astrid_d sa for 17år siden:

Jeg føler mange ganger at det er et bedre foreldrevern enn barnevern i Norge. Man får som forelder mange muligheter til å bli bedre, mens barnet fortsatt lever under forhold de ikke fortjener å vokse opp i.

Aminta sa for 17år siden:

Det betyr ikke at de har det bedre hos de biologiske foreldrene eller bør være der.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Det er nettopp det - det er mange sånne unger der ute.

Jeg har jo hatt flaks og har det jo bra nå. Men alle andre har jo ikke det.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Nei, barnas ønsker betyr ikke noe og skal ikke bety noe.

Litt av poenget er at barna er i så ille ivaretagelse at de må vekk derfra. Og da må de det enten de vil eller ikke.

Aminta sa for 17år siden:

Nei, barnas ønsker betyr ikke noe når det er snakk om barn som blir mishandlet/utsatt for overgrep/omsorgssvikt osv. Da vet de ikke selv hva som er best for dem. Og, som flere av oss som har vært i den situasjonen selv har sagt gjentatte ganger i denne tråden: barn vil ikke forlate foreldrene sine uansett hvor grusomt de har det. Lojalitet, forutsigbarhet, man vet hva man har og det er det en trygghet i osv.

Synes du virkelig at barn som blir utsatt for slikt skal få lov å velge å fortsette å bo hos de som utsetter dem for det?

Maverick sa for 17år siden:

Jeg begynner å lure på om du leser tråden i det hele tatt?

Niobe sa for 17år siden:

tiddelibom sa for 17år siden:

:nemlig:

Aminta sa for 17år siden:

Det gjør jammen meg jeg og.

Også gjentar jeg spørsmålet mitt til deg, Nora H:
Synes du virkelig at barn som blir utsatt for slikt skal få lov å velge å fortsette å bo hos de som utsetter dem for det?

Polyanna sa for 17år siden:

Eller vet noen ting om barn?!?! :dåne:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Eller at de tror at mamma kan dø av overdose hvis de ikke er der og kan ringe etter hjelp?

Eller at pappa ikke klarer seg alene, så de må hjem så han ikke sulter?

Eller at ingen mater katten når de ikke er der.

En fosterfar jeg kjenner sa at det som gjorde sterkest inntrykk på ham ved et besøk på Aline spedbarnssenter var når han så barn på alder lenge før skoleklar - tre-fire år kanskje, som matet en baby og tydelig kunne det.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Det handler nok ikke om at det ikke "er så ille hjemme". Det handler som regel om alle de faktorene som tidligere er nevnt i tråden som til sammen skaper en uhyre sterk psykologisk og følelsesmessig binding til foreldrene. Den samme bindingen som noen kan oppleve i voksen alder og som er en del av forklaringen på hvorfor for eksempel kvinner forblir i destruktive forhold i lang tid.

Niobe sa for 17år siden:

Eller en treåring jeg vet om som bekymret seg for hvem som skulle varsle foreldrene om politirazziaer når han ikke var der. Hans jobb var jo å holde utkikk.

Niobe sa for 17år siden:

Det er da heller ingen her som påstår at de skal møtes slik.

Aminta sa for 17år siden:

Jepp, så da skal vi bare sende dem rett tilbake?

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg er absolutt tilhenger av å snakke med barn ja.

Aminta sa for 17år siden:

Ja, så absolutt, hvem er ikke det.

tiddelibom sa for 17år siden:

Nei, etter min forstand handler det om at barn har/tar et ansvar som de ikke bør ha.

Aminta sa for 17år siden:

Du sier jo at dersom de rømmer tilbake, så er det sikkert ikke så ille hjemme, så da kan de få være der. Da sier du jo på en måte det.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Da må de trygges på at det ikke er deres ansvar å rydde opp i det. De må da for fankern ikke tilbakeføres til oppdraget om å forhindre at sånt skjer?

Jeg blir helt forvirret av deg her jeg - mener du at unger skal få vokse opp under sånne forhold hvis de "sier at de har lyst"?

Tallulah sa for 17år siden:

Men det er da ikke noe motstridende i det og at foreldre mister omsorgen?

Aminta sa for 17år siden:

Når barna mishandles/utsettes for overgrep/omsorgssvikt osv. så skal ikke deres ønsker om å få bo hjemme tas hensyn til, var det både smilefjes og jeg sa.

Røverdatter sa for 17år siden:

Nei, ikke hvis ønsket er å forbli i et hjem der de ikke får god nok omsorg.

Nora H sa for 17år siden:

Det er nok mer komplisert enn som så :snill:

Turban Smukk sa for 17år siden:

Når du skriver "psykologer, leger, mennesker i kraft av sine posisjoner" går jeg ut fra at du mener sakkyndige? De har jo ingen personlig gevinst av at barn tas fra foreldrene.

Jeg er forsåvidt enig i prinsippet om at barn skal bli hørt og lyttet til. Men i lys av det som allerede er skrevet i denne tråden er det vel åpenbart at stort sett alle barn, uansett hva de har opplevd, vil si at de helst vil være hos foreldrene?

Jeg vil for øvrig legge til at det skal mye til før en sak ender med omsorgsovertakelse. Svært mye.

Røverdatter sa for 17år siden:

Barn skal da slippe å ha ansvar for noe så stort og vanskelig som et annet menneske. Barn skal selv bli ivaretatt av ansvarlige. Noe annet er ikke godt for barnet.

Niobe sa for 17år siden:

Det er ikke dermed sagt at de møtes på den måten du skisserer. Ærlig talt, såpass fantasi kan du vel legge for dagen?

Aminta sa for 17år siden:

Den skjønte jeg ingenting av, hva er du spydig om nå?
Det er jo du som sier at ønskene deres om å bo hjemme bør lyttes til selv når de har det fælt hjemme. "For de som rømmer tilbake hjem kan umulig ha det så ille." Som du (ikke ordrett) sa.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Deres ønske om å sette sitt liv til side og utslette alle egne behov for å ta vare på eller bli hos en forelder som ikke kan ta vare på dem skal ikke møtes med å innfri, nei. Hvis et barn står foran deg og insisterer på å leke på motorveien så skal vi si nei til det ønsket uansett hvor gøy barnet tror det kunne vært.

På samme måte som vi skal ivareta et barns interesser når det ikke er i stand til det selv. Feks en jente som ber om å få komme hjem til en far som voldtar henne for å unngå at han skal denge mora. Hun skal ikke få lov til det.

Nora H sa for 17år siden:

Og hvem skal definere hva som er et hjem med ikke god nok omsorg? Det kan lett bli et moraliserende ovenfra-og-ned syn fra fagfolk. Og jeg mener ikke hvor det snakk om grov mishandling, men i saker som er mer i gråsonen.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Ja, det er grusomt. Helt forferdelig. Barn skal få slippe å være bekymret for foreldrene sine. At de er i en slik situasjon innebærer som regel at foreldrene har sviktet på en eller annen måte.

Nemlig. Å tillegge barn et slikt ansvar er etter min mening å utsette det for ytterligere belastning.

Tallulah sa for 17år siden:

Hva mener du er gråsonen da? Og hva mener du er grov mishandling? Er litt mishandling greit etter din standard?

Slettet bruker sa for 17år siden:

Den avgjørelsen har vi overlatt til domstolene.

Og de som gjør undersøkelser i egenskap av å være bekymringsmottager eller hva man nå skal kalle det - før en sak evt havner i domstolene - det er altså barnevernet.

Røverdatter sa for 17år siden:

Det er nettopp barnevernet og fagfolk som skal vurdere og avgjøre hva som er god omsorg. Det er nettopp derfor vi har et barnevern. De skal objektivt kunne vurdere når det foreligger omsorgssvikt og når barnet lider under det.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Hva mener du med gråsonen? Det er barnevernet som da kan sette i verk tiltak for å skaffe hjelp så disse folka kan klare å ta vare på barna sine. De prøver typisk det først. Omsorgsovertagelse er ikke førstevalget til tiltak for å si det sånn.

Esme sa for 17år siden:

Jeg har nå virkelig ikke inntrykk av at omsorgsovertakelse mot foreldrenes vilje skjer i saker som er i gråsonen, da er det som oftest temmelig graverende.

En annen ting er selvfølgelig det at det finnes foreldre som sliter med foreldrerollen av ymse årsaker, økonomi, sykdom etc og som villig tar i mot hjelp fra barnevernet. Det er ikke alltid de foreldrene som er mest glade i barna sine som nekter samarbeid med barnevernet, det er heller motsatt.

Nora H sa for 17år siden:

Ikke legg ord i munnen på meg. Jeg sa ikke det. Det er komplisert og vanskelig, derfor opptar dette meg. Det må jo være grusomt å gå rundt å være redd for at en av foreldrene kanskje vil dø. Jeg sa ikke at de burde flytte rett inn til dem igjen. Men å fjerne dem med makt gang på gang? kansjke man da må bruke litt mer tid på både foreldre og barn og ikke bare ty til de enkleste løsningene?

Aminta sa for 17år siden:

Nei nettopp.
Det er ikke sånn at de hopper inn og prøver saker for retten for artighetens skyld heller. Når det kommer til omsorgsovertagelse så er det typisk ikke gråsone saker, men helt klare saker. For det er nemlig ikke så enkelt for dem å gjøre det.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Jeg synes dette er et litt pussig syn på fagfolk. Fagfolk benyttes på grunn av sin spesifikke kompetanse. Jeg kan forstå at de som har vært involvert i slike sakr føler seg nedvurdert, det er ikke det, men jeg synes det er litt spesielt å ha den oppfatningen om at "fagfolk" er moraliserende og har en ovenfra-og-ned-oppfatning. Det er jo ikke det det handler om, det handler om å sikre barn i familier der foreldrene ikke er kompetente omsorgspersoner. Og saken blir jo prøvd for Fylkesnemnda, som tidligere nevnt. Bedømmes den til å være såpass i gråsonen at det ikke er grunnlag for omsorgsovertakelse, ender det heller ikke med omsorgsovertakelse.

Nora H sa for 17år siden:

Men jeg sliter litt med tilliten til at de alltid handler i barnas beste.

Tallulah sa for 17år siden:

Kan du ikke komme med konkrete eksempler da? Hva mener du med hjelp i hjemmet? Hva mener du er alternativet? Og jeg skal love deg at ingen ser på omsorgsovertakelse som "den enkleste løsningen". Beklager, men du virker temmelig naiv og lite opplyst.

Aminta sa for 17år siden:

Er du virkelig helt på jordet?
Tror du at omsorgsovertagelse er den enkleste løsningen?
Jeg tror virkelig du bør sette deg mer inn i dette. Lese denne tråden foreks. hvor det har blitt forklart hvor instendige prosesser som skal til før det skjer. Det er overhodet ikke enkelt eller noe som blir gjort i "gråsone-saker" som du kaller dem.

Og jeg la ikke ord i munnen på deg, her har jeg quotet det du sa:

Røverdatter sa for 17år siden:

HVis du virkelig er opptatt av dette så burde du gjøre en innsats for å lære litt om hvordan barnevernet jobber. Da vil du finne ut at omsorgsovertakelse er en av de tyngste løsningene barnevernet har og at du rett og slett tar feil når du skriver at de tyr til enkleste løsning. Du tar feil.

Esme sa for 17år siden:

Å påstå at barnevernet tyr til de enkleste løsningene, sitte på siden og komme med så arrogant og usaklig kritikk når det er åpenbart at du ikke vet hva du snakker om, gjør meg så forbannet at du fortjener denne. :fiskedask:

Og denne. :fiskedask:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg tror jeg skal trekke meg ut av denne diskusjonen. Jeg føler behov for å fiskedaske folk nå.

Det er KLART at det ikke er godt å gå rundt å være redd mamma skal dø hvis man ikke får komme hjem fortest mulig så pappa kan voldta småjenta si. Men LØSNINGEN er da ikke å sende jenta hjem eller???

Løsningen må jo da være å lære ungen at foreldrene har ansvar for seg selv. De er ikke hennes problem.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Ja, det er grusomt. Ingen barn bør være redde for noe sånt. Har du stilt deg spørsmålet om hva som har ført til en slik redsel? Det er da vel ikke barnevernstjenesten som har sagt til dem at mor kan komme til å dø? Eller som har overbevist dem om at mor dør hvis ikke barnet er der til å passe på?

Hvilke andre grunner skulle de ha da?

Mei sa for 17år siden:

Jeg regner med at det er sakene som ender med omsorgsovertakelse du snakker om nå. Det har allerede kommet frem i denne diskusjonen at det ikke er barnevernet som tar avgjørelsene om omsorgsovertakelse. De sakene er det fylkesnemnda som tar. Det er altså flere mennesker med fagbakgrunn som belyser alle sidene av saken og tilslutt anbefaler om videre tiltak i hjemmet skal gjennomføres eller om omsorgsovertakelse er nødvendig. Basert på dette er lurer jeg på hvem du mener når du sier "de". Jeg er også spent på hva annet som skulle ligge bak å ta over omsorgen for et barn. Dersom disse "de" ikke handler i barnas beste, hvorfor gjør de som de gjør da?

Niobe sa for 17år siden:

NoraH: Jeg tror virkelig ingen i barnevernet synes at omsorgsovertakelse er det enkleste. Tror du de trives med å dra saker inn for fylkesnemda? Det enkleste hadde selvsagt være å snu ryggen til, og la være å gripe inn. La oss være glade for at de ikke velger det.

Callisto sa for 17år siden:

Ja det var det jeg hadde tenkt å skrive også.

Nora H vet du om konkrete eksepmler der barnevernet har gjort feil eller er det kun ting du har lest på nett som har gitt deg så liten tiltro til barnevernet?

Mei sa for 17år siden:

Er det fagfolkene du har problemer med? Ville du heller at naboene til barna skulle gå sammen og bestemme om barnas foreldre var egnede? Eller vilt fremmede uten kunnskap om barns reaksjoner i kriser, barns utvikling og barns behov? Hvem mener du er egnet til å vurdere foreldrenes omsorgsevne? Mener du virkelig at barna selv skal få gjøre dette?

Turban Smukk sa for 17år siden:

Som sagt, jeg har ingen problemer med å forstå at foreldrene kan føle seg moralisert over og overkjørt. Virkelig ikke. Jeg tror at de aller fleste foreldre også er glad i barna sine, men av og til holder det bare ikke. At fagfokene er velutdannet er vel for øvrig en fordel, er det ikke? Det må da vel være bedre enn ren synsing?

Du får mye motbør her, Nora H., men jeg tror en del som skriver her har forholdsvis god peiling på det de uttaler seg om, jeg ville ha valgt å ta det til meg. Jeg skal ikke nekte for at det sikkert har forekommet feilbehandling i slike saker, men å feste lit til diverse antibarnevernssider på nett må jeg med all respekt å melde si er fullstendig ukritisk. Jeg har vært inne på noen og sett noen av disse videoene - og å legge ut barna sine slik er helt hårreisende. Det foreldrene uttaler taler heller ikke deres sak på noen måte, snarere tvert i mot. Og hva med den svartelistingen av barnevernsansatte, jurister, leger og psykologer som de driver med? Er det OK?

Tallulah sa for 17år siden:

Og du mener de narkomane foreldrene har bedre peiling på slikt? Bedre peil enn de som har utdannelse og erfaring fra tusenvis av saker? Vet du, du er den som har utvist minst kunnskap om barn, deres følelser og hvilke skader noe kan påføre dem på lang sikt. Jeg er faktisk ganske sjokkert.

tiddelibom sa for 17år siden:

Ja, det er klart barna er redde for dem, men at barna skal forbli i et hjem der de er nødt til å ta ansvar for sine egne foreldre, hører ikke noe sted hjemme. Og plasseres de hos fosterforeldre/på barnehjem, er det jo ikke slik at de aldri treffer foreldrene sine heller, da.

Og: jeg tror nok at når barn fjernes fra sine foreldre, er det nok ut fra en samlet vurdering som tilsier at det skader barna mer å bli hos foreldrene.

turi sa for 17år siden:

I de sakene jeg har vært borti, så mener jeg heller at barna har blitt tatt ut forsent, etter alt for mange advarsler. Det er mer foreldrevern, enn barnevern.

Røverdatter sa for 17år siden:

Så uegnede og omsorgssviktende foreldre har mer peiling og påfører mindre skader på barnet på sikt mener du? Vi snakker stort sett om utdannede fagfolk her altså, som har som jobb og fagfelt nettopp å ta barns følelser, rettigheter og liv på alvor. Dette er 2009.

Niobe sa for 17år siden:

Ja, du mener barnevernet mangler kunnskap om barns følelser og konsekvensene av plasseringer utenfor hjemmet? Jeg er andreårs sosionomstudent, og lurer på om det kan berolige deg at dette absolutt utgjør en stor del av studiet. Jeg antar barnevernpedagogene har enda mer.

Stompa sa for 17år siden:

Å ta hensyn til barns ønsker er ikke det samme som å etterkomme dem. Man kan signalisere tydelig til barna at man hører hva de sier, at man forstår hva de føler, at man ser at det er flere måter å se en sak på. Likevel kan man som voksen i en gitt sak vurdere at andre hensyn må veie tyngre enn barnets mening.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Før en omsorgsovertakelse skjer som regel alt annet forsøkt, hvis ikke situasjonen er akutt (og det skal en del til). Samarbeid og hjelp til foreldrene er en del av dette. Ikke alle foreldre samarbeider, ikek alle foreldre vil ta i mot hjelp, og beklager, ikke alle foreldre kan hjelpes tilstrekkelig til at de kan ha ansvar for barn uansett hjelpetiltak. Det er den brutale sannheten.

Den siste setningen gjør meg matt. At barn er redd for at foreldre skal ta overdose skal innebære at de skal forbli i et potensielt overdosefarlig hjem? Du kan da ikke mene dette????

Hva? Vi snakker fortsatt om fagfolk med spesifikk kompetanse på barns følelser, utvikling og skader, gjør vi ikke? Jeg kan forsikre deg om at fagfolk som benyttes til sakkyndighetsuttalelser kjenner godt til dette. Faktisk tror jeg de aller fleste foreldre gjør det også. Det vil alltid foreligge en avveining om hva som er til størst skade for barnet, bare sånn til orientering.

Aminta sa for 17år siden:

:nemlig:

Røverdatter sa for 17år siden:

Argumentasjonen din ser ikke ut til å komme fra et slikt ståsted altså. Det må jeg bare si.

Niobe sa for 17år siden:

Aminta sa for 17år siden:

Det tenkte jeg også.

Turban Smukk sa for 17år siden:

Det er jeg veldig enig med deg i!

Niobe sa for 17år siden:

Det er ikke et personangrep i større grad enn når du påstår at vi har et naivt syn på barnevernet og andre autoriteter.

Forøvrig er jeg enig med deg ang. oppfølging av foreldrene. Det er selvsagt til barnas beste at foreldrene får hjelp.

Aminta sa for 17år siden:

Det er visst vanskelig for deg det her, Nora H. Det er flere av oss som har gitt uttrykk for at vi lurer på om du virkelig mener at barnas ønsker skal tas hensyn til i den grad at de skal få lov å bo under elendige forhold foreks.
Og mye av det du sier er virkelig så hårreisende at det høres ut som du mener at foreks. litt mishandling av barna er greit. I "gråsonesaker" som du snakker om, som vi enda ikke har fått svar på hva er, så skal de heller få være hjemme. Det høres ut som du hele tiden synes at barnas ønsker om å bo hjemme må høres, selv om de ikke har det bra. Og at foreldrene skal få bestemme hva som er god nok omsorg, så de ikke blir utsatt for en ovenfra-og-ned holdning av kompetente fagfolk.
Det høres ut som du forsvarer foreldre veldig, og deres rett til å gjøre med sine barn som de vil osv.
Det er vanskelig å få tydelige svar ut av deg når du hopper over mange av spørsmålene som blir stilt deg.
Og det var ikke personangrep noe mer enn det du foreks. har gjort i denne tråden.

Callisto sa for 17år siden:

Men hva er du kritisk til?
Er det noe i veien med utdanningen til folkene i barnevernet? Forskning som finnes? I kompetansen til de som jobber i barnevernet?

Hvilken utdanning har du da siden du er så kritisk? Jeg bare lurer jeg...

Heiko sa for 17år siden:

Jeg jobber med å finne fosterhjem til barn som ikke lengre kan bo sammen med sine biologiske foreldre, så jeg er vel en av disse grusomme menneskene.

Loven er ganske tydelig på at det skal prøves flere typer hjelpetiltak i hjemmet før de kan gå for omsorgsovertakelse. I de fleste tilfeller vil det si at barna og foreldrene får en rekke tiltak og at dette går over år. Det vil i praksis si flere år hvor barna bor hjemme sammen med foreldrene sine og hvor barna blir mer og mer skadet for hvert år som går. Hjelpetiltak kan være foreldreveiledning, miljøteraputer i hjemmet, samtaler med psykolog, betalt barnehageplass og SFO, økonomisk bistand, mødrehjem, opphold på familieavdelinger, helgeavlastning osv. I noen tilfeller er dette til stor hjelp og i andre er hjelpetiltakene bare med på å dra ut prosessen og ødelegge barna. Noe av det vondeste jeg leser er sakspapirer fra barnevernet hvor de har vært i kontakt med familien fra det øyeblikk barnet ble født og har så vært inne med diverse hjelpetiltak i 10-12 år før det blir omsorgsovertakelse. 10 år med alvorlig psykisksyke foreldre, rus og ekstremt dårlig omsorg gjør noe med barn. De er ofte så skadet at de ikke evner å knytte nye gode rellasjoner og stole på andre mennesker. Det er tragisk det.

Smilefjes svarer godt på dette.

Ja det er grusomt for barn og ha det slik, derfor bør de få slippe å ta ansvar for voksne mennesker, altså biologisk foreldre. Disse barna har ikke hatt noen barndom. De har ikke ubekymret kunne lekt med nabobarna for så å komme hjem til middag noen timer senere. Disse barna har stelt for foreldrene sine. Passet på at mor tok medisinene sine, sørget for å lage mat, passe småsøsken, sørget for å stenge seg selv og søskene inne på rommet når mor og far utagerer på stua, ringt 113 når en av foreldrene tar overdose sov. Det beste for disse barna er etter mitt syn å bli fratatt dette ansvaret og bli lært at voksne mennesker må ta ansvar for seg selv, og at det ikke er barn sine oppgaver.

DM sa for 17år siden:

Nora H: Det er ikke alle foreldre som vil ha hjelp. Det er ikke alle foreldre som er i stand til å ta i mot hjelp. Og det er ikke alle foreldre som skjønner at de trenger hjelp. Og det finnes foreldre som mener at hva som skjer innenfor familiens fire vegger er familiens business, og ingen annens, så ikke kom her og fortell meg at ungen tar skade av at jeg drikker en øl i ny og ne (oversatt: full fest med fremmede folk inn og ut av huset og barnerommene så ungene må gjemme seg i skapet et par ganger i uken).

Det finnes mennesker som er låst i sine handlingsmønstre. "Jeg ble slått når jeg vokste opp, og det gikk fint med meg" så ikke kom her og fortelle meg at det er ille at jeg klapser til ungen min i ny og ne når de fortjener det. Litt disiplin er det som skal til for å oppnå respekt! :nekter å høre hva noen andre har å si til det:

Hallo, klart jeg ikke skader ungen min, jeg er jo bare god og omsorgsfull :ror for harde livet selv om ungen har skader i underlivet etter missbruk:

Osv osv.

Barn er sårbare. De blir født inn i familier og familiene skal lære dem å fungere i samfunnet. De skal lære dem om hvordan man snakker sammen, om trygghet, om kjærlighet og hvordan håndtere følelser og det å bygge mellommenneskelige relasjoner. Mat, klær, husly, trygghet, kjærlighet. Det er familiens funksjon.
Det er ikke bare misshandling som er omsorgssvikt. Det er svikt i omsorgen dersom man ikke klarer å gi barnet sitt mat hver dag, eller huske på å sende med matpakke i skolen, eller barnehagen, om man glemmer å hente barnet sitt gang på gang, om man ikke snakker sammen med barnet, om man ikke lærer barnet å håndtere følelsene sine, å sette navn på dem, å se dem, om man ikke har et trygt hjemmemiljø osv. Å ikke snakke med ungene, eller vise dem kjærlighet. Det er masse som kommer innunder det å ikke gi tilstrekkelig omsorg til et barn.

Jeg føler det er på sin plass å sitere litt lover her også. Det står uttrykkelig i barnevensloven §4.12 om omsorgsovertakelse at man ikke kan gjøre det før man har gjort nødvendige hjelpetiltak etter § 4.

Og Paragraf 4.4 om hjelpetiltak i lov om bv:

polarjenta sa for 17år siden:

Det kan de godt ha likevel. Jeg har god kjennskap til et tilfelle der mor "solgte" barna(sexmisbruk) for alkohol og røyk. Det gikk altfor lang tid før barnevernet grep inn og de største barna valgte å "rømme" tilbake, mens de minste barna fikk det kjempebra. Jeg er rimelig sikker på at det er de minste barna som har tjent mest på det. For ingen skal komme å fortelle meg at disse barna hadde det bra hjemme hos mor, men de viste ikke om noe bedre, og når de kom i fosterhjem så var det nok for sent for noen av dem fordi de var blitt vant til å slippe regler pg denslags.

turi sa for 17år siden:

Da tror jeg nok at det er bedre for barna å bekymre seg på avstand, ennå bekymre seg, og i tillegg kanskje oppleve at foreldre har satt overdoser, at de må sitte oppe til foreldrene har sovnet - for de må passe på å blåse ut lyset - for mor/far syns det er så koseligt med levende lys når de er daufulle.

Barn er dessverre alt for lojale, de vil tilbake til foreldrene om de er skamslått eller misbrukt. Og det ansvaret skal de få slippe å ha. "Nei, vi bestemmer at det er sånn det blir". Barnet slipper dermed ansvaret.

Mei sa for 17år siden:

Nora H, kan du svare meg på disse spørsmålene?

Aminta sa for 17år siden:

Det synes jeg var et fint innlegg av deg. Og jeg tror ikke noen her er uenig i den delen jeg uthevet her.

Niobe sa for 17år siden:

Ja, barns beste er utvilsomt vanskelig og komplisert. Det er vel derfor barnevernpedagoger har sin egen utdannelse, og bruker 3 år på å tilegne seg kunnskap om dette.
Det gjør dem ikke allvitende og feilfrie, og vi står på kanten av et skifte i norsk barnevern, der barn i større grad anses som kompetente beslutningstakere i saker som angår dem. Men det betyr ikke at barna må overlates til å ta avgjørelsene selv, for det er ansvarsfraskrivelse av oss voksne.

Det jeg ofte synes er vanskelig i diskusjon med barnevernsmotstandere, er at kunnskapen de har om barnevernet, barnevernets metoder og barnevernloven stort sett begrenser seg til det media skriver om. Listen over hva de faktisk vet om barnevernet er vesentlig kortere enn listen over hva de ikke vet, men bare antar.

Irma sa for 17år siden:

Nora H, jeg har lyst til å gi deg en oppfordring. Les noen bøker om barnepsykologi, og oppdater deg på hva barn faktisk kan oppleve i sine hjem. Det du skriver i denne tråden gjør meg ganske så skremt. Du legitimerer etter min mening overgrep mot barn, ved å si at de selv skal kunne avgjøre om foreldrene er gode nok omsorgspersoner. Et barn som lever under konstant omsorgssvikt har ikke et bilde på hva god omsorg er, fordi det ikke har opplevd det. Det vil heller derfor ikke nødvendigvis kunne si i fra om at de opplever omsorgssvikt.

Jeg møter mange skjebner i min jobb, og fytti grisen for noen historier jeg hører. Og for noen vanvittige konsekvenser det har for folk at de har blitt omsorgssviktet, og at fokuset på foreldrenes rettigheter og behov har blitt strukket for langt. Alvorlig rusproblematikk og psykiatriske diagnoser for å nevne noe. Et barn som gjennom oppveksten har blitt omsorgssviktet på mange nivåer; manglende mat, manglende klær, psykisk terrorrisering, hovedansvarlig for å holde hjemmet i orden (tørke opp forelderens spy, handle mat, sørge for at forelderen får i seg litt mat osv.) vil i svært mange tilfeller stå last og brast med sin forelder. For barnet har tatt vare på forelderen i mange år, og kan tro at forelderen kommer til å dø eller bli enda dårligere dersom barnet går med på omplassering, og oppleve at det er deres feil dersom dette skulle skje. Det er jo de som har tatt vare på forelderen! Det samme barnet vil høyst sannsynlig skrike og gjøre opprør når barnevernet skal gjennomføre tiltak om omplassering. Kanskje vil det også rømme hjem. At et barn som mishandles fysisk og psykisk oppfører seg slik er normalt. Mener du for alvor at dette barnet skal ha avgjørende innflytelse for hvor det vil bo? At fordi det skriker etter mamma, så bør det få bo med mammaen sin?

Jeg kjenner at jeg blir kvalm når linker av typen som beskrives i denne tråden legges ut. Jeg har heldigvis ikke sett innholdet i linken, men jeg mener at alle som klikker seg inn på slikt begår nye overgrep mot barnet som filmes. Dessverre bidrar du til dette Nora H. Nybaktmamma også for den saks skyld, som tillater reklame for sider av typen som demoniserer barnevernet og legger ut linker av denne typen.

Jeg tror at barnevernet gjør feil, og jeg er enig med Skremmern i at man bør kunne diskutere saker hvor det gjøres feil. Problemet er at disse diskusjonene blir ganske amputerte. Vi har jo for eksempel Svanhild-saken hvor media og familien påsto at det kun dreide seg om en iq-test. Det de ikke informerte om var fysisk og psykisk omsorgssvikt, at Svanhild hadde hatt flere voldelige og rusavhengige samboere hun ikke satte grenser for, at Svanhild faktisk takket nei til alternative tilbud (mødrehjem med veiledning) istedenfor omsorgsovertakelse. Blant annet. Hvis du tror at et barn blir fjernet fra hjemmet på grunn av lese- og skrivevansker så er du ufattelig naiv og lettlurt. Det er ikke barnevernet lokalt som "schwupp" henter ut barn hjemme hos folk. De aller fleste vedtak barnevernet gjør er i samråd med foreldrene. En omsorgsovertakelse er normalt en langvarig prosess hvor tiltak i hjemmet er prøvd, og vedtaket skal også overprøves av fylkesbarnevernet. Det holder ikke i fylkesnemda at man har en lite barn med en alvorlig psykisk syk forelder med et narkotikaproblem. Det skal påvises omsorgssvikt, og andre tiltak skal være prøvd først - med mindre det er helt ekstrem omsorgssvikt. Et vedtak avhenger heller ikke av en enkelt konsulent i barnevernet.

Skal man unngå omsorgsovertakelser forde selve gjennomføringen ser fæl ut på film? Skal man unngå omsorgsovertakelser fordi gjennomføringen gjør at foreldre og barn blir lei seg? Det må gå an å ha sympati for foreldrenes fortvilelse og det barna gjennomgår ved å skilles fra foreldrene, og samtidig tenke at barnet har det best på sikt ved å få et nytt hjem.

Tilde sa for 17år siden:

Jeg jobber innen barnevern, og kan forsikre deg om at omsorgsovertagelser ikke skjer umiddelbart uten det er mishandling/misbruk i bildet.

Foreldre får først all mulig hjelp i hjemmet, men hjelpetiltak.

Når barn blir hentet ut med "makt" er det kun fordi det er eneste løsningen for barnevernet.
Du må huske på det at det er kun når foreldrene selv innser de trenger hjelp, eller ber b.v om hjelp at de frivillig "gir" fra seg barna.

Jeg kan også forsikre deg at barnevernet aldri hadde grepet inn og tatt barn fra foreldrene p.g.a lese og skrivevansker på skolen.

Jeg kunne skrevet mye mer her, men er på vei ut døra.
[size=1][/size]

Magica sa for 17år siden:

Må bare si det som så mange har sagt: barn vet ikke sitt eget beste i slike situasjoner, og har på ingen måte mulighet til å forstå at deres tragiske barndom kan føre til store problemer med sosiale relasjoner og omsorgsrelasjoner. De frarøves muligheten til å være barn i og med at de får alt for mye og feil ansvar, uansett om de takler det der og da.

Maz sa for 17år siden:

Jeg har alltid vært skeptisk til mye av det som ble skrevet om barnevernet. Men når advokat Venil Thiis nå har gitt opp som advokat på grunn av belastningen med slike saker, så begynner jeg å lure på om noe er rav ruskende galt.

Jeg tror hun har en del poeng, og ser jo at det ofte burde sette inn tiltak lenge før, men samtidig så tror jeg at barnevernet ofte fungerer som foreldrevern.

Bærekraftig sa for 17år siden:

Nora H: Du er direkte kunnskapsløs når det kommer til dette emnet. Du vet i alle fall ikke barnas beste. Du sier barnas rettigheter opptar deg, men av innleggene dine å lese virker det tvert i mot motsatt. Jeg håper du setter deg bedre inn i barns behov for framtiden. :nemlig:

Å legge ut videoer av denne typen bygger bare opp under at foreldrene ikke vet barnas beste. Det er direkte skadelig, og tyder bare på at de ikke er særlig gjennomtenkt i sine måter å "ta" barnevernet på - lar sine barn være skuddskive. At de i tillegg lar det gå så langt er horribelt. Dette kunne skjedd mer udramatisk, om foreldrene hadde ønsket det. At barna er så livredde og hysteriske kan vel kanskje tyde på at foreldrene har fortalt de deres egen versjon av hva barnevernet gjør, samt at barna kan være redde for hva som kan skje med foreldrene når de må forlate dem. Osv.

Jeg er ikke forundret over at det finnes barnevernsfiendtlige grupper med svartelister over saksbehandlere og andre fagfolk. Det er veldig vanlig å rette pekefingeren bort fra seg selv når en feiler, og er helt typisk i slike saker. Framfor å ta i mot hjelp, samarbeide og å jobbe med seg selv, er det mye bedre å finne et fiendebilde som har all skyld for hvorfor ting er sånn eller slik, når det i realiteten er de selv som har mislyktes totalt.

Barnevernet gjør som regel en utrolig god jobb, og i de tilfeller der det foreligger omsorgsovertakelse, så ligger det stor mengde dokumentasjon forut for fylkesnemdas dom. Leger, psykologer, ppt, lærere, mst-koordinatorer osv er fagfolk. At du utviser en slik holdning til fagfolk er skremmende! Du skjønner ikke helt hvordan ting henger sammen. :rolleyes:
Hvem kan vurdere barnas beste på ulike utviklingsområder, og samspillet med foreldre og andre? Definisjon av god omsorg har mange ulike faktorer i seg, og de som skal definere dette er selvsagt fagfolk, ut i fra en rekke med dokumentasjon. Alle foreldre vet ikke barnets beste. Du må ikke gjennomgå en test for å bli forelder, og derfor kan hvem som helst få barn. Det er ganske trist.

Jeg blir direkte sjokkert over når du skriver at i de fleste tilfeller er foreldrene velmenende mennesker som har kommet litt skakt ut. :eek: Tror du virkelig det, at de fleste foreldre er velmenende? Jeg vet at det desverre ikke er slik. Barnvernet driver ikke med synsing. De har feks uttaleser og dokumentasjon fra både skole, barnehage og andre som har daglig kontakt og omsorg for barn. Dette er mennesker de kjenner.

Et barn som blir utsatt for omsorgssvikt skal ikke få velge. Man skal selvfølgelig lytte til de, men at de skal få bestemme i slike saker, er å pålegge de et ansvar de er for små til å bære. Det er veldig naturlig for et barn som er utsatt for omsorgssvikt at de støtter foreldrene og er meget lojale. De er eksperter på å lyge, dekke over og pynte på sannheten. At de er livredde og vil hjem igjen kan være for at mamma har sagt hun vil dø uten deg, og da er det din skyld. De vet kanskje at foreldrene ikke vil få i seg mat når de er borte, eller at ingen er der å trøster de når de er stupfulle eller har fylleangst, for det var disse små barnas oppgaver. Det er en helt naturlig reaksjon å ville dra tilbake.

Håper du kanskje har lært noe av denne debatten. Jeg håper det.

Lykken sa for 17år siden:

Jeg er fullstendig målløs, Nora H, du burde virkelig lese en del av innleggene her, siste til Bærekraftig, Irma, Tilde, Hattifnatten, Heiko og andre, så kan du tenke over hvem som er kunnskapsløs, naiv og har ikke flere ord som dekker hva du skriver.

Maya80 sa for 17år siden:

Om foreldrene ikke klarer og ta i mot den hjelpen eller ikke vill ta i mot hjelp så er ikke det barnets ansvar, det er ikke alltid man kan berolige barn om att mamma og pappa klarer seg fint. Man må ta ansvar for barnet og att den føler seg trygg, ett alternativ er ihvertfall ikke la dem bo hjemme for og påse att dem har den tryggheten.

Og det og stikke til foreldrene fra fosterhjemmet har jeg selv gjort, men jeg var i opprør og gjorde det ikke for att det var en feil besluttning og ta meg vekk fra mine biologiske foreldre.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Dette er egentlig for dumt fra Nora H til å kommentere ytterligere, men jeg har jobbet med mange av de voksne som ikke fikk hjelp av barnevernet som barn fordi 1) det ikke ble meldt inn bekymring fordi man ikke ville bry seg, 2) fordi bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp pga kapasitet eller inkompetanse eller 3) foreldrene nektet å samarbeide og /eller flyttet til neste kommune og så neste kommune for å kunne fortsette overgrep, mishandling og vanskjøtsel. De som ikke fikk hjelp har det ikke gått så bra med, og vi har alt å tjene på å ha et samfunn med et aktivt og oppsøkende barnevern.

Det burde ikke være mulig for foreldre å nekte tiltak, og Nora H bør vel gjennom tråden ha fått med seg at omsorgsovertakelse er aller aller siste utvei i en lang rekke tiltak som kan være alt fra barnevalt, veiledning og rådgivning.

Foreldre er ikke ufeilbarlige, mange trenger hjelp til å mestre rollen og ansvaret. Særlig er det mange som selv er blitt utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep som sliter i foreldrerollen. Rus og psykiatri, kulturforskjeller i fht avstraffelse og omsorg og mer situasjonsbetingede ting som kriser og katastrofer gjør at ikke alle er i stand til å gi barna den omsorgen barnhar krav på.

Problemet med ditt fokus, Nora H, og alle de andre som kritiserer barnevernet, er at fokuset liggr på foreldrene. Ikke barna. Og det er alltid alltid barna vi må sette først. Barns rett til omsorg, trygghet, forutsigbrahet, frihet fra vold, overgrep og rus.

Ikke alle foreldre er gode foreldre. Det å få barn er ikke i seg selv nok til å bli en omsorgsperson. Noen må ha hjelp for å kunne gi god nok omsorg, noen får det ikke til. Og har ikke barna gode nok omsorgspersoner, så kan de ikke bo hos foreldrene sine.

Å gi dårlige foreldre et mikrofonstativ, slik pressen ofte gjør, er tragisk og viser at barns rettigheter ikke blir tatt på alvor. Og barnevernet er bundet av taushetsplikt. (Men litt mer enn hva de sier i dag, kan de faktisk si. De kan feks si at de har brukt den og den paragrafen og for å bruke den og den paragrafen så er forholdene slik at barnet ikke kan bo hjemme.) Svanhild-saken, feks, der familien hamret løs i media om hvor fabelaktig mor hun var, mens sakens faktum var at hun ikke var i stand til å ta skikkelig vare på ungene og gi dem en trygg hverdag siden hun dro alskens folk i hus og var naiv inntil det farlige når det gjaldt hvem som fikk være med ungene. De ekle "barnevernet-har-stjålet-barna-våre-og-vi-slo-dem-bare-litt"-sidene der man lager hatlister over folk som jobber i barnevern, skole, fylkesnemnd osv.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Forresten vil jeg gjerne tipse om Redd Barnas kampanje Vennligst forstyrr, som oppfordrer til bekymringsmeldinger.

[img]http://vennligst-forstyrr.campaign.webscape.no/?nid=25&lcid=1044&iid=37&pid=RBANTI-Artikkel-Paragraphs.RBANTI-ParagraphPicture-Bilde&r_n_d=352_&adjust=1&x=500&from=0&r_n_d=352_[/img]

Det er så mange tilfeller av barn som folk rundt vet at ikke har det bra, uten at noen gjør noe. Alle må ha skjønt at det var noe, sier de som ikke fikk hjelp. Det er de voldsomt kontaktsøkende, de som dingler ute alene, veldig sent, de ungene som er alene hjemme med hun moren vi så full for en time siden, de er de som vi hører gråte når babycallen slår inn på en annen frekvens, de som er barn av hun som blir dengt helseløs av mannen uten at vi ringer politiet.

Disse ungene får problemer, de trenger at vi følger med og tar voksenansvar. De trenger ikke at vi kjøper overgripernes usensurerte uimotsagte versjon.

Lykken sa for 17år siden:

Sånne historier for eksempel, er rystende å lese. Jeg har ingen problemer med å forstå at folk som går igjennom en sånn barndom, aldri noensinne blir normale etterpå.

www.ba.no/nyheter/irix/article4067829.ece?service=print

Gammel bruker sa for 17år siden:

Jeg tror du mener det vel, Nora H, men her virker det som du ukritisk lar deg rive med av tendensiøse og unyanserte innslag. Det er forferdelig viktig å ikke bli følelsesstyrt når en jobber med denne typer saker; empati med fortvilte foreldre og barn kan ikke hindre en i å gjennomføre en nøye overveid omsorgsovertakelse. Da må en sette egne følelser til side, og minne seg selv på at dette er den beste løsningen en rekke fagpersoner har kommet frem til på det gitte tidspunktet.

Det er også viktig å ikke la seg blinde og bli handlingslammet av barns lojalitet og kjærlighet til sine foreldre i en slik situasjon. Hvis du kunne litt mer om utviklingspsykologi, hadde du visst at det er en del av normalutviklingen å idealisere sine foreldre, uansett hvor dårlig de måtte fungere. Siden barn er så hjelpesløse og avhengige av sine foreldre, er de dømt til å stole blindt på dem. De kan ikke tillate seg å tvile på sine foreldres omsorgsferdigheter - det ville jo være å se selve undergrunnen i hvitøyet. Av samme grunn er det viktig at relasjonsskadde barn får anledning til å gjøre seg nye relasjonelle erfaringer, dvs. lære seg å tro og stole på at det finnes trygge voksne som faktisk kan beskytte dem og ivareta dem. Dette tar tid, ikke minst fordi barna gjerne må gjøre unna noe sorgarbeid før de kan åpne opp for nye erfaringer med nye omsorgspersoner.

Det er fint med engasjement og meningsmot, men det er en fordel om en kjenner flere perspektiver i en sak før en uttaler seg for skråsikkert. :nemlig:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Nora H skulle vært halt etter håret inn i arkivet der de saksbehandler alle søknadene om erstatning etter manglende inngripen fra barnevernet. Og så skulle hun blitt lest for, sak etter sak etter sak, der folk forteller om hvordan de måtte leve med sine rusede, gale, voldelige, incestiøse foreldre, uten at noen grep inn, fordi de trodde som Nora H at foreldre vet best for sine barn.
Hun burde ha møtt dem som har hatt det slik også, så hun kunne sett med selvsyn hvor skadet man blir av å ha en slik oppvekst.

Tussa sa for 17år siden:

Og tatt seg en kaffi med meg på jobben for å sjå kva det kan gjere med ungdom som blir fjerna frå foreldra sine sånn ca ti år for seint.

Bravo, Mim! :applaus:

Irma sa for 17år siden:

Man kan bli. Det er jo et par som har stått fram i denne tråden (som jeg oppfatter som høyst oppegående, heldigvis), det har tydeligvis ikke gjort inntrykk på hovedinnleggeer.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Maverick sa for 17år siden:

Nå har HI backet off en smule og roet ned utsagnene sine, så da kan kanskje alle andre også gjøre det.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Men jeg er sint og vet hva jeg snakker om NÅ.

Ok, da...jeg blir bare så innmari provosert når folk ikke vet hva de snakker om.

Maverick sa for 17år siden:

Da skulle du stått opp før. :glis:

Joa. Jeg er med. Men det er også lov å innse at man ikke har visst hva man har snakket om.

007 sa for 17år siden:

Å, hoppsideisi, så deilig det må være å leve i en boble der alle autoriterer er slemme, alle foreldre er egentlig gode på bunnen og bare man hadde hørt mer på barna, så hadde verden blitt et godt sted å være. :gladspøkels:

Maya80 sa for 17år siden:

Jeg håper hun har fått ett litt annet syn på saken, ihvertfall leser gjennom tråden flere ganger. Jeg leste hele tråden igjen i stad og i førsten ble jeg bare så utrolig provosert men nå merker jeg att jeg bare blir matt att noen kan være så snevrsynt og forsvare det for alt hva det kan forsvares. Og sette seg bak barnas rettigheter er så viktig oppi alt, da tror jeg man har missforstått hva barns rettigheter går ut. For det jeg tenker er att det virker mere som att det er foreldrenes rettigheter som blir mest i varetatt om det var sånn man tenkte i hver eneste sak.

Avatar sa for 17år siden:

Og min pappa, som nesten kun jobber med barneverns-saker, har en helt annen oppfatning.

Irma sa for 17år siden:

Nei, det synes ikke jeg heller. Absolutt ikke. Jeg prøvde bare å gjøre et poeng ut av at jeg ikke liker at man drar alle over en kam, det kan fort bli selvopfyllende-profeti-aktig for de som har opplevd vanskjøtsel eller overgrep. At det forventes at man skal bli skadet liksom, "ødelagt for livet". (Jada, du synes sikkert jeg er irriterende sosionomsk nå. Det er lov. :knegg: )

Flott å lese at du tar svarene på alvor, og gjerne vil lære Nora H.

kris sa for 17år siden:

Dette synes jeg var godt å lese.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Barn skal høres. Barnekonvesjonen og barneloven sier det allerede.

Marge sa for 17år siden:

Er han jurist?

Maz sa for 17år siden:

Venil Thiis jobber ikke hverken med eller mot barnevernet. Hun har sluttet som advokat.

Er det en ting jeg tror så er det at denne damen ikke ønsker noe annet enn det beste for barna.

Som med flere andre instutisjoner er barnevernet i fare for å bli målet heller enn middelet. Venil Thiis startet ikke som advokat for å "ta barnevernet" at hun etterhvert jobbet mye med slike saker, og vant kun to av dem var en gradvis utvikling.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg har lyst til å legge inn noe om det med å vokse opp under lite gunstige vilkår. Mim sa at det er forskjell på at det har gått bra og at man har klart seg. (Ikke rett sitert).

Det er en viktig ting. En sånn oppvekst setter jo spor selv om man ikke ender på gata. Man har sine drager og demoner med videre som får en til å være mer utsatt enn andre i enkelte situasjoner.

Men noen av oss er så superheldige å være født med ett sett egenskaper som gir oss en seig stayerevne. Og de føles ut nå - etter alder syvogtredve - som om denne evnen og oppveksten omsider begynner å bli en positiv ressurs, ikke bare et minimum av gnist for å overleve. Men barndommen min har selvsagt kostet meg en del opp gjennom livet. Og faktisk ungene mine også - min totalt fraværende evne til å sette grenser på egne vegne og ekstreme evne til å ta vare på andre som oppfører seg som idioter har vært et kors de også har båret på.

Men altså - til slutt tar man et oppgjør med barndom og manglende personlige egenskaper og det hele. Og derfra og ut så er overlevelsesevnen en stor ressurs. :)