rine, leser du hele tråden før du svarer? Forkynnelse i skolen er ikke bare en liten detalj for mange av oss. Min motvilje mot denslags gjorde meg til en "oppsetsig unge" på ungdomsskolen. Du sier selv at religion er et viktig fag. Det er jeg helt enig i. Dog med en objektiv holdning til religion, med like mye tid viet til alle de store trosretningene. Hvilke grunnholdninger det norske samfunn er bygget på bør komme frem i samfunnsfag, historie og denslags, ikke i religionsundervisning.
Nå har jo Ulvefar kommet med et godt eksempel på en person det ikke gikk spesielt godt med etter kristendomsundervisningen. Hun ville sikkert ikke sagt det samme om seg selv, og rukket opp hånda i den diskusjonen rine henviser til. :niks:
Nå har jeg lest barnehagens formålsbestemmelse, og der står det svart på hvitt at opplæring i tro er opp til hjemmet. Det vil si at å ta med barna på gudstjeneste ikke er i overensstemmelse med forskriften.
Merker jeg er veldig spent på svaret når jeg spør hva tirsdagens kirkebesøk for barnehagen innebærer.
Du leste tydligvis ikke e-posten min du quotet? :himle: Når gudstjenesten blir framlagt som "metode" i et skolefag som ikke skal inneholde forkynnelse, så synes jeg det er ganske hårreisende. I tillegg til at det bryter med fagets læreplan og overhodet ikke forholder seg til dommen i menneskerettighetsdomstolen. Menneskerettighetsdomstolen bør selvfølgelig skamme seg for å ha trodd at religionsfrihet og frihet fra å bli tvunget til å overvære forkynnelse fra religioner man ikke tror på, har noe med menneskerettigheter å gjøre. Go tell'em!
Nenne, jeg har flere familiemedlemmer som definitivt vil mene at de har tatt skade av å som barn bli utsatt for forkynnelse og kristen religion. Det er en del aspekter ved kristen tro - Gud "ser" deg, Jesus døde for dine synder osv. - som kan virke ganske skremmende for barn. Jeg vet også om barn som har kommet gråtende hjem fra kirken, fordi de har fått vite at foreldre, besteforeldre eller andre de er glade i skal komme til helvete og brenne til evig tid.
I tillegg så synes jeg det når denne debatten kommer opp er en tendens til forståelse for at f.eks muslimer, hinduer, jøder - altså de som har en annen religion - ikke ønsker at deres barn skal delta i kristne gudstjenester, men minimalt med respekt for at humanetikk og ateisme også er et livssyn, ikke kun fravær av en tro.
Har det litt som deg, bortsett fra at jeg ikke har vokst opp i et kristent hjem. (Har ikke gått i speider, derimot i kristent barnekor.) Min skolegutt har kommet hjem og snakket om både Zakkeus og kvinner i burka. Mine svar er omtrent som dine.
Bedre enn å flashe ord om evig fortapelse foran barn som bare vil se oldemoren sin begravet. "For at den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"
Kan du ikke? Nå ble jeg litt satt ut for det var jo akkurat det jeg mente du skulle.
At så mange er passive kan du tolke dithen du vil, i mitt tilfelle tolker jeg det som et bedre tegn enn om de hadde vært aktive, men du kan ikke bare slenge ut av deg at hvis disse kranglete foreldrene er uenige så kan de jo bare matche ressursene til den norske kirke? "Se, de stiller ikke opp som RLE-lærere i det ganske land så det er nok fordi de ikke er serriøse. :nemlig:"
Jeg ville vært mye mer forundret om de som var hardest skadet av en religion visste om det selv! Det ligger vel i sakens natur...
Ellers står eksemplene i kø (nevnt ett over innlegget ditt) men litt ufint å legge ut navn og addresse kansje...?
Og det var vel egentlig mitt poeng også. Det hjemmet står for og gir med som ballast MÅ da gi mye mer tyngde enn det ungene opplever en sjelden gang. Tror man ikke på det, har vel ikke hjemmets verdier mye hold i seg.
Religiøse miljøer blir beskyldt for å være trangsynte, men det er neimen ikke mye vidvinkel fra andre kanter heller tydeligvis.
Riktig, man kan la være å melde sine barn inn. De aller færreste melder sine barn inn i den norske kirke. Det skjer nemlig automatisk, så lenge en av foreldrene er medlem. Man må faktisk aktivt velge å melde ut sitt barn, om man ikke ønsker at det skal være medlem.
Her går det ikke på trangsynthet mot religiøse miljøer i det hele tatt, det har vi da nok andre tråder til. Poenget er at skolen skal være hellig, ikke hellig i den religiøse forstanden, men hellig i den forstand at den skal være faktabasert. Forkynnelse er ikke faktabasert.
Jeg tror ikke et par turer i kirken i løpet av et skoleår er ødeleggende. Derimot synes jeg problematikken som oppstår når man ikke vil i kirken de to turene er ødeleggende.
Og det er heller ikke lett å melde ut sitt barn, det hender seg man får brev fra departementet om at barnet står innmeldt i to trossamfunn, hvilket vil man velge?
*også erfaren:
Poenget er at utenfor religiøse miljøer er man visst livredde for noen form for religiøs påvirkning. Farlig! :grøsser: Da kan man visst ikke ha stor tro på egne verdier og holdninger hvis man frykter at et religiøst møte av et hvilket som helst slag, skal kunne ødelegge alt man har forsøkt å lære ungene hjemmefra. Derav min oppfatning om mangel på vidvinkel.
Jeg har mye mer respekt for ateistene i min omgangskrets som sender ungene på søndagsskole for at de skal ha samme mulighet til å ta selvstendige valg som det foreldrene selv har tatt. De risikerer at "ateistens sønn ber aftenbønn".
Neida. For reklamefolkene respekterer i det minste mitt klistremerke der jeg sier nei takk. Så det ringes selvsagt og skjelles ut. Noe som de er nødt til å like, siden de ikke slutter.
Poeng: Når man har sendt brev om utmelding av sitt barn, så regner man med at beskjeden blir oppfattet og forstått, og ønsket imøtekommet. Når man da oppdager at så ikke har skjedd, blir man irritert. Og dette er det ikke bare jeg som har opplevd.
Men dette var vel en liten avsporing av trådens opprinnelige spørsmål.
Vi har gjort det. ;) For meg er det en prinsippsak. Jeg hadde ikke likt det om barna mine ble automatisk medlem i andre trossamfunn heller. Jeg synes som sagt det er flott at barna lærer om ulike religioner, men jeg ønsker ikke at barna mine skal bli introdusert til kristendommen som en sannhet (som vi har opplevd i barnehagesammenheng.)
Jeg er like gammel som Electronica og har samme erfaring.
Jeg kan ikke se det store problemet med én julegudstjeneste i året.
Hver gang denne debatten dukker opp, tenker jeg på episoden "Mr.Hanky, The Christmas Poo" fra South Park, der alle de voksne er så opptatt av at julen skal være så nøytral og PK som mulig at hele julespillet til ungene ble et ufrståelig sammensurium med musikk av Philip Glass. :knegg:
Fra spøk til alvor, disse gutta satte saken på spissen, men det er ikke til å komme fra at slike tilstander kan oppstå.
Og så lenge vi faktisk har statsreligion, ser jeg ikke noe galt i at ungene får opplæring i og innføring i den.
Jeg er ikke redd for at barna mine skal bli religiøse. Derimot vil jeg at de skal ha et faktisk grunnlag å basere sine valg på, og at de skal ha et oppdatert syn på religion, religionshistorie og konsekvensene av valget, ikke minst. De skal være klar over at det ikke er et lettvint valg, og de skal (forhåpentligvis) ikke bli indoktrinert på skolen, den store læringsanstalten, om at i Norge er vi kristne.
Som jeg prøvde å poengtere (leste du ikke hele innlegget?), det er ikke tilfeldige turer i kirken, moskéen, synagogen eller whatnot jeg reagerer på. Det er manglende forståelse og opplegg for de barna som ikke vil delta. Den dagen undervisning om islam, jødedom og buddhisme blir likestilt med undervisning om kristendom (i religionstimene), da er det en helt annen sak.
Jeg er ikke redd for at barna mine skal møte ulike religioner, men skal de ha reelle valg bør det jo være mer variert enn kun søndagsskole eller av-og-på-religiøsitet som er temmelig vanlig her til lands.
Jeg tror ikke barna mine hadde blitt "ødelagt" av å bli døpt heller, men for meg er det like feil å si ja til å oppdra dem i den kristne tro som å si ja til å oppdra dem i andre trosretninger. Jeg synes det er et underlig valg mange tar som ikke tror, men som døper barna "fordi det er tradisjon".
Seksåringen vår vet en del om mange religioner, og vi er opptatt av å læe henne at selv om vi ikke tror slik og sånn, er det mange som gjør det.
Jeg klarer ikke helt å se at buddhismen og jødedommen skal få like stor del i undervisningen i Norge.
Det var de kristne som slaktet de som ikke ville bekjenne seg til den kristne troen
Det var de kristne som reiste ut for å misjonere ( og drepe og påføre sykdommer) i andre land
Kristendommen har en lenger historie i Norge enn de andre religionene
Vi har en statsreligion (kristendom)
Ut i fra disse punktene synes jeg det er riktig at kristendommen vies mest oppmerksomhet i RLE-timene.
Det betyr ikke at jeg synes at vi bør ha en statsreligion.
Det betyr ikke at jeg ikke synes at barn bør få en grundig innføring i hvordan de andre religionene er.
Der har vi det igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ikke forstår hva man prøver å si når man sier noe sånt.
Det påpekes at argumentasjonen er feil. At det gikk bra med meg selv om jeg ble utsatt for dette ikke er en unnskyldning for å fortsette med det. Det er ingen som sier at mobbing og religionsundervisning er det samme.
På samme måte som det er jo naturlig brukes som argumentasjon for offentlig amming. Det er mye annet som er naturlig (toalettbesøk, sex), uten at jeg gjør det ved kafébord av den grunn. Og det betyr ikke at jeg sammenligner amming og sex eller toalettbesøk, bare at jeg prøver å påpeke at argumentasjonen ikke holder. Men et eller annet gjør jeg åpenbart feil, for jeg får ikke folk til å forstå det. (Og for the record, jeg synes offentlig amming er helt greit, men jeg vil høre andre argumenter for det enn at det er helt naturlig.)
Jeg blir litt skuffet over holdningene enkelte har til det å tro. Det virker som de ekstreme kristne er målestokken for enkelte her. Husk at det finns mange kristne her i landet som ikke er aktive i noen kristne miljøer, men som har en tro. Jeg vil tro det er de fleste av de som tror.
Føler at mange ateister har en frykt mot religion av en eller annen grunn. (pssst... ikke kom med alle skrekkeksemplene nå. De har vi hørt).
For mange mennesker er religion et trygt og godt ståsted. De som ikke tror trenger ikke å forstå det, men de kan i det minste respektere at noen tror og at det gir dem noe.
Problemet er ikke at noen tror. Det er en Fin Ting™. Problemet er at man ikke blir respektert på et likeverdig nivå i disse situasjonene hvis man ikke tror. (Og så synes jeg du leser mye vrangvilje der det ikke er noe, Jessica. Eller at du bare tror (pun not intended) verre om andre (oss) enn de (vi) fortjener.)
Jeg er ateist og jeg synes det er viktig at sønnen min har god kunnskap om forskjellige religioner. Men jeg ønsker ikke at han skal gå på søndagsskole, fordi jeg har selv gått på søndagsskole og det er jo ren forkynnelse. At du mener at ateister dermed ikke har tro på egne verdier og holdninger er jo like meningsløst og platt å si som at kristne som ikke sender barna sine på koranskole heller ikke har tro på egne verdier.
Jeg synes det er helt ok at skolebarn får delta i en gudstjeneste, i både protestantiske, katolske og russisk-ortodokse kirker, tilsvarende i moskéer og synagoger. Men jeg synes det er en uting at man skal gjøre det som en del av juleavslutningen, og det er skikkelig dårlig gjort å ikke gjøre noe hyggelig for de barna som ikke skal være med i gudstjenesten. Om man ønsker at barna skal få se en gudstjeneste i læringsøyemed så finnes det mange andre anledninger som jeg synes passer bedre.
Ja. Ikke spør meg hvorfor. Det ble skrevet i affekt. :flau: Det er bare så ... dømmende. "Enkelte her er ikke som jeg synes de bør være. Jeg vil ikke nevne navn."
Lille Jon gjorde det dårlig på skolen, særlig i matte. Foreldrene valgte å
sende ham på en kristen privatskole, og snart var Jon klassens beste i matte.
Foreldrene spurte hva som hadde motivert ham til de grader?
Det første jeg så da jeg kom inn i klasserommet, var en type som hang på veggen,
spikret fast til et plusstegn ... og da skjønte jeg at disse folka kødder du ikke med ...
Stort sett helt ok, og noe jeg ville ha oppmuntret. Men det kommer litt an på settingen.
For å sammenligne: Jeg synes også det er ok at alle politiske partier kommer på skolen og forteller om sitt syn. Om læreren presenterer de nøytralt, så ok. Om læreren ikke greier å holde sitt syn for seg selv, og presenterer det ene partiet som en sannhet i forhold til de andre, da er jeg i mot.
Nei, men om det er Krf er det helt greit.
Skitt au, ingen tar skade av litt politikk vet du. :nemlig:
Dessuten, hva er det med folk som ikke sender ungene sine på SVs/Frps/Senterpartiests sommerleir? Det viser bare at de ikke har tro på egne holdninger.
Jeg må si at jeg blir forundret over måten du argumenterer på i denne diskusjonen rine. Du snakker stadig som om dine sannheter er sannheten for alle. Jeg respekterer at folk ikke deler mitt syn på at forkynnelse ikke bør være en del av skolehverdagen, og at mitt standpunkt oppfattes som teit, men jeg synes at det grenser til tåpelig når meningsmotstandere konkluderer på mine vegne. Min opplevelse er at du gjør det ofte.
Hvem er oss? At jeg må i kirken for å delta i begravelse eller bryllup betyr ikke at et besøk er riktigere eller mer naturlig for meg enn et besøk i moskeen. Når jeg går i kirken så betyr det at noen jeg bryr meg om har tatt et valg som jeg selvsagt respekterer, og at jeg ønsker å delta i viktige begivenheter i deres liv. Det betyr ikke at det er mer riktig for meg å gå i kirken, enn inn i andre religiøse bygninger.
Så fint at du vet hva som er riktig for alle barn og foreldre. :snill: Og at så lenge noe er rådende, så er det riktig. :nemlig:
(Kristendommen råder for øvrig ikke, hvis man ser på antall mennesker som definerer seg som kristne.)
Snakker du ikke mot deg selv her? Barna dine skal lære at alle religioner er likeverdige, men de må bare finne seg i at kristendommen står i en særstilling - slik at kristendommen er mer høyverdig enn de andre religionene allikevel? :gruble: For øvrig må jeg si at jeg ikke ikke synes at barn skal lære på skolen at religioner er helt likeverdige, svært mange mennesker deler jo ikke den oppfatningen? Dette må det etter min mening være opp til foreldrene og barna selv og definere.
Drar inn et sitat fra Jessica også jeg. Du mener ditt livssyn håper jeg? Har du ikke fått med meg at de aller fleste nordmenn ikke er kristne? Dersom det hadde vært slik at en annen religion ble like stor eller større enn kristendommen i Norge, hva er problemet? Folk må vel få velge hva de vil tro på? Skal staten og skolen indoktrinere, og sørge for å holde kristendommen på plass mener du? Jeg må ellers si at jeg forundres over at man klarer å vri det til at man ønsker et livssynsnøytralt land (hva nå enn det er?) dersom man ikke synes det er passende med forkynnelse i undervisningen for barn.
Stille likt i forhold til hva? Jeg må si at jeg ikke forstår dette med å skulle være ateist i forhold til kristendom. Mener du at man som lissomateist med kolon tror at det finnes sannheter i Islam eller Hinduismen, men ikke i kristendommen? :blond:At dine diskusjonspartnere som definerer seg som ateister (eller, er det du som gjør det?) kanskje i større grad diskuterer kristendommen er vel ganske naturlig, så lenge vi lever i et land med statskirke og en skole som i enkelte tilfeller driver forkynnelse?
Jeg bekjenner meg ikke til noen livssynsretning, og kjenner at jeg blir grinete av uttaler som "det finnes like mange ubevisste ateister som kristne og muslimer". MÅ man tilhøre en tro? Er man dum hvis man ikke aktivt kaller seg ateist, selv om man deler livssynet som ateismen representerer?
Javel. Jeg deler ditt syn på at man bør ha religionsundervisning i skolen, men synes du er vel bastant i uttalelsen.
Skjer det forkynnelse i forbindelse med luciamarkeringen?
Her er vi tilbake til det jeg snakket om over her, hvorfor så opptatt av bevisste livssynsvalg? Vi er også tilbake til dette med gudstjenester og valg. Er det mange som argumenterer i mot at barn som ønsker det skal få lov til å gå på gudstjeneste?
Problem for deg ja. Du er ekspert til å gjøre dine meninger til en universell sannhet. :ekko-ekko:
Jessica:
Hvor tar du det fra Jessica? At folk bruker ekstreme kristne som målestokk, frykt for religion og manglende respekt for folk som tror? Hva er du har lest som gjør at du sitter men en slik forståelse? Selv om noen mener at religionsopplæring for barn og forkynnelse for barn i fra skolens side ikke er riktig, så betyr ikke det at man samtidig ikke kan forstå at folk opplever sin tro som trygg og god og at man er i mot religionsutøvelse i seg selv?
Religionsmessig så synes jeg det er ok om det blir brukt mer tid på kristendom enn på andre religioner. For at sønnen min skal skjønne samfunnsdebatten og hvordan ting henger sammen så er det temmelig nødvendig at han kan en del kristendomshistorie. Jeg synes rett og slett at religionsviten er kjempeviktig, og derfor bør skolebarna også få lære om andre religioner.
Men jeg synes ikke at fokuset skal være at den kristne troen på noe som helst vis er mer sann enn de andre.
Representanter for andre livssyn tar ikke kontakt med skolene på små steder, kanskje ikke i store byer heller. Kateketen fra Den Norske Kirke tar kontakt med skolene og ønsker å komme.
Er da denne kristendomshistorien viktig for landet vårt i det aspekt at den faktisk handler om kristendommen i landet vårt, altså ren historie, eller er det opplæring i eventyrboken om personer som utfører illusjoner som å gå på vannet, å dele en fisk i ørti biter som er det som er relevant for vår samfunnsforståelse og dermed å kunne fullt ut forstå bakgrunnen for Norge og hvorfor vi er som vi er i dag? Og hvorfor, i så fall, er det viktig at femåringene starter med slik historieopplæring, fremfor at de venter noen få år til de er med modne og kan ha forståelse for slike samfunnsperspektiver på en noe annerledes måte enn en femåring har forutsetninger for?
rine - jeg gir opp å prøve å forklare deg. Det er noe med tonen din som gjør at jeg ser for meg en liten frekk fjortis som sitter og spytter ut argumenter. Du kan lese aCs innlegg, hun sier det godt. Og så dette:
I dag kom invitasjonen fra skolen til vår avslutning. Man kan velge mellom to likeverdige, høytidlige avslutninger med sang og elevinnslag. Den ene er i kirken, den andre på skolen. Enern vil i kirken og toern vil på skolen. Det er deres valg. Så enkelt kan det altså gjøres.
Det er da irrelevant hvilke tilbud som finnes eller ikke. Enten så tilbyr man fra alle aspekter, eller ingen. Mitt barn hadde ikke fått lov til å delta i undervisning om et eventyr, om det ikke samtidig får høre andre eventyr og dermed kunne se ting i forhold til hverandre.
Vi er vel litt for enige til at dette blir spesielt interessant for andre å lese.
Men ja, jeg skiller på kristendomshistorie og kristen forkynnelse. Og jeg synes ikke at forkynnelse rettet mot barn er en Fin Ting.
Dåp i kirken er en religiøs handling og er forkynnende i utgangspunktet. Foreldre som døper lover faktisk å oppdra sitt barn til den kristne forsakelse og tro. Det ligger i dåpen. En begravelse i regi av kirken vil også ha et religiøst innhold. Selvsagt, man er i kirken. Det samme med en kirkelig vielse. Og gudstjenester og i grunnen alt som foregår i kirkens regi. Om noen velger å døpe barnet i kirka, gifte seg der eller begrave sine kjære i kirkens regi må man faktisk forvente at det blir forkynt. Og deltar man på det vil man bli forkynt for. Velger man en seremoni i et hinduistisk tempel, i synagogen, i moskeen osv. vil man bli forkynt deres tro. En skolegudstjeneste er i utgangspunktet forkynnende. Dette elementet er tonet veldig mye ned her hvor jeg bor, men det er ikke et besøk hvor de forteller om de forskjellige tingene som skjer i en gudstjeneste eller de forskjellige tingene barna ser i kirkerommet. Det er en gang i det som likner en god del på en gudstjeneste. Og jeg skjønner godt om foreldre velger annerledes. Derfor er det så viktig å ha et godt alternativt tilbud. For jeg synes fremdeles det er en fin tradisjon. I fjor hadde jeg forresten ei lita muslimsk jente som var med på gudstjenesten. Hun hadde med melding om at hun ikke skulle være med å synge, men at hun hadde hatt lyst til å være med. Det var også en løsning (men da hadde vi jo ikke noe alternativ å tilby).
For jeg skiller nemlig mellom ren historisk lærdom og bibelundervisning uansett om bibelhistoriene læres bort som "noe noen tror på". Slik det altså gjøres i skolen. Selv om forkynnelsesbiten er tatt bort, så lærer de jo fremdeles ørti bibelhistorier. Jeg mener altså at det er fullt mulig å fjerne disse i mye større grad enn hva som er gjort i dag, fokusere på Norges kristne historie og dermed altså få barn som er godt opplyste i hva det vil si at Norge er et kristent land, hvilken politisk og samfunnsmessig betydning dette har hatt opp gjennom årene og whatnot.
Når jeg snakker om livssyn så snakker jeg ikke om mitt livssyn. Jeg tenker på alle livssyn. Jeg tenker også at å være ateist er et livssyn. Å tro kan være å IKKE tro... tenker jeg. Mulig det blir feil for andre, men slik tenker jeg det.
Livssyns-nøytralt land. Da tenker jeg at tro og livssyn blir et ikke-tema lenger. Det vil være et tap for samfunnet og mennesket om vi skulle slutte å snakke om den åndelige delen av oss. Vi har jo alle tatt et standpunkt på hva vi ikke tror på og hva vi evnt. tror på.
Jeg har ikke tid til å saumfare denne tråden nå, men jeg leste noen uttalelser der ekstreme kristne miljøer var eksempel på negative erfaringer.
Nå må du ikke snakke for alle ... igjen ... Det hadde IKKE vært et tap for MEG eller MIN samfunnsoppfatning, om den åndelige delen ble borte. Tvert imot hadde det vært meget befriende.
Jeg er klar over at de fleste "kristne" i Norge (og andre land og rleigioner også har jeg inntrykk av, til tross for betydelig variasjon) er ganske lunkne og beholder sin versjon av religionen mest ut fra en varm og ullen følelse som blir truet når noen går dem inn på klingen og ber dem beskrive hva de egentlig tror på og hvorfor. Så det er ufint (TM).
Jeg kan ikke snakke for alle ateister, men jeg har ingen frykt for religion. Sant, enkelte religiøse skremmer vannet av meg men det er ikke skrekkeksemplene jeg snakker om nå. Det som gjør at det stritter i meg når folk som rine kjører frem sine varianter av "ingen har da vondt av litt forkynnelse, se, jeg er helt fin" kan kansje best oversettes med følelsen en ingeniør-mor ville få om poden kom hjem og fortalte at høyspentledninger ble satt opp fordi reinsdyra likte lyden av vind gjennom trådene, eller en forfatterfar hvis barn ble fortalt at Ibsen var den største forfatteren USA hadde fostret siden krimkrigen. Absurde, vakre, stort sett harmløse historier (helt til barnet vil klatre i en høyspentmast -tilsvarende å møte en ekstremist som kan spinne videre på de slumrende overbevisningene) som likevel ikke helt føles bra begrunnet av et "pft, unger har alltid lært løgner på skolen, at sykdom skyldes det onde øyet er en viktig del av vår kulturarv, og det gikk bra med dem som trodde det".
(Jessica: Unnskyld. Jeg tillegger ikke deg disse meningene så klart, men benyttet anledningen til å skrive av meg oppsamlet frustrasjon. Unnskyld?)
Vi lover vel det vi også, men fadderne skal være tilstede og på en måte hjelpe foreldrene å gjøre dette på en best mulig måte.
Når det gjelder temaet ellers så har jeg stor tro på at de aller fleste foreldre klarer å ta de valgene som er riktige for deres barn. Så selv om noen velger annerledes enn det jeg gjør så er det sannelig ikke noe jeg legger meg bort i.
I vår barnehage har vi forøvrig pleid å ha kirkevandring(litt usikker på om det skal være i år) Som ansatt har jeg vært med på det flere ganger og jeg syns ikke det er noe særlig forkynnelse, de fleste ungene oppfatter det som en historie som fortelles og som de selv er med på å spille. Men det er aldri noe problem at de som ikke vil at deres barn skal være med ikke er med.
Spiller ingen rolle. Gjentatte ganger over mange diskusjoner her, for du starter alltid slike kristne diskusjoner, så snakker du som om verden vil bli et verre sted for alle om det ikke eksisterte religion, åndelighet eller whatnot. Det er på tide du våkner opp, du kan nemlig ikke generalisere på den måten siden det faktisk er MANGE av oss som ikke tenker som deg. Det kunne ikke falt meg inn og engang diskutert å ta fra deg din tro og din måte å utøve troen på. Likevel er det stadig vekk diskusjoner om hvordan vi som ikke ønsker tro innpå livet rett og slett må godta at slik er det, at det ikke er det minste vondt for oss eller at vi ikke får særlig mange mén av det. Så man trenger faktisk ikke bare å snakke om ekstremister for å få lyst til å spy av enkeltes holdninger.
Ja, nettopp. Jeg ønsker at kristendommen skal bli fortalt om på samme måte som det ble gjort med andre religioner. "Buddhistene tror at..." "I følge buddhistisk lære så er..." og så kom man til kristendommen. "Da Jesus var 12 år da". En helt annen holdning, kristendommen ble fremstilt som sann.
Jeg ønsker heller at man kan lære om de viktige religionene på en mer analytisk måte, at man ser hvilke tendenser som finnes i religionene. F.eks så syntes jeg det var utrolig interessant at man kan ha retninger innefor de fleste religionene, at selv i de monoteistiske ørkenreligionene har en dragning for å få helgener, mindre guddommer som er mer "tilgjengelige" for folk og at i hinduismen så har man også retninger som blir mer transcendentale og mystiske (jeg er ikke teolog så det er amatørpjatt dette). Religioner og tankesystemer er utrolig viktige å vite noe om.
Denne siste biten du snakker om her er hva også jeg syns er viktig. Foreløpig (femteklassing) så ser jeg ikke særlig til det. Jeg skulle virkelig ønske at historie ble et større fag i skolen, fordi jeg oppriktig talt mener at for en god verdensforståelse, så trenger man en god bakgrunnsforståelse.
Men det er ikke helt irrelevant hvilke historier du mener er bevist...
At Romerene okkuperte store deler av midtøsten: Yep. Mer bevis pleier historikere sjelden å forlange.
At Jesus manet demoner inn i griser: Ikke like bra dokumentert.
Jeg mener ikke at verden blir et verre sted om vi ikke har religion osv. Nå syns jeg du legger langt mer i det jeg skriver enn hva jeg egentlig mener. Jeg prøver å si noe om respekt for å tro og ikke å tro... men mulig jeg er for uklar....
Absolutt ikke. Livssyns-nøytralt vil si at det ikke er noen preferanser for den ene religionen over de andre, eller dersom f.eks et gravsted er livssynsnøytralt at alle symboler er lov eller at ingen er lov.
De store spørsmål innen moral og etikk er ikke begrenset til religiøsitet.
Tja, det er jeg ikke så sikker på, det er jo bare viktig for folk som er åndelige av seg, og om de hadde sluttet å være åndelige, så hadde de jo ikke syntes at de mistet noe.
Det er visst naturvitenskapelig bevist at Rødehavet kunne ha blitt delt slik som nevnes i Bibelen. Det er snakk om forholdet til månen og flod og fjære, uten at jeg kan forklare det nærmere...
Det er også funnet ting som skal bevise at Jesus fantes og at han hadde spesielle evner.
Jeg må bare kommentere denne. Jeg underviser jo i RLE og prøver å fremstille religionene på samme måten. Men, jeg kjenner kristendommen så utrolig mye bedre enn jeg kjenner de andre religionene. Rett og slett fordi det er det jeg er født og oppvokst med. Men jeg prøver i allefall å fortelle om religionene på en så nøytral måte som mulig. I tillegg, når barna spør er jeg veldig bevisst på å henvise dem til mor og far når det gjelder hva de skal tro på. Det er en vanskelig balansegang.
Religion er viktig i seg selv. Mange av de konfliktene vi hører om daglig har sin grobunn i religion. (Ikke det beste argumentet for ateister kanskje. :humre:) Nettopp fordi vi lever i et flerkulturet samfunn, er det viktig at man lærer om andre religioner. Jeg synes ikke det skal være opp til foreldrene å stå for den undervisningen.
Ufint? Ja. Mer troverdig? Utvilsomt.
:riktig:
:ja: For meg fremstår det som noe merkelig at folk som hevder at de vil "la barna velge selv", så til de grader er med og styrer de i en bestemt retning.
Den episoden tenker jeg også på. :knegg: Den er helt klart satt på spissen, men har et utrolig viktig poeng! (Som jeg skulle ønske flere kunne tatt til seg. :plystre: )
Jeg vet at ved den skolen jeg jobber sliter de (jeg sier de fordi jeg ikke underviser i RLE) med å få folk til å komme å snakke om andre relgioner. Selv på en skole med 22% minoritetsspråklige. De får lov til å komme i den katolske kirken i 10. om de har tid til besøk (jeg forstår jo at det kan bli mye besøk på dem når alle barne-, ungdoms-og videregående skolene i distriktet tar kontakt). Det finnes ingen moske, men det finnes en organisert forsamling av muslimer. Likevel er det vanskelig å få knytte dem til seg. Hvorfor, aner jeg ikke.
Jeg morer meg litt når jeg registrer fanatikere i alle leire. I mine øyne er fanatisme, enten den forsvarer kristendommen, ateismen, islam eller andre ting lite sjarmerende.
Samme her. Jeg har blant annet muslimer blant mine elever. De feirer Id nå og det har vi snakket om. Jeg er opptatt av at vi skal snakke om ulike høytider i andre religioner, men vi har også snakket om at noen feirer jul fordi de tror på Jesu fødsel, mens noen feirer fordi det er en tradisjon og ikke fordi de tror på Gud eller Jesus. Ingen av mine elever skal vite hva jeg tror på, og det har jeg vært god på, tror jeg...
Siden jeg har vært en god del aktiv i kirka og kjenner de som jobber der i tillegg til at noen av elevene har sett meg aktiv der, tror jeg vel at de aner sannheten. Men, det er ikke min jobb å forkynne. Jeg gjør faktisk en særdeles dårlig jobb med mine egne barn også. ;)
Det er vel ikke noen som ikke er rabiat-ekstrem-kristen, som ikke tenker at det er slik opphavet til mange historier er? Det er vel det som ikke-troende mener om de fleste av historiene.
Men etter det jeg har fått med meg fra godt skolerte kristne venner, så er det ikke så viktig for dem om Bibelen kan bevises eller ei. De tror jo på budskapet i kristendommen, ønsker å leve etter den kristne etikken, og tror på Gud, jeg tror de fleste gir jamnt blanke om det var Moses eller en skikkelig rå nippflo som delte Rødehavet.
Og teologer diskuterer jo hva som har forsvunnet i de forskjellige oversettelsene og slikt, så det er da neppe noen teologer som mener at alt som står i Bibelen i dagens versjon er kun sant og inneholder den hele sannheten.
Jeg er helt uenig, og syns dette høres alldeles grusomt forferdelig kjedelig ut. Det er den motsatte endringen som trengs; at historiene i de andre religionene også fortelles på sine egne premisser, og altså fremstilles som sanne. De har svært liten relevans og resonsans om man ikke gjør det, og denne bakgrunnen trenger elevene for å forstå kultur og litteratur siden. I vår del av verden skal naturligvis historiene i jødedommen og kristendommen ha en mye større plass enn de andre, siden det er de som er bakteppet for hoveddelen av kulturen de skal forholde seg til. Problematiseringen og analysen tar man når de blir eldre. Barn har ingen problemer med å forholde seg til motstridende virkelighetsoppfatninger i historiene de hører.
Ben "children are stupid, but not that stupid" Murphy
Fanatisme er vel en ukritisk, ensidig og overdreven følelse/begeistring for en sak. Ofte polistisk eller religiøst/trosspørmål. Det kan vel også være en slags besettelse for noe. Fotball, til dømes.
Jeg kan ikke si at jeg har gjort en god jobb i forhold til dåpsløftet, men for meg er det ikke et must at mine barn blir kristne. Jeg har levd det meste av mitt liv uten å tro, og det gikk bra det og. Minstejenta går i kor i kirka, men det er fordi det er det eneste barnekoret vi har her, og hun elsker å synge. Mine to eldste barn har valgt å konfirmere seg i kirka, men det er deres valg. Om de ikke hadde villet eller ville ta det humanetisk så hadde det vært greit. Dette må de finne ut av selv...
Jeg har sett gode (så vidt jeg kan se) argumenter for at kombinasjonen kraftig vind og fjære sjø kan gjøre myrområdene nord i Rødehavet om til gjørme i stedet for mannsdypt vann, men det beviser ikke at en jødisk gruppe flyktet fra Egypt og opplevde fenomenet på veien, og langt mindre at guden deres forårsaket det.
(Vær alltid skeptisk til noen som bruker frasen "vitenskaplig bevist" -jeg har så langt aldri møtt noen som har sagt det som har hatt noe videre snøring hverken på bevis eller vitenskap.)
Det har jeg derimot ikke hørt om noen seriøse beviser for. Medmindre du definerer karisma som spesielle evner, for i så fall er det gode argumenter for at minst en av forkynnerene som var aktive i midtøsten rundt år 30 var en karismatisk fyr med gode talegaver.
Altså. Nå må du begynne å lese litt nøyere, rine. Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil ha religionsundervisning i skolen. Heller tvert i mot.
Min erfaring (nå er forsåvidt det noen år siden, men dog) var at det var umulig for andre trosretninger å få komme på min ungdomsskole.
...og fanatiker, tja, hva i alle dager snakker du om? Hvorfor er det automatisk sånn at når man argumenterer for at ateisme og manglende tiltro til kristendommen skal respekteres, at man da hater alle kristne, brenner kirker, går med opp-ned kors og husjer ungene inn i huset hver gang kirkeklokkene ringer? Det er ikke sånn, altså.
Ellers: Alt det Esme sa. Og sier. Og kommer til å si.
