Nessie sa for 14år siden:

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere? :undrer:

Heiko sa for 14år siden:

Nå har jo du vokst opp i den kuleste bygda i Lofoten, ja hele Norge vi jeg si. Det er ikke hvilken som helst bygd, til det bodde det for mange fargerike mennesker. En bygd fylt opp med med deilige snurrige neser. Som jeg savner det stedet innimellom. :love:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg vil forresten slå et slag for begge deler. Jeg bor i semisuburbia. Pen natur, trygt, godt og lite og sykkelavstand til Oslo sentrum. Max uttelling på alt. (aC - tørk fliret. Jeg ser deg nok.)

Syrin sa for 14år siden:

Eg syns også dette er myter. Eg skal vere enig i at det er lett synlig på bygda, og eksempelet til Monsoon er veldig bra. Likevel; det er heilt det samme som skjer i mitt fagmiljø (som kan vere i ein by - eg har eit urbant yrke). Eit lite fortrolig pip til eitpar-tre kollegaer, og det har spredd seg i heile avdelinga, og gjerne til andre byar også, innan mitt felt.

Nessie sa for 14år siden:

Og det er i grunn dette jeg føler jeg gjør der jeg bor og? Det er der jeg ikke klarer å se den helt store forskjellen. Uansett hvor man bor så er det jo ikke sånn at man SELV nødvendigvis vet hva andre sier om en? Det kan jo hende naboene dine prater om deg og dine uten at du vet det også. Kanskje blir det mer prat i ei bygd der man er i slekt med mange som bor der, for det er nok sånn at det er mer familie på ett sted i ei bygd enn et lite område i ei bygd. :nemlig: Men dette tror jeg er veldig personavhengig. Man skal nok klare å få tak i informasjon om mange uansett hvordan man bor om man faktisk ønsker det. Om det er det som er livet liksom. Men man kan fint velge det bort også. Selv om man bor i bygda.

Candy Darling sa for 14år siden:

Det blir litt som Monsoon sier; hvordan i all verden skal de få tak i info om meg? Dere vet atskillig mer om meg enn de som bor to hus oppi gata. Og ingen av dere vet hvordan jeg ser ut. Bortsett fra de jeg har møtt, da. :humre:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg ser absolutt at det kan være sånn noen steder. Men jeg er ganske sikker på at det ikke nødvendigvis ER sånn i bygder, og jeg er ganske sikker på at min generasjon og de etter meg bryr seg mindre om sånn en generasjonene før oss. :jupp: Her er det jo ingen butikk å slarve på heller. :snurt: Det kan kanskje være et poeng forresten? At nå er det færre samlingspunkter på bygdene der det slarves? :vetikke:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Her jeg bor så har jeg vært snakkisen en lang periode. Erfaringen tilsier at det går over etterhvert. Man er ikke så spennende at folk orker å følge med over tid. Og plutselig har de glemt hva det nå var igjen. Eller kommet til at det sikkert var greit likevel.

Det er ikke farlig å bli snakket om. Eller - det må ikke være det ihvertfall.

LilleRosin sa for 14år siden:

Fine stedet! :elsker: Savner det jeg også.

Det er interessant det, med valgfrihet og anonymitet. Jeg kan gjerne bytte bort anonymiteten. Så lenge menneskene rundt meg er snurrige neser som bryr seg på en lite dømmende måte, er det bare fint. Er det et misunnelig, dømmende grep de prøver å ta på meg, er det ikke like sjarmerende.

Jeg hadde nok ikke likt alle småbygdene i Lofoten nei.

Syrin sa for 14år siden:

Vi er også litt snakkis her vi har flytta nå. Som sagt, 8000 bur her, og har vore ganske lukka samfunn lenge. Nå derimot opplever dei mykje tilflytting - frå byen. Barnefamiliar som oppdagar fine billige tomter ein halv time unna bykjernen. Bygda her vil endre seg mykje.

Men foreløbig møter eg: "KEE?? Har du ikkje familie her ein gong?? Koffer flytta du HIT?" :knegg: Og så snakkes det om det da; denne familien som kom flyttande frå byen, og alle er veldig nysgjerrige på kven vi er, kva vi skal, kvifor vi kom. Vi merker at det går fort å knytte kontaktar her. Likevel har vi jo våre by-venner (som stort sett har flytta ut av sentrum dei også), og har eit større "nedslagsfelt" enn berre bygda her. Nettopp dette trur eg gjeld veldig mange bygder i dag. Det er meir enn berre bygda å ta av. Der er nabobygder og nabobyar, berre ein kort svipptur unna.

Teofelia sa for 14år siden:

Det er i alle fall ikke bare en myte :knegg:

Hver gang vi er i Teomannens bygd, møter jeg folk på butikken (bestemt form, entall, ja) som vet hvem jeg er, når jeg kom, hvor lenge jeg skal bli, hva ungene mine heter og at de var på den lokale frisøren i går, samt at vi nettopp har budt på en enebolig i Trondheim som vi ikke fikk. Dette er fra folk som jeg knapt nok vet hvem er.

Syrin sa for 14år siden:

Eg skal gi deg rett i det der Teofelia :)
Og det er ein av grunnane til at eg misliker litt å handle i mi gamle heimbygd. Folk veit kven eg er, men eg har ikkje peiling på kven dei er. (åh... de' e' ho' dotter te' han dere... hu bur visst i bydn' itte ka eg vett)

Maverick sa for 14år siden:

:skremt:

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Joda. Men da snakker man stalkers altså. Man kan jo alltids gå bort til postkassen min, se om navnet mitt finnes på et brev oppi der. Google, sjekke skattelister, begynne å følge etter meg på vei til jobb for å finne ut hvor jeg jobber og sånt. Men jeg føler somewhat at det er litt annerledes enn vanlig bygdesladring. :knegg:

Det kan godt være at pratet vårt her inne nå får litt mytepreg. Og jeg skjønner godt at det kan være irriterende å føle at man må forsvare livet på bygda. Men det er nå engang sånn at veldig mange her inne har vokst opp på bygder og i småbyer, og har valgt det bort fordi vi ikke likte det. Da ligger det liksom i kortene at vi er en smule forutinntatte. Og så er vi jo på besøk i hjembygder av og til, og får bekreftet våre fordommer. Tough crowd!

Nessie sa for 14år siden:

Men det er det som slår meg litt. At det like gjerne er snakk om tettsteder eller små byer her? For sånn som Monsoon og du skisserer så er det jo ting man har gjort og kjøpt etc. Og i ei så lita bygd så er det jo INGEN butikker, frisører, tannleger, leger eller det som er. Her er det for lite. Og jeg møter jo ikke folk uten at jeg oppsøker de selv egentlig.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Er det ingenting der? :what: Men hva gjør dere når dere skal handle og sånt da? Må dere reise da? Er det ikke et samlingspunkt noe sted? Really?

Nessie sa for 14år siden:

Jeg tror nok det kan være store forskjeller fra sted til sted ja. For jeg har følt så utrolig lite på det dere skisserer. Men det er godt mulig bygda er for lita ;) Og at utskiftningen har vært såpass stor at den gamle slarvingen er borte. Jeg føler at de aller fleste har nok med seg selv og sitt liv her.

Teofelia sa for 14år siden:

Tjorven sa for 14år siden:

Jepp. Akkurat sånn føler jeg det også når vi er på mannens hjemsted også. Enda der har de faktisk flere butikker.

Du skjønner at du er en snakkis når du står å ser i en hylle på matbutikken og det stikker et hode rundt hjørnet hvorpå du minutter etterpå ser samme person står å skravle med noen som nikker og smiler i din retning mens de semipeker mot huset til svigerfar.

For noen er det helt sikkert ålreit å bo i bygder. For meg er det ikke det. Jeg var 8 år første gang jeg uttalte: "Denne byen er faktisk for liten for sånne som meg". Og da snakker vi egentlig om en by med over 25 000 innbyggere.

Nessie sa for 14år siden:

Vi handler mat av nærmeste bonde.
:nemlig:

Nei altså. Jeg bor i ei bygd 12 km unna Værnes flyplass, så jeg bor bare 10min unna hele verden!
Og det er like langt til butikken, ca 10 min. Bortsett fra skole og bhg i bygda er det jo sånn at nesten alle jobber på Stjørdal/i Trondheim. Så vi kjører forbi butikken på vei hjem. Vi har forsamlingshus hvor det er fester, bryllup etc. Men ikke noe butikk og kafé og slike ting.
Derfor føler jeg det er få som vet hva jeg handler og hvor mange hull jeg evt måtte ha.

Che sa for 14år siden:

Nessie: Du bor ikke på Bøgda pr definisjon for min del altså. For urbant. (eller, der huset deres er er vel kanskje bøgda, men ikke Stjørdal, liksom)

Teo: Bydd på hus altså? sporer av

Nessie sa for 14år siden:

Jeg hilste forresten på en bygde-pensjonist på posten igår, den ligger også ved butikken 12km unna, og han kjente meg i grunn ikke igjen. :skuffet: Så tror ikke folk i grunn har oversikt her lenger. ;)

Nessie sa for 14år siden:

Joda, vi bor ganske nærme det urbane liv. Men det er jo ei lita bygd vi bor i da, men med korte avstander. ;) [url]www.elvran.no[/url]

Tjorven sa for 14år siden:

Du er blitt så tynn at han ikke kjente deg igjen. :digger:

LilleRosin sa for 14år siden:

Jeg synes sånt er litt hyggelig.

Men man skal ikke ha så mange svin på skogen da.

Maverick sa for 14år siden:

Sånt er ikke sånn veldig hyggelig når den man "er" blir "hun derre religiøse kommunisten". :knegg:

Og enda mindre hyggeligere når det ble "hu hora".

Har jeg hørt, så klart.

LilleRosin sa for 14år siden:

Næh, det er ikke stas.

Som sagt - en bygd er totalt avhengig av de som bor der.

Candy Darling sa for 14år siden:

Det er nok mitt problem også. For mye å skjule. :knegg: Ellers er det sant det Monsoon skriver, så klart, vi er jo preget av at vi ikke trivdes og har valgt det bort.

Maverick sa for 14år siden:

Jepp. Men det er veldig vakker natur, da!

Teofelia sa for 14år siden:

Jeg liker det ikke. Helt uten svin på skogen.

Skilpadda sa for 14år siden:

Det kommer nok både an på hvor man bor og ikke minst hvordan man forholder seg til f.eks. naboene. Vi har bodd i samme leilighet i over tolv år, og folk i gården vår flytter ut og inn - jeg vet kanskje hvem halvparten av folkene i oppgangen vår er, til enhver tid, og jeg snakker i grunnen aldri med noen av dem. :knegg: Bortimot de eneste jeg er på hils med i nærområdet er butikkinnehavere og kelnere på de butikkene og restaurantene vi frekventerer, og ingen av dem vet noe som helst om oss eller ferieplanene våre. Vennene våre vet selvsagt hva vi driver med, men dem har vi jo valgt selv - naboer, som "bare er der", enten vi vil eller ikke, vet ingenting om oss, og snakker dermed neppe om oss heller. Det passer meg veldig bra.

LilleRosin sa for 14år siden:

ÅH, JEG TRODDE DET VAR DERFOR DU IKKE LIKTE DET. :BLAFRE:

:capslock av:

Teofelia sa for 14år siden:

Skilpadda sa for 14år siden:

Det er forresten ikke helt sant at vi aldri snakker om naboene. Vi snakket for eksempel ofte om at de gamle naboene i etasjen over oss enda ikke kunne spille gitar, selv etter å ha øvd jevnlig i 8-10 år. :knegg:

Lykken sa for 14år siden:

Jo, jeg er helt enig med deg der. Absolutt.
Jeg er oppvokst i en stor drabantby i utkanten av Oslo, men i en eldre del av bydelen der de fleste hadde bodd der i flere generasjoner. Det var lite og gjennomsiktig, mange visste mye om alle, det ble slarvet og ikke minst sladret til foreldre (smugrøyking, ølposer gatelangs) og vi kalte besteforeldregenerasjonen for herr og fru Olsen. Møtte surrete gamle folk på butikken som trodde jeg var min mor i yngre dager og alle handlet i min kasse når jeg hadde sommerjobb på matbutikken. Ingen låste døra og vi ungene fløy fritt rundt. Og det var skandale med barn på en ugift tenåring på syttitallet. Bestefar i nabohuset kunne ikke være med på ferie, han måtte passe på potetåkeren og hogge ved. :knegg: Jeg hadde tante, onkel, fettere og tremenninger innenfor en kilometer, og gjerne bare et par meter også. Men et kvarter gåing derfra var en heeelt annen verden, vi kjente absolutt ingen før uti ungdomskolen da vi utvidet kretsen noe.
Jeg føler at jeg like gjerne har vokst opp i en bygd som i tjukkeste drabantbyoslo.

Medusa_83 sa for 14år siden:

Definitivt!:p

007 sa for 14år siden:

Og der er kanskje forskjellen mellom oss, Scarlett. At det har merverdi for deg å bo anonymt, mens det ikke er så viktig for meg? :vetikke:

Skremmern sa for 14år siden:

:hjerter:

Jeg har ikke en by som er "min", men Oslo er pretty damn close. Jeg virkelig elsker den byen; smakene, luktene, inntrykkene, alle menneskene, husene, butikkene, lysene som blinker om natten ... Jeg liker store byer (og Oslo er stor i norsk skala), Bergen er grei også, Trondheim like så, men sammenlignet med Oslo blir de veldig små og gjennomsiktige. Jeg voks opp på et lite sted, og jeg hadde det ikke noe bra. Ikke før jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg var en skrøpelig, lett påvirkelig og litt zpesiell person, og jeg vil ikke akkurat si at menneskene rundt meg gjorde noe for å bedre min selvfølelse. Det var ikke mye å velge i hva tilbud og "gjenger" angår, så enten var man kul eller så var man teit. Lite rom for å være seg selv, med andre ord.

Jeg flyttet da jeg var 17 og har aldri sett meg tilbake. Mamma gir meg fra tid til annen dårlig samvittighet for at jeg ikke vil "ta over huset", men hun forstår det bare ikke. Jeg vil ikke bo på et sted hvor "alle kjenner alle", hvor kassadamen studerer alt innholdet på rullebåndet og TenkerSitt. Jeg vil kunne reise på ferie uten at naboene merker at vi er borte og jeg vil i voksen alder kunne velge "lekekamerater". Det betyr at det må være flere mennesker enn at de med små barn utgjør en felles gjeng. Jeg takler ikke bygder og vil aldri i livet påføre mine barn den belastningen det er å vokse opp i ei bygd når man ikke er A4. (Hvem vet hvilke ildsjeler mine barn blir?) Jeg vil være omringet av godt utvalg og kunne bytte skole skulle noen trøble til fremtiden vår, jeg vil ha gode utdanningstilbud rundt hushjørne og butikkene må kunne by på variasjon og mangfold.

Vi bor nå Oslo-nærmt, og jeg kan ikke med sikkerhet si at vi blir værende her. Jeg har litt problemer med "for alltid". Men det er en fin, liten by, skolene er gode og man er usynlige nok. Kulturtilbudene er vide nok for mine barn på nåværende tidspunkt, men skulle Lotto-rekka slå inn, flytter vi til Oslo tvert!

Nessie sa for 14år siden:

Jeg tror ikke jeg kunne ha bodd i hvilken som helst bygd, ikke ut i fra noe jeg hører her i alle fall. :skremt: Men jeg liker denne bygda, og jeg liker de "sentrale" mulighetene den gir. :jupp: For meg var det også avgjørende at vi har familie i nærheten.

007 sa for 14år siden:

Nessie sa for 14år siden:

Jeg kunne så klart bodd i samme bygd som deg. :blafre:

007 sa for 14år siden:

Jeg får forresten ofte spørsmål om jeg ikke snart "skal flytte hjem igjen". (= Til bygda i nabokommunen, der jeg var oppvokst.) Hvis/når jeg først skal flytte, så skal jeg i alle fall ikke flytte fra en bygd til en annen. Der går grense, selv for meg. :knegg:

007 sa for 14år siden:

Nessie sa for 14år siden:

Nåja, jeg er med på shopping og vin - men vet ikke helt om fotball frister.:dulte:Men du kunne i alle fall fått ropt "Heia Liverpool" sammen med min datter. :knegg:

007 sa for 14år siden:

Pappalille sa for 14år siden:

Ha'kke lest hele tråden men drister meg til å svare alikevel.

Jeg vokste opp på et sted der jeg aldri følte meg hjemme noe sted. Der var du mørkeblå og snobb, harry i Volvo eller nazi. Jeg havna midt mellom setene i Amazonen til den første kjæresten min, og der ble jeg til jeg flytta hjemmefra da jeg var 18.

Jeg hadde ingen valgmuligheter å snakke om, det vil jeg gi mine barn. Samtidig ser jeg at det er styrke i å innse at det ikke er tvingende nødvendig å "passe inn" et sted, men det er alikevel godt å føle seg hjemme på den plassen en bor.

Oslo er min by i dag, det er her jeg vil si jeg hører til, men det er slett ikke fordi det er en by, jeg finnes ikke urban. Det er bare her røttene mine har grodd fast. Jeg kan godt flytte til Lillestrøm eller deromkring, men det må være nær Oslo. Det har jo også noe med jobben min å gjøre.

rajraj sa for 14år siden:

:heia:

Katta sa for 14år siden:

Det er hver sin smak hvordan man foretrekker å bo. Jeg bor jo i byen, men jeg bor i ei gate hvor alle vet det meste om alle. Jeg synes det er trygt og greit selv om alle vet når ungene har fått nye jakker, at vi skal bort i helgen eller at vi ser på ny sofa. På den andre siden følger alle med alles barn og eiendeler, det er en trygghet i det og jeg får ikke klaustrofobi av å bo såpass tett innpå folk. Det er vel litt bygde-ish inni byen her sånn sett. Jeg tror jeg hadde følt meg litt alene og forlatt hvis jeg ikke kjente naboene. Men akkurat hvordan man foretrekker å bo har ikke så mye med hvor man bosetter seg å gjøre, jeg kunne valgt en mye anonym boplass i Trondheim. Eller på bygda. Og jeg er sikker på at jeg finner like gjennomsiktige områder i Oslo også.

Som voksen synes jeg det er veldig fint med valgfriheten som mange beskriver, men jeg synes jeg har valgfrihet så det holder her i byen. Samtidig som det er rimelig oversiktlig og små avstander. For barna tror jeg ikke det spiller så stor rolle så lenge det er noe de kan være med på som de liker og ikke bare fotball eller forsvinn.

Som forelder synes jeg den valgfriheten som byen tilbyr er litt skummel, ikke i forhold til små barn, men mhp tenåringer. Små forhold og oversiktlig miljø gir en større følelse av kontroll. Kanskje er bymiljøet like bra eller bedre i og med at det er lettere å finne et miljø som passer, men som foreldre er det ikke like lett å ha oversikten. Og det er skummelt synes jeg.

Katta sa for 14år siden:

Jeg har forresten prøvd å bo i småby på sørvestlandet også. Da måtte jeg nesten ukentlig til Stavanger for å puste byluft. Det var veldig hyggelig der, men jeg kunne jo ikke skifte underbukser uten at det gikk rykter på andre siden av byen.

Imma sa for 14år siden:

Har du prøvd å gjøre det innendørs?

:fnise:

Katta sa for 14år siden:

Åh var det DERFOR? :o :lol:

safran sa for 14år siden:

:skratte:

Mani sa for 14år siden:

Hvor er det egentlig dere bor :knegg: Jeg bor da vitterligen på bygda selv men kjenner meg så utrolig dårlig igjen av beskrivelsen av bygdenorge som bakstreversk og homofob.

Kjenner at jeg er glad for for den bygda jeg har da, selv om andre steder sikkert kan være like fine. Det må vel ikke være sånn at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre. By eller land, smak og behag, begge med sine fordeler, ulemper og forskjeller.

Og ja, her lever folk åpenlyst homofile, tar kjønnskifteoperasjoner, handler på ebay og reiser til gud vet hvor. Men klart, det finnes også da også mennesker her som jeg føler jeg har fint lite til felles med, men da velger jeg meg bare bort fra dem da og tenker ikke større over det.

Når det er sagt kjenner jeg virkelig ikke behovet for å rosemale stedet heller, jeg kunne godt ønsket meg mer av slikt og et anderledes sånn. Men det ville jeg vel sikkert godt kunne følt på i tjukkeste Oslo også da, det ville bare vært andre ting.

007 sa for 14år siden:

Men det er et OK sted likevel.

rine sa for 14år siden:

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn. :vetikke:

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her? Jeg har virkelig ikke mye vondt å si om bygda der jeg vokste opp, bortsett fra mangelen på fritidstilbud. (Det er mye bedre nå.) At folk kjenner meg igjen på butikken, og lurer på hva jeg driver med i byen, ser jeg på som vennlig interesse, ikke utidig nysgjerrighet. Jeg kan være med på at fordommene mot f.eks homofili og innvandrere er større på bygda, men er det egentlig noen forskjell på hvem man er fordomsfull mot? Jeg mener, mange hevder jo at de liker byen fordi folk er mer tolerante der, men slik jeg leser noen av innleggene her, er man tolerant ovefor absolutt alt, bortsett fra bygdefolk. Er det så mye bedre?

Skilpadda sa for 14år siden:

Nei, jeg synes da mange har brukt argumentene om å ønske å bo sentralt og ha flere valgmuligheter for "ting som skjer", særlig tidlig i tråden. At den etter hvert har blitt en "by vs. bygd"-diskusjon har vel ført til at flere i større grad har kommet med negative erfaringer og/eller fordommer om henholdsvis bygd og by - det skjer jo hver gang. :knegg:

shute sa for 14år siden:

For homoene, så. :nikker:

Neida. Jeg ser hva du sier, og jeg tror absolutt ikke man er bakstreversk bare fordi man bor i en bygd. Men jeg føler at det er lettere å velge sin omgangskrets i byen. På mitt oppvekststed var det - på godt og vondt - nærmest umulig å velge bort noen, til det var det for få. Det tror jeg er sunt for barn i den forstand at man påtvinges en aksept for noen grad av ulikhet; som fireåring kjente jeg f.eks veldig mange flere mennesker over sytti enn jeg tror min datter vil gjøre som fireåring. Fordi man kjente alle.

Samtidig strakk denne toleransen for ulikhet seg bare til et visst punkt. De som gikk utenfor det, var helt utenfor. Det fantes ikke noe alternativt miljø for dem.

Jeg er slett ikke sikker på at gjennomsnittsmennesket er så mye mer tolerant her enn der, men det er utrolig behagelig å kunne velge bort dem man synes er tåper & tullinger. :)

(Her snakker jeg dog om en ganske ekstremt liten bygd. Det finnes selvsagt bygdesamfunn hvor dette er enklere. Vi var tre stykker i barneskoleklassen).

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg holdt ut tre år på bygda før jeg flyttet som 13-åring, så jeg kan ikke påberope meg at det var på grunn av utdannelse. Selvføgelig tror jeg ikke alle bygder er som denne, og for mange var sikkert denne ok også. Det er litt vanskelig å sette seg inn at andre ikke trives når man gjør det selv. En god del av de jeg gikk på skole med har flyttet tilbake til distriktet etter endt utdannelse, endel vil knapt dra tilbake på besøk.

007 sa for 14år siden:

Jegh er enig med rine i at mange gir uttrykk for at bygdene er så fæle pga alle fordommene, at bygdefolket satter andre i bås og gir dem et stempel samtidig som disse innleggene oser av fordommer ovenfor bygda og de som bor der. Det blir litt mye dobbeltmoral, spør du meg.

Min bygd består av mange småbygder og jeg har ingen problemer med å velge omgangskrets. Alle jeg har valgt har høyere for eksempel utdanning, kanskje tilfeldig, men jeg føler jeg har mer tilfelles med andre med utdannelse og som har bodd borte en stund ,enn det jeg har med de som aldri har bodd andre steder enn i bygda. I tillegg har jeg mange venner i byn og er absolutt ikke prisgitt å omgåes mennesker jeg ikke har noe til felles med.

Skremmern sa for 14år siden:

Fihet til å utforske, velge og "puste fritt" henger i min verden nøye sammen med muligheten til å studere og variasjon innen fritidstilbud. Det er ikke sånn at jeg har sittet i en kjellerleilighet og malt dystre bilder i et forsøk på å finne "mæ sjæl", ei heller farget håret blått og utfordret autoriteter. For at jeg skal kunne være meg og trives, må jeg ha større forhold rundt meg enn det bygdene er i stand til å gi.

Tjorven sa for 14år siden:

Ja takk. Begge deler.

Jeg er nok egentlig ganske A4, men jeg følte meg ikke sånn "hjemme". Jeg har nemlig prioritert utdannelse og jobb i begynnelsen av 20-årene. Når jeg fortalte at barn og mann ikke var viktig enda, så var jeg "avstumpet".

Men jeg blir boende i byen også fordi det er her de kule jobbene er, det er masse kulturtilbud for både liten og står og ikke minst et variert utvalg i venner. Ja, i tillegg til at hele slekta har flyttet til byen slik at det er her jeg har familie og potensielle barnevakter også.

rine sa for 14år siden:

Det med jobb er viktig, ja. Jeg kunne jo lett fått samme type jobb på bygda, men tanken på å jobbe på samme skole som naboungene (og seinere egne unger) går, får jeg litt klaustrofobi av. :skremt: Av samme grunn jobber jeg også i en annen bydel enn der jeg bor.

007 sa for 14år siden:

Vi som bor på bygda har ikke kule jobber. Vi jobber på det lokale Samvirkelaget, hele gjengen. Bortsett fra de som er bønder, da :nemlig:

Skremmern sa for 14år siden:

:knegg:

Syrin sa for 14år siden:

:knegg:

Eg trur at mykje av variasjonen i opplevelsane av bygda i denne tråden skuldast at bygd er ikkje berre bygd. Når ein melder at det var altfor lite, altfor trangt, altfor få etc etc, så kan jo hende at denne bygda har 300 menneske og ligg 5 timar frå ein flyplass / ein by / neste bygd. Det er stor kontrast til mi bygd, som ligg 10 minutt frå kommunegrensa mot Bergen, 15 minutt unna eit av Norges største ansamling av kjøpesenter (skrekk og gru), og 30 minutt unna Torgalmenningen. Det er like fullt ei bygd eg bur i.

Kanskje ein treng fleire ord for bygder ;) Tettstad er vel mindre enn bygd, men elles kjenner eg ikkje til fleire kategoriar.

Syrin sa for 14år siden:

Eg er forresten arkeolog - ansett som kult blant enkelte ? :undrer:

:svinger pisken:

(jobbar for oss finst berre i byar - men det går jo buss :D )

Min mann er proffesjonell nerd, og jobbar i ein av Norges største mediebedrifter

Tjorven sa for 14år siden:

Med min bakgrunn er det få attraktive jobber i små byer/bygder. Det samme gjelder for mannen min.

Men sorry, jeg ser at den kunne oppfattes feil.

Tallulah sa for 14år siden:

Bygda jeg bodde i besto av 1100 innbyggere, hadde butikk, frisør, blomsterbutikk, bensinstasjon, togstasjon, sagbruk og et stort helseforetak. Det ligger 6 km unna ett litt større tettsted, og halvtime unna en liten by. Jeg syns det ble for trangt, i tillegg til ekstremt kjedelig og med veldig dårlig miljø.

Magnolia sa for 14år siden:

Tjorven: Jeg har samme utdannelse som deg (tror jeg). Selv om antall interessante jobber nok er større i Oslo, så betyr ikke det at jeg ikke har nok å velge i. Jeg har både jobbet i store internasjonale konsern, og jeg har fått lederjobb i en annen gate av bransjen. Og enda bor jeg ikke lenger unna enn at hvis jeg hadde vært villig til å ha en reisevei på ca 1 time + rushtidsforsinkelser, så hadde jeg hatt et enormt utvalg av jobber.

Og det bringer meg litt inn på en av de tingene jeg setter mest pris på med å bo på bygda: Ingen kø til og fra jobb! Herlig!

Isolde sa for 14år siden:

Jeg føler vi bor perfekt. Vi har badevann, sjø, skog, mark og lekeområder rundt huset. og så har vi 12min med bil så er vi parkert i Bergen sentrum.

Jeg er oppvokst her også men da savnet jeg litt flere å leke med, men området er veldig bygget ut siden den gang nå er det mange små barn her. Det er og bare 2km til et av norges største senter.

Frost sa for 14år siden:

Jeg fikk litt lyst til å fortelle om det året jeg og familien min bodde i ei bygd utenfor Tromsø. Vi barna, som gikk i nedre del av småskolen elsket det. Vi lærte å melke geiter og kyr, hoppet i høyet på låven, og sloss om å få skrape kubæsjen ned hullet til fraukjelleren. Men bygdekulturen der var hel forferdelig. Alle visste alt om alle. Det ble slarvet og baktalt over en lav sko. Naboer ble uvenner, og det ble overført til neste generasjon. Jeg er veldig glad det ble med det året, som min mor kalte verdens lengste hyttetur.

bina sa for 14år siden:

Ja, bortsett fra der hvor samvirkelaget er nedlagt, da. :p Og så jobber noen på skolen, men så ble den nedlagt også.