Verken jeg eller min mann drikker alkohol. Vi kan godt drikke en rusbrus (eller han kan drikke en øl) i festlig lag, men ikke noe mer enn det. Vi er liksom alltid "den som kjører" på fester og sånt. Vi liker rett og slett ikke smaken av vin, og jeg liker ikke øl. Vi foretrekker brus om vi skal kose oss.
Folk blir rett og slett sjokkerte når de får høre det. Ikke bare litt, men sånn at de ikke tror det de hører. "Ikke et glass vin til middagen, engang? Nå har jeg aldri hørt ...".
Hæ? Er det sånn at om man velger å drikke cola fremfor rødvin så er man en alien? Er det virkelig SÅ sjokkerende? :skeptisk:
Jeg skjønner det jo litt da, når jeg feks. er den eneste på jobben som ikke deltar i vinlotteriet og er den eneste som ikke drikker vin overhodet. Jeg føler meg jo nesten utenfor, jo.
For meg blir det litt som når folk sier at de ikke liker kaffe; veldig uvant, men ikke noen big deal. Kanskje du legger mer i uttalelsene enn de fortjener?
Kan godt hende jeg gjør det, men mange blir faktisk sånn hakeslepp-sjokkerte når jeg sier jeg ikke drikker vin eller øl. Og det skjønner jeg virkelig ikke.
Jeg drikker ikke kaffe heller, forresten. :knegg: Men det blir ikke folk like sjokkert over. Ikke i det hele tatt, faktisk.
Åh :hjerter: Jeg trodde jeg og mannen nærmest var de eneste som foretrakk å avstå fra alkohol av samme grunner som du nevner, jeg er så lei av å nesten måtte levere meldingsbok med gyldig grunn til å ikke drikke alkohol, det vekker alltid en voldsom oppsikt på fester når man foretrekker blandevannet (og spesielt dersom drikkevarene er gratis, gud forby om man skal ha lov til å takke nei til gratis sprit altså!).
Dessuten er vinsmaking, vingårdferier, vinbrygging, vinsamling, vinsnakking og vindrikking blitt en litt sånn finkulturell greie det snakkes mye om rundt lunsjbordet på jobb. Hvem som har besøkt hvilke vindistrikt i Frankrike og Italia og prøvesmakt vinen direkte fra fatene gir jeg vel beng i, jeg vil heller snakke om at Pepsi Max er langt bedre enn Cola Light, men det er et tema de fisefine damene på jobben ikke finner høyverdig nok :snurt:
Sjokkerende? Næsj. Jeg reagerer ikke nevneverdig på at folk ikke drikker alkohol. At de ikke liker vin, derimot. :what:
:knegg: Neida.
Jeg liker ikke øl, ikke litt en gang. Og jeg driker veldig sjelden sprit. Men vin er jeg veldig glad i. Uten at det ødelegger min evne til å forstå at andre ikke synes det er like godt.
Litt sjokkerende er det visst, for mannen min og jeg opplever også sjokk og vantro når vi sier at vi ikke drikker alkohol. Men det er nok mer sjokkerende å ikke drikke kaffe, for da svimer folk formelig av.
Jeg blir ikke sjokkert og har heller aldri merket noen sjokka-holdning overfor de vennene våre som ikke drikker alkohol. Noen har jo en holdning om at edru mennesker på fest er sannhetsvitner og dermed "farlige", men det faller på sin egen urimelighet. :knegg: Jeg legger meg fint lite i andres drikkevaner egentlig, enten det gjelder kaffe eller alkohol. (selv om det til tider kan være vanskelig å vite hva man skal servere til de som ikke drikker kaffe, siden vi aldri har noe te-lignende i huset. :knegg: )
Jeg drikker verken alkohol eller kaffe. Mannen drikker ikke te eller kaffe og slite noen ganger i kundesammenhenger på jobb, men tilgjengjeld liker han alkohol da. :knegg: Altså, jeg kan drikke hvis jeg vil, men jeg liker bedre å kjøre hjem når jeg selv vil og så liker jeg ikke øl og vin og drinker er så dyy-hrt (om man skal ha mer enn en, og det vil man jo gjerne).
Hvis man sier at man ikke liker vin eller øl, så kan jeg finne på å slå en spøk om at de ikke har blitt ordentlig voksne enda. At noen velger å ikke drikke alkohol, skjønner jeg veldig, veldig godt og det spøker jeg ikke med.
Altså; jeg støtter beslutningen om å ikke drikke, men ikke det å være "kresen".
Men jeg blir på ingen måte sjokkert. Jeg kjenner ganske mange som, av forskjellige grunner, velger å ikke drikke.
Da jeg var yngre virket det nesten som folk ble litt forvilte, og dermed påtok de seg oppgaven å lære meg å like det. Det førte gjerne til at de kom trekkende med et glass Baileys. "Dette liker du ihvertfall." Nei, ellers takk. Skal det være tar jeg heller en whisky, det sølet der gir meg jo pels i munnhulen, men hvorfor er det så viktig at jeg drikker?
Det er mindre av det nå, men det kan selvsagt skyldes at jeg ikke har noe liv og for det meste sitter hjemme.
Jeg opplever også at folk blir ganske overrasket over at jeg ikke drikker, og spør og graver voldsomt om grunnene, sånn at det kan bli litt i overkant personlig. Og mange har gode forslag til hvordan jeg kan "hjelpe på" mine problemer slik at jeg kan drikke likevel (mye av grunnen til at jeg avstår er pga medisinbruk). Jeg finner det litt pussig, ja.
Jeg blir overhodet ikke sjokkert, og respekterer andres valg av livsstil, men hvis jeg skal være 100% ærlig, så tenker jeg jo (selv om jeg sikkert tar helt feil) at de som aldri drikker seg litt brisne, eller til og med blir litt fulle, går glipp av mye artig. :knegg:
Jeg drikker ikke kaffe. Jeg legger ikke merke til at noen reagerer engang. Jeg tror ikke jeg hadde merket det om noen reagerte om jeg ikke drakk vin heller. Jeg mener - jeg legger ikke merke til reaksjoner på at jeg ikke spiser brød til vanlig? Eller kake? :gruble:
Jeg tror det er litt hva man legger i reaksjonen. Det er gjerne mer sjokkerende å ikke spise kake og mer radikalt. Men jeg tar oppmerksomhet rundt det at jeg avviker fra normalen der som et tegn på nysgjerrighet eller en helt lett overraskelse. Jeg vil anta at oppmerksomhet rundt at man ikke drikker alkohol vil bli omtrent det samme.
Jeg liker ikke vin og tror neppe jeg noensinne kommer til å gjøre det. Nå er jeg over 30 år og synes det smaker høgg (både vin og øl) og har overhodet ingen intensjoner om å like det. En bekjent mente at jeg burde tvinge meg til å drikke litt vin i helgene fremover, til slutt kom jeg garantert til å like det. Men hvorfor i all verden ...? :undrer:
Nå har jeg jo vokst opp i et alkoholisert hjem, men sannheten er at hadde jeg LIKT vin og øl hadde jeg selvsagt drukket litt av det når jeg hadde lyst på. Men jeg liker det ikke, det smaker overhodet ikke godt.
Mulig jeg bare omgås andre folk. Eller så er det mulig jeg har en såpass breial stil (det er faktisk meget mulig :rødme:) at folk ikke setter meg i bås om jeg ikke drikker alkohol. Jeg har da vært på byen mang en gang uten å drikke noe som helst. Og tidvis er det da på grunn av at jeg blir så kvalm av å ta buss at jeg faktisk foretrekker å ta bilen. Men det forklarer jeg jo ingen.
Det er jo ikke av omgangsvenner og sånt jeg får disse reaksjonene, de kjenner meg jo. Det er av feks. nye kolleger, folk på nett, folk jeg treffer som edru på fester osv.
Iset - det er ikke bare "making conversation" da? Som hvis man har noe annet ved seg som folk opplever det som greit å snakke om?
(Også syns jeg du skal dra en breial en jeg da. Si at "Jeg pleier å la være fordi jeg får sånn at jeg må drikke mer og flere dager på rad og husker ikke ting og sånn, så de sa at jeg ikke måtte drikke mer, men tror du det går greit med kanskje bare litt? :hyper:")
Jeg synes ikke det er sjokkerende, men det er ikke så vanlig blant de jeg omgås. Jeg har venner som ikke liker øl eller vin, og jeg har venner som ikke drikker alkohol av andre grunner. Vi har det artig sammen uansett, selvfølgelig.
Det vil jeg tro, ja.
Jeg er som regel eneste med MC-lappen, langt svart hår og a-endelser og midtpunkt (bortsett fra på FP-treff der det takk og lov er flere fargesterke mennesker) så jeg vet ikke om noen egentlig legger merke til det om jeg drikker alkohol eller ei. Jeg har liksom ikke resten av faktorene som forventes hvis man skal greie å ramme det hele inn som en "forventet avholdsperson".
Og jo, du kan ha rett i at det er for å få igang en samtale, men jeg opplever i hvert fall at endel synes det er helt vilt at jeg ikke LIKER alkohol. Det går liksom bare ikke an å synes brus er bedre. Da er jeg enten 15 år gammel i hodet, eller så har jeg bare ikke funnet Rødvinen enda.
Nå er det jo sånn at de færreste liker vin og øl første gang de smaker. Men jeg syntes rusen hørtes spennende ut, og det var ikke så mange forsøkene som skulle til før jeg faktisk syntes det var veldig godt.
Jeg har helt andre grunner for å drikke vin nå enn da jeg var 17.
Men jeg skjønner deg godt, egentlig. Hvorfor i all verden skal du tvinge i deg noe du ikke synes er godt?
Jeg drikker veldig lite, og det er veldig lite jeg liker ( nei, jeg liker ikke vin eller øl)
og tar mye heller en brus. Men i type lag hvor det "forventes" at man drikker så kjøper jeg bare aplemost eller mozell og ber bartender helle i et ølglass. Så slipper man alle spekulasjonene.
Men vennene våre vet at jeg ikke drikker og peser ikke noe med det.
Jeg sliter litt i selskapelige omgivelser på grunn av det, må jeg innrømme. Eller, aller helst kombinasjonen av at jeg ikke drikker alkohol (hvis jeg kan klare å unngå det, jeg er ikke helt fullstendig avholds), jeg drikker ikke kaffe og spiser ikke kjøtt.
Det blir for hard kost for enkelte,
og noen ganger har det ødelagt det som kunne blitt en fin kveld eller helg eller noe.
Jeg er litt kresen, okei, derfor liker jeg ikke kaffe. Jeg er sta, og har ikke lyst til å tvinge det i meg til jeg liker det. Jeg har en forhistorie som anorektiker og det er bakgrunnen for at jeg sluttet med å spise kjøtt (men det er ikke så gøy å fortelle til alle og enhver), grunnen til at jeg ikke begynte med det igjen var anatomiundervisningen under studiet (noe heller ikke alle behøver å vite). Og ettersom jeg er en sta, skoleflink storesøster med forhistorie som anorektiker har jeg kontrollbehov i slik grad at jeg ikke liker tanken på alkohol, og når det heller ikke smaker godt, så there you go :værsågod:
Nei, dette er ikke ei ramse jeg gir noen på fest,
men det er så mange som vil spørre og gnåle og jeg synes det er kjipt.
Ja nettopp, det er jo ikke vits i å tvinge seg til å like noe, med mindre det hadde vært noe som kurerte alle slags sykdommer og gjorde planeten fri for krig. Da skulle jeg heller gått litt mer inn for det. :knegg:
Jeg har drukket min dose alkohol altså, jeg har ravet dritafull rundt i Stavanger sentrum som 15-åring og jeg har vært så full på enkelte fester at jeg har husket bare små bruddstykker fra festene. Og gjort ting i fylla som ikke egner seg på trykk.
Heldigvis var det en relativt kort "ungdoms-fase" og jeg har aldri likt smaken selv om jeg har prøvd ganske mye forskjellig alkohol, både av vin, øl og drinker og diverse. Jeg tvang det i meg for å bli full, og de gangene jeg har drukket litt de siste årene har jeg heller ikke likt smaken. Rusbrus går greit, men jeg foretrekker brus og ser ikke vitsen med å drikke noe med alkohol i bare for å gjøre det. Jeg tåler det heller ikke særlig godt etter vektoperasjonen, så det er jo enda en grunn for å la være.
Jeg er ikke veldig glad i alkohol. Dels liker jeg ikke øl, rødvin, sånne søte ting som bailes (?) og andre ting. Dels liker ikke jeg den forandringen mennesker gjennomgår når de drikker. Selv om de ikke blir ekle og ubehagelige. Jeg liker ikke å forandre meg sånn selv. Jeg kan en sjelden gang ta et glass hvitvin, en rusbrus eller cider. Likevel så foretrekker jeg Pepsi max. Opplever sjelden at folk blir sjokkerte over det.
Mange spør hvorfor jeg ikke drikker, når de har fått svaret er det som regel helt greit. Har ikke fått noen sjokkerende blikk for at jeg ikke drikker kaffe heller. Kjenner mange som ikke liker det.
Mulig det er forskjell på å ikke drikke kaffe og ikke drikke alkohol, men folk ser ut til å mene at man burde gå for samme fremgangsmåte for begge deler. Begynn å drikke, så venner man seg til smaken etterhvert. Men hvorfor i alle dager begynne å drikke noe man ikke liker, og klarer seg veldig godt uten?
Men det er jo vanligvis ikke fordi det er generelt vanlig å drikke alkohol, men fordi den aktuelle personen vanligvis drikker alkohol.
Hvis jeg skulle på julebord, festmiddag eller nyttårsfest med gode venner, og ikke vil ha alkohol, så vil helt sikkert mange anta at det er en eller annen grunn til det, for jeg drikker ellers alltid vin i slike settinger. Og da jeg var 35 ville den mest opplagte årsaken til at jeg avsto fra vin være "noe med en baby".
Det er ikke det samme som at det er suspekt eller sjokkerende å ikke drikke alkohol generelt.
Og angående kaffe: Første gang jeg takket nei til kaffe i den gamle jobben min, fikk jeg umiddelbart spørsmålet "Skal du ha barn?!". :knegg:
Jeg drikker verken kaffe eller alkohol, og det er stor forskjell. At jeg ikke drikker kaffe blir knapt lagt merke til, men jeg er blitt utsatt for rene misjoneringsforsøk for å få meg til å like alkohol.
Det var deilig å være gravid, da hadde jeg en godkjent unnskyldning.
Folk reagerer stort sett ja. Jeg drikker også svært sjeldent, har drukket en flaske vin nå i våres - da var det 7 år siden sist. Blir antagelig lenge til neste gang...
Jeg drikekr øl med begge hendene, og jeg kan godt finne på å spørre folk om hvorfor de ikke drikker. På samme måte så kan vel folk få lyst til å spørre hvorfor jeg til tider drikker med begge hendene. Jeg syns det er interessant, og ofte er det interessante grunner, og jeg liker å prate om interessante ting. Jeg regner med at folk som finner det ubehagelig at jeg spør får kommunisert det på et vis. Og det er kjedelig å ikke drikke alkohol fordi man ikke liker smaken. :skuffet: Man bør finne på en mer saftig grunn, i hvertfall. :nemlig:
Det har blitt litt sånn at det ikke er lov å spørre, kommentere, undre på noe lenger. Hvis noen ikke har fått barn skal man ikke spørre eller si noe om det. De kan jo være ufrivillig barnløse, og da blir de så lei seg når andre spør. Høygravide mennesker skal man ikke kommentere at er store. Eller små. Eller noe som helst. Alt er galt der. Hvis noen har gått ned mye i vekt skal man ikke kommentere det, for da tror den som har gått ned i vekt at du tenkte de var tjukkebolle tidligere.
Jeg har igrunnen vurdert å forsøke å tilvenne meg kaffe, jeg. Jeg ser at de som drikker det ser ut til å kose seg så veldig så jeg vil finne ut om det er noe kos der jeg bør få med meg. :knegg:
Hvorfor man ikke drikker er nå én ting. Det er helt greit å bli spurt om det - jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke drikker kaffe også, svarer på det, og det er greit. Da lar man saken ligge. Derimot blir ikke saken liggende når jeg sier at jeg ikke drikker alkohol.
Og de vennenen mine som ikke drikker alkohol elelr kaffe eller vann eller hva som helst trenger jeg ikke spørre. Så det er ikke rart at det fortrinnsvis er fremmede som spør.
Jeg skulle likt å vite hvorfor ingen spør meg om noe de gangene jeg ikke drikker. Også folk som aldri har sett meg drikke.
Nå er jo riktignok mange av disse menn så det kan hende de tror jeg er gravid og ikke vil spørre, eventuelt at de ikke tør spørre fordi jeg er rund og da kan det hende de tråkker i en eller annen salat de ikke vet om med damer og vekt? :gruble:
Jeg tenker at det kommer litt an på grunnen. Hvis noen nevner at de er avholds og det faller seg naturlig å spørre om det er noen spesiell grunn for det, så kan det jo komme oppfølgingsspørsmål hvis svaret er "Nei, du skjønner, jeg tror det bor en ond demon i alkoholen." Eller "min religion sier at alkohol ikke er bra" eller "Jeg er alkoholiker". Jeg føler jo at jeg bobler over av spørsmål når jeg selv finner på svarene, til og med.
Ikke jeg heller. :o
Jeg synes det er slitsomt å hele tiden skal måtte veie ordene sine i frykt for å tråkke på noen tær, for jeg synes noen har vel store tær noen ganger.
Men jeg svarer altså at jeg ikke liker smaken. Verken på kaffe eller alkohol. Med kaffen er saken da over. Med alkoholen starter maset. Jeg må prøve Baileys, for det liker jo alle. Eller jeg må prøve vodka, for det smaker jo ingenting (as if). Hvorfor er det så viktig at jeg skal drikke alkohol?
Jeg føler plutselig at jeg har et asosialt liv. :skuffet:
Det er sjelden jeg kommer i en situasjon der jeg evt måtte forsvare at jeg ikke drikker. :knegg:
Om jeg finner på noe så er det ofte med venner. Og jeg skjønner godt at de hadde stussa om JEG plutselig hadde droppa alkohol. Det hadde nok vært en smule overraskende vil jeg påstå. Selv om jeg er sjeeeelden på fest i disse tider.
Ja, jeg går ikke bort til villt fremmede og spør hvorfor de ikke drikker, og om de aldri gjør det. :nei:
Men noen ganger når man sitter en gjeng rundt et bord på pub og den ene man ikke kjenner drikker brus, så er det en grei måte å sette i gang samtalen på: "Du var den heldige til å få være sjåfør i dag? :)" Også velger jo vedkommende da om han bare skal humre og si ja, eller om han skal legge ut om hvorfor han ikke drikker.
Jeg drikker ikke alkohol, ikke kaffe, og ikke te. Snakk om alien!
Ikke synes jeg det er noe kjekt å bli spurt om hvorfor jeg ikke drikker alkohol heller, jeg bare gjør det ikke. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor, en kombinasjon av mange årsaker, flere av dem ganske personlige og private. (Og, nei, det er ikke så lett å få kommunisert at jeg ikke synes dette er behagelig å snakke om, dvs, dess mer jeg forsøker forklare det, dess mer spørr enkelte...) Hvorfor jeg ikke drikker kaffe eller te er enklere, jeg bare liker det ikke. Ok, enkelte forstår ikke det heller, men slike spm kommer ikke like inngående og i like "påvirkede situasjoner", derfor er folk oftere enklere å overtale til å akseptere det.
Men ja, det er åpenbart sjokkerende, eller uakseptabelt, å ikke drikke alkohol. (akkurat nå er det akseptabelt da, jeg er jo gravid) Og noe påfallende merkelig å ikke like kaffe eller te heller.
Hvis grunnene til at du ikke drikker et eller annet er personlige, og du ikke liker å prate om det til gud og hvermannsen hadde jeg nok villet funnet opp en enkel, grei og kjedelig grunn. "Liker ikke" er for eksempel ikke et svar som genererer oppfølgingsspørsmål.
Allergi! Det er det bra svaret!
Kaffe? Te? Vin?
:nono: Allergiker.
Men altså - jeg tror jeg kanskje ser forskjellen. Om jeg bys på kaffe så svarer jeg ofte at neitakk, jeg drikker ikke kaffe.
Om jeg bys på vin så svarer jeg gjerne bare neitakk.
Det er kanskje sånn at om man aldri drikker vin så svarer man neitakk, jeg drikker ikke alkohol?
Og siden det spenner temmelig bredt så er det ikke så rart om det da kommer oppfølgingsspørsmål.
Kan en eller annen som pleier å få oppmerksomhet teste dette og neste gang bare si neitakk?
Jeg kunne faktisk ikke klart meg uten kaffe da jeg studerte. Det var det som holdt meg våken i eksamensperiodene. Det var derfor jeg lærte meg å drikke kaffe også. Det er jo ganske oppkvikkende.
Jeg elsker cola og sjokolade men skjønner jo veldig godt at ikke alle synes det er verdens mest fantastiske ting. :o
Jeg er jo helt enig med deg, og jeg er jo alltid den i tråder om såre tær som rister på hodet og synes det er helt vilt hvor lite folk tåler. Det er jo ikke DET dette dreier seg om? Jeg tåler alt, jeg tåler sikkert mer enn halve forumet her tilsammen. Jeg blir så og si aldri sur eller fornærmet og jeg er særdeles åpen om det meste og liker å snakke om alt. Det er ikke såre tær dette dreier seg om.
Ja helt enig, men problemet og det jeg snakker om her, er jo at folk blir sjokkerte! Hadde folk spurt meg om jeg ikke drikker og jeg sa nei og de sa javel og godtok det så hadde det jo vært ok? Altså de kan godt spørre om grunnen og jeg svarer gjerne, men jeg skjønner ikke dette med å bli SJOKKERT og liksom skulle LÆRE meg å drikke og sitte og si at jeg ikke er voksen nok enda osv? Det er det jeg reagerer på, ikke det at de spør?
Det har jeg gjort mange ganger. Da spør de som regel "drikker du ikke?" og så sier jeg "nei" og en sjelden gang holder det. Som regel begynner maset da og varer en liten evighet.
Jeg kan ikke se at det er så sjokkerende at folk ikke drikker alkohol. :datapunkt:
Jeg drikker alkohol selv, men har alltid gode alkoholfrie alternativ når jeg har folk på besøk og spør ikke om annet enn hva de vil ha, og så får de det. :enkel:
Jeg synes egentlig det er mye mer problematisk å ikke drikke kaffe enn alkohol. Sier man at man ikke drikker alkohol, later veldig mange til bare å gå ut fra at det er en sensitiv, bakenforliggende grunn og tør ikke spørre mer (med mindre de selv er godt i gang med alkoholinntaket, that is).
Kaffe, derimot, får jeg til stadighet dumpa ferdig i kopp foran meg med et selvsagt værsågod.
Jeg drikker heller nesten aldri alkohol. Folk syns vel jeg er kjedelig, men who cares?
Jeg er ikke totalholden, og jeg liker alkohol. Men drikker det kanskje max 2-3 ganger i året.
Drikker forresten sjelden brus også. Her går det i vann, kaffe og te.
Jeg tilhører også den særeste sorten av alle, de som verken drikker kaffe, te, alkohol eller alkoholfritt øl eller vin.Jeg synes det smaker høgg, og i stedet for å lide seg gjennom litervis med ekle væsker, foretrekker jeg Pepsi Maxen :knegg:
Jeg har ikke alltid vært avholds forresten, jeg har gjort mine fylletabber jeg også, men jeg tror jeg plutselig ble gammel og satt på et tidspunkt da jeg fant ut at prisen man betaler dagen(e) etter var ikke verdt det. Jeg er av de som blir sprekksjuke av selv små mengder alkohol, og livet er for kort til å kaste bort fine søndager på å være i så dårlig form som det jeg blir.
Det er forresten ganske interessant å være edru på en fest hvor alle drikker :knegg:
Ja, det har jeg gjort siden jeg har havnet i DE diskusjonene til tider. Så da har det jo vært naturlig å spørre. De sier som regel at de ikke er vant til folk som aldri drikker, at det høres så rart ut og om jeg er SIKKER på at jeg ikke hadde likt det om jeg hadde prøvd å venne meg til det? Og hvor gammel jeg er, at jeg kommer til å like det når jeg blir 30 (folk tror som regel jeg er 24-25 år) og når jeg sier jeg er over 30 sier de at jeg skal gi det 5-10 år så liker jeg det garantert osv. Samme rælet hver gang.
Ja, og det syns jeg også er rart. Jeg syns jo det er rart at mennesker i dag blir sjokkerte over noe som helst.
Men jeg tror mange som ikke drikker alkohol eller kaffe eller andre slike saker som er "vanlig" å drikke i sosial sammenheng, ofte kan lese interessen litt feil. På samme måte osm gravide, ikkegravide, tykke, tynne, kan lese interesse og oppmerksomhet litt feil.
Det er ikke så rart at folk på fyllekalas syns det er kjipt å ha med edruinger når de entrer med den holdningen. :knegg:
Jeg bryr meg ikke om når folk spør hvorfor jeg ikke drikker, de må gjerne spørre og grave så mye de vil. Jeg synes bare det er litt snodig at det skal være så pussig/merkelig/sjokkerende at man velger alkoholfritt.
Men for all del, spør i vei - det gjør da ingenting.
I min krets er det flere som ikke drikker, eller drikker lite, av ymse grunner, og det er like naturlig å sjenke eplejuice eller vann som vin (brus må jeg tilstå at vi sjelden har i hus).
Det gjør ikke meg heller noe, Babe. Men når de skal lære meg å drikke og sier jeg er for ung og ikke gir slipp på temaet, så blir jeg litt irritert altså, og det skal mye til før jeg blir det.
Jeg har ikke noe problemer med at folk spør hvorfor jeg ikke drikker, det som plager meg er at folk til stadighet skal omvenne meg og har som mål om å sjenke meg full .. DET finner jeg svært irriterende, for det viser at folk absolutt ikke respekterer mine valg.
Jeg er gjerne med på en fest, og tar meg en cider eller to, men jeg har tydeligvis et annet mål med festen enn mange andre. Jeg koser meg med det sosiale selskapt og kanskje god mat og noe moro å finne på. Mens mange andre har som mål om å bli fullest mulig, på kortest mulig tid .. :gal: Og det må jeg ærlig innrømme at jeg har problemer med å forstå.
Her hvor jeg bor, er det en veldig usunn drikke og festkultur. Det er bare rølpefyll som moro. Den biten hater jeg virkelig og går derfor heller å legger meg/forlater festen tidlig når jeg ser at enkelte begynner å komme på det nivået.
Dette er faktisk et tilbakevendende tema hjemme hos oss. Mannen er vokst opp her vi bor og rølpefylla er da sammen med hans kamerater. Han syns jeg er en kjiping som alltid er den første som drar fra fest. Og så blir han da irritert, fordi jeg kan tydligvis feste når vi er med mine venner eller kollegaer hvor ting ofte går i litt roligere former .. Han klarer bare ikke helt å se at promillenivået er problemet og ikke folkene.
Nei, sjokkerende er det ikke akkurat, det er mange som velger vekk alkohol.
Jeg tenker sånn i forbifarten at det er fordi man, når man er på fest og drikker for å bli brisen, på en måte blottlegger seg litt. Man endrer litt karakter (jeg blir f.eks. veldig pratsom og det er slett ikke alltid det er fornuftig det som kommer ut) og da føles det litt som om de edru er med som observatører, som ikke deler den siden av seg selv. Jeg merker i hvert fall at jeg prøver å skjerpe meg og prate fornuftig med den som sitter og er edru, for jeg liker ikke tanken på at de skal sitte og tenke: Å herregud, Thula, jeg aner ikke hva du sier fordi du snøvler sånn men jeg bare smiler og nikker til du gir opp og går din vei. Og så har man det gjerne fryktelig moro, og synes bittelitt synd på den som tålmodig sitter og venter på at kl skal bli 01 så man kan kjøre fyllikene hjem.
Dette er satt litt på spissen altså, det er sikkert fullt mulig å ha det kjempemoro på fest uten alkohol og klart det er kjekt å ha med noen som er mindre bedugget! Men jeg vet av egen erfaring ( jeg ble fryktelig dårlig av selv små mengder alkohol en del år og lot da være å drikke) at jeg er en person som da begynner å kjede meg i 23-tiden og er klar for å dra hjem. :o
Det stusser jeg ikke på i det hele tatt. Har flere venninner som ikke drikker, og hvorfor har jeg da strengt tatt ikke noe med? Om de ikke liker smaken, eller virkningen er ikke min business, og saken legges død når de sier de ikke drikker. Uansett - i og med at de er venner, så vet jeg jo som oftest hvorfor de ikke drikker, uten at det spiller noen rolle.
Jeg kan riste litt på hodet, og si at jeg ikke forstår at noen ikke kan like vin, for det er jo såååå godt, men det blir jo bare på fleip selvsagt. Og at det er helt greit, for da blir det mer til meg :D
Det er ikke noe annerledes enn at enkelte ikke spiser fisk, eller whatever.
Åjoda, det gjør det.
virkelig ikke? det er jo så mange ulike smaker. Har du prøvd rusbrus? Du liker sikkert vin. Hvitvin! jeg vet en veldig god likør... Om du bare prøver xxx... du må jo prøve noen ganger da, man lærer å like og sette pris på.. (Har ei "venninne" som virkelig ble fornærmet over at jeg ikke ville lære meg å drikke øl. Det er nemlig viktig det. Å lære seg å like øl.)
"Liker ikke, og har ikke noe behov for det." kombinert med "bevisst snakke om noe annet/med noen andre fungerer stort sett. Vel, avhengig av hvem og hvor. For meg er dette oftest aktuelt i jobbsammenheng, hvor det er nye folk fra gang til gang, ikke "vennegjengen som vet".
Jeg kjenner at det skal litt mer til for å sjokkere meg. (Selv om dere nærmer dere, dere som ikke drikker kaffe!)
Og festlig nok tror jeg at folk hadde blitt mer sjokkert om jeg hadde sluttet å drikke kaffe enn om jeg hadde sluttet å drikke alkohol. Selv om jeg veldig gjerne gjør begge deler.
Det er liksom... uinteressant. Så lenge "nei, jeg drikker ikke alkohol, jeg!"-kommentaren ikke er ledsaget av et fnys og et megetsigende blikk i retning vinglasset mitt.
Jeg koser meg veldig på fester uten alkohol jeg. Men jeg skal innrømme at om folk tar HELT av og begynner å gaule og strippe og spy og bli skikkelig plagsomme, ser jeg litt på klokka og gleder meg til det er over.
Jeg kjenner ingen som ikke drikker, tror jeg. :alkis-omgangskrets:
Men dersom jeg hadde møtt noen hadde jeg ikke blitt sjokkert - men det kan godt henne jeg hadde spurt om hvorfor. Akkurat som det kan godt hende jeg spør om hvorfor noen er vegetarianere, hvorfor noen ikke drikker brus, hvorfor noen ikke liker å danse osv. Ikke fordi det er sjokkerende, bare fordi jeg lurer.
Og det er helt greit. Jeg forventer det, faktisk, når jeg sier at jeg ikke drikker. Men fortsetter du da å mase om at vedkommende må lære seg å drikke, at vedkommende sikkert bare er for ung, at vedkommende siiiiikkert hadde likt den og den vinen/ølen osv? Det er da jeg får spader. Når de aldri gir seg og ser på det som sitt mission å lære meg hvor fantastisk alkohol er, at jeg bare ikke har skjønt det enda.
"Nei takk, jeg blir så mannevond av det."
Universalsetning som serveres med et lurt smil, og som stort sett ikke genererer oppfølgingsspørsmål. :værsågod:
Den funker særlig bra på kaffe, men også greit på alkohol. Enten det, eller så er det nok å være i fruktbar alder, hva vet jeg. I mitt tilfelle er det sant; jeg blir skikkelig mannevond av kaffe. Urolig, svetter, litt paranoid og irritabel. Folk blir litt stressa over at de ikke kan by meg noe, særlig om jeg sier at jeg gjerne tar et glass vann i stedet, men det får de finne seg i.
Veldig kjent, det du sier Iset. Jeg er oppvokst i en avholdsfamilie, og drakk ikke alkohol selv før jeg var over 20, og selv nå drikker jeg sjelden mer enn et glass eller to. Kanskje seks - åtte glass i året til sammen. Det er nok av folk som ikke tar et nei for et nei om jeg ikke ønsker å drikke alkohol på fest. Og det er mye lettere å juge på seg en plausibel unnskyldning enn å si at man ikke har lyst på, for da får man aldri fred etterpå. Eller så går folk automatisk ut fra at man er kristen, noe min ateistpappa irriterer seg grønn over.
Det kan jeg styre meg for, også når jeg drikker alkolhol selv.
Jeg syns ikke det er noe å lage noen sak ut av at folk ikke drikker alkohol, det kan være mange grunner til det og ikke nødvendligvis noe man vil legge ut om til enhver tilfeldig forbipasserende.
Masing om kva eg bør drikke og korleis eg skal lære meg å like det, eller for den saks skuld, masing om kor mange barn eg bør ha og kortid på året dei burde bli født (joda, det går an å mase om slike ting og :rolleyes: ), eller andre ting som utanforståande rett og slett ikkje har noko med, er utidig uansett kor spøkefullt det blir lagt fram. Når det same blir gjenteke for ørtifjørtande gong er det ikkje så veldig morsomt lenger, uansett om eg hadde hatt såre tær eller ei.
Eg er også ein sånn raring som ikkje likar verken det eine eller det andre. Eg er ikkje lenger ute så ofte at det gjere noko, men i dei tilfeller eg får spørsmål om eg ikkje skal ha øl/vin/sprit/kaffi/te e.l., så svarar eg oftast berre at eg er glad om eg kan sleppe det, men eg tek gjerne eit glas vatn/brus/juice.
Dersom eg får spørsmål om kvifor, brukar eg å svare at eg er prinsipiell motstandar av å sitje og tvinge i meg noko eg ikkje klarar smaken på, men at eg ikkje har noko i mot at andre drikk det dei vil. Det brukar som regel ikkje å bli fleire spørsmål då.
Niks, ikke sjokkerende. Jeg har mange rundt meg som drikker ingenting eller lite, og jeg bryr meg ikke. De jeg kjenner godt kan jeg finne på å spørre i en eller annen setting hva som er bakgrunnen for at de ikke gjør det, men det blir noe annet. Jeg ville ikke finne på å mase på at de måtte prøve det osv. osv. Jeg har nok blitt enda mer bevisst på å aldri kommentere når folk ikke drikker nå som jeg ikke drikker selv i perioder, men jeg tror ikke jeg gjorde det før heller.
Det er grunnen til at jeg ikke flagger at jeg ikke drikker. Jeg kjøper enten en øl jeg bærer rundt på hele kvelden :p eller har noe som ligner på øl i glasset.
Jeg fester gjerne til 7 om morgenen når jeg er på div møter, men drikker gjør jeg ikke. Og for å slippe å blir de raringen som observerer, heller enn å delta, så gjør jeg ikke noen stor sak ut av det.
Men på den seriøse siden: stort sett alle jeg omgås drikker alkohol og kaffe. Og ingen gauler, stripper, spyr eller oppfører seg som idioter. Hvis man har forventinger eller erfaringer som tilsier at alkoholkonsum = gauling,stripping, spying eller idiotoppførsel, så må man prøve å omgås noen andre, kanskje.
Det er forskjell på å drikke 3 glass vin og 3 helflasker på fest.
På den ene siden må det jo være helt greit å ikke drikke uten at det skal avstedkomme tredjegradsforhør. På den andre siden så er det ikke sånn at det å drikke er det samme som å drikke seg under gulvteppet. Det kan bli litt svart-hvitt på begge sider.
Ikke drikker jeg alkohol og ikke drikker jeg kaffe. Det er to grunner til det, den viktigste nå er vel at jeg får migrene av det meste av alkohol. Tidligere var grunnen rett og slett at jeg ikke liker alkoholsmaken. Jeg liker fremdeles ikke noe særlig alkohol, men migreneårsaken er viktigere. INGEN fest med alkohol er verdt migrene dagen etter. Jeg kan drikke et glass vin nå og da, men ender alltid med å drikke mest av cola ligth glasset.
Jeg har vært avholds i ti-tolv år. Og ja, folk blir sjokkert. Eller de blir aggressive. Eller sure. Eller himler med øynene. Det er nesten ikke grenser for hvor mange forskjellige reaksjoner folk kan ha. Min favoritt er de skikkelig aggressive, av typen "Å ja? Så du drikker ikke? Er du for fin for å drikke spriten vår, kanskje?", gjerne framført av en lettere sjanglefull mann fra Kløfta.
Nei. Men det hender at det er praktisk å la det skli inn i samtalen dersom det planlegges en sosial sammenkomst hvor alkoholen spiller en veldig sentral rolle. Det er også fint å slippe å få vin som gave stadig vekk. :humre:
Selvfølgelig. Jeg kan godt ta en rusbrus av og til, jeg drikker meg ikke full. Men folk skjønner ikke at jeg ikke liker smaken av vin og øl, det går liksom ikke an.
.jpg)
