rine sa for siden:
Lager en poll. :jupp:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
rine sa for siden:
Lager en poll. :jupp:
Veronal sa for siden:
Jeg tenker vel at det (i de fleste av tilfellene?) er noe patologisk over handlingsmønsteret. Det gjør at jeg synes det trenger hjelp og at jeg i den forstand synes synd på dem.
Robyn sa for siden:
Jeg merker at de gangene jeg ser på programmet blir jeg mer irritert enn noe annet.
Jeg syns de fleste stikker hodet i sanden og drar kortet når de VET at de ikke har penger til å betale luksus-varer.
Mennesker som ikke får pengene til å strekke til for å dekke reelle behov, de syns jeg synd på.
Mulig jeg er litt i overkant kynisk, men jeg sliter med å føle voldsom sympati. Men jeg har hatt det stramt økonomisk selv over en periode og vet hvor slitsomt det er. Da er det viktig å gjøre de riktige tingene, som å betale regninger blant annet.
Frantzen sa for siden:
Jeg har ikke sett programmet, men hvis det er slik at folk tar opp forbrukslån for å finansiere luksusvarer så syns jeg ikke synd på dem, nei.
Propella sa for siden:
De har selv satt seg i den situasjonen. For de som er med på luksusfellen virker det som om de fleste bare har hatt et forbruk langt over evne. Det er vel ingen av de som har vært med som har havnet i problem pga sykdom eller andre faktorer som de ikke kunne påvirke selv. Jeg har bare sett noen få episoder så det kan godt hende at jeg tar feil. Vel, de få jeg har sett har det ikke vært synd på. Kjipt å havne i en sånn situasjon men det har vært selvforsynt.
Katta sa for siden:
Jeg har ikke sett mange programmer, men i et par programmer jeg faktisk har sett har det vært deltagere jeg definitivt vil si det er synd på. Der det ikke har vært overdreven sløsing på noe plan, men hvor de bare har hatt utrolig uflaks, kanskje kombinert med å ha vært litt dumme i utgangspunktet. For eksempel et firma som har gått over ende på feil tidspunkt eller boligpriser som har stupt på verst tenkelige tidspunkt for en familie. Familier som slett ikke lever over evne, men hvor deler av familien har blitt med i dragsuget på grunn av den ene voksnes jobbsituasjon. Akkurat de episodene har jeg jeg fått vondt av å se på, det gjør seg dårlig som tv-underholdning.
Jeg synes vel kanskje litt synd på de som åpenbart har satt seg selv i den situasjonen også, men det blir på et annet plan. Det er jo litt synd på dem selv om de har satt seg i den situasjonen selv. Men jeg føler ikke med dem på samme måte som de som har havnet mer eller mindre uforskylt i en økonomisk bakevje. Jeg synes jo synd på de som får lungekreft selv om de røyker også.
Tjorven sa for siden:
Jeg har sett litt på programmet. Jeg synes ikke synd på deltakerne. Folk det virkelig er synd på har ikke vært representert; i hvert fall ikke de episodene jeg har sett. Det har vært folk med grei inntekt og usunt forbruk; ikke folk som i utgangspunktet trenger å foreta beinharde prioriteringer.
Programlederne har jo selv sagt at de ALDRI har vært hos deltakere som ikke sitter der med en svær flatskjerm i stua. Da trenger man egentlig bare lære litt om økonomistyring.
Irma sa for siden:
Jeg synes det er vanskelig å generalisere, og synes det er rart om andre generaliserer også egentlig. (Har bare sett en eller to episoder av den serien.) Men jeg har møtt mange mennesker som har rotet det skikkelig til økonomisk, på tross av grei inntekt. Ofte ligger det mer bak enn det man ser ved første øyekast, jeg antar at ikke serien går så veldig i dybden på årsaksforhold og historien bak. Det finnes mange utfordringer i livet, det være seg spiseforstyrrelser, adferdsforstyrrelser, shoppeavhengighet og you name it. Det er ikke slik at jeg automatisk mister sympatien for folk som har satt økonomien på styr. Det kan ligge mye av de samme årsaksforholdene bak, som til andre problemer.
Dragen sa for siden:
Nei, jeg syns ikke synd på dem. De får jo et godt tilbud om hjelp og veiledning for å komme seg ut av en selvforskyldt situasjon.
I den grad det er synd på dem, er det fordi de ikke blir skjermet mot å utlevere seg i all offentlighet.
Pebbles sa for siden:
Har ikke sett serien.
Og jeg kan skjønne at det er nærliggene å tenke at det er deres egen feil.
Men jeg tror det er som med misbruk av andre saker - det være seg alkohol, mat, spillavhengighet - bildet er langt mer komplekst enn det synes å være ved første øyekast.
007 sa for siden:
Jeg har aldri sett programmet, kun lest og hørt om det, men jeg sier meg enig med Dragen:
Jeg er fryktelig kynisk når det gjelder slike ting, og synes ikke synd på de som bruker mer enn de har og dermed kjører seg selv på ræv.
Pebbles sa for siden:
Du vet ikke at man kan utvikle avhengighet når det gjelder pengeforbruk på lik linje med annen avhengighet?
Eller tenker du generelt slik om avhengighet? De som er alkoholikere kan skylde seg selv også, dumme som de er når de drikker øl midt på dagen når de VET at det er dumt?
kie sa for siden:
For meg blir det litt irrelevant om det er synd på dem eller ikke. Det jeg ser er folk som tar tak i situasjonen og gjør nødvendige forandringer. Det synes jeg er bra og jeg heier mer enn jeg sitter og synes synd på. Hva skulle den medlidenheten være godt for?
rine sa for siden:
Dere som sier at det antakelig er andre ting som ligger bak. Hva tenker dere på da? Er det å bruke mer penger enn man har alltid et tegn på psykiske problemer f.eks? :confused:
Irma sa for siden:
Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?
007 sa for siden:
Ja, jeg var at økonominsk uføre kan skyldes avhengighet. Nei, jeg synes ikke synd i alkoholikere heller uten at jeg dermed mener at de er dumme (i og med at du setter likehtestegn mellom sympati og dummhet.)
MegaMie sa for siden:
Jeg synes vel ikke direkte synd på dem.
Luksusfellen er en ok program og det er fint at deltakerne får hjelp til å komme seg ut av vansklighetene. Men det at de får en premie på slutten fordi de har vært så flinke, det skjønner jeg ikke. Jeg får ingen premie får å betale lånet mitt i tide. :rolleyes:
Tjorven sa for siden:
Jeg velger å tro på at de som driver med casting til dette programmet faktisk gjør jobben sin og luker ut de der det ligger store bakenforliggende problemer.
Det blir jo litt som det samme til programmer som Tjukkholmen, slankekrigen, Bedre Puls osv. Dette er programmer jeg synes det er greit nok at lages, fordi det kan motivere andre til å ta tak i sin egen situasjon. De som har større problemer hjelper det vel ikke uansett.
rine sa for siden:
Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk. Så vidt jeg vet, er de to første diagnoser der det vel hersker liten tvil om at personen har en sykdom. Mener du at det er psykisk sykdom som ligger til grunn for at man bruker penger over evne? Er ansvarsløshet og dumhet helt utelukket? Blir man ansvarsløs og dum fordi man har en diagnose? :vetikke:
Jeg synes for øvrig ikke synd på alkoholikere, men veldig synd på familien deres.
Miss Norway sa for siden:
Dragen sa akkurat det jeg hadde tenkt å si, så da bare stiller jeg meg bak henne. :nemlig;
Storm sa for siden:
Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:
Irma sa for siden:
Jeg mener helt definitivt at det kan ligge en psykisk sykdom bak overforbruk ja. Jeg mener også at ansvarsløshet og dumhet kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre. Kanskje psykisk syke også.
Jeg synes det er like merkelig å si at sykelig overforbruk på generelt grunnlag kun er idiotisk, som å si at alkoholavhengighet er det. (Jeg liker dessuten ikke rendyrket sykdomssyn på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg synes det i for stor grad fratar folk ansvar for egne handlinger.) Det er generaliseringer og manglende sympati for hele grupper jeg synes er snodig.
Tjorven sa for siden:
Det burde det være; eller i hvert fall et tema innen samfunnsfag eller noe.
Men jeg studerte jo faktisk økonomi på forholdsvis høyt nivå og underlig nok var det flere av mine medstudenter som også hadde trengt et kurs i personlig økonomi. Som regel er det jo i langt større grad viljen enn kunnskapen det skorter på ....... tenker på meg selv og slanking, forresten :sparke:
Carpe Diem sa for siden:
Jeg har sett endel av disse programmene.
Husker at et av tilfellene syntes jeg synd på.
Det var nok fordi jeg hadde forståelse for hvorfor vedkommede hadde havnet i situasjonen... Jeg ble faktisk lei meg mens jeg så på, på hennes vegne :nemlig:
Men i de andre tilfellene synes jeg nok ikke synd på deltagerne. Det har vært mye overforbruk, skikkelig luksusliv uten tanke på konsekvenser. Og det får en økonomisk ryddig person som meg selv ,til å se rødt.... :nemlig:
Susse sa for siden:
Synes absolutt ikke synd på dem !
Storm sa for siden:
Jeg synes det burde vært et eget fag. Minst to timer i uka i minst ett år. Det er nok ofte viljen det står på, men det er tydeligvis også ofte kunnskaper som mangler. Manglende evne til å regne ut hvor mye renta på et forbrukslån vil utgjøre i løpet av et år, f.eks. Det er mye som bør det bør terpes på, så alle får det med seg.
007 sa for siden:
Alle problemer og alle negative handlinger i hele verden kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre og/eller psykisk sykdom, Irma. Noe som etter hvert har blitt lett å skylde på, gjemme seg bak og som resulterer i at en dermed slippe å ta ansvar for egne handlinger.
kie sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt denne trangen til å enten synes synd på eller fordømme, jeg. Hvorfor er det så om å gjøre? Er folk virkelig så ivrige etter å fordømme andres feiltrinn at de må synes synd på noen for å la være?
Jeg tenker at ingen av oss er uten feil. Noen er mer synlige enn andre, men vi har som regel alle noen områder der vi tabber oss ut eller rett og slett ikke er særlig dyktige. Så hva er galt med å ville rydde opp i forhold til det? Hvorfor skal man enten synes synd på eller fordømme folk som tross alt tar skjea i en annen hånd?
rine sa for siden:
Nettopp.
Man har vel en del om personlig økonomi i matteundervisningen i u.skolen, tror jeg da. Man lærer for den saks skyld også om farene ved alkoholmisbruk på skolen. Jeg tror ikke det er manglende kunnskaper om økonomi som får folk til å gå bananas med kredittkortet, snarere manglende vilje til å ta ansvar for egne handlinger og sterkt utviklet strutsementalitet.
Irma sa for siden:
Som jeg presiserte i forrige innlegg (ved å være negativ til sykdomsperspektivet ifht. alkoholavhengighet) så er jeg ikke for at folk skal slippe å ta ansvar for egne handlinger. For tredje gang: det jeg reagerer på generaliseringer. Jeg er ikke en dott som synes at det skal syes puter under armene på alle mennesker som har et problem slik at de slipper ansvarliggjøring, selv om jeg ikke liker generaliseringer.
Hasselnøtt sa for siden:
Stort sett synes jeg de bare er dumme. :nemlig: Siste jeg flippet innom, var det et par med et gigantisk hus og massevis med gjeld, som gråt da de ble rådet til å selge hytta si, "fordi det var så mange minner knyttet til den". :snill:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er stort sett ute av stand til å synes synd på noen som prioriterer å reise på luksusferie med kredittkortene sine. I 2009 vet man kort og godt bedre enn det. Jeg er i stand til å irritere meg en hel del over ordningene de får også. Jeg er ganske smålig og ganske lite empatisk i akkurat dette kjenner jeg.
Dragen sa for siden:
Jeg er litt splittet i mitt syn på programmet Luksusfellen. På den ene siden liker jeg at det får meg til å føle meg både smart og rik. På den andre siden er jeg ikke så begeistret for sosialpornografi.
Det går an å la være å syns synd på noen uten å fordømme dem. Deltagerne i Luksusfellen får tross alt tilbud om profesjonell hjelp.
Dragen sa for siden:
Det er viktig å holde på fadesen. :nemlig:
Dixie Diner sa for siden:
Enig. Jeg tror mange her har satt seg selv i mer eller mindre dårlige situasjoner (røyking, overvekt, økonomi, annet) selv om de er fullstendig oppegående og burde vite bedre. Det blir for dumt å dømme ut fra et program på tv. Jeg blir jo litt sjokkert av og til jeg også, kunne aldri falle meg inn å bruke masse penger vi ikke har, men jeg har jo/har hatt andre svin på skogen.
kie sa for siden:
Ja. Det er litt i de baner jeg tenker også. Av det jeg har sett av programmet så er det mer interessant å få innblikk i endringsprosessen enn å skulle synes synd på eller å fordømme. Det viktigste er jo hva som skjer fremover.
Ullvott sa for siden:
Jeg får litt "fordi jeg fortjener det"-følelsen når jeg ser forbruksvanene til enkelte av deltagerne i det programmet.
De jeg har syntes synd på er partnerne til noen av de. De har forsøkt å være fornuftige og blir liksom dratt med i dragsuget.
007 sa for siden:
Man trenger da absolutt ikke fordømme, selv om man ikke synes synd på?rine sa for siden:
Det programmet så jeg faktisk, og jeg følte også en sterk trang til å :snill: av den familien der. Ja, de har søkt hjelp for problemene sine, mulig de fortjener honør for det, men jeg undrer meg også over hvor lite villige de egentlig er til å ordne opp selv. Det virker jo som om de tror økonomene skal komme med en gavepakke i fanget på dem slik at de slipper å forandre/forsake noe selv: Vi har fjørten millioner i gjeld, men selge hytta? Nei, det vil vi ikke ha noe av, til nød kan vi kutte ut brus i helgene, liksom...:rister på hodet:
Kie: Jeg har ikke sagt noe om hvorvidt man bør fordømme her. (Da ville vel fordømming vært et av pollalternativene..) Jeg lurte faktisk på om jeg var alene om å trekke likegyldig på skuldrene (evt himle ganske kraftig med øynene) av disse folkene og zippe videre til neste kanal, eller om det finnes flere "kalde fisker" der ute. :humre:
kie sa for siden:
Nei. Det er jo det jeg sier.
007 sa for siden:
Ah. Er det det? :flau: Lese bedre, kanskje? :noterer:Bluen sa for siden:
De jeg har sett, har jeg ikke syntes synd på, nei. :niks:
Snippa sa for siden:
Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.
Dragen sa for siden:
Jeg syns det er litt seint. Dette er temaer jeg diskuterer med åtteåringen min.
Dixie Diner sa for siden:
Tror ikke det hadde hjulpet så mye, faktisk. Jeg tviler på at det alltid er lite kunnskaper det kommer an på. De fleste vet at søppelmat er usunt, allikevel blir flere og flere overvektige. Folk vet at røyk er skadelig, men folk røyker fordet. Folk med dårlig økonomi bruker og bruker på penger selv om de vet de ikke har råd til det. Det handler nok ofte mer om tilfredstillelse av behov de ikke klarer å stille på andre måter, selv om det selvsagt ikke gjelder alle.
Bomull sa for siden:
At noen havner i uføre også uforskyldt hender jo, og de er det kanskje synd på, men jeg synes ikke veldig synd på deltakere i LF generelt - derimot så er de heldige som får så god hjelp som de får, etter at de (fleste) har falt på ræva, med seg selv å takke.
Arktis sa for siden:
Har hvertfall sett ett par der som jeg syntes synd på, de som måtte selge huset med tap, og måtte betale ut rentene på det gamle lånet. Ellers er det mye selvforskylt, med eller uten gode grunner for det.
Men syns enkelte slipper for billig unna når det skal ryddes opp. Tror det er lettere å falle tilbake i gammelt spor hvis det ikke sved skikkelig når det ble ryddet opp. Tenker spesielt på de som slapp å selge hytta i siste program. De tok jo opp privat lån for å få unna all innkassogjeld.
Siwa sa for siden:
Jeg har sett en god del av episodene, og jeg har til gode å synes synd på de jeg har sett :nemlig:
Når du tar opp forbrukslån for å betale regninger du ikke har penger til å betale, fordi du måtte ha et nytt antrekk til helgens fest, for du kan ikke bruke de 50 andre kjolene du har i skapet, fordi er jo brukt en gang før :himle: da er det faktisk noen bjeller som bør ringe noen plass.. Eller når du har 10 forskjellige kredittkort hvor du har brukt opp hele kreditt kvoten på alle kortene...
De som er med på LF har som regel alt.. Fulle kleskap med både klær og sko, barna har alt til og med klær m/lapper på, de har tipp-topp utstyr av tv, dvd, spillkonsoller etc etc...
Så den siste episoden som toppet seg med ett par med 70 tusen i mndlønn, hus til 3,1 mill, hytte til 400 tusen, naust til 70 tusen, campingvogn, 2 biler etc etc etc.. Da blir det nesten flaut å se på :rolleyes:
Åsså kommer programlederne tilbake etter 1 mnd, og ROSER de for at de har ryddet opp i økonomien og utleverer en premie for at de har vært flinke..
Sier som MegaMie her; vi får ingen premie her i huset for å betale lån og regninger til riktig tid :niks:
Matilda sa for siden:
Jeg underviser samfunnsfag - og dermed også personlig økonomi - på videregående, og jeg er fullstendig enig med deg. Det er for seint å introdusere temaet for alvor først når ungene er 16 - da er de allerede drevne forbrukere. Dessuten er det ikke nok tid til å gå igjennom temaet grundig nok. Etter K-06 kuttet man ut økonomi som obligatorisk fag og lurte inn et par små læreplanmål i samfunnsfag i stedet. Det blir for lite, og det er ikke alle samfunnsfaglærere som kan nok om temaet heller.
Jeg har for øvrig bare sett en fire-fem episoder, og det er bare én av familiene jeg har sett jeg syntes litt synd på. Stort sett rister jeg bare på hodet over alt folk synes de må bruke penger på til tross for at de ikke har noen.
Polyanna sa for siden:
Jeg har en gang sett et amerikansk program der deltagerne åpenbart hadde "issues" som gjorde at det var synd på dem. Et eget rom der innkjøp gjort nærmest i blinde bare var kastet inn og aldri brukt fikk jo en del alarmer til å gå.
Jeg har bare sett et par episoder av LF, men der har virkelig eneste snev av sympati kommet fra at det jo i og for seg ER litt synd på folk som må reise gjennom livet med så lite i toppetasjen...
De jeg har sett har hatt en sånn "selvsagt skal jeg ha det - alle andre har jo flatskjerm/sydentur/spabehandling/merkevesker til 5000 kroner".
Jeg kjenner jeg blir utrolig sur på foreldrene deres, og syns også det var ganske typisk at hun 27-åringen med veldig vanlig jobb og syns at hun hadde krav på å leve et jet-set-liv for det gjør man jo (sjampis, taxi overalt, merkevare, flashy leilighet), ble reddet til slutt av pappaen sin. :himle:
Anne C sa for siden:
Vi har vært litt på det kjøret det selv og det var definitivt IKKE synd på oss. Vi dreit oss rett og slett ut og brukte mer penger enn vi hadde. Vi har fått ryddet opp og ALDRI MER. Vi har fått oss en skikkelig fiskedask begge to og det trengte vi! Det er egentlig er det skikkelig flaut å innrømme at vi dreit på draget.
Pebbles sa for siden:
Da kan du kanskje ikke så mye om avhengighetsproblematikk? Det kan ikke jeg heller, for så vidt, men har fått med meg såpass at jeg vet at man kan utvikle et usunt avhengighetsforhold til forbruk på lik linje med mat, alkohol etc.
Det er ikke dermed sagt at det gjelder akkurat deltakerne i luksusfellen, det vet jeg ingenting om.
Men for å snakke med litt store bokstaver - om man veier 5 kilo for mye fordi man spiser stratos mens manventer på at middagen blir klar, så kan man sikkert på en enkel måte skjerpe seg og gå ned igjen. Om man er 40 kilo overvektig fordi man stadig stapper noe i munnen, enten man er sulten eller ei, for å numme psykisk ubehag - da kan man ikke skjerpe seg. Da er bildet mer komplekst, og man vil sansynligvis trenge hjelp utenfra til tankeprosesser og handlingsmønstre.
Sånn er det med å dra kortet også.
Jeg kan skjerpe meg om jeg bruker mer enn jeg har. Men den som bruker shopping for å numme psykisk ubehag kan ikke bare skjerpe seg.
Om det er synd på eller ikke?
Vi legger sikkert ulikt i det begrepet, tror jeg.
Jeg synes synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg.
Dragen sa for siden:
Bare du ikke driter på Dragen.
Anne C sa for siden:
Jeg skal prøve å unngå det!
safran sa for siden:
Jeg har sett et par program. På en måte syns jeg synd på dem, fordi de blotter sin manglende evne til styring PÅ TV. Det er umulig å si om det er dumskap eller andre ting som har gjort at de havnet i denne økonomiske suppa, men noen av dem fremsto vel ikke akkurat som de skarpeste.
rine sa for siden:
Utrolig pinlig å være 27, eller 37 for den del, og bli reddet av pappa. Er søren ikke sikker på om jeg hadde gjort det for mine barn, men så er jeg også 99 % sikker på at mine barn aldri kommer opp i akkurat den problemstillingen.
Jeg synes også synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg er bare ikke enig i at man kan bruke dette for å forklare alle slags problemer folk kunne havne i.
For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?
Polyanna sa for siden:
Jeg mistenker at når disse folka som barn kom hjem og sutret: "jammen, ALLE de andre haaaaaar!!!" så sa foreldrene at "å, ja, men skatt, da er det klart du også skal få!"
Jeg tror rett og slett de tror de HAR krav på det de mener andre har, og så får det bare gå som det går. Vi er jo også oppdratt til å tro at ingenting noengang vil gå HELT galt. Sosialdemokratiet skal nok redde oss.
Og så har vi motebladene som på lederplass kokketterer med at "denne vesken (kr7500, bare sååå verdt det, altså!!) bare SKAL jeg ha, så får visakortet bare si hva det vil. Fnis. Det hjelper jo ikke. For ikke å snakke om bertene som vifter rundt og uansett bare venter på å bli forsørget straks.
krystallklart sa for siden:
Synes ikke direkte synd på noen av dem jeg såg i de episodene jeg fikk med meg, men at mange av dem trengte hjelp, det er jeg ikke i tvil om.
Dragen sa for siden:
Jeg syns dessuten at de bør komme tilbake til deltagerne etter seks eller 12 måneder.
En måned klarer selv jeg å skjerpe meg, uansett hva det skal være. Det må være viktigere å følge opp på litt sikt hvis det skal ha noe for seg.
gajamor sa for siden:
Det ligger veldig mye rart inne i læreplanene både på ungdomsskolen og vgs. Læreplanforfatterne har som regel noen kjepphester som de vil ha på plass, og med mange nok kjepphester blir det lite plass til "nyttige" ting (naturfagslæreplanene er grelle eksempler på merkelig detaljstyring). Både økonomifaget på vgs, og de delene av heimkunnskapen der vi skulle innrede hybler og sette opp budsjett husker jeg som meningsfulle timer. Alt dette er vel borte nå. Deler er puttet inn litt her og der, litt i matteboka, litt i samfunnsfag. Dessverre får man ikke tid til å virkelig sette seg inn i noe som helst.
Pebbles sa for siden:
Joda - det finnes mange av dem, dessverre. :humre:
Jeg svarer kanskje litt på siden i denne tråden, fordi jeg ikke har sett så mye som et lite klipp av Luksusfellen. For alt jeg vet er de alle trange i nøtta, altså.
Men selv om fok framstår som både dumme og usympatiske, er det ikke umulig at de samtidig har et underliggende, alvorlig problem. Who knows.
safran sa for siden:
Jovisst. I hopetall.
Dragen sa for siden:
Trenger du virkelig å spørre om det?
Katta sa for siden:
Klart det gjør. Og det finnes relativt normalt utrusta folk som gjør dumme valg, som gjør gjentatte dumme valg og som kan trenge litt grundig opplæring for å slutte å gjøre dumme valg. Og at man ikke helt skjønner hele rekkevidden av det man driver med.
Men det at du er trang i nøtta gjør vel ikke nødvendigvis at du diskvalifiserer for all medlidenhet idet du har havnet i en håpløs situasjon?
Røverdatter sa for siden:
Lett tilgjengelige kredittlån gjør det jo komplett umulig å være god gammeldags uøkonomisk uten å havne totalt i gjeldsgjørma.
Og jeg syns generelt synd på alle som er toskete, trange i nøtta og dumme. Særlig når det får konsekvenser som påvirker livene deres.
Jeg har sett luksusfellen, men får en flau smak i munnen av å bruke den typen program som underholdning. For det er jo utvilsomt underholdning det er. For meg er det mitt absolutte lavmål som nås når jeg lar meg fenge av den typen programmer. Reinspikka sosialpornografi.
rine sa for siden:
Ja, det virker jo som om akkurat den muligheten blir sett på som den aller minst sannsynlige. :vetikke:
Tja, jeg kan til nød strekke meg til å synes synd på dem fordi de er så dårlig utrustet i toppetasjen :humre:
emm sa for siden:
Kasia:
Helt enig med deg! Før var noen kroner i kreditt på butikken det man kunne kjøre seg fast i, nå kan 18 åringer pådra seg en mill i gjeld omtrent et par dager etter fyllte myndighets år, det er jo en festlig måte å starte voksenlivet på.
007 sa for siden:
Det er faktisk blodslit å gå ned 5 kg. :erfaren: Så det er sosialdemokratiet sin feil? :grineler:rine sa for siden:
Nå får Polyanna svare for seg selv, men jeg tror jeg skjønner litt av hva hun mener. Det er rett og slett klin umulig å gå skikkelig på ræv i Norge, selv om man går inn for det. Noen kommer alltid og ordner opp. Jeg synes jo i og for seg det er en Bra Ting, men tror nok tankegangen om at "alt ordner seg til slutt" sitter dypt hos de fleste nordmenn. (Iallfall vår generasjon.)
Katta sa for siden:
Definer skikkelig på ræv. Det er fullt mulig å havne såpass ute å kjøre at du kan se langt etter ting andre ser på som normale. Som bolig og normalt grei økonomi. Man kan til og med gifte seg inn i et sånt uføre uten å være klar over det. Har jeg hørt.
007 sa for siden:
Min erfaring tilsier at det er null problem å gå på ræv i dette landet. Prøv å skylde overforbruket på psykisk sykdom, og se hvor god hjelp en får.
Polyanna sa for siden:
:fnise:
nei, ikke akkurat. Det er nok en mikrodel av alt sammen. Men det er nok litt sånn at en pris vi betaler for å ha et godt sikkerhetsnett er vel at vi føler oss, ja, ganske sikre.
Dragen sa for siden:
Men kan man gifte seg med noen uten å diskutere økonomi med dem? Er det mulig å fortsette å være gift med noen uten å diskutere økonomi med dem?
Det lurer jeg oppriktig på - jeg har nemlig et par venninner som ikke vet hva mannen tjener. Det syns jeg er litt rart. Særlig fordi jeg aner hvem som sitter igjen med bukt og begge ender dersom de blir skilt. Det er ikke venninnene.
Katta sa for siden:
Det er mulig å gifte seg med noen uten å stille det magiske spørsmålet "Har du uante mengder forbruksgjeld" ja. Det hender slike opplysninger ikke kommer av seg selv hvis partneren har det med å fortrenge litt. Og det er ikke alle par som er like glade i å diskutere familieøkonomi. Har jeg hørt. :knegg:
007 sa for siden:
Jo`a. Enig i den. :dulte:007 sa for siden:
Hva skjedde med Dragen? :sjokk:
rine sa for siden:
Jeg definerer det som å miste hus og hjem uten at noen hjelper deg med å finne et sted å bo. Som å miste inntekt uten at noen sørger for at du og familien får noe å spise. Å gå glipp av ferie og bil, annser ikke jeg som å gå på ræv, men vi har sikkert forskjellig definisjon av dette, ja. Vi har jo gjeldsordning i Norge, forresten, så det er faktisk mulig å rote det skikkelig til økonomisk og få slettet deler av gjelden sin. En generøs ordning, synes jeg.
Dragen sa for siden:
Hun kom på at det snart er nyttår, og benyttet anledningen til å velte seg i en drink.
Eller var det meningene du ikke kjente igjen? De er stort sett like hele året.
007 sa for siden:
Det går sikkert an, men jeg synes det er rart. Å ikke ha full oversikt over alt som går inn og alt som går ut, altså. Det er rart. Og det må være fryktelig skummelt.
emm sa for siden:
Det er selvsagt mulig. En enda større mulighet er at partneren later til å diskutere økonomi og spiller med åpne kort, men likevel holder en hel del skjult. Det har jeg venninner som har opplevd, og vi snakker ikke småpenger her.
007 sa for siden:
Jeg kjenner at jeg sukker et lettet heldigvis til alt du nevner her. George Bush er sikkert ikke enig med meg i min lettelse, but who cares? Jeg kjente meningene, det var utseende som fikk meg til å stusse. En drink altså? Dragen? Hm. Det nærmer seg jubelår, ja? :gruble:Storm sa for siden:
Nå spør jeg av uvitenhet: Mener du gjeldssanering? Eller å gå personlig konkurs? Jeg trodde ikke det var så generøst som du sier.
Katta sa for siden:
Ja, gjeldsordningen er generøs. Den er like generøs som den er bra for de familiene det gjelder, det gjelder jo ikke først og fremst folk med forbrukslån, men like mye mennesker som har satset på et firma som ikke gikk. Men det er vel ikke alle som har mulighet til å få en slik gjeldsordning, det kommer vel litt an på hva du faktisk i teorien kan ha muligheten til å betjene.
Jeg vil dog påstå at å havne i en situasjon med unger hvor man hver dag må snu på krona, ute av stand til å gi dem noe av det kameratene har og uten utsikter til at dette bedrer seg hverken på kort eller lang sikt er ille nok. Selv om man har mat og tak over hodet.
rine sa for siden:
Det hadde vært skilsmissegrunn her i huset. Både fordi jeg ikke hadde hatt noen interesse av å slite med en gjeld jeg ikke hadde vært med på å opparbeide, men mest av alt fordi jeg ikke ville hatt noen interesse av å være gift med en uærlig dust.
Dragen sa for siden:
Det går sikkert fort over - nyttårsfesten pleier ikke være spesielt lang i Drageheimen.
nilsen77 sa for siden:
Er vel synd på noen få av dem?
emm sa for siden:
Det kan jeg være ening i, men det vil likevel ikke si at problemene er over for den uskyldige parten. Felles hus, ja alt banken kan få tak i når slikt skjer er et sant mareritt å komme seg ut av. Starte på ny frisk, med gjeld, uten å eie så mye som en sokk er ikke like greit.
rine sa for siden:
Jeg tror jeg mener gjeldssanering. :egentlig ikke såååå inne på dette: Og jeg synes det er generøst når staten staten fikser den delen av gjelda du ikke klarer å betale selv etter X antall år. (Det er slik det fungerer, ikke sant?) Klart man ikke kan leve i sus og dus på gjeldssanering, men det skulle vel egentlig bare mangle?
Storm sa for siden:
Det må være godt å vite. :rørt: Du vet helt sikkert at de ikke blir narkomane også, eller? Alkoholikere?
rine sa for siden:
Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset: :knegg:
Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.
007 sa for siden:
Det må være både godt og betryggende å vite. Deler du fasiten med oss andre?kie sa for siden:
Hold på den tanken, du.
Pebbles sa for siden:
Mhm.
007 sa for siden:
Msn/sms-språk? :skuffet:kie sa for siden:
Hvordan tror du det vil stå til i forhold til dømmesyken, da? Er de unntatt den også, tror du?
Forøvrig synes jeg det er merkelig at du prater om å "ta ansvar for seg selv" all den tid vi faktisk prater om folk som gjør akkurat det. De har kanskje gjort noe dumt, men folk som gjør nødvendige grep for å rydde opp igjen tar da i aller høyeste grad ansvar for seg selv og den situasjonen de har skapt?
rine sa for siden:
Tja, jeg kan vel alltids gi deg et seriøst svar selv om du er spydig: Vi gir dem ansvar i små doser allerede nå, og curler aldri. Jeg skrev uansett bare 99 % sikker. :p Mener du altså at det er 50/50 om dine barn ender opp på Plata eller i Luksusfellen?
Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Oppfatter du meg som dømmende, altså? Vel, de kan gjerne dømme litt sånn stille for seg selv i sofakroken (helst ikke, selvfølgelig) så lenge jeg slipper å se dem i Luksusfellen anno 2025. :skremt:
Tja, være 40 år, melde seg på et tvilsomt TV-program, nekte å selge noe som helst av verdi for å komme ut av uføret, men heller spørre mamma om hjelp. Det oser ikke akkurat ansvarsfølelse, synes jeg da.
trøtt sa for siden:
Jeg syns ikke synd på de, men jeg blir ofte misunnelig på inntektene de har. :knegg:
Enig. Det er pinlig å se på all rosen de får fordi de har klart å betale regningene i en mnd.
Du er jo helt på bærtur rine. Det er flaut å lese det du skriver. Du kan aldri vite hvordan ungene dine blir. De kan bli narkomane, alkoholikere, gjeldsslaver, modeller, leger, millionærer eller kanskje en lege og narkoman. Det vet du ikke og at du gir de ansvar nå betyr da ikke at de ikke kan bli narkomane. Tror du virkelig at alle narkomane har foreldre som gjør alt for ungene, at de aldri har fått ansvar hjemme?
gajamor sa for siden:
Er det stort mer enn 1% av norges befolkning som er narkomane, alkoholikere eller med på luksusfellen?
Retz sa for siden:
Selvsagt synes jeg ikke synd på dem. Jeg synes tvert i mot de er utrolig heldige som får så god og profesjonell hjelp til å fikse opp i det selvvalgte økonomiske rotet sitt.
SpetakkelRandi sa for siden:
det kommer litt ann på. noen av dem er jo stokk dumme og jeg syns slett ikke synd på dem... men husker spesielt et tilfelle med en alenemamma fra kr.sand som jeg syns veldig synd på. kjente meg mye igjen i henne.. Glad for henne at hun fikk hjelp. Har også sett endel andre eksempler på folk jeg er glad for at får hjelp og som jeg får litt godhetsfølelse for.. Det er ikke alle som blir oppdratt og opplært til å ha gode økonomiske vaner.. men de fleste syns jeg ikke synd på nei.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.