Jeg så på et program kl 21.30 på nrk1 i går. Det var fra en debatt på litteraturhuset om likestilling. En av problemstillingene var at det var ødeleggende for likestillingen at jentene gikk i rosa prinsessekjoler. At de dermed inntok rollen som passive små vinkejenter.
Jeg har en datter som er godt forskynt med prinsessekjoler, og jeg innrømmer videre at 70% av lekene hennes er rosa/lilla.
Snuppa er usedvanlig sterk på det sosiale og faglige plan. Hun er "sjefen" i barnehagen selv om hun ikke er førskolebarn. Hun har masser av planer for livet sitt. For tiden vil hun bli dyrlege, men for noen uker siden ville hun bli vanlig lege. Ikke at jobbambisjonene er så viktige i den alderen.
Vi har tenkt at hun gjerne må ha alle disse rosa greiene så lenge vi oppdrar henne til å stå på kravene for seg selv. Er vi helt på bærtur når vi antar at dette skal gå helt greit?
Jeg synes det er et større problem at gutter holdes borte fra omsorgs- og rollelek, enn at jenter går i prinsesseklær.
I barnehagen er de flinke til å leke med både dukker og andre ting, felles for både gutter og jenter, med dukkevogner i nøytrale farger (Hassel leker forøvrig med rosa dukkevogn hjemme, han har tross alt ingen idè om at det ikke er guttete nok). I leketøysbutikkene kan man lett få inntrykk av at gutter ikke skal leke med dukker og dukkevogner, ei heller leke-støvsugere og denslags.
Jeg tror ikke det er like ødeleggende for likestillingen som det er styrkende i å finne sin egen identitet. Derimot tror jeg det er ødeleggende for likestillingen om hun ønsker seg en Ben10-ting, men ikke kan få for det er gutteting.
Det er viktig å ha ambisjoner. Her om dagen fikk jentungen min meg til å fire på mine. Hun fikk meg rett og slett til å innse at jeg setter for store krav til meg selv. Hun hadde også et ønske om å bli dyrlege, men ombestemte seg og ville jobbe i dyrebutikk. "Hvorfor har du lyst til det?" spurte overambisiøse mamma. "Det må jo være den fineste tingen i verden at alle ungene får myke hamstere, pusekatter og fugler. De er jo så fine! Kan jeg få kjeks? Og jeg har lyst til å gi dem det, for å glede dem, dessuten slipper jeg å se dyr som har det vondt, for ingen dyr og barn skal ha det vondt, det sier jo du!" sier lillejenta på inn og utpust i flere omganger.
Jeg tenker som deg Tjorven. Mazungen liker rosa og lilla, og jeg kan ikke se at det hindrer henne på noen måte. Hun liker også Pokemon og digger sjakk.
Jeg tror ikke fargene er det viktige, men de holdninger vi projiserer inn i dem. Jeg tror vi skal passe oss for å overføre det til barna. Du kan vel like rosa og likevel bli en god marinejeger?
Må vel tilføye at jeg har vær uttalt ANTI-ROSA, og at Mazungen har gått mest sammen gutter i barnehagen. Men Rosa har vært tingen uansett.
Jeg kan aldri se for meg at rosa prinsessekjoler, eller annen helt/delvis rollegivende bekledning skal ha noen påvirkning på personligheten til barnet, eller de mulighetene de får senere i livet. Man trenger ikke være passiv og blottet for egne meninger, ei heller uten bein i nesa, fordi om man velger å ha på prinsessekjoler, og synes sminke er det festligste som finnes. Jeg tror det er langt viktigere at vi prøver å gi ungene våre et godt verdigrunnlag, forståelse, og evne til å tenke selv og ha egne meninger, fremfor å prøve å påvirke hva slags klær de har på.
Å bruke rosa prinsessekjole kan vel være en måte å vise at man gir beng i hva som er "riktig"? - at man har på seg det man vil, fordi man er så tøff at man kan det. :digger:
Snuppa hadde bursdag i helgen. Hun fikk aller mest rosa, men også et par bakugan-figurer Dette var en stor kamel å svelge for meg ...... ikke fordi det er gutteting, men fordi jeg ikke liker "krigsleker". På den annen side har jeg akkurat samme reservasjon mot disse krigslekene for knerten, så det er ikke en kjønnsgreie.
Og så må jeg gi Glitterchick rett i at disse bakugan-figurene var kule uten at man trengte å vite noe mer om tv-programmet som ligger til grunn. (Viser til gammel diskusjon.)
Men jeg må si at jeg steilet litt i helgen. Vi hadde bursdagsselskap for snuppa. Hun ble 5 år. På døra hadde vi hengt svarte sjørøverballonger for å symbolisere at det var her det var bursdag. En av barna kom for sent, og moren kom med følgende forklaring: "Vi skjønte ikke hvor det var, for det skulle jo være jentebursdag og så var det pyntet med svarte ballonger, så vi brukte så mye tid på å lete etter et sted som var pyntet for en jentebursdag."
Det er når det er helt utenkelig å pynte med svarte sjørøverballonger til en jentebursdag at jeg blir betenkt. Snuppa syntes forøvrig at ballongene var skikkelig kule.
I Kløvers tilfelle er det vel mer et resultat av at hun sosialiserer seg og finner sin identitet sammen med de tre jente-venninnene sine. Vi har vært veldig anti-rosa, men når hun nærmet seg tre år, ble det veldig viktig for henne med rosa, og da tenker jeg slik som Ulvhedina sier, at det å la henne få litt medbestemmelse over sin egen identitetsutvikling, er bra.
Hassel trives for øvrig med å sprade rundt i storesøsters pensko og smykker, og det synes jeg også han skal få lov til. :D
Det blir dette med å finne sin egen identitet igjen. Hvis jentungen ønsker seg svarte ballonger, så får hun det. Jeg setter stor pris på at hun har meninger og ønsker, og tør å ytre disse og stå for de etterpå. Det er så utrolig viktig! Selv for en så liten ting som ballonger. Men, man må krype før man kan gå. Kunne aldri falt meg inn å kommentere at noen hadde hengt opp "feil farge" til barnet sitt.
Jeg tror ikke det nødvendigvis er ødeleggende for det enkelte barn, men jegdyns kjønnsdelingen av leker er det. Jentelekers funksjon går på at man skal se pen ut eller vise omsorg, gutteleker på konstruksjon, bygging og herjing.
Jeg syns mange jenteleker er passifiserene og lite utviklende for fantasien, det er som regel ferdigpakker. Bare se på lego for gutter og jenter; bygging og bruksanvisninger for gutta, enkel smykkelaging for jentene.
Farge- og motivdelingen på barneklær forsterker oppfatningen om hva som er viktig, pynting for jentene og aktivitet for gutta.
Det er forskjell på tanketom råsa-shopping "fordi det bare er slik" og det å etter lengre refleksjon og forhandling kommet frem til at en prinsessekjole -godt balansert av gode og fornuftige holdninger til kjønn og kjønnsroller - ikke skader det minste.
Jeg er jo selv en av landets mest hardcorefeminister, men jeg mener det ikke utelukker at jeg kan pynte meg, sminke meg eller barbere leggene. Men jeg mener man skal ha en reflektert holdning til hva man gjør og hva man kjøper. Jeg tenker på den utrolig stereotype kjønnsdelte barneverdenen man møter på Toys'R'us eller i klesbutikkene. Jeg skulle ønske meg en litt mer unisex-tilnærming til klær og leker for barn.
Mange av de valgene folk gjør, som liksom gjøres så fritt, er jo betingede valg. Man velger i grunnen veldig lite helt fritt, man velger ut fra kjønn, klasse, forventninger og omgivelser. Og det skal man være seg bevisst før man ikler datteren sin råsa prinsessekjole, ettersom prinsesserollen er både temmelig passiv og urealistisk. men på den annen side skal man ikke være så forbasket humørløs at man ikke lar unger få leke med roller og tøyse litt.
Det er vel først når guttebarnet begynner å ta på seg prinsessekjolen man ser hvor tolerant familien er, jeg vet om menn som får helt panikk av tanken på en sønn i kjole. Om så sønnen bare er tre og det bare er rollelek.
Og det bringer meg videre på et annet tankespor, for jenter kan liksom bruke hele spekteret, de kan være tøffe og sjefete, tomboy og kule og de kan være sårbare, pysete, myke og lyseråsa. Gutter har ikke det samme handlingsrommet og jeg mener det er blodig urettferdig. Men så vil de tjene 15 % mer enn damene som voksne, da. Så det går opp i opp?
Det går mye i rosa og lilla for storesøster også. Barna har alle lekene i en felles lekekrok, så det er fritt frem for de å leke med det de vil. Det er ikke til å stikke under en stol at storesøster har mer dragning mot dukker og prinsessekjoler enn biler. Det motsatte er tilfelle for lillebror selv om han er veldig glad i den rosa dokketrilla. Og jeg tenker at det må de vel få lov til å velge selv? Og ja, gutten vår har prøvd både skjørt og hatter. Det å bli fratatt anledning til å velge litt selv ut fra interesser og preferanser er vel ikke med på å skape selvstendighet, tenker jeg.
Hvor skal man trekke grensene, i likestillingens navn? Skal guttene nektes å gå i blått og leke med biler? Får ikke jenta lov å begynne på dans eller gutten på fotball om det er det de vil?
Hæ? :grinele: Herregud så teit. Vi pynter alltid med Cars eller lignende, fordi jenta mi er ganske "guttete" i smaken både når det gjelder leker, klær og interesser generelt, så de skulle jammen få lett seg ihjel her også. Her er det faktisk kun lillebror som leker med dukkevogn og elsker smykker og rosa og glitter. Og det får han fullstendig lov til, selvsagt. Og hadde det vært omvendt, at jenta elsket prinsessedill og gutten elsket biler og Bakugan, hadde jeg ikke gjort noe utav det heller. De får like det de liker.
Jeg vet om folk (spesielt fedre) som får helt noia av at guttebarnet leker med dukker eller vil ha en rosa genser på seg, jeg skjønner ikke oppstyret.
Klart gutter skal få gjøre typiske gutteting og jenter typiske jenteting, men man må for det første være sensitiv overfor om man presser gutter inn i guttebåser eller jenter inn i jentebåser fremfor å være lydhøre overfor deres ønsker. Og så skal man tenke over om barnas ønsker er et resultat av de forventningene til deres kjønn som de plukker opp eller om de har rom rundt seg til å velge fritt.
Og så tror jeg faktisk, som forelder, at man skal ta seg den friheten det er til å overstyre litt. Det er ikke alltid en seksåring vet hva som er best for seg. Det er ikke alle valg de skal få ta alene eller som er så lure. Vi har feks penset vår eldste datter inn på kampsport fremfor ballett av følgende årsaker: ballett-miljøet er enormt kroppsfokusert på en ganske negativ måte. De er veldig små når ting begynner å bli ganske seriøst og det er masse mas om hvor tynn man skal være. Samme gjelder turn. Jeg ønsker ikke at min datter skal være i et miljø hvor slankepress og psiseforstyrrelser er normen.
I tillegg ønsker jeg at hun skal få den selvtilliten og de gode rolleforbildene som er innen kampsport, der selvkontroll, disiplin, konsentrasjon og styrke er i fokus. Det er gode ting å ha med seg videre, uansett om man fortsetter eller ei.
Og jeg mener det er en verdi at man (som i musikkmiljø osv) trener sammen med folk i alle aldre og begge kjønn.
Jeg tror ikke at rosa prinsessekjoler er et problem for likestillingen, men alle de foreldrene som nekter guttene deres å leke med dukker, få rosa støvler og ting som mange ser på som "jenteting", er værre!
Jeg har kjempet mot jente og gutteting/farger med barna på avdelingen min i b.hg. Jeg pleier å si at "hvis Ola har ei rosa lue, så er ikke det ei jentelue, det er ei guttelue fordi det er Ola som eier den. Hvis det var Kari sin lue ville det vært ei jentelue."
Barna er ikke de som er vanskeligst å snu, men foreldrene ;)
Det går vel nesten ikke ann å si dette høyt på FB, men dette er temaer som opptar meg veldig lite. Det hadde kanskje vært noe annet hvis jeg hadde hatt jenter.
Kampsport er en bra ting! Eldstemann startet på Tae Kwando når han var fem år og gikk over til karate nå i høst når han var blitt 7 år. De lærer så mye bra der!
Det er mulig det, men det er ikke så mange dagene siden det var en artikkel i Aftenposten om en familie som la føringer for barna sine basert på hva foreldrene mente var fremmende for likestillingen. Og det var da spørsmålet dukket opp for meg. Forøvrig synes jeg sånne svar er utrolig teite også.
Dans er mer enn balett, jeg har prøvd både dans, kampsport og ridning i oppveksten jeg.
Jeg tror ikke rosa prinsessekjole i seg selv er ødeleggende. :niks:
Hannah er ikke så prinsessete av seg, og har aldri vært det heller. Men hun har begynt å få med seg at de aller fleste jentene rundt henne er det. Og hun streber litt ser jeg. Hun har heller ikke brydd seg så veldig om hva hun har på, men hun har også skjønt at det er en greie som mange jenter er opptatt av. Og det er litt sårt å se at hun bekymrer seg for hva hun skal ha på når hun møter den og den jenta. :sukk: Men jeg har prata med henne om at det viktigste er hva HUN liker, ikke hva de andre sier. Men det er ikke lett å være 4,5 år heller ser jeg.
Her om dagen skulle Hannah på allidrett, og jeg skulle kjøpe slike "turnsokker". De hadde kun blåstripete igjen, så jeg kjøpte det. Jeg var litt spent på om hun kom til å si noe om fargen, men hun var bare overlykkelig over å få gå på allidrett MED nye turnsokker! :jippi: Superstolt, og hun tenkte overhode ikke på fargen da.
Jeg har forresten en liten Peder som elsker å kle seg ut, leke i dukkekroken og slike ting. :elsker: Jeg tror ikke man trenger å overdrive hverken i den ene eller andre enden, så lenge man jobber litt med den tryggheten i seg selv.
Enig. RG-miljøet er stort her, og mange av niåringens venninner går. Jeg vil helst ikke ha henne inn der, og har fylt opp med andre ting. I den alderen har de lyst til så mye at det er ikke noe problem å finne fristende alternativer.
Jeg tror kanskje at du har rett. Jeg startet denne tråden fordi jeg ønsket å se om at jeg ved å la min datter gå i rosa prinsessekjoler ufrivillig gjør henne til en passiv liten dukke; på sikt.
Jeg har ikke noe ønske om at datteren min skal velge seg et yrke hvor hun tar lang utdanning for å få elendig betalt for å være snill mot andre mennesker. (Innser at dette er en mulig brannfakkel.)
Dette mener jeg mye om men skal snart ut å reise så ikke så mye tid til å skrive. Men det som jeg synes er mest tragisk er at min generasjon, vi som er født på 70 tallet og er, og bør være bevisste på nettopp dette ser ut til å være så sinnsykt mottaklige for den kjønnsdelingen som samfunnet legger opp til i dag. Det er jo vi som lar oss styre av dette "#¤% komersielle aktører lager til barna våre, til og med tv kalaner blir delt etter kjønn for barn i dag (Disneys nye kanal for gutter slik at de kunne ha Hanna og annet "##% hele døgnet til jenter på andre kananlen). Og unnskyld meg men jeg blir intet annet en fortvilet når jeg hører ansatte i barnehagen automatisk lager rosa krone til jente og blå til gutt. Er det mulig ...
Jeg tror hverken din eller min datter blir "undertrykte" av å være små prinsesser Tjorven men jeg tror vi må være veldig bevisste på at kjønnsroller på hvordan og hva som forventes av gutter og jenter er sterkt tilstede i dagens Norge også, desverre. Det hjelper så lite at de er sjefer og flinke på skolen når faktum er at de vokser opp i et land der kvinner fortsatt er langt fra likestilte med menn i arbeidslivet, vi tjener betraklig mindre en menn. Ikke bare fordi kvinner velger dårlig betalte yrker men vi tjener mindre en menn når vi gjør samme jobben også.
Åh, jeg også! :knegg: Jeg irriterer meg når det kommer lekeblader i posten og det står med stor skrift "LEKER FOR DE RØFFE GUTTA" og på neste side "LEKER FOR DE SMÅ PRINSESSENE" eller lignende. For ikke å snakke om reklamene på tv der "jentelekene" blir presentert av damer med rosa sukkerstemme, mens "guttelekene" blir presentert av menn med brølestemmer.
I fjor ønsket eldste seg badedrakt med Cars på. Jeg lette meg fordervet, det var ikke å oppdrive. Kun Hello Kitty og Barbie og lignende, så vi endte opp med My little pony. For jenter skal jo ikke ha Cars-klær.
Ja det er sikkert en brannfakkel men jeg mener det samme. Så langt det lar seg gjøre så vil jeg prøve å oppfordre til å velge yrke til en viss grad ut fra økonomi og sikkerhet. Og jeg synes det er vanskelig å kommentere "nøytralt" når hun nå snakker om hva hun skal bli når hun er "stor". En dag skal hun bli pilot for da kan jeg få fly gratis frem og tilbake til London og neste dag skal hun ha slik sminkesalong med både neglesalong og frisør :rolleyes:
Enig, og det er jo i stor grad det guttene gjør. Det er visst bare jenter som tror de kan tillate seg å velge helt etter interesser. Har vi fortsatt en liten tanke i hodet om at vi ikke trenger å forsørge oss selv?
Forresten, hvis man virkelig vil se et horribelt skrekkeskempel på dette så kan man jo bare ta turen til Hamleys i London. Oversikten over hva som er i de forskjellige etasjene er selvfølgelig fargekodet. Floor 3 Girl toys og Floor 4 Boys toys, i rosa og blått selvfølgelig. Men det verste er å se forskjellen på disse to etasjene med tanke på innhold, det er til å bli skikkelig deprimert av :( Etasje 3 har nå til og med en mini neglesalong og beauty salong for jenter ... men lekene generelt er så helt tåplige, det er kun plastic fantasic, princess style, dukker, Hanna osv osv. Det er knapt noen kvalitetsleker. For all del, på gutte etasjen er det også mye blink og stygt men det er også, en stor del med av avdelingen med lego og andre fine leker som det ikke finnes noe tilsvarende av på jente etasjen.
Glitter, Mim og Iset skriver mye av det jeg tenker.
Jenter i rosa kjoler blir ofte behandlet av omverdenen (besteforeldre, andre voksne) på en måte som jeg ikke liker. Jeg tror det gjør noe med barn at jenter fra de er bitte små får høre at de er søte, flinke og snille, mens gutter er tøffe og sterke. Nei, tjorven, det er ikke sikkert det gjør noe om datteren din går i rosa prinsessekjole, siden dere rundt henne ikke lar det påvirke aktivitetene hennes, hvordan dere roser henne og hvilke utfordringer hun får. Jenter i rosa prinsessekjoler som vokser opp i miljøer som er mer "bevistløse" rundt dette, vil sannsynligvis bli påvirket til å bli snille, søte jenter som velger tradisjonelle kvinneyrker med lav lønn.
Jeg ønsker meg, som Mim og andre, mer unisex klær, leker, sportsutstyr for at gutter og jenter skal kunne tørre å være "både rosa og blå". Prinsesselek kan være flott, men da må vesle Ola få lov til å være prins som blir reddet av den tøffe prinsesse Kari. Og Kari i prinsessekjolen må få høre at hun er tøff og sterk og ikke bare søt og snill.
Det rosa og blå sportsutstyret har vel også som formål å øke forbruket. Det er nok mange som vil ha problemer med å la en gutt arve søsterens rosa ski.
En ting jeg tenker her; dere sier at dere ønsker mer unisex. F.eks. lego; det finnes det jo tonnevis med unisex-leker. En grønn traktor er da ikke en gutteleke? Brio? Etter hva jeg har sett, så finnes endel unisex. Ikke har jeg problemer med å finne unisex klær heller.
Men; det er vel ikke så at vi vil de skal miste kjønnsidentiteten sin, selv om vi vil ha mye unisex? Gutter og jenter er fremdeles forskjellige, all den tid den ene har innovertiss og den andre har utovertiss?
Jeg har jo jenter, og de digger å tråkke rundt på de store traktorene sidne ute i hagen, gjerne med prinsessekjole og nylakkede negler. Det ene utelukker vel ikke det andre? Jenter er mer forfengelige, og det må vel være i orden at de er opptatt av å ta vare på seg selv og liker å se bra ut? Om man skulle snakke likestilling på området skjønnhet/velvære, så var det vel strengt tatt mannfolka som skulle begynne å lakke neglene sine, ikke jentene som skulle slutte?
Jeg tror ikke det er noe problem at småjenter får gå i rosa prinsessekjoler så lenge det ikke hindrer dem i å klatre i trær eller tro at de ikke skal klare å fikse ting.
Og jeg er enig med Mim og glitter i at jeg synes jenteleker ofte er veldig snevre, og at småjenter får mye kjedelig plastræl som gaver. Lite utviklende ting som mikroskop, kjemisett etc. Bare sånne plastfeer og småhester og drit som det der.
Nå skal jeg få en jente og jeg tenker at den beste måten jeg kan få henne til å bli selvstendig og ha selvtillit og skjønne at hun må ta vare på seg selv, sørge for at hun greier å forsørge seg selv, kunne fikse ting i verden er at jeg gjør det.
Jeg er rollemodell og jeg må oppføre meg sånn som jeg håper at min datter skal bli.
Jeg hadde et bevisst forhold til at lillesøster ikke skulle få gå i rosa før hun valgte dette selv. Jeg ville ikke at butikkene skulle bestemme hvilke farger hun skulle ha på seg. Jeg ville, med andre ord, at hun fikk velge selv. Nå går hun med en del rosa, men det har jeg ingen problemer med.
Jeg liker ikke fargen rosa selv, og må innrømme at jeg assosierer den med å være veldig "jentete" og passiv - selv om jeg skjønner at dette ikke trenger å være tilfelle (dere må huske at jeg var barn i Japan, der rosa var absolutt disse kvalitetene). Det som irriterer meg er at når min datter Emilia ønsker seg prinsesse Leia-klær, så finnes dette ikke fordi markedskreftene har bestemt seg for at Star Wars kun er for gutter, så det er ingen vits i å lage noe med henne på.
Dette minner forresten om en diskusjon i en annen gruppe for en del år tilbake da barna skulle få julegave som toåringer. Sønnen min var blant flere som fikk lekekjøkken det året. Kjøkkenet har både han og søsteren lekt mye med gjennom årene. Samtidig var det noen fedre i gruppen som satte ned foten og mente at sønnene sine kunne ikke få noe så jentete - noe jeg fortsatt ikke forstår, med tanke på hvor stor andel av de store kokkene er menn.
Klart det finnes, men det er måten leker fremstilles på jeg synes er teit. For leker og markedsføringen av dem er som regel kjønnsdelt. Og til og med Lego har jo begynt med feks. Belleville for jenter nå. Jeg overhørte ei dame på Obs for noen måneder siden da jeg stod og så etter gave til et barneselskap. Hun var så glad for at det eeendelig hadde kommet "jente-lego" (Belleville) for nå kunne jo datteren også leke med sånt. What? Jeg har i grunnen aldri tenkt over lego som annet enn kjønnsnøytrale leker, men jeg ser jo at det markedsføres som alt annet enn det. Men da er det jo snakk om disse Star Wars-greiene og Belleville osv.
Og jeg irriterer meg fremdeles litt over at det ikke finnes badedrakter med Spiderman eller Cars på. Ikke fordi vi plent må ha det altså, men bare det at det ikke finnes! Gjør det det?
Forresten, jeg kunne ikke vært gift med en mann som ble helt satt ut av at sønnen lekte med dukker og lekekjøkken og lignende. Jeg hadde fått anfall om mannen min kom med negative utspill ang. det.
Jeg er helt enig med deg her. Markedsføringen har ikke kommet så langt på dette området.
Jeg har også tatt meg selv i å lete etter jentelego, for så fem minutter senere å tenke: "Jamen i svarte... Jentelego my ass. Den andre legoen er jo ikke guttelego, den er kjønnsløs! kjøpe"
Her i huset har vi kun en restriksjon når det kommer til hvilke leker de får. Det kan ikke være våpen. Farger osv, betyr ingenting, så lenge ungene kan utvikle seg på det.
Vi fikk beskjed av en bekjent av oss når vi kjøpte kjøkken til mini at han kom til å bli homofil når han ble stor siden han fikk lekekjøkken.:rolleyes:
Sønnen der i huset får ikke lekekjøkken.
Prinsessekjolene er ikke ødeleggende for likestillingen i seg selv. Det som er ødeleggende er en bevisstløs holdning til inndelingen av verden i "gutteting" og "jenteting" - som Lisa beskriver fra den fæle butikken i London. Jeg misliker de fleste former for gruppeinndelinger basert på kjønn og synes det er viktig å bevisstgjøre mine barn om at det ikke er nødvendig å henge med på en hver trend som dukker opp. En av de viktige oppgavene vi har som foreldre i disse tider er å lære barna våre opp til å bli bevisste forbrukere.
Markedsføring mot barn blir bare mer og mer kjønnsdelt. Det ser du vel? Hvis jeg skal kjøpe klær til jentene mine i de stor kjedebutikkene, må jeg velge om jeg skal gå i en "jenteavdeling" eller "gutteavdeling". Det synes jeg er noe tull.
Da vi skulle kjøpe ski til størstefrøkna som da var 4 år beklaget selgeren at han hadde dessverre ikke igjen ski i hennes størrelse. Han gikk ut fra at de blå skiene var uaktuelle for henne. :snill: Nå er blå hennes favorittfarge, så det ble ski.
Jeg synes at voksne kvinner som sier sånt faktisk er et ganske stort problem jeg da. Dette er en personlig oppfatning som du har og som bygger på kulturelle forskjeller. Ikke noe som ligger hardwiret i jenter og gutter.
Idiotisk. Jeg synes det er bra sporty å kjøpe lekekjøkken til gutter. Har faktisk ikke hørt om noen som har gjort det før, selv om det jo burde vært gjort.
Sporty?? Min sønn skal få lekekjøkken til 2-årsdagen tenkte jeg, han har bursdag neste måned. Han elsker nemlig alt av kjøkkenting, og hobbyen er å dra alt han finner av stæsj på kjøkkenet, inn i stua og leke med det. Han drar feks. inn delene til food processoren (minus kniven, selvsagt) i stua og lager RRRRR-lyder mens han hiver ting oppi. Aner jeg en fremtidig kokk? :knegg:
Men poenget er vel at gutter slipper å bekymre seg over om de tar seg bra ut, du ser forskjellen, det store bilde? Guttebarn slipper å forhode seg til skjønnhetstyranniet og fokus på om man tar seg bra ut når de er barn? En vesentlig forskjell spør du meg. Jeg har forøvrig problemer med å vite om jeg skal ta det du sier alvorlig.
Embs: Jeg er helt enig i at det er unødvendig å dele inn i gutte og jenteavdelinger. Eneste måtte være fordi det er lettere å finne fram.
Esme: Takk. Om du synes jeg er et problem, så er det helt i orden for meg. Men jeg mener virkelig at det ene ikke utelukker det andre. Jentene mine liker å ta på neglelakk. Finurlig nok klarer de fint å bygge med legoen, sykle på traktoren og dra på fisketur med pappaen selv om neglene er tunge av neglelakk.
Jeg har en snuppa som faktisk ikke vil bygge biler og traktorer. Hun har fått transportmidler i gaver, men har aldri lekt med dem. Derfor sliter vi litt med å finne god lego som fenger. Hun må jo også få bygge noe som interesserer henne. Det finnes, men vi må lete litt mer. Men hun fikk masse fin lego til bursdagen sin i år. Å bygge sykkelverksted og pizzarestaurant vet midt i blinken for min snuppe.
Belleville-legoen suger. Det er jo ingenting å bygge.
Men det liker jo faktisk gutter også? Guttebarn liker ofte også å ha på seg smykker, kjoler og lignende, og de elsker glam og glitter, jeg ser det titt og ofte og har også en sønn som elsker sånt, mye mer enn storesøsteren (hun er mye mer guttete enn ham). Det at man tror jenter er mer glade i å pynte seg har vel mer å gjøre med at det er DE som har fått "lov" til det opp gjennom årene? Mannfolk er jo opplært til at sånt er jentete.
Jeg mener ikke at det ene utelukker det andre. Det er derimot et problem når du sier, som om det er noe som helst sannhet i det, sånn helt kategorisk at "jenter er mer forfengelige", som om det er noe som stemmer uansett tid og kultur. Skjønner du ikke at når voksne sier mye sånt så legger det en føring?
Knerten fikk lekekjøkken av oss til bursdagen sin. Jeg tenkte ikke over at det var en jentete presang, men når jeg tenker etter så var det flere rosa kjøkken å få kjøpt og ingen blå. Vi endte opp med et som var grått, rødt og gult.
Han leker masse med kjøkkenet sitt, og snuppa låner det gjerne av ham.
Både jeg og mannen er glade i å lage mat, så jeg tror ikke ungene våre tenker over matlaging som en dame-aktivitet.
Ikke sant? Jeg bruker lite sminke (kanskje i snitt en dag i uken), bruker ikke negllakk, er lite glad i shopping osv. Det samme gjelder mannen min (vel, han sminker seg ikke i i det hele tatt). Det er ikke sånn at vi ikke bryr oss om hvordan vi ser ut, men vi bruker mye mindre energi på det enn mange andre ting. Jeg har to jenter som heller ikke er interessert i klær, vet knapt hva sminke er og de leker like mye med dokker som med tog. Tilfeldig? Nei, det tror jeg faktisk ikke.
Klart jeg ser det store bildet, og jeg er enig i at det er et skjønnehetstyranni ute og går. Vi har her i huset overhodet ikke fokus på hvorvidt ungene er nystrigla, flott sminka, slanke nok etc. Om de ønsker å prøve ting, så får de det, så lenge det ikke går for langt. Uansett så synes jeg selv at den selvfølelsen det gir meg å ta meg bra ut, er god, og det gjelder jo uansett kjønn. Du har vel også sett ungene dine lyse opp når du sier: "Så fin du er!", uten at det dermed er lagt noe press på skjønnhet? Samtidig så har jeg også inntrykket av at småguttene også liker å pynte seg, f.eks. med dress på julaften. Føle seg litt ekstra bra. Kanskje man kan skille mellom skønnhet og velvære?
Nå må jeg også få lenge til at jeg mest sannsynlig har det minste sminkeskapet på hele forumet. Jeg har aldri vært noen sminkedukke, og kommer aldri til å bli det.
Embs: Jeg er enig i at det var en selvfølge. Det er ikke det for alle. Det var ment som ros, beklager om det kom feil ut.
I stedet for å bla igjennom 150 bukser, kan jeg bla igjennom 75. Eller mener du at alle klærne skal være helt kjønnsløse også? Slik at de trenger å ha en bukse i forskjellige farger?
Når nå først de rosa prinsessekjolene henger der i butikken, er det ikke ødeleggende for likestilling at småjenter eller smågutter tar dem på. Utkledning og rollelek er gøy det.
Det jeg synes er trist, er presentasjonen av lekene i butikken. Med gutteside og jenteside. Gutteleker og jenteleker. Alt som kan kjønnsdeles, blir kjønnsdelt slik at man må kjøpe dobbelt så mye. Jeg synes det er helt fantastisk at man kan selge kjønna skiutstyr (rosa og blått), kjønna eventyrbøker (eventyr for prinser og prinsesser). Og enda verre - at voksne kjøper det uten refleksjon.
Rusket fikk en slik prinsesseeventyrbok, og Pøbeln trodde faktisk et øyeblikk at han ikke kunne høre på eventyrene fordi det var jenteeventyr.
Hjemme hos oss er det da gutten som leker mest med lekekjøkkenet. Har ikke ofret det en tanke en gang jeg. Pappaen lager jo mat han også, så hvorfor skulle ikke sønnen leke med lekekjøkkenet? Jeg håper liksom at barna fanger opp at vi begge gjør det meste av husarbeid.
Vi har også noen kle-seg-ut ting, inkludert smykker. Det har da hendt at lillegutt har kommet med masse kjeder på seg, med tryllestav og fe-vinger og storesøster går gjerne med Sabeltann hatten. Har i grunn ikke tenkt på det som pynting når de leker med disse tingene, men som å kle seg ut. Jeg er kanskje på bærtur.
Jeg var som barn ikke så veldig jente-jente selv. Var med å felte trær på hytta og lekte med storebrødrene mine på deres ting, så jeg har i grunn ikke tenkt på en del av disse problemstillingene.
*kremt* Å påpeke at jenter er mer forfengelige enn gutter (eller at kvinner er mer forfengelige enn menn) impliserer altså ikke noe om genetikk og biologisk grunnlag. Man kan godt påstå at det ser ut til å være slik, men at man er åpen for at det kan skyldes miljø og/eller biolgiske føringer.
Jeg har etterhvert fått mer respekt for de miljømessige betingelsene som gjør at min datter er glad i rosa og ponyer. Bare fordi det er menneskeskapt, er det ikke noe som er lett å forandre på i en håndvending, og jeg føler jeg må forholde meg til den sosiale virkeligheten som hun befinner seg i. Samtidig som jeg ønsker å forandre denne sosiale virkeligheten, på sikt. Og imens gi henne alle muligheter til å utfolde seg, både kreativt, selvhevdende, omsorgsfullt, og så videre.
Jeg tror jo også at barn blir påvirket, og ofte ønsker å være som "mamma" eller pappa. Desverre er det ikke tilfelle her i hjemmet og det er derfor hele denne greia er noe jeg har fundert mye over. Jeg er som deg, ikke opptatt av dette men har ei jente som titt og stadig spør og ikke minst kommenterer at jeg kanskje burde "pynte meg litt mer", hvorfor går jeg bare i bukser når jeg har så fine skjørt, hvorfor har jeg bare høye heler når jeg skal noe spesielt, "man trenger ikke gå i olabukse hele tiden hvis man bryr seg" osv osv. Det har vært noen ganger hun må gjenta hva hun sier for jeg har virkelig ikke trodd det jeg har hørt ... :rolleyes:
Men både i barnehagen og på skolen er det et veldig "jente jente" miljø og alle vennene hennes er også ekstremt "jentete" så desverre har miljø utenfor hjemmet også veldig mye å si.
Jeg mener at klær til barn ikke skal fokusere på kjønn, og at de kan deles inn etter størrelser heller enn farger. Det vil vise barna at det er ikke sånn at de blå buksene med tøffe detaljer bare hører hjemme i gutteavdelingen og er for gutter eller at bukser med glitter bare er for jenter.
:knegg: Denne tråden blir jo veldig lett litt ensidet. Det er liksom ikke så mye å være uenige om i denne saken(i alle fall her inne på FP), så da tar man tak i det man kan finne.
Den ser jeg også. I barnehagen er det veldig kjønnsdelt lek blant de barna som er over 3 år. Jeg har utfordret barnehagen på å bli mer bevisste på hvordan de enten forsterker eller motvirker dette. Det begynner å komme en del forskning på dette nå, og det er bra!
Jo, og jeg burde ha presisert at om man sier sånt til barn så ligger det en føring i det. Jeg vet ikke hvilke miljø dere er i, men jeg har i hvert fall en drøss med slektninger som sier sånt høyt, ofte og når småjenter og smågutter hører på. Klart det virker normativt på dem.
Men da kan de jo ha jente- og gutteavdeling så lenge de selger noen av de kule buksene (f.eks.) på jenteavdelingen også?
For de ville jo måtte produsere opp egne for jenter i og med at jentekroppen er forskjellig fra guttekroppen. Snittet i skrittet på buksene er ikke likt.
Nei, rosa prinsessekjoler er ikke ødeleggende for likestillingen. Ikke de blå heller. Og heller ikke den grønne traktoren.
Det som er viktig, som mange her er inne på, er å la barna få velge selv, og ikke overføre fordommer og holdeninger som "jenter er forfengelige og må være søt-og-pen-og-snill-og-grei", og gutta må være "tøff-og-modig-sterk-og-flink".
Jeg har tre jenter, og de to eldste på 10 og 13 år har fått både rosa prinsessekjole og grønn traktor. De har lekt rolleleker som mor-og-barn, og politi-og-røver. De klatret i trær, og innimellom har de lakkert negler også. Lillesøster på 11 mnd har både rosa klær og dukker. Og grønn traktor :knegg:
Vi foreldre må være rollemodeller, og veiledere! Men ikke overstyre eller overtale, barna må selv få velge.
Det er helt OK at de som er mer forfengelige kan få lov til å dolle og pynte seg. Og være opptatt av å se bra ut. Men jeg synes i grunnen ikke unger skal være så opptatte av å se bra ut. Ta vare på seg selv? Like å se bra ut? Jeg er helt i stuss over at noen kan si sånt om barn under 15.
Jeg liker IKKE at man kategoriserer. At alle jenter blir satt i pyntegruppa. Ingen av dem er annerledes. Ingen gutter får være med.
Virkelig? På klær til barn under 9-10 år? Dette må være noe nytt, og etter min mening unødvendig. Jeg og mannen min kan da bruke samme modell av Levisbukser. At jenter og gutter får mer ulik kroppsfasong når de kommer i puberteten er så, men fram til da er da kroppene ganske like.
Jeg synes bursdager til 1 åringer forresten er veldig avslørende. Gutter får ofte leker, jenter får nesten unntak, "søte" klær. (Aner ikke om dette er typisk for min familie / omgangskrefts eller om andre også opplever dette).
Jeg har prøvd guttebukser på jentene mine, uten stort hell. De satt ikke pent i skittet/livet. Hvorvidt det er nødvendig å ha en forskjell der, det vet jeg ikke, men alle bukser trenger vel ikke være baggypants heller. Aner ikke om det hadde blitt ubekvemt for gutter å ha på seg jentebukser.
Det spørs hva du legger i det. Jeg legger ikke 12-tonn sminke, høye hæler og Gucci i det.
Gutter er selvsagt hjertelig velkomne til å like å stæsje seg de også, jenter som ikke liker å pynte seg må få lov til å ikke like det.
Jeg kunne aldri brukt samme buksene som min mann, da mine hofter bærer preg av å ha fått barn, og han liker å ha litt luftig skritt på dem. Han utstår ikke nysgjerrige bukser.
Ja, huff. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke sier ting som er kjønns-delt til mine barn heller, såppass selvinnsikt har jeg, og vet at dette ofte er nokså ubevisst. Jeg tror ikke vi sier slikt direkte til barna. Men på ett eller annet tidspunkt blir det nok aktuelt å si til Hassel at "det er jenter som bruker kjole, for sånn har det blitt" eller noe i den duren. Og de ser jo at mamma og pappa ser forskjellige ut, og at èn sminker seg og en annen ikke. Enn så lenge er han fornøyd med å gå i rosa cherrox og låne Kløvers pensko, dukker, dukkehus osv. (Stakkaren har jo egentlig ikke noe å ønske seg til bursdagen sin, storesøster har jo alt fra før..)
Jeg vet ikke om jeg synes at guttebukser sitter så pent på gutter heller. Vi har kjøpt mye bukser til knerten hvor det skal være god plass til "utstyr foran". Han er ikke så ekstremt velutstyrt egentlig. De buksene som passer ham best er de han har arvet etter snuppa.
Poden her i huset har flere bukser kjøpt på jenteavdelingen, de passer bedre til hans tynne kropp. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om at det er rosa streker inne i buksen og at butikkpersonalet dermed mener det er jentebukser. De sitter veldig godt på hans kropp.
Det jeg reagerer på med innleggene dine er at det virker som du har en del holdninger som du ikke er klar over selv. I følge dette innlegget mener du altså at det er noe som heter guttebukser, og at det har noe med snittet å gjøre. Er det trangere bukser du mener er mer for jenter enn gutter, og at mer baggy bukser passer bedre for gutter enn jenter?
Sant nok. Jentebukser er ofte veldig trange og stive, mens guttebukser ofte har så mye dilldall at de blir tunge og klumpete. Noe midt i mellom hadde vært fint.
(Nå er det snart på tide at Hassel arver Kløvers Levis-bukser, som Fru Svigerkanin kjøpte til henne (billig) i USA. De er totalt kjønnsnøytrale, og gode å ha på.)
Jeg kjøper bukser (jeans) i herreavdelingen. Ingen av buksene jeg har har ekstra plass til noe "utstyr". Den eneste forskjellen er kroppsformen - herremodeller passer til individer med relativt smale hofter og lite/ingen midje.
Jeg har ikke tenkt å skyte dem, men jeg er veldig bevist på hvor jeg handler, og det er f.eks. helt uaktuelt å kjøpe ski osv. i Frostserien (er det ikke det den heter), siden den er så kjønnsdelt med helt horribel markedsføring.
Jeg vet veldig godt selv hva jeg mener, og hvilke holdninger jeg har. De står jeg også for. Om noe blir tatt opp feil/kommer feil ut av tastene, so be it. Kjenner ikke det noen plass.
Pr. idag finnes det guttebukser og jentebukser ja, det har ingenting med min holdning å gjøre, det er tørre fakta. Hvorvidt det er riktig og nødvendig har jeg stilt spørsmål med i et tidligere innlegg, men det har du glatt oversett.
men du sa jo selv at det var nødvendig, ettersom det etter din mening er så voldsomt stor forskjell på jente- og guttekropper i 5-årsalderen :rolleyes:
Jeg TROR ikke vi mener så veldig forskjellige ting. Men det er måten du sier det på. Jeg synes ikke et barn skal være opptatt av å SE bra ut.
Et barn skal vite, inni seg, at det ER bra. Alltid. Når barnet tar på seg en prinsessekjole, skal det synes at det er fint. Eller pynta. Men å gå rundt og være opptatt av å se bra ut... det er for meg noe fjernt fra barneverden (fjernt fra min verden også, forsåvidt, men jeg erkjenner at andre har det annerledes).
Bra.
Men det er ikke det du skriver.
Jeg mener det er veldig viktig å være bevisst hvordan man uttrykker seg. Er man ikke det, har man plutselig sagt til treåringen sin at han ikke får rosa støvler.
Her er vi i grunnen helt enige. Selvfølelsen er det viktigste! Jeg vil heller ikke at barna mine skal gå rundt å være opptatt av å se bra ut, og henge seg opp i hvorvidt noen andre er "hotte" eller ikke. Men jeg setter pris på at ungene mine vil gre håret sitt, ha på seg rene klær etc. Det er vel kanskje dette jeg ikke har fremhevet nok i tråden, og derfor jeg har blitt litt misforstått. Jeg mener som i "personlig hygiene"-ta seg bra ut (velvære).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
