Olympia sa for siden:
a.C, med denne argumentasjonen synes jeg vi igjen beveger oss dithen hvor det er ok å "straffes" med et barn for sin egen uforsiktighet, mens de som ikke har muligheten å unngå graviditet får lov å avbryte svangerskapet.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Olympia sa for siden:
a.C, med denne argumentasjonen synes jeg vi igjen beveger oss dithen hvor det er ok å "straffes" med et barn for sin egen uforsiktighet, mens de som ikke har muligheten å unngå graviditet får lov å avbryte svangerskapet.
Pia sa for siden:
Ok, men hvorfor er da voldtekt gyldig grunn og ikke det at kvinnen selv virkelig ikke vil ha/klarer psykisk å bære frem et barn? Hvem skal bestemme at nei du er voldtatt så du skal få slippe. Mens du har bare store psykiske problemer så du må pent bære det frem. Hva med ekstreminister av muslimer som risikerer æresdrap. Eller er det det at voldtatte kvinner ikke har mulighet til å tenke på prevensjon som gir dem gyldig pass? Hva da med de som har tatt pilla si til samme tid hver dag, eller bruker spiral? Skal de måtte betale for den 0,09 % sjansen det er at prevensjon svikter? Hvem kan bestemme at voldtekt oppleves som mye mer dramatisk enn andre kvinners store problemer?
For the record, jeg vet at du ikke mener dette. (tror jeg..)
Maverick sa for siden:
Jeg synes det er en argumentasjon som folk som ikke skjønner følelsesspekteret muligens kan fatte. :knegg:
Njah. Jeg så den komme, men er ikke helt med på den. Voldtekt og uforsiktighet ved sex kan ikke sammenlignes på noen som helst måte. Jeg synes man kanskje bør tenke seg om en ekstra gang hvis man er i et forhold og har hatt et "uhell", men det betyr på ingen måte at jeg nødvendigvis mener at abort er et dårlig valg i den situasjonen.
En voldtekt blir annerledes på så mange vonde måter, og jeg hadde aldri forventet at noen hadde satt seg ned for å vurdere om de kanskje ville bære frem barnet.
Skilpadda sa for siden:
Nei, si det. Det er jo veldig relativt, hva man føler om alt dette, og det er mye lettere å bruke konkrete og rimelig veldefinerte frykteligheter (som voldtekt) som eksempel enn å gå inn i en lang og komplisert gråsone med "hvor fælt er dette, og hvor fælt er dette?".
Jeg, nei? Jeg er for selvbestemt abort, jeg. Men jeg synes det er interessant og (for meg) givende å tenke over og diskutere de moralske og filosofiske problemstillingene og å prøve å forstå hvordan andre tenker og vurderer.
Teofelia sa for siden:
Enig. Og nettopp fordi det alltid blir helt håpløst å prøve å kartlegge "i hvilke tilfeller det er OK med abort", er det eneste fornuftige å si at spørsmålet er helt og holdent opp til den enkelte kvinne.Skilpadda sa for siden:
Maverick sa for siden:
Hvem har sagt at dette er en svart/hvit-problematikk? Verden er full av gråsoner, og det er mange gode grunner til å velge abort. Det er også mange gode grunner til å vurdere annerledes.
safran sa for siden:
Sånn ser jeg det også.
Teofelia sa for siden:
Ja, jeg så den etter at jeg hadde postet, og du har selvsagt rett.Og til den løsningen har jeg bare én kommentar: :skremt:
Olympia sa for siden:
Like fornuftig, ja.
(men selvfølgelig helt feil :høyhest:)
Pia sa for siden:
Men hva gjør voldtekt til så mye verre situasjon enn f.eks at man risikerer æresdrap? Hvorfor er det ikke lov å analysere og diskutere dette? Det er jo en del av det diskusjonen handler om da opptil flere mener at kun voldtekt og medisinske grunner er legitim grunn til abort. Hvorfor gjør dette meg lite empatisk? Jeg vil heller se det andre veien, at de som setter seg over en kvinne og sier at disse to grunnene og bare de er grunn nok til abort.
Maverick sa for siden:
Ja, jeg er enig i at det må være opp til hver enkelt kvinne, men jeg har ingen problemer med å stå for at det er situasjoner jeg har lettere for å skjønne hvorfor kvinner velger abort enn andre.
Pia sa for siden:
Nettop. (Nettopp, netopp. Hæ? Alt så feil ut.)
Maverick sa for siden:
Jeg gidder ikke bli med på en ekstremt ufruktbar "hva er verst"-diskusjon. ...og har allerede svart på gråsonegreiene dine, hvis du kikker litt lenger opp her.
Teofelia sa for siden:
Nei, hvorfor skulle det være vanskelig å stå ved? Det er da helt åpenbart forskjeller på både nødvendigheten og riktigheten av ulike aborter.Skilpadda sa for siden:
:nikker: Det spiller rolle for min vurdering av "hva ville jeg gjort selv", det spiller mye mindre rolle for "hva bør/burde hun gjøre", og det spiller ingen rolle for min oppfatning av "hva bør være lov".
Teofelia sa for siden:
Nettopp. :)Maverick sa for siden:
Exactly. :jupp: Ja, eller "nettopp". :knegg:
Pia sa for siden:
Jeg prøver virkelig ikke å få til en "hva er verst" diskusjon. Jeg lurte på hvorfor voldtekt automatisk er den eneste gyldige grunnen, og prøvde å få frem til de som mener det at de kanskje ikke hadde tenkt godt nok igjennom problemstillingen da det finnes mange like gode grunner. Jeg ser nå at du er enig.:lykkelig: Jeg har selvfølgelig aldri tvilt på det..
Polyanna sa for siden:
Hvis jeg bastant mente at "et foster har fullt menneskeverd helt fra hjertet begynner å slå/unnfangelsen" og kunne argumentert logisk og relativt vanntett for det, så hadde ikke det du sier her vært tungtveiende nok. Av samme grunner som jeg ikke kunne tillatt spedbarnsdrap dersom forholdene ikke lå til rette for å få barn.
MEN: Siden jeg IKKE kan argumentere vanntett for hvorfor jeg mener at et foster har menneskeverd fra et relativt tidlig tidspunkt, det er noe jeg FØLER, så kan jeg ikke dytte det dramatiske livsvalget som du skisserer, på noen som FØLER noe helt annet. Fordi det er så dramatisk som du sier.
Altså finnes det gråsoner mellom Teofelias "er det et barn fra unnfangelsen så er det mord å abortere det. Er det ikke et barn så er det ikke mord".
Teofelia sa for siden:
Hey! Jeg har da aldri hevdet at abort er mord. Jeg sier at jeg klarer å sette meg inn i tankegangen til de som mener at det er det.Jeg sier det samme som du sier: Hvis utgangspunktet er at man definerer abort som mord, da finnes det ingen grunn som er god nok for abort, akkurat som det ikke finnes noen grunn god nok for å ta livet av en toåring, men det utgangspunktet er da ikke mitt utgangspunkt.
Teofelia sa for siden:
Det er en sær, sær tråd når Teofelia må inn og presisere sitt standpunkt for selvbestemt abort. :skeptisk:
Polyanna sa for siden:
Jeg prøvde å parafrasere, åpenbart ikke særlig vellykket.:p
Jeg mener at det finnes en kategori mellom de to: Man kan si at "JEG mener at et foster har samme verdi som en 2-åring, men jeg kan ikke argumentere vanntett nok mot det til at jeg kan bestemme at du skal mene det samme. Så jeg mener at du skal ha rett til å velge å ta abort".
rine sa for siden:
Poff!
Dixie Diner sa for siden:
Elinblu: Selvsagt er man ikke et bedre menneske om man legger seg ned og hyler i mange år etter aborten, det blir jo helt tullete å si. Det jeg mente var at jeg er overbevist om at det finnes nok av dem som tar abort uten en eneste skruppel, uten å skjenke det de gjør en eneste tanke. Og det er jo da man kan si at de ikke akkurat gjør det med tungt hjerte, slik noen liker å påstå at alle gjør. Noen tar jo abort både 3 og 4 ganger. Husker med gru en blogg på VG der ei jente hadde blitt gravid for 3. gang og nå skulle ta sin tredje abort. Svaret hennes var at "jaja, jeg må vel summe meg til å skifte p-pillemerke nå siden jeg er blitt gravid et par ganger på dem før, jeg tror ikke de virker på meg HEHE". Jeg ble satt ut av hele bloggen.
Alfa sa for siden:
Når brukarar skriv åpent i abort-trådane at dei ikkje meiner at eit befrukta egg er eit liv, men berre ein celleklump, så ligg det jo implisitt at dei ikkje meiner at de er noko etisk problem å ta (tidleg) abort.
Alfa sa for siden:
Det er vel fordi ein stort sett diskuterer berre det prinippielle standpunktet i slike diskusjonar, ikkje etikken og dei vanskelege gråsonene og definisjonane. Eg har alltid argumentert på for-abortlova sida i abortdiskusjonar, men min personlege etikk hindrar meg likevel frå å ta abort og eg prøver å forklare kvifor eg meiner som eg gjer.
Olympia sa for siden:
Jeg tviler heller ikke på at det finnes de som tar abort uten at de ser noen som helst betenkeligheter med det, men hvorfor blir vi så sinte på grunn av det? Kan det tenkes at at noen har et livssyn som sier at det faktisk ER helt ok å ta abort? Hva er egentlig problemet med det?
Dixie Diner sa for siden:
Alle må jo få ha sitt livssyn, men man reagerer jo selvsagt når det strider så voldsomt mot det man selv mener. Det krymper jo i hele meg når jeg leser om folk som tar bekvemmelighetsaborter. Selv om det er deres eget valg å gjøre dette.
Alfa sa for siden:
Eg blir ikkje sint av det, og eg respekterer at andre har eit anna livs- og verdisyn enn meg - elles hadde eg jo aldri vore for abortlova. Men eg synest jo sjølvsagt, som Iset, at det er rart at folk tek lett på å avslutte det eg meiner er eit liv.
Mams sa for siden:
Det jeg tenkte på når jeg skrev om å hoppe av i svingen er når det i noen tilfeller blir løningen for noen. Hvor god den er kan jo diskuteres.
Kan det bli skrevet kortere og bedre?
Dixie Diner sa for siden:
Jeg skjønner ikke at noen kan bruke den løsningen uansett. Den løsningen er til for de som fra før av vurderer et barn og som med glede tar imot det.
bønna sa for siden:
Jeg er vel egentlig i målgruppen. Jeg anser ikke et embryo til å være verdt like mye som et voksent menneske/ha menneskeverd. Jeg ser på det som en celleklump i de første stadiene. Men det skal jo bli et barn. Med all den glede/problemer et barn medfører. Om man ikke føler man kommer til å klare å ta vare på et barn i den livssituasjonen man er i, det er jo derfor man tar abort, er det ikke?
Det var det for meg ihvertfall.
Og jeg trodde det var sånn for flesteparten. Mulig jeg tar feil.
safran sa for siden:
De som mener at et barn er et liv ved unnfangelsen vil jo kunne se det som et drap på en uskyldig, og jeg skjønner jo at man kan provoseres av drap på nettopp uskyldige.
Skilpadda sa for siden:
Kan det tenkes at noen har et livssyn som sier at det er helt OK å ta livet av nyfødte barn fordi de har medfødte skavanker eller er av "feil kjønn", og hva ville i så fall egentlig være problemet med det? (Sånn for å illustrere hvorfor noen kan synes andres syn er problematisk, ikke for å si at jeg synes abort moralsk sett er det samme som nyfødtdrap.)
Dronningen sa for siden:
Før jeg fikk barn selv tenkte jeg også at dette var en "grei" løsning for de som ikke ønsket barn. Selv hadde jeg nok ikke klart å gjøre det antar jeg. Jeg vet ikke hvis det lå noe kriminelt bak. I dag synes tanken på abort som ekstremt fjernt for meg. Jeg forstår ofte ikke folk som velger å ta abort, men tenker vel da at kanskje det var greit at nettopp de ikke fikk barnet da. Et barn bør jo være ønsket. Jeg mener også at folk som ikke kunne tenke seg barn, har et stort ansvar i å bruke prevensjon eller sterilisere seg. Hvis ikke bør man være åpen for at det "kan skje".
Jeg har spiral nå, og vi har ikke tenkt å få flere, men hadde jeg blitt gravid, og om det så var 1 eller 2 eller 3 der inne, så hadde jeg faktisk blitt glad. Mye hadde måtte ordnes, og det ville nok bli strevsomt og ikke som vi hadde tenkt, men jo, likevel bare glad. Mannen hadde nok ikke reagert helt på samme måte, men vet jo som meg at den som er med på leken, må tåle stanken (fra bleien).
Aminta sa for siden:
Nei, det kan ikke det.
Den er ikke god, og man bør ikke bli sjokkert om det fører til graviditet. Det er ikke en løsning for noen som ikke vil bli gravide.
allium sa for siden:
Nettopp.
Hvis man mener at et ufødt barn har samme rett til liv som et født, og at abort er drap, kan man ikke la seg avvise med at man må "respektere andres valg".
Dronningen sa for siden:
Ja sånn:
Det handler om å ikke dømme andre for de valgene de tar.
(Jeg klarte bare ikke å la være, og husk hva det står: Ikke døm andre for de valgene de tar... ) :sparke:
Skremmern sa for siden:
En ting som slår meg. Noen av dere er fullstendig imot abort om det ikke foreligger medisinske grunner eller voldtekt. Voldtekt? Det skjønner ikke jeg.
Ikke jeg heller.
- Eller å si at det aldri er lov. Det er like "fornuftig".
Jepp!
Hvis man mener at et ufødt barn har samme rett til liv som et født, og at abort er drap, kan man ikke la seg avvise med at man må "respektere andres valg".
Jeg ser på abort som det samme som nyfødtdrap. Jeg synes barnet på innsiden fortjener akkurat de samme rettightene som barnet på utsiden.
Dronningen sa for siden:
Nei det med voldtekt er vanskelig. Jeg er usikker på det i dag, men da jeg var ungdom (i hine hårde dage), da var liksom det et scenario som ofte ble knyttet til abort. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i dag. Inni meg sier noe at det ville vært ungen min, det også. Så klart. Hvordan ville dette påvirket forholdet til mannen? Hadde han vært kar nok til å takle dette? Hvor mye skulle jeg vektlegge det? Hmm... tror jeg må spørre han om det, i et av de utallige hypotetiske spørsmålene om liv og levner eg stadig kjem med.
Pia sa for siden:
IJeg ser på abort som det samme som nyfødtdrap. Jeg synes barnet på innsiden fortjener akkurat de samme rettightene som barnet på utsiden.
Men kan du relatere deg til at andre ikke tenker på samme måte? Du vet jo selvfølgelig at de som tar abort ikke ser på det som drap, men kan du forstå det?
Skremmern sa for siden:
Det er det jeg sliter med. Jeg blir regelrett satt ut av måten f.eks. Mim omtaler barnet i magen på. Jeg skjønner at hun ser på det på en annen måte, men jeg forstår det ikke, hvis du skjønner. Uansett. Mye følerier i det jeg sier.
Teofelia sa for siden:
Det er det jeg sliter med. Jeg blir regelrett satt ut av måten f.eks. Mim omtaler barnet i magen på. Jeg skjønner at hun ser på det på en annen måte, men jeg forstår det ikke, hvis du skjønner. Uansett. Mye følerier i det jeg sier.
Jeg håper du skjønner at jeg sier dette oppriktig i ikke en form for nedlatenhet eller dårlig skjult ironi.
Manitoba sa for siden:
Jeg tviler heller ikke på at det finnes de som tar abort uten at de ser noen som helst betenkeligheter med det, men hvorfor blir vi så sinte på grunn av det? Kan det tenkes at at noen har et livssyn som sier at det faktisk ER helt ok å ta abort? Hva er egentlig problemet med det?
Det forstår ikke jeg heller. Og personlig synes jeg det er stor forskjell mellom et foster på under 12 uker og en nyfødt baby. Jeg vet ikke noe om det, men jeg vil tro at et lite foster ikke føler smerte, ikke har noen idé om sin egen eksistens, ikke noe overlevelsesinstinkt og andre egenskaper jeg ser for meg at en nyfødt baby har. Jeg har aldri tatt abort selv, men jeg ser ikke for meg at jeg hadde hatt enorme betenkeligheter hvis jeg mente at det var det riktige valget for meg og den familien jeg allerede har.
Skremmern sa for siden:
Jeg synes oppriktig synd på folk som har ditt abortsyn, Skremmern. Det må være vanskelig å leve med det synet i lys av den abortlovgivingen og -praksisen vi har i dag. Jeg villa ha syntes det var tungt (for å si det mildt) å skulle leve i et samfunn der drap på toåringer var tillatt og praktisert.Jeg håper du skjønner at jeg sier dette oppriktig i ikke en form for nedlatenhet eller dårlig skjult ironi.
Jeg skjønner absoutt hva du mener, og det er veldig vanskelig for meg.
Alfa sa for siden:
Det forstår ikke jeg heller.
Les samanlikninga til Teo over her, så forstår du kanskje litt meir.
Manitoba sa for siden:
Og når jeg leser diskusjonen her lurer jeg på om respekten for liv gjelder generelt slik at dere er vegetarianere/veganere eller er det menneskebarn og menneskefoster som har en helt spesiell stilling?
leliane sa for siden:
Og når jeg leser diskusjonen her lurer jeg på om respekten for liv gjelder generelt slik at dere er vegetarianere/veganere eller er det menneskebarn og menneskefoster som har en helt spesiell stilling?
Nei, den ble for søkt for meg! Er du mot abort, så bør du være veggis, lizzom?! Det er da forskjell på dyr og mennesker.
(Og jeg er ikke mot selvbestemt abort, altså...)
Millis sa for siden:
Jeg er i prinsippet mot abort, men dersom det er medisinske grunner for det bør man vurdere det.
Alfa sa for siden:
Og når jeg leser diskusjonen her lurer jeg på om respekten for liv gjelder generelt slik at dere er vegetarianere/veganere eller er det menneskebarn og menneskefoster som har en helt spesiell stilling?
Det å ete kjøt er mi mi dårlege samvittigheit (og gjenstand for stadig vurdering og refleksjon), for eg har generelt eit syn på livet som noko hellig som ingen har rett til å ta. Eg bærer edderkoppane ut av huset i staden for å knuse dei.
Teofelia sa for siden:
Nei, den ble for søkt for meg! Er du mot abort, så bør du være veggis, lizzom?! Det er da forskjell på dyr og mennesker.(Og jeg er ikke mot selvbestemt abort, altså...)
Skremmern sa for siden:
Og når jeg leser diskusjonen her lurer jeg på om respekten for liv gjelder generelt slik at dere er vegetarianere/veganere eller er det menneskebarn og menneskefoster som har en helt spesiell stilling?
Vel, jeg boikotter f.eks. kyllingkjøtt. Ikke fordi man ikke skal spise dyr, men pga behandlingen burhøns får.
Alfa sa for siden:
(Men nå er jeg for selvbestemt abort, så kanskje jeg ikke er i målgruppa for å svare.)
Då er i så fall ikkje eg det heller ...
Manitoba sa for siden:
Jeg synes også det var en veldig bisarr sammenligning. Selvsagt står menneskebarn i en spesiell stilling. (Men nå er jeg for selvbestemt abort, så kanskje jeg ikke er i målgruppa for å svare.)
For meg er det ikke like selvsagt. Jeg ville hatt mye større betenkeligheter med å drepe en gorillamor med en nyfødt unge enn å ta en tidlig abort.
Teofelia sa for siden:
For meg er det ikke like selvsagt. Jeg ville hatt mye større betenkeligheter med å drepe en gorillamor med en nyfødt unge enn å ta en tidlig abort.
Derimot spiser jeg biff med mye lettere hjerte enn jeg tar (ville tatt) abort. Det er jeg helt sikker på.
Skremmern sa for siden:
For meg er det ikke like selvsagt. Jeg ville hatt mye større betenkeligheter med å drepe en gorillamor med en nyfødt unge enn å ta en tidlig abort.
Vel, her ser jeg litt realistisk på det. Jeg ser på det som nødvendig å holde bestandene nede, for like ille som å drepe en nyfødt goriallaunge, er det å tillate at dyrene skal sulte ihjel pga lite / ingen mat.
Olympia sa for siden:
Jeg tror kanskje at det blir helt feil om jeg begynner med mine utredninger om å holde bestanden nede, men jeg mener bestemt jeg ser paralleller.
Blåbær sa for siden:
Jeg er for selvbestemt abort frem til 12 uker.
Vil ikke tilbake til slik det var før da en eller flere leger satt å bestemte hva som har godkjent grunn til abort. Min mor hadde en abort i 77, altså før loven om selvbestemt abort kom i 78. Hun måtte inn å forklare seg ovenfor en nemd for å få lov å ta abort. Det var noe av det mest ydmykende hun har opplevd i hele sitt liv.
Selv skal det mye til før jeg hadde valgt å ta abort.
Tror det har litt sammenheng med at jeg har hatt 2 SA og at jeg har hatt endel tidlige ultralyder.
Skremmern sa for siden:
Jeg tror kanskje at det blir helt feil om jeg begynner med mine utredninger om å holde bestanden nede, men jeg mener bestemt jeg ser paralleller.
Så hvis jeg forstår deg riktig så mener du at det å ta abort er å holde menneskebestandene nede, og at det er greit?
Olympia sa for siden:
Så hvis jeg forstår deg riktig så mener du at det å ta abort er å holde menneskebestandene nede, og at det er greit?
Njein.
Jeg mener ikke at det er en god måte å holde bestanden nede.
Men med tanke på at mennesket er antakeligvis den arten som ekspanderer fortest og at det er begrensede ressurser så ser jeg ikke helt hvorfor til og med ufødte individer skal reddes til enhver pris, når de er uønsket av dem som bærer dem frem.
Men igjen- vi har et dypt, dypt grunnleggende syn på ting og kommer garantert aldri å bli enige. :knegg:
Alfa sa for siden:
Tror det har litt sammenheng med at jeg har hatt 2 SA og at jeg har hatt endel tidlige ultralyder.
Eg tok også veldig mykje UL då eg var gravid, og frå og med veke 8 vart det stadig tydelegare at det var eit barn. I veke 12 var det så tydeleg ein baby at eg vart heilt overraska. Stort hovud og veldig tynn kropp, men dog ein baby. :nemlig:
Dronningen sa for siden:
Jeg tenkte på dette i stad da jeg gikk til barnehagen, og tror at jeg endte opp med "av to onder" type resultat. Noen ganger er jo idealet så altfor langt utenfor rekkevidde. Hvis det er så at et embryo ikke kan føle smerte, ikke redsel og bare "ikke er" mer ved en abort, så er vel ikke-liv å foretrekke enn et liv der du ikke er ønsket. For er et liv bare å leve og puste, eller skal vi vurdere liv ut fra alt det andre som former oss til det vi er og blir?
Når jeg er mot abort for meg selv, så er det jo pga. meg selv. Det er egoistiske årsaker. Jeg hadde ikke kunne levd med det.
Enhjørning sa for siden:
Oi. En spennende og fruktbar ( :knegg: ) diskusjon ble dette, men jeg føler også for - som Elinblu - å presisere at selv om jeg aldri tvilte på mitt valg og heller aldri har angret, så var det slett ikke med lett hjerte og fullstendig uoverveid.
Ut fra en komplisert situasjon og min generelle livssituasjon så jeg at det var det eneste rette valget jeg kunne treffe akkurat da.
Ikke bare for meg selv, men også for barnet.
Skremmern sa for siden:
Ikke bare for meg selv, men også for barnet.
Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.
Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.
Olympia sa for siden:
Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.
Ettersom jeg tror at en embryo på 8,9 eller 12 uker ikke kan ressonere over hvorvidt det ville valgt noe som helst, synes jeg dette blir helt absurd.
Du nevner kunnskap i ditt innlegg, og slik kunnskap (hverken om hva livet eller døden innebærer) har ikke embryoner, så vidt meg bekjent. Jeg tror egentlig det er klinkende likegyldig for selve embryoet om det får leve eller dø.
Lykken sa for siden:
Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.
Det er vel der mange av oss er grunnleggende uenig med deg, jeg mener at at det absolutt kan være det beste at en kvinne tar abort, både for kvinnen og barnet. Fosteret/embryoet har ingen tanker eller følelser i så måte angående det å bli født eller ikke født, så jeg mener at det ikke er noe å ta hensyn til, at det kanskje, kanskje kan bli glad for det livet det kunne fått. Jeg klarer ærlig talt ikke helt å sette meg inn i den tankegangen som noen av dere har, at spiral er passiv abort, at alle fostre uansett skal bæres fram og at kvinner uansett situasjon skal tvinges til dette fordi det kan overdrives i den grad at man kaller det drap å fjerne et egg/embryo/foster.
Hyacinth sa for siden:
Har ikke lest hele tråden.
Kan abort være et alternativ dersom mors helse ikke tåler et nytt svangerskap, synes dere? Hvis man blir gravid til tross for bruk av prevensjon, og kroppen ikke er i stand til å bære fram et barn til?
Hyacinth sa for siden:
Jeg tror egentlig det er klinkende likegyldig for selve embryoet om det får leve eller dø.
Selvsagt har ikke et embryo tanker om dette. Men har man rett til å frarøve et framtidig liv? Hvem gir oss råderett over det?
Skremmern sa for siden:
Nå synes jeg at dere gjør dere vanskelige. Man kan ikke få et fornuftig svar fra en nyfødt baby heller. Man kan bare anta at de aller, aller fleste velger livet. Jeg er uenig i at man kan spå fremtiden, for et dårlig utgangspunkt er ikke ensbetydende med at det kommer til å gå dårlig underveis / til slutt også.
Olympia sa for siden:
Selvsagt har ikke et embryo tanker om dette. Men har man rett til å frarøve et framtidig liv? Hvem gir oss råderett over det?
Jeg svarer bare for meg selv, og innrømmer at Skremmerens syn på abort er veldig logisk.
Men du sier det selv- et framtidig liv. Et liv som ikke har begynt ennå, bortsett fra det rent biologiske (omtrent på lik linje som at sædcellene også lever...) Jeg mener at det er moren, eller den som bærer denne embryonen, som har råderetten over den.
Enhjørning sa for siden:
Denne har jeg problemer med å forstå. Hva legger du i dette, og på hvilken måte mener du at å ikke ha et liv i det hele tatt kan være noe barnet ønsker? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått valget mellom å leve eller dø, hadde jeg temmelig sikkert valgt livet, og det til tross for kunnskap om at mamma har et turbulent forhold til pappa, liten omgangskrets, dårlig økonomi, røyker osv.Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å være frekk, jeg ser nemlig flere skrive at abort er til barnets beste, og det er jeg dypt uenig i.
Det blir veldig privat og jeg ønsker ikke å gå så veldig mye inn på akkurat det utover det jeg allerede har skrevet, men jeg mener altså at jeg i den aktuelle situasjonen ikke hadde noe som helst å tilby et barn.
Jeg skjønner absolutt hvor du står hen og hvorfor du spør, og skjønner også at det virker ulogisk for deg å tenke sånn - men det gjorde jeg da altså.
Enhjørning sa for siden:
Nå synes jeg at dere gjør dere vanskelige. Man kan ikke få et fornuftig svar fra en nyfødt baby heller. Man kan bare anta at de aller, aller fleste velger livet. Jeg er uenig i at man kan spå fremtiden, for et dårlig utgangspunkt er ikke ensbetydende med at det kommer til å gå dårlig underveis / til slutt også.
Det er sant.
I veldig, veldig mange tilfeller går det bra også, selv med et mindre heldig utgangspunkt.
Men jeg står fremdeles ved at det var det beste for meg den gangen.
Etter å ha lest videre argumenter kan jeg nok moderere meg noe og si at om det var til barnets beste kan jeg kanskje ikke uttale meg så veldig om, men slik føltes det da.
Hyacinth sa for siden:
Jeg bare spør, og jeg har som sagt ikke rukket å lese hele tråden. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg vet ikke om jeg ville greid å ta abort, og selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg egentlig mot abort... Jeg synes ikke man har rett til å frarøve noen et potensielt liv. Likevel ville jeg satt min helse og kanskje også livet i fare ved å gå gjennom et nytt svangerskap. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort skulle jeg blitt gravid. Det hadde virkelig vært katastrofalt. Men jeg hadde nok ikke hatt noe valg, sånn rent bortsett fra å slutte å ha sex.
Olympia sa for siden:
Beklager, men dette her er jo helt meningsløst.
Det at de allerfleste ville valgt livet om de ble spurt nå, bunner vel ikke ubetydelig i at de er klare over hva døden er, og de allerfleste er redd uvissheten som følger den. Ogdet har ikke minst å gjøre med hva vi vet at vi IKKE fikk dersom vi ikke ble født.
Et foster lever i uvitenhet om det. Det har ingenting, kan ikke tenke, ressonere, vite noe som helst. Og derfor tror jeg heller ikke at det ville være bedre for embryoet å leve opp og bli født enn å bli abortert. Det ville nok vært akkurat det samme for det.
Dixie Diner sa for siden:
Litt på siden her, men VET man 100 % at et foster ikke føler smerte? :(
Manitoba sa for siden:
Litt på siden her, men VET man 100 % at et foster ikke føler smerte? :(
Det er det nok ingen som vet, men jeg fant denne VG-artikkelen fra 2000 der spørsmålet blir drøftet: www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=1700246
Olympia sa for siden:
Jeg vet at det er diskusjoner om smerte kan føles så tidlig som rundt UL-tidspunkt, eller først senere, men jeg mener ganske bestemt at alt man vet rundt temaet tyder på at embryoner (ja, denne diskusjonen her må vi vel ikke vinkle mot senabort og andre spesielle tilfeller) ikke kan føle smerte.
Blåbær sa for siden:
Hadde jeg vert i den situasjonen Hyacinth, så hadde jeg valgt abort.
Jeg ville ikke risikert at mine barn allerede som småbarn ble sittende igjen uten en mor fordi jeg på død og liv (bokstavelig talt) skulle gjennomføre ett risikabelt svangerskap. Jeg hadde da tatt abort fortest mulig.
Hyacinth sa for siden:
Et foster lever i uvitenhet om det. Det har ingenting, kan ikke tenke, ressonere, vite noe som helst. Og derfor tror jeg heller ikke at det ville være bedre for embryoet å leve opp og bli født enn å bli abortert. Det ville nok vært akkurat det samme for det.
Jeg kan skjønne hva du tenker. Men spørsmålet om abort eller ikke kan nok ikke forklares rasjonelt, det er til syvende og sist et spørsmål om livssyn.
Olympia sa for siden:
Jeg kan skjønne hva du tenker. Men spørsmålet om abort eller ikke kan nok ikke forklares rasjonelt, det er til syvende og sist et spørsmål om livssyn.
Det har du fullstendig rett i.
Plipp sa for siden:
Jeg kjenner at jeg er veldig enig i det Olympia sier i denne debatten, til og med sammenligningen mellom veggis og antiabort, rett og slett fordi det føles naturlig for meg å sammenligne f.eks en kylling med et embryo mtp. det som sies her om bevissthet, et forhold til hva døden er og valget om å leve eller dø.
Abortsynet som kommer fram i denne tråden gjør meg uvel og kvalm. Helt ærlig. Det er helt i orden at det er en mening noen av dere har,men jeg klarer ikke å se det etiske og humane i et så ekstremt antiabortsyn. Jeg klarer heller ikke å se logisk på det fordi det opprører meg.
Enhjørning sa for siden:
Forøvrig må jeg nok en gang få berømme mine fantastiske med-debattanter her på forumet.
Det har kommet mange gode innlegg både fra dem jeg er enig med og dem jeg er uenig med, og jeg kjenner at jeg er glad for å være på et forum der slike ting kan diskuteres på en så fin måte som det har blitt her.
Jeg får stadig nye nyanser på og refleksjoner over mine tankesett her, så også i denne saken.
Skremmern sa for siden:
Abortsynet som kommer fram i denne tråden gjør meg uvel og kvalm. Helt ærlig. Det er helt i orden at det er en mening noen av dere har,men jeg klarer ikke å se det etiske og humane i et så ekstremt antiabortsyn. Jeg klarer heller ikke å se logisk på det fordi det opprører meg.
Jeg er den eneste som har sagt at jeg er imot abort i denne tråden, alle andre er vel for selvbestemt abort, så med andre ord gjør mine synspunkter deg kvalm. Greit å vite.
Lykken sa for siden:
Jeg er den eneste som har sagt at jeg er imot abort i denne tråden, alle andre er vel for selvbestemt abort, så med andre ord gjør mine synspunkter deg kvalm. Greit å vite.
Det må du tåle, Skremmern. Det er det samme med meg.
Skremmern sa for siden:
Jeg tåler det meste, Lykken, jeg er bare spørrende til valg av ord.
Mani sa for siden:
Jeg klarer ikke å se at Plipps kvamleuttalelser er særlig saklige. Men ellers synes også jeg at dette ble en fin diskusjon, mye i tråd med hva jeg ønsket meg da jeg startet den.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg synes Skremmern er tøff som står frem så direkte med synet sitt, jeg kjenner mange som har samme syn som henne men som ikke tør å si det høyt. Jeg er nesten der hun er, men jeg velger, som Alfa, litt motvillig å være for fri abort selv om jeg blir knivstukket i hjertet av det.
Skulle jeg blitt kvalm av noe i diskusjoner om abort, må det være synet mange har på embryoet og fosteret, at det bare er en betydningsløs celleklump, eller en kroppsdel som moren bare kan kvitte seg med uten skrupler.
kiki sa for siden:
Jeg synes Skremmern er tøff som står frem så direkte med synet sitt, jeg kjenner mange som har samme syn som henne men som ikke tør å si det høyt. Jeg er nesten der hun er, men jeg velger, som Alfa, litt motvillig å være for fri abort selv om jeg blir knivstukket i hjertet av det.
Helt enig.
Maverick sa for siden:
Jeg synes generelt det er ganske teit å bli kvalm av syn på abort som er ganske vanlige. Det er i hvertfall ikke spesielt fremmende for en god diskusjon å kalle andres synspunkt kvalmende. Dog er man jo alltids fri til å tenke sitt.
Enhjørning sa for siden:
Jeg synes generelt det er ganske teit å bli kvalm av syn på abort som er ganske vanlige. Det er i hvertfall ikke spesielt fremmende for en god diskusjon å kalle andres synspunkt kvalmende. Dog er man jo alltids fri til å tenke sitt.
alfa sa det.
Dronningen sa for siden:
Døden er da ikke det verste her i verden. På langt nær det verste. :(
Jeg kunne ramset opp en lang rekke verre ting som kan hende et barn.
Vi ser det på nyhetene hver eneste dag.
Kate sa for siden:
Jeg klarer ikke henge med i alle aborttrådene her i dag.
Dixie Diner sa for siden:
Døden er da ikke det verste her i verden. På langt nær det verste. :( Jeg kunne ramset opp en lang rekke verre ting som kan hende et barn. Vi ser det på nyhetene hver eneste dag.
Det har du helt rett i. :(
Carrera sa for siden:
Jo, men det er når man definerer fosterets menneskeverd etter hvor ønsket og planlagt barnet er at det skurrer kraftig i mine øre.
Det skurrer kraftig i mine ører også, og jeg vil nesten gjette at de som står i situasjonen og sier slikt, sier det for å distansere seg selv fra det at det er et liv. For å gjøre valget enklere, på en måte...
Men jo; et foster er jo et liv. Ikke et liv slik mange definerer liv, i starten, men det er jo starten på noe som skal bli et selvstendig og levedyktig menneske.
Tenker bare på de gangene jeg har vært gravid...jeg bar på en baby fra første dag...
Nå tror ikke jeg det er mange som velger abort som synes dette er et lett valg. Noen er det nok, men jeg tror de aller fleste oppfatter det som veldig vanskelig og traumatisk, selv om man aldri så mye vet at abort er den eneste utveien for dem.
Og jeg tror også at uansett hvilken holdning man på forhånd har til abort, så vet man ikke før man står i den situasjonen at man er uønsket gravid, og at det på en eller annen måte er tilnærmet katastrofalt.
Jeg har full forståelse for at mange er motstandere, men samtidig tror jeg at det i alle mennskers liv kan oppstå situajoner hvor man faktisk sitter og må vurdere det.
Jeg tror rett og slett ikke man kan vite helt sikkert, før man er i situasjonen...
Som sagt så synes jeg det er helt ok at mange er motstandere, men jeg synes alikevel at det er fryktelig trist at mange motstandere så til de grader dømmer de som har tatt abort. (sier ikke at noen her inne har gjort det. Har ikke lest svarene så inngående)
Denne dømmingen gjør at mange som har tatt abort ikke tør snakke med noen om det, og det gjør nok situasjonen langt verre for dem. For jo; jeg tror at uansett årsak til valget, så gjør det noe med kvinnen. Hun vil nok få reaksjoner og tanker i ettertid, og da trenger man noen å prate med. Bare for å tømme seg. Men det er svært vanskelig, fordi man vet at man risikerer å bli dømt nedenom og hjem...
Synes også det er litt feil å dømme andre pga årsaken til det valget de tok. De fleste som tar abort har nok en, for dem, tungtveiende grunn for valget. Men den samme grunnen kan være bullshit for andre, pga at de står i en annen livssituasjon, eller ser løsninger som andre ikke ser...
(Jeg sa, i tråden om abort pga tvillinger, at det ikke var noen grunn for meg. Og det står jeg for. Men samtidig så dømmer jeg ikke de som tok det valget. Jeg støtter det ikke, og jeg forstår det ikke, men jeg dømmer heller ikke...)
Plipp sa for siden:
Usaklig eller ikke, det er min fysiske reaksjon. Jeg kan godt fortelle at det er fordi jeg får assosiasjoner til Ludvig Nessa og katolisisme i praksis(mulig noen her er det, men man kan ikke alltid unngå å sparke i en eller annen retning), og det i seg selv er et syn på menneskers rett til selv å bestemme over egen kropp som , nettopp, gjør meg fysisk uvel.
Diskusjonen kan sikkert holdes på et rent saklig plan, med gode og muligens logiske argumenter for og i mot og vi kan sikkert vær vennlige mot hverandre hele tiden. Men, for meg, er det ikke til å unngå at en diskusjon rundt en så viktig sak setter i gang noen menneskelige følelser og reaksjoner.
Mani sa for siden:
Usaklig eller ikke, det er min fysiske reaksjon. Jeg kan godt fortelle at det er fordi jeg får assosiasjoner til Ludvig Nessa og katolisisme i praksis(mulig noen her er det, men man kan ikke alltid unngå å sparke i en eller annen retning), og det i seg selv er et syn på menneskers rett til selv å bestemme over egen kropp som , nettopp, gjør meg fysisk uvel.Diskusjonen kan sikkert holdes på et rent saklig plan, med gode og muligens logiske argumenter for og i mot og vi kan sikkert vær vennlige mot hverandre hele tiden. Men, for meg, er det ikke til å unngå at en diskusjon rundt en så viktig sak setter i gang noen menneskelige følelser og reaksjoner.
Akkurat som andre får menneskelige følelser og reaksjoner av tanken på abort.
Plipp sa for siden:
Akkurat som andre får menneskelige følelser og reaksjoner av tanken på abort.
Jupp!
Lykken sa for siden:
Helt enig med Plipp, og jeg finner det merkelig at man reagerer på dette. Diskusjonen har vært saklig og fin, men at man har reaksjoner på abort-mostand og det som ytres i den forbindelse er da ikke noe mer merkelig enn at motstanderne har en god del reaksjoner på hva som foregår ved en abort. Jeg får også noe Nessavibber, og jeg klarer rett og slett ikke å henge med i følerier rundt egg og nettopp unnfangede embryor.
Er det bare lov å reagere sterkt på abort, ikke motstand mot abort?
Alfa sa for siden:
Jeg får også noe Nessavibber, og jeg klarer rett og slett ikke å henge med i følerier rundt egg og nettopp unnfangede embryor. Er det bare lov å reagere sterkt på abort, ikke motstand mot abort?
Eg synest det er rart å få Nessavibbar av folk som er for abortlova. Så vidt eg veit er det berre Skremmern som er mostandar av den.
Vi er fleire som ser på eit unfanga embryo som meir enn ei nagl eller hudflass, og det er ikkje så voldsomt mykje som skiller mitt og Skremmern sitt abortsyn (på personleg basis). Du må gjerne reagere sterkt på motstand mot abort, men eg synest du gjer det på feil grunnlag. Dei aller fleste av oss er for lova som ho er.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.