Dette er tråden for alle som har sluttet å røyke, som vil slutte å røyke, som holder på å slutte. Her kan vi motivere hverandre, heie på hverandre eller tipse om ting som hjelper.
Eller rett og slett bare skravle om røyking, og slutting.
Jeg har sagt at jeg skal slutte når jeg blir førti, og nå er det bare en måned til, hjelp! Jeg vil, og jeg vil ikke. Jeg vurderer å lese Boken i alle fall.
Nei nei, ikke holde ut. Du skal ikke ha lyst på røyk mer når du slutter. Du frarøver ikke deg selv noe positivt ved å slutte å røyke.
Jeg takker mannen som skrev Boken av hele mitt hjerte. Han gjør det virkelig lett å slutte. Og ikke minst, man har ikke lyst på røyk lengre, man slipper å lide seg gjennom røykeslutt. Man holder seg ikke. Man tenker rett og slett ikke på at man bør/vil/skal/"må" røyke. Det er magisk.
Boken er det lurt å lese. Det er skummelt å skulle slutte å røyke, veldig skummelt.
Men det er så godt når det er gjort. Og Boken hjelper virkelig. :nyfrelst:
Jeg ble ikkerøyker i det sekund jeg fant ut at jeg skulle ha storebror. For snart 8 år siden. Og det er det smarteste jeg har gjort.
Jeg har ikke så mye i denne tråden å gjøre egentlig, annet enn å heie på dere som vil slutte, eller som er midt i en røykeslutt.
Dere klarer det hvis dere virkelig vil - opplest og vedtatt.
:heia: :heia: :heia:
Jeg har ikke tatt en sigarett siden jul. Hadde egentlig ingen planer om å slutte, men det ble bare slik. Jeg var en sosialrøyker, og gjorde det sjelden alene, så da har jeg vel vært mye alene da, siden jul. ;)
Jeg har vært av de heldige som aldri har hatt røyksug. Jeg har heller aldri vært noen storrøyker. Kjenner jeg savner det innimellom, men har ikke sug.
Det er kjempeskummelt å slutte! Jeg blir og 30 i desember, og hadde bestemt meg for å slutte da. Men ting gjorde at jeg heller sluttet nå.
Jeg skal heie på deg i desember.
Jeg er inne i mitt sjette røykfrie år, og heier på dere andre! Husk - dere føler ikke egentlig noe reellt, kroppslig røykesug, avhengigheten er ikke så sterk. Det er i hodet det sitter, og i fingrene, muligens.
Sluttet for over fem år siden. Det var min 109231872 gang, sånn ca. Var mester i å slutte, og begynne igjen. Men denne gang virket det og jeg er helt ferdig med røyk. Uten sug eller savn.
du trenger ikke lenger la røyksuget prege hvordan du planlegger/bruker tiden din (røykepauser, finne et sted det er lov å røyke, skal bare ta en røyk først...)
Jeg har tenkt på det lenge, og så fikk jeg vel et lite snev av motivasjon når hjertelegen min sa at nå måtte det være nok. Eller det vil si, jeg fikk så dårlig samvittighet overfor meg selv at jeg røkte enda mer, og fortalte meg selv at jeg skulle slutte når jeg ble 30. Så gikk jeg forbi Boken på salg, og tenkte at jaja jeg kan jo kjøpe den, og når jeg kom hjem så begynte jeg bare å lese og vips så var jeg ferdig med hele røyken.
Det eneste jeg egentlig gjorde var å være helt åpen når jeg leste boken, altså at jeg tok til meg alt og tenkte over det han skrev. Resten gikk av seg selv.
Det kroppslige røyksuget kan forveksles med sult, men det er så lite at man egentlig ikke merker det.
:klemme: Velkommen.
:heia:
Boken vil nok hjelpe deg mye! Han fokuserer ganske mye på sånne som ikke røyker så mye.
Dette klarer du helt fint!
Godt tenkt, men dessverre, røykere er jo ofte svært benektende. Men jeg begynner å frykte KOLS og andre fæle ting, så det motiverer litt mer enn før (men mindre enn rynker. :knegg:)
Jeg kopierer den likevel, jeg kom plutselig til å tenke på at det sikkert vil hjelpe på den kroniske bihuleproblematikken som holder på å ta knekken på meg.
Jeg melder meg også på her. Har ikke helt bestemt meg for når jeg skal gjøre det enda, men det skal skje i løpet av høsten.
Jeg har røyket av og på siden jeg var 15 år, mer enn halve livet mitt faktisk. Selv om jeg nok har hatt noen røykfrie år til sammen, så har jeg aldri klart å definere meg selv om en ikke-røyker på "ordentlig".
Og det er her mitt største problem ligger. Jeg takler litt røyksug, men identiteten min er nok veldig knyttet opp til røyking.
Det har nok på mange måter vært mitt lille opprør mot verden (ellers er jeg ganske ordentlig nemlig..).
Jeg vil først og fremst slutte fordi jeg vil være et godt forbilde for ungene mine på den fronten (foreløpig driver jeg og smugrøyker, og det går ikke særlig mye lenger, de blir eldre).
Samtidig synes jeg det er en ganske motbydelig uvane, sånn når alt kommer til alt.
:knegg: Det er så skummelt å bare tenke tanken på å slutte å røyke! Det er det! For hvordan skal man takle livet sitt uten røyken?
Bruk tråden til det du trenger den til du. :)
Du blir gladere av å ikke røyke
Roligere
Takler stress på en helt annen måte/altså takler stresset istedenfor å øke det ved å lete etter en mulighet for å røyke før en begynner å se på det som førte til stresset i utgangspunktet.
Man får bedre smaks og luktesans.
Kaffe uten røyk smaker noe så hinsides godt at jeg er sur på meg selv for å ha gått glipp av det i så mange år. :knegg:
:klemme:
Der var jeg og, jeg begynte når jeg var 12 år, og jeg blir 30 i år. Min identitet var så knyttet opp mot det å være en røyker at jeg ikke evnet å se noe annet, klarte ikke å se meg selv uten røyken, og ja uten opprøret mitt.
Jeg er akkurat den samme personen uten røyken, bare gladere, friere. Men jeg skal love det er mange som absolutt ikke tror på at jeg skal klare det, for jeg er jo liksom en røyker, og har alltid vært det. I deres øyne.
:heia:
For meg var det også Boken som ble redningen. Måtte lese den noen ganger før den virket altså. :har visst tungt for det:
For meg betydde ikke penger og helse en dritt, men tiden jeg sparte og alt som måtte vente fordi jeg måtte ha meg en røyk. Røyken hadde på mange måter kontroll over livet mitt -det har den ikke lengre. :D Jeg røyke mye da. Minst 20 til dagen. Og setningen "vent litt lille venn, mamma må bare ta en røyk først ... " ble nok uttalt en del ganger. :sparke: Deilig å være fri!
Det er så magisk å føle at man ikke lengre er der at man stresser over at man må finne tid eller sted til en røyk. :D
Jeg har fremdeles lykkerus. :knegg:
Noen som har sluttet å røyke som før bare røykte veldig lite? Jeg sliter litt med motivasjonen, ettersom jeg røyker maks. 2 om dagen. En tipakning holder som regel en hel uke, med mindre jeg er på fest eller venninnekveld.
Jeg føler at jeg kanskje ikke vil det nok, siden det er en så ubetydelig vane, i hvert fall med tanke på pengeforbruk.
Her er jeg. Har sklidd litt ut i det siste da..
Men det ER vits i å slutte uansett Olympia. Du syns jo selv at du er litt ekkel etter at du har røkt? Du kjenner jo hvor unødvendig det er å væreen av røykerene når du kunne fått så mye kred for å slutte? :knegg:
Jeg leter etter motivasjon ja. Jeg gldder liksom ikke si at jeg skal slutte om x dager når jeg ikke egentlig har lyst. Men jeg burde jo ikke være en røyker. :/
Jeg kjenner røyksuget innimellom, men sier til meg selv at det går snart over. Og det gjør det. Og så bevilger jeg meg bittelitt damesnus på kveldene når det kniper som mest.
Opplever det egentlig ikke som veldig kjipt. Var mer de første dagene. Nå går det lengre og lengre tid mellom hver gang jeg kjenner suget, og jeg våkner aldeles lykkelig hver morgen over å være røykfri.
Fordi jeg synes røyk er utrolig godt etter en middag, eller sent på kvelden i ro og fred med en kaffe på terrassen?
Jeg røyker dessuten ikke på jobb, har ikke tid om morgenen og gjør det ikke når barna er våkne. Jeg tenker ikke engang på det. For meg er røyking nytelse, akkurat som et glass vin, og like lite som å drikke vin i en halvtimes lunsjpause i kantina eller over en tallerken med fiskepinner ville det falt meg inn å røyke mens jeg venter på bussen.
Ikke at det ikke har skjedd altså, men jeg har på en måte vokst ifra det.
Heia, dere!! :)
Jeg har røkt i 20 år og sluttet da storebror ble født så jeg har vært røykefri i litt over 8,5 år.
Fortsatt må jeg rett i veska og ha en tyggis i munnen etter lunchen... nå har det vel blitt en vane men jeg var på jentetur til Køben for en uke siden og da ble jeg skikkelig påvirket for "alle" røyket så det dampet rundt meg men jeg stod imot. Selv om de stappet røyken rett i nesa på meg. Litt stolt av at jeg stod imot... må være sterk :)
Det endte faktisk opp med at jeg tok min siste røyk på onsdag (uten at jeg visste det da).
Nå skal det sies at jeg har vært ganske dårlig, så sånn sett har det vært "lett" å la være. Men jeg har tenkt utrolig mye på at nå vil jeg faktisk være røykfri, ikke bare nå som halsen er vond, men resten av livet!
Men det er en evig kamp, jeg vet at bøygen for meg kommer seinere, når jeg føler at jeg har sluttet, og at det er "trygt" å bare ta meg en liten en for kosens skyld liksom.
Inter, jeg hadde satt pris på om du vil si litt om hvordan du jobber med det med identitet og røyking. Jeg har jo sluttet tidligere (over lange perioder også), men fortsatt ikke klart å snu det. Hvordan jobber man med det konkret liksom?
Hvis jeg kjenner nå at jeg skulle tenke at "oi i denne situasjonen pleide jeg å ta meg en røyk", så begynner jeg å tenke på det som stod i boken.
En av sammenligningene er veldig bra, se for deg at du koker vann, og plutselig får en utrolig trang til å stikke hendene oppi den gryten med kokende vann bare for å kjenne lettelsen når du tar hendene opp fra gryten igjen... Ingen ville vel gjøre noe så teit, sant? Vel, det er akkurat det du gjør når du røyker. Røyksuget blir skapt av den forrige sigaretten du tok, og for hver gang du tar en ny sigarett så vedlikeholder du den "trangen".
Argh det er vanskelig å forklare altså, uten at man kan ramse opp hele boken liksom, men når jeg så meg selv for meg, stå der og stikke hendene i en gryte med kokende vann, bare for å kjenne lettelsen det var å ta dem opp igjen, vel, jeg relaterte helt fint til sammenligningen, og det var på det punktet jeg bestemte meg for at den personen der var jeg ikke lengre.
Så jeg begynte rett og slett å se meg selv for meg uten røyk, som en litt sporty type med frisk hud, glød i kinnene og overskudd. Jobbet med det mentale bildet av meg selv, og utelukket røyken fullstendig.
Jeg sluttet og å røyke på autopilot (for ganske lenge siden) og utsatte de selvsagte røykene (som morgenrøyken, den etter maten, den når man snakker i telefonen osv) altså de som "smaker best", og spurte meg selv om jeg virkelig hadde lyst på den røyken, ventet en stund og så gikk jeg ut å røykte den mens jeg virkelig kjente etter på smaken, hva det gjorde med meg, hvordan jeg følte meg etterpå osv osv. Så satte jeg det i sammenheng med det bildet jeg hadde skapt av meg selv som ikkerøyker, og ja..
Det var litt av det. Men jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken altså, den for kvinner, den var meget bra og veldig lett å relatere seg til.
Tosse og Inter er UTROLIG flinke!!! (Ja, må rope).
Inter skrev dette til meg:
Hmmm. Jeg har jo sagt at jeg skal stille meg vidåpen, og det skal jeg, men dette er det så vanskelig å forestille seg. :sparke:
at jeg skal bli glad? Og rolig? Jeg forestiller meg det stikk motsatte; grinete og rastløs. :knegg:
at jeg skal takle stress i det hele tatt uten røyk????
at kaffe skal smake bedre uten røyk? Den eneste gangen jeg har sluttet å røyke, måtte jeg slutte å srikke kaffe også, siden kaffe gir meg helt avsindig lyst på røyk. De hører liksom sammen.
Jeg tenkte det samme altså, jeg lover. Jeg knegget for meg selv når mannen i boken påstod at det kom til å bli lett å slutte. "Jaaaadaaaa sikkert sa jeg til boken sikkert tusen ganger mens jeg leste", men her sitter jeg, 4 uker senere, har hatt lyst på røyk en gang, det var i går for jeg var så hinsides nervøs, men så tenkte jeg bare at, hey jeg har klart meg gjennom hinsides mengder med drit og stress som er tusen ganger verre enn det jeg skulle gjennom da, og det helt uten røyk, så var jeg fornøyd igjen.
Jeg har vært glad fra jeg tok den siste røyken, hatt en sånn indre sommerfugl og følelse av lettelse i kroppen hele tiden.
Stresset er faktisk mye lettere å takle når man ikke tenker at man må finne et sted å ta en røyk før man kan begynne å takle/løse det som førte til stresset.
Kaffe er en utrolig opplevelse nå som jeg kan nyte kaffesmaken uten å ødelegge den med røyken. :knegg: Ja jeg vet, jeg så for meg at jeg bare kunne slutte med kaffe altså, men det går og helt fint.
En ting har jeg fullstendig avsmak for da, snop, brus og annen snacks. Det er litt irriterende. :knegg:
Oj, dette var jo oppløftende (spesielt siste setning, jeg trodde jeg kom til å kaste meg over denslags, nå spiser jeg jo aldri snop eller drikker brus). Og stress-argumentet ditt gir mening, spesielt når det gjelder jobb-stress. Det er bare det at jeg da kjenner det veldig fysisk at jeg MÅ ha en sigarett. :sparke:
Men vel, du er nå min ledestjerne.
Forresten, en doktor jeg kjenner foreslo at jeg kunne fortsette å røyke i selskap. han sa han selv røyker i selskap. Jeg mistenker at han aldri har vært hekta slik som meg. Eller? Er det mulig å gå fra hekta røyker til festrøyker? Det hadde nemlig vært i orden for meg, men jeg stiller meg relativt tvilende og frykter at jeg raskt ville tenkt noe sånt som "men, hei, livet er jo en fest, Turban!"
Jeg kunne aldri røykt på fest. Da hadde jeg nok drukket vin hver dag for å kunne røyke ... :sparke: Og da hadde jeg altså vært tilbake til en situasjon der røyken hadde kontroll over meg.
Jeg hadde ikke klart å bare festrøyke, dessuten så kjenner jeg ingen behov for det heller.
Jeg tror det blir lett å finne "festlige anledninger" litt for ofte da, bare for å kunne røyke, og da er man inne i en virkelig uheldig spiral med tanker som at man skal unne seg en sigarett, at man er flink som lar være å røyke når det ikke er fest osv. Men det man oppnår er jo bare å tenke enda mer på røyk, tenke på å finne anledninger som er festlige nok til å ha lov å røyke i.
Jeg lover deg, boken gjør det lett å slutte helt, den gjør slik at du ikke tenker over at du skal røyke.
Men jeg kjenner igjen tankene dine! :klemme:
Misteri: Jeg er helt sikker på at du kan klare det!:heia:
Har dem blå boken, men har så mye jobbstoff å lese nå at jeg ikke kan prioritere noe annen bok. Men skal lese den blå boken igjen senere ihvertfall. Jeg bare syns den er så gnålete...
Jeg har virkelig kjent på at jeg vil spise noe i kveld. Kjennes ut som om jeg er sulten selv om jeg har spist.
Jeg må passe meg for den. Jeg er veldig overvektig fra før.
Syntes du er utrolig flink Kirsebær! Heier på deg fra sidelinjen. jeg har fortiden 110 unnskyldninger for å ikke slutte å røyke, riktig enda
Men jeg har selvfølgelig ett ønske om å slutte igjen var røykfri i 3 år før jeg startet på igjen etter å ha røyket på fest, og før jeg visste ordet av det var hver dag en fest
Det verste med å "sprekke" var alle de triste blikkene og komentarene jeg fikk. Det fikk meg til å føle meg enda verre enn noen gang. Som en skikkelig taper og sviker uten ryggrad. Og det verste er jo at det biter jo ikke på en det heller, det hjalp ikke noe som helst, jeg ble heller som en trassig 3 åring. JA! jeg vet det er dumt å røyke, JA! Jeg vet jeg kan dø av det. JA! Jeg vet jeg bruker haugevis av penger på dette. JA! Jeg vet det lukter vondt av røykere, og vi har gusten hud. JA! Jeg vet alle de negative sidene. Motiver meg istedenfor. - var vel noen av tankene som raste igjennom meg når det ble kjent at jeg røyket igjen. Og det er vel dit jeg må finne tilbake til - motivasjonen. abonerer på tråden
Boken "endlig ikke røyker" har jeg også lest, og det var den som hjalp meg sist. Og jeg skjønte virkelig ikke hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før. Nå skal det sies at jeg begynte på boken 1 gang - og leste at "man skal ikke slutte før siste kapittel er lest" - den gangen kom jeg meg aldri til siste kapittel. 2 gangen, leste jeg som sagt hele boken og var røykfri i 3 år.
Jeg har til og med overlevd en røykefest med alkohyler uten å la meg friste. Men kan vedgå at det lett drikkes litt mer enn nødvendig når man ikke har en røyk i handa. :o
Du er superflink! :heia:
Blir ikke du vanvittig sulten? Jeg føler at jeg er sulten hele tiden. Ikke bare sånn "Å, jeg er rastløs og må finne noe istedet for røyken.". Skikkelig, skikkelig sulten. Det er mye vanskeligere å la vær å spise enn å la vær å røyke.
Jeg spiser sikkert mer enn før, men ikke så mye.
Man bør jo drikke mye vann når man kjenner røyksuget. Det er jeg ikke flink til. Jeg drikker kaffe. Og venter på at suget skal gi seg. Og i dag har jeg vært hard på colaen. Kanskje en idé å sjekke vekta?