Det finnes en hel del brukere her inne som knapt kunne skrevet et avsnitt som anonym før jeg kjente dem igjen. For meg er skrivestil minst like avslørende som håndskrift, og en del av brukerne her inne har jeg lest tekster av i over syv år. Skilpadda og Polyanna for eksempel, kunne neppe ha skrevet så mye som en handleliste uten at jeg hadde fersket hvem forfatteren var. Og Kanne kjente jeg en gang igjen fra et teksten på et julekort.
Jeg skal ikke garantere det, men jeg vil ikke anbefale deg å legge ut om utroskap og skattesvindel anonymt på et forum jeg har tilgang til, for å si det slik.
Jeg antar det, men det er jo så vanskelig å vite, siden vi ikke har anledning til å poste anonymt. :gruble:
Egentlig hadde det vært knakende gøy å lage en "hvor godt kjenner du forfatterne"-tråd, med bare anonyme innlegg. :hyper:
Hvordan løser vi det rent praktisk da? Alle sender innleggene sine til meg også legger jeg dem ut uten å skrive hvem som har skrevet hva? Eller finnes det et sted utenom FP der alle kan poste anonymt for seg selv?
Og det er vel nettopp derfor dine utspill mot enkelte grupper og individer av samfunnet kan oppfattes som nedverdigende og empatiløse. Det er faktisk mennesker som blir direkte berørt av dine generell uttalelser, mennesker som frekventerer FP, så selv om du føler at de ikke burde ta seg nær av det fordi du aldri ville gjor det, gjør folk altså det likevel. Det betyr ikke at du ikke burde sagt det, jeg sier det bare som en pekepinn på hvor sårheten kan komme fra.
Hm, på Et Annet Forum finnes det et underforum for "pinlige spørsmål og vanskelige følelser", hvor man kan skrive anonymt, altså uten nick. Det har i historiens løp ført til rimelig entusiastiske tråder. :knegg:
Må man? Eller kan man diskutere okke som? Jeg tror personlig at man fint kan diskutere en sak selv om man reagerer på diverse utspill, så hvem som har "skylda" av den som lesser utav seg eller den som tar seg nær, skal jeg ikke gå innpå akkurat nå.
Ditt innlegg låser vi selvsagt inn i en mørk safe, også får to personer med minst tre doktorgrader hver kaste terning om koden på safen og hvilken side som skal vendes mot Mekka, også får innlegget ligge der til forfatteren er avslørt. :nemlig:
Noen evner å diskutere selv om de er i den diskuterte gruppen (eller båsen om du vil), mens andre henger seg opp i sin egen historie uten å se at saken kanskje ikke handlet om dem, men var på et mer generelt nivå. I vanskelige saker er det viktig både å se enkeltindividene, men om man bare ser dem og glemmer det store bildet kommer man ingen vei mot løsning (men selvsagt kan diskusjonen i seg selv være poenget og ikke løsningen eller konklusjonen). Da skjønner jeg ikke hvorfor dem som føler seg støtt fortsetter å henge i en diskusjon der de fortsetter å føle seg støtt.
Det er en vanskelig balansegang. Noen ganger, hvis jeg diskuterer noe som angår den gruppen jeg også er en del av, så kan jeg allikevel bli provosert av noe andre sier uten at jeg dermed har tatt det personlig.
F.eks. dersom vi diskuterer sykelønn og jeg er sykmeldt selv. Jeg kan være dette og allikevel trenger ikke min reaksjon på utsagn i debatten handle om at jeg føler meg angrepet og går i forsvar osv. Da kan jeg fort bli rimelig sur over å ikke bli tatt på alvor for meninger jeg har uavhengig av min egen situasjon der og da.
Men generelle holdninger i samfunnet rammer jo gjerne folk på individnivå.
Om jeg hadde vært mørk i huden så ville jo selvsagt generelle rasistiske og diskriminerende holdninger i samfunnet rammet meg. Selv om "det ikke er personlig" og "vi snakker generelt og ikke om deg" osv.
Jeg skjønner at noen kan bli såret av generelle uttalelser, det har jeg allerede sagt, men jeg tror at et diskusjonsforum der man alltid skal være redd for at noen blir såret, hadde vært ganske kjedelig.
Til det andre dere diskuterte (litt lei av personangrepsaken nå :humre:):Jeg tror jeg hadde kjent igjen Smilefjes, (fordi hun ofte skriver ganske lange setninger og innlegg) Skilpadda (fordi hun veldig ofte stiller spørsmål i sine innlegg; "mener du at...eller sier du at..." aC fordi hun skriver en god del engelsk og ting som "håkkei" som ikke så veldig mange andre skriver. Veldig korte svar, som NEI og JA, er ganske typisk for Sitron av og til. Dere andre hadde jeg neppe kjent igjen. Jo, kanskje Pelen, fordi hun av og til skriver litt svorsk. :jupp:
Jeg avslørte Polyanna da hun var undercover på SM da hun var gravid med nummer to og nummer tre og ringte opp og gratulerte begge gangene. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor hun forsøkte å holde det hemmelig for meg den siste gangen, hun burde visst bedre. Men med Teofelia var det litt verre, der bare merket jeg meg en utrolig oppegående person med et helt sinnsykt tåpelig nick, og klarte ikke å forstå hvordan en så oppegående person kunne lage seg et så idiotisk nick. :knegg: Så enkelte ganger er det lett å avsløre en person, andre ganger not so much.
Huff ja, det er nesten det verste med anonyme forum at folk faktisk tror de er anonyme der. Mens i virkeligheten diskuteres og gjettes det hvem som har skrevet det og det er sjelden vanskelig å avsløre hvis det er noen som har skrevet litt før.
Det skal så utrolig lite til også. En gang kjente jeg igjen en venninne i det hun registrerte seg, før hun hadde rukket å skrive noe, fordi hun bruke et nick som jeg umiddelbart tolket som henne. (Nei, det var ikke relatert til navnet hennes, men til noe som var gjenkjennbart for folk som kjente henne.)
Og har man moderert et forum eller tre får man nærmest en sjette sans etterhvert også. Det er ikke fellende bevis, men det er utrolig hvor ofte sånne fornemmelser stemmer med virkeligheten. Jeg har mange ganger syntes synd på mennesker som tror de er anonyme, men som ender med å dele i overkant mye om seg selv.
Og jeg kjente igjen broren min på hans første innlegg på FP, selv om det bare var et sitat fra en forfatter - kombinasjonen av nick (som ikke hadde noe med navnet hans å gjøre), sitatet han kom med og muligens også avataren gjorde at jeg umiddelbart tenkte på ham.
Flinke dere er! Jeg kjenner knapt nok igjen meg selv, tror jeg har skrevet innlegg jeg ikke finner igjen og kjenner igjen min egen skrivestil hos folk uten mitt nick! :p :o
Jeg husker en ganske ubehagelig episode på NM der en bruker fortale en ganske ekkel historie, hvorpå hun ble oppringt av Dagbladet dagen etter, som ville intervjue henne om saken.
Hun var rystet over at noen av de få som kjente hennes identitet kunne svikte henne på det viset. Som en interessant øvelse sjekket jeg om jeg kunne finne frem til kontaktinfoen hennes bare ut i fra det jeg visste om henne fra NM, og det tok meg under en time å PM-e henne spørsmål om hun var NN som jobbet i XX firma. (Jeg kjente henne overhode ikke fra før og hadde aldri møtt henne i RL.)
Ergo kunne det vært hvem som helst på NM som tipset Dagbladet.
Hun skrev et ankllagende innlegg etter at Dagbladet hadde snappet opp saken, ja.
Jeg er usikker på hvor mye mer det passer seg å skrive om denne tråden her før jeg tråkker over forumgrensene. Det var bare ment som et generelt eksempel på hvor lite anonym man kan være uten å vite om det selv.
Eller Dagbladet som ble tipset om et anonymt opplegg på NM og gjorde researchen selv. Eller til og me nybakt dagbladjournalistmamma som følte for et freelanceopodrag i permisjonstiden.
Det skal absolutt ikke mye til for å kunne legge sammen to og to og finne identiteten til forumbrukere som har skrevet noen innlegg, nei :niks: Jeg er ikke dreven på data, men med de riktige hintene kan man finne ut så mangt. Av den grunn skriver jeg aldri navnet på barna på internettforum, og selv om jeg nok har delt mer enn tilstrekkelig opp gjennom årene innbiller jeg meg at det skal noe til å vite hvem jeg er med mindre man kjenner (til) meg fra før (altså navnet mitt).
Det verste eksempelet jeg har hørt er et barn som ble forsøkt kidnappet på vei hjem fra skolen. Da hadde altså moren lagt ut såpass mye informasjon om bosted, skole, navnet på barna, livssituasjon, ect at vedkommende kunne luke ut hvilket av barna på skoleveien som var dette barnet og snakket med barnet som om han kjente foreldrene og hadde avtale med de om at han skulle hente barnet fordi de var forhindret fra å komme hjem til vanlig tid. Ganske ekkelt og definitivt en vekker på hvor sårbart det kan være å dele for mye informasjon (selv om det nok med stor sannsynlighet kan ha vært en vandrehistorie). Av samme grunn legger jeg heller ikke ut anonyme innlegg som kan skade meg eller familien/bekjente om jeg skulle bli gjenkjent.
Når det gjelder skrivestil og gjenkjennelse her inne er jeg alt for ny til at jeg klarer å gjenkjenne andre enn de brukerne jeg kjenner til fra før. Jeg kan også skvette over å lese innlegg som ligner forbausende mye på mine egne for så å oppdage at det faktisk var jeg som skrev dem (er ikke vant til å bruke det nicket jeg bruker nå) :knegg:
Så kult, jeg har egentlig ikke tenkt igjennom at man kan gjenkjennes bare på skrivestil. Jo, altså, det kan jo tidvis fremkomme en overhyppighet av intrisange skriveleif som gjør at en ikke trenger å se på nick og avatar for å vite hvem forfatteren er, men ikke tale om at jeg hadde klart å kjenne igjen de fleste her inne som skriver "normalt" og uten for mange giveaways.