-ea- sa for 3år siden:

SVs landsmøte vil ha selvbestemt abort fram til uke 22.
www.nrk.no/norge/vil-ha-selvbestemt-abort-fram-til-22-uker-1.15469837

Som foreldreforum kan vi ikke unngå å debattere dette!

Floksa sa for 3år siden:

Å det er så vanskelig. Og så trist.
Men jeg er egentlig ikke uenig. Mulig vi bør ha nemd, men da er det i så fall legen som bør møte/stille. Kvinnen utfører jo ikke inngrepet. Og så lenge legen sier ja, så bør det være nok.

Miromurr sa for 3år siden:

Jeg tenker at uke 22 er alt for sent. Og tror det vil bli et stort problem for helsepersonell som skal utføre abortene, potensielt på helt friske foster, så tett på når foster er nok utviklet til å overleve en fødsel. Jeg hadde ikke klart det.

Floksa sa for 3år siden:

Tenker du at det er mer problematisk for helsepersonell dersom de må gjøre det uten en nemd avgjørelse? Det er ingen ting som tyder på at det blir flere senaborter eller flere «ubegrunnede» senaborter av å fjerne nemdene.

Heilo sa for 3år siden:

Jeg synes intuitivt at det er problematisk med abort så sent. Selvbestemt eller ei. Samtidig skjønner jeg at det kan være ekstreme situasjoner der det vil være riktig (fare for mors helse eller ikke levedyktig foster f.eks). Kanskke det Floksa skisserer kan være riktig da, jeg vet ærlig talt ikke. Jeg tror jeg ville ha stemt mot det vedtaket om jeg var på landsmøtet.

Miromurr sa for 3år siden:

Ja, det tenker jeg.

meisje sa for 3år siden:

Jeg syns det er så leit at Erna og Ropstad ikke klarte å la abortloven stå urørt, nå kommer det både svært liberale og konservative forslag. Vi var så heldige som hadde en lov som fikk lov til å sette seg i flere ti år..

Når det gjelder dette forslaget, så syns jeg selvbestemt abort så sent i svangerskapet bør unngås, og ville ikke stemt for. Hvor mange aborter per år har vi etter uke 18 tro, det kan ikke være mer ennmaks enn håndfull tipper jeg. Syns det er fint at man må møte i nevnd, så blir terskelen høyere. Jeg syns uke 22 er svært nære å kunne overleve, og da begynner det å bli feil i forholdet til livets ukrenkelighet.

Floksa sa for 3år siden:

Jeg tror det er greit p huske på at en fødsel kan settes igang når som helst i et svangerskap om det oppdages at fosteret ikke lav leve utenfor livmoren eller om mors liv er i fare. Men etter uke 22 heter det vel fødsel, og ikke abort.
Av alle som møtte i nemd de siste årene er det kun snakk om svært få som får nei, og de aller fleste senaborter er svært syke fostre eller mødre i ekstremt vanskelige livssituasjoner.
Jeg har brukt en del tid på å lese statistikk om dette fordi magefølelsen sa så innmari NEI mens folk jeg oppfatter som fornuftige og fine sa ja.
Og så lenge vi faktisk tillater abort til uke 22 så bør mor ha siste ordet. Uansett.

Karamell sa for 3år siden:

Nå er det vel sånn at vi alt har abortgrense i uke 22, men da er det en nemd som må godkjenne det. Dette med nemd høres jo helt fryktelig ut å måtte igjennom. Om hvor mange vil fjerne fosteret i uke 22 dersom vi fjerner denne nemden? Kan ikke evt kvinnens lege bestemme?

Intuitivt synes jeg at uke 22 er fryktelig sent. Dette er fryktelig vanskelig.

Miromurr sa for 3år siden:

Det er vanskelig. Hvordan er statistikken for land som har tilsvarende lovgivning i dag? Er det høyere tall, eller er de sammenlignbare med de vi har i Norge i dag?

Timar sa for 3år siden:

Dette er så vanskelig! Jeg kjenner at det stritter i mot meg at det skal være fritt fram å abortere friske, levedyktige fostre fram til 22 uke. Samtidig, hvis det skulle skje at en gravid kvinne virkelig, virkelig ønsker abort i uke 21, da er vel omstendighetene så ille at det antagelig er riktig at hun får bestemme selv?

At de som er gravide med syke fostre må via en nemd mener jeg er fullstendig hårreisende. De bør få muligheten til å rådføre seg med ulike eksperter og spesialister, men at et nemd skal godkjenne å fjerne et foster som ikke er levedyktig, eller som utgjør en fare for mors liv, det er meningsløst.

Jeg tror jeg lander på at jeg syns det er ok med selvbestemt abort fram til uke 16, og at det ikke er noen grense eller nemd involvert hvis det er snakk om syke fostre.

Timar sa for 3år siden:

Her er forøvrig et nyttig innlegg i debatten:
www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2019/03/18/historisk-hoyt-antall-senaborter/

Hvis vi begynner å tilby alle kvinner ultralyd i uke 12 så vil antallet senaborter synke betraktelig.

gajamor sa for 3år siden:

Sv sitt vedtak sier ingenting om hvor mange uker man skal kunne ta abort. Det forholder seg til lover og forskrifter, som setter grensa ved levedyktighet. Det er i dag 22 uker, men kan endres. Vedtaket sier at det ikke skal være nemnd - kvinnen skal avgjøre selv. Men hun skal ha tilgang på god bistand og veiledning.

Jeg er mot abort. Da er de mest effektive tiltaka:
-enkel tilgang på prevensjon (helst med langtidsvirkning - mannlig sterilisering er det mest effektive)
-god seksualopplæring som inkluderer grensesetting
-bra støtteapparat for gravide og foreldre, særlig for de med funksjonshemma barn

De absolutt minst effektive tiltaka mot abort:
-moralske prekener og påføring av skyld ig skam
-gjøre det vanskelig eller ubehagelig å få trygg abort
-tilbakeholdelse av informasjon om fosteret

På bakgrunn av dette er jeg for vedtaket som sv har gjort.

Simone sa for 3år siden:

Eg syns vi skal la lova vere slik den er no.
Eg er ikkje så sikker på at det ikkje vil bli økning i seinaborter dersom vi innfører sjølbestemt abort fram til veke 22. Terskelen kan bli lavare når ein fjerner nemndene.
Det er vel uansett ikkje snakk om at kvinner i dag må møte fysisk opp og stå og forsvare seg foran ei nemnd. Kvinnene møter aldri denne nemnda, så eg har litt vanskelig for å forstå kva som er så fælt med den.

Floksa sa for 3år siden:

Statistikken fra sammenlignbare land viser en noe lavere andel senaborter når det er selvbestemt abort til uke 18-22. Altså blir det færre senaborter når kvinnen får bestemme selv. Men det kan ha sammenheng med tidligere ul. Evt at man sparer noen dager på å slippe nemdnehandling. Mange stedene kan man ikke få behandling i nemd i helger og ferier (jul/påske)

frukt sa for 3år siden:

Jeg skulle gjerne ha sett noe statistikk før jeg tok stilling til dette, men uten det tror jeg at heller mest mot Timar sine forslag.
Har selv tatt abort før uke 12, og jeg skjønte fort at jeg var gravid. Men det er det jo ikke alle som gjør så det kunne kanskje vært greit å utvide grensen for selvbestemt litt.

Tjorven sa for 3år siden:

I min tidlige ungdom var jeg i et kristent miljø, men retten til selvbestemt abort kjempet jeg hardt og innbitt for. Det var lett når abortgrensen var ved uke 12. Da veier fosteret i underkant av 20 gram, og er virkelig bittelite.

Moren min var i tillegg operasjonssykepleier og fortalte at langt de fleste abortene ble utført lenge før den tid.

Jeg tror nok at det vil være snakk om et svært lite antall aborter som ønskes utført mellom ukene 12 til 22 med mindre fosteret er sterkt skadet eller det er fare for mors liv (som jeg har all mulig forståelse for). Men jeg synes det er trøblete at muligheten oppstår.

Floksa sa for 3år siden:

Muligheten oppstår ikke. Den er der allerede.
Om jeg husket rett så er det under en håndfull som får nei av nemda pr år. Altså 2-3 stk. Vi har nemdbehanding uten at det har noen praktisk betydning. Da bør den fjernes.

celebelen sa for 3år siden:

Dette er viktig å huske når man diskuterer landsmøtevedtaket i SV. Det er ikke spørsmål om muligheten for abort eller ikke, men om kvinnen skal forsvare valget overfor en nemnd.

Blå sa for 3år siden:

Jeg var helt for fjerning av nemdene frem til uke 18. Jeg er vel blant mange som synes at det er mer krevende med tanken på abort frem til uke 22.

Men, da er det vel bare abort på grunn av fosterets levedyktighet og/eller mors helse? Og jeg har ingen grunn til å mene at noen skal bære frem et barn som ikke kommer til å leve, eller som kommer til å leve et kort og smertefullt liv. Og i hvert fall ikke at noen skal sette egen helse på spill.

I utgangspunktet tenker jeg at abort må være kvinnens valg. Men jeg håper jo at man får mer og mer hjelp og støtte jo lengre svangerskapet det er. Spørsmålet er hva som er hjelp og støtte.

Jeg synes at det er et vanskelig spørsmål. Men jeg kan ikke skjønne noe annet enn at nemdene er et tungvint mellomledd og fullstendig bortkastet bruke av travle legers tid.

Einhyrningur sa for 3år siden:

Men, jeg har da vært med på abort i uke 20? Bestemt av nemd og lege. Hva blir annerledes nå? At man ikke trenger årsak?

Myria sa for 3år siden:

Umiddelbart synes jeg det er for sent. Jeg er for selvbestemt abort fram til uke 18, men uke 22 er bare to uker før man ville prøvd å redde et for tidlig født barn. Det er veldig tett opp mot levedyktig. Samtidig har jo dette vært lov fram til nå, bare at man må gjennom en nemd, så forskjellen er vel bare som Einhyringur sier at man ikke trenger å ha en grunn til å ta abort. Er vi så sikre på at det ikke blir flere senaborter uten nemd? Selv om bare noen få får nei vet vi jo ikke hvor mange der ute som ville tatt abort hvis det var helt og holdent deres valg, men som lar være å søke fordi de går ut fra at de ville fått nei. Å vite at man kan bestemme seg for abort når som helst helt uten grunn er jo helt åpenbart annerledes enn å vite at hvis man vil ha abort må årsaken godkjennes av en nemd. På den annen side, hvis det i praksis er slik at mer eller mindre alle årsaker godkjennes er jo nemdas funksjon ikke-eksisterende. Jeg synes det er vanskelig og ser at det er gode argumenter for begge sider. Jeg kjenner jeg er veldig glad det ikke er jeg som skal avgjøre dette.

Appelsin sa for 3år siden:

Jeg synes det er fornuftig.
Har ofte vært involvert i slike sene aborter på jobb - har inntrykk av at de aller fleste som søker abort så sent gjør dette på bakgrunn av alvorlige misdannelser og sykdom som har blitt oppdaget på rutineultralyd, og i praksis blir slike søknader innvilget.
Det er likevel krevende for kvinnen/paret å stå i en slik prosess fordi de jo er i sorg.
Jeg tror ikke at selvbestemt abort til uke 22 vil føre til en haug med senaborter fra vimsete jenter som bærer friske fostre. Men jeg tror det vil gjøre hele prosessen mindre krevende for de som virkelig trenger det i en vanskelig situasjon.

Men som jeg sa til min 16 år gamle datter som også spurte meg i går, om hva jeg syntes: Om du hadde blitt gravid nå og var veldig i tvil om du skulle beholde barnet, så ville jeg nok ha et sterkt ønske om at du skulle bestemme deg så tidlig som mulig. For en abort i uke 8 og en abort i uke 20 er nesten to ulike ting, selv om resultatet er det samme.

Gaia sa for 3år siden:

Det jeg syns mangler i den diskusjonen er at grensen på 12 uker også beskytter kvinner fra utilbørlig press om å måtte gjennomføre en abort. Jeg er absolutt tilhenger av fri abort før uke 12, og mener vi i mye større grad bør tilby screening, for å sørge for tilgang til kunnskap. Frem til uke 18 ser jeg at dette ikke er noe en nemd burde beslutte - det er fortsatt kvinnens valg. Fri abort mellom uke 18 og 22 sliter jeg med, rent etisk. Rett og slett. Men jeg ville aldri fordømt noen som hadde ønsket eller valgt det. Jeg tror samtidig det er klokt å ha noen systemer på plass, for å være sikre på at dette faktisk er gode og riktige valg, for de som tar dem.

Det er dessuten stor forskjell på å kunne ta en pille og blø ut det som potensielt kan bli et liv, og det å måtte gå igjennom en fødsel.

Floksa sa for 3år siden:

Nei. At man slippet nemd.
Selv om kvinnen får bestemme selv blir det ikke slik at man kan svippe innom sykehuset og fjerne et 22 uker gammelt foster fordi man er lei halsbrann.
Men man slipper å forsvare seg i en nemd som uansett stort sett alltid sier ja.

Milfrid sa for 3år siden:

Dette. Jeg vet ikke om jeg synes det er etisk riktig å la valget om abort så sent være på kvinnen (eller dem som pusher henne) alene. Jeg tror jeg mener at dette er et eksempel å at det kan være greit å ha noen å støtte seg på. Faktisk.

Jeg er muligens preget av en kollega som fikk barn i uke 22 pluss litt, og det var veldig levedyktig viste det seg.

Jeg er for muligheten til abort. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvor man skal sette grensen. Og for meg virker uke 22, uten noen vurdering, når det man har i magen faktisk kan overleve utenfor magen, for sent.

Bluen sa for 3år siden:

Jeg søkte litt på dette i går, og fant en sammenfatning av ulike undersøkelser som viste at 9 % av barn født i uke 22 overlevde. De blir stadig flinkere og redder yngre og yngre barn. Synes den ordningen vi har hatt frem til nå, har vært fin.

Input sa for 3år siden:

Jeg er veldig for å fjerne nemnder og mener vi må sørge for andre apparater som sikrer at kvinnen gjør det av fri vilje. Det er jo ikke som om det ikke er traumatisk å bli presset/tvunget til en abort i uke 11 heller.

Nå er det slik at sannsynligheten for å få innvilget abort etter uke 12 avhenger av hvor man bor. På sørlandet er det mindre sannsynlig enn på østlandet, og det er helt hårreisende. Jeg er ellers veldig enig i alt Floksa sier i denne diskusjonen.

Og skal vi stadig flytte grensen nedover etterhvert som medisinen gjør fremskritt og vi hypotetisk kan redde yngre og yngre fostre? Hvilke fostre som kan overleve er helt irrelevant. Det er jo ikke slik at uforenlig med liv er det eneste kriteriet for å tillate abort etter uke 12 heller.

Milfrid sa for 3år siden:

Ja, det er akkurat det. De barna jeg kjenner til som ble født i uke 22 fikk en ekstremt røff start på livet (ble behandlet som senabort, og lagt til side for å dø, men gjorde ikke det. :snill: ), og da tenker jeg at det å få velge å abortere bort noe som kunne ha overlevd, er etisk feil. Nå snakker jeg om friske fostre altså. Det at man skal kunne velge abort til uke 22 på friske fostre.

Gaia sa for 3år siden:

Nei, men uforenelig med liv er i mitt hode grensen for når det ikke lenger er kvinnens valg om hun ønsker å gjennomføre svangerskapet. På ett eller annet tidspunkt går det over fra å være et potensielt nytt liv til å faktisk være et nytt liv.

Når det er sagt, så mener jeg ikke at det ikke er traumatisk å bli presset til å avbryte et svangerskap før uke 12. Men det er noe med å ivareta den gravide, med alle sine hormoner, og sørge for at det valget hun tar er det beste for henne.

Vi har god seksualundervisning i Norge, abort før uke 12 er i de aller fleste miljøer ganske så ukontroversielt. Aborter som skjer etter uke 12 kan være mer stigmatiserende, men jeg opplever at det også er aksept og omsorg som gis til de som ender opp med det, nettopp fordi det er systemer på plass som tilsier at svangerskapsavbrudd ikke er et resultat av beslutningsvegring eller "dette orker jeg ikke mer". Jeg tror det er ekstremt viktig at vi som samfunn har systemer som ivaretar de kvinnene som havner i den situasjonen at de må avbryte et svangerskap etter uke 12, og da må det også vurderes hvordan dette gjøres på best mulig måte.

Spørsmålet er om regelverket kan settes opp slik at enkelte valg tas av kvinnen alene frem til uke 22, mens andre må i nemnd fra uke 18. :vetikke:

Input sa for 3år siden:

Mener du da at dersom jeg er gravid med et foster som mangler hele hjernen og følgelig ikke kan leve utenfor livmoren, da skal jeg få bestemme helt selv, mens om fosteret kun mangler halve hjernen og kan leve, men sterkt invalidisert og med pleiebehov hele livet, da skal jeg ikke få velge selv? Jeg spør så tabloid for å være helt sikker på at jeg ikke misforstår deg.

Luftslottet sa for 3år siden:

Jeg får vondt i magen av hele diskusjonen, for jeg husker at jeg hadde et helt klart forhold til begge barna ved den alderen, og stor mage.

Men jeg lander likevel på at det er såpass krevende å være forelder, at kvinner som ikke vil ha barnet, i en så stor grad at de er villige til å abortere så store fostre som de har båret på så lenge, så bør både barn og foreldre få slippe det.

Jeg er generelt imot å tvinge kvinner til å gå gjennom svangerskap og fødsler der de ikke vil, det er mer enn tungt nok for en del av oss som det er.

Nemnd eller ikke, folk som eventuelt måtte ta lett på å ta abort så seint, bør ikke nødvendigvis bli foreldre, bare fordi de kan.

Input sa for 3år siden:

Jeg må også skru av følelsene når jeg diskuterer dette, for i det sekundet jeg visste at jeg var gravid, var fosteret ungen min og bare tanken på å skulle avslutte det gjør meg reellt kvalm. Begge mine svangerskap var så etterlengtede og ønskede, men det er ikke sånn for alle, og det forstår jeg. Derfor forstår jeg også at jeg ikke kan la følelser styre i denne diskusjonen. Jeg er derfor også veldig enig i resten av det du sier.

Vi tillater i dag abort på fostre som kan leve, men som pga. sykdom vil bety en økt belastning for foreldrene og reduksjon av livskvalitet etter vår standard. Det er viktig å være klar over at for noen kvinner kan også det å få et helt friskt barn innebære en ufattelig belastning. Det blir for meg rart å skulle tvinge det gjennom bare fordi jeg ikke opplever det slik selv.

Milfrid sa for 3år siden:

Jeg klarer ikke å skru av følelsene mine kjenner jeg. :sukk:

Luftslottet sa for 3år siden:

Om jeg, i et hypotetisk scenario, skulle blitt gravid nå, og funnet ut at jeg fikk et alvorlig sykt eller pleietrengende barn, måtte jeg faktisk tatt en ordentlig vurdering. Det gjorde jeg ikke da jeg fikk de andre to, men erfaring har gjort meg mer klar over hvor utrolig heldige vi var med de første to. Det er også mange flere personer å ta hensyn til i denne familien nå.

OM det hadde ført til abort, så utelukker jeg ikke det, men det hadde nok ført til utrolig mye hjertesorg, og ville på ingen måte vært noen lett utvei. Det finnes ikke enkle utveier når det har gått så langt.

Gaia sa for 3år siden:

Nei, du spør så tabloid for å sette det på spissen. Ikke lat som du ikke skjønte hva jeg mente. Så dum er du ikke.

Hvis du har ventet så lenge med å finne ut at det mangler en halv hjerne, men det likevel er forenlig med liv, så mener jeg det ikke er et valg kvinnen skal ta alene etter uke 18, ja. Og da mener jeg ikke at hun skal tvinges til å gjennomføre. Også i dag kan avbrudd skje frem til uke 22.

Gaia sa for 3år siden:

Dette er i bunn og grunn en etisk debatt - når blir et foster til en baby, som har selvstendig rett til vern av sitt liv. Og det er etikken i det som setter standard for jussen. Så vanskelig er det, faktisk.

På ett eller annet tidspunkt i løpet av et svangerskap går det fra å være en kvinne med et foster (en person), til en kvinne som bærer på en baby (to eller flere personer). Et nytt individ, med egne rettigheter.

Einhyrningur sa for 3år siden:

Aha. Takk. Man må vel uansett ha legesamtale og tenker mor/lege sammen er mer fornuftig enn en nemd.

Myria sa for 3år siden:

I en del land tillates det jo selvbestemt abort når som helst i svangerskapet. Hvis ikke levedyktighet skal være et argument, og det er helt greit om noen ikke synes at det skal være det, hva er da forskjellen på abort i uke 22 og i uke 32 eller uke 40?

Zulu sa for 3år siden:

At det kan være etisk mer problematisk med abort i uke 22 enn i uke 18 handler vel om levedyktighet for mange? Jeg forstår at for noen vil det bli mer problematisk uke for uke, altså at abort i uke 10 er vanskeligere å akseptere enn i uke 6, men dersom det var slik at ingen fostre hadde vært levedyktige utenfor magen før uke 30 er det ikke sikkert at skillet mellom 18 og 22 hadde vært like problematisk?

Jeg mener at tilgang til abort bør være selvbestemt, altså at nemndene bør avskaffes. Jeg tror effekten av dem er marginal, og at byrden det legger på kvinnen og på ressurser ikke oppveier dette. Så er jeg litt mer usikker på hvor abortgrensen bør legges. Jeg er usikker på hva som bør være forankringspunktet for grensen. Levedyktighet er ett prinsipp, og det er kanskje det jeg opplever som mest meningsfylt. Men det er en veldig dynamisk grense. Og hva definerer levedyktighet? Med alle medisinske ressurser tilgjengelig, antar jeg? Hva når vi er i stand til å gjennomføre hele svangerskap i kunstige inkubatorer, og vi bruker disse for å redde et ønsket foster i uke 13? Levedyktighetsgrensen er ikke bærekraftig på sikt, tror jeg. Men hva skal være det rasjonelle forankringspunktet da? Jeg ser foreløpig bare for meg tre ulike «innslagspunkt» for liv, og dermed ukrenkelighet: 1) unnfangelse, 2) levedyktighet utenfor mor, 3) fødsel.

Floksa sa for 3år siden:

Det gjennomføres slike «aborter» i Norge hver eneste år, men da heter det å indusere fødsel. Det gjøres når fosteret er for sykt til å kunne overleve eller når mors liv er i fare.

Det er ingen statistikk som tyder på at det blir flere senaborter uten nemder.

Myria sa for 3år siden:

Ja, men nå snakker jeg om å abortere et foster som ikke er sykt eller hvor mors liv ikke står i fare. I noen land tillates det uansett hvor langt man er på vei.

Floksa sa for 3år siden:

Men det er ikke det som er foreslått. Man må fortsatt ha tungtveiende grunner etter uke 12.
Hvilke land har fri abort hele svangerskapet?

Input sa for 3år siden:

Kan du ikke være så snill og ikke ødelegge denne diskusjonen med å snakke sånn? Jeg spurte fordi jeg lurte på om du faktisk mente levedyktig helt bokstavelig eller ikke. Det er noen som gjør det, jeg kjenner flere.

Og "ventet så lenge"? Det er jo ikke nødvendigvis et valg. I mitt siste svangerskap hadde jeg ordinær ultralyd i uke 21, det er ikke uvanlig. God økonomi gjør at jeg hadde hatt en tidlig ultralyd før det, men det er jo ikke alle som har den muligheten. Nå skal vel alle få tidlig ul, men det er ikke gitt at alt vises der.

Myria sa for 3år siden:

Jeg vet at det ikke er det som er foreslått. Jeg prøver å forstå de som mener at levedyktighet ikke skal være et argument for hvor lenge selvbestemt abort skal tillates. Hvis levedyktighet ikke skal inkluderes hvorfor setter man da grensen ved akkurat uke 22, kunne det da ikke like gjerne vært når som helst senere i svangerskapet?

Jeg klarer ikke umiddelbart å finne andre land enn Canada som tillater fri abort hele svangerskapet. Jeg mener det var flere da jeg har sett en dokumentar om dette, men mulig jeg tok feil eller at disse landene har endret lovene sine.

Galathea sa for 3år siden:

Nei, man venter ikke til uke 22 med å finne ut om fosteret er sykt, men ordinær ultralyd er rundt uke 18-19, og så er det ofte forsinkelser så reelt blir det uke 20-21 for mange. Og så må man bruke tid på lege, henvisninger og nemnd etter det.
Jeg tror tidlig ultralyd for alle og NIPT-test (er ikke dette vedtatt for en stund siden? Er det Ropstad som trenerer?) vil redusere antallet seinaborter, så selv om forslagene om selvbestemt abort til uke 18 eller 22 går igjennom , vil antallet seinaborter gå ned heller enn øke.

Input sa for 3år siden:

Det er vel bare jeg som har sagt at levedyktig eller ei er irrelevant, og jeg har ikke sagt noe om hvorvidt jeg mener grensen bør gå ved 22 uker eller ikke. Men dersom man avslutter svangerskapet på en tid der det ikke kreves omfattende medisinsk hjelp for å overleve, blir det jo et drap. Det sier det selv at det er noe annet.

Pelle sa for 3år siden:

De fleste nemder sier jo ja til abort, så jeg er i grunnen for (under 10 % avslag). Om man virkelig ønsker å ta abort så sent, så har man mest sannsynlig svært god grunn, tenker jeg.

For meg gjorde denne artikkelen stort inntrykk, det er i stor grad slike kvinner dette omhandler (tror jeg, men aner ikke sikkert):

www.tv2.no/a/13908596/

annemede sa for 3år siden:

Ropstad har vel sagt at det er ikke noe han kommer til å kjempe for at skal gå fortgang i å få på plass. :snill:

Milfrid sa for 3år siden:

Jeg tenker jo også at de som nå søker om abort sent har en god grunn. Det betyr jo ikke at alle som tar abort sent om man ikke må søke har det. Disse vil jo ikke søke nå, fordi de vet nettopp det - at noen vil vurdere om man har god grunn eller ei. :vetikke: Det blir litt som narkotikalegalisering - vil flere bruke om det er lovlig? Eller er det kun de som uansett vil bruke det som vil prøve om det blir lov? Altså, gjør det at noe er lovlig at flere velger det? Uten at jeg sammenlikner abort og bruk av narkotika da.

Men som sagt, jeg har følelser knyttet til dette som nok påvirker mitt standpunkt.

Pøblis sa for 3år siden:

Jeg tenker at man må ha tidligere obligatorisk ultralyd, fordi de aller, aller fleste som tar senabort, gjør det fordi et ønsket barn har store skader eller utviklingsfeil, eller kvinnen har livstruende helseproblemer. En tidligere diagnostisering av slik, vil gjøre situasjonen enklere for både kvinnen, familien og helsepersonell som skal bistå.

Og så synes jeg at loven heller skal gi alle kvinner i en situasjon hvor de vurderer senabort, rett til veiledning og støtte, som kan erstatte nemdene.

Jeg har veldig vanskelig for å tro at det blir et ras av fostre som aborteres når det nærmer seg grensen for når de kan overleve utenfor livmoren hvis grensene settes lenger ut i svangerskapet.

Galathea sa for 3år siden:

Enig, jeg vil tro at de som ønsker abort, vil gjøre det så tidlig som mulig. Aborter gjøres vel stort sett medisinsk nå, man får pille og så går det hele sin fæle gang, og det blir vel verre jo lenger ut i svangerskapet man er?

Milfrid sa for 3år siden:

Ja til tidligere obligatorisk ultralyd og alt det som kan gjøre at man slipper senabort. Jeg tror det vil være til beste for absolutt alle.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

Men rett til veiledning og støtte synes jeg også man burde fått lovfestet. Både mht om man gjennomførte aborten og hvis man likevel ikke tar det.

Og ikke minst synes jeg at den støtten og hjelpen man får om om man værer fram barnet, bør være lovfestet og ikke noe man må grine seg til, krangle seg til og argumentere seg blå om å få. :nemlig:

Pøblis sa for 3år siden:

Det siste du skriver er virkelig helt sant! Det er så fælt med alle som må kjempe for hver time avlasting og hjelpemidler. Så mange familier som sliter seg syke på å søke om og organisere hjelp og bistand til å få en vanlig hverdag.

Og, ja lovfestet rett til veiledning/støtte. Og jeg tror ikke det har vært vanlig å måtte møte for nemda, altså.

Input sa for 3år siden:

Det å gå gjennom en senabort tror jeg vil være en såpass stor og traumatisk påkjenning at jeg har veldig vondt for å se for meg at det er noe noen tar lett på uansett. Jeg tenker oppriktig at dersom det å få det barnet, uavhengig av grunn, føles så vanskelig og umulig at man er villig til å utsette seg selv for en senabort, sier det ganske tydelig at behovet er reelt og viktig.

Mener du obligatorisk som i at alle gravide kvinner må, eller mener du egentlig at det skal være en rettighet? Ultralyd er i dag en medisinsk undersøkelse som det er frivillig å gjennomføre. Men det er vel svært få som takker nei.

Vi snakker virkelig nemnd ja. Les f.eks. linken som ble lagt inn for noen få innlegg siden.

Dette er allerede lovfestet, men akkurat hva slags veiledning og støtte man får er vel høyst arbitrært.

Litt usikker på hva slags støtte og hjelp du mener her, men dersom du mener til f.eks. syke og funksjonshemmede barn er jo den lovfestet. Uten at det hjelper særlig mye for ganske mange.

celebelen sa for 3år siden:

I saken det er lenket til over, og en annen sak jeg leste, måtte kvinnen ha fysisk møte med to leger.

Pelle sa for 3år siden:

Fra artikkelen jeg linket til, som gjelder en kvinne som bar et høyt ønsket barn som mistet alt fostervann i juleferien - og det tok dagesvis å få fødet/abortert fordi abortnemden var på ferie:

www.tv2.no/a/13908596/

Milfrid sa for 3år siden:

Det kan man godt slutte med. Synes jeg.

Mht hva jeg mener om hjelp og støtte så kan man være med i feks en Facebook-gruppe for barn med spesielle behov for å få en føling. Feks slippe å dokumentere at barnet enda har Downs. Gjøre hjelpen statlig, sånn at man ikke er avhengig av kommunen og kommuneøkonomi mht om man får nok avlastning. Osv, osv. jeg er ikke eksperten her, men det lille jeg har sett viser at det er alt for mange som sliter seg ut på å ha omsorg for barn, på å finne fram i systemet, på å søke og på å klage på vedtak.

Milfrid sa for 3år siden:

Altså. Jeg mangler ord. :sjokk:

Einhyrningur sa for 3år siden:

Nemd er så uverdig at jeg mangler ord.

Aborter i uke 22 er traumatiske. Det er ikke til å gjemme vekk. Jeg tror faktisk ikke det er noen som kommer til å velge det som «letteste utvei». Jeg stoler såpass på folk. Når du går det skrittet at du velger det traumet (som jeg anser det å være) så har du tenkt.

Chablis sa for 3år siden:

Det siste er jeg veldig enig, mange sliter seg ut på det der.

Tjorven sa for 3år siden:

Jeg er i langt større grad for å gjøre noe med måten nemdene fungerer på fremfor å tillate selvbestemt abort frem til uke 22.

Jeg kan se mange gode grunner til at det utføres aborter helt frem til så sent i svangerskapet. Jeg har også lest en del skrekkhistorier fra land, f.eks. Russland, som ikke har tidsbegrensing på når aborten kan gjennomføres og hvor det blir utført en del aborter på relativt store fostre. Dette synes jeg blir feil, for på et eller annet tidspunkt så mener jeg at også ufødte fostre har en selvstendig rett. Uten at jeg skal er helt sikker på når det inntreffer.

Jeg har lest en del interessant om abortsaken i USA hvor det blir veldig steile fronter nettopp fordi de som uttaler seg i saken har ganske så ekstreme meninger og at det store flertallet, de som er for selvbestemt abort tidlig i svangerskapet, forsvinner fra samfunnsdebatten. Det er mener jeg er uheldig.

Polyanna sa for 3år siden:

Jeg syns det er greit å huske på alle de tingene nesten alle er enige om i Norge: At det er bra med så få aborter som mulig (og at tilgang på prevensjon og seksualundervisning derfor er viktig). At om abort skjer, så er det best for alle involverte om det skjer tidligere, enn om det skjer sent. At det finnes tilfeller der det er helt galt å bære frem et foster til termin og fødsel (store lidelser og død rett etter fødsel, for eksempel).

Jeg syns at når det gjelder sykdom, så er nemndene 100% meningsløse i de fleste tilfeller. Om man har fått den grusomme beskjeden det er at dette barnet har en alvorlig sykdom, eller du selv har en alvorlig sykdom og vil måtte velge mellom ditt liv og barnets, så er det åpenbart ingen andre enn mor til barnet, med så god medisinsk og psykologisk veiledning som mulig, som kan ta den beslutningen.

For disse (sikkert 90%) av senabortene, så tenker jeg at det bør være automatikk i at "diagnose på denne listen betyr at beslutningen er 100% opp til mor, med rett på rådgivning".

Problemene oppstår i grensetilfellene: Når barnet har en sykdom som ikke er livstruende. Et eksempel er alvorlig skjeling, som man kan visstnok kan screene for, genetisk, og som jeg TROR er et "gyldig kriterie" i enkelte land. Skal det styres av for eksempel en diagnoseliste: Er tilstanden på denne listen, så kan kvinnen velge abort, hvis ikke, så kan hun ikke? Hva med en gutt som genetisk screening viser vil bli 160 cm høy? Barn med astma? Hva med feil kjønn?

Eller de som har egne, personlige grunner til abort, som ikke handler om sykdom: barnefar dør eller drar. En personlig krise. Alvorlig sykdom hos et søsken. Økonomisk ruin. At man har brukt lang tid på å tenke seg frem til at "dette barnet har jeg ikke kapasitet til".

Altså, alle andre grunner enn de som er de vanligste (alvorlig sykdom). Stort sett tror jeg det er få andre enn kvinnen som er bedre egnet til å ta denne vurderingen, og stort sett tror jeg det er få andre som har barnets beste mer i fokus enn barnets mor, også i svangerskapet.

Og så er spørsmålet: For de (ekstremt sjeldne!) gangene det ikke er sånn at "enhver mor vet hva som er best for sitt eget barn" - de gangene mor faktisk vil velge å abortere et friskt barn som er 1-2 uker unna å overleve, kun fordi det har feil øyenfarge eller fordi det kræsjer med sydenferien eller en annen grunn som det er vanskelig å "forsvare". Skal vi som samfunn sette grenser for det? På samme måte som vi gjør det for et barn som lever utenfor magen? Skal vi satse på at dette skjer så sjelden at vi kan leve med det? Eller skal et foster 2 uker unna å kunne overleve utenfor magen, ha et rettsvern som ligner mer på det et barn utenfor magen har?

Jeg syns det er et vanskelig spørsmål, helt ærlig.

Men å kvitte seg med nemndene for sykdom, tror jeg uansett er en "no-brainer".

Milfrid sa for 3år siden:

Veldig enig, Pollyanna. I absolutt alt. Inkludert at det er vanskelig.

Jeg kjenner litt på dette. Jeg er selv født med en arvelig, genetisk sykdom. Denne førte til masse sykehusopphold, undersøkelser og operasjoner i barn- og ungdom. Det skremmer meg litt at man kan ha en abortlov der jeg kunne blitt valgt bort. Om den som selv bærer en sykdom feks synes at livet med den er slitsomt, så kunne man valgt å ikke få meg, liksom. Jeg synes jo absolutt livet mitt er fint og verd å leve, selv om det til tider har vært slitsomt både for meg og foreldrene mine. Jeg kjenner også mennesker som har «defekter, men meningsfulle liv. Så «ikke spør om det» på NRK senest i går med ungene, og det var stor enighet om at man virkelig ikke skal dømme «levbart og gode liv» basert på egne meninger.

Men at man skal slippe å møte i nemnd for sykdommer der man vet at det ikke er forenelig med liv, eller der man vet at livet blir kort og smertefullt. Eller for å måtte si at man gjerne vil overleve selv. Der bør være mulig å få til en ordning der man slipper den belastningen på toppen av sorgen over barnet man ikke får bære fram.

Men vanskelig. Etisk, moralsk, følelsesmessig. Jeg er glad jeg ikke er politikere og skal mene noe om dette utover mine egne, rotete tanker og følelser.

Einhyrningur sa for 3år siden:

Jeg har en mor som ble gravid når hun var 16. det fornuftige ville vært abort og det skremmer meg ikke. det var rett og slett tåpelig av henne å velge som hun gjorde,men det var hennes rett å ta det valget.

jeg tror og mener at foreldre må ta valget selv, det er de som uansett sitter med konsekvensene.

Pelle sa for 3år siden:

På ultralyd ser jeg ut som en bærer av ryggmargsbrokk, men jeg har det ikke. Jeg har søsken som døde kort tid etter fødsel av samme diagnose. Den er gyldig grunn for abort. Noen lever ok med dette, andre er meget skadet, og kan altså dø. Jeg har lite tanker om at « jeg kunne blitt abortert». Det ville jeg jo ikke visst, og det kunne vi alle også vært som friske.

Milfrid sa for 3år siden:

Mine barn er adoptert og jeg tenker at det faktisk er et ganske fint alternativ for barn man ikke ønsker å være foreldre til selv.

Men igjen. Jeg er fullstendig klar over at mine tanker rundt dette er knyttet til følelser og ikke er rent rasjonelle.

Jeg er selvfølgelig enig i at konsekvensene av å bære fram et barn er foreldrenes - og da hovedsakelig mors, siden det er hennes kropp - og at et barn som aldri blir født ikke vil merke noe fra eller til. Jeg er zero religiøs, så mitt syn er ikke basert på tro.

Input sa for 3år siden:

Det tristeste i denne debatten er jo at man må oppkonstruere problemstillinger som dette. Har vi noe som helst indikasjoner på at kvinner i velferdssamfunn velger bort barn på grunnlag av høyde, "enkle" sykdommer eller kjønn? Nei. Ha litt tillit til kvinner.

Polyanna sa for 3år siden:

Men altså: Det argumentet kan man også bruke i uke 25, i uke 40, og, sånn sett, rett etter fødsel også.

Jeg syns det er litt vanskelig å forholde seg til "mitt liv, min kropp"-argumentet, fordi det jo er både ditt liv OG fosterets liv og din kropp OG fosterets kropp. Og i mitt hode så finnes det en glidende prosess fra dette fosterlivet er mer eller mindre en "klump" til at det faktisk er et "barn", som bare midlertidig bor i magen. Og lite lite som vi ville godtatt at en kvinne ville gitt sitt nyfødte barn dødshjelp, uansett grunn, så syns jeg det skal være et tidspunkt der dette fosteret har rett på liv, i egenskap av seg selv.

Polyanna sa for 3år siden:

Ser hva du mener. For en del år siden så analyserte de i UK om abort ga noen utslag på kjønnsfordeling. De delte analysen på opprinnelsesland, antagelig ut fra en hypotese om at enkelte kulturer verdsetter gutter mer enn jenter. De fant da ikke noe utslag.

Og det kan hende det ville vært unødvendig å forby dødshjelp på egne barn også, fordi det rett og slett ikke ville forekommet?

Det jeg sliter med er det, for meg, unaturlige skillet mellom "fosteret bor i mors mage = vi har full tillit til at mor tar gode beslutninger på vegne av barnet og seg selv" til "barn lever utenfor magen = mor vil sikkert stort sett velge klokt og bra, men vi vil likevel overstyre dersom hun tar valg som ikke er til barnets beste".

Input sa for 3år siden:

Om man ønsker å ta abort på grunnlag av kjønn, er det i dag helt uproblematisk. Det er veldig vanlig med NIPT-test, det koster rundt 5000 kr i Sverige, og da får man vite kjønnet i uke 10 og kan ta abort om man vil. Da jeg var gravid for et år+ siden var det vi som ikke gjorde dette (tok NIPT-test altså, ikke abort) som var de rare. Jeg ble virkelig overrasket over hvor vanlig det er.

Polyanna sa for 3år siden:

Det er sant, de fleste av de problemstillingene kommer uansett tidlig, med stadig mer finkornete tester.

Milfrid sa for 3år siden:

Det kan jo ikke stemme? I Kina ble det feks født utrolig mange flere gutter enn jenter da de praktiserte 1-barns politikk, og jeg mener å ha lest at også i India fødes det flere gutter enn jenter, og at det derfor er et overskudd av menn som aldri får seg kone. Og det er ikke bare fordi man adopterte bort jentene (selv om det også virket inn, særlig i Kina).

Agent Scully sa for 3år siden:

Jeg mener det må være tilstrekkelig å utvide selvbestemt abort til f.eks. uke 14. og heller endre måten nemden arbeider på. F.eks. at ventetiden skal være maks 24 timer , evaluering og kontroll av nemdsmedlemmene etc.

Hvis det var mitt 18-ukers gamle foster med Edwards syndrom, så ville jeg tenkt at senaborten var mindre belastende å gjennomføre med nemden i ryggen, enn om det skulle være slik at det var min beslutning alene. Er nå min mening. Men for all del: legg til rette for at Gale-Laila skal få gjennomføre hevn-abort i uke 21 når hun oppdager at Leif har vært utro ... bare husk å sette av litt budsjetter til å drive krisehjelp til helsepersonellet som må gjennomføre inngrepet.

celebelen sa for 3år siden:

Her var det vel snakk om mennesker som bodde i UK, og som hadde bakgrunn fra andre land. Kinesere (eller kineseres barn) som bor i UK, vil jo ikke nødvendigvis følge ettbarnspolitikken.

Input sa for 3år siden:

Hverken Kina eller India er velferdssamfunn. Det blir veldig rart å sammenlikne oss med dem. Det er ingen i Norge som er avhengige av at barna våre kan forsørge oss når vi blir gamle, det er ingen kultur i Norge som handler om at det er status å få gutter eller at gutter betyr mer trygghet enn jenter.

Gaia sa for 3år siden:

Jeg tror, faktisk, at noe av årsaken til at abort - også senaborter - er såpass lite kontroversielt i Norge, er at vi har den ordningen vi har. Noe av årsaken til at abort er et såpass kontroversielt tema i USA handler jo om en my mer liberal adgang til fri abort enn i Norge.

Jeg tror også det ligger en ganske viktig beskyttelse av de kvinnene som ender opp med senaborter, at det er valg som må "godkjennes" av nemnd. Selv om praksis er at alle som ber om det får innvilget det, og selv om det ville vært de samme kvinnen som hadde tatt abort også uten nemnder, er faren for en polarisert debatt med påstand om barnemord mye større i en situasjon der det er kvinnens valg alene. Nettopp fordi det er en glidende overgang fra celleklump til baby, som oppleves som forskjellig fra person. De kvinnene som trenger å måtte gjennomføre en senabort trenger virkelig ikke å oppleve mistro, slik man ser alt for mye av i USA.

Pøblis sa for 3år siden:

Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Men jeg synes det er en uting med slike konstruksjoner som "Hva med hun som heller velger en tur til Syden?"-retorikk, som har vært brukt nå.

Jeg synes også at sorteringssamfunnsdebatten er vanskelig. Man bruker gjerne folk med medfødte sykdommer som lever gode liv som eksempler på hva folk kan velge bort. Man er mye mindre villig til å vise de som kanskje ikke lever særlig verdige liv, eller å fokusere på den evige kampen mange pårørende str i for å skaffe et godt tilbud til sitt funksjonshemmede barn og for å skaffe seg selv nok hjelp til at de klarer å holde holdet over vannet og ta vare på resten av familien.

Jeg synes også det er dypt problematisk hvis friske fostre kan aborteres helt opp til grensen for overlevelse utenfor mors liv. Men jeg tror faktisk det er et oppkonstruert problem, fordi vi vet at kvinner som er uønsket gravide, ønsker å ta abort så tidlig som mulig. OG jeg tror det er MYE mer enn 90 % av senabortene som handler om sykdom, skade eller uholdbar livssituasjon.

Polyanna sa for 3år siden:

Undersøkelsen var i UK. Noen år siden, men lell.

celebelen sa for 3år siden:

Det er ingen som mener at man ikke skal få rådgivning om man ønsker det. Slutten av innlegget ditt er bare usaklig, helsepersonell utfører allerede senaborter i dag.

Polyanna sa for 3år siden:

Men Pøblis, det er egentlig bare de sære tilfellene som er interessante eller vanskelige. Om det skal være nemnd eller rådgivning for de med alvorlige lidelser, er ikke voldsomt kontroversielt, sånn egentlig. Det er mer, som Scully nevner: Kanskje noen syns det er godt å slippe å stå i valget selv? Eller ikke?

Selv om det vil være nesten aldri at noen velger bort et barn pga sydenturen, skal det likevel være lov? Til uke 22? Både med tanke på det nesten levedyktige fosteret, og personalet?

Input sa for 3år siden:

Nå forsøpler du virkelig debatten. Det er ingen som har foreslått at man bare skal kunne bestille seg en senabort fordi man har lyst, og det er heller ingen grunn til å tro at det hadde forekommet.

Det vil man jo også alltid slippe. Dette blir som enhver annen medisinsk behandling. Legene anbefaler, pasienten velger. Også kan man ikke kreve å få gjennomført medisinsk behandling som ikke er anbefalt. Selv med nemnd er det jo fremdeles en selv som har valgt. Man velger om man vil spørre nemnda eller ikke, velger man å ikke gjøre det, har man valgt å ikke ta abort. Velger man å spørre, har man valgt abort. Det kommer man liksom ikke unna.

annemede sa for 3år siden:

Men hva var det SV egentlig vedtok da? Jeg hører og leser kanskje med "snille-briller". Men det jeg hørte på dagsnytt18 var at de ønsket en grense ved levedyktighet - det vil jo si at dersom grensen for levedyktighet senkes i fremtiden - vil abortgrensen senkes - noe som jo kan være fornuftig.

Jeg tror jo også at flest mulig ønsker abort så tidlig som mulig.
Det jeg derimot har hengt meg litt opp i er at det er geografiske forskjeller på hvor mange sen-aborter som blir godkjent/avslått.

celebelen sa for 3år siden:

SVs vedtak følger grense for levedyktighet, ja. Den eneste forskjellen fra dagens praksis er at nemndbehandlingen skal bort, og at man i stedet skal ha krav på rådgivning.

Tjorven sa for 3år siden:

Men hvis man åpner for selvbestemt abort helt frem til uke 22 så er det jo akkurat den muligheten man gir. Og dessverre finnes det eksempler på at dette skjer; i Russland, Canada og USA. At kvinner velger å fjerne fostre sent i svangerskapet selv om det ikke er klare medisinske grunner for det. Ikke i veldig stor skala, men skjer. Det synes jeg er ytterst problematisk.

Input sa for 3år siden:

De vedtok at når gravide, i samråd med leger, ønsker en abort, skal de få lov til det. Uten å måtte få en ekstra godkjenning fra et spesielt oppnevnt lege-team.

Polyanna sa for 3år siden:

Men, input, 100% selvsbestemt, uten nemnder eller noen diagnosekriterier, VIL også innebære at det er lov med de sære og sjeldne tilfellene med de som skal til syden. Det vil ikke være andre enn mor som bestemmer at noe er "gyldig grunn" og noe ikke.

Og for de aller fleste tilfeller så er det ok, fordi de aller fleste mødre er de som er aller nærmest til å ta et valg som er til barnets beste. Men ikke alle. det er derfor vi har barnelover og barnevern.

annemede sa for 3år siden:

Men grensen var vel ved levedyktighet, eller aller helst før fosteret var levedyktig?

Input sa for 3år siden:

Nei, det er ikke det. Selvbestemt er ikke det samme som fri.

annemede sa for 3år siden:

Om man skal være tabloide da: dersom en person tar abort for å kunne reise til syden, hvor egnet er personen til å være forelder da?

Input sa for 3år siden:

Sikkert, men nå er det ingen som har brukt formuleringen 100% selvbestemt, så vidt jeg har sett.

Det stemmer.

Polyanna sa for 3år siden:

Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan dette skal foregå, da. Altså:

Mor kommer til legen i uke 19, og mener bestemt at dette svangerskapet ikke bør gjennomføres, fordi... (noe ikke-medisinsk). Hun mener at grunnen er god nok (far har dratt, de har 7 andre barn og ett barn fikk nettopp kreft. Eller hun har fått et sammenbrudd og kjenner at dette orker hun ikke. Eller syden, for den del).

Hun er sikker på sitt. Legen tenker kanskje motsatt. Hva skjer da?

Tjorven sa for 3år siden:

Oppfølgingsspørsmålet blir jo da: På hvilket tidspunkt skal barnevernet kunne tre inn i prosessen?

annemede sa for 3år siden:

Det er et veldig godt spørsmål.

Og det er på et eller annet sted her at jeg kjenner at jeg har mistet mer eller mindre all respekt for KrF, som ikke gjør noe særlig synlig for å ivareta barna etter at de ikke har blitt abortert. For å si det på den måten.

Milfrid sa for 3år siden:

Ah. Ok. Da er jeg med. Leste litt fort.

Milfrid sa for 3år siden:

Hvis dette ikke var vanskelig, hadde vi ikke diskutert det. Tenker jeg.

Polyanna sa for 3år siden:

Akkurat det er litt urettferdig: KrF pleier å være ganske langt fremme i skoa når det gjelder tilbud til og rettigheter for folk med diverse utviklingshemminger. Og det HAR skjedd enormt mye på dette området de siste par tiårene. Det er enorm forskjell på nå og 15 år siden, altså.

Tjorven sa for 3år siden:

Nå stoler jeg normalt sett ikke på VG som kilde, men det er slike artikler som dette jeg har lest og derfor reagert på: www.vg.no/nyheter/innenriks/i/X80Kgo/sv-dropper-kontroversielt-abortvedtak-i-regjerings-forhandlinger

Her står det helt eksplisitt fri abort, som de er villige til å forhandle ned fra uke 22 (som SV ønsker) og til 18 (som de andre samarbeidspartiene ønsker).

annemede sa for 3år siden:

Hva tenker du er forskjellen da?
Det er kuttet/strammet inn på hjelpestønad/grunnstønad. Det er fjernet muligheten for reduksjon i skatten ved høye sykdomsutgifter.
Det er kuttet i rammene til barnehagene for barn med ekstra behov. Det meste av dette har skjedd de siste 10-årene.
Det siste nå er jo at regjeringen har ønsket å trekke i hjelpestønad når barnet er innlagt på sykehuset.

Jeg klarer ikke å se at de har gjort noe for å bedre forholdene, men jeg ser meg gjerne blind på saker som jeg kjenner mest til.
De har vel forresten også kuttet i brillestønad og reguleringstannlege?

Pøblis sa for 3år siden:

Dagens abortlov sier at de skal være tungtveiende medisinske grunner etter uke 18. Jeg er for fjerning av nemdene, men tror jeg er for grensen ved uke 18 som er definert i dagens lov..

Det jeg er imot, er ekstreme og konstruerte eksempler på worst case-scenarioer - eller slik som hun totalt ufølsomme Lossius som står frem med sin 22-ukers mage og forteller om at de har gitt babyen navn - når andre samtidig har stått fram i media for å fortelle om sin grenseløse sorg over å miste et barn som er så sykt at det er uforenlig med liv.