Denne julen er det mange kaptein sabeltann effekter under juletreet, og jeg vet det bli stormende jubel hos vår gutt som snart rundet 4 år. Men jeg registrerer også at mange rundt oss bevisst unngår å kjøpe kaptein sabeltann ting (og andre sjørøver effekter). Så da lurer jeg på hva DU syns om dette? Er det ok, eller ikke, og hvorfor.
Jeg er ikke redd for en ærlig ytring, selv om jeg er en av de med huset fullt av kaptein sabeltann ting.
Her har guttungen vokst fra Sabeltann, men da han var mindre hadde han både det ene og det andre med sabeltann ting. Helt ok det. Kan ikke se problemet med å kjøpe sånt?
Jeg tror det er en liten poppisrunde med Sabeltann for mange barn i 3-6 års alderen, men så dabber det vel av? :vetikke:
I barnehagen har jeg inntrykk av at det går litt i bølgedaler.
Jeg er ikke imot han i grunn. Jeg har sett hvor mye det engasjerer barna i barnehagen, og da tenker jeg ikke bare på slossing og fekting med sverd. Men med sang og lek. :jupp:
Jeg er litt sånn "alt med måte" til det meste. Om ikke en lek tar fullstendig overhånd, så tror jeg få tar skade av Kaptein Sabeltann lek.
Bare fordi andre ting er forferdelige betyr det ikke at Sabeltann er bra. :knegg: Jeg unngår alt det der, så godt som mulig. I hvertfall i større doser enn tilfeldig barne-tv.
Å hadde jeg endelig klart å unngå det. Jeg har fått så mange forferdelige sanger på hjernen..... Min mann synger barnesanger på jobben dagen lang. Selv mener han det er bedre enn Cornelius Wreesvijk som jeg "lurte på han" en periode..
Her er også Sabelann den virkelige store helten hos (snart) 3 åringen og 4 åringen, og også her ligger de mange Sabeltann-effekter under treet. Jeg synes musikken er fengende jeg da:blush: De to eldste har også hatt sine runder med Sabeltann for noen år tilbake, og de har også min yngste bror (født i 93). Jeg har ingen problemer med at de fekter med svers ol så lenge det foregår under "rolige" former uten aggressivt språk og adferd.
Eneste aberet synes jeg er de logiske prisene, det er jo til å bli ruinert av...
Sabeltann er grei nok, men er årsak til uhorvelig mye ståkeleker. Ergo har jeg tatt meg en lang prat med ham og blitt enige om at Sabeltann og mannskapet hans pent må vente ute på lekeplassen så barna kan leke ute med ham. Han får ikke lov å komme inn i barnehagen vår. :nemlig:
Som voksen grøsser jeg over hele figuren. Men Storebror elsker ham og får høre musikken og har vært på showet med pappaen sin. Han har en Langemann-lue, men takk og lov hater Storebror dypt og intenst å kle seg ut, så effektene stopper der. :humre:
Selvsagt. Det er pga. musikken her også. Det er faktisk mulig å lage bra musikk for unger. Å avspise de ukritiske små med spekulativt søppel, er direkte ondskapsfullt.
Det var en fase, og det er jeg glad for... :sparke: Vi har et flagg og en paraply. That's it.
Det er kvalmende å se spin off-effektene. Vi som bor i Sabeltannby registrerer nye småfans til stedet hvert år. De har sunnivakjoler og sabeltannfrakker og alle andre effekter attåt. Ikke rart alle snakker om hvor dyrt det er å dra til Dyreparken når uniform er påkrevd.
Jeg har fire gutter, og de eldste har vært innom Sabeltann-interessen (fyren var jo ny og spennende da eldstemann var liten). Så jeg har ikke kjørt full Sabeltannboikott, selv om det jaggu har vært fristende. Sangene er så fæle at jeg får kløe. Jeg ser jo at det fenger for endel barn, men det er virkelig ikke bra. Stereotype figurer og platte tekster. Ta for eksempel tante Bassas vise: "Å ønske seg en mann, hjelper ingen ting, hvis han ikke liker tanken på, å bære gifte-e-ring..." :eek:
Yngstemann har heldigvis aldri vært så interessert.
Dette er en av de få tingene jeg ikke greier å ha noen spesiell mening om. Det kommer kanskje av at ingen av mine unger (7 og 4 1/2) aldri har hatt noen forhold til den fyren. Jeg kan ikke si at jeg er lei for det, akkurat, men jeg hater ham heller ikke.
De to eldste mine hadde Sabeltann på kassett på begynnelsen av nittitallet, og jeg må si jeg følte meg hardt prøvet en stund, med de sangene om og om igjen.
Den eneste sangen jeg har hørt er den der "...så kan vi ta det rolig de neste hundre år.." Jeg like den ikke, men jeg har ikke noe hat-forhold til den heller.
Åherreminhatt - takk for at du minnet meg på Sabeltann. Nå kjenner jeg at irritasjonen over at de har satt igang hvert sitt stereoanlegg på full rulle i øyeblikket gikk over på et blunk!
Vi er ferdige med Sabeltann og over på Linkin Park nå. :glis:
Jeg liker han ikke. Han har heldigvis ikke truffet storebror enda. I dyreparken styrte vi greit unna. Mener forøvrig å ha hørt at figuren opprinnelig var ment å treffe en eldre aldersgruppe; 12-13 åringer og slikt. Det gjør meg litt flirfull.
4-åringen liker Kaptein Sabeltann. Vi har en DVD og en CD. Noen pirateffekter (en gammel kiste med litt av hvert i) og litt til utkledning. Han syns sjørøvere er innmari stas, men trenger ikke være Kaptein Sabeltann.
Så lenge han blir for aggresiv i lek syns jeg det er ok.
Musikken er ikke av den værste, men jeg kan styre meg.
CD`en spilles rom regel bare på lekerommet når jeg ikke er der. :knegg:
Kan bare signere guniss på den.
Ellers kommer det ikke sverd og pistoler inn her, men de andre effektene er helt ok. Og det blir mye god rollelek har jeg erfart om man klarer å holde de heftigste effektene unna.
Jeg har egentlig ikke noe spesielt imot Sabeltann (kanskje fordi ingen av våre har vært så opptatt av han - enda :knegg:).
Men jeg er ikke glad i lek med sverd og andre våpen, det blir alltid så bråkete, ungene girer seg opp, roper og løper rundt. Jeg er ikke mer blind på minsten enn at jeg ser at han nok med den rette "hjelpen" fra oss kan bli en liten bølle, og jeg har ikke tenkt å legge til rette for det.
Jeg kan virkelig ikke se problemet. Vi har hatt til sammen 4 år med intens Sabeltann-periode her i huset og yngstemann holder nok et par år til.
Yngstemann er i rolle som Sabeltann så¨og si hver eneste ettermiddag - vi andre får tildelt statistrollene på skuta (----> sofaen) og det er heldigvis helt greit at Langemann (----> undertegnede) leser avisa og drikker kaffe.
Sabeltann spesielt og pirater generelt har vært en uttømmelig kilde til rollelek her i heimen og guttene fekter så og si hver dag. De er kjempeflinke til å "lekefekte" og de bruke akkurat passe kraft og unngår å slå for hardt på hverandre med imponerende presisjon.
Musikken er helt grei. Er ikke det meste av musikk knyttet opp mot barne-tv/barnefilm-helter lite imponerende? Absolutt til å holde ut.
Jeg tenker som så at når noe fenger de små så til de grader, så har det vel truffet? Jeg er takknemlig for all gleden og leken den svartmalte figuren har ført til her i huset.
Poden ble veldig glad i Kaptein Sabeltann etter Dyreparken i sommer. Jeg derimot, er ikke glad i Kaptein Sabeltann og Sabeltanneffekter. Det er bigrimme greier! Generelt liker jeg ikke ting og klær med dødninghoder på da, så jeg var forutintatt. Poden får en Playmobilskute til jul, og vi lette lenge før vi fant en veldig lite dyster en.
Jeg har ingenting spesielt i mot det. Mine er sånn middels interesserte, men akkurat nå har vi lånt to hørespill på biblioteket, som de hører en del på rommet sitt.
Vi så Sabeltannforestillingen i Dyreparken i sommer og jeg syntes egentlig at den var ganske fin. :flau: Men så plager ikke musikken meg heller. Jeg ville ikkke valgt å høre på den selv, men den kan godt surre og gå i bilen når jentene er med.
Moralen i de historiene jeg har fått med meg er stort sett at de små og lure slår de store og sterke og sånn sett er det en videreføring av ganske mange andre eventyr.
På en lekebutikk her selger de Sabeltannklær, og nå er det mulig jeg husker feil, men jeg tror den Sunnivakjolen kostet nesten 500 kr. :skremt: Den var ikke spesielt fin eller forseggjort engang. Men folk kjøper det kanskje likevel?
Men noe av poenget er jo at det faktisk treffer mange barn. Og da tenker jeg at de kan få ha glede av det de årene det evt fenger. Poenget med barnetv, barnefigurer etc er jo ikke nødvendigvis at det skal være engasjerende for oss voksne? :vetikke:
Jeg synes jo heller ikke Drømmehagen er bra liksom, men om barn liker det så er det vel ok nok. (Hannah liker det ikke)
Nei, men vi stakkars voksne skal vel ikke måtte bli nervebunter heller? Altså, barn er lettpåvirkelige, og når de ser butikkene flomme over av merchandise blir de seff hekta. Det skader ikke å styre de over på ting som har litt mer kvalitet. (Og det har selvfølgelig ingenting å gjøre med at jeg har sverget ved Jim Morrisons grav om å aldri spille en Sabeltann-plate i mitt hjem å gjøre.)
Sneipen er veldig glad i sjørøveri, men han har ikke egentlig dilla på selve Sabeltannfilmene og musikken. Nei, gi ham Alf Prøysen - eller Jokke. :humre:
Spin off potensiale, seff, men hva er bra nok da, AC? Det er lett å sitte med voksenmusikksmaken sin og være snobbete på barnas vegne, mener jeg. Jeg er på ingen måte noen blodfan av Sabeltann, men jeg er oppriktig nysgjerrig; har du eksempler på det du definerer som bra musikk/konsepter for barn og som fenger på samme måte?
Voksenmusikksmaken og være snobbete? You're kidding, right? Og hvor kommer "barnemusikk" og "voksenmusikk" inn? Guttene mine liker samme musikken som meg, men jeg er litt rolig med å introdusere de for mest høylydte tingene. Ellers liker de faktisk godt klassisk, mulig det har noe med Einsteins å gjøre. Ja, og alle klassikerne. Egner, Prøysen og denslags. (Men det er fortsatt Jokke og Dum Dum Boys de ber om å få høre på. Av egen fri vilje.)
Selv om man liker Sabeltann, historien og musikken, så trenger ikke hjemmet flommes over av effekter. Det er to ulike saker for meg iallefall. Selv om barna liker en ting, betyr det ikke at de skal få alt som selges av effekter rundt det.
Jeg har sett utfattelig mye lek og glede i barnehagen rundt Sabeltann iallefall. Ja, vi kan jo bli lei sangene. Men som sagt, det er perioder.
Jeg er litt for å møte barna der DE er, ikke nødvendigvis styre de dit VI ønsker de skal være fordi det passer oss. :ja:
Nei, jeg kidder ikke. Det er nå en gang slik at de fleste av oss skiller mellom musikk laget for barn og musikk beregnet for et mer allment publikum. Mine barn digger Metallic Hvit, men de hører nok mer på Egner, Prøysen og (hehe, dette er nok i din gate;) Lisa Børud!
Jeg spør ikke for å være frekk eller for å legge meg ut med deg AC, men det er jo lett å være enig i at klassisk musikk, Jokke og DDBoys er bedre enn Sabeltann, så jeg spør igjen - finnes det noe som er laget for barn som du/andre synes det faktisk er kvalitet over? :confused:
Storebror elsket sabeltann da han var 4 år. Han fikk drakten, hatten, sverdet, skuta, alle figurene, bøkene og filmene. Vi har vært i dyreparken 3 ganger etter at vi ble foreldre. De elsker den parken og det gjør vi også. Han fikk også seile med skuta + hilse på sabeltann, langemann, benjamin, pelle og pysa. Han var helt i hundre og jeg med han. Jeg synes han er en kjempekul barneserie figur. Nå er størsten min 6 år, og han er lei av sabeltann. Han på 3 er begynt å like han, og leker med skuta ofte. De har filmene som de ser på titt og ofte. De har også gardinene og sengesettet av sabeltann, så det ble litt vel mye sabeltanneffekter ja.
Storebror har hatt mye moro med Sabeltann i perioder. Jeg personlig liker ikke musikken, men jeg er heller ikke i målgruppen. Storebror og jeg liker ofte forskjellige ting, ganske naturlig siden det er 28 års aldersforskjell mellom oss.
Eg syns Sabeltann var et hersens makkverk heilt til eg innsåg kor stor glede min da fireårige son hadde av fyren. Engasjerte, glade barn tar fort knekken på kamelsmaken i halsen. ;)
Helt ærlig synes jeg det lages mye søppel for barn. Ja, herlighet, ungene liker det jo, men det betyr ikke at det ikke er søppel. Unger liker søppelmat også. Blå kjærlighet-på-pinner. Det treffer jo, så hvorfor ikke bare la de få det? Svaret er opplagt, for det er helseskadelig og what not. Vel, jeg synes søppelmusikk er skadelig, bare ikke på den like opplagte fysiske måten.
Det finnes en barnecd som er laget av BelCanto, DumDum Boys og mange andre som bidrar med en låt hver. Den er til å overleve.
Men stort sett synes jeg Hanna Montana og gjengen hennes er utrolig dårlige greier. I motsetning til aC tror jeg ikke det er skadelig for ungene om de hører på det, men jeg er glad når de lar det ligge.
Ungene mine har stort sett styrt selv hva de vil høre, og de har jobbet seg gjennom Sabeltann, LSK-sangene, Blåfjell, Black Sabbath, Linkin Park, frøken Montana, og mange flere og har etterhvert landet på en ganske rocka stil som passer mor og stefar aldeles utmerket.
De er også glade i Grieg, men det er ikke så ofte de setter det på.
Angående barnemusikk. Da jeg var liten hørte vi på en cd av en norsk dame......hva var det nå hun het. Hun hadde mørkt hår...Mai Britt Andersen? Det syns jeg å huske var bra.
Sammenligning med ernæring som så opplagt er usunn og helseskadelig, synes jeg ikke helt holder vann. Kulturspørsmålet er litt mindre opplest og vedtatt. Mulig jeg tar deg litt vel bokstavlig her, men jeg synes uansett det er en interessant diskusjon - hvem definerer hva som er bra?
Er jeg bedre enn deg dersom jeg ikke liker U2 og du digger det?
Og hva er du redd for at skal skje med unger som hører på Sabeltann?
Her var det en flopp som varte i et år, deretter var det tilbake til de gode gamle. Min erfaring er at slikt regulerer seg selv på et vis.
Men hvis din største skrekk er å få barn som liker mainstream-musikk, så er jeg jo med... :knegg:
Du tar meg nok litt vel bokstavelig ja, men jeje, det blir jo alltids festlige tråder ut av slikt.
Selvfølgelig er du ikke bedre enn meg om du ikke liker U2. Nå er jeg forsåvidt ingen stor U2-fan selv. Det er ikke det det handler om. Det handler om at musikk er noe av det viktigste i mitt liv, og at jeg er veldig bevisst hva jeg vil at mine barn skal ha hørt og lært. Fanatiker, nei, jeg vasket ikke munnen deres med grønnsåpe da de kom hjem og sang på Mamma Mia-sanger, men jeg var jævlig kjapp til å sette på noe jeg visste de likte, som ikke nødvendigvis var en råsa musical.
Det går heller ikke på at jeg er redd for at de blir mainstream, for da tar de i såfall et fryktelig bevisst valg på å trasse sin mor, og da er det forsåvidt greit. :knegg: Derimot synes jeg Sabeltann gjør musikk til noe annet enn det musikk skal være. Merchandise-helvetet, den vanvittige businessen kombinert med dårlig musikk. Urgh. Skån meg, og skån mine barn.
Jeg synes det må være mulig å definere kvalitetsmusikk vs. mindre bra musikk på et noenlunde objektivt sett. Noe vil man aldri bli enige om, men jeg tipper at de fleste vil være med på at Beatles er bedre enn Britney, sånn for å velge ytterkanter. Det har med nyskapning, musikalske prestasjoner og "ektehet" å gjøre, tror jeg vi har konkludert med tidligere.
Jeg mener også at det er viktig at barn kan få lære forskjellen på god og dårlig musikk fra de er små, på samme måte som det kan være viktig å lære seg å like sunn mat (var det jeg som sa det? :skremt: ).
Så Sneipens Sabeltannsinteresse handler om universet, ikke filmene eller musikken. Det er et fint kompromiss for meg.
Også synes jeg at Egil Monn Iversen fremdeles kunne hatt ansvaret for all barne-TV-musikk fremdeles. :gal:
Hvis det "treffer" så er det absolutt verdifullt i seg selv.
Jeg er opptatt av god barnelitteratur og annen god barnekultur - men det kunne ikke falle meg inn engang å nekte eldstemann å se på Pokemon selv om det er grisedårlig og minstemann å høre på Sabeltannmusikk selv om jeg selv ikke liker det, og det objektivt sett ikke er kvalitetsmusikk.
Det som er populært hos barn har en verdi i seg selv, akkurat som det som er in i ungdomskretser har en verdi i seg selv - selv om voksne kan synes det er verdiløst, poengløst og trashy.
Ulike ting er høyaktuelt og identitetsskapende i ulike faser, og jeg kan ikke se noen som helst grunn til at mine barn skal like å underholdes på samme vis som meg. Min eldste digger "jokkemusikk" (som altså ikke er Jokke :humre:, men "rocke"musikk Dumdum, Metallica) OG Pokemon på én og samme tid.
Det er på samme vis helt uproblematisk for meg at unge jenter (og forøvrig min eldste sønn igjen...) digger Hanna Montana.
So?
Jeg var opptatt av rosa og glitter og stæsh selv da jeg var ung tenåring.
Det ble da et oppegående og intellektuelt individ ut av meg likevel.
Det siste jeg ønsker er å oppdra pretensiøse barn som kun er flasket opp på de gamle klassikerne innen for litteratur og musikk.
Gud hjelpe.
De kan rocke rundt i stua til hva de vil for meg.
@Scarlett: Kjepphest? Næh. :filer: Kan jeg aldri tenke meg.
@Zoë: Vel, jeg vil selvfølgelig oppdra pretensiøse barn, det er hovedmålet mitt. Å være bevisst og opplyst er nemlig å være pretensiøs, ikke sant? Å vite forskjell på god og dårlig kvalitet er snobbete? Selvfølgelig. Men da går jeg for den pretensiøse og snobbete løsningen.
Javisst blir det det! :) Uthevet: Det kommer ikke som noen overraskelse! :) De fleste med en møblert musikksmak mener vel at medlemskap i fanklubben til U2 er den største mainstreamindikatoren som finnes!
Du har det med musikk som jeg til dels har det med litteratur; om ungene mine begynner å lese Sagaen om Isfolket i tenårene, så skal jeg bite meg hardt i tunga for ikke å si noe... :grøss: Men jeg kommer ikke til å si noe, for jeg håper/tenker/tror at preferansene kommer til å regulere seg selv dersom de blir glad i å lese bøker.
Njah, forskjellen er vel at jeg ikke har noe problem med at gutta mine vet hva jeg synes er bra og ikke. Om de begynner å lese Sagaen om Isfolket kommer jeg helt sikkert til å si hva jeg synes. Hvis de spør. (Bortsett fra at jeg ikke har lest den selv, og da ikke vet hva jeg uttaler meg om. Big difference.)
Apropos U2, du vet hva som er greia, jo mer moving lights, jo mindre talent. ;)
Jeg sier ja takk til begge deler. Altså, hvis jeg fikk velge hadde vi ikke hørt på Kaptein Sabeltann eller High School Musical etc., men det er ikke opp til meg å bestemme. Heldigvis har ingen av jentene latt seg fascinere så voldsomt av Kaptein Sabeltann, men vi er akkurat inne i en heftig HSM periode. Jeg synes det er helt greit, rett og slett fordi storesøster også setter på klassisk musikk, Jokke, Prøysen, og annen musikk som jeg selv anser som kvalitetsmusikk.
Neinei, aC, dette er min kjepphest. Det med objektiv kvalitet på musikk, film og litteratur. :glis:
leliane: Mja. Kanskje. Men jeg er ikke sikker. Jeg kjenner definitivt mennesker som hører mye på musikk, men ingenting med "egenverdi". Og jeg kjenner definitivt folk som sluker søppelbøker. Jeg skal definitivt ikke mase hvis 13-åringen min leser Isfolket også, men jeg føler definitivt at jeg har mislykkes på dét området hvis det er det eneste h*n leser.
[quote=alfaCharlie;1374792
@Zoë: Vel, jeg vil selvfølgelig oppdra pretensiøse barn, det er hovedmålet mitt. Å være bevisst og opplyst er nemlig å være pretensiøs, ikke sant? Å vite forskjell på god og dårlig kvalitet er snobbete? Selvfølgelig. Men da går jeg for den pretensiøse og snobbete løsningen[/quote]
Ingenting galt i å være kvalitetsbevisst.
Samtidig er det viktig å anerkjenne barn og unges smak og preferanser selv om de ikke er itråd med egen smak.
Noe som er tilsynelatende plæstikk og meningsløst for oss kan være av stor verdi for barn/unge fordi det er en "greie" i deres barne-/ungdomskultur der og da.
Om de skulle nektes alt som ikke mor/far kan gå god for kvalitetsmessig, så er det i mine øyne riktig så pretensiøst - og i samme slengen poengløst.
At man hele tiden sørger for å ha et grunnlag av bøker/filmer/musikk som er kvalitativt bra, er derimot av den største viktighet, synes jeg.
Men 100% boikott av alt som ikke er det? Why? Det er å overkjøre barnas egne preferanser - og det tror jeg er skadelig.
Synes han er helt grusom og ungene her har heldigvis ikke vært fra seg av begeistring de heller.
Minsten hadde en liten preiode bare hvor det var kult.
Etter å ha vært i Kabelsatanland i Kristiansand, fikk jeg ennå mere nok.
Jeg er helt sikker på at med f.eks. Kaptein Sabeltann er den 3-4-årsfarsotten i stor grad en selvoppfyllende profeti. Jeg tror ikke noen tar skade av å få andre ting i stedet. I hvert fall kunne vi gått unngått det hvis vi hadde villet, uten drama.
Til gjengjeld kom han fra barnehagen og sang entusiastisk til Oro Jaska Beana (og ja, jeg måtte google, og han retter på meg hver gang jeg ikke klarer å uttale det :flau: ). Det er håp for menneskeheten hvis det er fengende barnemusikk.
Jeg er glad mine foreldre lot meg få finne min egen vei. Finne min egen smak når det gjelder musikk og litteratur, selv velge venner, og senere og enda viktigere, selv velge hva jeg ville studere og "bli". Jeg tror det er viktig med mye frihet og romslighet i sånne spørsmål, og ikke legge for mange føringer. Så kan man spare formaningene til alkohol, narkotika osv.
En vil jo gjerne lede ungane inn i verd som en sjølv likar og verdsette, samtidig som eg håper sjøl å klare ha respekt for ungane mine sine valg av musikk og litteratur.
Eg er glad mine foreldre lot meg velge, ellers hadde eg holdt meg til Isfolket, Arvesynd og gratis-cdane frå Se og Hør. :knegg:
Jeg er enig med deg når det gjelder aldersgruppen 3-4 år. Derimot tror jeg det er vanskeligere å unngå når barna blir større, går på skolen og blir møter barne- og ungdomskultur mer på egne premisser. Selvfølgelig kan det da argumenteres med at hvis barna har blitt oppdratt til å like "riktig" musikk vil de ikke velge f.eks High School Musical. På den andre siden mener jeg at barn bør få velge relativt fritt samtidig som de også gjøres oppmerksomme på alternativene.
Vi prøvde å skåne ungen for det. Det lykkes ikke. Kabelsatan infiltrerte barnehagen og dermed var det gjort.
Så vi har gitt ungen full pakke; tur til Dyreparken, se show, kjøpe hatten og jammen fikk han et sverd også (kjøperen fikk seg et blåmerke etter å ha fektet mot den lille tassen, velfortjent). Filmene har vi, og musikken går døgnet rundt på barnerommet.
Kamelen gikk i grunnen lett ned. Jeg er ikke overbegeistret for det, men jeg tenker at det snart går over. :filer:
Akkurat nå er det mest musikken det går i. Sverdet er ødelagt og skal kastes så snart jeg får anledning.
Dillen sitter ikke like hardt i som Elias og Biler gjør, så jeg tar det hele aldeles lugnt. Til neste år er det noe annet.
Da mellomste min var liten var Skatten i Kjuttavika populær, og han så den filmen til den var helt utslitt..og sang "hiv og håj, de neste hundre år" sikkert hundre ganger om dagen. Og jeg kunne alle sang tekstene og sang nok med. Lei, tja, den kan man nok si, men Kaptein Sabeltann var til å leve med. Det skulle bli verre. Eldstemann ble "spice girls" fan... og ikke bare det, det ble spilt "et rosa helikopter" over en lav sko i andre etasje. HØYT. Deretter kom Linkin Park, Eminem, og gud vet hva av ymse musikk. Som jeg som mor ikke likte. Men som han likte.
Kaptein Sabeltann fansen her i huset spiller i dag Sonata Artica, og Iron Maiden, samt mengder av filmmusikk. Det har faktisk kommet seg. Men spar meg for Spice Girls. Og det rosa helikopteret. www.youtube.com/watch?v=v26eXtuatCE
Personlig liker jeg ikke Sabeltann, og har heller ikke barn som er opptatt av ham. Treåringen kan vel "hiv og hoi, snart er skatten vår", men det er det. Det plager meg ikke.
Generelt er jeg glad dersom barna mine utvikler glede over musikk. Punktum. Selv er jeg altetende, og har opp gjennom hatt like stor glede av musikk som går for å være av mindre god kvalitet, som av god kvalitet. Det gjelder også litteratur. Det viktigste er å ha et snev av reflektert forhold til hva man liker og hvorfor. Dersom jeg kan bidra til at barna mine utforsker musikk og litteratur etterhvert, føler jeg at jeg har gjort jobben min.
Jeg er helt sikker på at det er mye vanskeligere å unngå farsotter for 9-åringer enn 4-åringer, ja.
Og ellers synes jeg ikke at å velge bort noe for småbarn fordi man synes det er for dårlig er helt det samme som å ta alle valg for fremtiden for dem. :dulte: Jeg tror det man investerer i lesing, synging, film og musikk i barneårene gir pay-back i voksenalder. Ikke at man nødvendigvis liker det samme, det ville vært fryktelig kjedelig, men at man, hvis jeg er riktig heldig, har lært å sette pris på kvalitet og originalitet. Jeg lover at det er det samme for meg hvis de ikke en gang liker Jokke da.
Jeg tror du har veldig rett i dette. Derimot tror jeg det er vanlig, helt greit og veldig sunt å ha en fase i barne- og ungdomsårene der man går helt på tvers av foreldrene uansett. Fint om de da ender opp med god smak i voksen alder.
Joa, men det kommer an på hvordan man velger det bort og hvor små barn det er snakk om, mener jeg. Man kan selvsagt alltids stimulere og oppmuntre ved å gjøre musikk i den retning man liker tilgjengelig. Men ønsker barnet seg Kaptein Sabeltann-CDen til jul ville jeg gitt det i stedet for Alf Prøysens samlede.
Jeg tror kanskje uenigheten vår bunner i at det nok er viktigere for deg at dine barn ender opp med en "akseptabel" musikksmak enn det er for meg. For meg er det nokså likegyldig hvilken musikksmak barna mine får, mens jeg har andre ting som er viktigere. Jeg synes det er fint og bra om de finner glede i musikk - punktum.
Har ikke noe spes forhold til Sabeltann, ingen av mine gutter har vært interessert heller...
Her har det gått i Byggmester Bob og Brannmann Sam:nemlig:
Jeg tror også at vi er opptatt av dette på forskjellig vis fordi vi synes ulike ting er viktige, ja. Og jeg vil understreke at jeg ikke er opptatt av at de skal like musikk jeg "aksepterer", men at jeg håper de får et forhold til kvalitet.
På den annen side, jeg håper barna mine liker å trene og holde seg i form, men jeg gir beng i om de noensinne ser Marka nord for Sognsvann. Det er overhodet ikke viktig for meg.
For min del handler det ikke om å like eller ikke like.
Mer det å vise respekt for den yngre gardes valg og akseptere at de også kan fenges av saker som ikke er i vår gate.
:gufs:
Satan (som nevøen vår sa i noen år) er ikke særlig velkommen i vårt hus.
Har en bok, som forøvrig er ekstremt dårlig. Hun har også fått en blad en gang som var enda dårligere.
Jeg var ikke helt sikker på hva du sa, Zoë, så jeg måtte bare sjekke.
Her i huset er vi alltid veldig klare på at det er fullt mulig og til og med ønskelig å like forskjellige ting, men det blir ikke noen juging, altså.
(«– You'd probably lie cheerfully about anything, except …
– Oh, anything. Except saying that someone’s beastly book is good when it isn’t.»
Dorothy Sayers fritt etter minnet.)
Helt på linje med deg der. Man skal for guds skyld ikke utslette egen personlighet! Poenget var snarere at man skal heller ikke radere bort barnets frihet til egne preferanser.
Her i huset har ikke Kaptein Sabeltann fenga. Vi har aldri hatt Sabeltanneffekter i hus. Det har av og til blitt sendt Sabeltann på TV, men de har ikke orka å sett mer enn noen få minutter. Som fireåring fikk hifigutten cd med Sabeltann, den ble gitt bort til faren før han i det hele tatt hørte på han. Sabeltann er kjedelig :nemlig:
Jeg tror at om foreldrene har et lidenskapelig forhold til og sterke meninger om et eller annet, så er det helt fåfengt å luske diplomatisk rundt grøten. Ungene vil plukke det opp åkke som. Er det å radere ut ungenes frihet til egne valg? Tja. De fleste normale unger vil gjøre opprør mot det som tenåringer uansett.
Jeg må innrømme at så lenge mine barn bor her setter jeg stor pris på at de ikke liker samme musikk som meg, av den enkle grunn at de har en tendens til å spille samme melodi en uke i strekk. Like så greit at vi liker forskjellige ting.
Kaptein Sabeltann er for barn, og fungerer godt for mange barn. De fleste vokser i fra ham. Forøvrig syns jeg det er veldig lite tilbud til barn både når det gjelder musikk, kino og teater. Som student skulle jeg vurdere en barneteaterforestilling. Det ble ikke lett. Eneste forestillingen som var å oppdrive var et eller annet med hvem har bæsjet på hodet mitt. Lille Muldvarp om jeg ikke husker feil, og selvsagt var alle billettene solgt, til barn. ;)
Jeg har faktisk lest den første boka i voksen alder.
Jeg kommer selvsagt til å komme med anbefalinger i en annen retning, selv om jeg ikke disser bøkene direkte. Leselyst skal man ikke kimse av, og det er mange som har begynt der og som har "avansert" etterhvert. :)
Nevnte jeg at jeg liker U2? Og blir imponert over The Blacksheeps (ja, ikke navnevalget, dah...)? Jeg som er vokst opp med Grieg, Peter og Ulven, Beatles, Knutsen og Ludvigsen, Hakkebakkeskogen og Alf Prøysen. Se hvordan det gikk, liksom... :)
Foreldre kan påvirke inntil et visst punkt. Så er det opp til hver enkelt. Tenker jeg.
Jul i Svingen er ikke skadelig for mine barn, tvert i mot syns jeg det er mye å lære der. Selv om noen kjefter og er sure av og til, og alt ikke bare er idyll.
Jeg tror ikke de har tatt skade av Sabeltann heller, men jeg kan nok ha fått lettere skader tror jeg.
For meg handler det ikke om hva som fenger meg. Jeg blir helt sprø av tegnefilmer, liker det virkelig ikke, men så er jeg ikke i målgruppen heller. Jeg sier aldri direkte til barnet hva jeg synes om det som snurrer over skjermen med mindre hun spør. Jeg kutter ut det jeg anser som skadelig ved et enkelt kanalbytte. Vi ser f.eks. ikke Cartoon Network (dag og kveld) da jeg opplever tegneseriene som svært voldelige og med mye unødvendig språk. Jeg må ikke kontrollere hver eneste tegnefilm for å finne ut om det er noe for henne, altså, man opparbeider seg en rimelig grei kjennskap til Disney og Playhouse etterhvert, så tegnefilmer derfra er rimelig "safe". Hannah Montana og High School Musical er nok beregnet på eldre barn, og ettersom min mangler den helt store kritiske sansen, venter vi med sånt. (Forhåpentligvis kommer den tiden aldri, vi får vente og se om jeg har overført noe vettugt til ungen.)
Jul i Svingen var helt forferdelig. Vi måtte skifte kanal til slutt. Jeg har aldri opplevd makan til dårlig språk, krangling, lyging og drittslenging. Den skildrer helt sikkert den virkelige verden bedre enn f.eks. Små Einsteins og Donald Duck, men det gjør da nyhetene også, det betyr ikke at tiden er inne for sånt ennå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.