Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

#1

Amelie sa for siden:

....trådtittelen taler for seg selv.

Men jeg tenker på kriminalitet, trivsel og evt fritidstilbud til barn.


#2

Che sa for siden:

Hvor - som i hvilken del av landet? Eller er det en by/bygd-tråd?

Det er best å bo i Trondheim, for Trøndere er så trivelige.


#3

Teofelia sa for siden:

For en merkelig problemstilling. :undrer:

Jeg tror valg av foreldre, naboer, bydel, klassemiljø og venner er betydelig viktigere enn valg av poststed. Hvis man er heldig med det meste over, tror jeg man kan ha det supert uansett hvor man vokser opp.

Og jeg burde vite det. Jeg har tross alt prøvd de fleste steder ...


#4

Teofelia sa for siden:

Hvis det du prøver å debattere er om det er bedre å vokse opp på landet vs. byen, så er svaret mitt like fullt det samme som over.


#5

Che sa for siden:

Mr.Che mener forøvrig at man må bo i by. PÅ landet er man rett inn i "fotball-helvete" - og man kan velge bort utdannelse i frykt av å flytte. oppvokst i havgapet


#6

Teofelia sa for siden:

Det med kriminalitet er forresten ikke så enkelt som man skulle tro. Det er opplagt mer kriminalitet i for eks. Trondheim enn i de fleste bygder med under 1000 innbyggere. Jeg har bodd i ganske mange av de største byene i Norge, men aldri vært i kontakt med noe kriminelt. Jeg har knapt nok opplevd noe ubehagelig.

Teomannen vokste opp i ei bygd der man aldri låste verken biler eller hus. Kriminalitet var et fremmedord og noe de drev med i byen.

Likevel har både han og omtrent alle han kjenner opplevd å bli banket opp helt uprovosert en eller flere ganger i løpet av ungdomstiden. Jeg vet man kan bli det i byen også, men jeg tror ikke jeg kjenner en eneste en somvokste opp i by som har opplevd slik. I hans hjembygd regnes det for en dagligdags hendelse.



#8

007 sa for siden:

Det Teo sa.

Det hjelper ikke hvor godt et bostedet er for barn, så lenge de ikke har voksne som virker rundt seg. Og virksomme voksne finnes overalt.


#9

Harriet Vane sa for siden:

Det Teo sa. Hvis man har kjipe foreldre, ekle naboer, dumme klassekamerater, slemme lærere , er veldig fattig både økonomisk og kulturelt så spiller det ikke noen rolle om du bor hverken her eller der.

Jeg tror - i motsetning til Eia - at det har mye å si hva slags hjem man vokser opp i og hva slags skole man går på, og da kan foreldrene bo i blokk, villa, på landet eller i byen; det spiller liten rolle.


#10

Olympia sa for siden:

Det er jo avhengig av hva slags liv og oppvekst man ønsker for sine barn. Her finnes det jo ikke noe fasit.

For mine barn og den barndommen/ungdommen jeg ønsker å gi dem ville det aldri vært aktuelt å bo på landet eller utenfor Østlandsområdet. Det har noe med fritids- og kulturtilbudene å gjøre, i tillegg til andre praktiske fordeler ved å bo sentralt.


#11

Maverick sa for siden:

Oschlo. :nemlig:


#12

Floksa sa for siden:

Asker, uten tvil :D


#13

Maverick sa for siden:

:hehehe:

Oslo! :jupp:


#14

Floksa sa for siden:

Særlig!

Asker!!!:digger:


#15

rajraj sa for siden:

Jeg er jo forsåvidt enig med Teofelia, men det er så kjedelig at jeg likevel velger meg et sted:

Lillestrøm.

Nærme Oschlo, så foreldre står relativt fritt til å skifte jobb hvert år av barnas oppvekst om de ønsker, uten at familien trenger flytte av den grunn. Det er lite nok til at man som forelder har grei oversikt, men stort nok til at ikke alle vet hva man gjør. Man har natur og bygd i umiddelbar nærhet, samtidig som stedet kan matche en by langt på vei når det kommer til fritidstilbud, skoler og action. - Men med lavere kriminalitet.

Det finnes andre småbyer som har de samme fordelene, men for at de skal falle inn under det jeg mener er det beste stedet å vokse opp, bør de ligge sentralt på østlandet. Ikke fordi jeg mener at resten av Norge ikke duger, men fordi jeg har inntrykk av at østlandet prioriteres når det gjelder utbygging og forbedring av kollektivtilbud og fordi det er et bredt tilbud av arbeidsplasser og skoler her.


#16

Maverick sa for siden:

:sjokk:

Oslo!


#17

rajraj sa for siden:

Ah, du mener Harald Eia. Jeg lette forgjeves etter Eia her på FP sitt innlegg i tråden. :knegg:


#18

rajraj sa for siden:

Næh... Oslo er dit jeg drar for å drikke og spy. :D


#19

007 sa for siden:

Jeg tror Oslo er et fint sted å vokse opp, men for meg, som ikke kjenner byen, er det litt skummelt. Jeg ville gjerne gitt barna mine mange av tilbudene Oslo har å by på, men jeg vet at da måtte jeg ha endret på mye i livet mitt som jeg synes er viktig. Jeg ville aldri bodd i Oslo med 3 barn, det tror jeg hadde vært kjipt for oss både plassmessig og økonomisk. I tillegg måtte jeg ha brukt mye tid på å bli kjent med og sette meg inn i byen, og med oppfølging av 3 barn hadde det blitt et ganske travelt liv. I tillegg til at jeg ikke kjenner byen har jeg ingen nettverk der, så selv om Oslo i seg selv nok er et fint sted å vokse opp, så føler jeg at det ikke er rett for meg. (Og dertil mine barn.)


#20

Syrin sa for siden:

Statistisk sett er det jo Sogn og Fjordane. Lite kriminalitet, god helse, og visstnok høg livslykke. Har aldri budd der sjøl :)

Kan ikkje hugse kva undersøkelse dette var, men var nokså nyleg.


#21

Maverick sa for siden:

(Jeg er jo selvfølgelig fullstendig objektiv. :nemlig: )


#22

007 sa for siden:

Bøtt åff kårs. :nemlig:
Noe annet skulle tatt seg ut.


#23

Acsa sa for siden:

Jeg har vokst opp i Oslo, og klarer egentlig ikke å se et eneste argument som taler mot at ikke det skulle være det absolutt beste stedet å vokse opp. :nemlig:

Likevel utsetter jeg ungene mine for å vokse opp i sub-suburbia, og håper på at en halvtime inn til hovedstaden er nok til at de skal få en fin oppvekst likevel.


#24

Bluen sa for siden:

:rørt:


#25

Hyacinth sa for siden:

Hvilke tilbud får de der som man overhodet ikke kan få andre steder?


#26

Teofelia sa for siden:

Det lurer jeg også på. Det er i alle fall langt flere tilbud her enn ungene mine noen gang kunne rekke over, og flere enn jeg noen gang kommer til å savne.

Det er kanskje fem ganger flere ballettskoler, turnforeninger, rideskoler og fritidsklubber i Oslo enn i Trondheim, men jeg synes likevel ikke det automatisk kvalifiserer til å hevde at fritidstilbudet er bedre. Man trenger tross alt bare én av hver, vanligvis, så om det finnes fire eller åtte ballettskoler i tillegg til den vi bruker, er lite interessant i grunnen.


#27

Anuk sa for siden:

Jeg tror de fleste har best av å vokse opp hjemme, så lenge de har brukandes foreldre selvfølgelig.


#28

Hyacinth sa for siden:

Jeg har heller aldri savnet flere fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Ok, vi må reise til Oslo for å se Disney on Ice, kanskje, men det er ikke avgjørende for meg.


#29

Harriet Vane sa for siden:

Oslo er et aldeles glitrende sted å vokse opp. Bergen er også et aldeles glitrende sted å vokse opp. Trygt og godt, godt og variert fritidstilbud, variert utvalg av folk, fin og variert natur...

Der jeg vokste opp var det fint før, da det var en del jevnaldrende barn og et veldig godt fritidstilbud i fht antall mennesker. Men det er for få folk der nå, til at det er aktuelt å flytte dit eller til lignende steder. Å være ganske alene, uten en eneste jevnaldring er kjipt, altså.


#30

Harriet Vane sa for siden:

Og Lillestrøm? Seriøst? Lillestrøm? :sjokk:


#31

Maverick sa for siden:

De er klin gærne. :nemlig:


#32

Skilpadda sa for siden:

Jeg tror det er best å vokse opp i eller nær en av de større byene. Både på grunn av bredden i kultur- og skoletilbudet og på grunn av, tja, bredden i miljøer - at man slipper å velge mellom "fotball, bedehus eller hjemmebrent" (som en kamerat fra en liten bygd på Sørlandet vel formulerte det). Hvor nært eller langt fra sitt valgte "sentrum" man bør bo tror jeg kommer mye an på hva foreldrene ønsker seg av hage- og friluftsmuligheter. Klart det er fint å ha akebakke og blomstereng rett bak huset, og klart det er fint å ha butikker, museer og kinoer i rusleavstand.

Sånn ellers så er selvsagt det viktigste at man har trygg familie, gode venner og et hyggelig nærmiljø. Men akkurat det er ganske selvsagt, og det vet jeg jo dessuten at man kan få absolutt overalt i Norge.


#33

Irma sa for siden:

Enig i alt. Lillestrøm! :nemlig:


#34

Irma sa for siden:

Jeg registrerer tre stemmer til Lillestrøm, og en og en halv til Oslo. :p


#35

Maverick sa for siden:

...men den hele til Oslo har dog blitt svært entusiastisk og ofte gjentatt. Poeng for innsatsvilje? :blafre:


#36

Irma sa for siden:

Sånt skaper bare inflasjon. Oslo er tilbake til en stemme. :sorry:


#37

Lucifer sa for siden:

Flateby, skal det da være. Ikke så fryktelig langt til Lillestrøm, slenger inn en stemme for dere også.

Eller for å si det enkelt. Hjemme hos normalt gode forldre, med et nettverk rundt. :highfive:


#38

Maverick sa for siden:

:sukk:

Men det forklarer i det minste innleggstallet mitt. :knegg:


#39

Anne C sa for siden:

Jeg har hatt min barndom i Oslo og omegn og har hatt det bra. Nå bor vi en halv times kjøring fra Oslo og trives med det. Vi har det vi trenger akkurat her vi bor og savner vi noe kan vi dra til Oslo. Men det er heller sjeldent, jeg drar dit så og si nesten bare for å møte venninner.


#40

Joika sa for siden:

Oslo. :nemlig:



#42

Tammen sa for siden:

Jeg stemmer i sammen med aC. OSLO! :elsker:

Åh, hvor jeg savner Oslo.


#43

Frost sa for siden:

Jeg er veldig fornøyd med Tromsø som oppvekststed, både på mine vegne og mine barns vegne. Vi har igrunn alt utenom Opera. ;) Vi har i tillegg masse som Oslo ikke har, feks Mørketid, Midnattsol, Nordlys, fjell på alle kanter osv.


#44

Flubby sa for siden:

:highfive:


#45

GeekyGirrrl sa for siden:

Sunnmøre!

Steikje fine gardine!!


#46

Tallulah sa for siden:

Jeg stemmer i med aC, og er ellers enig med Teo. Jeg personlig liker å ha de kulturtilbudene Oslo har lett tilgjengelig for barnet mitt, mangfoldet, samt et relativt bredt utvalg fritidsaktiviteter. Det er også det stedet i Norge jeg kjenner best og føler meg derfor trygg her.



#48

Katta sa for siden:

Trondheim. Uten tvil. Stort nok til å få byfølelse og å ha tilstrekkelig mangfold. Nok fritidstilbud, nok som skjer og greit nok busstilbud til at store barn faktisk kommer seg dit de trenger for å drive med interressene sine. Og likevel lite nok til at det er rimelig oversiktlig og at man kan bo ganske nær byen og jobben og marka samtidig, det går ikke alt for mye tid med til logistikk.

Det samme tror jeg man kan si om de andre halvstore byene, men Tronheim er nå en gang best.


#49

Dixie Diner sa for siden:

Stavanger, selvsagt. :glis: Hallo, Europas kulturhovedstad 2008. snøft


#50

Acsa sa for siden:

aC, jeg føler meg litt oversett av deg. :snurt:

Iset - en has-been kulturhovedstad? :skeptisk:


#51

Pepper Lemon sa for siden:

Tja. Bredde i miljø og kulturtilbud synes jeg er viktig. Derfor liker jeg Oslo. På samme måte kunne jo alle de "store" byene i Norge trekkes frem, men med ett viktig unntak: Været! Å bo på vestlandet er jo ikke særlig gunstig for barn, i hvert fall ikke barn med astmatendenser. :nemlig:/:erfaren:. Og langt nord er det jo mørkt halve året, så jeg tenker at det jo må være skrekkelig trist for barn. Så da står vi vel igjen med Oslo og Kristiansand, gjør vi ikke? :p


#52

Balanse sa for siden:

Teo har rett, synes jeg.

Så klarer jeg ikke holde meg, Monsoon:
Jeg skjønner den astma-betraktningen, men det blir rart for meg å trekke frem Kristiansand som en barnevennlig by kun på grunn av været. Bortsett fra fint vær om sommeren og Dyreparken er Kristiansand fremdeles i "fotball, bedehus eller hjemmebrent"-rammen som preger mesteparten av Sørlandet.


#53

Toffskij sa for siden:

Alle jeg kjenner som har vokst opp i Kristiansand, hater stedet som pesten. :knegg:


#54

Hyacinth sa for siden:

Apropos mørketid: Hvordan er det å bo et sted det er mørkt store deler av året? Blir man veldig påvirket av det? Blir mange trøtte? Er det mer depresjon pga mangel på dagslys? Er det vanskeligere å beholde en vanlig døgnrytme (også om sommeren når alt er lyst?)

Jeg vet at dette kommer an på, men går det an å si noe generelt om dette? Jeg er bare nysgjerrig, jeg har aldri vært nord for Trondheim. :synd og skam:


#55

Hyacinth sa for siden:

Ingen jeg kjenner som har vokst opp i Stavanger greier å forlate stedet i voksen alder. :knegg: Merkelig, i grunnen, men det er påfallende.


#56

Ru sa for siden:

Sånn bortsett fra å være enig med Teo, så må jeg jo bare si at akkurat der vi bor er helt perfekt.
Hvorfor?
For der vokste jeg opp, og det gikk bra med meg. :nemlig: Til tross for astma i yngre dager.
(Og det faktum at så mange av dem jeg vokste opp med nå bygger eller kjøper hus i samme området, sier jo sitt. )


#57

Minerva sa for siden:

Tett på skog og muligheter for friluftsliv, det er viktig for meg. I tillegg til mye av det andre som er nevnt.


#58

Pepper Lemon sa for siden:

Jo, for all del, jeg har knapt vært i Kristiansand, og mener ikke å hevde at det er en bra by å vokse opp i. Jeg prøvde mer å si at byer er bra på grunn av større sannsynlighet for bredde i miljø og kulturtilbud, men at været også bør inn i vurderingen, og Kristiansand ligger gunstig til slik sett. Og er vel den eneste byen av noenlunde størrelse i den delen av landet. (Jeg tenker at Stavanger mer tilhører det regnfylte vestland enn det solfylte sørland.) Jeg prøvde bare å være raus og inkludere andre byer enn min egen, sånn for å late som om jeg så lenger enn egen nesetipp. :knegg:


#59

Hyacinth sa for siden:

Jeg skulle gjerne sett noe forskning, men jeg tror ikke barn har mer astma her enn andre steder. Det regner heller ikke så mye som de fleste østlendinger vil ha det til. Men nei, klimaet er ikke noe tess. Det skal jeg være den første til å innrømme. Jeg skulle gjerne skiftet klima. :elsker kulde: Men jeg greier ikke forlate denne byen.


#60

Tjorven sa for siden:

Jeg stemmer sammen med aC: OSLO!

Det er problemfritt å finne interessante jobber til både meg og mannen, og vi kan til og med bytte med ujevne mellomrom og allikeve finne utfordringer. Det er bredde i kulturtilbud og ikke minst miljøer. Vi har valgt å bo midt i byen for å ha korte reiseavstander både til jobb og fritidsaktiviteter, for både store og små.

Jeg er vokst opp i en mindre by på Østlandet og hatet det. Jeg fikk et stempel i panna som 13-åring som sa "hun skoleflinke", og da var løpet liksom kjørt for min del.


#61

Høst sa for siden:

:nikker: Jeg vokste dog ikke selv opp i Tromsø..innflytta student

Enig! Vi har i tillegg valgt å flytte i underkant av en time ut av selve øya, men har "hytte" i byen og kan derfor benytte oss både av fantastisk natur og alle "bytilbudene" vi måtte ønske. Vi anser oss for å være utrolig heldige! :)

Og, hovedstaden er 1 time og 45 minutter unna med fly, London knappe 3 timer unna....:D


#62

Pepper Lemon sa for siden:

Jeg vet ikke noe om astma er mer utbredt, men det fuktige og kalde klimaet er pyton å bo i når man har astma. Jeg tror jeg har vokst opp i samme by som deg (hvis jeg ikke tar helt feil), og det var ikke bra for meg. Da jeg flyttet til østlandet fikk jeg betydelig bedre helse, og har ikke problemer med astma i det hele tatt lenger. Huden min ble også fin, etter å ha vært plaget med atopisk eksem i årevis. Hver gang jeg er på besøk på de kanter blir jeg syk igjen. Foreldrene mine fikk alltid beskjed av legene om at jeg vile ha godt av et tørrere klima. Men gjorde de noe med det? Neida. :skuffet: Ikke før jeg ble stor.


#63

Maverick sa for siden:

Nå er det så mange som sier Oslo at jeg ikke klarer å telle lenger. :glis:

Acsa, det va'kke jeg som overså deg, det var Irma som begynte å telle. :snurt:


#64

Hyacinth sa for siden:

Mannen min vokste opp i et annet rått og vått land i Europa, og han ble frisk av sine luftveissykdommer da han kom hit.

Jeg har verken astma eller eksem, så jeg vet jo ikke hvordan det ville vært.


#65

Syrin sa for siden:

Eg må berre få sei at Oslo er vel den siste plass i landet eg kunne tenke meg å bu, men eg forstår jo at byen må ha ein del kvaliter som eg har gått glipp av :p Når det er sagt; syns alltid det er kjekt å komme på besøk dit - fint å shoppe der.

Men er altfor usentralt.

Vi bur "på bygda", men er i sentrum av Bergen på under halvtimen. Der jobbar vi også. Vi flytta ut av byen med vilje - for å få meir grønt utanfor stovedøra, for å få ein mindre skule, og for å få riktig variant av norsk på skulen. Godt med kulturtilbud her også - og svært variert. Nå syns eg vi får i pose og sekk - alle mulighetene byen gir, og alle kvalitetane bygda gir.

Gjentar at "beste plass å bu i Norge" ER jo allereie kåra - det er Sogn og Fjordane. De treng derfor ikkje diskutere folkens :knegg:


#66

Pepper Lemon sa for siden:

Usentralt? :knegg: I forhold til hva da? Isbreer? Åpent hav? Eller mener du usentralt i forhold til verden? I så fall er jeg enig - hele Norge diskvalifiserer jo da.


#67

Maverick sa for siden:

Jeg kan sikkert poengtere hvorfor jeg mener Oslo er det beste stedet også.

Det er litt fordi at samme hvem man er, har man plass og mulighet til å være seg. Skoleflinkefolka får plass, idrettsfolka får plass, musikkfolka får plass, småbarnsfamilier, eldre, yngre, det er rett og slett rom for alt. (Og nå snakker jeg ikke "rom" som i areal, men som i, øh, overført betydning.)

Og så elsker jeg byer, og liker ikke bygda. :subjektiv:


#68

Go\jenta sa for siden:

Samme her! Nå bor vi et lite stykke utenfor sentrum, nær både skog og sjø, og trives kjempegodt!


#69

Pia sa for siden:

Oslo!


#70

tiddelibom sa for siden:

Kjenner meg enig med Skilpadda, som skrev "i eller i nærheten av en by" eller noe sånt?
Jeg er oppvokst i en mellomstor by, som ble for liten da det kom til utdanning. Sånn sett tror jeg en større by er bra, fordi da MÅ man ikke flytte for å ta utdannelse.
Nå bor vi i forstads-Oslo og trives godt: for dem som vil på tur i skogen er det kort vei, og for dem som vil til sentrum tar det 20 min. med banen. Det er til å leve med. Samtidig er vi oppe fra bygryta med dårlig luft og sånn. Og veiene er smale, bilene kjører sakte, naboene kjenner hverandre. Jeg kjenner at jeg liker meg godt.


#71

rine sa for siden:

Det med rom til å være seg selv er helt klart et godt argument for å bo i en større by, men den trenger ikke nødvendigvis være Oslo. Når jeg tenker meg om, har det vel vært en god del rasisme/homo hetse-opplegg (i mangel av et bedre begrep) der de siste årene? Det har vi ikke så mye av i Bergen, men jeg vil absolutt hevde at det er rom for å være den man er her også.


#72

Teofelia sa for siden:

Nå er ikke jeg lokalkjent i Bergen, så kanskje jeg skyter bom her, men hvis Bergen ligner på Trondheim, så er vel hovedårsaken til den manglende rasismen gjerne at det knapt finnes innvandrere der?

Jeg går i alle fall veldig stille i dørene med å skryte av hvor mye mer åpne og innvandrervennlige vi er her i Trondheim, for omtrent de eneste innvandrerne vi har her er forskerer og doktorgradsstudenter ved NTNU, samt Øst-Europeiske håndverkere.


#73

rine sa for siden:

Vi har mange. Oslo har selvfølgelig flere, men så er det jo også en mye større by. Det hadde jo selvfølgelig vært interessant å finne ut hvilken by som har flest, i forhold til folketall og slikt, men Bergen er virkelig ganske så flerkulturell, synes nå jeg. :nemlig:

(Nå tipper jeg at noen som er gode og raske på å "slå opp" kommer med tallenes klare tale ganske kjapt her. :knegg: )


#74

Hyacinth sa for siden:

Jeg tror det er rimelig mange i Stavanger også, sett i forhold til folketall. Men det hadde vært interessant å få konkrete tall på det.

Her i byen jobber de fleste innvandrere "i oljå".


#75

bina sa for siden:

Jeg er tilhenger av småbyene. :jupp: Det er for så vidt mange av dem, på alle kanter av landet. Personlig er jeg glad i de byene som er "passe store" (20.000 - 60.000 innbyggere), der er servicetilbudet godt, samtidig som byen er oversiktlig og trygg. Jeg foretrekker småbyene som ligger i nærheten av Oslo...

Jeg er glad i Oslo, men ikke sånn at jeg ønsker å bo der. :D Flott by å besøke, og deilig å dra hjem igjen (til småbyen).


#76

Tjorven sa for siden:

Min personlige mening: det er mer homohets/rasisme i småbyer og på bygda.

Mine unger er så vant til å omgås barn av forskjellig hudfarge at det ikke er noe de tenker over. Når vi er i hjembyen min, så snakker snuppas jevnaldrende om mørkhudede på en helt annen måte. De er i hvert fall veldig forskjellige fra "oss".

Det samme med homofile. I Oslo så tenker jeg ikke over om bekjente og kollegers seksuelle legning. I hjembyen så blir disse omtalt som det eneste som beskriver personen.

Det kan jo også ha en del å gjøre med hvem jeg omgås på de respektive stedene, men jeg oppfatter ikke egentlig venninnene mine "hjemme" som noe bedre/verre enn resten av byen.


#77

rine sa for siden:

Helt klart. Jeg prøvde bare å si noe om at Oslo ikke er det eneste stedet i landet der man kan "være den man er."


#78

Ru sa for siden:

Hver 12 innbygger er innvandrer, visstnok. De fleste fra ikke-vestlige land.(2007)
Kilde: www.bt.no/nyheter/lokalt/Slik-er-Innvandrer-Bergen-349842.html

:værsågod:

I Trondheim er det hver 14.
www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117659384

Skolen vi sogner til har egen minoritetsrådgiver og var den første i landet som fikk det. Til tross for at den da er langt fra Oslo.


#79

rine sa for siden:

Da vet jeg sånn ca hvor du bor, tror jeg. :jupp: Har du tallene for Oslo også?

Og så ber jeg om unnskyldning for at jeg skrev rassisme lengre oppi her. :flau:


#80

Fadese sa for siden:

Det er i alle fall en god del med (tyrkisk) kurdisk og vietnamesisk bakgrunn her i Trondheim. Og Bosnisk. En del nordafrikanere? Men kanskje ikke der du bor. :host: :humre:


#81

maggypop sa for siden:

Jeg har flyttet mye under oppveksten, og har bodd både i fjellbygd, småby og 'storby'.
Jeg tror ikke størrelse eller beliggenhet spiller noen særlig stor rolle for at oppveksten skal regnes som bra. For barn er nedslagsfeltet rimelig begrenset, og det eneste som spiller noen rolle er de umiddelbare omgivelsene - hjem, skole og nærmiljø. Om de dras med på samme nærmiljøaktivitet som klassekameratene, eller om foreldrene skysser barna på tvers av byen for å delta på en nøye utvalgt aktivitet kan være hipp som happ. Når det gjelder skolemiljø, tror jeg variasjonene innenfor ulike skoler i en storby kan være like store/små som de vil være fra den ene småbyen/bygda til den andre.

Jeg bor i Oslo, men tror egentlig det er best å vokse opp i Sandnessjøen. :nemlig:


#82

Teofelia sa for siden:

Vel, jeg synes at både hver 12 og hver 14 er ganske få, jeg da. Ikke minst fordi en stor andel er arbeidsinnvandrere og ikke flyktninger. Det blir liksom ikke de helst store sosiale utfordringene av at en oljeekspert fra USA eller professor fra Russland tar med seg familien sin og flytter til Stavanger eller Trondheim. Det er virkelig ikke det samme som Oslo, der hele bydeler er preget av folk fra ande kulturer, og der enkelte skoler har over 90 % elever som ikke har norsk som morsmål. Jeg føler i føler i alle fall at det ikke er sammenligningsbart med slik det er i Trondheim, der de skolene med flest fremmedspråklige barn ligger på rundt 20 % eller så.

#83

Teofelia sa for siden:

Her er forøvrig tallene fra SSB:


#84

Maverick sa for siden:

Jeg ser vel også gleden med at Oslo har Øyafestivalen, Norwegian Wood, Valle Hovin, Vallhall, Rockefeller-scenene, Oslo Spektrum, by:Larm og en stor mengde muséer og gallerier.

Ja. Og Operaen, så klart. :knegg:


#85

Fadese sa for siden:

Klart det ikke er sammenlignbart med Oslo. Men i et par bydeler her i byen har en ganske høy andel del av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Det gjelder vel særlig Saupstad og Kattem.


#86

Enhjørning sa for siden:

Men det er det som er så genialt med Lillestrøm: Alt det der er en kort togtur unna, og ellers har man en passe stor by å bo i, med alle andre fasiliteter, en uforlignelig atmosfære, et trivelig sentrum og generell hvilepuls. Og snø! :hjerter:


#87

Maverick sa for siden:

Høh? :skeptisk:

:knegg:


#88

Teofelia sa for siden:

Det er helt riktig, og det er klart at bildet er mer nyansert enn jeg fremstiller det som, men det er likevel en så markant forskjell fra Trondheim (og åpenbart også Bergen, ut i fra Rus tall) at det ikke kan sammenlignes på fornuftig vis.

Det er stor forskjell på å ha en innvandrerandel på 7 % og på å ha en innvandrerandel på 26 %. Og derfor er poenget mitt, som var årsaken til at jeg begynte denne diskusjonen, at det blir helt feil å skulle hevde at Bergensere er så mye mindre rasistiske og innvandringsfientlige enn de er i Oslo, for i Bergen (og Stavanger og Trondheim) tar innvandrerne rett og slett ikke nok plass til at det er noen "grunn" til å være rasistisk.


#89

Tjorven sa for siden:

Hva regnes egentlig som en innvandrer? Barnehagen til ungene har barn fra mange kulturer, deriblant masse svensker og noen dansker. Regnes de i så fall også som innvandrere i denne sammenheng?

Alle de svenske barna finner seg veldig fort til rette i barnehagen siden personalet består av flere svensker enn nordmenn.

:avsporer helt fullstendig:


#90

Tallulah sa for siden:

Jeg er uenig i at alle de store byene i Norge kan tilby det samme på kultursiden som Oslo. Ingen av de andre byene har Opera, Nasjonalgalleriet, Munchmuseet, Historisk Museum, Naturiskhistorisk museum, vikingskip, designsenter, 3 store konsertarenaer, flere klubber, teatre og miljøer representert. Jeg føler meg priviligert som kan bruke alt dette i hverdagen, i tillegg til skjærgård og marka.

Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø har selvfølgelig andre kvaliteter som man ikke har i Oslo. Bergen har f.eks. et veldig bra lydkunstmiljø som man ikke finner i Oslo, og Stavanger har vært ledende på kunst integrert i bymiljøet. Sistnevnte er Oslo veldig dårlig på, i tillegg til generell god byplanlegging.


#91

Tallulah sa for siden:

Tjorven, SSB har tall over både vestlige og ikke-vestlige innvandrere og Oslo har flest av begge grupper. I tillegg regner man både første- og andregenerasjonsinnvandere som innvandrerbefolkningen, noe jeg syns er tåpelig.

Du kan lese mer her.


#92

Teofelia sa for siden:

SSB opererer med flere kategoriseringer. Dette ser ut til å være den viktigste: Svensker er selvsagt innvandrere i Norge.

#93

Teofelia sa for siden:

Jeg er selvsagt enig i at kulturtilbudet i Oslo er det beste, men for barn har jeg aldri savnet noe i Trondheim.

Som voksen savner jeg det meste av det du ramser opp, (men samtidig er jeg så ofte i Oslo at jeg sikkert har vært i Operaen, på Munchmuseet og Naturhistorisk museum minst like ofte som den jevne Oslo-boer).


#94

rine sa for siden:

Hvorfor er man da mer rasistiske på Toten og i Dalsstroka innanfor (eksempel) enn man er i Bergen? Jeg skrev heller ikke at bergensere ikke er innvandringsfiendtlige. Jeg skrev, som et svar på at det er rom for å være seg selv i Oslo, at det er det også i andre byer. I Oslo kan det virke som om det er rom for det meste, bare du holder deg på ditt eget rom. ;) Det er vel ikke fordi menneskene der er så inkluderende at brorparten av alle innvandrere er trykket sammen i enkelte bydeler?

Og Bergen har naturhistorisk museum.


#95

tiddelibom sa for siden:

Det er vel mange grunner til akkurat det?
Både at de gjerne søker til "sine" og økonomiske årsaker, blant annet.


#96

Dixie Diner sa for siden:

Jeg klarte det, men det var ikke lett, jeg er og blir siddis (og jeg bor jo i nærheten da). :nemlig:


#97

Teofelia sa for siden:

Kanskje det er fordi folk liker å bo sammen med andre folk de har noe til felles med. :himle:

I Trondheim er det også bydeler som er preget av innvandrere i langt større grad enn andre. Jeg tror det er veldig vanlig. Alle store (og "store") byer jeg vet om har en tendens til gruppering i forhold til etnisk opprinnelse.


#98

shute sa for siden:

Statistikk juger noe så inderlig. :nemlig:


#99

Syrin sa for siden:

At mange syns at Oslo er best er jo heilt naturlig - det er jo her det bur mest folk :) Og stort sett trives vi der vi bur. Der finst sikkert nokon som trives 110 % i ein forlatt dal, men det blir liksom ikkje det samme "trøkket" i tråden her, så lenge det er berre to innbyggerar. Dette blir jo umulig å måle i det heile tatt. Maggypop seier det heilt som det er over:

(når eg sa at eg syns Oslo er flott, men usentralt, så er det jo ei personlig greie, sagt litt for spøk. Det er veldig usentralt for meg. For meg er Vestlandet sentrum, både når det gjeld venner, familie, nettverk, kulturliv, muligheter, landskap, i jobben etc etc etc). (og sjølvsagt er ein like moderne og "up to date" dersom ein bur her - berre så det er sagt) (ikkje at eg er så himla moderne da altså)


#100

Syrin sa for siden:

ja, det er sant - og kan godt hende denne er tynn.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.