Inspirert av denne tråden. (For øvrig en helt fantastisk tråd. :knegg: )
Jeg elsker rettskrivingstråder, og har til dags dato aldri lest en kjedelig tråd om smileys som punktum, SMS-språk, dialektskriving og generell slurv.
Så, here it comes (glemte å inkludere idiotene som blander engelsk og norsk :dåne: ), hvor mye feil må innlegget inneholde før du himler med øynene, og tar vedkommende mindre seriøst? Holder det med litt kommafeil, og - å-feil, og nyskjerrig i stedet for nysgjerrig, eller må forfatteren ty til mer graverende feil, som SMS-språk og dialekt?
Virker de med korrekt skriftspråk mer intelligent enn de som slurver litt, eller fokuserer dere utelukkende på tekstens innhold? Og har dysleksi blitt en hvilepute, fremfor en grunn til å jobbe enda hardere med språket?
Kom i håg Tinetoffs jungellov. "Det er så godt som umulig å skrive et feilfritt innlegg som påpeker andres skrivefeil."
Hvis teksten inneholder for mange spørsmål, kan du konsentere deg om det i overskriften.
Jeg tror jeg dømmer tråder som inneholder en uhorvelig mengde smilys, utropstegn og store bokstaver som mindre seriøse og/eller intelligente enn innlegg som er mer edruelige i uttrykksformen.
Skriveleifer bryr jeg meg ikke om, jeg har nok av dem selv. Jeg tror jeg skjønner når en person har dysleksi, og har jobbet tett på mennesker med enorme vanskligheter med skriftlig språk. Disse menneskene har vært veldig gode i jobben sin, kjempedyktige og intelligente, så jeg håper jeg klarer å la være å stemple vedkommende som mindre intelligent om skriftspråket i et innlegg er preget av dysleksi.
Jeg må tilstå jeg irriterer meg over orddeling og til en viss grad over og/å-feil. Jeg får fnatt av at folk skriver sms-språk.
Men, for å svare på overskriften... Rent personlig blir det vel til at jeg syns de har mest å fare med de som skriver et noenlunde korrekt og forståelig språk - rett og slett fordi jeg orker lese hva de skriver uten å irritere meg.
Jeg reagerer ikke på skrivefeil eller kommafeil, men tar ikke innlegg "krydret" med sms-språk seriøst. Store bokstaver og overdreven bruk av utropstegn reagerer jeg også negativt på (HVORFOR SKRIKER DU TIL MEG??? DUST!!!).
Jeg tror egentlig en del mer typografiske grep setter i gang varselbjellene mine mer enn skrivefeil, dialektskriving og sms-språk. Da snakker vi om:
– tekst i knæsje farger
– tekst i vanskelig leselige fonter
– mange tilfeller av ............ ........
– mange tilfeller av !!!!! og ????? og diverse kombinasjoner
– rabiat smileybruk
– total mangel på store forbokstaver og avsnitt
Det er ikke det at jeg tror at det ikke kan stå fornuftige ting i slike innlegg, men erfaringen gjør at jeg straks lager en hypotese om det motsatte. (Den blir ikke akkurat svekket om innlegget også inneholder former som nyskjerrig, værre og skjelden.)
altså.......:) jeg ser vel ikke akkurat MER seriøs :rolleyes: ut om jeg skriver sånn som dette????? :digger: jeg skammer meg ikke noe særlig over å innrømme det!!!!! :overlegen:
Det er jo ofte en sterk samvariasjon mellom dårlig språk, mange feil, en overdose smileybruk, pastellfargede signaturer og teit innhold. Ofte, men ikke alltid.
Jeg irriterer meg sjelden over andres feil, jeg hopper bare over innlegg hvor jeg ikke syns det er verdt strevet å tolke teksten i forhold til hvor meningsfullt innholdet er. Jeg tror ikke dysleksi har blitt en sovepute, men evnen til å ta til seg teoretisk lærdom, inkludert rettskriving, er vel ikke helt jevnt fordelt i befolkningen.
Noen er smartere enn andre, og jeg syns det er mer interessant å lese smartingens innlegg. Derfor åpner jeg FP hver dag, og sjeldnere og sjeldnere NM ... Hvis noen skriver noe direkte til meg (på jobben, familie, julebrev eller hva det skulle være), ville jeg selvsagt lagt meg ordentlig i selen og tolket teksten uansett hvor feilstavet den måtte være. Det er annerledes med forumbruk, da velger man jo hva man vil lese og ikke.
Jeg prøver generelt å gå etter innholdet i innleggene, men når det blir vanskelig å komme fram til på grunn av struktur og skrivefeil, da blir jeg oppgitt. Oppgittheten stiger gradvis med andelen skrivefeil, tegnsettingsfeil og antall smilies.
Hvis innholdet er av typen "dårlig mor" , "er så oppgitt over alle som er så domme og ikke mener det samme som jeg", så er lunta langt kortere i forhold til at jeg bare rister på hodet og tenker at dette gidder jeg ikke bruke tiden på å lese, enn hvis det er et ærlig forsøk på å formidle noe som oppleves viktig av innleggeren.
Det jeg henger meg mest opp i er de/dem, og/å, ikke-hverken (her har jeg faktisk et kjempeoppheng) , utover det prøver jeg å la være å henge meg opp i ting.
Viktigst for meg er innholdet i det som står i innlegget langt viktigere enn måten det skrives på. (Selv om innlegget kan tyde på noe annet :knegg: )
Jeg er vel kanskje en av de idiotene, som blander engelsk og norsk til tider. Etter 13 år i Usa, hvor jeg hovedsakelig har skrevet og snakket engelsk, er det mange ord og uttrykk jeg har glemt. Etter nesten to år tilbake i Norge merker jeg en stor forskjell, og jeg har blitt mye flinkere med det norske ordforrådet mitt igjen. Så, hvis du leser mine innlegg som kan være krydret med litt hinsides ordbruk på begge språk, så "bear with me". :D
Men, for alle dere andre som ikke kan bruke min unnskyldning, ja, dere har mindre å fare med. :rolleyes:
Jeg dømmer etter skriftspråk så vel som innhold. Jeg bryr meg ikke om småfeil eller trykkfeil, men generelt dårlig språk med mye feil og veldig dårlig flyt føler jeg trekker innleggets troverdighet ned. Jeg tror faktisk at flyten i språket betyr mer for meg enn en kommafeil. (For der er jeg ikke helt stø selv :hehehe: )
Signerer.
Dessuten blir det ikke akkurat bedre av uthevet tekst i grelle farger og mange skrivefeil. Skal ikke påberope meg å være rettskrivingsguru selv, men jeg prøver i hvert fall.
Bortsett fra at det som plager meg mest er sms-språk, er jeg enig med Tinetoff og irriterer meg mer over underlige bruk av uthevinger (fet skrift og kursiv i hele innlegget) fontfarger og slikt enn stavefeil. Jeg synes at ut fra de forutsetningene man har, så bør man, ut av respekt for sine medforumister, skrive så velformulerte og lettleste innlegg man evner. Det er det mest sosialt intelligente.
Imidlertid - forumlivet har gitt meg muligheten til å ha kontakt med folk jeg ellers ikke hadde truffet, og jeg forsøker å se det positive i mangfoldet og få med meg hva folk ønsker å formidle og heller legge av meg det som ville irritert meg grassalt hvis jeg for eksempel satt og sensurerte en eksamen (eksamensbesvarelser med slurvete språk er det verste jeg vet). Men etter at jeg begynte å henge her inne, er det snarere meg selv som har fått en smule prestasjonsangst enn at jeg irriterer meg over andres skrivestil. Jeg slurver nok en del med både staving og gramatikk, og la meg til en noe overdreven smileybruk på et annet forum, og det er litt skummelt her inne med så mange skjerpa mennesker.
Konsentrerer meg om det som står i overskriften: Skriver man bedre norsk, har man mer å fare med på rettskrivningsfronten. :jupp:
Jeg må nok innrømme at jeg er tilbøyelig til å legge mer vekt på innholdet i et velformulert innlegg, enn på et som er fullt av dårlig språk og skrivefeil.
Skriver man korekt Norsk er det lettere å bli tatt alvorlig i allefall.
Dysleksi er ikke en sovepute, der blir jeg litt grinete.
Jeg er dyslektiker og det er ikke noe særlig ok å bli behanndlet nedlatende av tydelig lite oppvakte mennesker fordi man ikke har helt roen på dobbelt konsonanter etc. Det er veldig lett å overse innholdet i en tekst pga skrivefeil -og for noen enda lettere å avskrive noe man er innholdsmessig uenig med at innlegger er "teit" fordi det er mye skrivefeil teksten.
Men her inne så må jeg indrømme at jeg svært skjeldent blir konfrontert med noe annet en innhold selv om jeg tiltider har en noe eh...kreativ ortografi.
Jeg har heller alldri opplevd at oppgaver og skriftlig arbeid ikke er blitt tatt alvorlig pga en og annen blemme.( vel takk gud for retteprog.)
Så nei man har ikke nødvendigvis mere eller mindre å fare med om man er en reser på norsk rettskriving, men innholdet og personen bak vil stort sett skinne igjennom og er du stappteit vel da hjelper det lite å ha full roen på og og å regelen.
Masse smilyes og dialekt får meg til å brekke meg forøvrig.
Jeg ble halshugget på SM da jeg våget å skrive (i en rettskrivingstråd) at svært dårlig skriftsspråk virker fordummende. For det synes jeg det gjør. :nemlig:
Slurvefeil her og der gjør meg ingenting, så lenge det ikke florerer av dem. SMS-språk er så grusomt at jeg ikke engang skal begynne å skrive hva jeg synes om det. Jeg klarer ikke å bruke det på mobilen heller.
Jeg har ikke så mye å legge til her, men ville bare kjapt si at jeg er veldig enig med Era i at "personen bak" oftest skinner gjennom i det som skrives. Og denne personen vises oftest bedre jo bedre grep vedkommende har om språket (det er jo egentlig det det betyr å kunne bruke språket bra, det å klare å få frem det man vil), og jeg synes f.eks. Era kommer veldig tydelig frem i det hun skriver, og at det er åpenbart at hun har "noe å fare med" selv om hun har en del skrivefeil. Det er noe med å ha god flyt i formuleringene og å være veldig tydelig på hva det er man egentlig vil si.
Tynt innhold blir ikke bedre av at det er godt formulert - men om man formulerer seg bra, kommer innholdet best mulig til sin rett. Og rettskrivning spiller rolle for hvordan teksten fremstår, men formuleringene er viktigere. (Manisk tegnsetting og håpløs smiley- og fargebruk er dessuten veldig forstyrrende.)
Jeg har lest noen av mine gamle innlegg fra forrige svangerskap på SM, og blir direkte flau over meg selv. :flau:
Greit, jeg kan være litt vel flink til å bruke smileys fremdeles, men jeg bruker ialfall ikke fire, fem, eller i verste fall seks etter hverandre lengre. Jeg har muligens skrivefeil også, både slurvefeil, og feil som jeg rett og slett ikke vet er feil. Jeg lærte faktisk ikke at det heter verre og ikke værre før i fjor vår. :flau:
SMS-språk, dialekt, og overdrevne fonter/farger/smileys/utropstegn/spørsmålstegn gjør meg ør i hodet, og jeg skummer såvidt gjennom innlegget før jeg (som oftest) lar være å svare. Om jeg i det hele tatt gidder å skumme. Spesielt overdreven punktsetting er irriterende, og det virker som om forfatteren skriker hele tiden. Manglende stor bokstav og/eller avsnitt gjør at jeg dropper hele innlegget.
I terminklubben min (mars) på SM var der en diskusjon ang. dialekt, og et overveldende flertall var motstandere av dialekt på forum. Likevel er det enkelte i terminklubben som, på trass virker det som, skriver på dialekt. Jeg hopper som regel over innleggene deres. :nemlig:
Jeg vet at jeg ofte kan komme med dumme skrivefeil, men prøver å begrense meg så godt jeg kan.
Lider for tiden av insomnia og mange av innleggene mine skrives i de mørkeste timer. Leser gjerne igjennom disse dagen etter, og retter så godt jeg kan. Enkelte innlegg kunne jeg gjerne ha slettet fullstendig, men det blir vel litt i overkant :fnise:
Allikevel reagerer også jeg på skikkelig dårlig språk :hykler:
Jeg mener det er forskjell på korrekt skrift og godt språk. Jeg er ikke så flink til å formulere meg: dårlig språk, men jeg innbiller meg at jeg ikke har så veldig mange skrivefeil. Det at jeg kan skrive ordene korrekt gjør meg ikke til en god bruker av språket. Så mitt svar må vel bli at man ikke automatisk har mer å fare med om man skriver korrekt norsk.
Det er ren nytelse å lese et godt formulert innlegg uten for mange skrivefeil og rabiat smileybruk. På samme måte som jeg synes det er slitsomt å lese og dermed orke å bruke energi på å forstå innlegg som er stikk motsatt. Selvsagt kaster jeg nå stein i glasshus da jeg selv slett ikke er norsklærerens drøm. Jeg både mangler kunnskap og i tilegg til at jeg slurver når jeg skriver. Håper dere andre her ikke er like forutinntatt som meg, for da vil dere nok ikke tro at jeg har noe å fare med. :D
Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider ser mindre seriøst på innlegg der det konsekvent blir brukt å i stedet for og, utstrakt bruk av utropstegn og spørsmålstegn (selv om jeg vet jeg kan synde der selv) og en bøtte med smileys (igjen, synder på avvenning).
Min erfaring, både fra forumverdenen og irl, er nemlig den at det ofte er en sammenheng mellom godt språk og interessante synspunkter:
De som interesserer seg for å føre et godt skriftspråk, viser seg ofte å være reflekterte mennesker som skriver eller sier ting som får min oppmerksomhet, enten jeg nå er enig i det som blir sagt eller ei.
Så for å svare på spørsmålet - ja.
Jeg hopper ikke automatisk over innlegg på dialekt, bare hvis det er uleselig. Jeg har lest et innlegg som var skrevet på ren dialekt, i tillegg en dialekt jeg aldri har hørt før, men vedkommende behersket det så bra at det var som å lese bokmål.
Ja, om dialekt er skrevet levende, kan jeg plutselig ta meg selv i å være skikkelig god på både trøndersk og vestlandsk inne i hodet mitt mens jeg leser.
Ler meg fillete av Tinetoff og Skremmern her, og gremmes over at jeg rakk å trykke "send" på Toffens grønne prikk før jeg rakk å rette opp den uintenderte skrivefeilen i "seriøst". :grem:
Det som fascinerer meg er mennesker som har flere års utdannelse og som fremdeles "tviholder" på helt feil tegnsetting til tross for alle de diskusjonene på det som har vært her inne. Finnes det de som kanskje ikke ønsker å skrive korrekt?
Nå følte jeg meg truffet, for jeg vet at jeg tuller med kommaene mine, men til mitt forsvar har jeg ikke lest tegnsettingsdiskusjonstrådene her inne. Min dårlige unnskyldning er at jeg sliter med norsk tegnsetting etter å ha skrevet nesten utelukkende på engelsk i mange år. Og engelske kommaregler er jo helt håpløse. Så jeg setter komma der jeg synes det passer med små pauser og håper ingen plages veldig av det. :flau:
Lovlig er det, men alt til sin tid. Jeg hadde dilla på ... en stund - så til de grader at det nesten var aldri enkle punktum i innleggene mine. Alle utsagn skulle liksom ende med undring eller være litt sånn uferdige eller hva det nå er man skal med de tre prikkene. Slitsomt. Nå har jeg bare et tankestrekproblem igjen. :jobber med saken:
Dette minner meg om en historie. Jeg tok et bilde inn i en ramme i går, og skjerte meg på fingen. Fikk et orntlig papirkutt, men oppdaga i dag at jeg hadde satt plastere på feil fing. Så i et døgn, altså 24 timer, har jeg godt runnt med plaster på feil fing.
Jeg innrømmer glatt at jeg ofte himler over innlegg med mange skrivefeil. Det bidrar også helt klart til at jeg ikke tar innlegget like seriøst.
Når det er sagt så ser jeg selvsagt også på innholdet i teksten. Det er ofte veldig tydelig om det er dysleksi som er årsaken, eller simpelthen blondhet.
Ok, dette var jo en tråd med infomasjon om hva og hvordan man bør ordlegge seg. Men for en ny liten sjel, (som allerede har trampet i klaveret og fått flagrende ører pga overdreven prikking) hvorfor er der ingen redigerings knapp? Jeg kan formulere meg veldig bra på norsk. Noe en oversetter bør og skali ikke sant? Men av og til går hjernen fortere enn fingrene og da går det til helsike. Da hadde det vært greit å kunne redigere.
Jeg og setter hverved mine . og smilier på sparebluss. Ikke skyt meg, jeg skal gjøre mitt aller aller beste. :nikker:
Jada. :knegg: (Går ut fra at du tenker på det første innlegget mitt.) Men jeg tror fortsatt det hadde plaget meg mer om innlegget hadde vært riktig stavet men hatt alskens pynt og fjas. Tester :
Dette minner meg om en :blånn:historie.
Jeg satte et bilde inn i en ramme i går :stolt:og skar meg i fingeren:hylgrine:.
Jeg fikk et DYPT papirkutt:iiik:, men oppdaget i dag at jeg hadde satt plasteret på feil finger :dåne:. Så i 24 TIMER har jeg godt rundt med plaster på
FEIL finger:eek::p.
Hm, er noe usikker. Kanskje plager stavinga og tøvet meg like mye. Men det er noe med graden av bevissthet som teller. Jeg går ut fra at folk ikke staver feil med vilje.
Jeg er ikke helt nazi på rettskriving og har helt klart mine svin på skogen selv. Uansett: Noen ganger sliter jeg med å ta innholdet seriøst om det er mange feil. Ikke skrivefeil som dyslektikere kan slite med (tror jeg klarer å skille på dem), men f.eks de som konsekvent bruker å framfor og/å, femhundreognitti smileys og sånn.
Nå henger jeg jo litt inne på SM og har funnet ut at noen smileys er værre enn andre. F.eks . Den kan sikkert funke som bare det, men når man bruker den i innlegg hvor man kritiserer instanser man ikke kan noe om etc, så mister jeg litt respekten for innholdet.
Jeg er mest interessert i innholdet i det folk skriver, og da bryr jeg meg ikke om ortografifeil etc Men når det gjelder personligheten til folk så legger jeg godt merke til fonter, farger, smilefjes, you name it (hva var det forresten med folk som blandet norsk og engelsk?). Jeg synes at dialekt og sms-språk passer helt inn noen ganger.
Jeg reagerer litt på mange utropstegn og store bokstaver. Ble litt svett da jeg hentet i barnehagen og fant følgende lapp på skapet: "X må ha med seg bleier!!!", sammen med en pose med klær med bæsj og en lapp hvor det sto "X har lånt bleie av Y!". Da føltes det som om jeg burde stå i rett. :knegg:
Enig i første delen, man skriver ikke nødvendigvis godt selv om man skriver korrekt. Men jeg er ikke enig i den andre delen, jeg synes du er flink å formulere deg.
Av meg skal du få denne t-sjorten i forsinket julegave. :værsågod:
Selvsagt har en mer å fare med når en skriver riktig. Jeg er selv ordblind, men også litt lat, så jeg kan noen ganger klare å skrive veldig rare ting. Noen er ofte så reale at de påpeker det og gir meg en sjans til å rette opp ting.
Det er ord jeg aldri lærer meg uansett hvor hardt jeg prøver. Virker som det er teflon i den delen av hjernen, men jeg prøver jo å skriver så godt jeg kan. Jeg forstår ikke de som ikke bryr seg overhode.
Jeg synes innlegg på dialekt er tunge å lese og innlegg som er veldig lange med liten eller ingen tegnsetning.
Glemte en ting. Jeg blander jo også engelsk og norsk. Drar ofte med meg engelsk skrivemåte inn på norsk. Noen ganger finnes det rett og slett ikke norske begreper for ting.
Kommafeil og generell tegnsetting tenker jeg ikke så mye over, der er jeg skikkelig sløv selv også.
Skrivefeil som er tilfeldige eller at noen har tydelig problemer med å stave ulike ord, velger jeg å overse.
Det viktige er at det flyter, er leselig og oversiktlig.
Har lagt merke til at spørreordene er i ferd med å flyte ut. Jeg er litt vogngal, og har i det siste kommet over ganske mange overskrifter som begynner med: Hvem vogn skal jeg velge, eller hvordan vogn skal jeg velge. Er det noe som er på tur inn?
Det er en fryd å lese godt skrevne innlegg/tekster.
Et veldig dårlig språk står i veien for innholdet og det kan også sette avsenderen i et dårlig lys.
Til tider klønete formuleringer og enkelte skrive-/tegnsettingsfeil kunne jeg ikke drømme om å bry meg verken om eller med.
Så lenge innholdet står klart for meg, er alt i sin skjønneste orden.
Man skal være mer enn forsiktig med å dømme intellektet til et annet menneske kun på bakgrunn av less than perfect rettskrivning.
Og man skal i hvertfall ikke anse det som negativt å blande norsk og engelsk i det semiformelle skrevne ord, som på et forum som dette - det vitner kun om kreativitet og et ønske om å benytte ord&vendinger som gir et mer presist uttrykk enn det forholdsvis ordfattige morsmålet vårt. ;)
Tja, stort sett himler jeg vel med øynene og gidder ikke lese innlegg med masse prikker, !!!, ???, smilier, fonter, farger, SMS-språk, dialekter og slurv, mm. Skriveleifer pga. dysleksi er en ting, da kan jeg overse det hvis det er tydelig at personen bak har noe å komme med (som Era). Skriveleifer pga. blondhet himler jeg over.
Jeg misliker SMS-språk, også i SMS-er. Bortsett fra det må jeg si at det eneste jeg reagerer svært negativt på i innlegg er når man kødder med teksten og lager den rosa og fet og sånt.
Når det gjelder rettskrivning syns jeg mange stiller for store krav på forum som dette. Det er ikke viktig med korrekt rettskriving her, mener jeg. Dette er primært et diskusjonsforum, og erstatter muntlig kommunikasjon. Derfor ser jeg det som helt naturlig at innleggene preges av muntlighet, både i forhold til tegnsetting, setningsbygning, ordvalg og bruk av smilier. La meg illustrere med et eksempel:
"Atte.... joa.... du har jo rett i det. ;) "
Dette eksemplet innebærer ikke at den som skriver det ikke kan skrive norsk, eller tror at "atte" er et godkjent norsk ord. Hvis jeg skriver som over så er det for å illustrere hvordan jeg ville sagt det. I mangel av å se ansiktene man "snakker" med syns jeg eksemplet over er en grei måte å vise seg på. Jeg elsker å lese innlegg som nærmest lar meg "høre" folk snakke.
Forøvrig syns jeg det er vanskeligere å lese innlegg på dialekt enn innlegg med mange skrivefeil, og nynorsk burde jo noen ha avskaffet for lenge siden.
Jeg mener at talemåten vår også har mye å si for hvor seriøst jeg tar en person. Da tenker jeg ikke på innflyttere som holder på å lære seg norsk eller folk som prater dialekt. Det jeg tenker på er om de har dårlig ordforråd, og/eller må supplere med banneord.
For eksempel de som avslutter hver setning med DA eller LISSOM, eller har ett eller flere banneord i hver setning.
Da føler jeg det er tungvint å følge med i samtalen, og samtaleemnet virker ikke seriøst.
Banning er til dels også dialekt. Jeg syns jo ikke at trøndere som bruker ordene "sjø´" og "læll" for eksempel virker useriøse. Det er dialekten. Samme gjelder "da" og "lissom" og "sant".
Dialektord er ord som har vært i alle tider, men DA og LISSOM er mer tidsbetynget, og er blir mer og mer vanlig blant de yngre. Fryktelig slitsomt å høre på og like grusomt å lese.
Jeg reagerer vel mest på måten folk formulerer seg på, feil bruk av uttrykk, veldig muntlig språk, og graverende skrivefeil. Da synker troverdigheten hos avsender. "I fjord" f.eks. i steden for "i fjor" :grøss: .
Selv om dette stedet og andre forum skal ha en litt løs tone, så klarer jeg ikke helt å se bort fra en del skrivekonvensjoner når jeg leser andres innlegg. Jeg gjør bare ikke det. Bilde av avsender dukker opp.
Kommafeil og små skrivefeil ellers tenker jeg ikke så mye på. Det er liksom en helhet som dannes.
Jeg har - etter noen år som forumbruker - merket at skrivemåte er veldig smittsomt. På noen foraer finner man nesten ingen innlegg uten utropstegn, mens på andre igjen, hvor det er et annet "klientell", er det andre uvaner. Jeg husker bla på et fora hvor noen begynte å prikke etter hver setning, etterhvert begynte flere og flere å prikke. Jeg merker på meg selv at jeg blir påvirket, enda jeg er av de som grøsser på ryggen av all overdrivingen og feilene.
Derfor er jeg ikke så glad i at forumspråket skal bli sett på som et muntlig språk, fordi det preger hvordan ens skriftspråk blir.
Og for å svare på hovedspørsmålet, så kan det virke sånn.;) En kamerat begynte å beile ei jente han likte godt. Så fikk han brev av henne, og da ble hun dumpet. Hun hadde ikke fin handskrift, og skrev visst veldig mye feil.:rolleyes:
Jeg skulle ansette sekretær for noen måneder siden, og mottok tilmin store overraskelse flere søknader med mange skrivefeil, orddelingsfeil og ukorrekte forkortelser. Ikke spesielt imponerende, og nei, man har ikke noe å fare med, ihvertfall ikke som sekretær, dersom man ikke er i stand il å skrive korrekt norsk.
Det er mulig noen bruker dysleksi som en unnskyldning, jeg jobber med to som har det, og jeg merker tydelig forskjell på hvordan de skriver feil og hvordan dem uten gjør det. Desom ikke har dysleksi har snarere litt rare formuleringer, (ikke tapt bak en stol osv) slurvefeil (innteresant, prossess osv) og sånn.
Jeg irriterer meg vilt og hemningløst over NM-språk, og innser at jeg gjorde meg skyldig i overdreven smileybruk selv.
NM-språk er for meg å ikke gidde å skrive korrekt, å ikke bry seg med å tenke over at det kanskje ikke skal være å overalt, å bruke teite farger, teite fonter og en tegnsetting fra helvete, da i forhold til mengder med prikker og utropstegn som Skremmern så flott har demonstrert. Sa brura. :knegg:
Det er en stor forskjell på hvordan dyslektikere som har noe å komme med skriver, og hvordan disse blånne brødhuene skriver. Eras innlegg leser jeg med glede, hun har et så levende språk og så morsomme formuleringer som gjør at skrivefeilene kommer langt i bakgrunnen.
Også ønsker jeg meg den "prefectionist" t-skjorta! :hjerter:
Jeg syns det er vesentlig forskjellig om skrivefeilene opptrer i et innlegg på FP, eller i en jobbsøknad på en sekretærstilling. Ikke sammenlignbart i det hele tatt.
Jeg er av dem som har en svært bevisst holdning til språket, og bruken av det. Jeg ville aldri sendt fra meg et brev i jobbsammenheng, eller en årsrapport, som var full av feil. Men på FP velger jeg en mer muntlig framstilling. Og det preger setningsbygningen, og hele teksten.
Samtidig syns jeg at det blir feil å henge seg opp i ungdomsspråket. Noen bruker nå "lissom" i alle setninger, og "vi" hadde sikkert våre uttrykksformer da vi var unge også. En av dem, "kul", er gått inn i språket som et normalt ord som brukes av alle. Er det ikke dette som kalles sosiolekt, da? Det at man i et miljø eller en gruppe bruker spesielle ord og uttrykksformer, som bidrar til å skape en identitet? Jeg har selv stått (oftest stått, ja) på bussen og hørt ungdommen prate seg i mellom, og jeg forstår knapt nok hva de sier. Men det er jo strengt tatt ikke meg de snakker til heller...
Dessuten er jeg litt lei av den evige nedvurderingen av østnorske dialekter. Det er liksom forutsatt at enhver østlending skal ikke bare skrive, men også snakke, perfekt bokmål. Det ER dialekter også på østnorsk. Mange av disse dialekt-variantene anses som feil, eller "mindre bra". Mens trønder, det er nærmest status-dialekt. Det er helt greit at trøndere avslutter setninger med "sjø´", men ikke like "fint" når østfoldingene avslutter setningene med "se´". Selv om man har en dialekt som ligner på bokmål syns jeg ikke man er forpliktet til å snakke bokmål. Bokmål er et skriftspråk, ikke et talemål.
For meg spiller det liten rolle. Jeg tenker mitt uansett. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an å tillate seg skrivefeil bare fordi man ikke er på jobb?
Interessant påstand. :humre:
Altså, jeg legger jo ikke inn skrivefeil. Men setningsbygningen blir mer muntlig. Jeg vil illustrere med et eksempel på en tekst:
Slik kunne jeg skrevet i formell sammenheng:
Men skulle jeg skrevet det samme i en e-post til en bekjent, eller på forum som dette, så kanskje teksten ville sett slik ut:
Ingen av delene inneholder åpenbare rettskrivingsfeil (med mindre jeg har bommet på noen taster her, garanterer ingenting), men formuleringene er svært ulike. Hver til sin målgruppe, liksom.
Jeg har vært borte fra PC'en noen dager, og er glad for at dette er den første tråden på "ulest" som møter meg. Det er som å komme hjem.
Jeg er forøvrig enig med røkla. Det er enklere i en hektisk hverdag å anta at den som skriver korrekt norsk har med å fare med enn den som ikke skriver riktig. Da drukner ikke budskap i unødig støy, og man kan enkelt lese og forstå det som står i teksten.
I jobbsammenheng har jeg likevel lært meg å ikke undervurdere den som skriver til tider håpløs norsk - i "live" har ofte personen hatt mer å bidra meg.
Jeg foretrekker definitivt å lese det som er mest mulig korrekt, og forsøker så godt jeg kan å skrive riktig selv.
Jeg hadde forresten en sjef en gang som fikk kallenavnet "kommaknuller". Det sier litt om presisjonsnivået på det stedet!
bina, det jeg snakker om handler mest om stavefeil. Når jeg har lært meg hvordan et ord skrives så husker jeg det. Jeg forstår ikke hvordan det går an å glemme hvordan vanlige ord staves, så da ble påstanden din
"Jeg ville aldri sendt fra meg et brev i jobbsammenheng, eller en årsrapport,som var full av feil"
litt merkelig. Her indikerer du jo at man kan velge ikke å skrive korrekt på fritiden.
Nei, min erfaring er at rettskrivingsnivå ikke har en skitt å gjøre med hvor mye man har å fare med.
MEN, det er mer slitsomt og lite fristende å lese innlegg med dårlig språk og mange feil. Det samme gjelder innlegg med kjedelig språk uten personlighet og særpreg. Allikevel er det ikke et menneskes evne til å uttrykke seg skriftlig som avgjør om personen har mer eller mindre å fare med.
Helt enig. Jeg synes det grenser til snobbete å ha en så ovenfra og ned holdning til mennesker som ikke skriver feilfritt. (Og her snakker jeg ikke om fjortistendensene med farger og fonter og what not på NM).
Er det så umåtelig vanskelig å skjønne at ikke ALLE ANDRE er 100% som en selv?
Jeg er språkmenneske og språklærer - og skriver likevel stadig ord feil. Jeg har selvfølgelig lært den riktige skrivemåten engang, men glemt det. Eller jeg blander sammen med lignende ord - eller engelsk stavemåte.
Jeg får litt hetta av den no mercy-holdningen her inne av og til.
Jeg skjønner ikke helt hvilken "no mercy"holdning du snakker om, Zoë.
Det er vel ikke akkurat sånn at hver minste kommafeil blir utbasunert og rødprikket. På flisespikkerforumet er det, tro det eller ei, med glimt (eller var det flis?) i øyet man påpeker leifer her og der, og som Toffens jungelord sier, det er umulig å påpeke en skrivefeil uten å selv skrive feil i samme innlegg. Ergo er en god porsjon selvironi også på sin plass.
For mange her inne er språk en hobby og en lidenskap, på samme måte som matlaging og fotografering kan være. Det er vel ikke noe galt i påpeke hvordan en oppskrift kan forbedres, eller hvilket utsnitt som kanskje hadde vært enda litt bedre? Det er bare tegn på interesse og engasjement. For meg blir det på samme måten med spikking og dette forumets :hjerter: fokus på et godt språk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
