Moralsk digresjon: Jeg har nå mitt på det tørre sånn utleveringsmessig da jeg leser nesten bare fantasy og sci-fi. Det nærmeste jeg kommer er Tolkien som tenkte på kona si da han skrev om Lúthien Tinúviel. :knegg:
Jeg har lest intervjuet jeg linket til i HI også. :nemlig:
En vesentlig forskjell mellom folk som driter seg ut sånn ellers i reality etc er at de driter ut seg selv. Ikke andre mennesker som de av en eller annen grunn kjenner sine innerste vibber fra.
Det ER så morsomt at jeg kan :dulte: på denne :humre:
(også har jeg strevd meg gjennom deler av første bindet her da, fordi jeg følte jeg måtte. Men jeg trives å så uendelig mye bedre med ovennevnte, og på engelsk.)
Jeg kan forresten anbefale å høre bøkene fremfor å lese dem. Han som leser lydbøkene snakker akkurat så nasalt belærende at man virkelig får det helt rette, usympatiske inntrykket med en gang. :nemlig:
Sånn apropo kortversjoner, kan anbefale "Min Camp", jeg synes den var gøyal. (NB! Har ikke lest hele)
Jeg elsker både fantasy og sf. :hjerter: Det er jo mye bra der også. Jeg vet ikke helt hva man skal karakterisere feks "The road" som? Det er jo en fortelling som skjer i en ikke-eksisterende verden. :) I romaner er jo ofte miljøet kjent, men andre ting står i sentrum av romanene. I sf og fantasy kan det bli slik at skildringen av miljøene overskygger handlingen. (*he* *he* Kan minne litt om Knausgård, når jeg tenker slik på det.. :humre: ).
Det koster jo ikke stort å forkaste litteratur man i utgangspunktet ikke har interesse av. Jeg har diskutert Knausgård med fantasy-folk før, og det var ikke stort å hente der heller. :skuffet:
(Jeg skjønner at dette ikke er 100% alvorlig ment, så du må tilgi meg for å svare så seriøst som jeg gjør.)
Jeg er er faktisk enig. Jeg som leser Knausgård må jo innrømme at jeg er en del av problemet med utleveringen. Det er ikke bare det at boken er skrevet som gjør det til en utlevering - det er jo i stor grad de som leser boken som gjør det til en utlevering. (Hovedproblemet er jo at det er vanskelig å vite på forhånd om man vil synes det er for ille til at man kan lese det eller ikke. Det er akkurat som jeg nå googlet etter bursdagsinnvitasjoner og havnet på en pornosite! :humre: Det er ikke nødvendigvis gitt på forhånd hva som er akseptabelt eller ikke.)
Jeg gjør dobbelmoralske ting hele tiden altså. Det er umulig for meg å leve et normalt liv uten å være i strid med det som egentlig er prinsipper for meg i noen grad. I dag har jeg for eksempel kjørt bil, gitt minstemor drikke fra Nestlè, lest en artikkel i Dagbladet og sikkert mange andre ting også som jeg egentlig tar en viss grad av avstand fra. I likhet med de fleste andre er jeg en stor del av problemene med verden. :selvransakende:
Jeg har jo ikke lest Knausgård, og har egentlig ikke tenkt å lese ham med det første heller. Jeg er ikke så fryktelig etisk bekymret, men jeg synes at Kunstneren som (plaget) ung (og ikke lenger fullt så ung) mann i SEKS bind høres avskrekkende ut. Jeg skjønner dog at det antagelig er noe ved det.
Men altså, er bøkene hans både fiksjon og fakta? Altså han forteller noe som er sant mens noe bare er diktet opp? Da blir det jo for meg et par hakk mindre spiselig enn om alt var sant, for da kan han jo både fortelle sannhenter og dikte opp ting om folk. Og de som leser har null mulighet til å vite hva som er sant og hva som er fiksjon? :skremt:
Jeg kjenner jeg har litt problemer med selvbiografier. Hvordan klarer man å stable såpass mye selvbilde på beina at man tenker "en bok om livet mitt?! DET er akkurat hva verden trenger!"? Og gjerne før man er halvveis i livet sitt. Biografier om mennesker sånn i etterkant kan være interessante. Men de man har skrevet selv klarer jeg ikke helt å forstå at man skal kunne skrive på en ok måte.
Og denne fyren har skrevet seks bøker allerede? Tykke? Det blir jo nesten litt som å ha livekamera hos en fyr? Realitytv i bokform? Jeg hører at dere sier at det er bra og fengende, men jeg kjenner likevel at jeg er total motstander av konseptet.
Jeg mener fiksjon og fakta ikke er et enten-eller-valg. Fiksjon er mer en måte å skrive på, tenker jeg – om man skriver om sitt eget liv og ser det utenfra på en fiksjonalisert måte, så er det fiksjon. Selv om det skulle være sant. Jeg tror det finnes ekstremt lite skjønnlitteratur som ikke låner en god del fra forfatterens eget liv og erfaringer.
Det tror jeg du har helt rett i. Men jeg har forstått det som at bøkene hans er utgitt som biografi. Og det er da jeg synes at det blir snodig om man blander fiksjon i det. At man drar inn eget liv og erfaringer i romaner har jeg ingen problemer med. Som noen har sagt så er det jo feks lett å kjenne seg igjen i Renberg sine bøker og personer, om man er vokst opp i Stavanger på samme tid. Men det blir liksom noe annet å kjenne seg igjen i en roman, enn å ikke kjenne seg igjen i en biografi. Eller? :vetikke:
Huff, jeg skulle aldri skrevet den sammenligningen. Det er fordi Esme sa jeg var dobbelmoralsk. :sutre: Men, nei, etter mitt syns kan ikke graden av utlevering sammenlignes i det hele tatt.
Knausgård forteller om forholdene sine rett og slett. Hvor utleverende det oppleves kan bare de det gjelder vite, men som leser opplever iallefall ikke jeg det som noen massiv utlevering.
De er utgitt som roman, noe som visstnok er temmelig vesentlig for forlagets sannsynlighet for søksmål. :knegg:
Forskjellen på Knausgård og tabloider er først og fremst at det ikke er snev av sladder, skadefryd og skandalesus over fortellingen hans. Alle skjønner jo at det må være mye fiksjon, det finnes ingen mulighet til å huske sidelange detaljer om vær og snøforhold år bak i tid, i tillegg til de nevnte dialogpassasjene fra barndommen. Jeg regner alle jeg leser om som romanfigurer, men at de fleste hendelsene har funnet sted mer eller mindre som beskrevet.
Mens jeg holdt på å dø da jeg tvang meg selv til å lese Harry Potter... fordi jeg følte jeg burde... fordi alle snakket om hvor god den var. :gal: :. Synes fantasy-littereatur er elendig, gir meg ikke en dritt. :niks:
Samme her. Kan de ikke bare innrømme at de ikke har peiling på ordentlig litteratur og la det ligge?
Jeg kan fint beskrive inngående over flere sider hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 jeg, altså. Og hvor alle sto og hvilken farge genseren til Gylve hadde. Det trenger faktisk ikke være fiksjon bare fordi det er detaljert. Og Knausgård selv sier jo at han skriver sitt liv.
Jeg utfordrer deg. :glis: Hvis man klarer å skrive flere sider om hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 i bok 2 (?) og folk fremdeles gidder å henge med i bok 3,4 og 5, da er man en god forfatter. :nemlig:
Jøss, sniller du meg? Ja, ja. Jeg mente bare at man ikke har så god forutsetning for å mene noe om litteratur man ikke liker, eller leser. Jeg sa ingenting om at all fantasy-litteratur er dårlig, bare at det vesle jeg har lest ikke fenger meg.
Jo, forresten, Ringenes Herre er ikke så verst.
Å mene veldig mye om de litterære virkemidlene til en forfatter man aldri har lest noe av blir sært sånn i forhold til språkbruk osv. Men å mene noe om noe ut fra at man har fått det relativt grundig beskrevet må jo være lov.
Jeg mener jo for eksempel at tyske biler i hovedsak er gode biler enda jeg aldri har kjørt noe særlig dyr mercedes.
Asj, det var så lenge siden jeg hadde snillet noen. Men generelt synes jeg det er stappteit å være sjangerslave/-allergiker og/eller å lage teite generaliseringer over folk som leser en eller annen sjanger. Nei, jeg må være allsidig og vischonær sammen med Scarlett, kjenner jeg.
Bare jeg slipper å lese han atale Knausern, altså.
Jeg har funnet at det er vanskelig å skille godt og dårlig i sjangere man ikke kjenner særlig godt, eller misliker. Jeg kan f.eks. for mitt bare liv ikke gjenkjenne såkalt god popmusikk om det så slo meg i hodet (og kanskje særlig ikke da).
Dere har vel fått med dere at Knausgård er gjest hos Skavlan på fredag? Jeg blir nødt til å se det, bare fordi dere diskuterer så heftig her. (Se bort fra mitt klossete forsøk noen sider baki her.)
Dere, da? Jeg tar en liten Knausgård-pause og diskusjonen har endt opp som "Hva leser du nå?". Det hjalp altså ingenting å samle opp argumenter? :gruble:
Min også :knegg: men jeg skal gjøre et unntak for Knausgård.
Denne tråden har vært interessant. Jeg elsker bøkene, men innser at det i stor grad skyldes at jeg er ufattelig nysgjerrig på andre, vanlige folks liv. Jeg har en "kikker" inni meg. :o (Dere kan jo tenke dere hvilke muligheter som åpnet seg da facebook kom...).
Jeg har "spart" bøkene for å ha noen godt i vente, og egentlig skulle jeg starte på 5'ern litt ut på seinhøsten. Debatten har fristet meg til å starte, og dessverre (?) har jeg litt bismak når jeg leser nr. 5 nå. Noe av sympatien for Knausgård har forsvunnet, - vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli lei av de irriterende trekkene hans, eller om det er argumenter bl.a her i tråden som har omvendt meg. Egentlig kjenner jeg at jeg ikke bryr meg så veldig om ekskona og hennes behov for å skjule utroskapen sin (om jeg velger å være utro en gang, kan ingen garantere meg at det holdes innenfor husets fire vegger). Men prinsipielt er debatten ganske interessant.
Jeg kommer helt sikkert til å både kjøpe og lese den siste boka også.
Heey, jeg har nok med å oppdatere meg på én 20-siderstråd om dagen! :knegg: Uansett står jeg selvfølgelig fortsatt ved at jeg synes Knausgård har vært en stor leseopplevelse hele veien, fra jeg leste den første boka for over 10 år siden. Og så har jeg lest hele Sagaen om Isfolket også - og flere av de andre seriene til Sandemo, hvis det teller.
Nå hører jeg på radiodokumentaren med ekskona og jeg kan ihvertfall ikke helt skjønne at hun vil fremstå sånn som hun gjør der, med all sukkingen og hviskingen og pesingen.
Jeg har akkurat ladet opp til Skavland med Tonjes dokumentar. Etter oppmerksomheten den har fått hadde jeg ventet meg en virkelig godbit, det er den ikke etter min oppfatning.
Hun avslutter med at han utnytter andre, men har fryktelig dårlig samvittighet for det.
Tja, jeg er enig med de over her som ikke føler at ekskona blir fremstilt på noen dårlig måte så langt jeg har lest. KOK kan jo ikke gjøre dette prosjektet uten å fortelle historien om ekskonen og andre også. Jeg synes faktisk at det er helt greit at han skriver det han gjør, men han har tydeligvis gjort et par dårlige valg underveis når det gjelder å informere og få "godkjenning".
Jeg sier ikke at han heksebrenner sin ekskone. Jeg sier at han kler henne naken og lar alle se henne uten klær. Og at man ikke kan gjøre det med folk uten at de syns det er greit.
Drar opp gammel tråd. :cool:
Jeg har en inngrodd mistenksomhet og uvilje mot mannlige samtidsforfattere som vasser rundt i sitt eget univers og har derfor ikke lest Min kamp, men nå har jeg avtalt med to venninner at vi skal begynne på første bok og se hva som skjer. :knegg:
Jeg leste 50 sider i går kveld og allerede kjenner jeg livslysten forsvinne, så det jeg lurer på er: Blir det noe bedre?
Jeg synes den var kjedelig og langdryg i starten, men er glad jeg fullførte. Den tar seg opp når du blir "kjent" med personene. Det var faktisk trist når jeg var ferdig med siste boken. Det er mange meninger og ulike erfaringer om dette verket, men stå på en liten stund til før du avgjør hva du skal gjør.
Jeg ga opp et godt stykke ut i bok to, det hadde ikke endret seg til da. : og fargen på gulrøttene der de lå i kokevannet minnet meg om min barndoms selvbruningskrem og nå kom jeg i farten på en historie der noen andre enn jeg ble ydmyket så da tar jeg den før jeg begynner på grønnheten i brokkolien og brunheten i bæsjen til alkoholisert, nær slekt :blabla::
Jeg for min del fikk litt mer ut av bøkene en gulrøtter og bæsj, og likte bøkene godt, selv om noen partier var "tyngre" enn andre. Spesielt essayet på fjørten sider i bok seks, men jeg kom meg levende ut på den andre siden (:tøff: ) og lærte faktisk mye om Hitler.
Det verste med serien er faktisk at jeg ikke orket å lese den ferdig. Bøker og historier jeg ikke blir ferdig med ligger som verkebyller i meg. :mumle:
Det hoppet jeg galant over, jeg. :sparke: 200 sider eller så. Men ellers likte jeg bøkene veldig godt jeg, altså. Selv om jeg innimellom kunne kjede meg litt, så fikk jeg alltid lyst til å lese mer når en bok var ferdig.