.....når folk sier at klær kryper i vask.
Klær kryper ikke, men krymper i vask.
Og, mens jeg er i gang, når folk sier tissnok.
Det heter tidsnok.
Det er tiden , ikke urin vi snakker om:p .
Min samboer som kommer fra Mjøndalen, snakker slurvete Drammens dialekt, og jeg må korrigere noen ganger.
Feks sier han bannan. Hvordan blir da det når Oliver skal lære seg å skrive etterhvert?
Jeg hadde en nokså heftig diskusjon med hans far for et års tid siden.
Jeg heter Kristin til fornavn, men her på bygda sier alle Krissttin.
Jeg heter Kristin uten doble konsontanter noen steder.
Når man sier Anne Kristin e.l. da klarer man å uttale navnet riktig, men ikke når det står alene.
Akkurat som Anita, mange sier Annita. Ikke mye pent syntes jeg da.
Det har ikke noe med at man er "fin på det" men det er viktig å uttale ord og navn korrekt.
Det var noe mer også jeg skulle skrive om, men distre som jeg er har jeg glemt det:rolleyes:.
-men du må huske på at det finnes dialekter da. Vi må ikke tilbake til femtitallet da barna ikke fikk lov å snakke dialekt på skolen (de fikk ikke det i følge min mamma som fortsatt har traumer etter at de ble korrigert for å si "bannan")
Der jeg kommer fra har de noe som heter jamnvekt (eller hva det er) som betyr likt trykk på første og andre stavelse, noe som av og til får Marit til å høres ut som "Marritt" (a-en blir like kort som i-en). Ellers sier de "Pær" om Per, "Sjugurd" om Syver (ikke alle da, men fra gammelt av) "Jehans" om Johannes "Einne" om Anne, "Gonil" (med jamnvekt) om Gunnhild, og mange, mange andre eksempler. Hvis man ikke vil "være med på" dette får man heller bare si fra hvordan man vil ha navnet sitt uttalt (med fare for å bli sett på som "fin på det" eller "sær", jeg synes for min del at det gjør språket mer fargerikt og skulle ønske de hadde alternative måter å uttale mitt navn på :sukk:
Jeg sier at klær kryper, men skriver at de krymper. Jeg vet hva som er riktig, men forbeholder meg retten til å snakke sånn som alle andre gjør her (selv om jeg ikke sier legimitasjon selv om alle her gjør det - det får da være måte på). :p
Jeg er enig med deg at Kristin er mye finere enn Krissttin, osv. Men hva som er korrekt varierer jo med de ulike dialektene, det er svært få som snakker "ekte" bokmål.
Nei, sier ikke det heller. Det hender at jeg dropper bokstaver i enkelte ord, men jeg stokker ikke om på dem.
Silivisasjon er et annet eksempel på ord jeg ikke bruker selv om mange rundt meg gjør det. :p
:hehehe: Tissnok, kromprins, posskasse o.l. er resultat av helt naturlige prosesser i norsk uttale. Assimilasjon, heter det. Lydene er forskjellige alt etter hvilket miljø de står i. [dsn] forenkles til [tsn] eller helst [sn], [np] blir [mp], [stk] blir lett [sk]. Prøv å høre nøye etter hva du faktisk sier en gang, og skriv det ned. Dæ mysåm ikke uttals ideletatt eluttals helt anleds ende skrives. ;)
Fast trykk på første stavelse er klassisk østnorsk.
Tinetoff, kan du med det samme forklare hvorfor vi synes det er så vanskelig å uttale 'S' og 'R' etter hverandre, at vi synes vi må ha en 'I' mellom der? (Går det an å bruke enkle anførselstegn på den måten? Bruker det egentlig aldri, for jeg skjønner ikke når man kan bruke det)
Som eneste bergenser i trønderklassen min fikk jeg enerett på å kalle den ene medstudenten for Margrete og ikke Marrrgrete ;)
Tinetoff: du har sånn utdannelse som jeg har øsket meg etter jeg ble voksen. Jeg er mest glad i fonetikk jeg da og veldig opphengt i dialekter hobbydialketforsker
Men trykk på første stavelse er vel en godkjent, tradisjonell, gammel, norsk måte å uttale ordene. At det liksom ikke passer helt på nymotens ord som bannan, mopped, (et) appelsin, jagguar og slikt er jo bare litt sjarrmerendes. Og det er da dialekt og sosiolekt like bra som andre talemål i Norge.
Prøver å være litt snill med gamle kjente fra bygdene langs Drammenselva.
Oi, så rart. Jeg fikk ikke opp alle svarene på hovedinnlegget før etter at jeg hadde svart selv.
Jeg skrev jeans i en annen tråd her, men jeg sier jo dongeribukse. Hm, det tenkte jeg ikke over en gang, sikkert påvirket av de andre som skrev jeans før meg i tråden.
Mævver :fnise:
Skal vi gå igjennom alle dialektord som skiller seg ut fra bokmål eller nynorsk nå, og si at det ikke er det det heter? Nei, dialektord greier ikke engang jeg å irritere meg over.
Hm, enig med deg i mye av dette, men Kristin er jeg vant til å uttale med trykk på s-en. Så er jeg fra Oslo øst også, da. Men jeg sier ikke bannan og Annita og sånn.
Etter at vi flyttet tjue minutter nordøst for sivilisasjonen kom min ellers veltalende datter hjem og sa tellefon. Da skvatt jeg litt. Og måtte gå noen runder med meg selv og minne meg på akseptabelt uttalemønster på østlandet.
I Vestfold også. De skal se mellom noen papirer. Noe som for meg høres mye mer behagelig ut enn å se gjennom dem. I morgen tror jeg forresten at jeg skal lese mellom noen artikler :knegg:
Jeg har sagt bannan hele livet, men alltid skrevet banan, så det går seg nok til... Jeg sier tissnok, men kærne mine krymper, og jeg kjører alltid gjennom tunneler.
Jeg har lurt med meg mannen fra Oslo til her hvor vi, som stesvigerfar sier, snakker stygt. Han - mannen altså, og trolig også stesvigerfar - grøsser litt når Liten forteller at han han har spist tommat i barnehagen, eller ber om å få servelat på skiva. Men det er jo dialekten her, og da snakker man sånn. Synes ikke det er noe problem.
Jeg må innrømme at jeg legger om litt når jeg er på jobb, da. Folk tror visst vi som snakker bredt er mindre intelligente. :helt sant:
Det er slik mange snakker bl.a. i Oslo, og det synes jeg må være helt greit så lenge man ikke skriver det. Oslofolk er vel ikke nødt til å snakke riksmål bare fordi vi ikke har en egen dialekt? :snurt:
Det som irriterer meg aller mest er alle som hardnakket påstår at de ikke snakker dialekt ;)
Jeg for min del har alltid sagt bannan og appelsin, men har overhodet ikke noe problem med å skrive korrekt. Hvem er det egentlig som skriver alle ord helt likt som de uttaler dem?
Jamen jeg snakker jo ikke dialekt. Jeg har alltid snakket en salig blanding av alle dialekter jeg har vært borti. Litt Østfold, litt Grenland, noe Sunnmøre, litt nedre Buskerud og masse annet. Sånn går det når man trekkes rundt i landet av flytteforeldre.
Folk fra Oslo snakker forskjellige varianter av Oslo-dialekt. Og østkantvarianten er en helt typisk østnorsk dialekt. Vestkantvarianten, (den gamle) prestisje-sosiolekten er preget av dansk og riksmål og greier og greier, men det er jo (de gamle) prestisje-sosiolektene i andre store byer også.
Kan ikke komme langt fra der hvor jeg er oppvokst du...? :paranoid:
Tror ikke jeg skal komme med noe særlig i denne diskusjonen, da jeg opprinnelig har en dialekt som er så langt fra bokmål-uttale som nesten mulig.
Eksempler: pysje, skattu, tæla
Si meg en ting, er det ikke mest vanlig at de som heter Kristin uttaler det med trykk på S-en?
Jeg kan aldri huske å ha hørt f.eks finansministeren omtalt som noe annet?
Eller har jeg gått gjennom livet og både hørt og sagt feil???
(og bare for å ha det på det rene: jeg sier verken bannan eller Annita, selv om jeg er trønder. Krisstin, derimot ...).
Lurer på om dette egentlig fortjener en spørreundersøkelse.
Jeg tror jeg sier Kristin på din måte. Den andre måten er vel Kristiiiiin.
Det er jo nesten som to forskjellige navn det :gruble:
Tror ikke det er dialektbetinget heller.
Tror ikke det er dialektbelagt for jeg har en kollega på Vestlandet som skriver navnet på eksakt samme måte som meg, og hun presiserer at hun også heter Kristiiin ikke Krissstin.
Jeg syntes at disse to måtene å uttale navnet på gjør det til to forskjellige navn, og mine foreldre døpte meg med navnet Kristiiin og har alltid uttalt det slik.
Men hva sier dere dersom det står Anne foran eller lignende?
Eller et annet navn bak, som i mitt tilfelle (nicket er mitt fornavn nr to)
Og jeg skjønner ikke at det er mulig å bruke 10% av postene man har skrevet på å skrive inne på et eksplisitt merket flisespikkerforum at man ikke skjønner hvorfor folk gidder å irritere seg over småting. Vi er alle forskjellige.
Jeg har noen svigerinner i Skien, og jeg holder på å få fnatt når de spør: "hvem hus er det?" eller "Hvem bil er finest?".. Det heter for f*** HVILKET eller HVILKEN!!!:mad:
:D
Og en ting til de sier der borte i Skien...:
"Typa mi er så kjekk!" :eek: Det heter for all verden typen og ikke typa!!!
Og jeg elsker å irritere meg over dialekter og små, søte talefeil!!!
Ojojoj. OK, utrolig klønete formulert. Det jeg mente var vel egentlig nettopp det at Oslofolk også har dialekter; vi er ikke forpliktet til å snakke slik man skriver fordi vi er fra hovedstaden.
Bare en liten blaut digresjon;
En bekjent, som jobbet i en klesbutikk, fikk inn en sint dame som påsto at genseren hun hadde kjøpt hadde krøpet i vask. Hvorpå min bekjent kaster genseren på gulvet og sier: Jeg kan ikke se at den kan krype.... :knegg:
Jeg sier grimasje i stedenfor grimase, og å panelere i stedenfor å panele.
Jeg fatter egentlig ikke hvorfor ... :undrer:
På en lapp, som var festet på en dør på jobben, sto det følgende:
"Smekk døren igjen årntlig etter deg!"
Det er greit at man uttaler det sånn, men jeg trodde ikke noen skrev det på den måten. :D
De aller fleste srkiver jo ikke slik de uttaler ting.
Jæj så en sæv når jæj jikk å spiste en banan
(her måtte jeg jammen rette meg selv for jeg sier jo ikke bannan, bare innimellom for å irritere)
Sier forresten krisstin jeg også, kristiiin blir jo helt feil for meg.
Det er vel ingen som sier jeg slik det skrives?
Irriterer meg sjeldent over hva andre sier, men kan le så jeg griner ja.
Men er enig i at Marria, Annita er stygt å høre på.
Vi har en Matias her i huset, har enda til gode å høre noen sier Matttias.
(men har nesten også tilgode at noen klarer å skrive navnet korrekt, altså uten h)
Ja, og så sier de f.eks hvem cafe skal vi gå på, istedenfor hvilken.. Tar meg selv i det selv, har ikke akkurat planer om å legge om til Skiens ( eller var det Sjeens)
Det irriterer meg faktisk en hel del at folk bruker hvem i stedet for hvilken. Mannen min er fra Skien, men han sier heldigvis ikke det. Han irriterer seg forresten over at jeg bruker fat om tallerkner. (Er fra Nord-Norge)
Hadde noen sagt Annita til meg, så hadde jeg sikkert ikke svart:p
Jeg har en svigerinne borti Oslo, og hun sier feks.: " Henne kunne ikke huske det", eller "henne ville ikke gå på skolen".
Rekner med at det er dialekt, men hvor vanlig er det å bruke henne istedenfor hun? Jeg har aldri hørt noen andre bruker det, og blir ikke fortrolig med det:o
Jeg har også vært borti flere som sier henne istedet for hun. På meg virker det som en barnliggjøring av språket. Det blir veldig søtt. Veldig barneaktig.
Jeg tror ikke det har med dialekt å gjøre, mer en uvane.
Jeg hadde en venninne som het Krisstin og en som het Kristiiin hjemme i Bergen, så dette tror jeg rett og slett er et privat valg, slik som Båååår eller Bårdd. Det går godt an å si at man heter det ene eller det andre. Derimot hadde jeg ikke klart å rette på Annita, siden det er åpenbart en obskur talefeil (det er vel ingen som HETER det? :snurt: )
Da sier du kanskje busker om trær også da? :fnise: Der jeg bodde i Nord-Norge sier de i allefall det :nikker: . Og fat.
Men jeg skal ikke gå så langt inn på hva de sier der hvor vi flyttet etterpå :dåne: men kan jo nevne mellesin, lassbil, gramaskine, alkolikere (med trykk på i-en), politikkere, midt igjennom (tvers igjennom), skilling -eller skjelling (kroner og øre) ... ja det er nok å ta av.
