Samme forholdet har vi til alkohol, altså mannen min og jeg. Han kan to ganger i året, kanskje ta seg et glass øl og jeg et glass vin, men i sosialt selskap kan vi like godt ta en cola. Vi har ikke noe imot alkohol, men vi drikker det vi har lyst på når vi vil. Etter å ha hatt alkoholisme tett på livet tidligere så er jeg glad jeg har en mann som er så avslappet til alkohol.
Men det blir jo noe annet, dersom man ikke liker å kose seg med gode ting generelt. Jeg snakker om å avvise en potensielt perfekt partner ene og alene på grunnlaget å ikke ville drikke alkohol. Jeg har akkurat samme holdningen som deg, egentlig, bortsett fra at jeg ikke drikker alkohol, delvis fordi det er et relativt smalt utvalg av alkoholholdig drikke jeg liker, men hovedsakelig fordi medisiner jeg går på reagerer med alkohol og gjør meg utrolig dårlig de påfølgende dagene. Men jeg gidder ikke fortelle alle det, fordi det uten unntak fører til et enormt fokus på meg og min (manglende) helse, som kan ta en hel kveld å utrede, derfor kan jeg fint si "liker ikke" eller "hakke lyst" som grunn.
Flisespikk, men jeg kan godt presisere det i innlegget.
Sånne ting er viktige for meg også, for de aller fleste vil jeg tro. Jeg er livsnyter på min hals! Men uten alkoholen. Nå er jo jeg og mannen min samkjørte på en prikk der da, så det passer finfint.
Men Madam Mim, ut fra det du skriver virker det jo som du ser på avholdsfolk som verdens mest kjedelige mennesker? Det er forskjell på folk, selv de som ikke drikker alkohol. Jeg vil overhodet ikke betegne meg som kjedelig fordi jeg ikke drikker, selv om jeg ikke er den som maler byen rød hver helg, akkurat. Og de få menneskene jeg kjenner som heller ikke drikker, er også spennende og livsnytende mennesker. Både jeg og de liker alt på lista di (bortsett fra røyk, fysj, og alkohol) og koser oss med det vi liker. Ser man bort fra røyk og alkohol så er vi faktisk ikke så forskjellige altså.
Jada, det samme er feks. røyk. Men ikke alle liker det og det er vel alle klar over? Jeg skjønner ikke at et vertsskap kan få panikk av at noen plutselig ikke liker kaffe eller te? Sånt må man jo tenke på når man inviterer gjester? Alle liker faktisk ikke kaffe og te.
Faktisk er det litt motsatt problem her i gjengen, for kun EN av oss drikker kaffe (i hvert fall på jevnlig basis) og de fleste av oss kommer ikke engang på å servere det når vi besøker hverandre. Det er rett og slett ingen som tenker over det, for vi drikker ikke kaffe noen av oss. Jeg har kaffeposer og instant kaffe i skuffen som jeg drar frem ved behov, og det er faktisk uhyre sjelden.
Jeg synes det er mest leit å lese at man tydeligvis blir sett på som en usosial outsider av andre når man ikke drikker kaffe, te eller alkohol. Jeg blir faktisk irritert.
No meinte eg meir i settingen "Ta en kaffi" når nokon kjem innom. Når for eksempel mødre til vennar av ungane er innom er det veldig ok å by på en kaffi. I mitt haud er det lettare enn å by å et glass brus. Mulig det er kulturen her? :knegg:
Eg meiner i alle fall ikkje det. Eg seier berre at det å ta et glass vin sammen eller drikke en kopp kaffi sammen er samlende for meg sjøl og dei eg har rundt meg.
Det at folk får litt panikk av at man sier nei takk til ditt eller datt (kaffe i kaffebesøk eller alkohol på fest) er at man bryter eldgamle gaveutvekslingsritualer som er sosialt lim og en del av en sosial kontrakt for samvær, like gammel som sivilisasjonene selv. Jeg tror ikke alle er bevisste på hvor stor del av vår kultur denne :værsågod, tusen takk"-greien er av vår kultur, men den er stor. Og "værsågod-neitakk"-roter til hele forventning om hva innholdet i relasjonen skal være.
Noen kommer, man byr på det man har, de som kommer skal si ja takk og gjerne ha med noe til vertskapet eller man inviterer tilbake, man har en gjensidighet i relasjonen, man har byttet og deltatt i det samme ritualet.
Når noen sier nei takk, så har de "ødelagt" gjensidigheten i ritualet og setter verten i en vanskelig posisjon, rent kulturelt og tradisjonelt. Den sosiale kontrakten i møte mellom mennesker handler om å kunne gi og kunne motta.
Jo da, jeg tror jeg skjønte hva du mente. Jeg tror ikke du mener at jeg er en sosial outsider. Men i konteksten det ble skrevet, så ble det rart for meg.
Det er greit å være bevisst på det Mim sier, og kunne svare at "Nei takk, men hvis jeg kan få et glass vann så blir jeg glad!" eller noe sånt. Ikke sånn at verten må prakke på en vann for i hvert fall gi deg NOE. :p
Haugtussa har helt rett i sine betraktninger, synes jeg. At man selv ikke drikker kaffe betyr nok ikke at Haugtussa mener eller tenker noe stygt om noen, slik jeg kjenner henne. Bare at "å ta en kaffe" er et rituale som inngir fellesskap og oppfylling av gjensidig forventing av hva ritualet består i. "Værsågod, tusen takk", altså.
Dette er det som i sos.ant og middelalderhistorie kalles gaveøkonomi og beskrives av Mauss slik:
De som sier nei takk, de bryter med plikten å motta og skaper da brudd i det forventede systemet av værsågod, ja takk som konstituerer et fellesskap/samfunn.
Og derfor bør man vær så god lære seg å drikke både kaffe, te og alkohol så fort man er konfirmert, for ikke å bryte med disse tradisjonene? For å sette det litt på spissen.
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er jo VELDIG "vert" av meg, jeg må alltid ha noe godt å by på når jeg får gjester. Jeg synes bare ikke man skal få gjester til å føle seg tvunget til å drikke eller spise noe de ikke liker, og jeg er fullt klar over at ikke alle liker alt. Jeg synes det er på tide at kaffe- og tedrikking ikke omtrent er et must slik det var i gamle dager.
Kan hende jeg misforstår det du skrev oppfor nå altså, jeg er selvsagt enig i at det beste er at verten kan tilby noe gjesten liker og som gjesten kan takke for og ta imot. Det kan være så enkelt som et glass vann. Et bra vertskap skjønner faktisk at ikke alle liker kaffe eller te.
Det har du heilt rett i. Eg tenker jo ikkje stygt om nokon, men eg meiner fortsatt at i mitt liv og som Mim skrive, i kulturell og tradisjonell sammenheng, er kaffi/vin en viktig faktor i sosial sammenheng. Den binde sammen.
Og så kan en godt diskutere korvidt vi er veldig normbundne, det er anna diskusjon syns eg.
Mim meiner jo ikkje at en skal tvinge nokon. Men som eg skreiv lengre oppe, at kaffe (i dette tilfellet) er et sosialt lim også i dagens Norge er vel dei fleste enige i? Uavhengig av om en er kaffikjerring eller ikkje.
Måten man bryter med forventningene til det sosiale møtet på er alfa og omega. Man må være klar over at man setter verten i en kinkig posisjon (eller i noen kulturer; fornærmer verten på det groveste) når man sier nei takk til noe man blir budt.
Verten vil så gjerne by på noe, ikke sant, og når gjesten sier at h*n ikke drikker kaffe og ikke selv kommer opp med et passe alternativ, så blir de fleste verter ganske stresset etter å finne på noe som får det urgamle ritualet til å gli.
Polyannas forslag om å be om et glass vann istedet løser opp i den sosiale luggingen, mens taushet eller stadige nei til alle forslag gir mer lugging.
På vestlandet og mange andre steder er jo kaker minst like viktig som en sånn sosial greie. Den reklamen med "Krumkakene!" er jo en klassiker i så måte, og veldig på kornet.
Det er vel mange helsesøstre, prester og andre som er en del rundtomkring hjem til folk, som må finne innovative måter å forholde seg til kakebordene på, hvis de ikke skal bli trillrunde. (Min helsesøster løste det med å sykle til alle hjemmebesøk. :knegg: Så gikk det opp i opp.)
Enig - jeg tror dette er en generasjonsgreie også (noe som stemmer overens med teorien som Mim presenterer her). Jeg opplever i alle fall at mange eldre (foreldregenerasjonen, men fremfor alt i besteforeldregenerasjonen) synes det er leit og stusslig at jeg bare vil ha vann å drikke når jeg er på besøk. Det ødelegger nok litt av gleden ved å by på noe. Blant jevnaldrende synes det ikke å være noe problem om man "tar til takke" med et glass vann. (Heldigvis kommer jeg unna ved å forsyne meg grovt av kakefatet. :knegg: )
Vel, når det i min verden er snakk om å "ta en kaffe", (bortsett fra den livsnødvendige konsumeringen på daglig basis), er det mer snakk om å "treffes". Om de jeg tar en kaffe med ikke nødvendigvis drikker kaffe, er det hipp som happ.
Alle mine jobbmøter blir innledet med spørsmålet "vi skal ikke ta en kaffe en dag og snakke om det?", og det er definitivt ikke kaffen som står i fokus. Det er bare en lettvint måte å si "skal vi møtes?", og ikke minst legge til rette for settingen, type laidback, ikke sitte rundt et møtebord med laptop-en oppe.
Når det er snakk om vin/alkohol blir det noe annet, jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg setter stor pris på å være sjarmerende brisen sammen med andre sjarmerende brisne mennesker. Pga. rusen.
Kaketradisjonane er heldigvis på vei til å bli litt vatna ut. Ei lukke for oss vestlendingar. :knegg: Når det er sagt, du finne ikkje en konfirmasjon/barnedå/bryllup uten det er beregna ei halv kake pr. person.
Vi fikk forresten nesten brudd i lønnsforhandlingane forleden da det viste seg at vi som arbeidsgivar ikkje hadde med kaffe til forhandlingsbordet. Frøken Tussa måtte pent løpe til nærmeste kaffeautomat. Da føltes kaffi kjempeviktig.
Liten digresjon; det er jo nesten bittelitt skremmende hvor mange som er helt hinsides avhengig av kaffe? Joda Pepsi Max og, men kaffe er jo enda mer utbredt.
Pffft, jeg drikker maks to Mummikopper kaffe hver dag, så koffeinet er ikke greien for min del. Men jeg er de sosiale ritualene bevisst og er sjeleglad for at jeg liker det aller meste og slipper å lage sånne "brudd" og sette andre i forlegenhet i sosiale sammenhenger.
Men jada, noen drikker enorme mengder kaffe, helt enorme! Jeg fatter ikke at det er mulig å få i seg flere liter kaffe hver dag. En kompis av meg som er psykolog, sa at han alltid pleier å kartlegge kaffevanene til folk når de mener de har angst, og veldig ofte så var det rett og slett alt for mye kaffe som var problemet. Man får litt harehjerte av to liter kaffe før lunsj, gjerne. :himle:
Helsesøsteren her på neset sykler også på hjemmebesøk. :nikker: Sikkert lurt.
Jeg har ikke møtt på så mange som spiser like mye gulrøtter som enkelte drikker kaffe, så jeg aner ikke. :o
Jeg blir bare litt satt ut av hvor ekstremt avhengige mange er av den kaffen og hvor utbredt det er. Du har lov å være uenig med meg altså, jeg synes bare det er fascinerende. Jeg hører ikke sjelden folk si at de "døøøør" om de ikke får sine daglige litre med kaffe.
Tror det er slik for de aller fleste i dag. Avhold fra alkohol tror jeg heller ikke er så sjokkerende som man skal ha det til, hvis men ser bort fra tilstelninger der det forventes regulær fyll.
Jeg synes ikke det er sjokkerende at folk ikke drikker alkohol, eller kaffe, for den del - jeg kjenner flere sånne, og greier å omgås dem relativt greit ved behov. :edel: Men jeg kjenner veldig få totalavholdsfolk, og det er sant at det å drikke seg mer eller mindre sjarmerende brisen sammen med hyggelige folk er noe av det morsomste jeg vet, og det er ikke det samme om folk drikker cola, nei. (Det er dog helt greit om de "blir med for å ta noen øl" og så ender opp med å drikke vin eller drinker i stedet. For all del. Jeg er ikke vrang heller.)
Kaffe er jeg helt klart avhengig av, og det tror jeg ganske mange i Norge er, enten de er klar over det eller ikke. Jeg får hodepine etter, tja, et halvt døgn uten kaffe. Og jeg kan forsåvidt også bli litt forfjamset over besøk som ikke drikker kaffe, særlig hvis jeg ikke kjenner dem noe særlig - da må jeg liksom finne på noe nytt, og kan ikke gjemme meg bak det innarbeidede ritualet. Det hjelper om de drikker te i stedet; et glass vann føles liksom så veldig lite og dumt å tilby gjester, synes jeg.
Jeg begynte i sin tid å drikke kaffe, som jeg ikke likte, fordi jeg ble tilbudt kaffe hos eldre mennesker i jobbsammenheng, og ikke syntes det passet seg for meg å takke nei og indirekte forlange noe annet. (Jeg mener ikke det generelt sett er grovt uhøflig å takke nei til kaffe, men jeg var 17 og jobbet sammen med bare eldre menn, og hadde ikke noe behov for å virke yngre enn jeg var, eller skille meg mer ut enn jeg allerede gjorde. :knegg: )
Forøvrig har det vel aldri vært så mange ulike kaffeprodukter på markedet som nå. Fra 90-tallet, da man stort sett fikk sur kaffe fra kolber som stod på varmeplater, til dagens jungel av ulike melkebaserte produkter, kakao, juice og fruktalternativer i alle himmelens farger. Kaffeinntak er i dag en del av den store sunnhetsbølgen som har skyllet over landet i noen år. Man snakker ikke lenger om skadevirkningene av kaffe, men innholdet av antioksidanter.
Men da er det jo en fin mulighet å fra nå av begynne å tenke på at ikke alle liker kaffe eller te, slik at du alltid har det i bakhodet når du får ukjente gjester på besøk. :glis:
Vann kan være litt kjedelig ja, men jeg tror de fleste som verken drikker kaffe eller te skjønner at det ikke er så mange andre alternativer når de kommer på, i hvert fall uventet, besøk til andre. Jeg har alltid noen poser med kakao i skuffen i tilfelle, det pleier de fleste å like.
Forresten, til noe som ble sagt tidligere i tråden om hvorfor man skal venne seg til noe man ikke liker: Akkurat kaffe er det praktisk å "være i stand til" å drikke litt av, nettopp fordi man da slipper å be om alternativer dersom det ikke tilbys alternativer i utgangspunktet (og man ikke egentlig har behov for te, vann eller brus). Man kan jo bare nippe litt til den første koppen og ikke lage noe mer oppstyr rundt det.
Men vann er jo et alternativ som alltid kan tilbys, i hvert fall stort sett der man har en spring og et glass i nærheten. Jeg ikke så mye som vurderer å begynne å drikke kaffe bare for å please andre. Men for all del, står valget mellom kaffe og døden, så skal jeg alltids klare å nippe litt.
Jeg er klar over det, altså. :knegg: Og det er ikke så ofte ukjente stikker innom, men det hender jo at f.eks. foreldre av Podens venner er her for å hente egne håpefulle, og da er det hyggelig å kunne tilby en kopp god kaffe, selv om det ikke egentlig er et "kaffebesøk", mens å gi dem et glass vann er liksom ikke å servere noe, det er mer sånt man gjør for å dekke et behov. (Og brus har vi aldri.)
@Mim: Jeg også. :dulte: Du må bli ferdig med disse graviditetsgreiene dine snart, så finner vi oss en by å møtes i!
Ja, Skilp, snart ferdig! 10 uker igjen i morgen! :hyper:
Cuyahoga: Brus er barnedrikke i mitt syttitallshode, ja. Vi drikker aldri brus, så hvis vi en sjelden gang har noe i kjøleboden, så går det gjerne ut på dato. Og brus er ikke noe jeg tenker på å sette frem til mat, der byr jeg gjerne på vann, øl, alkoholfritt øl, vin eller for tiden: hjemmelaget ripssaft.
Dette synes jeg var veldig godt sagt, i likhet med de andre innleggene til Fnatten i denne tråden.
Jeg synes det er litt skremmende hvor stor normativ kraft alkohol har i samfunnet. Nå er jeg ikke avholds, men jeg kjenner at jeg får litt lyst til å være det i trass mot enkelte av holdningene som kommer frem her.
Det var ikke de holdningene jeg tenkte på. Faktisk synes jeg det var befriende ærlig av deg å si rett ut at rusen er en viktig grunn til at man velger å drikke alkohol noen ganger. Det jeg reagerte på var særlig utsagnene om at avholdsfolk er anale kontrollfriker som ikke kan sette pris på verken god mat, god drikke (drikke kan være godt også om det ikke inneholder alkohol) eller god sex (!), samt at man ikke kan tenke seg å være sammen med noen som ikke drikker alkohol. For meg blir det rett og slett langt over-the-top i forhold til å gjøre alkohol til samfunnsnorm. Som sagt, jeg er ikke avholdsmenneske, men jeg synes det er veldig mange gode grunner til å ikke drikke i mange settinger, og jeg synes det er synd at det så tydelig kommuniseres at det å ikke drikke alkohol likestilles med å frivillig sette seg utenom samfunnet. Det stemmer at det kan fungere sånn i praksis mange ganger, men her argumenteres det normativt for at det er helt naturlig og greit at det er sånn, og det gjør meg både trist og sint. Synes også det er betenkelig at folk som i mange andre sammenhenger liker å fremstå som liberale og radikale i denne saken virker nokså fordomsfulle og verdikonservative.
Det går sikkert an. :jupp: Og jeg har ikke så mange "holdninger" til avholdsfolk, i grunnen - folk gjør nå som de vil, og jeg har fint få meninger om drikkevaner eller andre preferanser hos folk jeg ikke kjenner. Blant folk jeg kjenner, finnes det faktisk omtrent ikke avholdsfolk, så jeg trenger på en måte ikke å innstille forventningene mine ut fra det. Alle vennene mine er folk som jeg tidvis drikker øl eller vin sammen med. Det betyr ikke at jeg har bestemt meg for at det ikke går an å omgås avholdsfolk, det har bare mer eller mindre tilfeldigvis blitt sånn.
Men kan det hende at det finnes folk i din omgangskrets som har et problematisk forhold til alkohol? Som f.eks. har vansker med å slutte å drikke tidlig nok på kvelden til at de kan kjøre bil til barnehagen neste morgen, eller har barn som opplever det som problematisk at mor/far er "sjarmerende brisen", eller som synes det er vanskelig å si nei takk til å drikke øl eller vin fordi det forventes av dem? Det finnes mange skjulte alkoholproblemer i samfunnet. Det et alkohol er en så "naturlig" del av det sosiale limet slik det beskrives i flere innlegg her gjør det faktisk vanskelige både å oppdage og å gjøre noe med disse problemene, og det at avholdsfolk møtes med den type fordommer som beskrives her gjør det også vanskeligere å bedrive med "punktavhold" i situasjoner hvor det kan oppleves som ønskelig å ikke drikke alkohol.
Jeg ser de poengene, absolutt. Jeg har ikke noen følelse av (eller noen fakta som tyder på) at noen i nær omgangskrets har et problematisk forhold til alkohol. I alle fall ingen av dem som har barn. Og jeg opplever det ikke som hverken problematisk eller provoserende, tidligere flåsete uttalelser til tross, dersom en venninne eller kamerat blir med på "utepils" og bare drikker farris - det hender jo også stadig at noen er gravid, kjørende, har vakt på jobben, er på diett eller av andre grunner ikke drikker alkohol akkurat for tiden. Jeg tror ikke jeg pusher folk på en måte som ville være problematisk for noen som allerede har et problem, men jeg ser jo at selve omgangsformen, og forventningen om at man skal drikke, kan føre til et press likevel. For all del.
Brus er vel like mye barnedrikke som kaffe er "gammel kone-drikke" eller vin er uteligger-drikke. At man selv ikke liker det betyr jo ikke at andre ikke foretrekker å få det servert fremfor det man selv liker. Jeg liker ikke kaffe men kan fint servere det til andre.
Enig i det (minus røyken :knegg: ). Jeg har ikke problemer med å ha venner som er avholds, men jeg vet ikke om jeg hadde likt å være den eneste i et forhold som syntes at vin var kos.
Det blir fort litt problematisk når den man er sammen med har andre preferanser for hva som skal nytes. Jeg merker det litt nå som vi har besøk av svigers, som tydeligvis har gone lavkarbo på sine eldre dager. Vi skulle ta de med på vår lokale favoritt-restaurant - en liten italiensk restaurant - og da ble det veldig vanskelig når det meste ble servert med en eller annen form for pasta. Det er jo ok når det bare er svigers, men jeg tror jeg hadde slitt om han jeg delte avis med hadde en hel haug med ting på en fy-liste, som gjorde det vanskelig å spise andre steder enn hjemme, uten at det ble styr av det.
Men selvfølgelig, om min kjære hadde bestemt seg for å bli avholds eller bestemt seg for å leve resten av livet uten andre ting jeg liker å nyte, så hadde jeg ikke krevd skillsmisse. :knegg: Dvs, om han plutselig hadde bestemt seg for at sølibat var tingen hadde han neppe vart fryktelig lenge. Da hadde han fått beskjed om at han gjerne måtte fortsette å være bestevennen min, men at jeg ville finne en som kunne finne elsker-funksjonen. :nemlig:
Kaffe er jo avhengighetsskapende, på samme måte som røyk er det. Mannen får hodepine om han ikke får sine par-tre daglige kopper med kaffe. Men de jeg kjenner som er brusoholikere drikker større mengder enn det kaffeholikerne drikker. Jeg kjenner folk som drikker to liter brus til dagen. Men svært få som drikker tilsvarende mengder kaffe.
Dere ble jo tilbudt kaffe da dere kom til "meg". Skikkelig god pulverkaffe. :fnis: Men så var det ikke mitt hjem da, så jeg hadde ikke noe annet i skuffen. Synd jeg ikke så denne tråden før dere kom på besøk ;) Du hadde likt å komme på besøk hos meg her i Junaiten. Det er så varmt at det er svært sjelden at jeg tilbyr noen kaffe eller te - jeg tilbyr vann. Ja, eller iste. :nemlig: Brus har vi sjelden i hus - det kjøper jeg bare inn om jeg vet vi skal ha gjester, siden vi ikke drikker det selv.
Enig i det. Husker søsteren min kjøpte kaffetrakter, selv om verken hun eller mannen drakk kaffe. Akkurat som jeg kjøper inn brus når vi skal ha gjester, selv om vi ikke drikker det selv.
Jeg liker forresten kaffe veldig godt, men jeg får kviser/blemmer av det! :gaah:
Ja, for all del. Jeg liker da brus selv også, selv om jeg ikke drikker det så ofte.
Men når jeg har besøk (av voksne) så synes jeg faktisk det er litt snodig og spørre om de kanskje har lyst på et glass brus, ikke bare fordi vi neppe har det, men mest fordi at i mitt hode er det det man tilbyr barn i selskap.
Jeg er heldigvis raus med både, kaffe, te og sprit for å kamuflere min motvilje mot å skjenke gjestene med brus. Hjemmelaget ripssaft har jeg også, om noen av det slaget skulle slenge innom. :nemlig:
Jeg får litt sånn twilightzone-følelse av dette, jeg. Mener dere seriøst at folk som ikke drikker alkohol bør begynne med det av respekt for verten, slik at man ikke forstyrrer ritualene? det er jo helt villt. Voksne folk må da få lov til å takke nei til et rusmiddel uten at man skal føle seg snurt av den grunn. Si at jeg misforstår, vær så snill :forvirret:
Uten å ha lest tråden veldig nøye, men jeg er temmelig sikker på at du misforstår. Jeg kan aldri tenke meg at det er noen som skal drikke verken det ene eller det andre for å være del av et rituale. Jeg har vel bare forstått det som at det er noen som mener at kaffe/te er et sosialt rituale, og at folk blir litt forvirra når det blir takket nei til det, og de ikke vet helt hva som skal serveres i stedet. Og er enig i at det lett kan løses med at man ikke bare svarer "nei takk" til serveringen, men føyer til hva man kunne tenke seg i stedet. Feks, at man selv sier at vann er helt ok (om man synes det). Og det kan man jo overføre til når man blir tilbudt alkohol også. "nei takk, men jeg vil gjerne ha et glass x i stedet".
Og så kjenner jeg at jeg er glad jeg ikke har venner eller familie som utøver drikkepress eller uttrykker undring de gangene jeg takker nei til alkohol. Som skjer at jeg gjør, selv om jeg er veldig glad i vin. ;)
Jeg serverer ikke vin hjemme hos oss når ungene er tilstede/våkne. Det er en grense som for meg er naturlig og som jeg overholder i mitt hjem. Det hender vi serverer en alkoholholdig øl til de som ønsker hvis det passer seg sånn. Og vi kan godt servere vin etter at ungene har gått til sengs. Etterhvert som ungene blir eldre kan det hende at dette endrer seg, det vet jeg ikke enda.
Ja jøss, mannen drikker jo, så her serveres både vin, øl, cognac, whisky og alt mulig annet. Jeg har ingen prinsippielle greier med å ikke drikke, jeg bare tåler det så inderlig dårlig.
Klart det. Vin, øl, likør, konjakk etc. Vi har til og med et temmelig bra utvalg, om jeg skal si det selv. Høvdingen drikker jo, tror han drikker nesten hver dag, men må innrømme jeg ikke helt har oversikten der.
Jeg drakk også tidligere, men bare øl. Drakk i den forstand at jeg av og til kunne bli småbrisen. I løpet av noen år begynte jeg imidlertid å bli mer og mer kresen på øl, for til slutt å ende opp med å direkte mislike smaken. Og da sluttet jeg selvsagt å drikke det.
Jeg stilte spørsmålet fordi jeg tidligere kanskje ville ha trodd at avholdsmennesker heller ikke serverer vin etc til andre. De fordommene har jeg selv fått grundig avkreftet i egen omgangskrets, men jeg lurte likevel på om det var vanlig.
Jeg tror nok det kommer heftig an på hva som er grunnen til at man er avholds. Om man mener alkohol er sjempefarlig, og roten til all ondskap i samfunnet er det vel ikke så rart om man ikke vil servere det. Jeg personlig skjønner jo at ikke alle mennesker tåler alkohol like dårlig som meg, så de kan drikke så mye de bare vil :raus:
Må innrømme at vi aldri serverer vin. Eller annen alkohol-drikke. Det er rett og slett fordi vi aldri drikker selv, derfor har vi aldri alkohol i hus heller. Flaut nok eier vi ikke vinglass engang, tror jeg.. :sparke:
Men ingen i vår omgangskrets drikker noe særlig vin uansett, og når de kommer på besøk en lørdag kveld har de med egen øl. Der har vi tilbudt oss å handle inn, men det er så mange av dem som kun drikker ett bestemt merke, så de foretrekker å ta med selv.
Ingen drikker egentlig alkohol til maten blandt våre venner. Vi drikker vann, og så kommer ølet/vinen/rusbrusen frem etter måltidet, sammen med brettspillet.
Kanskje det er en merkelig kultur i vår vennekrets..
Jeg tror det er forskjell på de som er avholdsmennesker av prinsipp (det tror jeg egentlig ikke er så mange) og de som ikke drikker fordi de ikke liker det eller av en eller annen praktisk årsak. De første vil neppe servere noe til andre heller, de fleste vil godt kunne kjøpe inn drikkevarer de vet gjestene vil sette pris på.
Men jeg må si at jeg synes ikke det er så rart at man blir møtt med forbauselse, utspørring og nærmest misjonering når man sier neitakk til alkohol når det kommer frem hvordan man blir sett på som selskap. Jeg liker vin. Men for meg er vin en drikk, hverken mer eller mindre. Som kan ha litt bivirkninger hvis man drikker for mye av den. Men jeg skjønner jo at alkohol har en mye dypere sosial funksjon hos mange. For meg spiller det ingen rolle om folk drikker det samme, det er at man sitter sammen og hygger seg som er poenget. Jeg synes egentlig det er litt synd hvis alkohol og hygge/sosialt samvær er så tett bundet sammen at det er vanskelig å forestille seg at man kan ha det like greit sammen med noen som av en eller annen grunn ikke drikker.
:nemlig: Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre drikker, så lenge jeg kan drikke det jeg vil, enten det er vin eller vann. Det inkluderer mannen, selv om vi koser oss med vin sammen kan jeg fint ta et glass uten at han gjør det.
Det var det jeg tenkte at jeg skulle slengt på en setning om at det selvfølgelig ble noe annet om man ikke tolererte det ene eller det andre. Jeg dropper ikke mannen fordi han er allergisk mot noe. :fnis:
Men jeg tenker at om han plutselig hadde blitt fanatisk vegitarianer eller noe så hadde det nok blitt en liten samlivskrise mens vi fant ut hvordan det skulle løses praktisk.
For meg er mat og vin en sosial greie - vi lager god mat, vi snakker om vinen vi drikker, det hadde virkelig blitt et tap om jeg skulle nyte dette alene. Akkurat på samme måte som jeg ikke går på kino alene, og ser veldig lite på tv/film alene. Opplevelsen er ikke den samme.
:knegg: Jeg begynner å forstå hvorfor det sto presisert i en eller annen bryllupsbok at det alkoholfrie drikkealternativet bør ha samme farge som det med alkohol.
Men er det så stor forskjell på å nyte et godt måltid med vin til sammen med en som også drikker vin og en som drikker eplemost? Jeg synes ikke det.
:knegg: Godt å høre at intoleranse ikke er skilsmissegrunn! :D Jeg skjønte poenget ditt, altså. Måtte bare fjase litt. ;) For oss har jo nettop det at jeg ikke kan spise alt ført til at vi finner på nye retter sammen og finner glede i det også. Men det var en avsporing, ja. :trøtt og sulten:
Altså, det hender absolutt at bare en av oss tar seg et glass vin, jeg snakker mer om det totale livet man har sammen. Ikke at man har det sånn att "jeg tar et glass vin og da må du jammen se til å drikke et, du også!" :fnis:
Det jeg vil fram til er at om jeg skulle få behov for en ny mann så hadde jeg neppe gått for en vegitarianer og avholdsmann. Ei heller for en som syntes McDonalds kvalifiserer som restaurant.
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke hatt så mange selskap heller, så det er ikke en problemstilling jeg stadig er innom. Jeg synes derimot det er en dårlig trend at det alltid "må" serveres alkohol i nesten et hvilket som helst selskap. Ja, det er greit at unger ser at man kan drikke med måte, men det er like så viktig å vise at man ikke MÅ drikke alkohol selv om det er fest.
Hvis man synes vinen er en del av måltidet så utgjør det en forskjell ja. Jeg hadde syntes det var stusselig om jeg plutselig ikke hadde noen som forstod hva jeg snakket om når jeg sa at den vinen var utrolig god. Men det handler jo like mye om vane og forventninger, jeg har jo null problem med å spise god mat sammen med folk som ikke drikker vin. Men jeg synes definitivt det er en fordel at min kjære og jeg har et likt forhold til alkohol og mat og sex og unger og reiser osv.
Men der hadde vært like skjæring om han så på alkohol som et middel for å bli full, altså.
Og jeg bør vel være glad for at han er tolerant nok til å akseptere at han må drikke øl alene. :fnis:
:humre: Jada, jeg skjønte det. Det var mer som en kommentar til at opplevelsen av et glass vin blir så mye mindre verdt av at de en sitter sammen med ikke drikker alkohol. Altså ikke noe du sa, men en generell kommentar. :)
Da er vi på samme planet. Jeg har overhode ikke noe krav om at alle må drikke for at min vin skal smake. Ei heller har je problemer med å ikke drikke fordi om andre gjør det.
Og ha heldigvis aldri opplevd situasjoner der folk stilles til Bergs og avkreves forklaring på hvorfor de ikke drikker eller hvorfor de gjør det.
Ja, det er litt uforståelig for meg. Jeg syns alt man tar inn i en sosial setting er underordnet det sosiale i settingen. og det blir veldig overfladisk og rart for meg å legge så enorm vekt på en enkeltfaktor som alkohol at man vurderer folk som uegnede partnere (for seg selv :presiserer:).
Og så blir jeg trist av at det settes likhetstegn mellom å innta alkohol og å ha evnen til å nyte ting og kose seg. Hvor kom den koblingen fra? Merkelig.
Jeg tror den koblingen kom fra oppi hodet ditt. Ingen har skrevet noe sånt såvidt jeg kan se. I det hele tatt syns jeg mange i denne diskusjonen ikke helt klarer å se hva som egentlig blir sagt av dem som syns det er hyggelig å ta et glass vin med sin kjære.
Det skal du ikke se bort fra, der foregår det de underligste ting, spesielt nå 1 uke før babyankomst :knegg:
Jeg skjønner selvsagt at det er koselig å ta et glass vin med sin kjære, men at man ikke kan det trenger jo ikke bety at man er helt forskjellige ellers. Men det er vel kanskje en del som har satt det på spissen, og jeg som tar det litt for bokstavelig :ammetåke:
Er det egentlig noen grunn til å tro at det å ikke ville drikke alkohol betyr at man ikke nyter livet, og er glad i god mat, god sex og andre gode ting? Jeg er f.eks veldig glad i god drikke (i bokstavelig forstand), og blir veldig glad når jeg kan matche et svært godt måltid med en nypresset eplemost av en bestemt type epler, hvor sødmen og syrligheten er perfekt til maten. (Og ikke blir avspist med en lunken farris.) Hvorfor må livsnytelse kombineres med rus?
Ja jeg er jo vant med å bli tilbudt kaffe, og jeg fikk jo sjokoladekaffe av deg. Jeg liker godt slike kaffer, hehe. Hadde ikke akkurat rynket på nesen om fikk vann, jeg liker vann MYE bedre enn vanlig kaffe, så det skal du jo ikke tenke på? Jeg storkoste meg forresten hos deg, med sjokkiskaffe og sjokoladekake og junaiten-blader og -varer. :hyper: :fårrelsket:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.