Vet du, det skjønte jeg, men jeg kan ikke se at Mim setter likhetstegn mellom å innta alkohol og å ha evnen til å kose seg. Hun skriver at hun vil ha en mann som koser seg med det samme som henne. Mulig det er jeg som oppfatter henne feil da. :vetikke:
Nja. Nei. Eller, jeg har julaften annenhvert år og da serverer jeg alkoholfritt øl. Min mor er tørrlagt alkoholiker og blir litt uvel om det er mye alkohol under middagene, så vi prøver å respektere henne, noe som ikke er vanskelig siden verken vi eller noen av gjestene drikker noe særlig. Jeg tror min tante liker et glass rødvin i ny og ne, men det er ikke noe hun MÅ ha, og alle er storfornøyde med en iskald Clausthaler eller hva nå den der alkoholfrie heter.
Når svigers spiser middag her har de stående tilbud om å ta med seg ei vinflaske om de vil (det er grunner til at jeg ikke kjøper det inn selv, vil ikke utbrodere det her) men som regel kjøper jeg inn noen øl. Det er vel kanskje to-tre ganger i året.
Jeg liker å ha venninner på middagsbesøk, vi har jo feks. grøsserklubben (med Interference, Shamu, Krystallklart og Fibi og hun kuleste dama jeg aldri husker nicket på her inne), og da blir det aldri kjøpt inn noe alkohol selv om jeg (og Inter?) er de(n) eneste som ikke liker å drikke. Men de som vil kan selvsagt ta med seg en flaske vin eller lignende, bare man ikke blir full. Der går grensen. Det har bare blitt til at vi har alkoholfrie middager, og det er jeg glad for, i grunnen. :)
Forresten, vi er helt spinngalne, ler og storkoser oss på disse kveldene og når vi ellers er sammen - helt uten alkohol! Neste gang er det parmesankylling (og brus/iste/vann) hos meg og jeg gleder meg ihjel!
Gladkristen. :haha: Jeg snakker jo ikke om å hoppe i sofaen ala Tom Cruise, bare det å ha det hysterisk morsomt, noe vi har.
Og jeg kaster selvsagt ikke ut fulle venner, men jeg har heldigvis sluppet å forholde meg til det, for jeg har ikke venner som sitter og drikker seg fulle når de vet at jeg ikke vil ha fyll i mitt hus på en grøsserkveld. Da skal vi spise god mat og se grøssere og bli redde. :knegg:
Da er vi to. Jeg oppfatter det bare som om hun ramser opp flere ting som er viktige for hennes forhold mh nytelse ikke at hun sier at man må drikke for å være i stand til å nyte.
Sånn er det for meg i alle fall - det er flere ting jeg ser på som viktige i et forhold, og det å kunne spise god mat og nyte er glass vin er bare en av dem. Akkurat som sex er det. Og verken sex, mat eller vin er kriterie når jeg velger venner. :knegg: Men som sagt, jeg kunne neppe hatt et forhold til en mann som syntes McDonalds var toppen av lykke, eller som var avholdsmann, eller som mente at misjonærstillingen en gang i uka går under "aktivt sexliv".
Dette er noe av det mer sjokkerende jeg har lest. Alle burde jo like det! Hvis de ikke liker det med en gang er det bare å spise det noen ganger så liker de det nok! :nemlig:
:snurt: Jeg er vel ikke sær fordi at jeg ikke liker jul vel! :trasser:
:eek: Jeg skjønner at det er for deg personlig, og jeg beklager, men sånne ting sjokkerer meg. At det å drikke alkohol blir så viktig.
Jeg er bare glad for at jeg var advart første gangen jeg skulle ha deg hjemme hos meg, jeg blir helt perpleks når jeg får folk på besøk som ikke drikker kaffe eller te. :knegg: Jeg har alltid kakaoposer og i hus da, så helt tapt bak en vannkoker er jeg ikke, men ikke like kaffe er skikkelig snålt for meg.
Nei, hvorfor skulle jeg det?
Jeg tenker på om jeg skal tilby en aquavit eller cognac til/etter maten på julaften, og så vurderer jeg om jeg skal tillate medbrakt øl, foreløpig heller jeg mot nei. Men det kan endres. Men nei, jeg serverer ikke alkohol til noen her hjemme.
Jeg hadde igrunn blitt ganske skuffet om noen hadde kommet dragende med ei flaske vin på de kveldene kjenner jeg nå som jeg kjenner etter.
Og for all del, jeg kan godt drikke selv, jeg bare drikker veldig sjelden, uten barn i nærheten og sammen med folk jeg stoler på. Jeg har forsåvidt ingen problemer med at folk drikker rundt meg, så lenge jeg har muligheten til å komme meg vekk. :o
Og ja, jeg foretrekker å være edru i de fleste situasjoner, jeg føler meg tryggere da. Men en gang i blant, hvis ting ligger til rette for det kan jeg ta meg en fest eller nyte god vin sammen med god mat.
Jeg skjønner det bare ikke. :knegg: Det at det er så snålt å ikke like en matvare eller en drikke. Jeg har venner som ikke liker brus, jeg har venner som ikke liker blåmuggost og jeg har venner som ikke liker rømme. Jeg blir verken sjokkert eller satt ut av det, folk liker jo forskjellige ting?
Nå er jeg "heldigvis" ikke den eneste som ikke drikker kaffe, jeg og krystallklart er i hvert fall i godt selskap der, hehe. Og jeg liker i det minste kaffe med sjokolade, og kaffe i glasurer og sånt. Jeg er glad i mokka-smaker, det liker jeg godt. Men jeg drikker ikke ren, vanlig kaffe, det er jo pføy! Eple- og kanelte kan jeg forresten drikke, det er relativt godt.
Det er på en måte litt tåpelig å komme inn i diskusjonen på side 17, men jeg kan jo si min mening likevel. Jeg syns ikke det er sjokkerende at man ikke drikker alkohol. Men siden jeg personlig er veldig glad i vin og kaffe, det er jo himmelsk, syns jeg at det er litt "merkelig" at man ikke liker det. Sjokkerende, nei. Det er jo veldig lite tolerant hvis man skal breke over det andre gjør som ikke er likt sine egne smaker.
Iset - den sjokoladekaken... :hjerter: Du glemte to stykker hos meg. De ble ikke så gamle, gitt. :rødme:
Og inter - i alle fall for meg handler ikke det med å ikke velge en avholdsmann om rusen i alkoholen men mer om en del ting jeg liker med vin ut over at det smaker godt - som vinsmaking, sammensetting av mat & vin - og sist men ikke minst: drømmen om en vingård i Italia. Jeg ville ikke valgt en fyr som drakk kun øl og sprit heller. :knegg: for meg er vin kultur, ikke bare alkohol.
Og så noterer jeg meg at om jeg skulle bli invitert på grøsserkveld en gang, så tar jeg med meg en flaske Bris. :nemlig:
For å gjenta meg sjøl; Det handle ikkje om RUSEN men om opplevelsen av vinen. Som Mildrid seier; Det å dele smaken av en god vin som legge seg perfekt sammen med mat, skravlinga rundt kor vinen kjem frå, historiene når vi har kjøpt ulike vinar rundt om i verda, avtalen om et glass Chablis på verandaen en ettermiddag. Og ellers alt det Mim og Mildrid har sagt i denne tråden.
"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget :humre: ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.
Ja. Ulvefar drikker vin og han drikker whisky (og klarer ufattelig nok å kose seg med dette selv om kona hans ikke drikker!), og jeg serverer både øl, vin, hetvin og brennevin til gjester også. Men jeg er veldig restriktiv med alkohol når ungene deltar i den aktuelle sosiale sammenhengen.
Jeg er selv oppvokst i et hjem hvor den ene forelderen var avholds, og den andre koste seg med vin til maten og konjakk til kaffen. Det har aldri egentlig ramlet meg inn at det er uaktuelt for så mange å ha en livspartner som har et annet forhold til alkohol enn en selv - og særlig den veien. Har man f.eks valgt å være avholds pga dårlige erfaringer med alkoholmisbruk hos folk som står en nær, så skjønner jeg jo at man har problemer med å leve sammen med noen som drikker seg grundig beruset. Men at det er så vanskelig å se for seg at man skal leve sammen med noen som ikke drikker alkohol, det synes jeg er skikkelig sært.
Det er klart det er en Fin Ting. Men når du sier du overhodet ikke kunne forelsket deg i en avholdsmann sier du at den tingen er viktigere enn alle andre Fine Ting du og den imaginære mannen kunne hatt sammen. Det er da det blir rart for meg. At den ene tingen blir så viktig. Hvis alt annet klaffer, mener jeg.
Har man ikke noe til felles blir man gjerne ikke forelsket, det sier seg jo selv.
Nei altså, blåmugg og kaffe må alle like! :nemlig:
Neida, Men jeg er bare så vant til at alle drikker kaffe, at det er helt snodig å ha noen på besøk som sier nei. Ikke mer liksom. Tanten min drikker heller ikke kaffe, men hun drikker te da, så jeg har alltid et rikt utvalg å by henne på. Og så har jeg venner som elsker kakao, så jeg passer på å ha det og i hus. Men jeg tilbyr alltid kaffe og altså, det er visst noe jeg har fått inn med, eh.. øh, noe jeg er vant til at alltid blir gjort.
Ups, leste med feil briller.
Jeg skjønner det med vin/mat og dele opplevelser altså, og jeg drikker gjerne et glass vin til god mat, som sagt tidligere. Jeg bare klarer ikke å se hvordan det å like/ikke like noe kan være avgjørende for om man velger å være sammen med noen eller ikke, slik det ble skrevet akkurat der.
Du må gjerne drikke vin for min del altså, bare det ikke er hos meg slik at jeg kan rømme om jeg blir utrygg. :knegg:
Jada jeg vet jeg har mine greier.
Som sagt, jeg skjønner det. peker på svaret til Milfrid
Men for all del, jeg har et skrudd forhold til folk som drikker, og det preger hvordan jeg ser på dette. Og jeg personlig hadde aldri kunnet gi alkoholholdige greier en så stor plass i livet mitt at det skulle avgjøre om jeg ... eller jo vent litt. Jeg kan ikke være sammen med noen som drikker mye. :btdt: Så teknisk sett så mener jeg vel akkurat det samme bare med motsatt fortegn? Hm, det var litt merkelig å møte seg selv i døren på den måten der ja. :rødmer heftig:
Acsa - jeg tåler å være sær, men jeg synes i grunnen de er mer sært å synes det er rart at folk har ulike kriterier for valg av partner. Jeg har en haug med kriterier, det er mange områder vi skal fungere sammen på. Jeg ville holdt meg borte fra sofagriser og datanerder også. Og folk som ikke liker å reise, arbeidsnarkomane, menn som vil ha (flere) barn. Og da altså også menn som ikke liker vin. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt de liker sprit og øl, det er ikke alkoholen i seg selv, men en rekke opplevelser knyttet til vin som jwg ikke har lyst til å være alene om, eller kutte ut fra livet mitt.
At din mann og dine foreldre ikke følte det på samme måte er helt ok for meg, kjenner jeg. Jeg har overhode ingen problemer med å forstå og akseptere at ikke alle er som meg. Og synes slettes ikke de er sære av den grunn. ;)
Jeg sitter her og lurer på om det er helt tabu/harry/barnslig/whatever å si at man liker å være bittelittegranne full i blant. Må man bruke vin=kultur-alibiet for å være vinelsker og samtidig bli tatt alvorlig? Jeg elsker vin og er glad i drinker og sånn, liker smaken av det. Men jeg har ikke noe større forhold til det enn god vin/vond vin liksom. Jeg snakker ikke om vin med partneren min på noe annet plan enn "skal jeg ta et glass chablis da?". Jeg bruker ikke mye tid på å finne ut hvilken rødvin som er den ultimate til lammelåret. Og jeg himler litt lett over de som bruker lunsjpausen til å legge ut om alle vinsmakingene de reiser på i Frankrike. Jeg liker alkohol, jeg liker rusen og jeg liker alkoholholdige selskaper. Er ikke det greit?
Jeg siterer hele svaret ditt, siden det var svar på mitt spørsmål. Jeg vil bare presisere at det spørsmålet var stilt med oppriktig undring og uten noen under- eller overtoner.
Jeg har jo vanket i andre kretser og er så vant med at nesten ingen av mine jevnaldrende drikker kaffe at jeg stort sett ikke tenker på å tilby det når jeg har besøk. :flau: Det er bare du som vil ha av alle jeg kjenner, ja bortsett fra ei venninne i Oslo men hun er jo stort sett ikke her. :knegg: Og Fibi som drikker sånne kaloribombe-kaffer som jeg liker, sånne har jeg jo alltid i skuffen. Kaffetrakter har jeg aldri vurdert å kjøpe siden jeg som sagt ikke kjenner andre enn deg og til nøds svigers og mamma som drikker kaffe, men jeg kjenner at jeg har litt lyst på en nespresso-maskin. Bare fordi, liksom. Skal ha meg en med tid og stunder. :hjerter:
Ja'a, skal lage vin. Den besteste. Som vi ikke liker selv. Og som vi skal bli rike på. :knegg: Men jeg bor på nabogården din anytime! Så kan vi besøke hverandre og nyte utsikten over et glass henholdsvis cola og vin, og soaked chocolate cake.
:klemme: Inter. Det er overhode ikke rart å ha et anstrengt forhold til alkohol når man har hatt vonde opplevelser knyttet til alkohol. Ikke det spøtt. Det er sannsynligvis rarere om man ikke har et anstrengt forhold til det.
Og ingen vet hva framtiden bringer, og det kunne jo hende at jeg kom i en situasjon der jeg traff Mr. Perfect på alle vis minus at han ikke likte vin. Og hva man gjør i en slik situasjon før man er i den vet man jo ikke. Men skulle jeg lage en profil på en dateside feks, så hadde nok drømmen om vingård vært en del av den. På lik linje med "må like hytteturer", "må like å reise", "må være ferdig med barn", "må like opplevelser og foretrekke et aktivt liv", "kjekt om vi kan trene sammen" osv, osv, osv. :kravstor:
Det er jo ikke sånn at Må like vin er Kravet over alle krav til en mann. :knegg:
Altså, jeg liker også alkohol, fløyelsrus og alkoholholdige selskaper. Men det er ikke derfor jeg på død og liv skal ha meg en mann som liker vin, altså. Den siden av meg kunne jeg jo levd ut med venner fordi om jeg hadde en mann som ikke likte vin. Tror derimot han ville blitt litt snurt om jeg hadde invitert venner hjem på god mat og vin sånn rimelig ofte. :knegg: Hadde det ikke vært for vininteressen kunne jeg altså fint ha klart meg med en avholdsmann, uten at det betydde at jeg hadde trengt å være avholds av den grunn. Jeg har full tro på at det ikke er veldig vanskelig for Acsa sin mann å leve med en avholdskvinne, altså, selv om han selv drikker.
Jeg evner å være både kyltyrell og blodharry, jeg. :cool:
:knegg: Nei det er vi som skal lage den beste. Man må like vin for å lage god vin, ser du. :dulte: Men hvis du går på nabogården så kan jeg jo smake på den og si om den er god. :fnis: Men du må bake. Jeg hater å bake. I alle fall gjærdeig - det blir så klissete på fingrene. :skremt:
Jeg vet da det. :knegg:
Men det er en interessant diskusjon da. Folks holdninger til alkohol og livsnyting og sånt er så fundamentalt forskjellige der alle vil hevde sin rett til å gjøre det ene eller andre.
Det er vel få ting som kan debatteres som bringer til live så mange følelser hos folk, og det er spennende å se hvor forskjellige man egentlig er.
Jeg drømmer og om å bo på vingård, og å lage vinen min selv. Samt å kunne nyte den på terrassen mens jeg myser utover vinrankene som vokser nedover skråningene rundt meg.
Men på den annen side så drømmer jeg og om å leve livet i usa, bare reise rundt å oppleve ting. Da i hovedsak sammen med noen som ikke drikker mye, selv om det nok kan skje at en tar seg et glass til maten eller går ut og drikker på en bar eller lignende.
Supermarked på supermarked, jeg besvimer bare jeg tenker på det! R var i Seattle i -99 og han sa at handlekurvene var dobbelt så store som her, og at et vanlig kjøpesenter de var på var i IKEA-størrelse omtrent. Han bryr seg ikke om sånt, han bare kjøpte det han skulle ha og gikk ut. Herregud. Jeg hadde omtrent tatt med meg piknikkurv og campingstol og telt og brukt hele dagen (eller tre) der inne. :knegg:
Jo, så lenge du ikke blir sånn som bare kan være sosial i sånne settinger, for det er så fjortis. :p
Jeg skjønner det godt i grunnen, for jeg synes det å være litt brisen er fint selv. Men problemet er at jeg blir det av en halv halvliter, og da orker jeg ikke.
:knegg: Jeg kommer til å trille rimelig fort da! Men ok, jeg får springe mellom vinrankene for å holde formen.
Ja, det er en interessant diskusjon, og man blir jo farget av opplevelser og erfaringer, ikke bare smaksløkene, når det kommer til alkohol. Og det er jammen bra vi er forskjellige også, det hadde vært fryktelig kjedelig om alle var like i alt og ingenting.
Det er helt sikkert en vingård i nærheten av min sin og Iset sin, skal du se. Det hadde vært trivelig. Men USA-drømmen hørtes digg ut, den også. Vi lever jo ut Amerika-drømmen nå, men den utlimate drømmen er en vingård i Nord-Italia. Produsere egen vin, og så kan mannen mekke gamle biler. Det hadde vært livet! :hjerter:
Alle som har vært hos oss har vært timesvis på supermarkeder for å handle. Går mellom hyllene og plukker med seg rare ting. Jeg kan også fint finne på å bruke en time og to på å handle. :hjerter:
Hvis alt anna hadde klaffa så kunne det vel ha gått greit. :knegg: Men eg syns det er en viktig del av pakken! Eg har forresten ei venninne som oppdaga etter 2 år at kjæresten ikkje kunne fordra vin og vatna blomsterane med vin når dei tok et glass. Ho var faktisk oppriktig skuffa.
Det hadde gått heilt fint. Blåmuggost er ikkje sosialt samlande. Vin er. For meg.
Når vi snakker om å fylle opp kofferter... Jeg hadde jo med uendelig mange bokser med makrell i tomat fra Norge når jeg dro hjem nå. Pluss kinderegg (de har bare sjokoladen her), seigemenn og noen pakker med pannekakerøre - på ønske fra ungene. Snopet vet jeg at jeg kan ta med. Makrellen tror jeg går fint, siden det er hermetikk, mens pannekakerøren kom jeg plutselig på at nok går under landbruksvarer som man ikke bør ta med.
Så gjett om jeg fikk litt angst da jeg stod ved baggasjebåndet, og en toller kom med en hun merket med "to protect our agricultural USA". :eek: Den stod der og luktet, og plukket ut to kofferter som ble tatt av båndet. Og heldigvis så fant jeg aldri ut om den hadde luktet det som var i min koffert, for tolleren begynte å åpne disse to koffertene på stedet, og lot resten av baggasjen seile sin egen sjø.
Må sjekke lovlighet neste gang jeg drar til USA, ja, siden de ikke bare har narkohund men også en landbruksvarer-hund. :fnis:
Jeg drikker alkohol, jeg liker alkohol, og, i likhet med Kasia kan jeg like å bli litt brisen, men jeg drikker veldig sjelden mer enn det, for da blir jeg dårlig dagen etter og det er ikke noe gøy.
Men det har aldri falt meg inn å ikke like å være sammen med folk fordi om de ikke drikker. Det må da være den enkeltes sak. Jeg har aldri vurdert å være sammen med andre enn mannen min, men om han ikke likte alkohol, så hadde jeg da vært like glad i ham for det. Så lenge det var andre ting han likte og kunne nyte sammen med meg. Jeg ville hatt mye større problemer med å være sammen med en mann som trengte, og ønsket, å drikke seg full. Da hadde jeg slitt.
Så alle dere som ikke drikker alkohol. Jeg fester gjerne sammen med dere. :vinker: Så lenge dere ikke holder lange forelesninger for meg om hvorfor mine to eller tre glass med vin er kjempeskadelige. :sparke:
Hehe ja samme her. Første gangen jeg slapp løs på storcash var jeg på jobb og skulle handle for bedriften jeg jobbet for, herreguud det var vanskelig å kontrollere seg og jeg drømte om å få handle der til privat bruk i lange tider etterpå. :knegg:
Jeg liker å kna en gjærdeig og jeg, så det høres jo helt ypperlig ut.
:hjerter: Sånt kan man like! Rare nye greier å prøve/smake på. Jeg elsker det.
Om jeg hadde opplevd det samme som din veninne hadde jeg og blitt mektig skuffa, ikke over at han ikke likte vin, men at han faktisk så det nødvendig å late som i 2 år.