Apple sa for siden:
Jeg synes likevel det er å blande kortene veldig.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Apple sa for siden:
Jeg synes likevel det er å blande kortene veldig.
Tallulah sa for siden:
Ja, men det har de gjort hele veien. Og det er det som har skapt situasjonen.
him sa for siden:
(utrolig kjelkete å bare greie å diskutere fra PC, må si det)
Hvordan kan dere "gå bak ryggen" til vedkommende å ordne det hvis dette krever at dere bryter samtykkelovgivning? Mulig jeg misforstår, men jeg mente ikke at dere skulle gjøre noe kriminelt.Quoter meg selv først (det må være toppen av stormannsgalskap :humre: ) Men det jeg lurer på er om det er noe jeg har misforstått i situasjonen du bekriver fordi:
Slik dere (pøblis, pappalille og input) burde det vært mulig å fått vergemål på personen da personen ønsker seg resultatet, men selv saboterer for prosessen. (Vi hadde tidligere i tråden en diskusjon om feks vektnedgang. Jeg er klar over at mange mennesker ønsker å gå ned i vekt, men ikke greier å mestre prosessen. Forskjellen mellom dette - som jeg regner som normalt - er at de vet det. Og i parantes bemerket, dette er jo grunnen til at personer nå går "mann av huse" for å bruke de nye slankemidlene som er kommet på markede: De innser at de trenger hjelp til å mestre prosessen. Jeg tenker på personer som virkelig, virkelig ønsker seg et resultat, saboterer prosessen og selv ikke innser det)
Det jeg beskriver her er jo en enkel måte å omgå samtykke på som jeg mener er helt innafor (og lurer på om du synes det? For det vil klargjøre om vi diskuterer de samme tingene) Dere (pøblis, spesielt) mener altså at det er enkelt å gjennomføre vergemålsprosesser?Og litt "vittig" i forhold til det vi diskuterer: www.nrk.no/norge/datatilsynet-slakter-navs-personvern-og-it-sikkerhet-1.16630825 (det ser ut som om det er noe lignende som det vi diskuterer i og med datatilsynet sier det er gjort med forsett)
Pøblis sa for siden:
Hvor har du det fra at jeg mener det er enkelt? Jeg mener ikke det, men jeg mener at hvis man mener at noen ikke kan ivareta egne interesser, er det eneste etiske og juridiske farbare vei når man ikke kommer noen vei med informere og prøve å overtale. Det jeg mener med at vergemålsprosesser ikke er alt eller ingenting, betyr at mankan feks bli satt under vergemål i medisinske spørsmål, men beholde autonomien på andre områser.
him sa for siden:
Er ikke uenig i at man bør prøve å gjøre det formelt riktig. Jeg bare mener at det finnes situasjoner hvor det ikke vil fungere å gjøre det formelt riktig. (og jeg mener at dette området hvor ting er utfordrende har økt - eksemplifisert med fengsling og psykiatri, nedbygging i langtidsplasser i psykiatrien) Jeg oppfattet deg sikkert feil. :) Jeg tenkte at du mente at dette førte til at ting var enklere å gjennomføre i prakisk. Min oppfatning er at grunnen til at vergemål er problematisk er fordi de personene som trenger det ikke innser behovet. Det er en glidende overgang, feks for folk som er demente eller alkoholikere hvor vergemål kommer opp "for sent" (noe man vanskelig kan klandre noen for ...)m^2 sa for siden:
Jeg er verge til noen så kan hvertfall skrive under på at det er en omfattende - naturlig nok - prosess å bli verge. Og at det er en lang liste av ansvarsområder man "cherrypicker" fra.
Det er dessuten, slik jeg skjønner det, ikke et krav at vedkommede ikke er samtykkekompetent for å få verge. Det her vel her Bamsegutt kanskje havner iflg det du skriver, Him.
Men du skal ha verge hvis du ikke er samtykkekompetent.
Input sa for siden:
Kan man få vergemål for alkoholisme altså?
Pappalille sa for siden:
Om vi skal snakke om rus generelt så er det ekstra utfordrende, rett og slett fordi grunnen til dine "dårlige valg" er rus, og rus, i og for seg selv, er ikke en grunn til at du ikke er å regne som samtykkekompetent.
Rusfeltet står ofte litt for seg selv, og det å involvere familie eller andre avhenger helt av om det i det hele tatt er familie å involvere. Rusfeltet er ekstremt på alle måter, og det krever fagfolk med helt klare intensjoner og forståelse av både lover og skjønnsutøvelse i ei salig smørje. Det er ikke sjelden vi melder bekymring om forhold mellom hjelpere og "klienter". Det dreier seg ofte om en heller lemfeldig omgang med taushetsplikt, forståelse av brukermedvirkning og autonome menneskers rettigheter.
nokon sa for siden:
Men altså, her har vi ein 15-åring som ikkje kan norsk, som skal flyttast til Norge. Heile Norge har fått med seg at denne 15-åringen er sønnen "til han der pedoen", for å bruke skolegårdslang.
Eg synes det verkar litt forhasta å flytte denne familien av hensyn til dette barnet.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror det er tryggere for gutten å være i Norge sånn som ting har blitt. Både mtp oppfølging fra barnevernet framover og med tanke på at info er spredt internasjonalt og trusselen om vold mot familien har vært overhengende.
Milfrid sa for siden:
Jeg tenker jo at noen har et ganske heftig ansvar for å følge opp denne 15-åringen som ikke har gått på skole på årevis og ikke snakker norsk.
annemede sa for siden:
Kommer sent inn - men at ingen på forhånd hadde tenkt tanken at dette kom til å bli kjent? Vi lever i et digitalt samfunn, alle finner ut alt. Hvor naivt er det mulig å være, og fremdeles kunne kalle seg journalist eller programleder?! Håper noen holder TS i svært stram line om han noensinne skal lage programmer i fremtiden.
celebelen sa for siden:
Ja, jeg håper barnevernet står klare for å følge opp tett.
Niobe sa for siden:
Nrk bestilte billettene, men det er Spleis-dama som har lagt ut for dem.
Einhyrningur sa for siden:
Slik jeg forstår det så ble det vel litt utrygt å være bamsen i Thailand nå som folk skjønte hva han har drevet med, så NRK hadde vel ikke noe annet valg. Det finnes vel grenser for hva de vil ha på samvittigheten, tross alt.
Og, en 15 åring uten skolegang kan vel få det bra i Norge og. Vi har jo en del ressurser, og nå må de rulles gang. Sånn for å rette opp inntrykket, gi ungen de mulighetene som ble tatt fra han og vise "verden" at vi kan. Det er jo lov å håpe. :sukk:
Tjorven sa for siden:
Huff. Jeg er usikker på hvordan jeg skal lese dette, men tror at du er sarkastisk. Jeg er i så fall enig. Jeg er ikke sikre på om vi har noe voldsomt hjelpeapparat å rulle ut for en nyankommet 15-åring uten nevneverdig av tidligere skolegang. Men det er jo lov til å håpe at jeg tar helt og fullstendig feil.
-ea- sa for siden:
Det har vi vel? Vi har jo tatt imot flyktninger og asylsøkere i flere år, og har opplegg og erfaring i å ta imot barn og unge som ikke kan norsk eller har vært i norsk skole før. I min by har vi ihvertfall mottaksskole som gjør akkurat dette.
Niobe sa for siden:
Ja, han er virkelig ikke den eneste 15-åringen som kommer hit uten å kunne norsk og med mangelfull skolegang. Her er det også skoler med innføringsklasser, og akkurat nå er det jo mye aktivitet der, siden det er tatt innange ukrainske barn.
Karamell sa for siden:
Ja, jeg håper jo det fanges opp selv om han er norsk statsborger med en norsk far. Mediedekningen sørger vel for det.
Input sa for siden:
Ja, du tar heldigvis grundig feil. Han får norskopplæring, grunnskole og har rett på videregående opplæring etterhvert. Også om han ikke er klar når han er 16 år. Det at han er norsk statsborger hjelper veldig.
Input sa for siden:
Det «fanges opp» uten mediadekning. I det øyeblikket han registreres som tilbakeflytting, får foreldrene opplæringsplikt og han -rett. Det er neppe så ofte det er barn med norsk statsborgerskap i mottaksklasser, men det kan vel skje. Men snakker han null norsk altså?
Zulu sa for siden:
Tore spurte «hva heter du», og det forsto han ikke, tilsynelatende.
Input sa for siden:
Jøss. Det er veldig spesielt.
Pøblis sa for siden:
Ikke sant?
jeg tenker at en fungerende forelder som brukes så mye energi på å skulle reis tilbake til Norge, ville tenkt at barnet burde snakke norsk. Denne saken er nitrist.
My sa for siden:
Det var vel en grunn til at barnevernet var påkobla in the first place, som var hele årsaken til at de flyttet ut av landet.
annemede sa for siden:
Men om TS på sitt trøndersk spør en gutt som ikke er vant med trøndersk, kan det være vanskelig å forstå. :sparke:
Input sa for siden:
Nei, men hadde faren snakket norsk med barnet sitt, hadde han jo skjønt norsk. Ingen klarer å lære et annet språk, men ikke foreldrespråket. Det er veldig spesielt å ikke snakke sitt eget språk med barnet sitt.
Milfrid sa for siden:
:knegg: Jeg har verdens beste eksempel på det. Da vi bodde i usa begynte det en gutt fra Trøndelag i klassen til Poden. Han var superglad for at det var en annen norsk gutt i klassen, og jabbet i vei på norsk. Poden var superfrustrert og kom hjem og fortalte om «ein new boy i klassen så follow me everywhere, og så speake han spanish!».
Polyanna sa for siden:
Jeg kjenner barn som har nektet plent å snakke norsk, selv om mor har snakket konsekvent norsk med dem siden de var små (ikke hele tiden, men mye), og de har vært her mange uker hver sommer. De opplevde det som flaut og plundrete. Veldig ressurssterke, oppegående unger og foreldre. Det ble ikke bedre før pandemien og skolene deres var stengt i et par år, mer eller mindre, da de ble signet opp på norsk skole digitalt.
Nå snakker de fint, men veldig gebrokkent norsk.
Input sa for siden:
Ja, det er veldig vanlig. Men likevel skjønte de nok helt sikkert norsk, og det var jo poenget. Ikke i det første spørsmålet mitt, riktignok.
Polyanna sa for siden:
Ja, og de kunne definitivt svare navnet sitt om de ble spurt. :knegg:
Men det er overraskende store forskjeller på folks, også barns, språkøre. (Dette vet selvsagt du godt)
Tallulah sa for siden:
Jeg syns godt man kan la være å spekulere i et gjenkjennbart barns intellektuelle egenskaper og genetikk på åpent forum, ærlig talt.
Polyanna sa for siden:
Det har du rett i. Sletter.
Blånn sa for siden:
Det skjer oftere enn man skulle tro. Født i Norge. Bor her til de er tre, fire år gamle, bor i utlandet til de er 3./4. trinnselever. Kommer tilbake og begynner i norsk skole. Vi har noen tilfeller i året.
Karamell sa for siden:
Men TS gjentok spørsmålet sakte på bokmål etterpå, men skal ikke se det 100 %. Jeg husker det ble gjentatt da.
nokon sa for siden:
Denne tråden er ganske vanskeleg å lese med alle referansene til TS. Eg tenker automatisk "trådstarter".
My sa for siden:
Det er spesielt, men det skjer. Jeg kjenner familier hvor en av foreldrene har annet morsmål, men som aldri har snakket dette med barnet sitt. Blant annet en der mor var amerikansk og far var svensk, de kom flyttende til nabolaget fra USA da barnet var tre. Far hadde aldri snakket svensk med barnet, så barnet kunne bare engelsk (og lærte heller ikke noe særlig norsk, fordi hen begynte på internasjonal skole med engelsk som undervisningsspråk, og gikk ikke i barnehage).Nenne sa for siden:
Mannen min har gjort seg "skyldig" der. Vi kom til Norge rett før Storesøster ble født og han var så opptatt av å lære norsk for å kunne komme seg inn i arbeidslivet at han valgte å holde seg til norsk i størst mulig grad. Jeg presset på for å snakke tysk hjemme, både for ungenes del og for at jeg skulle vedlikeholde min tysk, men for ham var det viktigst å kunne godt nok norsk til å få seg jobb og kunne forsørge familien.
Zulu sa for siden:
Ja, jeg tror ikke det er så uvanlig. Det kan være mange årsaker til det; at forelderen ønsker mest mulig trening i majoritetsspråket selv eller at de tror det er en ulempe for barnet å lære to språk parallelt.
Og ja, jeg vet hva forskningen på tospråklighet viser, men det er fordi jeg har studert det. Det er ikke allmennkunnskap.
Zulu sa for siden:
Det er jo heller ikke uvanlig i miljøer der foreldrespråket har lavere kulturell anseelse enn majoritetsspråket.
Neket sa for siden:
Min eldste snakket ikke norsk før vi flyttet til Norge når hun var fire. :vetikke: Hun forsto endel da, men sa ikke et ord på norsk, ikke når hun begynte i barnehagen her heller - hun lagde like godt et helt nytt språk med en av de andre i barnehagen. :hehehe:
Etter tre måneder snakket hun flytende. :vetikke: Minste var motsatt, snakket ikke engelsk hjemme (da bodde vi i Norge) før hun var fire-fem år. Men når hun først begynte var hun flytende, så hun kunne det nok hele veien, bare ville ikke.
meisje sa for siden:
Vi har oppdratt ett barn som tospråklig hele veien, det andre barnet tok vi pause på språk nr 2 fordi språkutviklingen var forsinket pga dårlig hørsel. Jeg er overbevist om at det var et riktig og viktig valg. I etterkant har vi jo sørget for at også det barnet fikk påfyll på språk nr 2, og det tok lang tid før barnet var villig til å snakke språk nr 2. Idag hører jeg ofte at far og ungdommen snakker sammen på både språk 2når de er alene sammen. ( de ser på TV feks og jeg er på kjøkkenet feks). Dersom vi skulle flyttet til det andre landet ville han ikke hatt problemer med å klare seg, men ordforrådet er jo mindre enn ordforrådet på norsk.
My sa for siden:
Det er sant, min venninnes far hadde finsk som morsmål (fra finskspråklig bygd i Norge), hennes mor hadde norsk som morsmål, men både forstod og snakket finsk hun også. De snakket kun norsk, aldri finsk med barna, så min venninne lærte det aldri. I følge min venninne snakket foreldrene bare finsk seg imellom når barna ikke skulle forstå hva de snakket om. :knegg:Input sa for siden:
Ja, det skjønner jeg, men det er ikke det jeg skrev. Jeg skrev at hvis faren hadde snakket norsk med barnet sitt, ville barnet lært seg norsk. I det minste kunne forstå det.
Jeg er ikke så opptatt av forskning her, for det trenger man ikke å vite noe om. Og mulig det er bare jeg som er veldig opptatt av språket mitt, men jeg ville følt det som en et enormt tap om jeg ikke kunne snakke norsk med barnet mitt. For meg er hjertespråk en ekte og veldig sterk greie, derfor synes jeg det er rart hvis foreldre (uten tvang/press) velger å snakke et annet språk med sine barn. At norske politikere går ut i media og mener innvandrere må snakke bare norsk med barna sine, mener jeg er et overgrep. Helt reelt.
My sa for siden:
Ja, skjønte det, og er enig. Det var bare en kommentar til den siste setningen, om at det er spesielt å ikke snakke morsmålet sitt med barnet sitt. Jeg synes også det er spesielt, og det forundret meg veldig med den familien jeg nevnte, hvor barnet kunne hatt veldig god nytte av å i det minste forstå litt svensk, når de skulle bo i Norge. Og syntes da det var et enda mer spesielt valg å i tillegg plassere ungen i internasjonal skole. Men har sett det hos andre også, så det er kanskje ikke så uvanlig.Et barn i klassen til en av mine hadde foreldre som begge kom fra et annet land. Ikke bare lot de være å snakke morsmålet sitt med barnet sitt, men de sendte en gang ut en indignert e-post, der de mente at det var rasistisk av medelevene når de antok at barnet deres forstod språket fra foreldrenes hjemland. Barnet deres var født i Norge og var like norsk som de andre i klassen, og kunne så visst ingen andre språk, bare fordi hen hadde annen hudfarge. Det kom etter en time hvor de snakket om språk og hvilke språk barna i klassen kunne (det var veldig mange ulike språk, veldig mange av barna i klassen hadde en eller begge foreldrene fra andre land).
celebelen sa for siden:
Både mot foreldrene, og mot barnet som kan få dårligere språkutvikling hvis norsk ikke er morsmålet til noen av foreldrene.
Lille meg sa for siden:
Du skriver det jeg tenkte å formulere. Mitt morsmål er mitt hjertespråk, og det språket jeg lettest kan formulere meg på og lettest uttrykke meg på og det språket jeg er mest meg på. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser voksne snakke gebrokkent norsk til ungene sine. De burde snakket sitt språk, og selvsagt burde vi støtte opp under dette.
Om man skal snakke om forskning, så er det slik at det første språket som unger lærer er utgangspunkt for læring av andre språk. Det betyr at det språket man snakker med ungene sine, det bør være så rikt og så fullstendig som mulig.
Zulu sa for siden:
Du er helt sikkert ikke den eneste som har det sånn, men jeg er helt sikker på at mange har et mer praktisk forhold til språket de snakker, også til barna sine. Jeg kjenner flere som har vokst opp i flerspråklige miljøer, der de hadde et hjemmespråk, et vennespråk og et skolespråk, og de har et veldig pragmatisk syn på hvilke språk de snakker med barna sine. Jeg tror også mange er mer opptatt av hvilke muligheter og status barnas språkferdigheter innebærer enn det emosjonelle og symbolske aspektet ved det.
Zulu sa for siden:
Mens for andre igjen er det et veldig verdibasert og til og med politisk valg.
Zulu sa for siden:
Og det er dette jeg mener at ikke er allmennkunnskap. Jeg synes ikke det er så rart dersom du som innvandrer med lav utdanning og mangelfull kompetanse i majoritetsspråket tenker at det er lurt å snakke mest mulig majoritetsspråk med barnet ditt. Både for din egen del og barnets.
Uten at jeg tror dette har noe som helst med motivasjonen til dem tråden handler om å gjøre. Jeg har offisielt avsporet. :knegg:
liefje sa for siden:
Dette med flerspråklighet er så interessant generelt at det egentlig fortjener en egen tråd. Vår sønn har vokst opp med to språk hjemme (A og B, A har han også hatt på skolen og vi har også bodd i det aktuelle landet (Norge) fra han var 12) og et tredje språk ute/i barnehagen/på skolen (C). I tillegg hadde de nok et språk som ble undervist i barnehagen og senere på skolen (D). Han er virkelig firspråklig. Han var over tre før han begynte å snakke i fullstendige setninger og jeg vet om flere som ble stresset og kuttet språk da barna ble «hengende etter» med snakking sml. med jevnaldrende. Sønnen rangerer sin språkkunnskap i dag som å være C, D, A og B. Jeg kan legge til at han fikk store problemer med å lære seg nok et fremmedspråk (E) på «skolemåten» fra 6. klasse. Det fikk han heldigvis fritak for.
Karamell sa for siden:
www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?p=5269123#post5269123
:værsågod:
Neket sa for siden:
Jeg har absolutt et mer praktisk forhold til det. Jeg snakker mye mer engelsk med barna enn norsk for eksempel (de er tospråklige), snakker nesten bare engelsk på jobb, og bare engelsk med mannen (har ikke tålmodighet til å snakke norsk med han :hehehe: ), og jeg har aldri tenkt at jeg savner å snakke mer norsk. Snakker jo norsk med (norske) venner og med familien min da.
Milfrid sa for siden:
….når man sitter i lunsjen og slakter Bamsegutt-serien og Tore på sporet, og etterpå finner ut at en av dem man spiser lunsj med (selskap vi deler kjøkken med) var fotografen som reiste rundt med Tore Strømøy som fotograf. :sparke:
Jaja, neinei. Forklarer kanskje hvorfor han ikke var helt enig med oss og de andre så litt beklemte ut og ikke sa så mye om et hått roping vi trodde alle hadde masse meninger om.
Dali sa for siden:
Avsporing/fjas: jaja, neinei, da jeg gikk til frisøren og sa hjelp jeg ser ut som T S på håret. Og frisøren ler og sier det er faren hennes. :flau:
vixen sa for siden:
:rofl:
Karamell sa for siden:
:lol:
Milfrid sa for siden:
Åh herreguuuuud, jeg hadde daua! :rofl: Hva sier man da liksom?
Polyanna sa for siden:
Hvis hun er frisør, så har hun nok ergret seg over farens frisyre mang en gang, og får nå mer ammo til neste familiemiddag, tenker jeg. :knegg:
Dali sa for siden:
Noen år siden nå, og jeg gremmes fortsatt :lol: Kan ikke bare stikke heller liksom. Håper bamsetema tar over i juleselskapene nå framover.
Madicken sa for siden:
Kanskje like greit om det ikke gjør det...
Ine sa for siden:
:grineler:
Charlie sa for siden:
:grineler:
Milfrid sa for siden:
Var en ny sak i avisen her i distriktet da. Ei som hadde dratt til Filippinene for å føde, og nå var hun og kjæresten og ungen «fastlåst på Fillipinene». Luktet «lag en spleis for meg» lang vei. Men det viste det seg at historien at hun hadde vært i Norge fram til 2-3 mnd før fødselen, så valgt å reise ned til Fillipinene i stedet for at kjæresten kom hit, brukt opp alle pengene hun hadde fordi fødselen ble dyrere enn forventet (var jo ikke gratis der), fått ekstra penger fra familien og vil ikke spørre familien om mer penger. Da kjenner jeg at min sympati ikke er veldig stor altså. Det er jo lov å tenke selv.
Pøblis sa for siden:
det er jo nettopp sånne tilfeller det er veldig mange av.
Vokse folk som gjør dårlige valg. Voksne som burde ha visst og forstått og gjort ting på en annen måte.
:trist:
Milfrid sa for siden:
Ja, der er hauger av sånne eksempler. Dessverre. Men hva lærer man om det bare opprettes en spleis og så få man en haug med penger? Tenker sånn generelt på Spleis nå, og sånne «jeg var teit, hjelp meg ut av det»-spleiser. Dette menneske som det var snakk om her hadde et «friår» som gikk litt skeis og en YouTube-kanal der folk kunne følge henne, så da var det jo opp o dagen hvilke teite valg hun har gjort (jeg har ikke sett videoene, bare fått det oppsummert).
Det er en interessant diskusjon hvor mye folk skal få lov til å ta teite valg og hvilket ansvar myndigheten har for å rydde opp etter dem.
Pøblis sa for siden:
Enig. Vi var inne på det for noen sider siden. Klart vi skal vokte oss for en holdning hvor man kun hjelper "verdig trengende". Samtidig er det vilt vanskelig å sitte på hendene eller holde munn når folk gang på gang på gang velger dumme ting og forventer hjelp fra andre for å løse opp idet.
Men folk er ulikt utstyrt med vett og forstand. Hvor langt skal retten til å ta egne valg gå?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.