Jeg har barn som har navn der jeg har valgt å bruke navnesminke. Men jeg har i ikke noe annet fornuftig svar enn at jeg synes det ser best ut. :fnise: Det uttales jo veldig ofte helt likt. I alle fall gjør mine barns navn det. Kunne like godt kuttet ut den ekstra bokstaven, eller skrevet uten c for å si det sånn.
Er det unødvendig/dumt med navnesminke?
Har dere navn eller barn som har slik navnesminke, og hvorfor valgte dere sånn?
Jeg har jo ei datter som heter Camilla, men er det navnesminke da? Hun er oppkalt etter sin italienske oldemor som het nettopp Camilla, det skrives sånn der nede.
I utgangspunktet synes jeg det er unødvendig, men jeg er ikke helt konsekvent. Noen navn er jeg så vant til at skrives med sminke at øyet stusser når det står uten. Noa/h er et slikt eksempel. Jeg synes det ser best ut med h.
Tre av mine barn har stumme bokstaver på slutten av navnet sitt. Jeg synes de hadde sett rare ut uten og jeg er usikker på om to av dem i det hele tatt finnes uten. Jeg selv har også, så storesøster og mann er skikkelig utenfor. :knegg:
Hvis jeg hadde gitt barna mine navn som kunne skrives på forskjellige måter, tenker jeg at jeg ville valgt den vanligste skrivemåten, for det er enklest for dem.
Dermed ville jeg også brukt Camilla, ikke Kamilla.
Jeg ser ikke på det som "sminke", der hovedformålet er en forfining av noe. Noen ganger bare liker man navnet slik man har sett/hørt det. Noen ganger er bruk av f.eks. h i et navn den vanligste skrivemåten. Noen ganger er bruk av c/h den måten man kjenner navnet på, og synes er fint. Noen har utenlandsk opprinnelse og velger tradisjoner derfra. Noen kaller opp.
Eldste mi har stum h i navnet sitt, da det er den vanligste skrivemåten av det. Nr.2 skriver navnet sitt med c i steden for k, fordi det er oppkalling. Å skrive navnene på en annen måte var aldri et tema. Det var bare sånn det var.
Nei, jeg har ikke valgt navn som kan sminkes uten de blir veeeldig rare og zpezielle på en svært kunstig måte. Typ Ehlïn eller Therye. Jeg liker best korte norrøne navn uten mange fantasifulle stavemåter. Artig staving er jo i stor grad pretensiøst fjas eller livsvarig demonstrasjon av manglende smak.
Min første tanke var: Nei(!), det har de så visst ikke. Men så leste jeg ditt innlegg, Blondie, og husket at Knerten min har en stum d i enden av navnet sitt. Jeg tenker dog ikke på det som veldig sminket, jeg kan ikke si det. Det blir som eksempelet med Sigurd.
Sigur ble litt rart å skrive. Jeg har en onkel som heter Tron. Det er jo mange som sier Trond og skriver Trond. Men egentlig skal man ikke legge vekt på d i hans tilfellet, men det er det svært få som husker på. :fnise:
Jeg tenker at f.eks Camilla og Wenche er så vanlig, at det tenker jeg ikke på som navnesminke, mens Christopher, i stedet for Kristoffer er unødvendig. Jeg syns også at det er unødvendig å putte en H inni et navn der det ikke trengs. F.eks Thorbjørn - Torbjørn. Sjangsen er jo stor for at man alltid må påpeke hvordan navnet skrives.
Nå er jeg muligens preget av å ha etternavn som må staves da. Før jeg giftet meg, hadde jeg ett etternavn som må staves, nå har jeg to. :gal:
Vi har valgt helt enkle navn til ungene, som jeg tviler på at det går an å stave feil.
Jeg er ikke så opptatt av hvordan folk velger å skrive navnene sine. Poden har et navn som ikke går an å tulle med på noe måte, men det var ikke noe kriterie da vi valgte navn.
:gruble: Eller, noen kan kanskje kalle ungen sin for Thrulz? :hyper: Nå fikk jeg veldig lyst til å begynne å skrive det slik!
Jeg syns mange av de ekstra bokstavene folk slenger gjør at navnet blir morsomt. Kanskje de ikke mente det da de valgte navnet, men jeg velger stort sett å tro det. At det er festlige mennesker som har en Melizzah, eller Phrode eller noe slikt. :knegg:
Er det bare meg, eller er det slik at jo rarere/mer fancyzpezielt navnet er, jo større sjans er det for at familien benytter seg av vognskilt? I vår vennekrets heter ungene grøssekjedelige ting som Lars, Olav, Alfred, Ingeborg, Anna og Ingvild, men disse navnene ser man nesten aldri på et navneskilt. Elyze, derimot. Eller Chamomillah, Thobias, Jonaz (:rørt:) eller Jazmine Marielle? Sist sett på Galleriet i forrige uke.
Jeg ler meg tidvis fillete av den del av de navnene som står på slike vognskilt. Er det noen sammenheng mellom tilbøyelighet til å kjøpe vognskilt og tilbøyelighet til bruk av navnesminke? Jeg mener at det må være en klar sammenheng.
Jeg synes det blir voldsomt når man oppkonstruerer fantasifulle navn for å være zpeziell.
Men jeg synes det er annerledes med navn som Monica, Wenche (Venke ser rarere ut, synes jeg), Camilla osv.
Vi har en sønn som har en c i navnet sitt der det kunne vært en k. Føler ikke det er navnsminke likevel. Hvorfor jeg valgte c og ikke k? Tja. Det er vanligst i utlandet, mens k'en er vanligst i Norge. Jeg synes det ser penest ut når jeg skriver det. Kanskje jeg er en jåle.
:sukk: Skal dere ødelegge denne tråden også? :sukk:
:knegg:
Det høres jo litt vanvittig ut om det er sånn du beskriver Tjorven. Jeg fikk mine barn før det ble så populært med disse navneskiltene. Jeg synes ikke det er så veldig stilig. Sånn egentlig. :sparke: Det ser litt harry ut. Jepp.
Navnesminke? For det første har jeg aldri hørt uttrykket før så det er ikke noe jeg tenker så veldig mye på. Mine barn er ikke sminket. :stolt:
Likevell stusset jeg litt når jeg så navnet Kacper for en stund siden. Det ble litt uvant for meg, men "whatever turns you on" osv.. :enkel:
Jeg tenker det er klønete når man har et navn som er stavet så annerledes enn normalen at man bestandig må bokstavere det.
Mannen min har et uvanlig navn. Når han presenterer seg, får han alltid "hæ?" tilbake. I forb. med jobb var det en gang en som ikke trodde ham da han presenterte seg.
Tja, jeg foretrekker navn som feks Guro, og det er vel ikke så mange måter å sminke uten at man blir svimmel. Hvis jeg selv skulle valgt å kalle sønnen vår for Aleksander ville jeg ha valgt den skrivemåten. Men nå liker jeg litt mer trauste navn jeg da, og på sikt må vi finne et navn til lillebror også, og når jeg kikker på navnelisten og legger til navn for tiden er det et mønster i det ja.
Hva med Chatrine? Er det noen som virkelig skriver det sånn? Man har jo Cathrine, Catrine og K-variantene, men jeg har flere ganger sett folk skrive Chatrine til folk som IKKE skriver det på den måten. Men er det virkelig noen som heter Chatrine?
Du søkte på kvinnenavnet: Chatrine Det er 60 kvinner som har Chatrine som første fornavn.
Det er 53 kvinner som har Chatrine som eneste fornavn.
(ssb.no/navn)
Eller Rånni, som en i min familie heter. Eller Trånn.
Jeg er ikke tilhenger av en massen z-er, ch-er og ph-er (siste observerte barnevognskilt: Celinah Izadorah), men en stum h eller en stum d, eller c i Monica kaller jeg ikke navnesminke.
Jeg har selv en stum h i mitt navn (Therese), men det er nå den vanligste skrivemåten av navnet. Da mine foreldre skulle døpe meg fikk de streng beskjed av presten at de kunne sikke skrive nanvet uten h, da måtte det være Teresa. (de hadde nå allerede tenkt å skrive det med h da, men...)
som en kuriositet har je aldri møtt noen som heter Terese, men da jeg vokste opp var alle ballonger, klistremerker, penner etc med navn på, "Terese". Kjiiiiipt.
Min sønn har et traust navn uten en eneste form for sminke. Eller... jo, forresten, vi uttaler strengt tatt ikke den d'en på slutten da. Ikke at det hjelper, legen på helsestasjonen trodde jeg sa at barnet mitt het Halal? (Jeg sa da virkelig at han heter Harald... "det samme som kongen!" sa jeg til slutt for at legen skulle fatte det... (og ja, både jeg og legen er etnisk norske))
Jeg har ofte lurt på hvorfor noen har navn som Arne Leif. Det er jo mye lettere å si Leif Arne. Og et er lettere å si Dag Tore, enn Tore Dag.
Det bor en som heter Kåre Jan også her. Hvorfor ikke Jan Kåre.
Jeg prøver å tenke at det må være oppkalling. Men fryktelig tungvindt å bruke begge navn i slike tilfeller. Og det var vel helst før i tiden at slike navn ble brukt. :knegg:
Navnesminke er tåpelig. Jeg kan ikke komme på et eneste navn som blir PENERE med en c, en h eller en z - for den saks skyld. Når det kommer til navn, så er remafilosofi det som gjelder for meg. det enkle er ofte det beste Så å kalle det for navnesminke blir jo helt feil. Navnehærverk derimot :knegg:
Om Mathias, så er ikke det navnesminke for min del - men jeg uttaler navnet med h jeg da. Mathias, rett frem.
Som en digresjon, så var jeg og storebror på juleverksted i helga. Alle ungene fikk julebrus og på storebrors flaske sto det skrevet. Luckas! Jeg har selvfølgelig kalt han Løkkas i flere dager nå.
Jeg ser også at det er litt "uheldig" for enkelte flyktninger, som har litt annerledes navn. Min eldste datter har ei venninne fra Bosnia som heter Nezat. Hun har fått en del ubehagelige kommentarer pga. det.
Dette kan de jo selvsagt ikke noe for og det har jo ikke noe med denne debatten å gjøre. :knegg:
Merkelig nok så gjør den det ja.... (ikke så mye i byen, men du skal ikke så langt utenfor...) Men selv min svierfar innså at da han mente vår sånn måtte oppkalles, forslo han Bjørn Gunnar, heller enn Gunnar Bjørn. Det må være de mange årene på østlandet som slo inn, for det er eneste gang jeg har sett ham sette seg selv bakerst... og genettisk sett har han etneistiet fra et sted hvor Gunnar Bjørn nok ville vært HELT logisk...
Hva, er det enklere for sunnmøringer å si de på den måten i forhold til andre dialekter? Eller er det typisk sunnmøring å gi doble navn med tung uttale til sine barn? :forvirret: og :uenig:
Jeg bruker navnesminke. (Engelskvennlig stavemåte, som jeg kaller det.) Og nekter å følge Elgfrid/Bjørgulf/Kari/Ola-moten. :nemlig:
Jeg tror det er alder som er fellesnevneren her. Jeg innbiller meg at yngre mødre er mer tilbøyelige til å ha vognskilt enn eldre, og at det samme gjelder for utradisjonelle stavemåter av navn.
Ikke mobb rare navnkombinasjoner. Dette var en tråd om navnesminke. :nemlig:
Jeg har en sønn med en uvanlig navnekombinasjon. For meg har den aldri vært uvanlig siden bestefaren min het det. Det tar litt tid å venne seg til uvante kombinasjoner, men nå synes alle som kjenner knerten at han har et helt vanlig navn. En av naboene sa det forresten her om dagen: "Noen påpekte at knerten hadde et rart navn. Da måtte jeg tenke meg om ....... knerten ....... det er nok egentlig uvanlig, men det tenker vi ikke over lenger."
Jeg har en stum h i mitt navn og det har minsten også. Vi valgte stum h fordi vi syntes navnet så penest ut med det. Men den stumme hen i både mitt og minsten sitt navn er på et vanlig sted.
Det eneste eksemplet jeg kommer på som ikke er nevnt allerede er Xandra. Det skulle nemmlig barnebarnet til en kollega hete :D. Hun kan sikkert henge sammen med Xtina og Xena (warrior princess).
Hæ, uvant fornorsket? :confused: Didn't see that one coming :knegg: Jeg synes liksom at Kamilla er det mest normale jeg da. Men det er sikkert fordi min "første" Kamilla het det.
Jeg har liksom tenkt at det er lettest å bruke den skrivemåten som er mest intuitiv ift. bokstavuttale. Ikke for at det er galt å velge den vanligste skrivemåten, bare for å fronte mitt valg ;)
Helt klart. I min verden er det forskjell på navn som både har internasjonale og mere lokale varianter, som kan sammenliknes med enkel dagsminke, (foundation, blusher, pudder og mascara), og navn som tar litt av og kan sammenliknes med festsminke (glitter, flaske øyenvipper, dramatisk leppestift etc.).
Dagssminke legger man knapt merke til og kler de fleste, mens festsminke er mere avhengig av personlig smak.
De to første hos oss skal vanskelig staves feil, men minsten her kan ha noe problemer. Vanlig stavemåte er å ende navnet på Y, men vi skriver det med endelsen IE.
Det er såpass vanlig altså?
Da vil jeg tro at det er av utanlandsk opprinnelse som Divine sier.
(Det kan også stemme med det flerkulturelle konseptet til barnehagen.)
Ikke noe navnesminke her. Ungene har korte tradisjonelle navn. Mellomste har stum D i slutten, men jeg har vel heller aldri sett noen skrive det anneledes.
Minstemor Eva hadde faren min klare formeninger om, han mente at Ewa var mye tøffere. :knegg:
Jeg kjenner godt til slike kombinasjoner med dobbeltnavn :nemlig: Det er veldig vanlig i Nord-Troms og Finnmark, men ikke spesielt vanlig i byene. Aner jeg samiske oppkallingstradisjoner, noen som vet?
Der faren min kommer fra bor det en som bare blir kalt for Tre-Mikkel. Han er oppkalt etter sin far, og begge sine bestefedre - og alle heter Mikkel. Dermed ble mannen hetende Mikkel-Mikkel Mikkel, altså Tre-Mikkel :humre:
For øvrig har ingen i husstanden her navn som har blitt råna opp, selv om begge jentene har navn man mest sannsynlig ikke finner på en klassevenninne.
Hannah kan vel kalles navnesminke. Vi valgte å ta med H-en av to grunner - for det første fordi vi syntes det var finest, og for det andre fordi vi bodde i USA da hun ble født, hvilket var noe av grunnen til at vi valgte det navnet i det hele tatt. Greit å slippe å stave det for hver eneste legesekretær og offentlig ansatte.
Jeg synes det er mange navn med stumme h-er og ch og w som er helt greie når det er vanlig forekommende stavemåter, og som hattifnatten sier så spiller det rolle hva som er opprinnelsen til ordet.
Derfor er Hannah helt ok, Karih tåpelig.
Om foreldrene ønsker spesielle navn på ungene sine så synes jeg det er bedre å velge et sjeldent navn enn å maltraktere et vanlig et. Jeg skjønner rett og slett ikke vitsen med å kalle noen Chim, Xander eller Melizzah. Det eneste det gjenspeiler er at ungen har foreldre med sosiale ambisjoner som er større enn evnene.
[quote=sindrome;1943123]Hæ, uvant fornorsket? :confused: Didn't see that one coming :knegg: Jeg synes liksom at Kamilla er det mest normale jeg da. Men det er sikkert fordi min "første" Kamilla het det.
...
quote]
:klem: Jeg liker Kamilla, og syns ikke det er uvant fornorsket i det hele tatt. Og mistanken min om at Camilla ble vanlig en gang rundt 80-tallet stemmer, i følge et kjapt søk på SSB. I hine hårde dager brukte man mest Kamilla, og så tok Camilla over på slutten av 70 tallet og utover 80 åra. Hvis ikke jeg leser statistikken helt feil da.
Edit. Joa, jeg leste den visst feil. Ulike verdier på aksen. Men Kamilla ser iallefall ut til å ha vært i bruk like lenge som Camilla, selv om Camilla helt klart forekommer oftere.
Morsom den sminkesammenligningen du kom med. :knegg:
Sønnen min heter Phrank-Phritjoph, og datteren min heter Xandrah-Phredrikkeh, jeg syns man skal få lov til å kalle ungene sine det man vil uten å bli mobbet på detta viset. :dramaqueen:
Mine barn har pretensiøse navn med c-er og ph-er, eller sagt på en annen måte (som Monsoon), hele den engelskspråklige verden mener at dette er den kurante måten å skrive navnene deres på. Da gir jeg litt beng i hva folket her hjemme på berget sier, kjenner jeg.
(Så har jeg da også i (nesten) alle år levd med et pretensiøst etternavn, og elsker det dypt og inderlig.)
Personlig liker jeg navn som ikke er så veldig "jålete", og foretrekker minst mulig dill og dall rundt navneskriving.
Eksempelvis ville jeg kalt min sønn Lukas istedenfor Lucas, eller Kristoffer istedenfor Christopher.
Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?
.jpg)
