liker jeg krakilsk. Ikke dialekt, men det klør så deilig i halsen når man skarrer ordentlig på det. :skratte:
Låk i haudet (vondt i hodet) lærte jeg da bodde med sunnmøringer.
Og så er jeg litt usikker på om «heilskaking» er ekte strilsk for hjernerystelse eller om det er tull. :knegg:
Hell, yeah! Jeg har jobbet masse med dansker i 20 år, så har dekket det meste, men cringer fortsatt inni meg hver gang jeg tenker på et av mine første prosjekter der nede: Et kompetanseutviklingsprosjekt som gjorde at det var naturlig å snakke ganske mye om "flinke medarbeidere". Og betydningsforskjellen er ikke stor nok til at folk sa at jeg brukte det feil, bare stor nok til at jeg hørtes ut som en skikkelig hippie! ("Flink" betyr vel noe sånt som "trivelig" på danske. :dåne: )
Jeg lærte et uttrykk i Bergen i sommer som jeg har tatt med meg.
«Å tute» = drikke rett fra flaska. Usikker på om begrepet brukes i Bergen nå, hun som lærte meg det er oppvokst I Bergen sentrum på 60-tallet.
abakle - vanskelig / uhåndterlig / utilgjengelig
magærampiæ - diaré
rejnnsjettå - diaré
hystryne - person som er ferdig tømt for mageinnhold (oppkast) eller person som har foretatt injeksjon i leppene for å få de større.
omsælæst - lettvint / smart løsning
trele - vanskelig
å dæmmel - å drikke
demlæ - drikker
donglåt - treg
toklåt - senil
urvinj - kvalm,uvel
ijnnkvjann - noen
vemmelkjæftæ - Sulten på salt mat
Et lite utdrag fra øen ytterst på nordmøre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.