Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Fant ut at jeg faktisk var tilbøyelig til å bli litt for dødstraff når jeg leste denne artikkelen selv om jeg i utgangspunktet er i mot. Men sannheten er vel at denne morderen er en syk, syk mann selv....
Så spørsmålet er da om man skal være for eller mot å dødsstraffe syke mennesker og evt hvorfor. For å skåne mennskeheten eller fordi de skal ta sin straff?
Jeg er i mot, uansett handling. (Har ikke lest linken.) En urett kan ikke gjøres opp med en urett. Det blir helt merkelig at det skal være ulovlig å drepe, og at man skal bli straffet for det - men at man fra statlig hold har lov til å gjøre det samme. Pedagogisk sett blir det litt som å sitte med røyken i hånda, og si til barnet at det ikke burde røyke.
Om voldsmannen har evne til å fatte omgrepet av det han har gjort, og kan lide med seg selv i årene som kommer pga. sine gjerneinger. Da er jeg i mot dødsstraff. Mener at de fortjener å leve med det.
Om voldsmannen ikke fatter omgrepet av det han har gjort, og bare rett og slett er syk. Ja, da er jeg litt mer i tvil.
Jeg er mot, uansett handling. Synes det er helt ufyselig å kunne ta liv med loven/dommen i hånda.
Dessuten finnes det mange eksempler på justismord - tenke seg til å bli drept for noe en ikke har gjort..
Ja, det blir feil uasett.
Tar man deres liv er man jo strengt tatt ikke bedre enn dem, bare litt mindre ekstrem.
Jeg er nok mot uansett, når alt kommer til alt.
Jeg er mot dødsstraff, absolutt og uansett hvor bestialsk forbrytelsen.
krystallklart sa:
Om voldsmannen ikke fatter omgrepet av det han har gjort, og bare rett og slett er syk. Ja, da er jeg litt mer i tvil.
:sjokk: Du tøyser, ikke sant!? Hvordan kan noen være for dødsstraff av mentalt syke og folk som ikke forstår omfanget av det de har gjort? Hva er det neste da: henrettelse av barn?
Det frister å være skikkelig usaklig og snakke utifra følelsene, da er jeg for å torturere slike mennesker så vanvittig at døden blir en luksusferie.
Men det er jo bare følelsene som snakker. Jeg er selvsagt IMOT dødsstraff. Men drømmer om hevnaksjoner fra tid til annen mot de som mishandler og dreper barn, det skal jeg gladelig innrømme.
Gjør du virkelig? Jeg synes selvsagt også det er forkastelig at noen kan få seg til å torturere, voldta og drepe (spesielt når det angår barn), men jeg tenker vel mer på at de må være alvorlig syke og at de vil komme til å trenge intensiv psykiatrisk behandling. Jeg tror ikke på at noen er gjennomført onde for ondskapens skyld, det ligger da som regel noe bak en så grotesk handling. :blondine:
Ja, det kunne jeg også, og sikkert de fleste av oss, så derfor er det godt at vi har en rettssat, og at det ikke er opp til de forulempede å drive straffeutmåling.
Det gjør jeg også fra tid til annen. Monsteret som drepte de to småjente i Barneheia, kunne jeg drept personlig. (Men jeg vil aldri, aldri være for dødsstraff, uansett!)
Det er nok en fin egenskap hos deg, og den beundrer jeg. Jeg er desverre ikke så "snill". Og hadde noen myrdet mine barn hadde jeg aldri klart å synes synd i dem og tenke at de var alvorlig syke. ond
Jeg er imot dødsstraff. Det eneste tilfellet jeg har vært usikker, var når det gjalt Saddam Hussein. Ikke fordi jeg tenkte "død over Saddam", men fordi det var ganske skummelt å tenke på hva som kunne skje om han fikk leve.
Nåja... Dette gjelder vel kun menn? Det er vel stort sett de som ser døden i hvitøyet og gjør ting de ikke kan stå for i ettertid, kun påvirket av en skikkelig omgang forkjølelse og /eller influensa. :nemlig:
Mulig det er meg som er naiv her, men jeg lever i troen at dersom du tar livet av andre mennesker og levner beinrester på trappa til foreldrene, så ER du sinnsyk.
Jeg er imot dødsstraff. Ingen forbrytelse kan forsvare å ta liv. Livsvarig fengsel er uansett en bedre straff. Nå er ikke dette en diskusjon om straffeutmålingen i Norge, men den syns jeg er helt bak mål.
For det første så er jeg i mot det å ta liv, uansett hva forbryteren må ha gjort. Og så er det dette med å vite 110% sikkert at man har tatt rette personen. Det er alltid en risiko for at det er feil person...
(Og så har jeg en liten djevel i meg som synes at i mange tilfeller så er det for godt til forbryteren å skulle slippe unna med å dø. Enkelte forbrytelser er så grove og stygge at forbryteren burde some lenge og hardt.)
Ikke på FP, nei. Tviler på det. På et annet forum jeg var på var det mange som var for både tortur og dødsstraff. :knegg: Nei, det var faktisk ikke NM, men jeg tror ikke det hadde vært så veldig annerledes der.
Jeg synes også at det å dø er å "slippe billig unna" (ja det gjør jeg), og at det må være verre å sone bak murene et helt liv og måtte tenke på og leve med det man har gjort.
Lurer på hvordan de som drepte lille James Bulger har det nå (den historien har ødelagt meg, forresten), han ene er jo til og med blitt pappa til en liten gutt selv.
Jeg hadde en lang og interessant samtale med Poden for litt siden som begynte med at han spurte - igjen - hva "Galgeberg" egentlig betyr. Jeg forklarte som best jeg kunne, og han var dypt fascinert og stilte de to kanskje mest sentrale spørsmålene om temaet. Først "Hvorfor pleide de før å drepe folk som hadde gjort noe galt?", og så, etter at jeg hadde forsøkt å svare så godt jeg kunne, "Hvorfor gjør vi det ikke nå lenger?". Det er nyttig å bli minnet på at holdningene våre i stor grad er formet av kulturen vi lever i, og at folk neppe var slemmere før i tiden selv om de hengte forbrytere og ga barn juling. (At folk går inn for disse tingene nå synes jeg derimot er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å forsvare.)
Jeg er prinsipielt imot dødsstraff. Når det er sagt, finnes det helt klart tilfeller der jeg, på et personlig plan, kunne ønsket både tortur og dødsstraff....
Jeg er i mot dødsstraff, både fordi det er å slippe for lett unna, det får samfunnet til å synke ned på samme nivå som de som straffes, og, ikke minst, det er ikke mulig å angre en feil avgjørelse.
Når det gjelder de mer bastante utsagnene om at det aldri kan rettferdiggjøres å drepe et annet menneske håper jeg imidlertid dere tar feil.
Nå vet vet jeg ikke helt hva du mener med "rettferdiggjøres", men det er jo mange millioner som har vært i den situasjonen at de harmåttet ta liv, eller vært ansvarlig for at folk døde. Det finnes situasjoner der du må velge: Deg eller meg. De eller oss.
Men nå gjelder vel diskusjonen dødsstraff, og jeg er prinsippielt imot. Av den grunn at man tar et fullstendig forsvarløst menneske og Dreper det. Det finnes et ord for slikt: Perverst.
FOrøvrig en meget oppløftende tråd. Håper den er representativ for resten av landet. Og verden.
1: Det kan ikke være tvil om skyldspørsmålet (og JA det fins mer enn nok saker der skyldspørsmålet er 100% avklart).
2: Noen personer er enten så fullstendig fra forstanden eller på et så fundamentalt forskjellig verdigrunnlag enn "resten av samfunnet" at de er "uhelbredelige".
Skrulling: Med det mener jeg: f.eks den skrullingen i japan som drepte de jentene.
Verdigrunnlag: F.eks. en gjengmedlem som har gjort gjentatte forbrytelser (for eksempel voldsomme væpnede ran, mishandlinger drap etc).
Noen mennesker er så på siden av samfunnet at de ikke innbringer noen verdi verken åndelig eller materielt. En narkotikahandler er et eksempel. Et menneske som ikke bidrar med NOE av verdi i samfunnet, skaffer penger til seg selv på ulovelig vis og attpåtil ødelegger UTALLIGE liv og familier i sin vei mot penger.
Slike folk bidrar med NULL OG NIKS. Og jeg vil IKKE være med på å betale for dette avskummet (i form av luksuriøse fengselsopphold etc). Jeg kan stort sett garantere at dersom vi belønnte narkotikadealing med et nakkeskudd hadde vi fått mye mindre narkotikaproblemer (noe satt på spissen :] ). På et eller annet tidspunkt er pengene ikke verdt risikoen. Da vil folk ikke ta denne risikoen lenger, og vi slipper å slite med elendigheten. Hvor grensen skal gå er selfølgelig en HELT annen debatt og jeg skal prøve å holde meg borte fra den foreløpig.
Jeg er ikke religiøs. Jeg tror ikke på noen verdens ting annet enn menneskets utrolige evne til å gjøre fantastiske og grusomme handlinger for/mot hverandre. Jeg lever i et samfunn. Dette vil jeg skal være et samfunn jeg kan la et barn vokse opp uten å bekymre meg døgnet rundt for at det skal stikkes ned på gaten e.l.
Om prisen for et "bedre" samfunn er å plaffe ned en haug forbrytere, kan jeg lett leve med dette. Jeg skulle endog uten å miste en time søvn bidratt til å trekke av i mange tilfeller. Jeg ser heller at en sprø voldsmann blir avlivet som et dyr av samfunnet enn at jeg får en politimann/prest på døren en kveld som sier at datteren min har blitt brutalt voldtatt og drept.
Drap er ulovelig på to grunnlag:
1: relegiøst
2: lovmessig
Religion er individuelt, men heldigvis ikke styrende for hvordan rettstaten fungerer. Religionen kan vi ikke gjøre noe med, den er irrasjonell og burde derfor ikke styre noe som helst.
Loven er styrt av folket. Dersom folk vil at dødstraff skal være lovelig vil det være det. Resten er moralsk flisespikkeri og meninger. Dette kan vi debattere/krangle om så lenge vi vil. Det kan like fullt forandres.
Jeg er også av den formening at dette er litt håpløst å debattere uten at man har vært i den situasjonen at man har mistet et barn til et slikt sykt svin. Jeg føler derfor at ingen i denne diskusjonenen virkelig kan si sin sanne mening. Den kan lett forandres, og jeg tipper en slik opplevelse ville få de fleste til å tenke seg om en ekstra gang...
Jeg vil også si at et menneskeliv er for meg i utgangspunktet ganske verdiløst. Blod er tykkere enn vann for min del, og jeg bryr meg om folk jeg har et forhold til. Et menneskes verdi er for meg avgjort av dets handlinger. Jeg vil også legge til at jeg mener ikke et menneskes verdi kan måles i penger, men at jeg mener at en person som bidrar til samfunnet (i form av arbeid, veldedig eller vanlig eller andre materielle / åndelige bidrag) er mer verdt enn avskummet (drapsmenn, voldtektsmenn, forbrytere).
Et menneskes verdi kan kanskje ikke måles i penger, men er i mine øyne ikke lik.
Berko: Det er fint at noen kommer og argumenterer for de meningene - det er veldig mange som deler dem med deg, og skal man først debattere saken, er det jo greit at noen kommer med dem.
Jeg er uenig med deg på de fleste punktene, og kanskje aller mest de grunnleggende. Jeg synes for eksempel ikke menneskeverd kan eller skal knyttes til den (nytte-)verdien et menneske har for andre eller for samfunnet. Det er, historisk sett, ganske vanlig å tenke slik, men jeg er uenig på moralsk grunnlag. (Og nei, jeg er ikke religiøs - man kan ha moral uten å være religiøs.) Det er mange individer i verden som det er vanskelig å finne noen nytteverdi ved, uten at det av den grunn vil være greit å drepe dem.
Dernest synes jeg det er galt å ta livet av noen med overlegg. Punktum. Selv i de tilfeller der jeg kan synes det er helt greit at vedkommende dør. En aktiv handling kan være gal eller umoralsk selv om resultatet ikke er spesielt trist eller uheldig (det er litt samme tankegang som ligger bak det at jeg lærer sønnen min å ikke jage duer med vilje eller trampe ihjel smådyr med vilje - det plager meg ikke om en due blir litt skremt eller om en bille dør, men det plager meg om han gjør det). Hvis man tar livet av noen med vilje, er man et dårligere menneske, hvis man ber eller tillater andre om å ta livet av noen, er man et dårligere menneske, og hvis samfunnet ber eller tillater noen å ta livet av andre, er det et dårligere samfunn. (Jeg ser bort fra direkte forsvar av seg selv og andre, da jeg ikke synes det er relevant for dødsstraffdiskusjonen. Du har lov til å skyte noen som bryter seg inn i huset ditt og går til angrep på familien din, men du har ikke lov til å fange ham, slå binde ham, plassere ham i sofaen din og så skyte ham.)
Og så et pragmatisk poeng: Brutale straffer, og spesielt dødsstraff, virker forrående på samfunnet og på forbryterne. Det blir ikke et bedre, tryggere og hyggeligere samfunn for barna dine å vokse opp i om vi skyter alle mordere, voldtektsforbrytere og narkotikalangere - det blir et tøffere og hardere og mer voldelig samfunn. (Hadde dødsstraff faktisk virket, ville debatten ha vært langt mer problematisk og interessant. Slik det er, synes jeg standpunktet mitt er ekstremt enkelt å forsvare.)
Jeg er heller ikke enig med deg i at det er meningsløst å uttale seg om dødsstraff så lenge man ikke selv har opplevd å få et barn myrdet. Det har aldri vært noen krav at man må være personlig engasjert i en sak for å kunne debattere den (snarere vil man ofte regnet som en partisk og ikke spesielt objektiv debattant hvis man er personlig engasjert). Jeg tror sikkert mange kan ønske veldig sterkt at en morder/overgrepsmann skal henrettes (eller gjeldes med sløv kniv), men det at noen ønsker det veldig sterkt er ikke noe spesielt godt og rasjonelt grunnlag for en lov. Det er i alle fall ikke noe mer rasjonelt enn religion, som du uttaler deg ganske hånlig om som grunnlag for rettsvesenet.
Det er ikke så mye fordi jeg er snill, mer fordi jeg synes dette er et tema som det er verdt å diskutere og argumentere omkring. De påstandene og holdningene Berko legger frem er veldig vanlige, og de ble lagt frem ganske grundig og skikkelig - og skal man først diskutere dødsstraff, er det ikke noen særlig vits i å gjøre det med noen man egentlig er enig med.
Jeg gidder ikke ta med dine såkalte "forbehold" - rett og slett fordi det ikke fungerer slik i den virkelige verden.
Jeg er prinsipielt i mot dødsstraff. I tillegg er jeg virkelig helt i mot det fordi vi mennesker ikke klarer å gjennomføre den "helt rettferdig".
Etter å ha lest endel om dette temaet i forbindelse med USA sin praksis, kan man nemlig slå fast at i hovedsak gis det dødsstraff pga. hudfarge og sosial status. Det betyr at uavhengig av forbrytelsens alvorlighet, så er det større sjanse for at mennesker med mørk hudfarge og mennesker som er fattige, får dødsstraff for sine forbrytelser, enn for mennesker med hvit hudfarge eller mye penger.
Det vil vel alltid være tvil - om enn svært liten noen ganger. Det er de skråsikre som har det verst!
For meg er man veldig syk når man er fullstendig fra forstanden eller har et så forskrudd verdigrunnlag at man for seg selv kan rettferdiggjøre å ta andre forsvarsløse menneskers liv. Å være syk er vel ingen grunn til å bli avlivet som menneske?
(Ser brått at min definisjon av "syk" også kan gjelde dødstrafftilhengere? Nå vil jeg ikke ha på meg at jeg beskylder tilhengere av dødsstaff for å være syke - det mener jeg faktisk ikke!)
For meg har ikke dødsstraff noe med religion å gjøre. For meg er det et spørsmål om verdighet og respekt. For meg handler det om at vi alle er sammensatte mennesker og har både godt og ondt i oss. En kjennsgjerning for oss som jobber med mennesker er også at vi alle er redde eller har skam og skyld på et eller flere plan. Hos de som begår forbrytelser av en slik type at dødsstraff synes aktuelt, har redselen, skammen eller skylden fått et uttrykk som for de fleste av oss er vanskelig eller umulig å forstå.
Det betyr ikke at denne personen ikke har noe godt i seg - selv om det er vanskelig å få øye på av og til. En henrettelse vil være å skylle barnet ut med badevannet så og si.
Et annet aspekt ved denne diskusjonen er det at noen mindre utviklede samfunn (les: hvor dødstraff er akseptert) mener å tro at man kan utrydde ondskapen ved å ta livet av den. Dette er etter min oppfatning en idealisering og en sort-hvitt tankegang som faktisk hører hjemme i middelalderen. Det pussige er at all statistikk synes å tyde på at dette ikke virker. Samfunn med dødsstraff har ikke mindre kriminalitet enn samfunn uten. Det aller mest pussige er vel kanskje at disse samfunnene ser ut til å ignorere dette faktum totalt.
Et høyt utviklet samfunn er i stand til å akseptere at vi har både godt og ondt i oss, at vi er kapable til å gjøre gode og onde gjerninger og at det er både og. Det betyr ikke at kriminalitet ikke skal straffes - bare at dette skal skje gjennom en grunnleggende respekt for mennesket og menneskets egenverdi uansett hvilken gjerning dette mennesket har utført.
En samfunnsholdning starter på toppen. Her mener jeg at en grunnleggende respekt for at et menneskeliv er rangert over alt i verdi, er et mye bedre utgangspunkt enn risikoen for at man enten havner i den "gode" eller den "onde" kategorien og dermed bare er det ene eller det andre.
For meg er det viktig å skille mellom hva vi er verdt og hva vi gjør. Dødsstraff er en farlig sammenblanding av disse.
Dette forbeholdet er en av hovedgrunnene til at de fleste er mot dødsstraff. Man kan aldri sikre seg mot at uskyldige blir dømt til døden. Bare for å ta USA som eksempel, man vet konkret at det er flere titalls der borte som er uskyldig dømt og drept. Og hvem skal vurdere om det er tvil om skyldspørsmålet eller ikke? Det er jo domstolen det, og når man blir dømt er jo skyldspørsmålet pr def hevet over enhver tvil. Og likevel feiler rettsapparatet. Det er i realiteten de med makt og midler som påvirker og avgjør skyldspørsmålet. Man kan aldri gardere seg hundre prosent mot at en uskyldig blir dømt, og man kan aldri gardere seg mot at dødsstraff blir brukt som et maktmiddel mot de svakere og dårligstilte i samfunnet. Dette i seg selv er grunn god nok til å være mot dødsstraff.
Religion har som du sier ingen ting med dette å gjøre. Man kan bruke religion både til å tillate og fordømme drap, alt ettersom. Og drap er som du sier pr def ulovlig, fordi loven vår sier det. Og det er der det glipper for deg, syns jeg. Det er ikke en lov "bare" fordi det er en lov som er vedtatt. Loven vår er i mine øyne basert på humanistiske tanker, om menneskets egenverd. Det er hverken religion eller lov som gjør at jeg syns det er galt å drepe. For meg er det ikke greit å ta et annet menneskes liv på grunn av medmenneskelige hensyn. Ingen har rett til å stille seg til doms over et annet menneske og si at vedkommende ikke har rett til å leve.
Jeg kjenner at jeg blir kvalm ved tanken på at vi med loven i hånd skulle drepe mennesker her til lands. Det eneste man oppnår ved dødsstraff er å få utløp for hevnlyst. Skal hevnlyst styre rettsapparatet vårt? Dødsstraff er inhumant, det er usivilisert og barbarisk.
(Har ikke lest alle kommentarene)
Helt ærlig nå, til dere som ikke er imot dødstraff.
Hvis en av ungene deres hadde blitt misshandlet, voldtatt (de verste tingene du kan komme på). Ville du ikke at den personen skulle død enn å bare fått fengsel resten av livet?
Jeg vedder på at dere ville at den personen skulle dø.
Selv er jeg for dødstraff og hater at alle som gjør noe bare skylder på at de er psykisk syk og får mildere straff eller noe slikt pisspreik. Er en tragisk smutthull i systemet spør du meg.
Men angående døstraff så må jo de selvfølgelig komme med bevis imot han som har gjort ugjerningen.
ElinM, jeg synes du peker på noe helt essensielt i debatten. Ikke bare debatten om dødstraff, men rettsystemet generelt. Du nevner dette med hevn.
Som sagt tidligere, jeg er prinsipielt mot dødstraff. Bakgrunnen for min motstand bygger på at jeg ikke "tror" på hevn. Rettsystemet vårt bygger ikke på ideen om hevn, men å gjøre opp for seg ved å sone sin straff og hvis mulig rehabiliteres tilbake til samfunnet.
Jeg synes det er viktig å se på helheten. Vi som samfunn har som oppgave å iverta alle individer som samfunnet består av. Noen av disse individene faller utenfor, enten ved psykiske lidelser eller sosiale problemer. Det er vår plikt som samfunn å, for det første gjøre vårt ytterste for at konsekvensen ikke blir at de ender opp som forbrytere, gjennom forbebyggende arbeid. Dernest mener jeg at det er vår plikt å gi individet mulighet for rehabilitering.
Skal vi se, både Berko og Leon har (nå) et innlegg hver på FP. Skal vedde på at det er samme person som koser seg med å kaste ut usaklige brannfakler. Ja, for det var en del usaklig, sammen med det saklige, i begge innleggene.
mener dere at hvis noen hadde tatt deres barn, brent det opp, lagt beinrestene på trappa deres. så vil dere at han skal sitte i fengsel resten av sitt liv istedenfør å dø?
Det synes jeg du skal ta deg tid til. Tror vi alle har godt av å lytte litt mer enn vi snakker.
Du mener vel til dere som ER i mot dødsstaff?
Ref. noen gode innlegg i denne tråden om hevnlyst og følelser og hvordan dette bør / ikke bør henge sammen med vårt rettssystem. At vi er sterkt såret og kan ha lyst til å gjøre stygge ting, betyr vel ikke at samfunnet bør legge det til grunn i en straffeutmåling?
Hm, Mener du at hva jeg har lyst til (altså mine følelsemessige reaksjoner) skal bestemme hvordan du skal straffes for noe du har gjort galt?
... eller hadde du foretrukket en straffeutmåling basert på et verdibegrep som satte et menneskeliv høyest og også tok hensyn til at du hadde positive sider som ikke kom så godt fram i det gale du gjorde?
Det er noen år siden jeg skrev om dette, men ja - det du sier er også en viktig faktor. Men dessverre ikke i langt større grad.
Er man mørkhudet og fattig er det mye større sjanse for at man blir uskyldig dømt og for at man dømmes mye strengere enn en person med hvit hud og/eller mye penger.
Det viste seg også at det hadde blitt henrettet mange uskyldige - USA sitt rettssystem gir dårlig vern for de uskyldige - som det også er en del av...
Det kan nok godt hende at jeg ville ha ønsket personen død; det ville vært en helt naturlig reaksjon basert på følelser. Men det er da milelangt derfra til det å faktisk drepe vedkommende. Det ville jeg aldri ha gjort, fordi jeg - til tross for at jeg ikke er religiøs - mener at det er etisk og moralsk galt å ta livet av et annet menneske. Derimot ville jeg vært fornøyd hvis personen måtte tilbringe resten av livet i fengsel.
JA, egentlig så fortjener sånne mennesker som denne japaneseren og bli hengt/få dødssraff, MEN, jeg er mot dødsstraff nettopp fordi at da får ikke disse demonene av noen mennesker smakt sin egen medisin, dør di så er dem jo borte, jeg er heller for og la dem leve resten av sitt liv i helvette,la de tenke på hva de har gjort,....så jeg er MOT dødsstraff og FOR pining!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Er vel imot dødstraff. Tanken byr meg imot.
Men jeg har forståelse for de som får et barn (elelr seg selv) mishandlet/drept/skadet/voldtatt med overlegg.
Sånn som det er i Norge idag, kan man risikere å møte det mennesket på gaten om få år. Det må være utrolig tøft.
Kanskje personen ikke angrer en gang.
Montro om straffe-nivået er litt lavt i Norge?
(digresjon)
Som sagt om skyldspørsmål: I noen tilfeller ER det ingen tvil, en kan være fanget på overvåkningskamera, massevis av øyenvitner e.l. En kan selfølgelig si at der alltid er tvil filosofisk sett, men om man skal starte på den argumentasjonen kan man like godt si at ingen noensinne kan bli dømt for NOEN forbrytelse fordi det ærlig talt ikke er -helt- sikkert de har gjort det... (Jeg tror et tre lager lyd om det faller i en skog og ingen er der for å høre på...) Teoretisk sett: I NOEN tilfeller er skyldspørsmålet avklart. I DISSE tilfellene er jeg FOR dødstraff.
Om hevn: Grunnen til at jeg er FOR dødstraff har ingenting med hevn å gjøre (selv om min personlige mening er at dette er argument godt nok til å ta livet av noen). Grunnen til at jeg er for dødstraff er 2delt.
1: For å hindre at denne personen kan få utføre en grusom handling igjen/være en fortsatt trussel for samfunnet.
2: For at jeg ikke vil bruke mitt liv på å arbeide for å betale skatt som går til et fengselsvesen som duller med gjengangsforbrytere og gale draps/voldtektsmenn. Jeg arbeider for å bygge samfunnet for GODE mennesker. Ikke for å ta vare på søppelet.
Selfølgelig er noen på bunnen, selfølgelig fortjener de hjelp. Noen har utført drap som resultat av ubehandlede psykiske lidelser som det kan gjøres noe med. Disse må selvsagt få hjelp! Noen utfører forbrytelser fordi de ikke har annet valg, selvsagt skal de hjelpes.
Jeg mener IKKE at man skal plaffe ned forbrytere over en lav sko (selv om det kan høres slik ut :).
Jeg snakker om de "onde". De som har et så forkvaklet moralsk nivå at de er UTENFOR hjelp, eller eventuelt har så syke lyster at en enten må sperre de inne på livstid eller ta livet av dem. Vi sperrer ikke inne en rabiesbefengt hund, hvorfor gjøre det med et menneske?
Menneskene gjør mye verre ting mot hverandre enn dyr, og ofte av latterlige grunner.
Til sist om moral og etikk: Det finnes intet endelig godt eller vondt i verden. Om jeg skulle sette et barn til verden og lære det at voldtekt er en fin ting, og at verden blir bedre om en kjører over alle gamle damene en ser vil det være mulig å få en person til å tro dette. Moral er noe som finnes i hodene våre, den er ikke endelig. Den er formet av forbilder, opplevelser og livet/samfunnet rundt oss.
Derfor blir det litt merkelig å snakke om noe som moralsk forkastelig. Moralsk forkastelig er veldig individuelt, der finnes ingen fasit.
Men: I samfunnet har vi en slags "gjennomsnittsmoral". Den bygger på allmenne "sannheter" som at det er ikke tillat å utøve vold mot hverandre, det er ikke lov å bryte seg inn hos andre og stjele tingene deres etc. For at samfunnet skal overleve og ikke rase ut i kaos trenger vi regler/moral.
Jeg er av den formening at for å bygge samfunnet må vi støtte opp om dette. Vi får ikke et bedre samfunn av å ta vare på de som nekter å tilpasse seg. Det kan ikke vere slik at "vanlige folk" skal måtte leve med at det finne avskum villig til å utføre slike handlinger, så får vi gi dem et smekk på lanken og en uke betinget fengsel OM vi oppdager ugjerningene.
Dødstraff er ikke et drap. En kan ikke være så bastant. Om en sier at drap er drap, og er mot dødstraff på det grunnlaget synes jeg det blir feigt å si at det er greit å forsvare familien i nødverge. DET ER OGSÅ DRAP. Krig er drap, hver dag. Vi sender mer enn nok soldater ut for å drepe, de får medaljer.
Situasjonen er forskjellig, handlingen er den samme. Eller?
Dersom en synes det er greit å forsvare familien sin mot en drapsmann ved å selv drepe denne, er det da ikke et forsvar å gi denne drapsmannen dødstraff? Et forsvar mot andre uskyldige han kan drepe senere?
Gleder meg til resten av debatten :]
Ps: Jeg er ikke Leon :<
pps: Når jeg tenker på døddstraff tenker jeg selfølgelig på et samfunn med et noe fungerende rettsystem. Amerika ble dratt frem som eksempel, skrev noen noe om rasisme også fordi det var mest svarte som ble henrettet?
Kan det tenkes at grunnen til at det er mest svarte som blir henrettet er DELVIS at det er flere kriminelle svarte enn hvite? En kan selfølgelig gå inn i en LANG og omfattende debatt om HVORFOR det er slik, hvem sin feil det er etc...men det vil jeg ikke gjøre nå.
Jeg argumenterer for at dødstraff bør eksistere, ikke basert på hudfarge, men basert på HANDLING.
Mitt utangspunkt er at vi som samfunn i utgangspunktet har ansvar for å ivareta alle individer. Når et individ da faller utenfor på et eller annet vis, så har vi som samfunn forsatt ansvar for å iverta dette indivdet og ikke behandle det som "søppel" som du kaller det. For meg blir det et spørsmål om hva som er grunnen til at noen blir søppel. Jeg tror ingen er født ond, og dermed er det enten sosiale forhold eller psykisk helse som ligger bak. Hvis man da skal kvitte seg med de som har falt utenfor, er det ikke bare en måte å fraskrive seg ansvaret?
Det kan du jo kalle det, men jeg synes ikke det er greit å drepe i slike tilfeller. Som sagt er det lov til å bruke nødvendig makt for å forsvare familien sin mot inntrengere, men har du fanget og uskadeliggjort personen, kan du ikke deretter drepe ham for å forsvare deg (eller andre) mot mulig senere inntrenging.
Dersom det er forbrytere man mener er så farlige og uforutsigbare at de ikke kan slippes ut igjen, er jeg helt med på ideen om "ekte livsvarig", altså å stenge dem inne resten av livet, enten det nå er i et fengsel eller i en annen type institusjon. (Jeg synes det er merkelig at en del argumenterer for å innføre dødsstraff i Norge med den begrunnelsen at vi ikke har livsvarig fengsel - ville det ikke være mer fornuftig å argumentere for å innføre livsvarig fengsel da?)
Dette er et stort tema, men griper tak i noe du skriver.
Blir det ikke en vanskelig grenseoppgang på bevis? Hvor sikre bevis skal man ha? Vi vet at det er en god del rundt i verden som har blitt uskyldig dømt, hvor en dommer eller jury har ment at bevisene er sikre.
En dom bygger på et system, og alle systemer har feil.
Å drepe i nødverge er å velge mellom to liv der og da.
Å drepe som dødsstraff betyr å velge noe som sparer samfunnet for utgifter (i forhold til fengselsstraff på livstid). For meg er det en kjempestor moralsk forskjell.
Dødsstraff blir jo å møte drap med drap, og jeg mener det svekker hele samfunnets syn på menneskeverdet og hvordan vi forholder oss til konflikter og hat.
Og dette med at noen ikke tilpasser seg lover og regler i samfunnet, i en del kulturer har det vært dødsstraff for homofili, utroskap etc, det viser hvor galt det kan gå.
Jeg tror at menneskeverdet er grunnpilarer i et demokrati, og at dødsstraff er med på å rokke på det
Du snakker selv om "ondskap" - det er åpenbart en moralsk (og subjektiv) vurdering, det også. Jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er "merkelig" å kalle noe moralsk forkastelig, selv om det ikke finnes noen moralsk fasit. Det er jo åpenbart min egen moral jeg snakker om og argumenterer ut fra, akkurat som du argumenterer ut fra din moral. Du mener det er umoralsk (aka "galt") å voldta og drepe, du mener det er moralsk (aka "riktig") å behandle, i stedet for å straffe, folk som er psykisk syke, og du mener det er moralsk forsvarlig å henrette folk som du mener er "onde". Jeg er enig i de første to vurderingene, og uenig i den tredje.
Jeg synes ellers det med bevisførsel er det minst interessante aspektet i diskusjonen. Det vil alltid være slik at noen vil bli uskyldig dømt, og man bør selvsagt legge opp til at sjansen er så liten som mulig, men jeg synes ikke den risikoen er så relevant for straffeutmålingen. Hvis noen sitter tyve år i fengsel, og senere viser seg å være uskyldig, så kan de ikke få igjen de tyve årene de heller - det er ikke et godt nok argument for å ikke sette folk i fengsel, og jeg synes ikke risikoen for å henrette uskyldige er et særlig viktig argument mot dødsstraff heller.
1: Ved livsvarig fengsel er ikke vedkommende en fortsatt trussel for samfunnet. Og ja, jeg er for livsvarig fengsel i enkelte tilfeller.
2: Vet du at dødsstraff, med tilhørende anker, rettsaker og appeller, samt henrettelsen, er mye dyrere for samfunnet enn livsvarig fengsel? Det handler heller ikke om at fengselsvesenet "duller" med forbryterne.
Fordi at mennesker ikke er hunder, uansett hva de har gjort.
Endelig er det noe vi er enig i. Moralen og "sannheten" i samfunnet vårt er at det er galt å drepe. Og da blir det helt feil å drepe for å vise at det er galt å grepe. Det sender faktisk ut signaler om at det er greit å drepe, bare man har "gode nok grunner". Og hvilke grunner som er "gode nok" kan hver og en ha sin oppfatning om.
Dødsstraff er en meget overlagt handling, og dermed drap av verste sort. Dersom man ikke greier å skillle mellom en bevisst, overlagt handling og det å ta livet av noen i nødverge for å beskytte familien sin, så blir jeg nesten litt skremt. Det er faktisk to helt forskjellige handlinger med helt forskjellig motiv. Å ta livet av noen i nødverge er selvfølgelig heller ikke ønskelig. Krig, og norsk medvirkning i konflikter ute i verden, er en helt annen diskusjon.
Fengselsstraff er både for å straffe og for å beskytte samfunnet. Forvaringsdommer er spesielt for å beskytte samfunnet. Man trenger ikke å ta livet av noen for å beskytte samfunnet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.