Matilda sa for siden:
Hlin er et jentenavn. Norrønt sådan, de gjør jeg nemlig research på om dagen. (Men nei, vi skal ikke bruke det. :knegg:)
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Matilda sa for siden:
Hlin er et jentenavn. Norrønt sådan, de gjør jeg nemlig research på om dagen. (Men nei, vi skal ikke bruke det. :knegg:)
jolie sa for siden:
Phrode! :grineler: Kanskje jeg egentlig skulle kalt guttungen Phelix.
Niobe sa for siden:
:fnise:
Polyanna sa for siden:
Helvetes autokorrekt! :gaah:
Mams sa for siden:
Jeg har egentlig et veldig lett navn. Totalt 4 bokstaver, men kun 2 forskjellige.
Alikevel er det et navn som tydligvis ikke lett å uttale for de som ikke bor i Skandinavia.
Det er hverken æ,ø eller å i navnet mitt.
iben sa for siden:
Kanskje det var meg.... :)
iben sa for siden:
Du skal være ganske tett i pappen for å skrive navnene på våre barn feil. Så jeg synes ingenting om navnesminke!
Plutti sa for siden:
Jeg vet ikke om noen heter Chatrine, men jeg har ei venninne som heter Chartrine (jepp, med 2 r-er :nemlig: )
Det har ikke jeg hørt på andre enn henne.
Mine barn har navn som i utgangspunktet er enkle å stave. de kan dog sminkes, men jeg har aldri vært ute for det (Marius-Mariuz og Elise-Elize)
Pelle sa for siden:
ssb.no
allium sa for siden:
Men sier de Sjatrine, tro?
Tangina sa for siden:
Det der et islandsk navn - i hvert fall kjente jeg en islandsk Hlin (jente) en gang i tiden.Anne C sa for siden:
Navnet mitt er sminket nok til at jeg alltid må stave det. Minsten har en overflødig h i sitt navn, det så best ut. Dessuten er det sånn navnet skrives på engelsk, navnet er engelsk. Så da er det vel ikke sminket.
Guttemammis sa for siden:
Dette barnet er heilnorsk ;)
Katta sa for siden:
Min eldste har en stum h i navnet sitt. Det har dog aldri falt meg inn å gjøre det annerledes da det er den absolutt vanligste måten å skrive det på. Og den eneste jeg instinktivt uttaler riktig. Uten h'en eller med dobbel konsonant istedenfor blir det en annen uttale som er naturlig. Selv om de fleste med de skrivemåtene også uttaler det likt. Jeg synes i grunnen navnesminke som i å bruke en opprinnelig skrivemåte hvis det er et navn med utenlandsk opprinnelse er helt greit. Da kan det være omvendtsminking med fornorsking, det kan se rart ut. Men å stappe inn z og h der man føler for det uten at det ligger hverken uttalemessige eller tradisjonsmessige tanker bak ender ofte med at barnet må stave seg gjennom livet og folk tenker sitt og fniser på bakrommet. Jeg skjønner ikke at noen gjør det mot avkommet.
Katta sa for siden:
Ch foran a blir vel K hvis man ikke skal legge an med en liten harkelyd? Men det ser litt snodig ut, det gjør det.
allium sa for siden:
Som i Karlotte?
Guttemammis sa for siden:
Barnet mitt har også litt pynt på navnet, men det er veeeldig vanlig og ser de fleste bruker den skrivemåten.
sindrome sa for siden:
Fra artikkelen:
Hmmm.... Jeg tenkte at de skrev det slik fordi de ikke kan stave... :sparke:
Snippa sa for siden:
Jeg kjenner ei Chatrine. Hun fleiper ganske ofte med stavemåten på navnet sitt, og vi kaller henne ofte Sjatrine, ja...
Katta sa for siden:
Godt poeng. :knegg:
star sa for siden:
Gutta har ikke sminka navn nei.
Jeg har et sminka navn med CH i steden for K, men jeg er oppkalt og mamma ville ikke at vi skulle hete akkurat det samme (har navn etter en død slektning). Syns mitt navn med CH er mye finere enn med K da :sparke:
Daisy sa for siden:
Jeg er ikke så glad i navnesminking.
hahaha, lenger fremme i tråden har jeg sagt det samme i 2009.
Bomull sa for siden:
Når jeg har valgt navn til mine barn, der flere stavemåter er mulig, har vi valgt det mest åpenbare for oss - det som fremstår som mest vanlig her hjemme eller ut fra våre erfaringer, "sminket" eller ikke. I tillegg har det vært et poeng for oss at navnene eventuelt kan uttales og staves greit også på engelsk, heller enn "sær", norsk versjon.
I min verden er både Camilla og Christopher mer naturlig enn Kamilla og Kristoffer. Jeg kjenner flere med disse navnene, og samtlige staver som førstnevnte. Men versjon Kristoffer er det nest mest naturlige, Christoffer synes jeg bare ser rart ut.
Min sønn skriver sitt første fornavn med C der man også kan bruke K, likeså gjelder dette mitt eget navn. Men historisk, tradisjonelt og internasjonalt er C et mye mer naturlig valg enn K. Andre fornavn staves med X fremfor KS, også fordi det var det mest naturlige ut fra tidligere erfaringer med navnet, stavemåte hos den han er oppkalt etter osv. Min datter har et navn der F kan erstattes med PH, det gjøres også på engelsk, fransk etc., men jeg synes ikke derimot ikke det var naturlig, og valgte stavemåte med F, noe som vel også ansees å være det mest vanlige her i Norge - ifl. SSB er det 1300 med navnet stavet med F, mens bare 300 med navnet stavet med PH.
Input sa for siden:
Jeg har en sær kombinasjon med et engelsk første fornavn med en z, og så et veldig norsk navn etterpå. Var derfor fast bestemt på at ungen min skulle bare ha ett navn og det skulle ikke være noe han må stave. Men jeg var "helt uvitende" om at man også kan hete Gustaf (trodde det var en temmelig utdødd form), så vi får selvsagt spørsmål om hvordan vi staver det..
Navnesminke synes jeg er ganske tullete, men en del former er blitt så vanlig at jeg ikke ser på det som navnesminke. F.eks. Camilla og Christoffer.
Vet om ei som heter Eurora, og har ofte hatt lyst å spørre foreldrene om det er stavet sånn med vilje eller ei.. :knegg:
Teofelia sa for siden:
Christoffer er typisk "navnesminket", synes jeg; det ser veldig feilstavet ut i mine øyne. Christopher er et navn av utenlandsk opprinnelse og ser helt kurant ut.Toffskij sa for siden:
Χριστοφορος. :nemlig:
Teofelia sa for siden:
Også et navn av utenlandsk opprinnelse, kan man si. :humre:Ja, også fikk jeg dette på SSB:
:rofl:Harriet Vane sa for siden:
Fra papirutgaven av BT i går, 29. mai:
Anne C sa for siden:
De som velger navn som du referer til HV, de kan da umulig tenke på ungen?
Harriet Vane sa for siden:
Jo, jeg tror de har tenkt masse. Jeg tror de tenker at navnet er flott og spesielt, at de bidrar til at barnet skiller seg ut, blir lagt merke til og sånn.
Men det blir jo voldsomt, og det skal jaggu litt til å for å aksle (og stave, ikke minst) et sånt navn.
Anne C sa for siden:
Ja de må jo ha tenkt for å finne på noe sånt. Men i mine øyne har de missforstått hva det å være spesiell.
Teofelia sa for siden:
Det er jo i høyeste grad navngitte personer vi diskuterer her, så kanskje vi bare skal la eksempelet stå som det er, men unnlate å komme med alt for mange karakteristikker utover det? Jeg synes det er helt ok at HV siterer fra en avis altså, men jeg synes det er litt uggent om det utarter videre, siden dette er folk som på ingen måte kan være anonyme.
Hvilket på generelt grunnlag er et poeng man bør ta med i vurderingen hvis man velger å gi ungene sine spesielle navn: De vil aldri kunne være helt anonyme. Hvis noen omtaler søskenparet Ludmilla-Viktoria og Børre-Alexandrian, så slipper man å lure på om det er noen man kjenner eller ikke. Det vet man. Tilsvarende vil det som står om Børre-Alexandrian på nett alltid gjelde den ene personen, og det er ikke sikkert at det er ønskelig alltid. Jeg sier ikke at man ikke kan gi ungene sine navn som er unike, men det er greit å ta det med i betraktningen at det gir en helt annen grad av anonymitet å hete Emma, Nora, Ida eller Mads.
tiddelibom sa for siden:
Litt malapropos, men morsomt likevel: Mannen min har et uvanlig fornavn. To av hans beste venner har byttet fornavn, til noe uvanlige navn. Det er litt mer uvanlig.
Når andre får høre at disse vennene har byttet fornavn, er det endel som lurer på hva mannen min het før også. (Han har IKKE byttet navn, altså.)
Harriet Vane sa for siden:
Jeg valgte attpåtil å ikke ta med etternavnene, Teo. Det sto nemlig i avisen, sammen med alder.
Og jeg er enig i fordelen med et mer vanlig/anonymt navn. Jeg deler navn med 15000 andre og det har gått fint allikevel, jeg er spesiell som bare det.
Frøydis sa for siden:
Jeg er glad i norske navn. Jeg tror de er norske hvertfall. Ulike varianter av navnene er greit, da er det jo en smakssak hva man foretrekker. Å sminke navnene så de uttales likt, men ser "teite" ut, blir for mye for meg. Jeg ser faktisk av navneboka av sønnen vår har en form av et norrønt navn.
Teofelia sa for siden:
Ja, som sagt så synes jeg eksempelet ditt var helt ok. Jeg ville bare oppfordre folk til å ikke lage en lang tråd med harselas over navnene.For det spiller jo virkelig ingen rolle om man tar med etternavnene eller ikke. Et kjapt søk på Google avdekker både navn, alder, skole og bosted. Anonymitet er som sagt ikke en option med slike navn.
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes det er et kjempepoeng, Teo. Vi ser jo at flere og flere her inne, for eksempel, velger seg mer anonyme nick og anonymiserer barna, mens det før var bilder og full fødselsdato i signaturene. (:skremt: Hva tenkte jeg på?) Informasjonssamfunnet er abnormt, og jeg tror zpeziell etter hvert vil vike plassen for en sårt tiltrengt privacy.
Jeg lever veldig godt med å ha valgt et navn jeg liker godt til begge barna mine, selv om de ikke er de eneste i klassen. Og jeg har også et navn som peaket i mitt fødselsår, har blitt kalt Candy D. og er helt unik, tusen takk, De. :overlegen:
Teofelia sa for siden:
Jeg deler fornavn med over 15 000 andre norske kvinner, men har aldri hatt nevneverdige problemer med å skille meg ut, jeg heller. :knegg:Anne C sa for siden:
For meg er det helt fremmed og merkelig at navnet skal være det som gjør at en unge blir spesiell og lagt merke til.
Begge guttene mine har typisk ikke-norske navn av opprinnelse. Eldste sitt er blitt veldig pop, minsten sin mest pop i engelskspråklige land. Vi var forøvrig så uenige om navn at vi bare måtte velge det vi ble enige om.
SpetakkelRandi sa for siden:
navnesminke? første gang jeg har hørt det utrykket.. men skjønner jo hva du mener.. jeg liker det ikke så godt, men noen navn som f.eks Camilla, Mathias osv syns jeg ser rart ut med K og uten H osv..
ellers syns jeg det enkle er det beste.. men dette er jo smak og behag.
Min Oskar heter oskar med K nettopp fordi jeg syns det var unødvendig med en C når vi er norske og det uttales på samme måte (og fordi han er oppkalt.) C'en hadde jo bare vært for pynt da...
Niobe sa for siden:
Jeg har jo en Mathias, og er i utgangspunktet mot navnesminke (jeg må ALLTID stave navnet mitt...). Da vi valgte Mathias, så innså jeg at folk flest skrev det med "th" automatisk, og at det var den usminkede varianten vi hadde vært nødt til å stave. Så da så...
Teofelia sa for siden:
Jeg uttaler Mathias mer med H enn uten, så for meg er det en helt naturlig stavemåte. Skulle jeg uttalt Matias, ville jeg automatisk ha sagt MA-tias, med trykk på MA.mina sa for siden:
Vår sønn har et navn som oftest staves med W, men han er oppkalt etter sin oldefar som skrev det med V, så da ville vi også skrive det sånn.
Nå har det blitt et veldig populært navn, så vi må alltid fortelle at det skrives med V når andre skal skrive navnet hans.
Dumt om han blir "*** med enkel-v", men jeg må ærlig talt si at jeg ikke tenkte på det da han ble oppkalt.
Jeg møtte en gutt en gang som ble presentert som "Xander med X" av sin mor...
<aside class="bbquote">
Andre uvanlige navnSøskenflokk 1: Embla-Øyunn, Hlin-Såga, Rind Srea og Sin Nanna
Søskenflokk 2: Venill Dominica, Sylvelin Bernadette, Reimar Ambros, Falkvor Anselm
Søskenflokk 3: Ronja, Rowena og Tindra
Oj, visste ikke at Sylvelin var et menneskenavn, jeg har bare hørt det som kunavn!
Matilda sa for siden:
Stave navnet sitt må man alltids likevel, så det er ikke det aller tyngste argumentet mot navnesminking, synes jeg. Jeg har et kort og greit navn og to norske etternavn som nesten ingen har, jeg må alltid stave alle navnene.
Hvis vi får jente denne gangen, er et av navnene vi vurderer et som garantert må staves. Det får gå, stakkaren må stave mellomnavnet og antakelig etternavnet også. Blir det gutt, slipper han unna med at folk uttaler fornavnet med ulikt tonem. Jeg er ikke helt konsekvent selv en gang. :knegg:
Det Teo sier om anonymitet er et poeng, men jeg synes jeg ser en liten tendens til at de som velger uvanlige navn ofte bruker navnet i alle sammenhenger også, jeg da, men det får jo være deres sak. (Ok - det har jeg vel strengt tatt ikke belegg for å si, jeg har bare avslørt meg grundig med tanke på sniklesing på NM og de der andre foraene. :sparke:) En liten gutt i omgangskretsen kan etter hvert google fornavnet sitt, og alle treffene på de første sidene er innlegg mammaen har skrevet om ham i forum. Jeg synes det er litt betenkelig, men jeg tror ikke jeg skal gi meg til å lære voksne folk nettvett.
Harriet Vane sa for siden:
Dette er virkelig til ettertanke, ja.Niobe sa for siden:
Jeg hadde nok spurt litt etter, hvertfall. Klart det har noe å si.
Adrienne sa for siden:
Mens jeg har et navn som knapt har blitt brukt siden rundt 1940, og dermed er en av få som heter fornavn + etternavn, og eneste som heter fornavn + mellomnavn + etternavn, og dermed er meget google-bar. Det er ikke alltid festlig, selv om jeg er lett å finne om noen vil lete etter meg.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg ville kanskje nevnt det om det var noen i min nærhet. Ville ikke alle satt pris på å få et hint om at man var på bærtur og i ferd med å drite seg veldig tydelig ut for all ettertid?
allium sa for siden:
Jeg hadde sagt fra, men så eier jeg ikke sosiale antenner heller.
Teofelia sa for siden:
Jeg hadde ikke nølt med å si fra/spørre.Matilda sa for siden:
Er du meg? :gruble:
(Sånn bortsett fra at jeg tror jeg er den eneste som heter fornavn + etternavn også.) :knegg:
Jeg tror jeg hadde nevnt noe om aksenten, ja, hvis det var noen jeg kjente godt.
Adrienne sa for siden:
Sånn bortsett fra den bittelille detaljen, ja. :knegg: Det er faktisk seks stykker i landet som heter fornavn + etternavn. Så da bør en vite hva jeg het før jeg giftet meg for å finne meg. Yey!
Niobe sa for siden:
Det er ikke mye på NM som ikke blir tatt ille opp, egentlig. Ikke god målestokk.
Harriet Vane sa for siden:
Kaller du meg en dårlig mor?
:skingrestemme:
:høyhest:
Niobe sa for siden:
Nei, nei. Først: "Ja, da er jeg vel en dårlig mor, da." Og så "Buhu, alle kaller meg dårlig mor."
Matilda sa for siden:
Alt man gikk glipp av, bare fordi man ikke fikk barn tidlig nok. :knegg:
rine sa for siden:
Eller fordi man ble :skremt: vekk (av alle skrivefeilene, først og fremst) før man fikk blitt kjent med forumet. :skuffet:
Pøblis sa for siden:
Men hvordan uttaler man Renè? :blånn:
Jeg vet hvordan man uttaler René, altså. :kry:
Tjorven sa for siden:
Du må ikke begynne med hva som er "lov" på NM. I hine, hårde dager var jeg moderator på navnesidene på SM. Det var jo en "festelig" oppgave.
Innstillingen der til Mhelizzah var en ganske annen enn her på FP. Og noen holdt på å steile fullstendig da jeg fortalte at vi i fullt alvor vurderte å kalle datteren vår Ågot (som ble til knerten og derfor heter noe helt annet). En eller annen smarting klarte faktisk å dra barnemishandlingskortet i den tråden. Flaks at jeg var moderator. :knegg:
Mex sa for siden:
Jeg ser ikke på h-en i Mathias som noe navnesminke. I bygda der jeg bor hadde Matias blitt uttalt Matttttias :eek:
Adrienne sa for siden:
Jeg husker også Ågot. Fint navn!
Og Fnatten: Takk. :blomst:
Adrienne sa for siden:
Renæ, tenker jeg.
Mex sa for siden:
Hvor fant du det du har sitert der Mina? På SSB?
Tjorven sa for siden:
Jeg husker ikke hvem som svarte hva i Ågot-tråden.
Men mange mente at det navnet var så grusomt at det burde være en lov mot å kalle barnet sitt det. Jeg forsøkte meg på argumentasjonen om at "Det kan jo tenkes at noen mener det samme om navnet Vahnezzah?", men det falt ikke i så god jord.
Jeg fortalte aldri i den tråden hva snuppa heter. Det er akkurat i samme klasse som Ågot ... og det passer perfekt på snuppa mi.
Teofelia sa for siden:
Det uttales Renæ, sånn ca.mina sa for siden:
Harriet Vane sitt innlegg, nr.460 i denne tråden.
Mex sa for siden:
Ahh. Takk! :)
(Jeg kjenner den ene søskenflokken veldig godt, så det var bare litt underlig å se navnene deres her. )
Teofelia sa for siden:
See! My point exactly! :hyper:
Polyanna sa for siden:
Christian vs. Kristian er jo bare en preferanse, syns jeg, og ikke navnesminke. JEG liker K-versjonen best, men det skal jeg jo ikke tvinge på noen.
Men jeg kjenner noen som har ett barn der de har valgt en Ch-variant av navnet sitt, så da lillebror kom ble han "Fredrick" for at det skulle matche storesøskenet. :p
DET er sminke!
Mex sa for siden:
:ja:
Input sa for siden:
Det er like ille på SM, jeg fikk veldig mye pepper fordi jeg skrev der at jeg ville kalle datteren min Klara. Det er jo et ku-navn, så da kom hun til å bli mobbet. Mens hun som skulle kalle ungen sin Trixibelle fikk veldig mye "sååååååå fint navn assa"..
Jeg sa aldri navnet til sønnen der inne, fordi jeg trodde jo han var ei jente, men jeg nevnte at jeg liker guttenavnet Ragnar veldig godt, da fikk jeg høre at et så gammelt navn kunne jeg da ikke gi noe barn. Fra hun som kalte sin Snorre. :knegg:
Chanett sa for siden:
Nå lurer jeg på hva Adrienne heter.
Og Snorre var jo virkelig et moderne navn. Knis.
Harriet Vane sa for siden:
Navnet til Adrienne ville vært navnet på vår nummer to om det ikke hadde rimet på mitt etternavn. Det ble en annen variant i stedet.
Ikke helt Whanezzah, nei.
Blondie sa for siden:
Navnet til Adrienne kunne vi kalt et av våre barn også. :nemlig:
allium sa for siden:
Det sto høyt på vår liste også.
Input sa for siden:
Jeg også. Og hva ungene til Tjorven heter. Burde ikke lese sånne tråder, blir så nysgjerrig..
Adrienne sa for siden:
:knegg: Ikke helt det, nei.
Navnet til din nummer to kunne vært navnet på lillesøster hadde det ikke vært for at det var brukt i relativt nær familie allerede. Så da måtte vi finne et annet navn på samme bokstav, siden vi gjerne ville følge familietradisjonen med å ha jenter med navn som begynner på akkurat den bokstaven. Jeg har det, min mor har det, hennes mor og hennes mor igjen.
Milfrid sa for siden:
Hmmmm.
Jeg er sikker på at det er mange som har MeningerTM om navnene til mine unger, for de er ganske "blondete" i grunnen. Men det driter jeg i grunnen i, for det er grunner til at navnene ble slik (for minstemann skyldes det dels at det var det han het da i fikk ham. :knegg: ). Og eldstemann kunne ikke hatt noe annet navn hun heller, og er fryktelig stolt over symbolikken i navnet sitt.
Ellers humrer jeg veldig over amerikansk navnetradisjon for tiden, for her for jo unger navn som aldri kommer til å bli brukt. Feks fikk et vennepar en datter nå nylig. Hun skal hete "Andrea Christina" (sånn ca), men navnet de skal bruke er "Christine". Why??? (Jeg lurer også på hvorfor noen døper ungen sin Richard når de vet at det forkortes Dick her).
Interference sa for siden:
Jeg blir fremdeles litt satt ut av overdreven sminking som Mehlizzah og dets like. Men utenlandske navn som er skrevet riktig og ikke delvis fornorsket er helt kurant.
Tjorven sa for siden:
Med vårt etternavn spiller det liten rolle hva ungene heter til fornavn. Vi blir unike uansett. Vi er bare 50 stykker som heter det vi heter til etternavn. Og jeg er ganske fornøyd med å være unik på navnefronten.
Men jeg kjenner veldig på det å alltid måtte stave navnet. Snuppa har et rett frem navn som alle skjønner. Knertens navn må alltid gjentas og deretter etterfølges med " det skrives med c og med bindestrek" hvis det er viktig at det blir riktig. Men begge ungene er oppkalt etter oldeforeldre, så de måtte nesten få samme stavemåte som den de var oppkalt etter.
Anne C sa for siden:
Mannen min har René som mellomnavn. Jeg er ikke god på è og é, men blir det riktig stavemåte for han? Han bruker aldri navnet i noen sammenhenger, men vi sier Renee. Er det feil?
MegaMie sa for siden:
Snuppa di kler det navnet veldig godt. :ja:
Skilpadda sa for siden:
Jeg har veldig sansen for det å gi oppkallingsnavn videre, selv om de ikke brukes til daglig. Jeg har fått med meg at mange synes det ikke er noen vits med navn hvis de ikke er i daglig/muntlig bruk, men jeg har alltid likt den tradisjonen. (Kanskje fordi jeg har et så kort og vanlig navn selv, helt uten spor av oppkalling. Jeg ville ha likt veldig godt som liten å ha f.eks. et Eleonora som "pynte-mellomnavn" oppkalt etter oldemor, selv om jeg neppe noen gang ville "brukt" det.)
Anne C sa for siden:
Jeg er oppkalt etter begge oldemødrene mine. Jeg har aldri syntes det har vært noe spesielt fint. Jeg har et kjedelig dobbeltnavn som begge har blitt brukt bestandig. Men det har bare ført til at jeg alltid har måttet stave det, og ingen husker hva jeg heter.
Esme sa for siden:
I min famiilie har førstefødte gutt hatt fast navn, alternert mellom to navn i annenhver generasjon tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De navnene er svært spesielle så man kan nesten ikke uten videre gi de som eneste fornavn. Så broren min har to fornavn, selv om det ene oppkallingsnavnet bare lever på passet og i skattelistene.
Flubby sa for siden:
Mrs. Longbottom sa for siden:
men er René guttenavn i norge? Jeg trodde det var jentenavn, jeg.
ETA: ser jo på SSB at det er langt mer vanlig på menn, men jeg vet om 4 stk René, 3 damer og en mann, og han er fransk, så det gjelds ikke. :knegg:
allium sa for siden:
René er guttenavn, Renée er jentenavn.
Pøblis sa for siden:
Merci! :blomster:
Adrienne sa for siden:
Jeg er ikke vant til å bruke oppkallingsnavn som navn nummer to, men det er en tradisjon i mannen sin familie, og siden jeg ikke hadde gode grunner til ikke å gjøre det, fikk begge ungene oppkallingsnavn som navn nummer to. Strengt tatt er navn nummer en oppkalling også, og jeg synes det er en veldig hyggelig ting å gjøre. Vi snakker med ungene om hvem de er kalt opp etter og hvorfor vi valgte akkurat de navnene, og jeg tror ungene synes det er hyggelig.
Ingen av navnene er veldig sminket da, vi har valgt rett frem stavemåter på alle fire navnene.
Divine sa for siden:
Jeg er vant med bokstavoppkalling. Mulig det er en trønderting, men jeg har to navn, første fornavn med samme forbokstav som mamma og andre fornavn med samme forbostav som pappa. Både mamma og pappa var oppkalt på samme måte. Jeg hadde ført tradisjonen videre hadde jeg fått ei jente, da det var viktig for meg å holde på denne forbokstaven, da både jeg, mamma, mormor og oldemor deler den, men det ble nå aldri slik.
Anne C sa for siden:
På mamma sin side var det vanlig at annen hver generasjon ga førstefødte jente navnet Anlaug. Jeg er glad for at mamma ikke fulgte den tradisjonen.
Mex sa for siden:
Vi har bokstavoppkalling vi også. Det er ingen tradisjon, men det passet faktisk veldig bra. Storebror har samme bokstav som pappa'n, svigerfar og 2 oldefedre, lillebror har samme bokstav som meg, svigermor og en oldefar
Fibi sa for siden:
Tindra synes jeg faktisk var ganske fint. :sparke: Er ikke det svensk for blinke eller glitre eller noe sånn? Jeg tenker på stjerner som glitrer når jeg hører det.
Anne C sa for siden:
På mormor ja, ikke på meg.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Men det uttales helt likt? det oppklarer en del, jeg har aldri sett noen av disse skrive navnet sitt. Da lærte jeg noe i dag.
Niobe sa for siden:
I følge navnetradisjonen på gubbens side, skulle vi gitt eldstemann navnet Laurits. Det var ikke aktuelt for meg.
Input sa for siden:
Jeg hadde gjerne hett Anlaug, men kanskje ikke da jeg var barn. Har et navn i samme sjanger selv, og var ikke overbegeistret da jeg vokste opp. Nå er jeg derimot det.
Tangina sa for siden:
Samme her. Jeg hadde ei venninne som barn som het Anlaug og syntes alltid det var slikt et nydelig navn. Selv var jeg skikkelig misfornøyd med mitt trauste norske navn som bare gamle tanter (og bestemor) hadde da jeg var barn, men nå har jeg blitt veldig glad i det. Og jammen har det ikke fått seg en oppsving også - jeg tror jeg har i hvert fall fire bekjente som har kalt sine døtre det samme som meg.
Harriet Vane sa for siden:
Anlaug er et flott navn.
Tindra er vel det eneste av de nevnte navnene i BT-artikkelen jeg kunne vurdert. Fordi det er fin klang, rett og slett. Jeg ville uttalt det med tonem 2.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.