Jeg er av de som ikke drikker kaffe, fordi jeg synes det smaker høgg. Likeledes har jeg vært med vin, men liker nå hvitvin og jobber med rødvinen - har en far som er vinkjenner og kommer liksom ikke helt unna. Men ja, mange gjør store øyne når jeg takker nei til et glass osv. Dog er folk mest sjokkerte når mannen forteller at han overhode ikke liker øl. Jeg blir altså IKKE sjokkert, men skjønner veldig godt hva du mener. Vi drikker i motsetning til dere allikevel alkohol, ettersom jeg liker øl veldig godt og ellers drinker av ymse slag, mannen likseså - sprit altså. :)
Jeg drikker veldig lite vin. Liker ikke rødvin noe særlig, og hvitvin blir jeg altfor full av. Sambo syns det er veldig flaut når jeg er med på jobbfest og spør om øl til maten i stedet for vin, uten at jeg helt skjønner hvorfor.
I min verden så er du en som drikker alkohol om du drikker rusbrus, ettersom den inneholder alkohol. Men nei, jeg kjenner flere som ikke drikker og det er ikke sjokkerende syntes jeg. :)
Ja jeg pleier å si at jeg er 99 % avholds, for jeg drikker kanskje 1 stk rusbrus annenhvert år. Jeg hadde faktisk 2-3 rusbrus i mai 2009, det var siste gangen jeg drakk og mer tror jeg ikke det blir, i hvert fall ikke på noen år tenker jeg.
Jeg kjenner noen som er avholds nettopp fordi de vil bidra til at det normaliseres litt at folk ikke drikker. Det er jo helt dustete at det skal være en PLIKT å innta et rusmiddel. :dåne:
Ja, mye bedre. Jeg synes rusbrus er helt ok på smak, men foretrekker å ikke kjenne alkoholsmak overhodet. Dessuten blir jeg veldig fort dårlig av alkohol, selv små mengder rusbrus.
Jeg hadde ikke brukt migrene hvis jeg ikke hadde hatt migrene. Dog overdriver jeg noen ganger litt. Det er jo ikke alltid det slår ut, det kommer ann på hva jeg drikker. Rødvin er værstingen for min del.
Jeg drikker heller ikke, og opplever at folk synes det er veldig sjokkerende. Til og med da jeg var i bryllup, 22 uker på vei og med tydelig mage, skulle folk ha meg til å smake på den "usedvanlig gode vinen brudeparet hadde plukket ut".
Jeg skjønte som 15-åring at vin er noe jeg må tvinge meg til å drikke mens jeg lærer å like det, og det gidder jeg ikke. Derimot synes jeg øl er godt, men jeg tåler så ekstremt lite alkohol og liker rett og slett ikke følelsen av å være beruset, så da holder jeg meg heller til vann.
Men jeg ser at det at jeg ikke drikke til vanlig har vært en velsignelse i begynnelsen av graviditeten. Fikk jo det vanlige maset, men ingen spørsmål om jeg var gravid. Og jeg har så mange venninner som i 1. trimester må vri hjernen for å finne på en unnskyldning for å ikke drikke, og det slapp jeg heldigvis.
Jeg er ikke avholds i teorien, men er vel nærmest avholds i praksis. Jeg har ikke opplevd noen ubehagelige ting rundt det i den perioden jeg ikke har drukket alkohol, iallefall ikke som jeg kan huske nå. Det har muligens med at jeg stort sett har festet med folk som jeg kjenner godt. Eller som er fra FP. :hjerter: Jeg har derimot opplevd at folk blir litt satt ut av at jeg ikke vil ha kaffe eller te. Men jeg tror ikke det er like stigmatiserende som det å takke nei til alkohol, på linje med det Fnatten skriver tidligere her.
Jeg drikker også minimalt med alkohol, bare Balder på fjelltopper. Og en Amaretto til espressoen en sjelden gang. Liker ikke vin eller sprit, ikke brus eller saft heller for den saks skyld. Egentlig er det bare vann som duger. Når jeg i tillegg synes at bryllup, julebord, fester etc. er ganske kjedelige greier, så er særhetsstempelet uunngåelig. Og det er helt greit i grunnen. :knegg:
Jeg er nysjerrig, ikke sjokkert. Men jeg skjønner at om mine spørsmål er nr 150 i rekken så kan det bli litt kjedelig i lengden. Samme ved vegetarianere, synes det er fint å snakke om hvorfor - men innser at det må være greit å kunne snakke om noe annet også.
Jeg eelsker julebord. Men så elsker jeg mat også da. :knegg: Mannens julebord er fantastiske, gleder meg hvert år. Og der har jeg faktisk aldri fått noen kommentarer på at jeg drikker brus.
Neida, som sagt er det ikke spørsmålene som er det kjipe, men det at man setter opp et sjokkert fjes og mener at jeg må lære meg å drikke det, det er bare å tvinge seg noen ganger, så liker man det.
Det er vel med det som med alt annet man er i mindretall med; "Hæ? Har du sju barn?", "Hæ? Har du ingen barn?" "Hæ? Liker du ikke å reise?", "Hæ? Kan du ikke spise brød?" osv.
Jeg kjenner få som er helt eller nesten avholds, så jeg tar meg i å lure på hvorfor - men jeg sier jo aldri noe eller gjør noe ut av det. Moren min er avholds og hun sier det er fordi hun hater den følelsen av å ikke ha full kontroll som rusen gir.
Selv synes jeg også at brus smaker godt - men når jeg velger et glass vin så er det fordi jeg liker smaken OG fordi jeg liker effekten den har på hevede skuldre. :humre:
Hovedårsaken hos meg er at jeg rett og slett ikke liker smaken. Jeg skjønner ikke hva som er så sjokkerende med å ikke like smaken av vin og øl, det er jo ganske spesielle smaker, egentlig.
Jepp - alkoholholdige drikker (muligens med unntak av rusbrus?) er definitivt an acquired taste. :nemlig:
(... og Iset, selv om jeg lurer på hvorfor, mener jeg på ingen måte at folk skal behøve å forklare eller forsvare. Lurer på mye rart jeg - som de fleste andre vil jeg tro. Det jeg klør meg aller mest i hodet over, er folk som ikke har noe lyst til å reise. Men de behøver ikke å forklare noe de heller! :hehehe: )
Ja, og ikke en man nødvendigvis får med alderen, slik mange påstår. Jeg håper dog at jeg liker oliven etterhvert, det er i hvert fall en bra ting å spise.
Tror heller ikke det kommer med alderen - man må nok "øve på det". :humre:
Husker enda hvordan jeg iherdig øvet meg på å drikke kaffe mot slutten av tenårene, for jeg var i så mange møter og syntes det var skikkelig pes at folk lagde slik oppstyr hver gang jeg sa at jeg verken drakk kaffe eller te; ""Hæ? Eh.. har vi noe brus? Ikke det? Hva med saft? Har noen sett saaaafta? Nei? Vann? vil du ha vann?" :gaah:
Det var en gedigen lettelse den dagen jeg kunne svare på "Kaffe?" med et enkelt "ja, takk!".
Jupp
Dessuten skaper det noen problemer for den gruppen som har hatt et ugreit forhold til rusmidler tidligere. Jeg jobber jo med voksne, rehabiliterte rusmisbrukere, og de forteller at holdningene til alkohol er det største hinderet for å etablere en vennekrets innenfor "de vanlige menneskene", for det blir nærmest umulig å være sosial uten å måtte fortelle at man har hatt problemer med rus, fordi drikkepresset er så stort, og veldig mange gir seg ikke på vage forklaringer, de spør og graver og vil vite alt om hvordan noen kan finne på å ikke drikke alkohol.
Jeg liker verken kaffe, ikke noe med kaffesmak, øl, rødvin spyrt jeg bare med lukta av, hvitvin går av og til. Og spirt liker jeg ikke om det er sprit smak. Og cider liker jeg ikke om det smaker gjær...
Og er ingen som gjør noe big deal av det at jeg ikke liker det. Sånn er det bare
Jeg kjenner mange som ikke liker vin, øl ,sprit eller kaffe.
Og mange som bare liker sprit i av alkoholer
Og jeg kjører ikke bil før 36 timer etter alkohol inntak og jeg drikker ikke alkohol ilag med ungene.
Og jeg trenger ikke å drikke meg dritings for å ha det gøy. ;) Trenger ikke å drikke i det hele tatt.
Og jeg liker ikke kjøttkaker og heller ikke brunsaus. Men DET reagerer folk på :fnis:
Ja, ikke sant. Det å kjenne virkiningen av alkoholen er en herlig følelse. Man slapper mer av og mister litt hemninger. På en god måte. Litt godt å ikke alltid ha stålkontroll. :) Men å bli altfor full er selvfølgelig ikke like morsomt.
Jeg hadde ikke blitt sjokkert om noen ikke drikker alkohol, men hadde sikkert lurt på hvorfor. Av nysgjerrighet. Respekter andres valg, men jeg liker ikke drikke alkohol sammen med mange edrue. Det blir noe pinlig, så da blir det gjerne til at jeg ikke drikker selv heller.
Egentlig får jeg ikke så mange kommentarer når jeg ikke drikke rpå julebord og slikt, men jeg føler at alle kikker litt ekstra på magen min når jeg bestiller Cola. :paranoid:
Jeg føler at mange vil prøve å presse på for å drikke. "Ta deg en du også nå da.." og noe i den duren. Som om man er uvanlig og tverr for at man foretrekker å ikke drikke. Jeg synes ikke alkohol er noe godt, og når jeg drakk når jeg var yngre, så var det i grunnen ikke for at det var så sabla godt. Jeg har aldri likt alkohol til mat, og jeg foretrekker et glass brus framfor alkohol i en hver situasjon.
Jeg sier ikke at jeg er avholds, men at jeg foretrekker å ikke innta alkohol.
Person: Hæh? Drekker'u'kke all'kohol? Rell'jøs du eller?
Fnatten: Jeg er kristen, men det er ikke derfor. Jeg jobber som stripper og alkohol gir meg så lett kviser på rompa.
Det forstår jeg godt. Jeg klarer meg fint uten svart kaffe, men overhode ikke uten alkohol på fest. Så jeg må bare, enten jeg liker det eller ikke. (Heldigvis så sammenfalt behovet med at jeg likte det, ellers hadde det blitt mange grimaser på fest ja.) ;) Er sosialt sett ganske inkompetent, og sliter en del med det. For meg er det å drikke alkohol, løse opp, våge å snakke med folk, minske hemninger - ja det er som en fantasikveld. Så lenge det ikke bikker over i overstadig beruset, så er det bare positivt for meg.
Jeg har en gang iblant gleden av å besøke noen som virkelig har peil på vin og mat. Der har jeg lært hva vin kan gjøre ut av et måltid - det er faktisk helt utrolig godt. Men det er klart en fordel å like vin. :nemlig:
Det er ikke så veldig sjokkerende at noen ikke drikker alkohol, men jeg syns det er litt synd på dem som ikke gjør det. Gøy og godt på en gang, kan ikke bli feil det vel?
Men om man ikke synes det er godt så er det jo ikke synd på?
Det blir jo som om du skulle ha tvunget i deg et glass med flytende gjødsel mens jeg syntes synd i det fordi du ikke likte det, stakkars? :knegg:
Nei, jeg bare understreker et poeng. For meg kunne vin like gjerne vært gjødsel, jeg synes det smaker grusomt og hvorfor skulle det være synd på meg fordi jeg ikke drikker noe som smaker høgg for meg? :undrer:
Jeg liker blåmuggost, jeg synes det er helt fantastisk. Allikevel skjønner jeg at ikke alle synes det er himmelrike med en god blåmugg og valnøtter i akasiehonning.
Forresten, når jeg tenker meg om har jeg nok kanskje tenkt "stakkars, de vet ikke hva de går glipp av" om folk som ikke spiser blåmuggost, så da er vi kanskje litt på bølgelenge allikevel. :sparke: Men det blir jo allikevel litt tullete, for om man ikke liker noe så føler man jo heller ikke at man går glipp av det. Eller, jeg skulle jo ønske jeg likte oliven da.
Jeg er veldig glad i vin til mat og synes virkelig det hever måltidet. Spesielt er det stas med rødvin til et godt pastamåltid. :hjerter:
Men det folk har i bevisstheten når de "synes synd på" folk som ikke drikker er vel helst at de selv ofte har hatt det morsomt eller slappet godt av etter noen glass vin etc, og da kan man ha lett for å tenke at det er "rart" at ikke andre synes det samme.
Det blir litt som med meg og reising - jeg har hatt det så mye GØY på reiser og har vanskelig for å forstå at andre frivillig går glipp av slikt.
For ikke å snakke om den uslåelige kombinasjonen drikking av vin på reiser! :knegg:
Du og med vinen. :dakars: Og oliven. Oliven trenger litt øvelse, men er avgjørende for god livskvalitet. :nemlig:
(Må i parantes bemerke at jeg ikke har drukket annet enn fire halve glass vin på halvannet år pga. svangerskap og amming. Og jeg syns veeeheeldig syyyhyyynd på meg selv. :( )
Jeg skjønner det på en måte, altså, men det er jo bare det at når man ikke liker smaken så er det jo ikke sånn at det verken hever noe måltid eller noe som helst. For meg vil det jo bare ødelegge et måltid siden jeg synes det smaker vondt. For ikke å snakke om at jeg blir dårlig ganske kjapt av veldig lite alkohol.
Jeg synes jo som sagt det er helt "rart" å ikke like blåmuggost, det som er så fantastisk godt. Men samtidig skjønner jeg jo at det har en ganske så spesiell smak som gjør at ikke alle liker det.
Om det er sjokkerande veit eg ikkje, men eg hadde nok reagert ja. Eg kjenne ingen rundt meg som ikkje er glad i vin eller øl. Og eg hadde syns det var litt stusselig å for eksempel ha en kjæreste som ikkje likte vin. "Å ta et glass vin"-aktivitet sammen er livskvalitet for meg.
Jeg hadde heller ikke blitt sjokkert, men jeg hadde ikke forstått det nei. Men jeg ville ikke forsøkt å lære deg å drikke. Jeg er forøvrig enig med Tussa i at jeg ikke kunne vært sammen med en avholdsmann.
I mitt tilfelle; ja. Ikke at han måtte drukket store mengder, blitt full og slikt; eller likt alt av alkohol, men jeg hadde syntes det var vanskelig å være sammen med en jeg ikke kunne fryde meg over et glass utepils eller utehvitvin med.
Jeg skjønner dere litt, for jeg er omvendt. Jeg kunne ikke vært sammen med en mann som drakk hver helg, feks. Alkohol skremmer meg pga. barndomsopplevelser. Det er ikke derfor jeg ikke drikker, som sagt liker jeg ikke smaken og blir dårlig av det, men jeg er veldig glad jeg er sammen med en mann som er like avholds som meg selv. Jeg hadde taklet dårlig å ha en mann som MÅTTE drikke vin og lignende.
Alkoholfri vin er jo ikkje vin. Det handle ikkje om rusen men om følelsen av å dele opplevelsen av smaken. På samme måte hadde eg slitt med å vere sammen med en matkresen mann.
Heldige meg da, som har funnet en mann som ikke synes det er et problem, som faktisk forelsket seg i en avholdskvinne. Som lever fint med at vi ikke drikker ei flaske vin eller en utepils sammen.
OG jeg liker ikke blåmuggost eller oliven heller. (og allerede avklart, alkohol, te eller kaffe) Men jeg liker sol da....
Jeg tror også det hadde vært komplisert å vært sammen med noen som ikke hadde noenlunde samme forhold til alkohol som meg. Avholds hadde vært komplisert, ekstremforbruk hadde vært komplisert.
En skal ikkje stikke under en stol den stemninga en kjenne på i en slik setting. Den er fin. Vi drakk Chablis på Operataket søndag, hadde ikkje vore samme greia om kjæresten drakk cola. Kanskje eg er rar. :knegg:
Vin er jo også ei slags interesse. En velge jo ut i frå preferanser. Eg hadde jo heller ikkje vore sammen med en mann som berre las Donald, som berre såg amerikanske komedier på film eller som ikkje kunne slått meg i TP.
Men om noe skjedde som gjorde at han ikke lenger tålte alkohol feks, hadde ekteskapet gått dukken da? Jeg er jo i den situasjonen. Jeg kunne drikke mengder før, nå blir jeg svindårlig av en rusbrus. Det kom etter vektoperasjonen. Jeg kan sitte på do med løs mage og smerter (for å si det rett ut) i timesvis etter et par rusbrus eller vinglass, feks. For meg er det heldigvis ikke noe problem i og med at jeg nesten aldri drikker uansett da.
Eg hadde sjølvsagt ikkje vore mindre glad i han i en slik situasjon! Men vi hadde vel mista noko? På samme måte som vi hadde mista noko om eg blei blind og vi ikkje kunne sjå film sammen. Men sammen hadde vi nok vore. :)
Jeg er enig. Jeg kunne ikke tenkt meg å finne en mann som ikke likte å gå tur heller. Eller en som måtte trene hver dag. Det går vel rett og slett på at man har behov for å bli møtt på noen fellesting. Men jeg tenker også at dersom det skjedde noe så han ikke kunne drikke mer, hadde ikke DET ødelagt forholdet.
Jeg liker ikke vin, øl eller kaffe. Vin er jeg blitt kurert av i ungdommen og ikke smakt det siden. Pepsi Max er best til mat.
Men jeg er ikke avhold, noe alkohol liker jeg.
Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med en som drakk brus hele tiden jeg, og heller ikke med en som pleide å tygge tyggegummi. Vel, når jeg tenker meg om er det mange ting... Jeg er nok veldig sær.
Nå innrømmer jeg glatt at jeg ikke har lest hele tråden, men fikk lest mange nok innlegg til å kunne si: Tenk, det finnes faktisk flere som meg/oss! Vi drikker heller ikke. Ingen oh store grunner til det, vi er ikke anti eller noe, vi bare enten ser ikke poenget eller liker ikke. Joda, jeg kan faktisk få ett innfall å prøve meg på ett kvart vinglass på det ene julebordet i året - fordi det virker så koselig å like ett glass vin til maten. Men sånn generelt, nei, drikker ikke. Ja, rusbrus, cider og søte drinker, de smaker godt, men det gjør brus også. Fryktelig vanskelig å forstå dette, for andre; går da vel f.eks ikke an å ha det artig på byn uten å drikke!?! Bare for å gjøre det ekstra ufattelig for folk liker jeg ikke te eller kaffe heller, skummel gjest jeg, kan faktisk ta til takke med vann!
Jeg oppfatter forresten en del av de som ikke drikker som litt anale, fulle av kontrollbehov, rett og slett. Noen i nær familie er Veldig Totalavholds og det er rett og slett ut fra panikk for å noen sinne miste så mye som et gram kontroll over seg selv og situasjonen. Og jeg kjenner til flere sånne.
I tillegg er avholdsoppførselen trigget av noen få opplevelser i vedkommendes ungdom, der noen drakk seg overstadig beruset. Ergo deles verden inn i Full og Edru, ingenting i mellom, og det snakkes foraktfullt om Fylla. Og alt fra å drikke femlitersdunker med rødssprit til et halvt glass hvitvin dekkes av begrepet Fylla.
Jøye. Det har jeg ikke tenkt på en gang. Jeg elsker vin og whisky, men helten er ikke glad i alkohol og drikker stort sett brus. Ikke drikker han kaffe heller, enda så glad jeg er i espressomaskinen min. Jeg syns det er mye verre med folk som ikke klarer drikke uten å bli fulle, enn med folk som er avholds. Det siste påvirker jo ikke meg negativt overhodet, og står egentlig respekt av.
Det er jo selvsagt helt tåpelig. Men det er jo ikke sånn at alle som ikke drikker har et sånt syn på det.
Og så må jeg innrømme at jeg rister på hodet av at noen kan tenke at en person som er avholdsmenneske er uegnet som kjærestemateriell for seg selv. Da syns jeg kanskje det er på tide å revurdere eget forhold til alkohol. En sånn ting kan da umulig være så viktig, at om du møter den perfekte partner så gir du opp forholdet før du har begynt pga at han/hun ikke liker smaken av vin. Det blir for rart for meg, altså.
Jeg vet ikke om jeg hadde kunnet ha en Pepsi Max-drikkende avholdsmann som kjæreste, nei. Jeg er en pasjonert hedonist og det er viktig for meg at den jeg skal dele livet med er glad i god mat, godt drikke, god sex og andre gode ting. Jeg ville jo bare følt meg utilpass og selvbevisst, dersom jeg var den eneste i huset som drakk vin, koste meg med deilig mat, smuget en røyk bak hushjørnet etter leggetid eller skamløst likte sex.
Det blir veldig flaut å være den eneste som forsyner seg, samme hva det er.
Det var ingen som sa at en avholdsmann var uegnet som kjærestemateriell. Det var noen som sa at det ikke ville passet for seg. Det blir noe veldig annet.
Jeg har tenkt på det der siden jeg leste det. Jeg tror ikke jeg hadde hengt meg opp i det om Drammen viste seg å være avholdsmann. Men jeg vet ikke. Jeg er selvsagt bombesikker på at om han nå fant ut at han ikke gadd røre alkohol mer så ville det ikke spilt noen rolle.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
