Som him og jeg snakket om i en annen diskusjon, så har vi like gjerne blitt overrasket over dialekten når vi møter nettvenner IRL som oppførsel og framtoning ellers. Nå er jeg nysgjerrig, hvordan snakker du?
Jeg snakker sånn:
"Hærremin, detta var godt. Bannan og sallami på brødskiva, samtidig som jæi koser mæi i såffan."
LITT satt på spissen, men jeg snakker vel halvbred østlandsdialekt tror jeg.
Jeg snakker en litt avslepen bergensk. Høres sikkert kav bergensk ut for de som ikke er vant til å høre dialekten. Men snakker verken pent eller bredt bergensk, et sted midt i mellom.
Æ snakka sånn som det her. Bodøværing, men litt fisefin førrde at bægge førreldran mine kommer fra Væsterål'n, å dær si'r de førr æksæmpel melk i stede førr mælk og avis'n i stede førr avisa. :)
Her er det en blanding av brei og halvbrei østlandsdialekt.
Mange tjukke l'er i allefall.
Ville sagt det samme som deg Irma, med soffa i stedenfor.
(og ikke hærremin)
Herrrrrrremin, dette va godt. Banan og salami på brødskivå, samtidigt som eg kose meg i soffan. E det någen som spise banan og salami på brødskivå, forresten? :himle:
Nei, æ like å tru at æ ennu prate harstaværing, men æ høre jo at det e blitt meir avlepent enn æ like å tru. Ti år i lansfløktighet gjør jo sett. Å så hadde æ kutta ut banninga, men i dag tok æ mæ i å sei hestkuk ijenn - æ slutta å banne i to år, men da æ begynte å kjøre ijenn så starta æ på han ijenn. Vældi lite sjarmeranes uttrøkk. :flau:
Man kan ikkje bainne her nede, søringan får matn i vranghalsen og ser på oss med det blikket. Stakkars, dæm e så skjør. Bainnga og den mer breie dialæktn kåmmer fort telbake når æ e nordpå på besøk. Å godt e det.
Æ snakke en vældi avslepen Bodødialekt med innslag fra østlandet, tar mæ i å si jai noen ganger... Som innvandrer så e æ vant til å herme etter folk :rolleyes: å de e mange som tror at æ e fra Tromsø fordi at æ e slutta å kutte endingan på ordene slik de gjør i Bodø.
(Forøvrig er det ikke så langt fra sannheten om du treffer meg i jobbsammenheng. Jeg jobber med språkopplæring, og av en eller annen grunn liker ikke foreldre her nede at barna kommer hjem og snakker nordlenning når de først begynner å snakke :snurt: Desuten er det jo greit at barn med begrenset språkforståelse slipper å lære seg dialekter med det første)
Næppe. Den nordnorske sarkasmen har æ åsså måtta lakt fra mæ. Søringan bare trur æ e frækk og ufin. Åsså ser dæm sånn snurpat sjåkkert ut mens dæm prøve å snakke det vækk. Fjåtthau.
Jeg snakker mer og mer pen Oslo veit (!) jeg.
Men jeg har fortsatt mye av min breie Tønsberg dialekt med all sleng og "hakke, skakke, måkke, vikke" osv.
Skei, ho og slikt.
A endingene prøver jeg å holde på.
Jaja, jeg er ekte østkantjente med nordnorsk svigerfamilie som bor på østlandet, jeg er absolutt herdet. Men svigerfar kan bli litt snurt og forvirret av mine sarkasmer...hehe. Til gjengjeld er han særdeles nordnorsk fri på andre områder.
Jeg snakker sørlending.
Jeg får ikke til å skrive hvordan det høres ut, da får dere heller ringe meg.
Når (veldig sjelden) jeg er full, snakker jeg et hemmelig mandalsgatespråk som er nesten utdødd. Men ikke helt flytende. Jeg har lært det på sykehjemmet, men alle som kunne det var demente.
Jeg snakker periodevis både på inn- og utpust :sparke: - Fort og gæli'
Snakker trøndersk uten snev av noe sør for rundkjøringa på klætt...:fnise: - mannen er nord-trønder, så noe nordtrønderske ord kommer kanskje en gang i blandt
MMMM, bannan å sallami på brøchiva - ja, itj sammtidi da - næj no kooose vi åss assa!
Og joda, jeg sier che dein fine biiiila da! - og så er det kjempegodt med "ræka"
:knegg: Hverken jeg eller samboer er fra Trondheim eller snakker trønder, men vesla, som såvidt har begynt å si noen ord, har allerede begynt å få inn dialekta. Bil er nemlig "bia" (med trøndersk tonefall), også sier hun "hæst'n" (vi sier begge hest, med "e") og "mannj". Litt morsomt :fnise:
Jeg har tatt meg selv i å lese kukskiva flere ganger nå :flau:
Jeg snakker ganske bredt, kavete bergensk, men har enkelte a-endinger,
som boka mi etc. Hvorfor aner jeg ikke.
Det hender også at det detter inn noen nynorske ord, men det kommer an på
om jeg snakker med noen 'striler', for jeg har en fæl tendens til å plukke opp ord og blande dem inn i samtalene.
Da jeg jobbet på Burger King hendte det av og til at jeg tok meg i å svare kundene på samme dialekt som de snakket til meg på. :o
:leppe: Det er min største sorg at barnet høyst sannsynlig ikke kommer til å skarre. :grine:
Selv er jeg hverken avslepen eller knotete. Med min skarring så er det helt usannsynlig at jeg noensinne skal kunne snakke østlending. Jeg høres ut aldeles psyk ut når jeg prøver å snakke østlending. Mannen har 2 R-er i navnet sitt, og jeg har ingen sjanse til å uttale det med rulle-R. Det aller verste jeg vet er å bestille en bærgær'n på Bagels and juice. :gal:
Jeg tror vi bare må innse at bhg har større innvirkning på språket til barna våre, enn vi selv. Det er nok ikke lenge til Junior begynner å "rette" på norsken min :knegg:
Ja sånn er det her også, nesten i allefall, det går i æ, bila og andre typiske trønder uttrykk og trykk på "feil" plass i ordene, men han har ikkje sagt "itj" enda, heldigvis. :puh:
:fnise:
Jeg snakker en avslipt dialekt med ymse innslag fra andre deler av Norge...
"Ditte va deilig, kosa mej med snop i sofaen og pcen på fonge."
[quote=Dragen;249294...........................
Min første tanke da du spurte hvordan jeg snakket var: "Fort - og mye!"[/quote]
Fort og mye, det er meg :glis:
Du må ha aner fra utsiden av byen, ho er ikke et Tønsberg-utrykk, men Stokke, Andebu og Sandefjord derimot.
Jeg snakker vel en god Tønsberg/Nøtterøy-dialekt.
"Det kjører mange bilær over brua, men banan og sallami brukær vi ikke i sofan, men det hender vi finner rester på gølvet når sola skinner inn vindunne".
Æ snakke trønder men ikke av de breieste (Ikke Singsaker ala Flettfrid:D ) Og bruke da f.eks ikke ordene ordene som itj, hoinn, skitsnakk, hu(Sier ho)
kossen/korsen.
Æ e vokst opp i nord norge i mine første barneår og de præge nok litt av dialækta mi.
Hærregud, det her va gott, banan og salami på brødskiva, samtidi som æg kose i sofaen...
Dein sætninga hørtes overhodet ikkje ut som nokka æg ville ha sagt uansett, så det blei litt rart å oversætt dein tel min dialækt...Som i Harstad går førr å være meire tromsøpræga einn æ vil innrømm, og som i Tromsø fremdeles e nok harstadpræga tel at dem tar kor æ kjæm ifra med en gang æ snakke....:)
Men hvess æ har vorre hjemme i Harstad nån daga, så e nok harstaddialekten litt tydliare...:) Tross alt 12 år sia æ fløtta tel Tromsø - nokka må æ da ha plukka opp i løpe av denna tia...:)
Hø, der skrev jeg jo, jeg pratet da ikke;)
Forøvrig sant, men jeg er nok miljøskadd etter en del jobbår innen finansnæringen...
Så setningen ville vel bli noe sånt på skikkelig østkant:
Fy faen, så jævli digg med bannan og sallami på brøskiva, åsså koser vi åss i soffan.
Dersom jeg snakker med bestefar snakker jeg kav stril, men merker jeg har større problemer med å legge om nå enn for noen år siden. Snakket stril frem til jeg begynnte på ungdomsskolen og skulle være kul.
Dog har jeg bodd utenbys lenge nok til at jeg har byttet ut et par ord;
nøyel er blitt til nøkkel,
boss er noen ganger søppel (jeg skylder på gubben for den der),
og bekkalokk blir til kumlokk hver gang jeg snakker med noen som ikke er bergensere.
Jeg lærer selvsagt poden bergensk, og han skarrer nydelig på r'ene.
Poden behersker både skarring og rulling forøvrig, så jeg vurderer å lære ham irsk med en gang, når han en gang har lydene inne. (For å ikke snakke om at jeg da faktisk får en å snakke irsk med! :bonus: )
Tha mi sgìth.
Då snakke du litt finare enn meg. Eg ville kanskje heller sagt harlighed, dette va godt. Banan åg salami på sjevå, samtidigt så eg kose meg i sofaen. Bortsett fra at eg aldri, aldri ede/spise (komme an på kem eg snakke me) salami.
Men dette er jo ikke den virkelige verden. Dette er bare på nett, så vi som sier vi prater trøndersk trenger jo ikke gjøre det i virkeligheten. Vi bare lurer deg. :p
E skarrå på err'en!!!! Mi har det sånn mi Ænalittå.. ( har lagt om litt etter jeg flytta da, til Nabojentas store fortvilelse.) Var hjemme på besøk, og skulle til byen på cafe. "Hvem cafe da?" - sa jeg.. DA fikk jeg kjeft av hennær.. hihi
Jeg snakker en temmelig veldig avslepen slags Tromsø-dialekt (og ville ellers aldri spist salami og banan, hverken i sofaen eller andre steder). Og jeg har sjelden sterke oppfatninger om hvordan andre forumbrukere muligens snakker; jeg tror den eneste jeg har blitt overrasket over er him. :)
Brei Drammensdialekt ispedd noe eikerværing, litt Oslomoderert (i jobb), og vingler over til "Vestfoldsk" når jeg treffer folk derfra (etter å ha frekventert Andebu i noen år tidligere).
Typiske uttrykk: Te' morran i dag - uttante - innante- aavis - aapril - bannan - parraply - sittron -ha'kke - vi'kke - må'kke - ska'kke - tanken (= bensinstasjonen) og veit stort sett ikke forskjellen på mellom og gjennom :humre:
Det er sånn jeg snakker når jeg tuller, og nesten sånn jeg snakket da jeg var liten, jeg vokste opp i Groruddalen i Oslo. Så egentlig er det jo sånn jeg snakker. :fnise: Men jeg snakker litt "finere" enn det, ikke fordi jeg ønsker å gjøre meg finere enn jeg er, men sikkert fordi jeg etter hvert har fått venner fra litt rundt omkring, og blitt påvirket av dem. Men jeg snakker ikke fullt så pent som jeg skriver, bruker en del a-endelser og sånn.
Det der er da ikke skikkelig Siddis-dialekt? Du kan ikke være født i Stavanger. :snøft:
"Herremin/herremann dette va godt. Banan og salami på skjevå, samtidigt så eg kose meg i sofaen. E der någen så spise banan og salami på skjevå forresten?"
Jeg snakker østlandsdialekt (nord/øst for Oslo), men avsløres innimellom på tonefallet og enkelte vokaler. Jeg har også rund L i den opprinnelige dialekta mi. Noe de ikke har her. Så jeg får høre det innimellom :knegg:
Jeg skal komme ut av skapet: Jeg er opprinnelig fra BODØ !!! Men jeg kom hit som tolvåring. Flyttet opp til Bodø igjen i 1995 til 1997, men rømte sørover. Snakker nordlending til nordlendinger. Jeg bruker å si at jeg er schizofren...
Jeg er litt usikker på hvordan jeg snakker, men tror at jeg etter å ha bodd både på sør-, vest- og østlandet har endt opp med å snakke en litt standardisert, "pen" østlandsk med mange hannkjønnsendelser. Det tok langt tid å legge fra seg "bryggen" og "min mor" etter tre år i Bergen, men de tjukke l'ene vil jeg nok alltid ha med meg. Jeg kommer forøvrig fra Horten.
Hvordan synes dere som har møtt meg at jeg snakker? :venter spent:
Eg snakka nåke så' regnas' for å vær' "pen" sognadialekt.
Plassen eg kåmme fra ha' en litt spesiell dialekt te Sogn å vær'.
'An e' muli'ens litt avslepen ette' å ha budd 9 år i Oslo.
Men me' én gang eg komme' haim e' 'an brai så' faen igjen. Og banning e' en del av dialekta.
"Staike, de' hær va' daili'. Banan å' salami på skjeva mens eg kosa meg i sofaen!"