Avatar sa for 17år siden:

Han er advokat ja. Tar bare saker han føler han moralsk kan forsvare.
Ville aldri vært advokaten til en barnemishandler eller seksuell misbruker f.eks.
Da sier han bare at han kan anbefale dem en bedre en... :knegg:

For han står barnas rett i fokus, uavhengig om han er på barnevernets eller foreldrenes side.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg kjenner at jeg elsker faren din akkurat nå. :hjerter:

Heiko sa for 17år siden:

Det at en advokat går ut og kritiserer barnevernet er ikke det samme som at h*n er objektiv og har stor kunskap. Jeg har møtt både advokater, leger og sosionomer (for å nevne noen) som har mistet omsorgen for barna sine. Et fin tittel eller utdanning er ikke det samme som at man kan noe vettugt om barn eller hvordan man skal gi god omsorg til barna sine. (Men statistisk sett er det en fordel med foreldre med høyere utdanning, bare for å ha det sagt.)

Avatar sa for 17år siden:

Det tror jeg også. Men jeg tror ikke det er fordi barnevernet vil være et foreldrevern.
Problemet er jo nettopp det at det er vanskelig for de, vanskelig å gripe inn "med makt". Derfor blir det jo oppfattet som om foreldrenes vern stiller sterkest.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Smilefjes: Ja, det er et viktig poeng. De jeg har jobbet med er voksne folk som har hatt en jævlig barndom. Alle kjenner de folk med samme bakgrunn som er døde, og de har dødd av selvmord, risikoadferd eller rus.

De som har overlevd kan deles i ulike kategorier:

1. Det er de som snart vil følge etter de som er døde; rusmisbrukere, uteliggere, suicidale osv.
2. Så er det de som er helt på kanten; i fengsel, behandlingsinstitusjoner, ulike tiltak med og uten rusproblemer. De kan vippe begge veier, overleve eller ikke, det kommer an på hjelpen de får.
3. Så er det den gruppen som klarer seg sånn ganske, de har svak tilknytning til arbeidslivet, har kanskje vært innom rus, innom fengsel, men stort sett har de vært på rette siden av loven. De er ofte syke av posttraumatisk stressyndrom. Fibromyalgi er også veldig vanlig. Angst er vanlig. De er mye sykere enn hva som er vanlig for sin aldersgruppe.
4. Så er det den mest forunderlige gruppen, de har eller har hatt gode jobber, god utdanning og er løvetannbarn av aller sterkeste sort. De har trosset alt gang på gang og klart seg.

Gruppe 4 er ganske få og selv om de kanskje tjener bedre og har bedre hus enn de andre, så er de ikke forskånet for sin egen barndom. De får kanskje angst, fibromyalgi eller rusproblemer de også. Men de går til psykolog istedetfor å ruse seg. De legger seg inn på Modum bad i stedet for å lure fastlegen til å skrive ut enda mer Vival.

Gruppe 3 klarer seg også ganske ok, men på et eller annet punkt, oftest når deres egne unger flytter ut, så brytes forsvarsverket og de faller sammen. det hender også med en del damer når de får barn selv. En setning som gikk igjen var: "Da jeg fikk barn selv ble det enda mer uforståelig at noen kan behandle sine egne barn slik jeg ble behandlet."

Jeg tror ingen her har fantasi til å forestille seg de tingene som enkelte foreldre har gjort mot barna sine i Norge etter krigen og frem til i dag. Og det skal dere være glade for. Jeg sluttet aldri å bli sjokkert over hvilke ondskap og sadisme enkelte er utstyrt med. Eller dumskap. Eller hang til rus. Bruk av vold.

Det finnes hus i Norge der det har vært rene torturkammer i kjelleren, hvor fedre voldtok og torturerte sine barn. Det finnes mødre som flyttet fra sted til sted og solgte ungene sine til menn som kunne gi dem husrom. Det finnes foreldre som lot storebrødre voldta småsøstre, uten å gjøre noe med det. Det har vært familier som hadde besøk av politiet hver helg i forbindelse med fyll og vold, der ungene ikke fikk hjelp. Det finnes fedre som legger ungene sine i potten når de spiller kort. Det finnes foreldre som er så ruset at ungene aldri har rene klær eller matpakke.

Og nei, man kan ikke ha en sånn jobb over lang tid. Nesten to år var mer enn nok. :gal: Man mister fullstendig troen på menneskeheten og jeg har ingen respekt for foreldre som sådan.

Man må som samfunn ta et valg. Man kan si at OK, det viktigste er at folk får lov til å være foreldre på sin måte, det vil kanskje gå til helvete med noen, men greit med de fleste og privatlivets ferd er det viktigste. Eller man kan si at et vanskjøttet, mishandlet eller voldtatt barn er ett for mye. Og legge opp til tettere oppfølging av foreldre og barn, sørge for at terskelen for å melde bekymring blir lavere, skolere helse-, barnehage- og skolepersonell mer i skillet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt, og ikke minst følge opp risikofamiliene mer. Er det rus og/eller psykiatri og egen erfaring med barnevernet er risikoen stor for at det ikke går bra. Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg har møtt mange sosionomer, barnevernskonsulenter og advokater mens jeg jobbet i barnevernet, og de var like forskjellige og hadde like stor eller liten innsikt som de fleste andre. Jeg har hatt noen herlige diskusjoner rundt klaps vs holding for å hindre skade på selv eller andre med erfarne kommuneadvokater, altså.

Mei sa for 17år siden:

Det er tiltak i hjemmet man kan nekte å ta i mot, ja? Sånn at det ender med omsorgsovertakelse når det har gått for langt?

Slettet bruker sa for 17år siden:

Såvidt jeg har skjønt det så er det eneste barnevernet har av mulighet når foreldrene nekter å gå til omsorgsovertagelse hvis det er grunnlag for det. Andre midler til tvang har de ikke.

Så hvis de kaller deg inn til møte og sier at barnet har alvorlige problemer og trenger hjelp og tilbyr deg hjelpen, så kan man si "gidder ikke" også stopper det der hvis det ikke er ille nok til omsorgsovertagelse.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Det som Smilefjes sier, Mei.

Mei sa for 17år siden:

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Niobe sa for 17år siden:

Barnehageplass, f eks.

Mei sa for 17år siden:

Det tiltaket krever at barnet faktisk leveres i barnehagen hver dag. Det krever også motivasjon eller samarbeid på et vis.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Skikkelige klær til barnet.
Hjelp til å få vasket det grøvste hjemme.

Obelix sa for 17år siden:

Jeg blir sjokkert over slike uttalelser og har lyst til å slenge den en fiskedasken etter den andre her.
Egentlig kjenner jeg at jeg blir sjokkert over fler uttalelser i denne diskusjonen, så jeg tror det er like greit jeg går å legger meg :vært på nattevakt:

Mei sa for 17år siden:

Definitivt lavterseltilbud jeg ikke hadde tenkt på. Nå kverulerer jeg, men det finnes vel foreldre som bare ville solgt klærne?

Nin sa for 17år siden:

Ved å lirke av seg en sånn setning tenker jeg at du bør sette deg inn i ting litt på forhånd før du begynner å diskutere.
Les deg opp litt på barns lojalitet overfor foreldre, kanskje du får deg en tankevekker.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Det finnes sikkert. Jeg tror ikke det er grenser for hva enkelte mennesker kan få seg til å gjøre. Men ihvertfall noen barn ville fått skikkelig tøy.

Så har man også tilbudet om avlastningshjem - det er det rart ikke flere benytter seg av.

Tøtto sa for 17år siden:

Jeg må bare få signere denne. Som flere nevner så står foredrene rettigheter i mange tilfeller alt for sterkt. Når barna endelig får hjelp er de blitt store og sårene dypere.

007 sa for 17år siden:

Mim: Det finnes mye grusomheter, men jeg synes du nevner det eksreme (fysisk- og seksuell mishandling.)

Jeg ser daglig den psykiske mishandlingen og vanskjøtselen av barn, som foreksempel:

• Foreldre som forteller barna sine at de er til bry, at de har ofret sitt eget liv for barnet, at de ønsker fred fra barnet og at barnet ikke er verd noe.
• Foreldre som forteller barna sine at de er dumme, at de ikke skjønner noenting, at de aldri kommer til å bli noe, at de er et null, taper, looser osv
• Foreldre som overlata barna til seg selv og som gir dem anvsvar og oppgaver som de er for unge og umodne til å mestre. Eksempler her er avsvar for eget kosthold, leggetid, personlig hygiene, organisering av skoleoppgaver og valg av omgangskrets.
• Foreldre som skal realisere seg selv (karriere, kjærlighetsliv, sosialt liv) og som ofrer barnet og barnets behov for egen vinning.
• Slitne foreldre og de som ikke orker mer og som gir opp foreldrerollen fordi foreldrerollen ikke svarte til forventningene.

MammaAnneM sa for 17år siden:

Jeg er selv utdannet barnevernspedagog og har jobbet litt i ulike institusjoner etc. (jeg er 27 år, så har jo ikke hatt tid til så mage erfaringer ennå, men,litt har jeg sett og har erfaringer med)

Barnevernet i Norge jobber etter prinsippet om "Barnets beste", og skal vurdere hver enkelt sak i forhold til hva som er best for barnet. Det blir tatt utgangspunkt i at foreldre er de beste omsorgspersonene, og mange tiltak blir prøvd før barna eventuelt må tas ut av hjemmet, for eksempel:

• Tiltak i hjemmet der familien/foreldrene følges opp og veiledes av barnevernet (avtaler mellom barnevern og foreldre, hjemmebesøk etc)
• Større innvolvering av storfamilien, det vil si besteforeldre, onkler, tanter og så videre.
• Avlastningshjem der barna kan være for eksempel en helg innimellom for å gi foreldrene avlastning og en pause.
• Det kan være tiltak i samarbeid med barnehage, skole, fritidsklubb eller andre fritidsaktiviteter for å følge opp barnet og foreldrene.
• Støttekontakt for barnet som kan hjelpe det med lekser, ta barnet med på sosiale aktiviteter, turer, eller gjøre noe annet som barnet liker.
• Samarbeidsmøter der viktige personer i barnets liv møtes og samarbeider om hvordan de kan jobbe sammen for å hjelpe barnet og hverandre (foreldre, fotballtrener, lærer, støttekontakt etc).
• Nærmiljøtiltak. Det finnes mange aktører som har spesialisert seg på nærmiljøtiltak, og disse leies inn av barnevernet. Hovedmålet er å få barnet ut i nærmiljøet og engasjert i aktiviteter som foregår i nærmiljøet på en positiv måte. Samtidig får barnet hjelp av en voksen gjennom nærmiljøtiltaket, av andre barn som de møter på veien, eller andre barn som også er i nærmiljøtiltak.
• Familieinnstitusjon. I Oslo er det for eksempel Frydenberg Familiesenter, der jeg har jobbet litt som vikar. Der kommer familer som barnevernet er usikkre på. Her kan de bo sammen i en gitt periode mens de får veiledning og barnevernet vurderer hvilke tiltak som er riktig i forhold til akkurat denne familien.
• ++ mange andre gode tiltak etter hva de vurderer passer til den enkelte familie.

Så, barnevernet her i Norge gjør MYE for at barn skal få vokse opp hos sine egne foreldre/familie. Men noen ganger er det ikke nok, kanskje foreldrene ikke følger opp tiltakene, ikke er sammarbeidsvillige, drikker, doper seg, vold i hjemmet, overgrep, at hjemmeforholdene ikke er gode nok med hensyn til hygiene, mat, omsorg for barna.

Dette ble noe lange greier, men blir litt irritert over at man ser en side av saken og gjør seg opp en bastant mening på bakgrunn av det. En sak har minst to sider, kanskje mange mange flere. Ja, av og til gjør også barnevernsarbeidere gale vurderinger. Men i så spesielle saker som at barn blir hentet med makt i hjemmet vil jeg tro at flere andre tiltak og samarbeid med foreldre er utprøvd først.

Barnevernet her i Norge gjør mye bra for mange barn og familier :ja:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Nora H - Jeg synes du begynner å komme deg veldig her nå jeg. :klem:

Jeg holdt på fiskedaske deg i går. Men det er greit å lære underveis. Det er en Bra Greie.
Jeg ser hva du tenkte på i går, og ser at det nå ser ut som du har fått opp øynene for hvordan systemet faktisk er lagt opp.

tiddelibom sa for 17år siden:

Og Nora H: synes du har tatt til deg mange av tilbakemeldingene du har fått på en veldig god måte!

Irma sa for 17år siden:

Samme her. Barnevernspedagoger kan også omsorgssvikte. erfart Jeg har en hypotese om at omsorgssviktede barn av foreldre som utad ser ressurssterke ut eller har en fin tittel er mer sårbare enn andre barn i forhold til å bli oversett. Med det mener jeg at det kan være høyere terskel for å melde bekymring i forhold til barna. Både fra foreldrene selv, og fra omgangskretsen. Jeg har aldri jobbet i barnevernet, men jeg "tar over" en god del barna som har vært fulgt opp hos barnevernet når de fyller 18. Hva slags erfaringer har dere som jobber i barnevernet ifht status og risiko for ikke å få hjelpen man trenger fra barnevernet?

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg vil også gi Nora H. kred for å ta til seg tilbakemeldingene og lære av dem.

polarjenta sa for 17år siden:

Bra skrevet :)

Harriet Vane sa for 17år siden:

007:
Joda. Men man må ta det viktigste først. Man setter ikke plaster på et kne, før man skaffer ambulanse til ham som har mistet foten.

På Sånn er livet på p2 i dag ble det anslått 12-18000 barn som er utsatt for seksuelle overgrep i Norge i dag. Etter min mening er det viktigere å hjelpe dem først, enn å lære foreldre at de skal si de er glad i barna sine. Det er ikke forbudt å være en kjip og dårlig forelder uten entusiasme eller barnevennlige prioriteringer. Det er forbudt å slå, voldta eller vanskjøtte. Vi får ta det som er forbudt først, samtidig som vi driver holdningsarbeid, sørger for at helsestasjoner er bemannet med psykologer og barnevernspedagoger, at det er oppsøkende virksomhet overfor alle foreldre i startfasen, at man har barnehageplass til alle og at det er mye forebyggende arbeid blant sårbare grupper.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg tror ikke det var det 007 mente, Mim. Men det ble nevnt "gråsoner" her tidligere. De du snakker om er de som alle, selv den mest innbarka "privatlivets fred"-tilhengere, vil si ikke er bra.

Men hva med dem Liven nevner? Gråsonen? Det er i disse sakene det oftest blir mediebaluba om. For det er ikke "åpenbar mishandling".

Skremmern sa for 17år siden:

Foreldre som røyker inne med barna sine, barnet utvikler astma, men mor og far stumper ikke røyken av den grunn. Omsorgssvikt eller gråsone?

tiddelibom sa for 17år siden:

På 70-tallet: helt ok. I dag: gråsone. Om 10 år: omsorgssvikt??

Røverdatter sa for 17år siden:

For meg er det soleklart omsorgssvikt å bidra til at barnet sitt får vedvarende og livskvalitetsforringende helseproblemer. Dessverre er det ikke noe som oppfattes som omsorgssvikt alene i barnevernet.

Jeg syns det er trist at de største og mest graverende sakene der vold, misbruk og neglisjering er de som tar alle ressursene (trist både fordi det er så mange saker og fordi det gir så store gråsoner at enkelte barn blir behandlet så ondt og umenneskelig). Det er mange som lider under de punktene 007 nevnte også, og som burde hatt hjelp. Det er rett og slett for jævlig hvis prioriteringen skal være at "ja, du har det vondt hjemme, men dessverre så blir du ikke voldtatt, pisket med belte eller nektet mat, så da kan vi dessverre ikke hjelpe deg".

Når det er sagt, så vet jeg at barnevernet har tiltak i de hjemmene som bare er dårlige, men ikke fatale også. At de følger opp bekymring fra barnehage og skole, går på hjemmebesøk, tilbyr veiledning og gjør en forskjell for mange barn og voksne. Jeg kjenner flere barnevernsansatte og hverdagen deres består veldig mye i å gi veiledning, gi råd, sørge for samarbeid mellom barn-hjem-skole-barnehage, lage referansegrupper og jobbe forebyggende.

Avatar sa for 17år siden:

Jeg syns det er en omsorgssvikt, men ikke i den grad at man burde miste barna liksom.
Det er jo omsorgssvikt å ikke gi barna nødvendige astamedisiner, så jeg forstår ikke hvorfor det ikke skal være omsorgssvikt å forverre en sykdom som ens barn har?

Det ligger jo mye i ordet omsorgssvikt.

007 sa for 17år siden:

Jada, Mim og selvsagt.

Det jeg ville frem til er at man trenger ikke pryle eller voldta barnet sitt for å bedrive mishandling eller vanskjøtsel. Eller være alkoholiker eller narkoman.
Barn har det ikke alltid best hos foreldrene sine selv om foreldrene verken pryler, voldtar eller ruser seg. Enkelte voksne mestrer ikke å ta vare på et lite menneskebarn, sånn er det bare, og det er trist og vondt.

tiddelibom sa for 17år siden:

Nei, du har vel rett i det. Det ligger mye i ordet.

007 sa for 17år siden:

Og i ordet vanskjøtsel.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Er ikke så dumt å ha styring av hjem på skolen. Da hadde nok gulvene mine blitt vasket slik de antagelig blir i andre hjem og ikke slik som nå som er når jeg finner ut at de skal vaskes. (Finner ut kan erstattes med "husker".)

For ikke å snakke om litt skikk og bruk også. For oss som ikke fikk lære sosiale koder hjemme kunne det vært kjekt å vite hvor lenge et besøk skal være, hva man har lov å takke nei til, hvordan man er ment å forholde seg litt rundt i verden.

Det er en ganske tung prossess å lære seg alt mulig ved å finne opp hvert eneste hjul selv via prøve og feile metoden. Ja til systematisert sosial kompetanse. :)

007 sa for 17år siden:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Næh - det er for seint. Det må inn fra starten av. :var allerede ute av standard kvinnelig løp i den alderen:

007 sa for 17år siden:

Chablis sa for 17år siden:

om de ikke får astma da? men har mye luftveisinfeksjoner? det stinker røyk av alle klær å mange blir dårlige fordi det lukter så innmari? lukten henger igjen lenge etter foreldre har gått.

DM sa for 17år siden:

Det er dette jeg aldri har skjønt hvorfor ikke er i skolen. De har skolekjøkken det skal de ha. Men jeg synes godt de kan ta inn et fag eller to der barna lærer de grunnleggende tingene som man trenger for å klare seg sosialt. Sosial trening. Gi dem kunnskap om hvordan man kan velge fokus, om hvordan prioritere penger. Om viktigheten av utdannelse og arbeid. Om sosiale forskjeller og hvordan det er viktig å ta vare på hverandre og hjelpe hverandre fremfor å erte, for det er ikke barnas skyld at det er sosiale forskjeller. Personlig økonomi, og ikke minst: Psykologi. Nok til å kunne forstå seg selv og følelsene sine. Formidle de vanligste følelsene, vanlige settinger der den enkelte følelse dukker opp, og hvordan følelser kan gjøre fysisk vondt som sommerfugler i magen, mageknip, forstoppelse, hodepine osv. Og hvordan trene opp evne til empati.
Basiskompetanse om seg selv og livet som skal leves. Det er jo noe av det viktigste som kan formidles for å få et velfungerende samfunn.

Sitron sa for 17år siden:

Barna trenger ikke engang å utvikle noe som helst, det er omsorgssvikt uansett og jeg syns det er skremmende at det ikke er forbud mot dette på trappene allerede.

Slettet bruker sa for 17år siden:

DM - jeg får ikke prikket deg. Jeg er SÅ enig!

Det finnes Fjordlands - man sulter ikke ihjel.
Men det finnes ingen steder man egentlig kan lære å lage et godt husholdningsbudsjett. Det er det mange jeg kjenner som kunne trengt. Tror egentlig jeg er en av de meget få jeg kjenner som har et sådant jeg.

Røverdatter sa for 17år siden:

Vesla går i første klasse og de har faktisk sosial trening en gang i uka. Det er en del av et tiltak skolen gjør for å lage godt klassemiljø allerede fra første klasse. Satsningsområdet til skolen er første og andre klasse og de har for eksempel ekstra ressurser. Skolens motivasjon er å fange opp sosiale problemer og forskjeller allerede fra begynnelsen og forhåpentlig slippe å måtte drive intens brannslukking i 5-6 og 7.

I timene med sosial trening er det samhandling som er tema. De har lært om vennskap, følelser, håndtering av følelser, sinnemestring og flere ting også. Som læreren sa til oss på foreldresamtalen "det finnes de som må lære seg å spørre i stedet for å slå". Jeg håper det har noe for seg og at det blir noe flere skoler kan dra nytte av etterhvert. Jeg forsto at det ikke var alle skolene i landet som benyttet akkurat denne metoden.

007 sa for 17år siden:

Sosial kompatanse er en del av Kunskapsløftet og skal inn i skolen allerede fra 1. trinn. Om det blir gjort er en helt annen sak.

Røverdatter sa for 17år siden:

Ok da har jeg misforstått og trodd at det med sosial kompetanse er en del av vår skoles satsning på første og andre klasse. Jeg får stadig reaksjoner på at klassen til Vesla har mange ressurser av lærervennene mine. Flere lurer på om det er veldig mange med spesielle behov for eksempel, men det er ingen med spesielle behov og egne assistenter foreløpig.

Tallulah sa for 17år siden:

Når jeg gikk på high school i USA hadde man "Family Planning", et veldig nyttig fag faktisk. Som nettopp sto på timeplanen fordi det var et område med mange ressursvake familier. Det som var synd var at det var kun valgfag, og så godt som bare jenter som valgte det. Og sjelden de som faktisk var ressursvake.

Kaija sa for 17år siden:

Jeg kan ikke svare for alle skoler, men mange har fokus på sosial kompetanse gjennom hele skoleløpet. På min skole har vi sosial læreplan, med ulike emner som elevene skal gjennom hvert år. Vi følger Steg for steg-programmet i småskolen, og har et annet program for de eldre elevene. I tillegg har vi ART-tilbud (Aggression Replacement Training) og en veldig engasjert og aktiv sosiallærer.

Skremmern sa for 17år siden:

Enig i det. Jeg tok med astma fordi da kan ikke foreldrene lenger spille på uvitenhet om røykens ødeleggelser.

Skvetten sa for 17år siden:

Nora H, det at du har valgt å promotere nettsteder mot barnevernet samt legge ut en link til en film på you tube synes jeg er direkte smakløst og antar at det bunner i uvitenhet om emnet.

Jeg har lest hele tråden men har desverre ikke tid til å si så mye mer enn jeg gjør akkurat nå.

Nora H sa for 17år siden:

Jeg har ikke valgt å promotere nettsteder mot barnevernet, men den linken ser jeg at jeg ikke skulle lagt ut. Jeg fjernet den raskt da. Det var nok av uvitenhet fra min side.

Left sa for 17år siden:

Enig med Kasia, Esme og Iset.
Det skal så utrolig mye til før bv griper inn, og man får aldri høre det fra bv sin side, for de har jo taushetsplikt, derfor blir sånne innslag helt feil for meg :snill:

Left sa for 17år siden:

Jeg er i hvert fall ikke det minste i tvil om hva jeg mener om akkurat det. :mad:

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg føler for å spesifisere igjen; selv om det er et sort overgrep av barnevernet å la barn bli i hjem med dårlig omsorg er det noe helt annet (og et like stort) overgrep å fjerne barn fra sine hjem hvis det ikke er nødvendig.

Snippa sa for 17år siden:

Det kan jeg virkelig skrive under på. Det er veldig tydelig for meg, som er fra et ressurssterkt hjem, å se hvor mange "selvsagte" ting de uten samme type oppvekst som meg ikke har den villeste anelse om. Jeg er gift med en løvetann, og det er utrolig hvor mye han totalt mangler referanser til og kunnskap om.

Når det gjelder skolen og opplæring i privat økonomi, familieliv osv er det ganske mye om disse temaene i det nye fellesfaget samfunnsfag i vgs.

Nenne sa for 17år siden:

Bærekraftig sa for 17år siden:

Denne hypotesen har jeg også. Det er enklere å melde inn bekymring på barna av de ressurssvake, enn feks legen eller kultursjefen. Dette er en problemstilling som er viktig å diskutere både i barnevernet, skolen og barnehagen.

Jeg er selv et løvetannsbarn (jeg liker ikke ordet) som ikke ble fanget opp av systemet. Jeg hadde alt av materielle goder. Vi hadde et fint hus med alt på stell. Jeg kom aldri for sent på skolen, gjorde alltid leksene, var svært skoleflink, hadde gode manerer, var alltid velstelt og ren og pen i tøyet. Jeg manglet ingenting utad. Jeg ble sett på som et bortskjemt enebarn. Mange visste hvordan jeg hadde det (nok til å melde bekymring), men ingen gjorde det. Og som barn, så blir man god til å skjule ting, bla fordi man skjemmes. Det er nok svært vanskelig å ta tak i saker av denne type. Jeg utviklet etter hvert en svært aggressiv autoritetsforakt. Jeg begynte å tørre si i fra (skolen var en trygg arena for "utagering" uten å få juling), jeg utviklet en svært god rettferdighetssans og jeg ble tøff. Jeg lignet ikke det typiske barnet som er utsatt for omsorgssvikt, selv om det ikke hadde vært vanskelig å forstå mitt reaksjonsmønster om man var kompetent. Hadde jeg hatt skittent hår, fillete klær,luktet og gjort det dårlig på skolen, så hadde nok saken stilt seg annerledes.

Ikke før jeg kom på ungdomsskolen fikk jeg en lærer som turte ta affære. Ære være henne for det, selv om jeg hatet henne for det.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg har lest tråden og rødprikket en gang midt inni der, men vil bare si at det er fint at du leser deg opp på emnet Nora H.
Virkelig fint.

Go\jenta sa for 17år siden:

En liten avsporing....
Apropos det med røyking og omsorgssvikt. I nabolaget har vi et par som røyker inne. De har to barn som konstant stinker røyk. Den yngste overnattet hos oss, og det var som å ha et lite askebeger i rommet...helt grusomt.
Bør man si fra til sånne foreldre? De VET jo at det går utover barnas helse, men velger å gamble med helsen deres. Jeg er redd for at de kan bli så fornærmet at barna deres ikke får komme til oss lenger. :(

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg tror kanskje jeg ville vasket ungen og klærne og sagt til foreldrene hvorfor jeg gjorde det.

Skvetten sa for 17år siden:

Det er godt at du tar ting til etterretning Nora H. For når man tar en populistisk tilnærning på linje med diverse medier er man med på å eksponere disse barna på en meget ugunstig måte. Jeg ser at du også har fått anbefalt en god del litteratur og det er på sin plass synes jeg ut fra det du har skrevet utover i denne tråden.

Desverre er det foreldre som velger å eksponere sine barn på en måte som gjør at samfunnet rundt dem får ta del i foreldrenes oppfatning av barnevernets såkalte overgrep. Det som er sikkert og visst er at det e for få barn og ungdommer som får fosterhjem eller institusjonsplass. For å få en omsorgsovertakelse etter § 4-12 i barnevernsloven kreves det veldig mye dokumentasjon om omsorgssvikten før fylkesnemden godkjenner at man tar ut et barn. Dette har du fått forklart tidligere også ser jeg. Når det kommer til adfersplasseringer etter § 4-24 og § 4-25 kreves om mulig enda mer for å kunen ta barnet ut av hjemmet. Når man endelig har kommet så langt at fylkesnemden har godkjent slike vedtak er det for mange barn og unge for sent. De er så relasjonsskadde at de ikke evner å få sin tilværelse normalisert, mange av dem har utviklet rusproblemer og en stor del av dem driver med destruktiv adferd eller selvskading.

Desverre er det en stor underrapportering både når det gjelder vold i hjemmene rundt om, mistanke om rusmiddelavhengighet hos foreldre, og for ikke å snakke om de barna som vokser opp med foreldre som har alvorlige psykiske diagnoser som gjør at det er problematisk å være barn i hjemmet. Videre ser man at lærere har generellt for dårlig kunnskap om disse tingene samtidig med at man vegrer seg fordi man er redd for å gjøre feil.

Det å tro alt som ligger på nettet eller det som frontes i media er nok ikke lurt. Der ute i cyberspace vil man finne mange lister, rene trussellister over mennesker som arbeider rundt om i de ulike systemene. Sider som er laget av foreldre eller ungdommer som er i systemet og som får støtte fra ulikt hold.

Det er skremmende at et forum som FP får linker til slike filmer som den du la ut publisert og jeg er virkelig glad for at du fjernet den og med det tok avstand fra en slik eksponering av barn. Du ser nok at det er mange her inne som har kjennskap fra systemet fra mange sider av bordet og som er villig til å gi deg informasjon. En annen gang når du leser om et stakkars barn som er revet ut av mors hender håper jeg at du stopper opp og tenker på det faktum at en sak har to sider og en person som er i krise kanksje ikke er den som tenker klarest.

Skvetten sa for 17år siden:

Noen ganger må det brukes tvang, det gjøres både innenfor barnevern, rusvern, psykiatri, eldreomsorg m.v. Tvangsbruk vil alltid se brutalt ut for en som ikke kjenner til hva som ligger bak eller hvordan tvangsbruken blir debriefet i ettertid. Det som ser brutalt ut kan være tvingende nødvendig for å redde et liv f.eks.

Tante Sofie sa for 17år siden:

Det aller aller aller verste uttrykket i barnevernet (for meg) er "godt nok". Difor slutta eg der. Eg makta ikkje å sjå alle dei ungane som hadde det "godt nok", men som absolutt ikkje hadde det godt. Ei omsorgsovertakelsessak er så ressurskrevjande at ein kan rett og slett ikkje køyre den utan at ein er 99 % sikker på å få medhald.

Syns det er altfor stor grad av foreldrevern i bv idag. Eg har sjølv henta barn ut frå ein heim akutt (tilkalla av politiet) og plassert hn i beredskapsheim, og dagen etter fått beskjed av fylkesmannen om å levere tilbake ungen. Ungen var hysterisk og TRYGLA meg om å ikkje ta han med heim til foreldra. Fylkesmannen meinte at hn hadde det godt nok.

Inagh sa for 17år siden:

Nok en "avhopper" fra barnevernet melder seg. I den ultrakorte karrieren jeg hadde, opplevde jeg så mange hjerteskærende ting at jeg rett og slett ikke taklet det. Det gjør blant annet noe med et menneske når en fireåring du aldri noensinne har møtt før, løper deg i møte, kaster seg om halsen på deg, klamrer seg fast som om du er en livbøyle...

For så etter en kort formell samtale med foreldrene må sette ungen ned og si pent "hadet" og vite at hn vokser opp med foreldre som rett og slett aldri skulle tenkt tanken på å produsere et avkom en gang. Men det er "bra nok," for hn har jo full plass i barnehage og får jo stimuli der...

Gud bedre jeg er glad det finnes folk som har sterkere psyke enn meg og som makter å jobbe innen barnevernet.

Irma sa for 17år siden:

Jeg har også svært stor respekt for folk som jobber i barnevernet. Jeg søkte barnevernspedagog-utdanning i sin tid, men endret på søknaden i siste liten. Jeg tror at det for min del var et riktig valg.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg savner en intervjuordning for å komme inn på bl.a. barnevernpedagogstudiet. Jeg gikk sammen med mange, meg inkludert, som aldri skulle vært der i utgangspunktet. Hadde vi måttet gjennom et intervju på forhånd, ville jeg aldri ha kommet inn, og heller fått råd om å søke oss innen noe jeg passet bedre til. (Jeg valgte å fullføre studiet, har jobbet i barnehage siden, og tar nå etterutdanning for å bli godkjent førskolelærer.)

En kamerat av meg fra England søkte om å komme inn på et tilsvarende studium der. Han kom ikke inn fordi han ble intervjuet på forhånd og dermed ble loset videre til noe som passet bedre for ham.

Jeg tror barnevernet kanskje kunne blitt velsignet med flere folk som brant for yrket sitt om de fikk lukt ut oss som var lunkne i utgangspunktet. Nå tror jeg til og med dessverre at kravet om minst et års praksis for å komme inn på studiet er tatt bort.

Irma sa for 17år siden:

Enig Inagh. Vi hadde enkelte på mitt studie som absolutt ikke burde vært der.

Mams sa for 17år siden:

Jeg tror det skjer menneskelige svikt i B som andre steder, men dessverre tror jeg det er barna det går ut over i den grad at de må forbli hos foreldrene.

Jeg var nok tidligere litt mere der Nora ar i starten av tråden, men etter å ha opplevd i nærmeste familie hvordan BV bare sitter på gjerdet og gjør ikke noe så har det snudd betraktelig. Eller BV har gjort noe da, de har funnet ut at foreldrene til barnet ikke bør komme på møter sammen........................
Hastevedtak om at barnet skulle fjernes fra den forelderen hn bodde hos ble "droppet" siden vedtaket kom 2 dager før konfirmasjonen og beredskapshjemmet var helt på en annen kant av landet.
olskurset den forelderen barnet bor hos måtte gå på for å kunne beholde daglig omsorg har det ikke blitt noe av.
Men BV har løst det ved at barnet har fått et tlf nummer hn skal ringe om ting tar av hjemme, og når det gjør det så kanskje de kan gjøre noe.............
(barnet er 15 år)

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg jobbet med ungdom for mange år siden. Fikk mange triste skjebner i fanget når man er den eneste voksne tilgjenelige for en del små tasser såvidt inne i kvisemoden alder. (Selv var jeg nitten og selvsagt voksen).

En spesiell festet seg. Han var av den stille typen som aldri sa stort. Jeg jobbet på ungdomsklubben hvor han var fast inventar og han likte samme slags musikk som meg, så vi skravlet litt. I dag vet jeg jo at jeg var den eneste voksne han pratet med.

En stund da han var såvidt fylt fjorten var han enda mer depressiv enn vanlig - selv for en tenåring med kviser som liker metall.

Til slutt tok jeg en overraskelsestur hjem til ham. (Uten myndighet til noe sånt i det hele tatt, men jeg var handlekraftig på den tiden og ga f i at det ikke var jobben min, at jeg ikke fikk betalt for det og at jeg strengt tatt ikke hadde lov sikkert heller.)

I heimen viste det seg at det satt 1 stk fjortis alene. Foreldrene hadde flyttet. Og han hadde ikke penger og i fryseren var det ikke mere mat som han visste hvordan han skulle lage. Så der satt han da - på rommet sitt og klimpret på gitaren sin dønn alene. Han gikk til skolebussen om morgenen og hjem igjen på ettermiddagen og ingen tok tak i noe som helst.

Jeg kunne fremdeles tenke meg å grisebanke de foreldrene der.

Han har det forresten veldig bra nå. Jeg fikk ordnet et opplegg for ham, og i dag er han godt stilt med god utdannelse, god selvtillit og har det kort og godt bra. Men det var rene skjæra flaksen.

Jeg har ofte lurt på hvor mange flere det sitter der ute som ingen hjelper. Jeg orker ikke vite svaret for å være helt ærlig.

tiddelibom sa for 17år siden:

Flytte fra en 14-åring? Noen ganger er jeg glad jeg lever i min egen, naive lille boble. Sånt har jeg ikke lyst til å vite om en gang, jeg.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Ja, de dro. De kort og godt bare reiste fra hele ungen. Huset skulle ikke selges eller noe sånt - så de dro avgårde og kom ikke tilbake.

Mams sa for 17år siden:

Sitter litt med haken nede på 5 knappehull selv.
Man flytter jo ikke bare fra barna sine på den måten er liksom min tanke.
Det er jo utrolig flott at du fikk hjulpe han smilefjes.

ming sa for 17år siden:

Så grusomt, Smilefjes!
Godt du var overidealistisk og ga f i hva som var din rolle oppi dette!

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jepp. Jeg var sånn "skarru ha no gjort så fårru gjørra det sjæl" babe.

Funka bra det. Med årene har jeg visst lært å praktisere det på meg selv også. :ler:

Skvetten sa for 17år siden:

Det er nok flere enn vi har lyst til å tro. Mange barn og unge lever under forhold som er forferdelige i utgangspunktet. En del froeldre er såpass langt nede i sitt eget rusmiddelbruk for eksempel at de ikke får med seg hva de gjør, eller de som har store psykiske vansker.

Må si at jeg undres over at kontaktlærer ikke klarte å fange dette opp jeg. Samtidig er det vel desverre slik at mange lærere velger å lukke øynene i frykt for den ekstra jobben det kan bli.

Så godt at du så denne gutten. Det har nok betydd mye for ham vil jeg tro.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Ja, det vet jeg at har betydd mye for ham. Jeg snakker med ham iblant enda - nå er vi jo jevnaldrende og har karriære i samme retning. Han er veldig klar på at det hadde gått ad undas om ingen hadde funnet ut av ting og ordnet opp.

Lærerne på den tiden var sånn at unge gutter med langt hår og kviser var uromomenter. Det var de som gikk på fotballen man tok seriøst. De andre var bare problematiske.

Jeg hadde noen møter med kommunen for å få et apparat på plass som kunne ta ansvar for de ungdommene jeg hadde som seriøst trengte hjelp, men det var bortkastet tid. Endte med at jeg gjorde så godt jeg kunne, noen fikk hjelp og fikk det bedre, noen klarte seg dessverre ikke.

Embriksmamma sa for 17år siden:

Jeg har hørt mange fæle historier men denne er nok en av de verste. Stakkars, stakkars gutt - hvordan kan noen gjøre noe sånt mot et barn?
Så utrolig fantastisk at du tok grep og hjalp ham! Sånn ja, nå begynner jeg å grine :(

Embriksmamma sa for 17år siden:

Fikk noen tak i foreldrene, forresten? Vet du det?

Embriksmamma sa for 17år siden:

Dette mener du ikke. Kom deg ut av boblen!

tiddelibom sa for 17år siden:

Hva mener du? Face reality, liksom?
Jeg har nok problemer med å forstå at noen med viten og vilje kan gjøre noe sånt, og tenker vel at de som ikke klarer å passe på barna sine, ikke klarer det fordi de er syke, eller har rusproblemer eller andre problemer.
Men om man flytter fra en 14-åring kan man jo ikke være riktig frisk heller.
(Med syke mener jeg egentlig alle slags sykdommer, men det er vel ofte psykisk sykdom som gjør at man ikke klarer å ta vare på.)

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg varslet skolen, skolen snakket med barnevernet, barnevernet fikk tak i foreldrene og foreldrene tvang den voksne søsteren hans til å flytte dit. Hvilket passet henne bra, for hun hadde to små barn og ikke noe sted å bo - og her fikk hun jo barnevakt på kjøpet. Løsningen ble ikke optimal, men den ble bra nok. Han fikk mat, noen vasket klær og han ble flink med unger.

Etterhvert fikk jeg ham inn på folkehøyskole og på videregående filmutdanning. Så drev han med det noen år før han ble nerd akkurat som meg. :)

Embriksmamma sa for 17år siden:

Så da gikk det bra, tross alt. Vet du hvordan han har det i dag, rent psykisk?

Embriksmamma sa for 17år siden:

Jupp, face reality. Blir litt småprovosert av folk som sier at de ikke vil vite, nemlig ;)
Enig i resten du skriver her. Man er selvfølgelig ikke vel bevart når man gjør noe sånt.

tiddelibom sa for 17år siden:

Det var vel ikke helt alvorlig ment, men mer en måte å uttrykke vantro på. Ellers er jeg enig med deg.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Ja, det vet jeg. :)
Han har det ganske ok - ikke verre enn folk flest vil jeg si, selvom han ikke løper rundt og jubler hele dagen, så tror jeg han vil si han har et godt liv. Han har ikke valgt å gifte seg eller få barn da. Men det kan jo komme enda.

Embriksmamma sa for 17år siden:

Høres ut som om det går så bra det kan gå :)
Du er virkelig helt fantastisk som tok tak den gangen. All ære til deg!

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg gjorde jo ikke så mye, jeg bare så at det var noe galt og tok en tur innom. Trøstet litt og ringte litt. Noen ganger er det ikke så mye som skal til. :)

Embriksmamma sa for 17år siden:

Uansett gjorde du mye mer enn mange andre ville ha gjort! :klem:

Harriet Vane sa for 17år siden:

007 sa for 17år siden:

Foreldre reiser stadig vekk fra barna sine. Jeg har hatt elever (16 år) som har vært alene hjemme i 3 uker mens foreldrene var på ferie. 3 uker er ganske lenge når man er 16, man rekker ganske mange fester og bitre erfaringer på den tiden. Litt lite med penger på slutten (og fryser'n var tom) men Hey: mor og far har kjørt Route 66 på Harley og da er jo alt bra. :snill:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg reiste forsåvidt alene både til Bergen og til Køben da jeg var 14-15. Men så var vel ikke foreldra mine noen målestokk heller da.

Gammel bruker sa for 17år siden:

..og alle andre hjelpe-trøste-bære-utdannelser. Gode karakterer sier lite om mellommenneskelig fungering og evne til faktisk å hjelpe. :nemlig:

Etter min mening burde man i opptaket til slike utdannelser også være særlig oppmerksom på personer som selv har hatt en vanskelig/traumatiserende oppvekst. Man skal ha et særdeles ryddig og avklart forhold til egen historie, og en god porsjon selvinnsikt, for å være en god hjelper når man selv har store sår på sjelen. Jeg sier ikke at det er umulig, men min erfaring er at mange slike hjelpere blir grenseløse i sin iver etter å være noe for andre. Særlig gjelder dette når de kommer borti saker med store likhetstrekk til egen historie. Da kan de gå ut av sitt gode skinn for å være den voksenpersonen som de selv aldri møtte (for eksempel). Selv om det er godt ment, og også kan komme den hjelpetrengende til gode, reiser det samtidig en del etiske dilemmaer. F.eks.: Er det uproblematisk at en barnevernsansatt bruker uforholdsmessig mye tid og ressurser på èn hjertesak, når det kryr av andre barnevernsbarn som trenger hjelp? Er det uproblematisk å tre inn i en reserveforelder-rolle i kraft av å være saksbehandler? Og bør man ikke i så fall være villig til å forplikte seg til denne rollen (på fritiden) i tråd med de lengsler og håp som vekkes i barnet?

Etter mitt syn burde hjelpere tilstrebe å ligge unna saker som vekker sterke minner om egne traumer, evt. bør man skaffe seg en god veileder som kan hjelpe en å holde den nødvendige (emosjonelle) avstanden til saken. Det er ikke alltid at "jeg vet hvordan du har det" er den beste forutsetningen for å hjelpe.
:kjepphest:

safran sa for 17år siden:

Pida sa mye lurt.

amo sa for 17år siden:

Jeg måtte flytte hjemmenfra når jeg var 15,5 år for å gå på skole. Men "alle" flyttet etter 9. klasse den gang. Det gikk bra med de jeg kjenner iallefall. Vi var stort sett hjemme i helgene, men det kunne gå både to og tre uker der vi ikke så foreldrene våre.
Penger var nok det største problemet vårt også. :knegg:

DM sa for 17år siden:

Og i veiledning og kommunikasjon egentlig gjennom hele studiet, så fokuserte de veldig mye på det å være objektiv og være bevisst i forhold til det om situasjonen var for lik vår egen situasjon (feks ikke pushe noen til å bli venner igjen med en forelder som de vurderte å holde seg helt unna fordi dårlig samvittighet for å ikke ha blitt venner med egen forelder og så dødde h*n feks. ). Det jeg egentlig synes var tristest med hele det knallgøye og spennende studiet var at jeg fant ut at teori ikke alltid var anvendelig i praksis. :au: Og at man ikke alltid hadde mulighet til å ha en veileder for vanskelige saker, og at det ikke var noen automatikk i at det var organisert på en arbeidsplass.

Sitron sa for 17år siden:

Leger ... jeg ber ganske ofte om en utlukingsmetode for leger. Hejjegud, så mye rart det finnes.

Irma sa for 17år siden:

Ja. Min mor kom inn alvorlig syk til en lege som satt barføtt med beina på pulten og brukte timen på å proklamere tyske dikt. :humre: Burde egentlig ikke le. Heldigvis forsvant han ganske fort. Gærninger finnes i alle yrker, men i noen yrker er det viktigere at de ikke finnes enn i andre.

DM sa for 17år siden:

Legestudiet ja. Jeg kan ikke fatte og begripe at de ikke har obligatorisk kommunikasjon med pasienter forelesninger, samt kursing i trygdeloven.

Esme sa for 17år siden:

Det som er problemet her er at turnuslegetiden ikke fungerer som utsiling. Jeg har faktisk prøvd å bli kvitt 4-5 stk i løpet av min tid, og det er pinadø nesten umulig altså. Man trenger ikke etter mitt skjønn å sile ut folk før medisinstudiet, det er så mange legejobber som ikke har med pasienter å gjøre og noen av de som jeg ikke synes skulle jobbe i klinikken hadde gjort en super jobb som mikrobiolog eller patolog f.eks.

Esme sa for 17år siden:

Jeg tror de fleste studier i Norge har det. I hvert fall så strøk ca 5-10 % ut av mitt kull fordi de strøk på allmennpraksisfaget, dvs på videoopptak av konsultasjon.

Trygdeloven har man en del kursing på også, men for det første forandrer det seg hele tiden, og det er ganske forskjellig fortolkning de forskjellige stedene. Det er et fag i seg selv rett og slett, så man kan ikke forlange mer enn grunnleggende viten om det av leger.