Jeg synes det er sørgelig å se hvordan banning blir mer og mer vanlig i språket til nordmenn. Skrur man på tv'en og ser på familieprogram som Norske Talenter kan man høre Jan Fredrik Karlsen si det ene banneordet etter det andre, uten at det blir sensurert. I går på Det store korslaget, sa Guri Solberg "Herregud" uten å rynke på nesen. Elg stoppet derimot seg selv i å si j.... Jeg har inntrykk av at vår generasjon, og de som er yngre, har et mer avslappet forhold til banning og har mindre begrensninger i bruken av det. Før brukte man i det minste å holde tv'en fri for det. Jeg har inntrykk av at TV2 er mer liberale enn NRK når det gjelder dette.
Dessverre virker det som om flere og flere ikke engang anser "Herre..." som et banneord og bruker det helt uten hemninger. Men det er jo et misbruk av Guds navn, så klart det er banning! Jeg går ikke rundt og bruker noens navn i tide eller utide, enten det er "Søren", "Mari", "Per" eller andre navn. Dere som synes det er greit å bruke dette ordet, synes det er greit at barna deres bruker det? Vi lærer opp våre barn til ikke å bruke noen banneord, og dette ordet er ikke akseptert i vår familie. Vår datter på 6,5 år, går stadig rundt og forteller både lærere og medelever på skolen at dett er stygt å si sånn. Jeg er utrolig stolt av henne for å tørre å stå opp for sine meninger!
Jeg har måtte be et par venner om å la være å banne foran barna våre, siden det har blitt så veldig mye av det. De respekterer heldigvis dette og prøver å la være. Vi er en kristen familie, og der er nok banning mindre vanlig enn i ikke-kristne familier. Men jeg synes uansett at banning vitner om dårlig ordforåd, og det er en uting enten man er kristen eller ikke. Alle ord og fraser som blir overbrukt synes jeg er en uting, enten det er banneord eller "lissom", "for å si det sånn", "bokstavelig talt", "ass" eller lignende.
Er det slik vi ønsker at språkutviklingen i Norge skal være? Er det ok at banning blir vanlig både i dagligtale og på tv? Ønsker vi at barna våre skal banne i annenhver setning?
Jeg synes også det blir mer og mer vanlig med banning, og tenker at dette har sammenheng med en generell synkende språklig bevissthet i befolkningen. Grensene for hva som passer å si hvor og når, er blitt mer utydelige- det "ække så nøye." Selv banner jeg bare når jeg må, kremt jeg ser på folk som banner mye som litt enkle (det stemmer forøvrig godt på J.F Karlsen. :rolleyes:) og synes ofte at banning er et resultat av manglende ordforråd. Siden jeg har mange ord å ta av, og absolutt ikke er en enkel person (kan tolkes på mange måter...;)) banner jeg minst mulig. På den måten får banningen også mer kraft når jeg først gjør det! Når det gjelder barna, får de ikke lov til å banne, og jeg banner heller ikke foran dem.
Banning er verre å slutte med enn røyking. :erfart:
Her i huset har barna fått beskjed om at de kan banne når de har flyttet hjemmefra de også, men inntil da er det nei. Selvom mamma noen ganger gjør det. De får ta det som et kurs i at de kan klare ting bedre enn mamma.
Men mamma jobber mye med å ikke banne selv også da. Dog ikke alltid med hundre prosent godt resultat.
Jeg synes IKKE man kan forlange at barna ikke skal banne når man gjør det selv. Man skal gå foran som et godt eksempel, og klarer man ikke det kan man ikke forvente at barna skal være bedre. Det samme gjelder godterispising og brusdrikking, man kan ikke sitte å dytte i seg mens barna bare må se på.
Mange, forhåpentligvis de fleste, klarer å la være å røyke foran barna. Hvorfor er det da så vanskelig å ikke banne foran barna? Og selv om de klarer å la være å banne, så lærer man allikevel barna at det er ok å banne, de må bare vente til de er voksne, eller til foreldrene ikke hører det. Slik er man med på å skape et samfunn hvor banning er ok.
Hehe, jeg er helt enig at det er stygt å banne, men altså, du tenker at det er datteren din sine helt egne meninger og ikke at hun bare gjentar det dere foreldrene sier? :knegg:
Nå er det vel ikke akkurat helseskadelg å banne foran barna sine, men det er det å røyke, så den koblinga ser jeg ikke.
At det er unødvendig med slike "fyllord" i språket er en annen sak.
Nei, hun har selvsagt lært det av oss, men slik er det jo med det meste barna gjør og sier. Og når hun velger å mene det samme som oss og står for det, synes jeg det er flott. Hun kunne også valgt å ikke høre på det, og heller bannet som så mange andre gjør.
Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg. :)
Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.
Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.
Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?
Synes banning er en uting og blir utrolig frustrert over elever som omtrent bare kan et eneste adjektiv - j....... Kan ofte (men ikke alltid) høre på språket hos foreldre hvor det kommer fra.
Jeg banner, en god del... :sparke: Men, det skal da også nevnes at jeg banner betydelig mindre enn før. Tror jeg må skrive under på at det er vanskeligere å slutte å banne enn å slutte å røyke. :D
Jeg registerer at mange anser banning som dårlig ordforåd, og det må jeg si at jeg mener er bare sludder og vås og tull og tøys (jeg kan ramse opp enda flere synonymer hvis det er behov for det :knegg: ). Jeg tror de fryktelig mange nok har det som meg, det er en uvane man har lagt seg til, det er ord som har kommet inn i ordforådet og som har blitt en naturlig del av det. Forsøk å slutte å bruke et hvilket som helst annet ord du er vant til. La oss si, det ordet du er vant til å bruke for godteri.
Jeg har forresten samme regel som Smiljefjes. Dette er jo en mulighet til å lære ungene sine at det at andre gjør noe galt ikke gir grønt lys for å gjøre det samme gale.
Jeg synes ikke banning er noe fint, men det skjer at familiemedlemmer banner og da hører jeg gjerne senere at sønnen vår prøver å gjenta det han har hørt. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av det da jeg har bedre erfaring med å overse det. Hører jeg derimot barn som gjentar banneord flere ganger på rad så gjør jeg dem oppmerksom på at det er stygt å si.
Å si "Herregud" anser jeg ikke som banning da det ikke eksisterer noen Gud for meg.
Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).
Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.
Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.
Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.
Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).
Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.
Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.
Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)
Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.
Jeg er ikke enig med deg. Mye av banning brukt i vanlig tale, vitner om dårlig ordforåd. De blir ofte brukt i stedet for adverb for å for eksempel forsterke noe man vil si. Man kan si "utrolig godt godteri", "veldig godt godteri" eller "kjempe godt godteri". Men hvis man alltid sier "j.... godt godteri" så har man dårlig ordforåd. Selv om man kan mange ord, betyr det ikke at man har godt ordforåd. Bruker man hele tiden et eller to ord i stedet for mange andre ord man kan bruke, bruker man ikke ordforådet sitt bra.
Og selvsagt kan man lære barna at man ikke får grønt lys for enhver ting selv om vi gjør det. Men når man lærer at det er ok, så lenge man venter til man flytter hjemmefra, synes jeg det ikke er så bra.
Det tror jeg er en sannhet med store modifikasjoner.
Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.
Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.
Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da :sparke: Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.
Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning :humre:
Det tror jeg på. Men på barneskolen er det ikke helt sånn. Der er det noen få som banner - og ofte høres det på foreldrene. Men så smitter det selvsagt slik at når de blir eldre er det langt flere i "banne-kategorien".
Vel, for å mene at det er misbruk av guds navn bør man nødvendigvis være kristen.
Åja, så hvis hennes meninger stemmer overes med dine, så er de egne, men hvis de ikke er det så følger man strømmen? Logisk. :nemlig:
Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.
Ellers er jeg enig med Zoë, og jeg tror jeg hadde prøvd å plukke irettesettingen av min seksåring, hvis han gikk rundt og kommenterte hvordan andre snakket.
Det går selvsagt an. :) Det er dog ikke spesielt sannsynlig at du lykkes. Det er mye mer sannsynlig at barn av røykende foreldre begynner å røyke, enn barn av ikke-røykere. Også justert for andre faktorer. Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Pokker. :sukk:
Har skolene deres noen regler for banning?
På skolen til jentene mine er det ikke lov å banne, og blir slått hardt ned på. De vil ha et banne-fritt miljø. Dette gjelder selvsagt også nedsettende ytringer som bitch, hore osv... også.
Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?
Jeg er enig i at å kutte mobbing eller støtte medelever er mer viktig enn å slutte å mobbe. Datteren min gjør dette også hun. Men det går an å lære ungene sine flere ting enn en.
:himle: Du ser altså ikke forskjell på å kalle andre noe nedsettende og å bruke "jævla" i omtale av godteri eller et "herregud"? Jeg syns du har et veldig unyansert og litt naivt syn på språk. Selvfølgelig er det ikke greit å kalle noen jævla dust, men det hadde ikke vært noe bedre å kalle vedkommende noe nedsettende i mer innpakkede vendinger heller.
Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem. :niks:
Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.
Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.
Jeg banner ikke, gubben banner knapt nok - Vet ikke om storebror kan bannord engang. Vi har ingen sterke meninger om banning vi altså - vi gjør det bare ikke. Og jeg synes ikke det er noe pent å høre på folk som banner hele tiden.
Forøvrig (som en digresjon) så er det ikke nødvendigvis at barna ikke banner selv om foreldrene er strenge på dette. Her i nabolaget har vi en familie hvor barna får trekk i ukelønn om de banner - Jeg har knapt nok hørt større ordforråd på bannefronten enn disse gutta (Når foreldrene ikke er der, vel og merke) - Så jeg tror at om barna har det "riktige" lynnet, så vil sanksjoner og kommentarer på bannskap fungere som bensin på bålet for å virkelig banne masse.
Men, hvordan kan du si at det er dårlig ordforåd? Jeg kan ordene veldig, kjempe, utrolig, fantastisk mye, i tillegg til banneordene mine. Ergo har jeg flere ord tilgjengelig. :knegg: Jeg sier ikke med det at det er ok å banne. Men, jeg blir irritert av at man kaller det dårlig ordforåd, når det faktisk ikke er det. Det stor forskjelle for meg på om jeg er veldig, veldig, fryktelig forbannet, eller om jeg er fantastisk forbannet eller jæ.... forbannaet.
Jeg burde vel kanskje ha spesifisert litt: Hvis man sier "faen" når man slår tåa i dørkarmen, har det vel ikke så mye med dårlig ordforråd å gjøre. Jeg siktet vel mer til de som har 3-4 banneord i hver eneste setning. Uavhengig hvilken sinnsstemning de er i.
Jeg ville heller blitt kalt Din dust, enn din jævla dust. :nemlig:
Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.
Selv om man kan alle disse ordene, spiller det ingen rolle hvis man hele tiden velger å bruke et eller to banneord i stedet for dem. Og da bruker man ordforådet dårlig ja!
Men, hvorfor tror du at jeg hele tiden velger å bruke de? Selv om man sier at man bruker å banne, så betyr det ikke nødvendigvis at man bruker banneordene hele tiden.
Så hvis jeg banner bare når jeg er ekstra sint, ikke når jeg er normalt sint. Vil det da si at jeg har et godt ordforåd?
Jeg har ikke sagt at du er blant dem som gjør dette, men mange gjør det. Og det liker jeg ikke. Hvis man snakker et variert språk i vanlig tale, og bare banner når du er sint, har du et godt ordforåd. Men banning er stygt uansett.
Jammen det gjelder da ikke bare banneord! Det gjelder jo uansett hvilke ord man bruker, hvis man bare velger å bruke noen få av dem. Å overforbruke banneord gjør ikke tale mindre variert enn overforbruk av hvilke som helst andre ord.
Og Rine, tre-fire banneord i hver setning? :himle: Da vanker du nok i temmelig annerledes kretser enn meg for det har jeg aldri vært borti. :knegg:
Vel, mine er små enda og har ikke begynt å banne.
Men jeg regner med at det vil snike seg inn etterhvert som de blir større skolebarn/ungdommer. Jeg tror ikke noe barn/ungdom ville brukt ordet "jævla" når de henvendte seg til bestemor. Man har ulik adferd og ordbruk i ulike settinger, og det skjønner barn fra tidlig alder.
Om mine gutter i 12-års alderen hadde ropt at de ble "jævla sinte" fordi de tapte en fotballkamp, f.eks, antar jeg at jeg hadde tatt det med knusende ro.
Når det er sagt, er vi ikke "motstandere" i bannedebatten. Jeg synes heller ikke banning er pent - jeg blir bare ikke så veldig opprørt over det. Og det er så uendelig mange andre elementer i relasjoner mellom mennesker jeg syns er viktigere å ha fokus på.
Det kan overføres til andre ting også. Jeg synes f.eks det er fint at barna mine sier "takk" og sånn - men jeg friker ikke ut om de skulle glemme det. Det jeg ville tatt langt mer alvorlig, var om de ikke internaliserer en grunnleggende empati og sosial kompetanse - som å behandle andre med omtanke og respekt.
Kort oppsummert - å avstå fra og banne + å bruker høflighetsfraser er fint. Men der er (i min verden) mer på overflateplanet når det gjelder sosiale relasjoner og oppførsel. Jeg er langt mer opptatt av et barne mine utvikler gode sosiele antenner i form av å inkludere andre, opptre med respekt og omtanke og sånn - så får det heller glipp en "faen" i en opphetet situasjon eller skorte på en "takk for maten" i ny & ne.
Jeg skrev i hovedinnlegget at det gjelder alle ord som man bruker nesten hele tiden i stedet for alle de andre man kan velge, f.eks. liksom, og as. Det er like dårlig ordforåd.
Det kan jeg jo på et vis forstå at man mener hvis man tror på gud. Det gjør ikke jeg, naturlig nok synes jeg disrespekt for mennesker er i en annen divisjon. Jeg vemmes også spesielt av at seksualiteten knyttes til aggresjon og tabu, som den gjør i kulturer der man bruker "fitta til mora di" der vi bruker "faen i helvete".
Som en kuriositet: Jeg bodde noen måneder i et slikt "fitte"-land. Folk jeg traff inviterte ofte til å utveksle tabuord på våre respektive språk, og jeg høstet vantro og latter når jeg sa at "faen i helvete" var regnet som grovt på mitt språk. Tipper det låt omtrent like kraftig som "søren klype" gjør for oss. :knegg:
Det å bygge gode relasjoner og lære barna empati og god sosial kompetanse og språket har ingenting med hverandre å gjøre og trenger da ikke å gå på bekostning av hverandre? Man kan da lære barna flere ting uavhengig av hverandre.
Og må legge til en ting til: Sier man alltid bare f... når man blir sint og ikke bruker andre ord, er det også dårlig ordforåd.
Nå skal jeg ut med barna og gå på ski, men plukker opp tråden senere i kveld. :glis:
Jeg har en eneste gang hørt noen som har hatt tilnærmet ett banneord per setning, og dette var en ung mann jeg overhørte på bussen. To banneord per setning er fremdeles en grov overdrivelse. Mange kjendiser? Banner kjendiser mer enn andre?
Kanskje ikke når de runder 18, men kanskje når de runder 25. Jeg hører svært få voksne mennesker som banner spesielt mye.
Jeg syns det er helt greit å diskutere banning, men jeg syns det blir litt latterlig når man mener at mange har to banneord per setning i dagligtale, og spesielt mange kjendiser.
Jeg tipper at du ikke har noe som helst belegg for denne påstanden. Som det meste annet du hevder i tråden. En ting er at du selv føler slik, en annen ting er at du gjør dette til en almengyldig sannhet.
Som sagt, jeg hører det mye i jobbsammenheng. Kjendiser tok jeg som eksempel fordi de er, nettopp, kjendiser: Personer de fleste av oss har hørt om. Jeg sier ikke at kjendiser som gruppe banner mer enn f.eks anleggsarbeidere. Noen eksempler: Jan Fredrik Karlsen, Anne Kath Hærland, Kristoffer Schau, Kurt Nilsen, Suzann Tutta Pettersen.
I daglig tale opplever jeg stort sett ikke banning som et problem, men jeg må må si meg enig med HI at det faktisk er blitt mer av det på TV i det siste, og da særlig i familieprogrammer. Bl.a. på "Mestermøtet" kom det mange gloser. Samme med utstemmingsprogrammer hvor deltakerne enten blir ekstremt glade eller motsatt. I PULS banner han slanke trimmedeltakeren i hvert bidige program (ikke at dette er et program barna mine ser, men likevel). Jeg kjenner faktisk at jeg lar meg irritere over bannskap på TV, uten at jeg er noen moralens vokter på noen som helst måte eller har et prikkfritt språk selv til enhver tid.
Jeg er veldig enig med deg her. Som norsklærer i vgs har jeg hatt mange diskusjoner om akkurat dette med elever siden det faktisk inngår i faget, og konklusjonen min er at ungdommer i dag er veldig bevisst på språkbruken sin og har stor evne til å nyansere etter hvem de er sammen med. De bruker språket som identitetsbygger. Klart, noen ungdommer får ikke til å nyansere av ulike grunner, men 80-90 % av elevene mine er fullt i stand til å skifte stilnivå på femøringen avhengig av hvem de snakker til. Og de er veldig klare på at banning er en naturlig del av ungdomsspråket som de bruker blant kompiser, men man banner ikke til lærere og besteforeldre, for eksempel. :knegg:
Er "herregud" å banne? Da banner jeg av og til. :nemlig:
Men man hører også at jeg nok ikke legger så mye i det. Det er bare et annet ord for å være overrasket og/eller oppgitt. Om folk velger la seg støte på tross av at dette er veldig tydelig, så tenker jeg at man kommer til å måtte irritere seg veldig mye. :knegg: Jeg har det derimot veldig greit med meg selv og banningen min.
Mulig det, men brukes det av en som ikke er kristen, er det vel et uttrykk totalt uten mål og mening. Da hadde det vært mer naturlig å slengt ut et uttrykk som henspeilet på noe en faktisk tror på.
Jeg synes generelt at banning er tilsøpling av språket og knytter det helt klart til et begrenset ordforråd. Jeg banner sjelden, men dukker det opp er det i situasjoner der kun en begrenset ordforråd er det jeg er kapabel til å håndtere, som i tidligere nevnte spark med stortå i dørstokk eller liknende situasjoner.
:lol: Jeg synes verken utrolig, veldig eller kjempe er spesielt imponerende begreper å bruke. Å dra ned banning til å være forbeholdt dumme mennesker blir naivt og banalt. Banning kan høres simpelt ut, og kan være upassende. Det skal jeg være med på. Selv bruker jeg både faen og jævlig uten blygsel, men jeg har jo selvfølgelig vett nok til å ikke bruke denslags ord i situasjoner som jobbintervjuer eller møter med barnehageansatte. At sønnen min hører meg brøle "satan" når jeg slår tåa inn i dørterskelen tror jeg ikke han tar skade av.
For meg er ikke dette banning, all den tid jeg ikke tror på overnaturlige vesener. Vi har likevel valgt å klargjøre for barna at dette også er et ord det ikke er nødvendig å bruke.
Jeg syns ikke du bør være stolt over å ha en liten besserwisser som går og retter på andre.
Jeg er ellers enig med deg i at fyllord som lissom, as, på en måte, etc. og banneord er en uting. Det hender jeg banner litt i trafikken, men da er jeg som regel alene. Barna har dog hørt meg benevne en og annen bilist som dust. :o Vel fortjent, må jeg få tillegge.
Jeg kan si en ting, jeg er født og oppvokst i nord-norge,og bor i nord, og ja jeg banner.
Ungene mine prøver jeg å skjerme så langt det går, men jeg vet de og kommer til å banne, så jeg stresser ikke med dette.
Det er jo ganske mange ord som etterhvert forandrer mening med tiden. Man kan velge å forholde seg til det.. evt ikke, og irritere seg. Husker en norsklærer skulle lære oss å banne på vidregående. Det gikk da i "fy druen" og "søren klype"... :knegg: Banning skal jo være sterke ord om det skal ha noen effekt. Er ikke det litt av poenget? Druer og klyper er ikke noe jeg har et veldig sterkt forhold til egentlig.
Jeg er nok litt dum, for jeg skjønner ikke relevansen, spesielt ikke når eksempelet ditt ikke stemmer. TO banneord i hver eneste setning på disse menneskene? I don't think so. Det blir bare tåpelig å overdrive på den måten.
Næsj, hvorfor det? Det er et utrykk som er godt innarbeidet i språket. Jeg tror de aller færreste tenker på den opprinnelige betydingen av ulike kraftutrykk de bruker. Da er det, som flere har nevnt, lettere å bli sjokkert av andre kulturers utrykk, som går mye mer på kjønn og kjønnsorganer, siden det er noe vi ikke er vant til.
Jeg er enig i at begge deler kan være en uting, men syns ikke de henger sammen.
Mine barn er så store og så smarte at de er meget klar over at jeg ikke bestemmer over deres språkføring når de er voksne og har flyttet hjemmefra. Det er derfor det forklares for dem at barn som banner risikerer å møte voksne som har så sterke meninger om dette at de risikerer at slike voksne ikke synes de er greie - og derfor er det ikke smart for barn å banne. Og at deres mor har sine feil og mangler, banning er en av dem en sjelden gang imellom og at når de er voksne nok til å ta ansvar for seg selv så er det deres privilegie å velge sine veier selv også. Og sine vindmøller å bekjempe.
Hehe forøvrig er dette antagelig første gang i historien noen beskylder meg for å ha begrensede språklige evner. De fleste pleier vel heller å si det motsatte. ;)
Ja, nå begynner jeg å lure litt her....: Hva Jan Fredrik Karlsen gjør privat, vet vel du eller jeg lite om. Jeg snakker om at mange kjendiser banner vel mye i jobbsammenheng. Du kan selvfølgelig velge å henge deg opp i om det er to eller fire ganger i hver setning, en gang i annenhver setning, eller hva det nå måtte være.
Poenget: Jan Fredrik Karlsen er på jobb når han er med i Idol, Norske talenter, eller hva det nå er han holder på med for tiden. Når man banner så mye på TV, og i tillegg er langt over 30, år, da mener jeg man har et problem med ordforrådet sitt og at man har en lav språklig bevissthet. Til forskjell fra Stompas elever, der de fleste har et bevisst forhold til banning (en del av mine har ikke det, har til og med eksempler på elever som har bannet på muntlig eksamen i norsk :o) ser ikke J.F Karlsen ut til å reflektere nevneverdig over språkbruken sin på TV i beste sendetid. Jeg synes banning kan være et effektivt språklig virkemiddel, for all del.
Brukes det for mye, og i feil sammenheng, som i de tilfellene som er nevt ovenfor, mister det sin kraft, og blir bare tåpelig.
Jeg reagerer like sterkt på personer som sier lissom eller sant, i annenhver setning, så banningen står på en måte ikke i en særstilling hos meg. :kritisk:
Jeg har også registrert at banning er "lovlig" i det offentlige som f.eks. på tv. Det er trist.
Hjemme hos oss banner verken jeg eller mannen min. Jeg har aldri hatt behov for å banne. Barna våre banner ikke. Kan jo være de banner ute blant venner da... det vet man jo aldri.
Jeg er enig med glitter i denne. At banning forklares som et resultat av dårlig ordforråd er nok en av mange etablerte "sannheter" som blir brukt for å forklare noe vi ikke liker. Det er litt i samme gate som at man sier at mobbere har dårlig selvtillit. Det finnes onde mennesker, og det finnes mennesker med et godt arsenal av ord å bruke, men som velger banneord fordi de syntes det var det best egnete ordet der og da.
Jeg er enig i at Karlsen har begrenset og ikke spesielt spenstig ordbruk. Jeg er ikke enig i at Schau har det, jeg syns han derimot bruker språk på en flott, leken og innovativ måte.
Og ja, jeg hang meg opp i antall fordi det var en så total overdrivelse at det bare ble absurd og teit. Og det syns jeg ikke er vits i, når man diskuterer noe. Når vi først er inne på språkling forfall eller forsøpling kan man like gjerne si at gigantiske overdrivelser ikke er bra for språket når alt skal beskrives som mye verre enn det egentlig er.
Det kan jeg være enig i, men akkurat det argumentet ditt forsvant i overdrivelsene (ser du; det er ikke bare banning som mister effekten hvis man bruker for mye av det). ;) Jeg syns ikke man trenger å banne så mye når man er på TV fordi mottakerne er en sammensatt gruppe som kan reagere på det. Jeg syns også man skal ha et bevisst forhold til språket sitt når man ikke banner også, som du sier er lite variasjon ikke akkurat supert å høre på. Men igjen, det mener jeg er to ulike diskusjoner. Banning i seg selv gjør ikke språket mindre innovativt eller lite kreativt, selv om banning ikke alltid passer seg.
Men du er enig i at banning kan være et resultat av dårlig ordforråd? Har man et godt ordforråd, men likevel velger å banne fordi man mener at det "krydrer" språket, synes jeg i det minste man kan bruke andre banneord enn faen og jævlig i annenhver setning. Min definisjon på dårlig ordforråd er å ha et lite variert språk. Om man bruker banneord eller andre ord, spiller forsåvidt ingen rolle for meg så lenge man altså viser at man ikke har spesielt mange ord på reportuaret.
Jeg syns ethvert overforbruk av enkelte ord vitner om et dårlig ordforråd, ikke banning spesielt. Jeg er enig i din definisjon på dårlig ordforråd. Jeg syns heller ikke det er spesielt kult når folk sier faen og jævlig hele tiden, men som sagt, jeg har bare hørt det en gang bli så mye at jeg virkelig reagerte. Det betyr ikke at jeg ikke har reagert på banning i andre situasjoner hvor ordene har blitt mye mindre brukt, men da har det hatt mer med konteksten å gjøre - det har ikke passet seg å banne.
Jeg har også reagert på Karlsens språk, men det går langt utover banning.
Rine: Det er klassifiseringen jeg reagerer på - hvis du banner har du dårlig ordforråd. Inntørket, snusfornuftig og banalt. Det er ikke slik at jeg mener at banneord er et spennende krydder i språket, for all del. Som jeg skrev tidligere kan det ofte være upassende og vulgært. Men det er ikke slik at banneord er et redskap for de ressurssvake.
For øvrig er jeg enig med Hattifnatten her. Går det inflasjon i kraftuttrykk blir det også mindre kraftig.
Da tror jeg vi egentlig er enige. Det har iallfall aldri vært min intensjon å si at banning = dårlig ordforråd.
Nei, jeg synes ikke herregud er spesielt vulgært, og det er vel bare et tegn på dårlig ordforråd hvis man sier det i annenhver setning omtrent.
Jeg synes derimot ikke det er spesielt sjarmerende med små barn som har herregud (eller lignende uttrykk) godt etablert i vokabularet sitt.
Jeg kjenner ikke ett eneste menneske som blir støtt av "herregud". Synes alle rundt meg bruker det til en viss grad, og kan ikke huske at jeg noengang har opplevd noen så mye som heve på et øyenbryn over det.
Jeg synes det er et helt passende uttrykk for overaskelse eller mild oppgitthet/sinne.
Jeg har fått et annet forhold til banning og det jeg vil kalle fargerikt språk etter at jeg ble gift med en nordlending. :knegg: Og det er forskjell på å krydre språket med litt bannskap innimellom og å banne til noen. Det første er greit nok om det ikke er overdrevent og det siste gjør meg veldig sint. Veldig.
Siden HI dro inn dette som et eksempel, så tenkte jeg at de aller fleste ville ha hatt et dårlig ordforråd om "herregud" skulle definere dette. Jeg er helt enig i at, om man bruker samme ord hele tiden, så er det et tegn på dårlig ordforråd egentlig uansett hvilket ord det er. :nemlig:
Er helt på linje med Tito og Rine i denne diskusjonen. (sikkert fler også, har ikke lest alt i tråden).
Banning er forsøpling og forringing av språket vårt, og vi ser en uheldig utvikling. Det er flott at skoler tar avstand og har regler på slik språkbruk, inkludert nedsettende betegnelser som bitch/fitte/hore osv.
Som voksne bør vi ta ansvar og gå foran som gode rollemodeller for barna våre, og det gjelder også språkbruk. :nemlig:
Jeg synes det er vulgært ja. Det finnes verre, bevares, men definitivt vulgært.
Det er mulig det finnes intelligente, velartikulerte mennesker som velger å bruke bannskap bevisst, men jeg har tilgode å møte noen. Jeg forbinder mye bannskap med å gjenta seg selv med de samme to-tre banneordene og det i så og si hver eneste setning. Litt enkel utrustning i toppetasjen, grilldress, harryshopping o.s.v.
Nå vet jeg ikke om du sikter til meg. Jeg er iallfall ikke imot banning. Jeg synes bare ikke noe om overdreven banning; feil tid og på feil sted og alt det der. Om folk bannet mindre i gamle dager? Tja... (Hva mener du med gamle dager, forresten.) Jeg tipper at de gjorde det, i og med at sammfunnet blir stadig mer sekularisert. Iallfall om du tenker på "misbruk av Guds ord."
Jeg kan heller ikke huske at Brødrene Dahl, eller Erik Bye bannet så veldig mye på TV i gamle dager. (Har jeg levd i gamle dager? :gruble: )
Blandt de jeg kjenner syns jeg at det blir mindre banning enn det har vært tidligere. Men jeg er enig i att det blir verre og verre på tv. Jeg syns språket på barnekanalene er helt forferdeligt, særlig dust er blitt ett helt vanlig ord.
Men jeg er nok så herdet at jeg ikke tenker på det når det kommer ett herregud.
Banning er no en ting, men skal man ikke kunne si herregud? Jeg tror forresten ikke at jeg hadde likt at mine barn gikk rundt og korrigerte andre sin språkbruk i tide og utide, med mindre det dreide seg om verbal mobbing. Det er lett å oppleve slike personer som dømmende overfor andre.
Nemlig.
Du kan si til barnet ditt tusen ganger at det ikke skal røyke. Hvis du røyker selv, så signaliserer du egentlig bare at det er tull det du advarer mot, siden du gjør det selv. Da kan det vel ikke være så farlig?
Ellers er jeg enig med glitter.
Nei, det var nok ikke nødvendigvis mindre banning før, men det har blitt mye mer banning på tv. Når man til og med opplever banning på barneprogram, er det veldig synd synes jeg.
Det er nok ikke lov å banne på skolen til datteren min også, men når de fleste ikke anser herregud som banneord, så forbyr de ikke det heller. Og jeg skjønner ikke hva som er galt i med at hun sier til dem som sier det at det ikke er fint. Hvis noen går rundt og sier dust og idiot, og noen sier det ikke er fint å si sånn, er de da "besserwissere"?
Sånn egentlig sier jeg "herregud" svært sjelden. Tror jeg. :gruble:
Men altså, hvis det er galt å misbruke guds navn (eh, navn?) og si "herregud" eller "herre", er det da bedre eller verre å si "faen", "svarte" og denslags som jo i teorien er guds rake motsetning?
Jeg er gift med en nordlending som banner så sjelden at når han først gjør det skvetter jeg. Det blir skikkelig "flashy" når han banner. Derfor sluttet jeg så og si å banne selv, for at det virkelig skulle sitte når det først kommer ei glose. Funker som juling, og føles virkelig godt langt inn i sjela!
Jeg synes det er ok å forsvare folk som blir kalt for duster og idioter. Derimot hadde jeg blitt hemningsløst irritert om jeg hadde sagt herregud, helvete eller lignende og en jentunge hadde kommet og hevet noen moralsk pekefinger og jeg hadde ikke funnet det hverken sjarmerende eller tøft eller noe.
Det var da prippent. :blunke:
Det er nok at folk i denne tråden som har motbevist at ikke intelligente, velartikulerte mennesker banner nå og da. Det er forskjell på å si herregud når man er litt sjokkert eller faen når man slår tåa, enn å ha banneord i hver eneste setning, og sånn har jeg også tilgode å møte særlig ofte. Det oser litt virkelighetsfjerne fordommer når du nevner enkel utrustning og grilldress i forbindelse med vanlige banneord.
Jo, det er jo forskjell på Brødrene Dahl og Big Brother- på mange måter......
Man kan sikkert sammenligne et hvilken som helst underholdningsprogram nå og for 30 år siden og jeg vil jo tippe at banningsprosenten har økt. ( Kan dessverre ikke dokumentere det.) Jeg detter ikke av stolen om jeg hører banning på TV, jeg konstanterer bare at det er en del av et generelt språklig forfall, både muntlig og skriftlig som vi finner i de fleste deler av samfunnslivet. (FP er ikke representativt, sikkert derfor jeg kan henge her inne uten å få utslett.)
Noen steder passer det forresten å banne. Hva hadde Oluf vært uten banning f.eks? Det blir bare litt pinlig i mange sammenhenger der det er så altfor tydelig at banningen bare er "fyllmasse" og at man ikke har så veldig mye annet å fare med.
[quote=Polyanna;1534011]Ang nevnte Karlsen, så syns jeg språket hans er helt dustete (
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
