Det pågår en debatt om skolegudstjenester. Noen mener at elevene i skolen ikke har noe vondt av en gudstjeneste i året. Andre mener at gudstjeneste ikke har noe i skoletiden å gjøre, mens noen mener at besøk i kirken er greit dersom det ikke er noen form for forkynning.
På skolen jeg jobber skal vi få besøk av en kateket fra kirken. Jeg stilte da spørsmålet om hvordan dette stiller seg i forhold til at forkynnelse i skolen ikke er lov. Kateketen har fått beskjed om å dra inn ulike religioner i forhold til Jesu fødsel. Dette for å inkludere andre trosretninger. Samtidig så tenker jeg at en del humanetikere ikke ønsker dette i det hele tatt.
Realiteten er at de fleste nordmenn feirer jul av ulike grunner. Ved å ikke ha dette som tema i skolen blir det på en måte å tabubelegge diskusjonen rundt tro og tvil. Er det riktig??
Jeg ønsker at mine barn skal tenke selv. Dersom en imam ber om å komme på skolen for å snakke om islam og hva muslimer tror på så vil jeg si det er helt greit. Det vil gi mine barn en mulighet til å se den siden av det å tro. Om Humanetisk forbund vil komme og fortelle mine barn om det de tror på (det de ikke tror på også) så vil jeg si at det også er greit. Jeg tror at det vil berike mine barns liv å lære om dette.
Kanskje løsningen skulle vært at flere trosretninger kom inn i skolen og fortalte om det de står for og tror på. Jeg tror ikke skolen vil nekte dem det.
Ved skolegudstjenester får de elevene som ikke skal i kirken et annet tilbud. Her kunne jo f.eks. humanetikerne gi alternativt opplegg evnt. Samme med muslimer osv. Vet ikke.... Hva mener dere?
Jeg tenker også på at det norske samfunnet er bygd opp rundt den kristne tro. Offisielt er vi fortsatt et kristent land. Kongefamilien er tydelige på dette også....
Jeg vil tilslutt nevne at jeg er kristen. Jeg har respekt for andres tro og tvil. Jeg har selv vært ikke-troende helt til for få år siden. Jeg har ikke sett "lyset" og er helt i himmelen, men har et sunt og normalt ståsted vil jeg si. Jeg vanker ikke i kirkelige miljøer utover at minste jenta synger i kirkens barnekor akkurat nå. Min tro passer nok ikke helt inn i kirkens "grunnmur". Jeg er nok en "trosshopper". Henter litt herfra og derfra.... Krever egentlig en egen tråd for å fortelle hva jeg tror på he he....
Du stiller gode spørsmål, som jeg ikke har tenkt å filosofere så mye over akkurat nå. Er imidlertid også interessert i å lese om andres erfaringer og tanker. Vil tilføye noe jeg selv har tenkt litt over siden vi fikk månedsplanen til barnehagen denne måneden. Barna skal i kirken en av dagene i desember. Jeg er humanetiker, og vet ikke helt hvordan jeg skal stille meg til dette. På en måte ønsker jeg ikke å sende min datter i gudstjeneste, på den andre side ønsker jeg at hun skal lære om kristendommen så vel som andre religioner.
Noen som har synspunkter på dette, i tillegg til Jessica sine funderinger?
Den dagen skolen tilbyr "gudstjenester" i synagoger, moskéer og andre former for tros- eller ikke-troshus, den dagen skal også mine barn få lov til å gå på gudstjeneste i regi av kirken. Frem til den tid har skolen ingenting med å bryte MR ved å forkynne for mine barn.
Nei, de ville kanskje ikke nekte - men hvor mange skoler tar initiativ til slike besøk? Jeg har ikke inntrykk av at det er vanlig her i byen, i hvert fall. Nå har jeg bare 1,5 års fartstid som skolebarnsforelder, så grunnlaget er kanskje spinkelt, men jeg har inntrykk av at 90 % av RLE-timene ungene mine har hatt til nå har handlet om kristendommen, og de har allerede rukket to (snart tre) kirkebesøk og ingen besøk til eller fra andre trossamfunn.
Jeg vet ikke hvor langt man skal gå for å være livssynsnøytral, men man må i hvert fall gå mye lengre enn man har gjort til nå. Norsk skole er ikke i nærheten av å være livssynsnøytral.
Men hvorfor er ikke andre livssynsretninger aktive selv i forhold til skolene? Jeg kan ikke tenke meg annet enn at de er velkommen til å fortelle om sin tro hvis de vil.
Det handler gjerne om ressurser. I Hef for eksempel, går mesteparten av tid og penger med til å arrangere vigsel, konfirmasjon og navnefest. De 1,5 ansatte på kontoret i byen har rett og slett ikke kapasitet til å reise rundt på skoler for å informere. Flere enn 1,5 ansatte fins det ikke penger til.
Som Jessica sier, tror jeg landets skoledører står vidåpne også for andre trosretninger som ønsker et samarbeid. Bor man et sted der det finnes moské, synagoge osv er det vel naturlig å besøke disse? Ihvertfall er det vanlig på min skole. Ikke hvert år, da hver enkelt av "de andre" religionene ikke har en like stor plass i faget RLE som kristendommen har, og da disse bygningene ikke finnes i gangavstand fra skolen. Mitt inntrykk er at etikk og filosofi-biten veier ca 1/3 av faget, kristendommen 1/3 og andre religioner og livssyn 1/3. At kristendommen veier tyngre enn f.eks. jødedom, islam, hinduisme, buddisme osv syns jeg er helt naturlig, så lenge kristendommen er statsreligion. En del kunnskap om innholdet i bibelen er unektelig en forutsetning for å ha full forståelse for deler av vårt språk, litteratur, kulturforståelse osv.
Det viktigste er likevel at etikk og filosofibiten har såpass stor plass. Gjennom en filosofisk tilnærming til de ulike religionene hindrer man at undervisningen blir forkynnende og oppmunter barna til å tenke selv og ta egne valg basert på den kunnskapen de får.
Jeg ser julegudstjenesten som en kulturell ting med julespill, julesanger osv. Det er mer tradisjon enn religion som jeg ser det. De fleste barn i Norge vil også en eller annen gang være "nødt" til å forholde seg til kirkelige ritualer (bryllup, barnedåp, konfirmasjon, begravelse) som gjester selv om de ikke er religiøse selv, og da må det da bare være en fordel å ha fått kjennskap til gangen i en gudstjeneste.
I år har jeg endelig fått gehør for at det skal være et tilbud på skole for de elevene som ikke ønsker å gå på gudstjeneste siste skoledag. Holdningen til rektor har vært at de har ikke vondt av å besøke kirken. Noe som har ført til forholdsvis stort fravær siste dagen. Nå har vi endelig fått en assisterende rektor med vett i skallen og det blir et tilbud på skolen.
Jeg mener personlig at man ikke tar noe skade av å være med på besøk til kirken før jul, men jeg kan jo ikke bestemme over andre foreldre og deres valg. Og min sønn tror jeg hadde fått være med på et tilsvarende arrangement hos en annen religion. Tenk så spennende for ham å oppleve det.
Legger til: Men så klart bør det finnes et alternativt opplegg for de barna som ikke ønsker å delta på julegudstjeneste, eller som har foreldre som ikke ønsker at de skal delta.
Jeg er også humanetiker, og barnehagen har kirkebesøk tirsdag. Ungene mine får bestemme selv om de vil bli med. Det samme vil vi praktisere i skolealder. Jeg antar kirkebesøk vil være frivillig. Om ungene deler mitt ståsted da, vil det bli respektert. Jeg tror ikke standpunkt til dette er noe jeg trenger å styre dem inn på, men så klart vi snakker jo om ulike måter å se verden på.
Å ha vært i en kirke er dog en erfaring i seg selv, spesielt som små barn. "Så har man vært i en", liksom.
Det trodde jeg også helt til jeg var ferdig utdannet og begynte å jobbe. Jeg har tatt det opp de siste 3-4 julene jeg ikke har vært i permisjon og har i grunnen vært sjokkert over den steile holdningen til ledelsen.
Egentlig er det synd at barna ikke får tilbud om å besøke andre trossamfunn. Det er jo krydder i undervisningen også, å få en tur til steder de lærer om eller få møte mennesker som tror på det de lærer om.
Barna har vel krav på å slippe gudstjenester? Har ikke skolene da et alternativt opplegg for dem?
Alternativt opplegg som i et eller annet som involverer lærer og ikke sfo/fri. Hvordan fungerer dette egentlig i praksis? Vi fikk beskjed her om at de som ikke vil være med på julegudstjeneste skal skrive i meldingsboka. Nå er ikke det aktuelt for oss, men jeg er jo nysgjerrig på hva alternativet er... ;)
Helt enig. Det er synd at ikke elevene kan presenteres for flere trosretninger. Da jeg gikk på lærerskolen besøkte vi både moske og synagoge. Det var veldig interessant, og jeg tror at slike besøk kan hjelpe på i forhold til å ha respekt for det andre tror på og vi kan få et mer balansert forhold til det vi tror på selv, eller ikke tror på. Dette kan være en fin innfallsvinkel til filosofi i skolen også.
I praksis, etter at jeg hadde kranglet med "kontoret" om at min datter ikke skulle delta, så endte det opp med at hun satt ved en pc, alene, og løste matteoppgaver i den tiden resten var i kirken.
Det alternative opplegget bør nok inneholde undervisning om kirken og om innholdet i en gudstjeneste, da det er mål i Kunnskapsløftet som tilsier at dette skal undervises i, eller oppleves.
Noen punkt fra Kunnskapsløftet som kan knyttes opp mot en gudstjeneste:
Etter 4. trinn skal elevene kunne:
samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider
kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske
Etter 7. trinn:
forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer
Husker då eg gjekk på skulen. Me hadde ikkje noko valg. Me blei plassert på bussen og avgårde til kyrkja med oss.
Dei ungane som tilhøyrte Jehovas Vitner møtte aldri opp på skulen siste dagen. Det var ikkje noko alternativ.
Skulle virkelig ønske at ungane fekk møtt og sett dei ulike religionane i "praksis" Fått sett mangfoldet. Og at det var eit reelt valg om ein skulle vera med på julegudstjenesta eller ikkje.
Jeg mener hun og andre som ikke ønsker en kirkelig avslutning burde få mulighet til å markere skoleslutt før jul på en annen måte!
Syns du det er greit at hun måtte sitte og løse matteoppgaver mens de andre hadde kirkelig avslutning?
Kan ikke se noe galt i det? En skolegudstjeneste varer i ca. en time. Det er i de aller fleste tilfeller ikke den som er hovedavslutningen på skoleåret. De fleste klasser har en eller annen for for avslutning i klasserommet/ på skolen den siste dagen.
På skolen til eldstemann er elevene som ikke er i kirken sammen med SFO-ansatte den timen de andre er borte. Det er jo ikke et alternativ for vår gutt da, siden vi ser på det som meget usannsynlig at han tar nevneverdig skade av å synge Glade jul og høre juleevangeliet en gang i året.
Er samfunnet vårt bygd opp rundt den kristne tro? Det har jeg ikke fått med meg. Er det isåfall riktig at landet skal fortsette å være bygget opp rundt den kristne tro, så lenge vi vet at flertallet ikke definerer seg som kristne? At kongen uttaler seg om dette synes jeg forøvrig er upassende, jeg trodde kongefamilien var for alle innbyggere i landet. Jeg oppfattet religionsutspillet som et politisk utspill. Ikke det at jeg gråter over kongens oppførsel, jeg er ikke akkurat monarkist på min hals for å si det sånn. :knegg:
Jeg ønsker at barna mine skal lære om den kristne tro på skolen. På lik linje som jeg ønsker at de skal lære om andre religioner. Men jeg ønsker ikke forkynnelse. Jeg synes det ville være mer riktig at skolen la opp til at de som ønsket å dra i kirken fikk lov til å få "fri" til å gjøre det, mens man forventet at resten var på skolen.
Ikke i kirken iallefall, kanskje det er derfor jeg ikke har fått det med meg? Det å si at samfunnet er bygget opp rundt den kristne tro er langt fra min opplevelse iallefall. Samfunnet er et stort begrep. At kristendommen infiltrerer mye av vår tradisjon, lovverk osv. er selvsagt riktig.
Kulturen vår er bygd opp rundt den kristendommen. Jeg har ingen problemer med at foreldre holder barna sine borte fra julegudstjenestene. Ideelt sett burde barna fått tilbud om besøk i moskeen og hos HEF også. Poeget mitt er bare at vi ikke kan late som om det er like naturlig for oss å besøke moskeen som kirken. Sistnevnte er, enn så lenge, sterkt knyttet til vår kulturarv. For meg blir det rart å sidestille alle religioner siden jeg er født og oppvokst i Norge. (Jeg er ikke personlig kristen.)
Jeg lærer mine elever om norrøn mytologi og vikingtiden. Det er også vår kulturarv. Akkurat nå er det kristendommen som råder. Da kan barna (innen rimelighetens grenser) ta del i den. Om 50 -100 år? Hvem vet? Kanskje har vi da to likestilte religioner i Norge.
Ikke naturlig? Nettopp fordi vi er et så multikulturelt samfunn som vi er per dags dato og dette er noe som bare øker på, så ER det langt viktigere at barna våre får et godt og naturlig kjennskap til alle religioner, ikke bare lære at Jesus gikk på vannet og halleluja. Når barna lærer historiske bakgrunner for religion, så vil dette være med på å skape forståelse for de ulike etniske gruppene i samfunnet vårt pr i dag. Vi lever i et multietnisk samfunn der religion spiller en sentral rolle for veldig, veldig mange av de nye gruppene som deltar. At kristendommen skal ha en så sentral rolle i skolen som den har i dag er bare tull. Det er irrelevant at ungene kommer hjem med lekse i å tegne Jesus som gjorde vin om til vann. Det er den historiske bakgrunnen de trenger å lære om og da spesielt om Norges historie når det gjelder kristendommen, med kristning av landet, der den nye guden overtar for de gamle og hvordan dette har påvirket utvikling av demokratiet vårt osv osv osv. Ergo burde ikke engang faget RLE (som etter min mening kun er dårlig skjult kristendomsundervisning) eksistert og det burde vært gjort plass for religionshistorie som fag. At de skal drille femåringer i påskesanger og Jesus gikk på vannet og whatnot er bare tull.
På et personlig plan, så er de eneste gangene min datter har kommet hjem og fortalt med iver om KRL-undervisning, de gangene de har hatt om andre religioner, som jødedom, buddhisme osv. Altså omtrent to uker i året ...
Om vi vil eller ikke så er kulturarven vår kristendommen. Vi har fortsatt en statskirke og svært mange nordmenn døper barna sine der, gifter seg og har begravelse der. Fortsatt er det mest vanlig å ha ritualene i kirken.
Utad viser både kongehus og politikere at vi er et kristent land. En kan være uenig om man vil, men sånn er det enda.
Skal Norge bli et totalt livssynsnøytralt land? Jo mer vi toner ned vårt livssyn jo mer vil andre religioner bli enerådende i det offentlige Norge, tror jeg.
:undrer: Hvor skal jeg begynne? At religiøse mennesker skal ha noe å si i ditt liv? Hvordan vet du at RLE- læreren er religiøs? Jeg har flere venner som underviser i RLE, og ingen av de er spesielt religiøse. Du sier at datteren din har lært om at Jesus gikk på vannet. Hva så? Neste år lærer hun kanskje om da Muhammed ble kontaktet av engelen Gabriel, eller om Brahma som rir på en gås? (Men det er klart, hører man Hallelujah-ropene jalle fra klasserommet, har man lov til å reagere.) På meg kan det høres ut som om det er kristendommen du har noe imot. Ikke religioner som sådan. Det er meget mulig verden hadde vært et bedre sted uten religioner, men nå er de nå engang en viktig del av mange menneskers liv, og det å lære om dem er med på å øke forståelsen for samfunnet vårt og ikke minst menneskene rundt oss. Jeg ønsker at mine barn skal få lære om alle religioner og at de skal se på dem som likeverdige, men jeg vil også at de skal ha såpass innsikt i norsk historie og kulturarv at de faktisk vet at kristendommen står i en særstilling i vårt land. Man kan mislike det så mye man vil, men slik er det.
Og til slutt: Jeg har sagt det før her inne, men sier det gjerne igjen: Det finnes så uendelig mange ting her i verden jeg er bekymret for når det gjelder mine barn, men julegudstjenesten kommer rimelig langt ned på min liste.
Og jeg gjentar: Det der er ikke noe argument. Det er mange ting jeg ikke tror barn tar skade av, som jeg ikke synes skolen skal prioritere.
Min mening er at en gudstjeneste er et ritual for de troende, som det ikke er naturlig for ikke-troende å ta del i. Et informativt besøk i kirka er noe helt annet.
Kristendommen som mytologi og moralsystem har selvsagt hatt enorm innflytelse på vår kultur, og er sånn sett en del av fellesgrunnlaget for mange som bor i Norge. Men troen er ikke det, og har ikke vært det på aldri så lenge. Hvorfor den da skal pushes på skoleunger gjenstår å argumentere for.
Og mener du virkelig at det er en overhengende fare for at islam (som jeg regner med er andre religioner i denne sammenhengen) skal monopolisere den norske offentligheten? Jeg deler ikke frykten, men hadde jeg gjort det, ville ikke pushing av kristendom akkurat vært min foretrukne medisin. Det morer meg når kristne truer med islam for å få støtte fra ateister. :rolleyes:
Kristendom og jul handler mye om kulturhistorie. Jeg synes det er naturlig at barn som bor i Norge skal kjenne til dette.
Jeg ser ingen problemer med kunnskap om andre religioner, ei heller å overvære religiøse sermonier, men jeg synes det er en forskjell. For de aller fleste vil det handle om forståelse av andre kulturer.
Kristendommen har vært formgivende for vår kultur i 1000 år og jeg tror at alle her i landet burde forstå litt av dette.
Hva er man redd for at ungene skal bli religiøse etter et besøk i kirken?
I Trondheim har iallefall de fleste ungdomskoleelever besøkt synnagogen, riktignok i et opplegg som handlet om forståelse for jødeutryddelsen i 2 verdenskrig.
Selv for mer enn 25 år siden lærte vi om alle de store verdensregionene. Skoleavslutning med juleevangeliet som skuespill husker jeg godt, men også historier fra hinduisme, og buddisme ble spilt. Dette er jo over 30-35 år siden.
Jeg er enig med Maz, og jeg regner meg som ateist.
Skulle ungene mine føle behov for å ha en religion å bekjenne seg til, så skal de få gjøre det uten innblanding fra min side. Storesøster, som går på skolen, deltar i julegudstjeneste dersom det er en sånn. Hun går også i kirka på julaften sammen med besteforeldrene. Jeg har ikke tro på å skjerme ungene for religion. Jeg ble selv sendt på søndagsskole av en ivrig bestemor når jeg var liten, uten at det gjorde meg det minste religiøs. Jeg hadde visstnok bestemt meg allerede som femåring, dette i følge den samme bestemora.
Jeg vet ikke hva et godt alternativt opplegg kunne være. Ungene kunne fått opplæring i grunnlaget for midtvinterfeiringen i forskjellige religioner og kulturer, kanskje, men det synes jeg ikke burde vært forbeholdt de ungene som ikke går i kirka.
Matteoppgaver var i traurigste laget, med mindre Sitrondatter er veldig glad i matematikk.
Jeg synes uansett ikke at man skal være så forbanna redd for å støte folk at man sensurerer lærdom på grunn av dette. Skrekkeksempelet er USA, der man har sensurert bort halve verdenslitteraturen fordi den ikke er PK nok.
Jeg synes heller ikke det er noe argument for å gå i kirken at man ikke tar skade av det. Slett ikke. Det undrer meg derimot litt at dette er noe som foreldre engasjerer så voldsomt i. Min erfaring (har jobbet en del år i grunnskolen) er at foredre som ellers virker knekkende likegyldige til det meste skolen foretar seg, og som ikke klarer å skrive under en ukeplan på tre år, langt mindre delta på et foredremøte eller legge ungene i skikkelig tid, plutselig kommer voldsomt på banen en gang i året når det er snakk om kirkegang. :confused: Her har man en mulighet til å "ta" skolen, og den griper en del fatt i med begge hender. Jeg sier absolutt ikke at dette gjelder foreldre her inne på FP, (sannsynligvis ikke) men det er likevel dette inntrykket jeg sitter igjen med. Det å gå i kirken i skolens regi har ikke vært en tvang på alle de år, man har faktisk rett til å takke nei. Hvorfor det er så viktig at ingen skal gå, det klarer jeg derimot ikke å skjønne?
Hvorfor ikke se på kirkebesøket som nettopp det du sier; et informativt besøk. (At troen blir pushet på skolebarna,er i alle fall bare tull. Er det f.eks noen her som har opplevd å få kristne barn hjem etter kirkebesøket?) Så kan du heller, hvis du bor i en storby, pushe på for å få til et besøk i en moske for eksempel. (Hadde jeg vært lærer i RLE, ville jeg helt klart også oppsøkt andre trossamfunn/ evt invitert dem på besøk.)
For de fleste ateister vil nok islam og kristendom stille likt, og det bør det jo.:nemlig: Det morsomme er at jeg har truffet flere "ateister" som tydeligvis bare et ateister når det gjelder kristendom. Påstand: Det finnes like mange ubevisste ateistet som kristne og muslimer. (Min påstand.)
Den er ikke relevant. Den forandrer lite. Da det ble KRL, ble lite forandret og slik kommer det til å være nå også. Religionsundervisning har ingenting i skolen å gjøre, ingenting. Om staten tror at å forandre noen ord gjør at de plutselig ikke bryter MR, så tar de feil. Og vi kaller oss et demokrati ...
Nei, jeg mener at de (og jeg snakker om noen, næmerer bestemt 3-4 stykker jeg møtt) ser på kristendommen som den store, stygge ulven, og som helt klart stiller med mindre fordommer overfor islam eller buddhismen. De tror vel ikke på noen av delene, antar jeg. Det skulle tatt seg ut. :knegg:
Er det et problem fortsatt med deltagelse i julegudstjeneste? På vår skole fikk vi påmeldingslapp, og de som ikke vil delta er på skolen og skal ha andre "kulturelle" opplegg.
Ja, det kunne vært et godt alternativ. En historisk reise i bakgrunnen for ulike julefeiringer. HELT kurant at mine barn undervises i hvorfor kristne feirer jul, så lenge de får med hvorfor nissen er involvert, hvordan de som bekjenner seg til Wicca feirer jul osv, hvorfor midtvintersblotet ble feiret i vikingtiden, for ALLE disse tingene henger sammen i vår kultur.
Og hvor skal barna da få undervisning om religion?
7-11? Religionsundervisning har like mye i skolen å gjøre som f.eks historie. Det ville blitt svært vanskelig å undervise i fag som norsk, engelsk, historie og samfunnskunnskap hvis man skulle kuttet ut alt som har med religion å gjøre.
Hvis du mener at læreren til din datter forkynner kristendom i klassserommet, og at denne religionen har en fremtredende plass i forhold til de andre, må du si fra.
Jeg tror det er mer her problemet ligger, at det tydeligvis er altfor store forskjeller i landsdelene, by/land. Jeg er født i 1974 og vi hadde nøytral religionsopplæring på skolen i min tid, vi hadde ikke en religiøs lærer som delte undervisningen rimelig likt på forskjellige religioner på barneskolen, og som hadde en veldig ok tilnærming til faget. De som ikke ønsket å delta i timene, hadde det man kalte humanistisk livssyn eller noe. I Oslo/Akershus tror jeg det ikke finnes en skole som ikke har valgfri julegudstjeneste og alternativt opplegg for de som ikke deltar. Og da ser jeg ikke helt problemet, jeg synes det fint at man lærer om ALLE religioner på skolen. Men jeg er også av den oppfatning at det er ok å fokusere litt mer på den delen som har vært rådende i Norge, og som har formet våre tradisjoner og samfunn.
Skjønte jeg ikke helt. Hva mener du med ubevisst her?
Hvis det blir så mye bråk av skolegudstjenesten, hvorfor ikke bare kutte den ut? Det finnes da plenty koselige, julete måter å avslutte på, som i alle høyeste grad tar vare på vår kulturarv, hvis det er det man er opptatt av?
Ellers kan jeg ikke skjønne at en gudstjeneste skulle være den beste måten å informere om kristendommen til ikke-troende? Et skreddesydd undervisningsopplegg må da være en mye mer effektivt å formidle kunnskap om religionen? Hvis det er målet, og ikke forkynning.
Hvorfor midtvintersblot, er vel ikke tilstrekkelig. Må vel kanskje ha med hva dette var. Rituelt slakt og blindfyll.
Nissen i Norge er jo en sammensmelting av flere ting så det er vel ikke så lett å forklare. Jeg sliter med den sammenblandingen selv jeg med nisser, vetter og en katolsk biskop.
På den skolen jeg jobber nå har de visst et opplegg for alle i sambrukssalen på skolen. Jeg er veldig spent på hvordan det blir, alle må delta. Av det lille jeg har fått med meg er det en prest uten kappe som skal styre det. De elevene som skal konfirmere seg i kirken skal ha en lysparade eller hva de kaller det. Det er visst ikke mulig å få fritak fra dette opplegget, så dette blir spennende. Der jeg jobber før var det opplegg på skolen for de som ikke skulle i kirken. Jeg har aldri deltatt på det, men de hadde visst noe meningsfylt for de og.
Vi fikk brev fra skolen til sønnen vår om at man måtte levere en slipp hvis man ville at ungene skulle gå i kirken. Vi har døpt ungene våre så han skal gå. Julegudsjenester for barneskoler er ofte veldig fine og. Hvis presten er god.....
Men det er jo kristendommen som er "den store stygge ulven" i den forstand at det er den som pådyttes norske ateister via statskirken. Islam og buddhisme trenger man jo ikke forsvare seg mot på samme måten.
Ja, for foreldre flest jo så positive til å få tildelt oppgaver fra skolen. Det kan være vanskelig nok å få noen til å bake lussekatter (Hvorfor i huleste heiteste er det ingen som protesterer mot Lucia forresten?) da nekter jeg å tro at de smilende ville tatt imot læreplanen i RLE og gått hjem og undervist barna sine. (I et pensum som går over 10 år!) Noen kunne nok klart det, de fleste ikke.)
Jeg mener at en del ikke har tatt bevisst stilling til hva det vil si å være ateist, men har blitt det fordi de har et anstrengt forhold til kristendommen.
Gudstjenesten er en tradisjon i Norge, spesielt rundt høytidene. Derfor bør barna (de som vil det) få lov til å ta del i den.
Det kunne jo vært interessant. Jeg tenkte jo ikke på Wicca Yule her men mere juleblot i førkristne Norge.
Siden du virker å sitte inne med "sannheten" om julenissens innvolvering, så ville jeg veldig gjerne vite det også. For jeg har fått med meg en salig sammensurium av flere figurer.
Hvor kommer gaver inn blandt nisser og vetter? Jeg vet ikke det, og har aldri fått svar på det.
At religioner tilpasser seg folketro er jo ikke noe nytt, nettopp da blir noen "sannhet" i mine øyne vanskelig å komme med. Sitron er derimot tydeligvis så allvitende at hun sikkert kan opplyse meg.
Tradisjon schmadisjon. Et argument jeg aldri har hatt noen sans for, men så er jeg ikke særlig tradisjonell av meg. ;) Det er masse som er tradisjon som det ikke er noen grunn til å ta vare på. Manglende religionsfrihet, for eksempel.
Et tilbud om gudstjeneste til de som måtte være interessert er jo helt ok, så lenge man også lager noe hyggelig og spesielt for de som ikke synes de har noe i kirka å gjøre.
Jeg bor heldigvis på et sted i landet hvor dette neppe kommer til å bli noe problem.
Jeg tipper du ikke kan forklare jeg. Lett å svare sånn da og være så allvitende, når du ikke vil forklare. Gårdsnissene fikk riktignok grøt på julekvelden, og hjalp til med å passe dyrene på gården. Men han var vel mer full av pek enn gaver. Også hadde han vendbar lue som var grå på ene siden og rød på den andre.
På island er det vel kommet inn noe med gaver i senere tid med "julesvenner" men det er jo ikke noe med gammel nissetro å gjøre som jeg kan se.
Tja, jeg kan jo lime inn e-posten jeg skrev til rektor forrige uke? Den er i høyeste grad et bidrag i denne debatten.
Hei,
som foreldre til Storesøster i 2A har vi mottatt periodeplanen for ukene 49-9.
Under RLE-faget er julegudstjeneste listet opp under "metode".
Vi stiller oss litt undrende til hvordan en gudstjeneste kan være et
metodepunkt i et fag med en læreplan som inneholder setningen: "I
undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse."
Vi ser at metoden er relevant ifht. kompetansemålet slik det kommer til
uttrykk i periodeplanen, nemlig "samtale og markering av kristen
julehøytid". Men, i læreplanen for faget står det at kompetansemålet er
"samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider", og vi kan ikke
se ordet "markering" noe sted.
Vi er klar over at det er et kompetansemål i faget å kunne beskrive
lokale kirker, men vil tro at dette er kompetanse som er mulig å
opparbeide seg ved å besøke kirkebygninger også når det ikke drives
forkynnelse der.
Julegudstjenesten var også oppført i periodeplanen under daværende
KRL-fag i fjor, stikk i strid med rundskriv F-15-07 til skolene fra
Kunnskapsdepartementet, hvor skolene ble bedt om å vise spesiell
aktsomhet ovenfor de laveste klassetrinnene når det gjelder deltakelse i
religiøse aktiviteter - og vi siterer fra brevet du sendte ut i
september i fjor - "Deltakelse i skolegudstjeneste eller andre religiøse
aktiviteter er ikke en del av KRL-faget".
Vi har forståelse for tradisjonen med julegudstjeneste (selv om vi
ikke ønsker at vår datter skal delta på den og håper at det i år er et
godt alternativt opplegg for henne i tråd med opplæringsloven §2.3 a),
det vi ikke forstår er hvilken funksjon og rolle den spiller innenfor
RLE-faget etter gjeldende læreplan, og sett i lys av dommen i Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Merkelig påstand. En gudstjeneste er forkynnende, og kan dermed ikke ses på som et "informativt besøk". Og angående omvendte barn etter kirkebesøk - min eldste gikk en stund i kristent barnekor fordi det var det eneste tilbudet med kor i nærheten. I pausene oppdaget jeg at de faktisk drev med forkynnelse til de små, og min datter kom hjem og fortalte merkelige historier om gud og Jesus og presenterte disse som sannheter.
Barn er lettpåvirkelige og jeg vil ikke at mine barn skal utsettes for slik forkynnelse.
Det er ikke snakk om å kutte ut alt som har med religion å gjøre, men religionsopplæringen kan foreldre fint ta seg av selv i den grad de ønsker det. Det har blitt meg fortalt at i Nederland får barna fri fra skolen et gitt antall timer som er tiltenkt religionsopplæring, slik at foreldrene selv velger hva slags informasjon barna skal få.
Jeg skjønner ikke helt sammenlikningen av oppgavene lussekattbaking og religionspåvirkning. Det å bake lussekatter er noe som tar mye tid den dagen det skal gjøres, gjerne en tid mange ikke har. Religionsopplæring kan gjøres når det føles hensiktsmessig, og går gjerne inn i hverdagen til den enkelte familie.
Og de barna som ikke ønsker å delta i den, skal de sitte på skolen og løse matteoppgaver?
Jeg er overrasket over hvor dårlig det står til med alternativer enkelte steder.
Selv har jeg nettopp skrevet under på hvilket alternativ jeg ønsker for barna, enten julegudstjeneste eller arrangement på skolen med lystenning for fred, høytlesning, sang, samtale om vennskap, fellesskap, omsorg og fred. Da ser jeg ikke problemet.
Jeg er født i 77, og vi lærte om de fleste tror jeg, og bygde så videre på dette på vgs. Kristendommen var selvsagt dominerende, men vi hadde jo om de andre også.
Jeg tror det er rett og slett fordi det ikke nødvendigvis er så lett å finne noe som er bra nok. Dessuten så trenger man en eller flere personer på de enkelte skolene som faktisk klarer å komme på noe som er bra. Man tester ut litt ulike ting, noe funker, annet funker ikke. Det er sikkert riktig at mange skoler ikke er så positive til å lage et "ekstra" opplegg, men det er faktisk mange steder man jobber skikkelig for å finne på noe bra uten at det nødvendigvis blir det. Kanskje skoler skulle blitt flinkere til å dele erfaringer med hverandere.....
På ungenes skole kom det lapp i mappa om at de som ikke ønsket at ungene skulle delta på gudstjeneste, men alternativit opplegg sendte svarslipp i retur. Hva det alternative opplegget er der aner jeg ikke.
På min skole ble det sendt ut lapp der alle må krysse av hvilket alternativ de ønsker for sine barn. Gudstjeneste eller et ikkereligiøst opplegg. I år er det ikke religiøse opplegget jul på mange slags vis.
Hverken min eller ungenes skole har gudstjenesten som skoleavslutning. På ungenes skole avslutter de med temauke, mens vi avslutter med en dag med grøtspising, juletregang og show laget av elevene på ungdomstrinnet.
Vi måtte melde på mellombror. De som ikke leverte lapp fikk purring på sms,telefon eller mail. :rødme:
(I klassen til mellombror er det barn av 9 ulike nasjonaliteter og ingen var påmeldt det alternative opplegget.Ikke at det er så relevant, men jeg vet at en del av de praktiserer en annen religion enn kristendommen,men barna er nysgjerrige).
Jeg har ikke lest tråden, men tenker som så at siden det er blitt "gode" ateister av mange av dere som vokste opp med kristendomsundervisning av det forkynnende slaget, burde det være mulig å senke skuldrene littegrann når det gjelder en gudstjeneste eller to i året. Dere slapp jo fra det uten mèn, gjorde dere ikke? ;)
Her går ungene i kirken på julevandring, men det ville ikke bli vanlig skolegudstjeneste ved juleavslutningen i år. Dette er jeg skuffet over, fordi jeg hadde gledet meg. Tradisjonen her er fakkeltog opp til kirken, så gudstjeneste etterpå. Dette er ikke lengre lov her. :rolleyes:
Ja alt var mye bedre på skolen før i tiden. Man fikk mobbe folk i fred, lærere kunne henge ut elever mer som de ville, ad/hd-diagnosen var ikke oppfunnet, gutter var gutter og jenter var jenter, og verden bestod av oss (kristne) og "de andre". Skolen bestemte og det var det.
Jeg kan faktisk ikke se på noen som helst måte at gudstjeneste har noe å gjøre i skolen whatsoever. Jo greit, å dra dit en gang eller to i forbindelse med ekskursjoner til ulike typer religiøse hus. Men på tradisjonell gudstjeneste, nei ganske så meningsløst. Da kan de heller dra på eventyrstund på biblioteket.
Selvsagt ikke. Det er vel heller ikke det jeg sier. Jeg synes det er en fin tradisjon med kirkebesøk før jul. Det er tross alt en gammel norsk tradisjon at man besøker kirken i forbindelse med jula. Men det skal være frivillig og opp til barnets foresatte og barnet om de ønsker at barnet skal delta. Det alternative opplegget mener jeg skal være hyggelig for de barna som er med. På skolen til storebror skal barna være i basen og pynte og gjøre klar for juleavslutningen dagen etter. Hva de gjør der jeg jobber vet jeg ikke, men sfo skal ha regien. De finner nok på noe som er fint for barna! Det skader ikke med kirkebesøk så lenge man har gode alternativer for de som ikke ønsker dette. P.S.: Og dersom jeg har elevene mine når de kommer opp i 5. og 6. klasse kommer vi til å besøke synagoge, moske og hinduistisk tempel. ;)
Forskjellen på de ritualene du nevner, og gudstjeneste, er at gudstjeneste er ren forkynnelse. En begravelse er som oftest ikke det, selv om det jo kan forekomme prester som ikke "greier å holde seg".
Hvorfor det skal være så fordelaktig å kunne gangen i en gudstjeneste, skjønner jeg ikke. Da må det i så fall være like fordelaktig å kunne gangen i en tilsvarende seremoni i andre religioner.
Mitt barn har akkurat startet på skolen, og foreløpig har vi fått lapp om én gudstjeneste* nå før jul. Denne er midt i skoletiden, men det står klart og tydelig at foreldrene må følge barnet til kirken. Noe vi ikke kommer til å gjøre.
Denne gudstjenesten er et tilbud til en liten gruppe elever bare, ikke for "hele skolen".
Selvfølgelig synes jeg ikke det, men argumentet med at "det gikk bra med dere" er utrolig dårlig.
Og jeg synes det er alvorlig med forkynnelse i skolen, og at det blir sett på som "det normale" med kristendom. Hvilket igjen lett fører til mobbing av de som ikke bekjenner seg til denslags, og sitter på skolen og gjør matteoppgaver eller tegner på tavla mens de andre er i kirken. :snill:
Er ikke en barnedåp forkynnelse. Det foregår jo så og si alltid som del av en gudstjeneste. Vanligvis på slutten.
En begravelse er riktignok et eget rituale som holdes utenom vanlig gudstjeneste.
Det er selvsagt nyttig å kunne gangen i andre religioners ritualer, men det er nå en gang de kristne ritualene som er det som veier tyngst i vår kulturarv, og også den kulturarven som de som ikke bekjenner seg til kristendommen møter i det samfunnet de lever i.
En barnegudstjeneste er som oftest ikke så veldig forkynnende den heller, det er jo som oftest tilpasset barna.
Det er mange høytider som feires i desember, og ja det er lange tradisjoner for å feire juleblot. Mange har jo med seg enkelte av de tradisjonene enda (blindfylla), men det meste av det vi feirer er jo basert på kristendommen. Nå er det jo argumenter for at Jesus var født på våren, og andre for at han var født på høsten. Datoen er vel satt for å passe sammen enkelte romerske høytider, og det er jo også mange spor av Hannukah i vår feiring. ikke så rart kanskje at man tar med seg elementer fra sin gamle tro inn i en ny.
Jasså? Jeg kom ut av det, men en av mine gamle venner har flyttet til USA, blitt hjemmeværende husmor i bibelbeltet, og Facebooken hennes er full av grupper alà Obama er muslim/kommunist/satanist/ateist/antikrist/all of the above, abort er en særskilt bestialsk form for mord, Jesus forkynte for dinosaurene, homosex leder til HELVETE, og hadde Gud villet at kvinnen skulle vært likestilt mannen ville Han gitt henne en hjerne.
Ironi derimot var fraværende.
Gikk ikke bra med henne.... :sukk:
Jeg trodde heller ikke det var et problem, men det kan jo virke som om noen øsnker å gjøre det til et større problem enn det er...:
Jo, jeg skjønner hva du sier, det er bare ikke særlig fornuftig....Du sier at det må være opp til de enkelte foreldre å undervise barna sine i religion?Religion er et viktig fag. Skal det være opp til foreldrene, kommer mange av barna aldri til å få noen undervisning i religion.
Den ene timen i året? Ja, hvorfor ikke! Eller kanskje dere foreldre, som tydeligvis ivrer veldig på å oveta religionsundervisningen, kan stille opp med et godt, alternativt, pedagogisk opplegg?
I en eller annen tråd tidlige etterlyste jeg historier fra folk som har fått mèn av søndagsskole og kirkebesøk, men så langt har ingen meldt seg.
Sitron: Skulle ønske jeg ikke var enig med deg. Du svarer så surt, provoserende og arrogant at jeg blir flau på dine vegne.
Enn det er for hvem...?
Gjerne det. Gi meg statsstøtten fra en organisasjon hvor 80% av befolkningen er passive medlemmer så skal jeg med glede slippe jobben min og organisere RLE slik jeg mener det burde gjøres!
Hva kan det komme av at ingen har meldt seg tror du?
Enten
-ble man ikke religiøs og tok per din og nennes definisjon ikke skade av det
-eller så ble man det og skjønner neppe at man er det.
Ja, jeg synes aC satte fingeren på det absurde i argumentasjonen deres på en fantastisk måte.
Jeg vokste opp i et kristent hjem, har vært på alt som er av gudstjenester i skole og speider, og jeg har jobbet mange år i diverse kristne organisasjoner... Det finnes knapt noen bedre ateist enn meg, og ungene mine får være med i kirka så mye de bare vil. Kommer presten og sier at "Jesus er sannheten," så skal nok mamma og pappa klare å fortelle at "ja, presten og mange andre tror at Jesus er sannheten, muslimer tror at Allah er sannhet osv osv..."
Jeg har stor tro på hjemmets innflytelse av en eller annen pussig grunn. :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
