Men dette er egentlig ikke vanskelig. Jeg har holdt opp i ukedager tusen ganger før.
Der er når det er helg, når jeg er sosial, når jeg skal nyte. Det er da det blir vanskelig.
Så jeg lurer på om planen er å være skikkelig asosial også den første tiden. Og jeg må huske at det er en bil i andre enden.
Jeg skulle ønske røyk var kult og at det luktet blomstereng. :sukk:
Jeg er røykfri uten store problem, men i dag skal jeg treffe venninne, drikke øl og sånn. Jeg kjenner at jeg istedet for å tenke : "Dette klarer jeg. Jeg trenger ikke røyken", tenker "Føkk. Jeg kommer til å røyke, også er alt ødelagt. Jeg kan bare gi opp". Og selv om det er en tøysete tanke så er den veldig der. Jeg fatter ikke hvorfor. :gaah:
Jeg har og hørt om noen som måtte lese boken flere ganger. Og så bestemme seg for å åpne sinnet fullstendig for å godta å ta til seg det som stod. Men så gikk sluttingen veldig greit etterpå.
Jeg tror på deg Kirsebær! :hjerter:
Iiiiiik... Hva gjør jeg her inne i denne tråden da.
Liksom går ut av skapet sånn offentlig.
Åkkei: Begynte å røyke da jeg var 25, luringen, og sluttet når jeg var 30. Ble gravid. Holdt opp i 4 år ca, men etter jeg mistet en baby for ca 2 år siden så begynte jeg å smårøyke igjen. Akkurat som at det hjalp. Men ståa er sånn ar jeg festrøyter og innimellom ferierøyker. Planen er at etter i overimorgen skal jeg droppe det også.
Shit, nå sa jeg det høyt. Stikker igjen jeg, svusj!
Egentlig så har jeg vel egentlig aldi hatt noe særlig røyksug og når jeg har vært ute har jeg ofte latt røyken bli igjen uten problemer.
Så hvorfor gjør jeg det da? Jo det er bare det jeg har pleid å gjøre.
Jeg er fortsatt røykfri, og er i grunn ganske stolt.
Men jeg har en sånn "treffe venninner som jeg pleier å røyke med-episode" i morgen kveld, og neste helg skal jeg på jentetur hele helgen.
Kjenner jeg får litt panikk, men sier til meg selv ofte at jeg kommer ikke til å røyke fordi .... (også ramser jeg opp alle grunnene til å la være).
Det må bare holde. Kjenner jeg at jeg føler på at det er nå eller aldri på en måte, har prøvd så mange ganger å slutte at jeg er redd jeg ikke vil orke en ny runde viss ikke det funker nå. Jeg SKAL klare det, det er bare sosiale settinger som er vanskelige nå!?
Jeg røyket kanskje ikke som en helt, men jeg drakk som en. :nemlig: Og røyket som en dust. :nemlig:
Men skal ikke røyke i morgen av den grunn. :nemlig:
Bæret, lese boken da. Om ikke annet så får du et noget mer bevisst forhold til din egen røyking og hvorfor du faktisk ikke klarer å la være å røyke når du øller.
Jeg sender deg gjerne min når den har gått på rundgang her.
Du skal klare det Najade, du er kjempeflink! :klem:
Men et bittelite øyeblikk ble jeg litt skuffet, og så for meg neste gang vi møtes uten at du blir med meg ut og røyker. Men det er kanskje en idé at jeg slutter i stedet for at du begynner for å bli med meg ut? :fnis:
Flinke oss! :)
Det går egentlig over all forventning. Både på jobb og privaten. Tenker mindre og mindre på røyk og har en følelse av ro i kroppen som er god å kjenne på.
Har prøvd å overse denne tråden siden den ble startet. Men nå kjenner jeg at jeg bare må ha hjelp. Sluttet liksom å røyke for 2-3 uker siden, men har smugrøyket :snill: hver eneste dag. Eneste positive er at jeg da har gått fra 30 til under 10 om dagen.
Såh! Da er katta ute av sekken, og Nabojenta innrømmer at hun trenger hjelp for å få stumpet den helvetes giftpinnen for alltid.
Den blå boken er lest opp og ned i mente, med null virkning. Er den rosa bedre altså?
Er i dag 33 år, og har røykt siden jeg var 13 år. Absolutt på tide!
Jeg surrer fortsatt her. Mer eller mindre uten røyk. Det er ikke vanskelig i det hele tatt hvis jeg bare holder meg for meg selv. Men jeg kan jo ikke være alene hele hele tiden heller. Jeg må bare finne en tanke som gjør at sosialrøyketrangen også forsvinner.
:heia:
Den rosa! :nemlig: Den er skrevet til kvinner, og fokuserer mye på dette med sosial røyking og sånt. Jeg leste og den blå uten virkning.
Jeg er sikker på at du kan klare det du og!
Den rosa! :humre:
Du må bygge et nytt mentalt bilde av deg selv, et bilde av deg som har det enda kjekkere når du øller enn når du røyket.
:knegg:
Det er en bok det er lett å utsette å lese ferdig ja.
Piiiip :flau:
Jeg var klar jeg altså, ingen røyk etter dagen jeg sa, men dagen etter ble det røyk og hele uken som har gått.
Har vært sammen med bare røykere hele uken, sittet på sykehuset, dødsfall, samhold, kaffe og røyk. Røyken gjør ikke tapet bedre og enklere, men det er vanskelig når man er sammen på den måten.
Veldig snart, da er det slitt. Tar sats på fredag eller lørdag tenker jeg. Etter onsdag i hvertfall.
Jeg sprakk i helgen altså, jeg gjorde det. Men har latt være siden, og dette skal gå bra. Forhåpentligvis er jeg bedre rustet til å takle disse "demonene" (unnskyld, kjære barndomsvenninner som jeg ikke klarer å løsrive meg fra) neste anledning vi treffes.
Litt tøffere på jobb mandag enn forrige uke. Men jeg har holdt meg. Klarer jeg å få bort jobbrøyken er mye gjort!
Røyketyggis hjalp meg gjennom den første uka. Tygde vel ikke mer enn én og to om dagen, men det var nok. Nå tygger jeg vanlig tyggis skulle suget melde seg, men det beste er at det melder seg sjeldnere og sjeldnere. Og jeg stinker ikke røyk! (Men det gjør jammen en del andre...)
Jeg festrøyker og det irriterer meg noe grenseløst! Det blir et par -fem røyk et par kvelder i mnd hvis jeg er ute med venninner eller skal "kose" meg skikkelig. Jeg sluttet å røyke på dagen etter å ha lest boka i 2003 og oldt meg helt røykfri et par år. Men så snek denne festrøykingen seg på igjen og jeg synes faktisk at det er mer vanskelig å kvitte seg med den enn da jeg røkte ti om dagen. :sukk:
5 uker. I dag fikk jeg plutselig lyst på røyk. Det slo meg at i den spesielle jobbsituasjonen hvor røyksuget kom ville jeg normalt tatt en røyk. Jo da, det sitter i hodet.
Jeg er godt igang med BOKEN, men driver og sprekker hele tiden. I går røykte jeg en sigarett mens jeg snakket med en venninne om litt vanskelige ting. :flau:
Og jeg kjenner at jeg gruer meg litt til boken er lest, for det er litt for få sider igjen, og jeg har ikke helt sett lyset enda. Håper det kommer noe virkelig lurt på slutten der. :knegg:
Men jeg skal slutte. Jeg vil slutte. Jeg vil føle meg 3000 ganger bedre når det er gjennomført. Det vet jeg jo.
Jeg er fortsatt røykfri, med unntak av den helgesprekken.
Det har vært tøffere den uka etter sprekken, men det har gått greit (sier noe om hvor mye man slipper unna abstinenser om man slutter å røyke mens man er skikkelig sjuk..).
Jeg kjenner veldig godt at det er lettere å ta i litt, f.eks trapper eller oppoverbakker. Så at lungene har det mye bedre er jeg sikker på!
Egentlig er det jo ikke noe problem. Jeg røyker jo ikke i hverdagen egentlig. Så jeg har ikke noe sug eller noe annet, det er bar når jeg er sammen med noen visse røykevenner jeg sliter.
Prate med henne om det?
Jeg savner det ikke sammen med tidligere røykevenner heller. Det er helt merkelig så lite jeg savner det. Egentlig så føler jeg meg litt snurt. :knegg:
:heia: Bloppy! Du er flink!
Etter de første ukene går det superfort. Du kan snart glede deg over at ting lukter mye bedre, smaker mye mer og bedre, og ikke minst, du stinker ikke lengre. :D
Jeg er røykfri uten problemer på hverdager og så lenge jeg er alene. Men sosiale greier i helgene har jeg ikke helt funnet ut av enda. Men nå er det så mye jobb og barn framover at det kommer vel ikke til å være et problem.
Og så skal jeg se på den sosiale helgegreia etter hvert. Jeg bare orker ikke akkurat nå.
Jeg husker da jeg skulle spise gulost etter å ha vært røykfri en stund - en uke, kanskje - så lurte jeg fælt på hva slags ost jeg egentlig hadde kjøpt, den var jo så STERK! :knegg:
Jeg tror du hadde hatt godt å lese BOKEN. Der er dette temaet godt belyst. Både det sosiale aspektet og aspektet med å gjøre det nå eller senere.
Jeg klarer ikke fatte meg i korthet for å forklare deg det, men jeg syns du skal ta deg tid til det. :klemme:
Hehe, ja ikke sant. Jeg holdt på å dø når jeg spiste sambal oelek på kyllingen min nylig. Jeg laget den akkurat som jeg pleier, men sist vi hadde det så røyket jeg fremdeles, himmel så sterkt det plutselig var. :eek:
Har ikke røyka denne uka, og har ikke kjent den store tranger. Jeg begynner å innse hvor mye bedre jeg har det uten, men er ikke helt ferdig med den siste biten av BOKEN, så jeg håper det faller en liten bikke til på plass.
Da har jeg lest et par kapittel i boka om igjen for å virkelig gni det inn for meg selv. Jeg tok en røyk i går kveld for å kjenne litt etter, og den tok jeg i forbindelse med en kjip tlf.samtale. Merker jo at det ikke akkurat blir bedre av å sitte og gasse seg i gift samtidig, men greit å kjenne på dette stadiet. Så da ble det en eneste røyk denne uka, og nå skal jeg lese siste kapittel i boka for å være helt sikker på at jeg kommer til å aldri ha lyst til å røyke igjen, vel vitende om hva røyken egentlig representerer for meg.
Jeg sprekker hele tida. Om natta. I drømmene.
I natt sprakk jeg opptil flere ganger. Men lærte jeg av det? Nope. Tente bare en ny.
Fascinerende hvordan hjernen jobber med saken. Dag og natt.
Du må også helt klart lese boken. :knegg: Sett igang i dag, så rekker du å ta den aller siste sigaretten om 10 dager. Seriøst. Du er så midt i målgruppen til den boken som det er mulig å få.
Har lest den to ganger, så jeg er en av dem den ikke funker på desverre. For meg handler det bare om å gjøre det, men kommer nok til å savne røyken også. Jeg skal klare det denne gangen. :nemlig:
Misteri: Du må fortelle deg selv mens du leser at alt som står i boken er sant. Jeg leste den blå uten at det funket, så leste jeg den rosa, og er 9 uker røykfri. :D
Jeg syns det er så festlig med forherligelse av den boken.:knegg:
Det er ord. Ord som verken er nye eller opplysende eller noe. En påminnnelsesbok, rett og slett.
Men selvsagt, når så mange som ikke har klart å slutte tidligere klarer å slutte etter å ha lest boken, er det jo toppers.
En kollega har anbefalt en bok av Prochaska og DiClemente (endringspsykologer). Jeg har spart meg selv for link, men skal kaaaaanskje lese den. For tiden røyker jeg mer en noensinne og har mistet motivasjonen. :(
Jepp, men hey, funker det så forherliger jeg altså.
Etter 18 år i nikotinens vold og utallige forsøk på å slutte, så synes jeg at boken fortjener all mulig hyllest jeg altså. Jeg hadde aldri klart det om jeg ikke hadde lest den.