Toffskij sa for 14år siden:

Jeg føler meg aldri utrygg i Oslo, og har aldri, aldri vært utsatt for noe kriminelt de 35 årene jeg har bodd her (har dog blitt tåregasset av politiet! :p ).

Jeg liker Hovedbiblioteket og Trefoldighetskirken, Vår Frelsers gravlund og Universitetsgata, Universitetet og universitetshagen (seff!), Rådhusplassen og Akershus festning. For eksempel. Om ikke DET er sentrum, så vet ikke jeg.

Sitron sa for 14år siden:

Jeg vet ikke. Jeg er vokst opp i en forstad til Bergen og er vant med tett fellesskap, grillfester, alle passet hverandres barn osv osv. Så flyttet vi til Son, som den gangen vel mer var som et tettsted, ikke helt bygd. Jeg husker det så tydelig hvor sjokkert jeg var over at alt var lukket, alt måtte avtales, det var ingen fellesskapsfølelse i det hele tatt. Mulig det har mer med TIDEN å gjøre enn stedet. Vet ikke.

rine sa for 14år siden:

Nei, det er ikke dialekt det handler om for min del. Det handler mer om kjemi, tror jeg. Hvordan man formulerer seg. Humor. Slik ting.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg har vaset rundt i Oslos farligste strøk nattestid alene mange ganger, og det har gått bra med meg. :knegg:

polarjenta sa for 14år siden:

Jeg er jo nå i en flytteprossess, der jeg velger å flytte fra byen til et tettsted. Grunnen er enkel, jeg vil at ungene skal vokse opp med et større nettverk enn det de har her i byen. Dit vi flytter har de besteforeldre, de har tante, onkel, søskenbarn, gudforeldre osv. For meg er det utslagsgivende for valg av bosted akkurat nå.
Om det er best å vokse opp der? Tja, for mine barn mener jeg at det er det, men for andre er det sikkert ikke det. Jeg har uansett tenkt å oppmuntre dem til å flytte på seg når den tid kommer, jeg tror det er sunt å oppleve mer enn bare hjemplassen sin, det være seg Oslo eller Bygda i Nord Norge,

maggypop sa for 14år siden:

Å rusle langs Akerselva på nattestid er ihvertfall mindre farlig enn å gå i skogen der psychomaniacs med øks hopper fra tre til tre.

:skogmørkredd:

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg må fnise litt, for dette steder er jo dit jeg har fått mannen min til å love at vi aldri, aldri skal flytte.

Det er et flott sted, for all del. Bare ikke for meg. Jeg har jo holdt på å stryke med på langt større steder enn det.

Men nærhet til familie og venner er viktig. Det er også noe av grunnen til at vi er og blir i Oslo. Her bor 3 av 4 sett med besteforeldre. Søsken av oss begge, for ikke å snakke om største delene av venneflokken.

Jeg er veldig enig med deg i at man har godt av å prøve å bo forskjellige steder, nettopp for å kjenne litt for forskjellene slik at man skjønner hva man uttaler seg om.

Syrin sa for 14år siden:

Den er eg veldig enig i. Det er veldig bra å komme seg bort, enten ein bur i Øvre Eidfjord, eller midt i Oslo. Det er noko med å sjå tilbake på oppveksten sin og staden ein voks opp på med nye auge. Litt det samme som å skifte jobb. Eg jobbar med folk som har vore her i 40 år. Det er ikkje bra; dei trur f.eks at vår arbeidsplass er den aller beste i heile verden. Så klart. Har du aldri budd utanfor Bergen/Oslo, så har du ikkje peil (nesten). Samme gjeld om du har budd på ei berghylle i dalom.

Sjølv voks eg opp i ei lita vestlandsbygd med 4000 innbyggerar. Det var veldig fint! Nok av venner å velge i, nok fritidstilbud, og JA vi digga samme musikk som byungdommen digga, vi reiste på dei samme konsertane, vi hadde også Diana-hår og permanent når vi konfirmerte oss. Det er ikkje så stor forskjell på by og land folkens. Det var også fint å flytte fra bygda, til byen, når eg var 17. Eit naturlig "sprang", som eg håpar ungane mine også kjem til å gjere. Det var riktig å gjere, og student-tida i Bergen var fantastisk. Eg budde også i Stavanger og trivdes veldig bra der. Ein svært ulik by enn Bergen, så eg er glad eg har fått oppleve to byar såpass nært. På grunn av fjella flytta eg bort frå Rogaland igjen. Eg måtte heim til fjord-landskap :hjerter: Eg er veldig glad i Bergen som by, og eg savnar det Stavanger hadde som Bergen ikkje har.

Eg kjenner turist-Oslo litt, og syns det er fint å komme dit ein og annan gong. Eg kjenner dog ingen i Oslo. Ingen venner, ingen slekt eller familie.

Magnolia sa for 14år siden:

Gjennomsnittlig og grovt forenklet, så tror jeg du har rett. Spesielt humoren kan ofte være veldig forskjellig, og gjennomsnittsvestlendingen ler bedre sammen med gjennomsnittsnordlendingen enn med gjennomsnittsøstlendingen.

Jeg slår et slag for den sentrumsnære bygden. Kort vei til sentrum og haier, kino og konserter, og samtidig enebolig med egen hage, masse frisk luft og skogen bokstavelig talt rett utenfor døren. Det jeg er misunnelig på byene, og spesielt Oslo, er kollektivtilbudet. Det er totalt fraværende der jeg bor.

Hyacinth sa for 14år siden:

Du kan flytte til Stavanger. Vi har sol en halv time lenger enn dere om kvelden! :D

Hyacinth sa for 14år siden:

Du høres ut som meg. (Jeg har dog ikke vært i Tromsø, da, det må jeg innrømme.)

rine sa for 14år siden:

Jeg er selvfølgelig klar over at "hypotesen" min var grovt forenklet. :knegg:

007 sa for 14år siden:

Etter å ha lest denne tråden, så ser jeg at jeg kunne bodd mange steder i Norges land. Mye positivt å lese, både om storbyer (:knegg:), småbyer og bygda.

Vi valgte å ta barna (den gang barnet) med oss og flytte fra byen til en bygd like ved. Vi har ikke angret, vi er selv oppvokst nær der vi nå bor, og både mannen min og meg har bare gode barne- og ungdomsminner fra bygdemiljøet. Ungene våre trives også godt der vi bor, og jeg tror at hjem, skole, nettverk, fritidsaktiviteter, kulturtilbud og natur bidrar til at de trives og har det bra.

Vi har planer om å flytte nærmere Bergen når ungene blir større og når de har flyttet ut havner vi nok i en leiilighet i Bergen sentrum. Da har vi bare oss selv å ta hensyn til, og kan bo der vi vil, med de tilbud vi setter pris på. Ingen av ungene våre ønsker å flytte til sentrum nå, så vi velger å vente til vi ikke trenger å ta hensyn til barnas ønsker lenger.

Tallulah sa for 14år siden:

Stavanger er en by jeg ble veldig forelsket i når jeg var der for halvannet år siden. Faktisk så forelsket at jeg lagde en tråd om det her inne. :nikker:

Joika sa for 14år siden:

Jeg er nok sånn som ikke liker besøk uten at det er avtalt osv. Men det har litt med at jeg syntes vi bor vel tett her, og at det nesten blir litt invaderende til tider med naboer på alle sider, busser fulle av kjente og ukjent folk osv. Jeg treffer kjente bare jeg stikker hodet ut vinduet nesten. Hadde jeg hatt en kilometer til neste nabo, så hadde jeg nok vært overlykkelig om de dukket opp uansett når. :knegg:

Nessie sa for 14år siden:

Som litt stor by liker jeg Trondheim. :hjerter:
Jeg synes heller ikke Oslo er særlig sjarmerende.. :niks:

Men sånn ellers tror jeg ikke det finnes et klart fasitsvar på det HI spør om. Det er alt for mye som kan spille inn.

Vi har jo valgt å bo på bygda, og trives veldig veldig godt med det. :jupp: Men jeg kunne aldri ha bodd sånn om det var 2-3 timer til nærmeste by og muligheter for å feks fly. :skremt: Det er fordelen med å bo her synes jeg. Landlig, men definitivt kort vei til det urbane liv. :D

Obelix sa for 14år siden:

Nå synes vel kanskje de fleste at akkurat der de bor er bes å vokse opp.
Jeg synes selvsagt Oslo. Oslo har et mangfold som i hvertfall vi setter stor pris på.
Det er lliksom så kort vei til alt.
og Oslo er mye mer enn akkurat Karl Johan og bykjernen.

Når det er sagt så har jeg aldri bodd noe annet sted, og har derfor ikke noe annet å sammenligne med.

Hyacinth sa for 14år siden:

Åh! :rørt: :elsker:

Det har jeg ikke sett!

Jeg er veldig glad i byen min. Men jeg gremmer meg over klimaet. I år har det vært vinter, riktignok. :)

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg elsker klimaet, med lite snø og endel regn, det er så friskt, og aldri så kaldt at man føler man er i ferd med å dø, slik som i Oslo (selv om de som bor der sikkert er vant med det). Skulle ønske det var litt mer garantert sommer om sommeren da, og ikke 1-2 uker med sol og varme og resten regn.

rajraj sa for 14år siden:

:snurt: Altså, jeg bor faktisk ikke i Lillestrøm. Og du glemte den i oppsummeringen din!

:knegg:

polarjenta sa for 14år siden:

Fine, fine plassen, også vil du ikke flytte dit?:eek: Neida, jeg skjønner deg godt jeg. Jeg hadde nok aldri i verden flyttet dit bare for å flytte dit. Jeg hadde nok heller ikke flyttet dit om jeg bare hadde mamma og pappa der, men jeg har et solid nettverk med både familie og venner og da ble valget enkelt når jeg tross alt skal være alene med ungene.

safran sa for 14år siden:

Snakker du om sentrum da? Husk nå på at Oslo er stort og mye mer enn bare bykjernen. Det er så stort at du antageligvis ikke har helt oversikt over hva du uttaler deg om her. patriot Jeg mener - jeg har vokst opp i Oslo og har på langt nær vært overalt.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Enig med Safran. Jeg kunne nok godt bodd i Oslo hadde det ikke vært for kulden. Det er jo faktisk også bosteder ganske nær sentrum som er koselige, feks. rett ved Vigelandsparken (om man er millionær). Der venninnen min bor er det utrolig flott, masse natur og en svært kort kjøretur inn til sentrum. Synes det er litt rart når folk tror Oslo = eksos og asfalt. Oslo er vel like lite det som andre storbyer er det. Venninnen min har tatt meg med på kjøreturer "overalt i Oslo og det er utrolig flott mange steder. :hjerter:

løve70 sa for 14år siden:

Om jeg skulle bosatt meg et annet sted i Norge, så ser jeg ikke for meg at det kunne blitt noe annet enn Oslo :nemlig:

Katta sa for 14år siden:

Jeg digger oslo som voksen. Utvalget av aktiviteter, det å kunne være helt anonym om man ønsker det samtidig som byen er såpass liten at man har rimelig oversikt over rammeverket i hvertfall. Mangfoldet i de forskjellige bydelene, at det er folk og liv over alt. Jeg er gal nok til å like juleshopping på steen og strøm også.

Det jeg sliter med å se er barnefamilie-i-oslo-aspektet, selv om jeg liker byen for min egen del får jeg litt hetta med tanken på å leve der med barn. På den andre siden, det er definitivt blitt folk av slektningene mine også, og de har til og med valgt å få barn og bli boende i byen :knegg:, så veldig farlig kan det neppe være.

Katta sa for 14år siden:

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Forelsket kan jeg være i Stavanger. Eller i København. Eller Stockholm. Ikke i Oslo. Likevel gjør klimaet og mangfold/tilbud at jeg heller hadde flyttet til Oslo enn Stavanger. Men hvorfor skulle jeg flytte egentlig?

Olympia sa for 14år siden:

Vi benytter oss veldig mye av museer og utstillinger, og det er vanskelig å få til i like stor grad andre steder enn i Oslo. Vi drar på zoologisk museum minst annenhver måned, om sommeren er vi veldig mye i botanisk hage, og det er alltid noen utstillinger eller kulturtilbud rundt omkring i Osloområdet.

Jeg er også glad for at show, teaterstykker, konserter osv. nesten alltid blir satt opp i Oslo.

Når det gjelder aktiviteter så er jeg enig i at det ikke trengs mer enn én ballettskole og én fotballklubb, men jeg vet at det er en god del kommuner hvor det ikke finnes annet enn fotball og håndball.

Legger til: Noe av det allerviktigste for oss er også at vi ikke bor langt unna Gardermoen. Når man har hele familien boende utenlands er man avhengig av lavest mulige flypriser. Jeg setter i tillegg stor pris på Torp og Rygge flyplass som gjør at man kan ta med hele familien på storbyferie til en slikk og ingenting, noe som antakelig er bortimot umulig på andre kanter av landet.

Lykken sa for 14år siden:

Mener du bo i oslo sentrum-urban-måte å bo på med barn? For å vokse opp i Oslo utkanten som barn er nok ikke så forskjellig fra å vokse opp i Lørenskog, Kolbotn eller Bærum.

Katta sa for 14år siden:

Ok - alle fordommer på bordet: jeg tar nok både Lørenskog, Kolbotn og Bærum med i Oslo-opplegget mitt her ja. Og det er nok mer en hjelp-hva-kan-de-komme-borti-av-skumle-ting enn problemer med å se for meg at det kan være ok å bo der. For jeg ser for meg mange steder i Oslo det kunne være ok å bo med barn, gitt at jeg og mannen hadde jobber i nærheten slik at det ikke gikk bort alt for mye tid daglig på logistikk.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg har aldri hørt om en kommunal barnehage i Oslo som har særlig lange åpningstider. Tvert imot. I de to bydelene vi har bodd har åpningstidene vært fra 07.30 til 16.30/16.45 i alle kommunale barnehager.

Nå bor jeg et steinkast utenfor byen og åpningstidene er betraktelig lengre. "Alle" kommunale barnehager åpner syv, og det er til og med en god del som åpner 06.30. De holder åpen til 17.00 alle sammen.

safran sa for 14år siden:

Fint at du sier det er fordommer, for det er nok nettopp det det er. Jeg tror det er minst like skummelt å bo i en liten bygd der man er prisgitt at miljøet er bra. Bor man på et større sted, er det lettere å styre unna dårlige miljøer og oppsøke de bedre. Det er ikke alle ungdommer som henger rundt spor 19 på Oslo S - dessuten er politiet veldig oppmerksomme på dette miljøet og følger tett opp.

Lykken sa for 14år siden:

Jeg må fnise litt av alle som tror det er så "fali" å bo i Oslo. Det husker jeg kusinen til mamma også pratet om, de bodde i Krokstadelva utenfor Drammen, ikke langt fra Mjøndalen, og jeg var mye der som fjortis. Det var ikke noe mindre farlig der, for å si det sånn...
Og alle vestkantkollegaene mine som tror nesten alle blir narkomane hvis man vokser opp på østkanten.
Hva i alle dager er så mye mer farlig i Oslo? Sånn spesifikt?

Olympia sa for 14år siden:

Vi bodde nær Tveita en stund, og det var noen i mannens familie som ikke turte å besøke oss der. :knegg:

polarjenta sa for 14år siden:

Om man kommer fra et lite sted som man oppfatter som trygt og godt, så syns jeg ikke det er rart at man syns Oslo er litt skummelt. Det har jo også noe med å væe kjent, det man ikke kjenner er jo ofte mer skummelt enn det man kjenner til.

Katta sa for 14år siden:

Jeg tror nok du har rett, ting vi er vant til føles mer trygt enn det som er fremmed. Sånn er det bare. Jeg kjenner ei som er vokst opp på Majorstua, hun er ikke det minste redd for å gå alene gjennom byen midt på natta. Slottsparken etter midnatt alene kunne ikke ha ramlet meg inn langsomt engang, det synes jeg er kjempeskummelt. Jeg vet ikke om det er noen grunn til at jeg skulle være redd der, men det er jeg. Delvis fordi det var ett av stedene tanta mi nekta meg å gå alene i Oslo da jeg flyttet dit som 18-åring. Jeg kan derimot fint bevege meg mutters alene langs landeveien en sen kveld. Jeg vet ikke om dette egentlig er tryggere enn slottsparken rent statistisk, men det er sånn det føles.

Men jeg ser på et vis for meg at det er flere fallgruber for tenåringer i Oslo (jada og i Trondheim/andre byer også kanskje) enn på mindre steder? Det må da være lettere å havne i feil gjeng når det finnes en feil gjeng? Eller blir det helt feil?

Lykken sa for 14år siden:

Joda, men det er jo lizzom ikke New York eller Miami heller da. Jeg synes ikke det er skummelt i Bodø eller Stavanger, selv om jeg ikke er kjent der...
Harrypuben på Jessheim derimot.....:knegg: Lett å bli slått ned.

Lykken sa for 14år siden:

Det er nå alltids en feil gjeng, om det så er på Fagernes, Spydeberg eller Årdal.

polarjenta sa for 14år siden:

Folk er jo forskjellige da. For noen er det meste skummelt, for andre igjen er det spennende med nye plasser. Om man er vokst opp i Oslo så skjønner jeg godt at man ikke syns andre, mindre byer er så skummelt, men om man er vokst opp på en liten plass så forstår jeg godt at man syns Oslo(og andre byer for den del) er skummelt.

Hyacinth sa for 14år siden:

Jeg skjønner hva du mener, men man får da vitterlig, som nevnt tidligere i tråden, mange ulike aktivitets- og kulturtilbud andre steder også. Nei, ikke overalt. Men mange steder. Ja, klart utvalget er større i Oslo, særlig for voksne. Men jeg kan bare ikke se at det kan spille noen stor rolle for ungene. Vi er også ofte på museer, ikke fullt så ofte på utstillinger, men det kunne vi fint ha vært. Det er museer nok til å dekke en toukersperiode, minst, hver dag. Det er forestillinger i ett sett, det er bare tid, interesse og økonomi som setter grenser. I tillegg er det fritidsaktiviteter så det holder. Jeg skjønner ikke hva dette har å si for barn.

Obelix sa for 14år siden:

Tveitagjengen er skikkelig farlig vettu :knegg:
Men nå har vel nesten alle av de enten døde eller sitter inne, så så farlig er det ikek lenger.

Jeg bor et steinkast unna og føler jeg bor midt i skogen selv om det kun er 20 min med banen til sentrum.
Det er fint å bo her :nemlig:

Primrose sa for 14år siden:

Vi bor i Oslo, men er mye mer glad i natur enn i alskens kulturtilbud, så jeg må innrømme jeg savner fjell og sjø. Men så er man to som vil ha interessante jobber. ;) Jeg er enig med de som sier at for barn så er det nærmiljøet og familie/venner som betyr noe, ikke så mye hvor i landet man bor.

Tallulah sa for 14år siden:

I tillegg finnes det langt verre miljøer enn emoene på spor 19.

Alle steder har en feil gjeng. Jeg mener det er lettere å havne i feil gjeng når man har to valg, de snille og de slemme, enn når man har et hav av muligheter på hver side.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Enig, det er VELDIG mange museer i Stavanger og de setter også opp en haug med forestillinger i Bjergsted og andre steder, jeg synes det er noe hele tiden.
Vi har også flere kolonihager her, så at noen nevnte det. Men Den Lille Kokosbollefabrikken har vi ikke. :mumle:

Tangina sa for 14år siden:

Samme her. Jeg har vokst opp et steinkast fra slottet og elsket Oslo da og gjør det fortsatt. Jeg vokste opp midt i Saabye Christensen-land på en tid da det var lite biler, ungene spilte stikkball i gata og det nesten alltid luktet tørr støvete asfalt og blomstrende syriner... :knegg: Det eneste aberet var at jeg ikke fikk ha hest i bakgården. Trives ikke like godt der i dag, etter at supersnobbene har inntatt strøket, men heldigvis er det mer enn nok av strøk å ta av i byen. Nå har vi flyttet til mer landlige omgivelser, men fortsatt sentralt i Oslo.

Jeg elsker kontrastene - storby og marka, vestkant og østkant, brune buler og feinscmecker-restauranter. Jeg liker å fortsatt kunne oppdage steder i byen jeg ikke kjenner, samtidig som jeg har en god hjemmefølelse de fleste steder. Jeg har heller ikke opplevd noe kriminelt bortsett fra en og annen blotter og en ekkel mann som fulgte etter meg på Torshov - dvs nå kom jeg på et par innbrudd i barndomsleiligheten, og et aldri så lite skudddrama i nabolaget på seint 80-talls Grünerløkka - og føler meg for det meste trygg alle tider på døgnet.

Jeg kunne godt ha bodd et annet sted med barna mine - både i by og på landet - men jeg tenker at det er uendelig mange ting ved Oslo jeg er glad for at jeg kan videreføre til barna mine.

Kitty Bastard sa for 14år siden:

Etter min erfaring er det mye lettere å få tak i dop, sprit og annen fjas i småbyer enn i storbyer.

Og det er alltid en gjeng. Problemet i småbyer er ofte at det ikke er så mye annet. Et lite miljø blir giftigere langt fortere enn et stort et, og når du ikke har noe bedre for deg, ikke kan bytte skole hvis du ender opp i litt feil miljø, og "alle andre gjør det", da er det vanskelig(ere) å holde seg unna.

apan sa for 14år siden:

Det tror jeg også. Der jeg vokste opp, kunne man velge mellom TenSing, rånerne og grisefylla; ikke akkurat noe særlig til utvalg det akkurat.

Amelie sa for 14år siden:

Jeg er veldig glad i Oslo, og kunne på mange måter gjerne bodd der igjen. Men etter noen fine år på Kampen/Vålerenga, toppet det seg litt etter et dramatisk innbrudd som ødela litt av boligidyllen og tryggheten (vi var hjemme med baby). Vi flyttet ut av byen et halvt år etter, og valgte rekkehus, nærhet til tog, gode fritidstilbud for barn, mye skog og 20 min kjøring til Oslo.

Fantes ikke pysete i Oslo før jeg ble gravid.

emm sa for 14år siden:

Jeg synes det var veldig fint å vokse opp i Oslo, og føler meg nå som en gal mor som virkelig gikk med på å flytte ut. Vi bor fortsatt ikke langt unna, men dette er virkelig bygda i forhold. Ungene elsker stedet vi nå bor på, så jeg heller mot å signere tidligere innlegg som gikk på en sum enkeltfaktorer som avgjør om stedet er godt eller ikke, ikke stedet i seg selv.

Amelie sa for 14år siden:

Veslemøya sa for 14år siden:

Det kan være veldig kreativt fruktbart å bo på steder hvor det ikke finnes så mange tilbud også. Det at man kjeder seg litt er jo ofte bare positivt. Man blir både kreative og nytenkende. Jeg kjenner godt til et tettsted i Nordland som har skapt MANGE musikere, og hvor foreldrene engasjerte seg stort i forhold til å lage teatergrupper, kor osv i barndommen deres.

Amelie sa for 14år siden:

Sant nok, Veslemøya.

rine sa for 14år siden:

Og det endte som regel opp med at man klinte med rånerne. I grisefylla. :nemlig:
(TenSing har jeg for øvrig liten erfaring med.)

safran sa for 14år siden:

For all del, det er visse steder i byen jeg ikke oppsøker på kveldstid. Nederste del av Karl Johan og nedre del av Akerselven, for eksempel. Men det er altså ikke noe problem for meg å unngå å oppholde meg der. :hehehe:

Imma sa for 14år siden:

Jeg blir litt smårørt av alle som føler så varmt for Oslo, eller andre byer. Jeg har aldri hatt en :hjerter: følelse for noen av de byene jeg har bodd i. Jeg trives overalt, og min hjemmefølelse er der jeg har mine. Dvs at jeg følte meg like hjemme i Bodø og Oslo som i Bergen, Narvik og Sandefjord. Men føler meg ikke spesielt knyttet til noen av byene, bare av relasjonene med menneskene i dem. Kunne gått tenkt meg å ha en sånn :hjerter: følelse for et spesielt sted, men innser at det sannsyligvis ikke er lokalisasjonen som er avgjørende for min følelse av å være hjemme.

Kitty Bastard sa for 14år siden:

Ja, det kan nok tippe begge veier. Og jeg krangler overhodet ikke på at det er sunt å kjede seg litt. Det har bare ikke fungert for noen av småstedene jeg kjenner godt nok til til å uttale meg om.
"Kreativ og nytenkende" er ikke akkurat ord som beskriver hjembygda. Heller tvert i mot. Mye gammeldagse holdninger, mye dop og heimkok, og dårlige skoler.

Teofelia sa for 14år siden:

Che sa for 14år siden:

Haha - flere som har den feelingen der, gitt! (Ikke jeg nei, jeg er fra Trondheim, men jeg har da tilbragt tid "på landet")

• og møtt rånere som har vært "i byen" (dvs Trondheim, selv om de bor 10 mil unna og kjører gjennom opptil flere småbyer på veien :knegg: )

Høst sa for 14år siden:

:nemlig:

Det er en by jeg ikke hadde flyttet tilbake til. Innom på besøk, ok, men ikke for å la vesla ha ungdomstiden sin der.

Heiko sa for 14år siden:

Tja, hva er best.
Jeg vokste opp på en liten holme langt ute i havet. Det var fint det. Ikke akkurat veldig spennende, nesten ingen organiserte fritidsaktiviteter, ikke akkurat det store mangfoldet på noe vis, men fine omsorgsfulle mennesker. Det siste er en bra ting.

Nå skal mine barn vokse opp i Oslo. Det er både skremmende og veldig fint på en og samme gang. Tanken på å oppdra barn og ungdom, og ha ansvar for at det går dem vel er er skremmende i seg selv, og dermed uavhengig av stedet vi bor på.

Noe av det fineste med det at mine barn skal vokse opp i Oslo er at de opplever mangfoldet blandt mennesker, det gir rom for gode samtaler og de gjør dem til tolerange og inkluderende små mennesker. Det at blant annet andre språk, kulturer, religioner og etnisitet er en naturlig del av hverdagen deres gjør meg oppriktig glad. Det som kunne oppleves som anderledeshet og potensielt skremmende er en del av normalitetsbegrepet for ungene mine, og det var det jaggu ikke der jeg vokste opp.

Det å kunne ha muligheten til å velge seg venner, aktiviteter og et miljø som passer en er absolutt også en fordel, som mange før meg har nevnt. Det er slitsomt å ikke passe inn, og sjangsen for å finne likesinnede er større når man bor i en storby.

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg er født i Oslo, bergenser på min hals, nå utflyttet, har studert i Trondheim og flyttet tilbake til Oslo. Jeg må da være kvalifisert til å uttale meg? I tillegg har jeg vokst opp både i ordentlige drabantbyer (Lørenskog, Fyllingsdalen, Loddefjord) og på bøgda (som i to ferger fra nærmeste espresso. Ikke at det var espressoer i sentrum heller da, men man får fremdeles ikke espressoer i my hood. Det er broer nå, i det minste.).

Jeg er i hvert fall ikke i tvil, for min del. Det går veldig bra å vokse opp på bygda, det går fint å vokse opp i drabantbyer. Med små barn spiller det nesten ingen rolle, så lenge man har venner og god familie.

Det er imidlertid veldig forskjellig når man kommer i tenårene. Jeg flyttet fra byen akkurat da jeg bikket over i den alderen, og måtte gi opp håndballen, hesteridningen jeg akkurat hadde fått lov til å melde meg på og alle de andre mulighetene jeg følte jeg hadde. På Bøgd1 var det kun fotball, korps og bedehus. Virkelig. Ingenting annet. Friidrett hvis du var villig til å dra noen mil. Til gjengjeld var det oversiktlig og fint og alle så deg og visste hvem du var. Det var trygt i noen år, så ble det fryktelig, fryktelig klaustrofobisk. Hvis man da f.eks. ikke lenger helt var den alle visste du var.

Jeg synes det største problemet med mindre steder ikke egentlig er at man ikke kan være den man vil, men at det er fryktelig vanskelig å endre seg. Jeg gikk fra diskoen til bedehuset. Det har helt umulig å gå tilbake.

På samme måte har jeg en nær venn som i voksen alder i Bergen har funnet ut at h&n er homofil. Det er også skrekkelig vanskelig. Det er et veldig gjennomsiktig miljø, med bare noen få steder man kan være. Min venn synes det er umulig å holde hånd med sin samboer i gatene i Bergen, fordi h&n ikke er rede til å ta fightene rundt det når h&n treffer kjente. For det gjør man i Bergen.

Oslo er min by. Ikke fordi jeg er født her. Ikke fordi jeg er oppvokst her. Men fordi jeg har valgt det, helt selv. Det var et godt valg.

Candy Darling sa for 14år siden:

Og ja, jeg har vært i Operaen. Mange ganger. På full 4,5 timers opera, ballett, operette og Verdens Beste Rockekonsert - PJ Harvey. :love:

Nessie sa for 14år siden:

Men det kommer jo litt an på om det er flere på samme alder i bygda også? :vetikke: Her jeg bor nå har jeg jo vokst opp selv. Det er ca 500 innbyggere, så stort er det ikke. Men vi var ganske mange barn/ungdommer her, og vi fant alltid på noe! Og jeg var med på en drøss med fritidisaktiviteter. :dåne: Organisert var det fotball, handball, sang, gitar, ballett og det som er - men klart, vi måtte kjøre et lite stykke for noe av det. Men fritiden besto av at vi alltid møttes på skola og spilte handball, fotball og volleyball - hver kveld hele vår/sommeren. :jupp: For det bare VAR sånn. Og det hadde ikke noe å si om du var 12 år eller 30. :knegg:

Nå har jeg jo som sagt flyttet tilbake hit, men jeg ser jo at trenden med å møtes på skola er litt borte. Jeg tror ting er mye mer avtalt nå, med sms og internett. :nemlig: Men det er ei splitter ny skole i byda, det er 2 barnehager, slalombakke og mange ulike lag og foreninger med aktiviteter. Jeg synes dog ikke det er klaustrofobisk her, egentlig? Det er litt slutt på et at alle vet alt om alle, for personlig kjenner jeg ikke alle som bor her lenger. Det er mange innflyttere, for det er en ettertraktet plass å bo, mye pga si nærhet til flyplass/Stjørdal og Trondheim.

Men ja, jeg savner noen ganger å ha en kafé å gå til, men man kan ikke få alt. Jeg har bodd i Trondheim og Asker også, så jeg har da en god del byerfaring.

Tallulah sa for 14år siden:

Men Nessie, ser du ikke at det fort kan bli kjipt å skille seg ut i et sånt miljø hvor alle gjør det samme?

Dixie Diner sa for 14år siden:

Aj, det er jo ikke bra. I Stavanger vet jeg ikke helt hvordan det er i og med at jeg aldri har kjent det på kroppen, men jeg ser HELE tiden mennesker av samme kjønn som kliner eller holder i hånden eller rundt hverandre åpenlyst på gaten, tror ikke det homofile miljøet er særlig "gjemt" her. Det har også åpnet et kult homo-utested midt i sentrum der folk av alle legninger møtes. Jeg har ikke vært der, men alle skryter.

Forresten så har vi jo flyttet litt ut på landet, men det er bare noen minutter til Sandnes sentrum og 15-20 minutter med bil til Stavanger sentrum, og flyplassen er like ved oss, samt alt vi trenger (skole, helsestasjon, lege, Ica, barnehage osv) er i gåavstand, vi stooortrives her ute. Miljøet er også veldig bra, alle har tid til hverandre, i barneselskaper dukker alltid 100 % av de inviterte opp om ingen er syke, alt er bare fantastisk her ute, jeg flytter nok aldri herfra. :hjerter:

Nessie sa for 14år siden:

Gjør alle det samme her? :undrer:
Det er vel i bygder man er vant til å ha "bygdetullinger" som skiller seg ut. :knegg: Jeg tror det også er en myte at man ikke kan være annerledes i bygdenorge, i alle fall nå i dag.

Vi har åpentlyse homoer her også altså. Det er ikke sånn uff og oi.

polarjenta sa for 14år siden:

Jeg har vokst opp på et litt større sted enn nessie, og skal nå flytte tilbake. Jeg opplevde ikke at det var kjipt å skille seg ut. Det var masse forskjellige folk der og vi hadde forskjellige interesser. Noen var opptatt av sport, noen av sang og musikk osv, og de fleste fant et tilbud som passet for dem.
Det var faktisk slik at en klassekompis som flyttet til en by på østlandet var sjeleglad fordi de flyttet tilbake etter 1 år fordi motepresset var så stort der de flyttet, tilogmed trusa måtte være av et spesielt merke. Jeg syns det er litt rart at ikke folk skjønner at det er gode plasser å vokse opp også utafor Oslo og evt andre byer. Folk er forskjellige, for noen er det rett å la barna vokse opp i Oslo, for andre i Vardø.

JEg har bodd i Tromsø i mange år, her er masse forskjellige tilbud, men jeg benytter meg ikke av dem i stor grad, og jeg tror det ville vært det samme også om jeg hadde bodd i Oslo, så for meg er ikke kulturtilbudene det viktigste, men nettverket rundt meg og barna.

Men som jeg nevnte i et tidligere innlegg så håper jeg mine barn flytter litt før de slår rot en eller annen plass, om det er i Oslo eller på hjemplassen sin får være opp til dem å avgjøre.

Tallulah sa for 14år siden:

Det var du som skrev at alle møttes og spilte ballspill. At man omtaler de som skiller seg ut som bygdetullinger, selv om det var humoristisk ment, syns jeg er litt illustrerende. Jeg tror endel bygder "godtar" at man skiller seg ut på visse måter, mens annet er mer problematisk. Jeg syns det er naivt og litt ignorant å mene at bygdenorge er inkluderende og vennlig over hele linja. Det er like dumt som å ikke innrømme at storbyer har sine problemer.

007 sa for 14år siden:

Jeg kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av bygdene. Det går fint an å skille seg ut i en bygd, fint an å være den man er og det går fint an å gi blaffen i hva andre måtte mene. Det går fint an å vingle mellom disco og bedehus også. En stund, i alle fall. Jeg ble bedt om å ta et valg da jeg var 16. Det ble ikke bedehuset, for å si det sånn. :knegg:
Likevel er det dette stempel-greiene: man kan fint få et stempel i panna når man er 15 og som forblir der hele livet. Jeg har kanskje ikke tenkt så nøye over denne biten av bygda, jeg er sikkert all for A4 og en typisk bygdedame? :vetikke:

Jeg synes det er helt OK om mine barn lar sine barn vokse opp på bygda, men kun dersom mine barn bevisst har valgt det selv. Jeg vil at de skal flytte vekk fra hjemstedet for en periode, se andre deler av Norge/verden og deretter, om det er det de virkelig vil, kan de flytte tilbake. Ikke gjøre som mange andre (de aller fleste) her i bygda: bare bli her og ikke vite at det finnes en verden der ute.

Da vi valgte hvor våre barn skulle vokse opp valgte vi mest ut fra økonomi. Jeg så det ikke så tydelig da som nå, men vi valgte å flytte vekk fra byn for å ha råd til et større hus, 2 biler og god plass. Jeg tror ikke jeg hadde valgt det samme i deg.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg skrev at vi møttes og spilte ballspill da jeg var lita. NÅ er det ikke sånn lenger, og jeg tror mye av det er nettopp fordi det er litt mindre "bygd" over bygda her også nå, om du skjønner. Ungdommene her er akkurat like opptatt av merkeklær og dataspill, som de som bor i byen. Og de er med på de samme aktivitetene.

Bygdetullinger er et begrep som de i generasjoner før oss brukte om "rariteter" i bygda, det er liksom historien bak. Nå brukes det jo ikke lenger da. Men jeg hørte nylig noen på mamma sin alder som sa at de savnet bygdetullingene, altså de som var litt særegen og spesiell, og som skapte litt bølger i bygda med meninger og utsagn. Nå er det ikke sånn, kanskje nettopp fordi det er mer normalen nå? At man kan si hva man mener? :vetikke: At generasjonene har endret seg i forhold til hvordan det var før. For jeg ser jo at mamma fortsatt er litt der at hun bekymret seg for hva folk i bygda må tenke og mene, mens jeg og min mann ikke akkurat tenker mye på det.

Jeg prøver ikke å si at bygdenorge er inkluderende og vennlig over hele linja, men jeg prøvde å syngliggjøre at bygdenorge ikke nødvendigvis er så forskellig fra bynorge lenger. Og at alle mytene om bygdenorge er litt utgått på dato, det samme som at mytene om de store byene sikkert også er det.

007 sa for 14år siden:

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer. :humre:

Tallulah sa for 14år siden:

Det er ingen som har påstått at det ikke fins gode plasser å vokse opp utenfor Oslo. Som du sier selv, folk er forskjellige, og nettopp derfor har jeg påpekt at det er naivt å mene at alle har det flotters på bygda, bare fordi man har/hadde det selv. Jeg tror også det kan være forskjell mellom hva foreldre mener er rett for barna, og hva barna syns selv. Mammaen min hadde sikkert en idé om at bygda hun flyttet oss til var super for oss alle, allikevel flyttet jeg og mine tre søsken derifra så fort vi hadde muligheten til det, og ingen av oss har planer om å flytte tilbake.

Tallulah sa for 14år siden:

Det er jeg helt enig i. :) Det er bygder i byen også, på godt og vondt.

Candy Darling sa for 14år siden:

For å presisere, Iset, jeg tror det kan være helt fint å være homofil i Bergen og Stavanger, for den del. Men jeg tror det kanskje kan være litt vanskeligere å bli det, jo mindre stedet er.

Pappalille sa for 14år siden:

Å jasså! Hva med å besøke kusiner da? Heh? Heh?

Enhjørning sa for 14år siden:

Har man kusiner som mine, utelukker ikke det ene det andre. :knegg:
Dog befinner mine seg i Bergen.
Der har jeg for øvrig aldri spydd.
Foreløpig.

rajraj sa for 14år siden:

Det hender jo det og, da! Det siste året har det til og med vært oftere enn drikkinga. :knegg:

Candy Darling sa for 14år siden:

Agenten og jeg har diskutert dette mange, mange ganger før, og jeg avslører vel ikke for mye når jeg sier at vi kommer fra to liknende steder. Likevel har vi så forskjellig oppfatning av det i ettertid - jeg tror vi var mer på samme planet da vi vokste opp der. Og det handler ikke om at vi er så fryktelig ulike eller liker så veldig forskjellige ting, det er bare forskjellige ting som er viktigst for oss.

Og her er én av dem. Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

polarjenta sa for 14år siden:

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest tråden veldig nøye, men er det noen som mener at alle har det flotters på bygda?
Jeg har er født og oppvokst på et lite tettsted, men valgte å flytte bort for å få utdannelse, for så å flytte tilbake. Etter 2 år hjemme fant jeg ut at jeg hadde lyst til å flytte litt på meg, og gjorde det. Nå er tiden inne for å flytte hjem, om det blir for godt vet ingen, men om det blir det så er det en ok tanke for meg slik som situasjonen er nå.

Syrin sa for 14år siden:

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute :knegg:

LilleRosin sa for 14år siden:

Jeg synes en liten bygd i Lofoten må være toppers. Men det er nok farga av min egen oppvekst som var... toppers.

Sånn når jeg tenker etter, vil jeg ha det passe stort - dvs et sted med kino, kafe og fritidsaktiviteter i sykkelavstand. Men ikke så stort at jeg mister oversikten. Natur er en faktor for meg.

Nå flyttet jeg ikke så gruelig langt da jeg kom til Tromsø, men jeg merket at mørketida var en måned lengre. Nå veide alt det andre fine med Tromsø opp for det da. Og vel så det.

Har bodd i Storgata og savner det ikke et sekund.

Det kommer helt an på de som bor i bygda.

Jeg savner litt å bo en bygd. Man er synlig der. Det er selvsagt på godt og vondt, men enkeltpersoner blir sett på en helt annen måte. Man har virkelig muligheten til å gjøre en forskjell, om man vil.

Syrin sa for 14år siden:

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller :)

Candy Darling sa for 14år siden:

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.

Syrin sa for 14år siden:

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også ;)

Candy Darling sa for 14år siden:

Ingen har noen formening om hvor jeg er hvis jeg ikke forteller det. Jeg treffer ikke selv de nærmeste naboene mine mer en maks en gang i uken nå på vinterstid, litt oftere på sommeren. De jeg deler garasje med, vil nok se når jeg skifter bil, ellers har i hvert fall ikke jeg snøring på hvilke biler som hører hjemme i gaten eller ikke.

Vennene mine vet såklart alt om meg. De er vennene mine. De tror ikke noen ting om meg, og de bytter jeg ut hvis det ikke funker lenger. Naboene kan ikke byttes ut så lett, så da er det viktig for meg at jeg ikke trenger å interagere med dem hvis jeg ikke ønsker det.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg har bodd mange år på bøgda. Virkelig bøgda.

Det stempelet som 007 nevnte, det er det som skremmer meg, og det som skremte meg bort også.

Hilsen aC, som flyttet da jeg var gravid med nr. 2, "for ikke faen at mine barn skal måtte vokse opp i dette". Til stor bestyrtelse fra de lokale, selvfølgelig.

rine sa for 14år siden:

...

Slettet bruker sa for 14år siden:

Altfor lang tråd.
Svaret er enkelt så jeg gidder ikke lese hele tråden.

Best i hele landet å vokse opp? Hos foreldrene til Skilpadda. Bare jeg leser om dem får jeg fred i sjelen og godfølelse.

Candy Darling sa for 14år siden:

Bare for å presisere, jeg har veldig hyggelige naboer i sameiet, og jeg har mer felleskap med dem enn jeg har hatt med naboer noensinne før (i byen). Likevel er det en typisk bymessig respekt for andres privatliv; dette er fellesområde, dette er privat område, vi sees og snakkes når vi gjør det, men vi undrer eller sladrer ikke om det er lenge mellom hver gang vi ser snurten av hverandre.

Det er mulig bygdedyr blir mer påfallende når man får større barn, jeg vet ikke. Men selv da er det jo "bare" å velge venner og fritidsaktiviteter på andre siden av byen?

Nessie sa for 14år siden:

Men miljøer skifter jo, også i bygda. Mamma og pappa er grovt sett født og oppvokst her, de har ikke bodd andre steder, ikke tatt høyere utdanning og reist veldig mye. Sånn er det med MANGE på deres alder her i bygda. De er liksom i ei bygdeboble. :nemlig: Jeg hadde aldri flyttet hit om det fortsatt var flertallet i bygda. Men nå er flertallet på min alder + - , de aller fleste har både reist og tatt utdannelse, og opplevd litt mer enn mine foreldre. De har et ganske annerledes syn på mye, og det preger bygda det og. Det er bygd 2 byggefelt og solgt en del hus, og mange av de som flytter hit har ingen tilhørighet herfra, noe jeg synes er bra. Det er nok flere utflytta bygdedyr i leilighetene i sentrum av Stjørdal enn her. ;)

I tillegg er det som sagt ny skole og godt bhg tilbud. Men butikk har vi ikke :snurt:

Men det som merkes nå er vel at den generasjonen før meg levde mer for bygda. De stilte opp på dugnader og la mye arbeid i det som skjedde. Min generasjon er ikke helt der. Det er mye mer organisert aktivitet i helgene, vi verner mer om fritiden og mange har fritidseiendommer. Men som sagt. Når nye generasjoner tar over endres miljøet også. På godt og vondt.

Nessie sa for 14år siden:

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt... :sparke:

Candy Darling sa for 14år siden:

Idioter og trangsynte er en prøvelse, uansett hvor de bor. :nemlig: Det beste er hvis de bor et sted jeg slipper å forholde meg til dem.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Sånn opplever jeg det også. Vi bor i et rekkehusområde, hvor jeg kjenner igjen ansiktet på ikke flere enn fire-fem naboer. Jeg ville blitt meget forbauset om naboer snakket om oss til noen andre. Hva i alle dager skulle de sagt? Det måtte vært noe om fargen på gresset vårt eller noe sånt, de vet ingen verdens ting om oss. Vil jeg tro. Hadde vi derimot hatt barn som lekte med hverandre ville det vært annerledes.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Nessie sa for 14år siden:

Men dette tror jeg avhenger hvor man bor i byen og? :vetikke: Og hva man legger opp til selv? Jeg vet definitivt ikke alt om alle i vår bygd, jeg vet ikke hvem alle ER en gang. :flau: Men så engasjerer jeg meg ikke så voldsomt heller. Vi har ikke noen nære naboer, så det blir lite hilsing på en dag :knegg:

Jeg kunne dog ikke bodd i et byggefelt der barna løp ut og inn til hverandre hele tiden. :o Jeg klarer helt fint å se det sosiale og fine med det, men jeg er bare ikke den personen. Jeg må ha litt rom rundt meg, litt privatliv og litt forutsigbarhet.

rine sa for 14år siden:

Hm. Jeg vil påstå at jeg vet mer om naboene mine nå enn jeg gjorde da jeg bodde på bygda. Jeg er nemlig venner med dem på facebook.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jo, man kan såklart være en som ikke vet alt om andre på bygda. Det som er vanskeligere er å hindre at andre vet alt om deg. Med det mener jeg at mine naboer kjenner mest sannsynlig ikke folk jeg kjenner. Så om de var nysgjerrige folk som gjerne ville sladre - hvor skulle de hente inn informasjon? De kjenner jo ikke mine omgangsvenner. På bygda er det færre folk og større sannsynlighet for at folk er linket sammen. Så om ei nabokjerring ikke klarer å tømme deg for info så klarer hun det kanskje med din kollega. Som da vet alt mulig. Osv.

Moren min sleit med det da de bosatte seg på bygda. Hun brydde seg spøtt om naboen, og fikk sjokk da det viste seg at "alle" rundt henne var oppdatert på hver minste lille ting som gjaldt oss. Damen som drev gardinbutikk kunne villig vekk fortelle til vår nabo at vi hadde kjøpt nye gardiner. Frisøren kunne fortelle mammas kollega at fryseboksen vår var gått i stykker, og tannlegen kunne fortelle min venninnes mor at jeg hadde hull i tennene (true story! :knegg: ). Slik er vanskeligere å holde på i byen, fordi vi handler i mange flere butikker og har ikke nødvendigvis samme tannlege som naboen. For mange er jo dette bagateller. Men for meg er det Det Gode Liv å få være anonym og i fred.

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg er helt på linje med Monsoon og Scarlett: vi bor i firemannsbolig og er selvsagt på hils med de som bor i samme hus med. Flere av dem snakker vi jevnlig med, særlig de som har barn på alder med våre.

Flere av de som bor i nabohuset, derimot, ville jeg ikke kjent igjen om jeg traff på Nordre, og jeg vet slett ikke hvor de skal på ferie eller hva de mener om homofili. Det kunne ikke bry meg mindre, og jeg er glad for å slippe å engasjere meg i det.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Nessie sa for 14år siden:

Og det er litt dette jeg føler er noe av det som "henger igjen" ift meninger og myter om bygder. Eller. Det er sikkert sånn en del steder også, for alt jeg vet. Men det må ikke være sånn i ei bygd heller! Jeg omgås da også bare de jeg vil omgås, jeg omgås de jo ikke bare fordi de bor i bygda mi? Man bor jo ofte tettere på hverandre i en 4 mannsbolig/blokk i en by enn man gjør i ei bygd liksom, men som du sier, man trenger ikke kjenne de av den grunn. Jeg har seriøst ikke peiling på hva alle rundt her mener om homofili, ei heller hvor de skal/er på ferie :hehehe:

Det er ikke sånn at om man bor i ei bygd så må man kjenne/omgås/prate med alle som bor der. :niks: Det vil jo være det samme som å si at man må gjøre det med alle man bor i bydel med i en by og? :undrer:

Candy Darling sa for 14år siden:

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

Candy Darling sa for 14år siden:

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

polarjenta sa for 14år siden:

Åh, det slarves i byene. Jeg har akkurat opplevd det selv, at det slarves om meg, og jeg er ikke mye kjent i området for å si det sånn. Og jeg aner virkelig ikke hvor vedkommende som har spredd sladderet har fått vite om det. Vi har såvidt jeg vet ingen felles venner.

Jeg tror mange av de mytene som florerer her henger igjen fra gammelt av. Jeg opplever ikke at det er så ille på tettstedet mitt nå som jeg nok kanskje syns det var som tenåring.